NO743553L - - Google Patents

Description

Diallylestre av dicarboxylsyrer

Denne oppfinnelsen gjelder diallylestre av dicarboxylsyrer og spesielt diallylestre av alifatiske dicarboxylsyrer og deres anven-delse som tverrbindingskoreaktanter for fluorcarbonpolymere.

Det er kjent at høytemperaturbestandige fluorcarbonpolymere

har en kombinasjon av mekaniske, dielektriske og kjemiske egenskaper som gjør dem spesielt egnet som elektriske isolasjonsmaterialer.

For å utnytte disse fluorcarbonpolymere maksimalt under høy temperatur eller overlastbetingelser, er det imidlertid nødvendig å tverrbinde polymerene for videre høyning av deres styrke og motstand mot deforma-

s'j on.

Tverrbinding av høytemperaturbestandige fluorcarbonpolymere har stadig vært et problem siden polymerene normalt bearbeides ved relativt høye temperaturer, og kjemiske tverrbindingsmidler som er effek-tive under slike betingelser er meget begrenset. For eksempel er det ikke mulig å bearbeide fluorcarbonpolymere som etylentetrafluoretylen eller etylenklortrifluoretylen kopolymere i. smeltet tilstand før tverrbinding ved å benytte kjente kjemiske tverrbindingsmidler og teknikker siden de kjemiske tverrbindingssystemene reagerer for tidlig under bearbeidingen av smeiten ved den høye temperatur som er nødvendig for ekstrudering av disse polymere. Som et resultat av denne for tidlige reaksjonen, er disse tverrbindingsmidlene ikke tilgjengelige til å bevirke tverrbinding av de ekstruderte produkter og således kan effektiv tverrbinding ikke oppnås. Som et alternativ til kjemisk tverrbinding har tverrbinding ved bestråling av disse polymere blitt studert. Selvom noe tverrbinding av disse polymerene kan oppnås ved å utsette dem for forholdsvis høye bestrålingsdoser, er imidlertid de resulterende tverrbundne produkter ikke kommersielt akseptable på grunn av kost og generelle produktegenskaper. Derfor vil det være meget ønskelig og kommersielt viktig å frembringe passende tverrbindingskoreaktanter for bruk med fluorcarbonpolymere som ville til-late tverrbinding av disse polymere ved moderate bestrålingsdoser etter bearbeiding ved høy temperatur slik man finner ved ekstrudering og visse støpeteknikker.

Vi har nå funnet en ny klasse tverrbindingsmidler som er stabile gjennom alle bearbeidingsprosesser av smeiten og som lett danner homogene tverrbundne systemer ved bestråling. Bearbeidingstemperaturer til og med over 370°C kan brukes uten at det oppstår nevneverdig eller skadelig termisk reaksjon eller fordamping under en bearbeiding i smeltet tilstand slik som ekstrudering før den bestrålingsaktiverte tverrbinding.

Tverrbindingskoreaktantene som brukes i denne oppfinnelse er

i sin alminnelighet diallylestre av dicarboxylsyrer som svarer til følgende strukturformel:

hvor R er et organisk radikal som inneholder fra 4-20 carbonatomer og velges fra gruppen som består av alkylradikaler, cycloalkylradikaler, blandete alkylcycloalkylradikaler og aralkylradikaler, R' og R" er uavhengig valgt blant hydrogen, alkyl-, cycloalkyl-, aralkyl- og arylradikaler og det totale antall carbonatomer i R, R' og R" er fra 10-34.

I formel I er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, carbonylcarbonet i alkyloxycarbonyl-gruppen bundet til et alkylcarbon. Når R i formel I er et aralkyl-, eller når R' og R" er aryl- eller aralkylradikaler,

er dessuten forholdet mellom aromatiske carboner og alifatiske (eller alicykliske) carboner i R, R' og R" fortrinnsvis mindre enn ca. 3:1,

og allerhelst mindre enn ca. 2:1.

Disse forbindelser har en kombinasjon av ønskelige egenskaper

som i en særstilling gjør dem anvendelige for bruk som tverrbindingskoreaktanter for fluorcarbonpolymere. Deres flyktighet er tilstrekkelig lav og deres stabilitet tilstrekkelig høy til å unngå problemer i under bearbeiding og forming ved høy temperatur av polymerene. Det

er funnet at de viser overraskende effektiv og ønskelig mykgjørings-effekt i polymerene under bearbeiding. Dette tillater at lavere bearbeidingstemperaturer kan brukes og letter generelt ekstrudering og pressing av polymerene. Tverrbindingsmidlene tillater bestråling ved

relativt lave bestrålingsnivåer og resulterer i tverrbundne materialer med spesielt gode elektriske og mekaniske egenskaper, spesielt mot- ; standsdyktighet mot deformasjon ved høye temperaturer.

Eksempler på spesielt egnede materialer innen rammen av oppfin- ; nelsen er diallylestrene av dodecansyre og brassylsyre (1,13-tridecandisyre). I de sistnevnte estrene er R en enkel alifatisk kjede j som inneholder henholdsvis 10 og 11 carbonatomer, og R' og R" er hydrogenatomer i Formel I ovenfor. Andre eksempler på foretrukne diallylestre for bruk i denne oppfinnelsen er de som fremstilles fra bis(bicyclohexancarboxylsyre) hvor R er et bicycloalkylradikal

som inneholder 12 carbonatomer. Estre av "Dimersyrer" er også anvendelige. Dette er syrer som er fremstilt ved syrekatalysert dime-risering av naturlige fettsyrer med 18 carbonatomer. I disse forbindelser har R for det meste en carbon-carbon dobbeltbinding og en alicyklisk ring i den forøvrige alifatiske kjeden. Syren har

følgende generaliserte strukturformel:

og en ester som er fremstilt med syren i Formel II ville svare til strukturen i Formel I hvor R er:

og summen av a, b, c og d er et helt tall fra 4 til 28.

Andre eksempler på forbindelser som er anvendelig for bruk i

denne oppfinnelsen er diallylestrene av hexadecandisyre; oktadecandl-syre; diundecylensyre; tricyclodecandicarboxylsyre; p-mentandicarboxylsyre; 1,2-dicyclohexyletan-4,4<1->dicarboxylsyre; 2, 2, 3, 2', 2', 3<1->hexametyldicyclopentyl-3,3'-dicarboxylsyre; 1, 2, 2-trimetylcyclo-pentancarboxyl-3-B-propionsyre; metylhomokamfersyre; Ø-etylhomokamfersyre; 2,6-dibutylpimelinsyre; a-n-oktylsebacinsyre; 3-raetyl-ct-allyladipinsyre; 2, 2, 5, 5-tetrametylhexen-3-dicarboxylsyre; 3,4-diisopropylhexen-3-a , w"dicarboxylsyre; ot, a, a', ot * rtetrametyl-3, 3'-difenyladipinsyre; 2, 2, 3-trimetyl-3-carboxycyclopentylfenyl-eddiksyre; 2,6-dibenzylpimelinsyre; 1,3-difenylcyclobutane-bis (a-fenylpropionsyre); 1,4, 1', 4'-tetrametyl-5, 8, 5', 8'-tetrahydrd-dinaftyl-2, 2<1->dipropionsyre og lignende.

Vi har funnet at disse forbindelser har utmerkete egenskaper

som myknere og som tverrbindingsmidler for fluorcarbonpolymere som bearbeides ved høy temperatur, inklusive homopolymere og kopolymere slik som etylentetrafluoretylen kopolymere, etylenklortrifluoretylen kopolymere, polyvinylidenfluorid homopolymere, tetrafluoretylenvinylidenfluorid kopolymere, tetrafluoretylenhexafluorpropylen kopolymere, vinylidenfluoridhexafluorpropylen kopolymere, vinylidenfluoridhexa-fluorpropylentetrafluoretylen kopolymere og lignende. Tverrbindings-midlet skal normalt tilsettes til fluorcarbonpolymeren i mengder på ca. 0,5 til 20 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer.

I sin alminnelighet kan tverrbindingsmidlené i oppfinnelsen fremstilles ved reaksjon mellom en passende dicarboxylsyre med et overskudd av tionylklorid, hvoretter syreklorid-reaksjonsproduktet reageres med et overskudd av allylalkohol. Forbindelsene som brukes

I

I

til fremstilling av dicarboxylsyrene er kjent tidligere og er enten i kommersielt tilgjengelige eller syntese er beskrevet i litteraturen.

Følgende eksempler illustrerer fremstilling av diallylestre som er anvendelige i denne oppfinnelsen. i Eksempel 1: i Dette eksemplet illustrerer fremstilling av diallylbrassylat (diallylester av 1,13-tridecandisyre), en lineær mettet alkyldiallyl-ester.

300 gram (1,23 mol) kommersielt tilgjengelig brassylsyre og<!>270 ml. (442 gr., 3,72 mol) tionylklorid ble kokt med tilbakeløp i 8 timer og overskudd tionylklorid destillert av under atmosfæretrykk og deretter med vannpumpevakuum. Diacylklorid og 225 ml. (192 gr., 3,31 mol) allylalkohol ble så kokt med tilbakeløp i 4 timer og den

flytende massen ble helt ned i vann. Etter vasking med vann, fortynnet vannløsning av natriumkarbonat og igjen med vann ble desti-latet som kokte ved 180°C/1 mm samlet opp. Utbyttet var 160 gr.

middels stråfarget væske som representerer 40%.

Eksempel II:

Dette eksemplet illustrerer fremstilling av en blandet umettet alkylcycloalkyldiallylester, dvs. diallylesteren av en "Dimersyre".

500 gr. (0,885 mol) av en dimerisert fettsyre (Emery Industries "Empol 1010", med gjennomsnitt 35 carbonatomer for en molekylvekt på 565) og 264 gr. (2,5 mol) tionylklorid ble kokt med tilbakeløp over natten og overskuddet tionylklorid destilert av ved atmosfæretrykk og deretter ved vannpumpevakuum. Etter tilsetning av 129 gr. (2,5 mol) allylalkohol til diacylkloridet, ble blandingen igjen kokt med tilbake-løp i 6 timer og helt ned i vann. Vasking med fortynnet vannløsning av natriumkarbonat og vann ble fulgt av vakuumdestillering ved 166°C/ 0,8 Torr. De 110 gr. som ble samlet opp representerer 15,5% utbytte av diester.

Eksempel III:

Dette eksemplet illustrerer fremstilling av en alicyklisk mettet diallylester, diallylesteren av bis(bicyclohexancarboxylsyre).

Dimetylesteren av difensyre ble redusert katalytisk, esteren hydrolysert og isolert bis(bicyclohexancarboxylsyre) ble oppvarmet for å oppnå den stabile isomer som smelter ved 353-355°C ifølge den metode som er beskrevet i U.S. Patent 3.3 25.538.

Førti gram (0,157 mol) bis(bicyclohexancarboxylsyre) og 56 gr.

(0,47 mol) tionylklorid ble oppvarmet forsiktig over en varmekappe over natten og kokt med tilbakeløp ytterligere 4 timer. Overskuddet tionylklorid ble destillert av ved atmosfæretrykk og deretter ved vannpumpevakuum. 55 gram (0,47 mol) allylalkohol ble tilsatt dråpevis til blandingen over en 3 timers periode hvor reaksjonstempera-turen ble holdt under 80°C. Løsningen ble deretter kokt med tilbake-løp i ytterligere 3 timer, vasket suksessivt med vann, fortynnet natriumkarbonat og vann. En 36 grams fraksjon som ble samlet opp ved 173-176°C/1,55 mm representerer 62% utbytte av diallylester i forhold til disyren.

Eksempel IV:

Dette eksemplet illustrerer fremstilling av en forgrenet alifatisk diallylester, diallylesteren av 2,6-dibutylpimelinsyre.

Etyl-n-butylmalonat fremstilt etter Adams og Kamm's prosedyre i Organic Syntheses, Collective Volume I, side 250-1, Second Edition 1967, John Wiley and Sons, Inc. Det isolerte etyl-n-butylmalonat ble så alkylert med trimetylenbromid og Leonard and Robinson's prosedyre ble foretatt til og med hydrolyse og decarboxylering av den dibasiske syre (J. Am. Chem. Soc. 7_5, 2143 (1953). Syren ble oppløst i vann-løsning av kaliumhydroksyd, utfelt med saltsyre, finmalt med vann og filtrert og ovnstørket. Det smeltet ved 106-107,5°C (Hall, Mahboob og Turner, J. Chem. Soc. 19 50, 1842 rapporterer et smeltepunkt på 107-108°C) .

Så lot man 54,5 gr. (0,2 mol) 2,6-dibutylpimelinsyre reagere med 60 gr. (0,5 mol) tionylklorid og koke med tilbakeløp i 8 timer. Overskudd tionylklorid ble destillert av under atmosfæretrykk og deretter vannpumpevakuum. Til diacylkloridet i 200 ml. benzen ble det tilsatt 31,9 gr. (0,55 mol) allylalkohol dråpevis under koking med tilbakeløp og oppvarmingen fortsatte i enda én time. Den avkjølte løsning ble vasket med vannløsning av natriumkarbonat og vann og tørket over natriumsulfat. Fjerning av løsningsmiddelet ved atmosfæretrykk og til slutt destillasjon under vakuum/ga 52,8 gr. (75%

av det teoretiske) produkt som kokte ved 176-178°C/0,7 mm.

Eksempel V:

Dette eksemplet illustrerer fremstilling av en blandet alkyl-aryldiallylester, diallylesteren av 2,6-dibenzylpimelinsyre.

Utgangsforbindelsen for disyren ble oppnådd ved den samme to-trinns alkyleringsprosedyre som er beskrevet i eksempel IV ved bruk.

av benzylbromid i stedet for butylbromid i første trinn. En liten prøve rekrystallisert fra cyclohexan smeltet ved 134-136°C (kfr. 137°C rapportert av Leonard og Robinson, J. Am. Chem. Soc. 75/2143 (1953).

Deretter lot man 34,0 gr. 0,1 mol) 2,6-dibenzylpimelinsyre reagere først med 30 gr. (0,25 mol) tionylklorid og så i 100 ml. benzen med 17,5 gr. (0,3 mol) allylalkohol under samme betingelser som beskrevet i eksempel 4. Produktfraksjonen på 34,5 gr. (82% av den teoretiske diester) ble samlet opp ved 184-186°C/0,6 mm.

Forbindelsene i denne oppfinnelse har mange spesielt ønskelige egenskaper for bearbeiding ved høy temperatur av fluorcarbonharpikser. Prøving ved termisk analyse har vist at disse forbindelser har ut-merket termisk stabilitet og lav flyktighet og derfor kan motstå den relativt høye temperatur som inngår i pressforming, ekstrudering og bearbeiding<*>forøvrig av polymerene. I tillegg virker de som mykgjørere i fluorcarbonene. Tidligere rapporterte data indikerer at mange av fluorkarbonharpiksene har høy bestandighet mot oppløsning og svelling. Følgende tabell viser nedgangen i vridningsmoment som er oppnådd ved tilsetning av diallylester av brassylsyre i en kopolymer av etylentetrafluoretylen. Sammenligninger er gitt som viser ekvivalente vridningsmomentavlesninger for ingen tilsetning og for et kjent tverrbindingsmiddel, triallylcyanurat. 1. Vridningsmomentavlesningen ble foretatt i en "Brabender" sigma type blander fylt med 70 gr. i hvert tilfelle og med den anmerkede temperatur ved en skjærehastighet av 80 omdreininger pr. minutt..

2. Triallylcyanurat.

3. Diallylbrassylat.

Tabell I indikerer at triallylcyanurat, det eneste tverrbindingsmiddel som nå brukes kommersielt med en polymer som bearbeides ved høy temperatur, er en antimykner, vridningsmomentverdiene er høyere enn blindprøven. De lavere vridningsmomentverdier med diallylesteren i oppfinnelsen gjør det mulig å ekstrudere klare og homogene fluor-carbon kopolymere og tillater markerte reduksjoner i ekstruderings-temperaturene. Med triallylcyanurat er det hittil ikke oppnådd gode ekstrudater.

Eksempel VI;

Prøver av sammensetninger ble fremstilt ved å blande et etylentetrafluoretylen kopolymerpulver med 3 vektprosent flytende diallylbrassylat fremstilt som beskrevet i eksempel I. MgO, 1 vektprosent ble tilsatt i blandingen. Blandingene ble så pressformet ved 510-520°F og utsatt for bestråling på en 20 megarad dose under en 1,5 MEV elektronstråleaksellerator for å'frembringe en tverrbundet forbindelse som har de følgende mekaniske egenskaper ved 250°C:

* Prøving av modul i varme indikerer den prosentvise forlengelse av en prøveremse tverrbundet polymer etter oppvarming av polymersammensetningen til 27 5°C, når det tverrbundne materiale utsettes for 50 psi påkjenning mens det er ved denne høye temperaturen og deretter kjøles ned til romtemperatur.

t

Eksempel VII:

Prøver av sammensetningen i Eksempel VI ble bestrålet med 20 megarad og aldret ved 200°C. De ble så prøvet med hensyn til strekkfasthet og forlengelse etter avkjøling til romtemperatur, ca. 25°C.

i

Resultatene var som følger:

Eksempel VIII:

Dette eksemplet og det følgende viser de utmerkede mekaniske egenskaper og aldringsegenskaper som tverrbundete etylenklortrifluoretylen sammensetninger ifølge denne oppfinnelsen har.

En polymerblanding ble fremstilt ved å blande en etylenklortrifluoretylen kopolymer med 6 vektprosent diallylbrassylat.

Blandingen ble så pressformet ved 490°F og utsatt for 10 megarad bestråling under en 1,5 MEV elektronstråleaksellerator for å frembringe en tverrbundet polymersammensetning som har følgende mekaniske egenskaper ved 250°C (over smeltepunktet for den ikke-tverrbundne polymer):

Eksempel IX:

Prøver av de bestrålingstverrbundete sammensetninger i eksempel VIII ble aldret ved 200°C og prøvet for strekkfasthet og forlengelse etter avkjøling til romtemperatur (ca. 25°C). Resultatene av disse prøvene som viser de ypperlige aldringsegenskaper som polymerblandinger har som inneholder diallylbrassylat tverrbindingskoreaktant var som følger:

Eksempel X;

Etylentetrafluoretylen kopolymerpulver (200 gr.) ble blandet med 10 gr. flytende diallylbrassylat i en Henschel Mixer og det blandete materiale ble kjørt gjennom en Brabender ekstruder ved et lineært 460°F profil for å oppnå en stav som deretter ble granulert. Granulatet ble deretter rørekstrudert i 0,115" veggtykkelse på en 0,036" diameter leder, bestående av 19 tråder fortinnet kobber i en 1" Davis ekstruder med et temperaturprofil på 530, 570 og 620°F langs henholdsvis sylinder, hode og dyse. Den isolerte ledningen ble så bestrålet til en absorbert dose på 10 megarad under 1,5 MEV elektronstråleaksellerator og deretter oppvarmet i 20 minutter ved 200°C.

Isolasjonen hadde en strekkfasthet på 6136 psi,flytegrense på 4464 psi og forlengelse på 150%, alt ved strekkhastighet 20" pr. minutt. I en vertikal brannprøve var ledningen selvslukkende uten etterbrenningstid. Tilstøtende vindinger på et dor ved 200°C i 6 timer satt ikke sammen. Isolasjonsmotstanden var større en 500.000 Mohm pr. 1000 fot. Ingen strekking eller elektrisk gjennomslag ble funnet etter en "levetidsprøve" hvor en 2 fots lengde var hengt over et 0,75" dor med 0,75 pund vekter ved 200°C i 168 timer. Bøyeprøver og gjennomslagsprøver var også tilfredsstillende for en 1 fots lengde med en 1 punds vekt som gjentatte ganger ble viklet opp og av igjen over et 0,7 5" dor ved 2 omdreininger pr. minutt i en fryseboks som ble holdt ved -65°F i fire timer.

Eksempel XI:

For å illustrere fremstilling av nok en polymersammensetning

som kan anvendes i overensstemmelse med denne oppfinnelsen, ble etylenklortrifluoretylenpulver blandet med fem vektprosent av diallylesteren av 2,6-dibutylpimelinsyre fremstilt i overensstemmelse med prosedyren i eksempel IV. Blandingen ble pressformet ved 490°F og bestrålt til 10 megarad dose under en 1,5 MEV elektronstråleaksellerator for å frembringe et tverrbundet polymermateriale som har følgende mekaniske egenskaper:

Eksempel XII:

I overensstemmelse med prosedyren i Eks. XI, ble det fremstilt en polymersammensetning ved pulverblanding av 5 vektprosent diallylester av 2,6-dibenzylpimelinsyre fra eksempel V med etylenklortrifluoretylen kopolymer. Blandingen ble så pressformet ved 490°F og bestrålt til en 10 megarad dose under en 1,5 MEV elektronstråleaksellerator for å frembringe et tverrbundet polymermateriale som har følgende mekaniske egenskaper:

Eksempel XIII:

Det ble fremstilt en pulverblanding av 5 vektprosent diallylester av bis (bicyclohexylcarboxylsyre) og en etylentetrafluoretylen kopolymer. Blandingen ble så pressformet ved 510°F og bestrålet under en 1,5 MEV elektronstråleaksellerator til en dose på 10 megarad. Følgende egenskaper ble oppnådd for det resulterende tverrbundete polymermateriale:

v.

Det er innlysende at mange modifikasjoner og variasjoner av oppfinnelsen slik den er beskrevet ovenfor, kan gjøres uten å av-vike fra ånden og rammen av oppfinnelsen. De begrensninger som kan gjøres gjeldende, må derfor kun være de som er gitt i vedlagte krav.

Claims (16)

1. En forbindelsen som har strukturformelen:

hvor R er et organisk radikal som inneholder fra 4-20 carbonatomer og velges fra gruppen som består av alkylradikaler, cycloalkylradikaler blandete alkylcycloalkylradikaler og aralkylradikaler; R' og R" er uavhengig valgt blant hydrogen, alkyl-, cycloalkyl-, aralkyl- og arylradikaler og blandinger av disse; og det totale antall carbonatomer i R, R<1>og R" er fra 10-34.

2. Diallylester av dodecansyre.

3. Diallylester av brassylsyre (1,13-tridecandisyre).

4. Diallylester av bis(bicyclohexancarboxylsyre)

5. Diallylestre av dimersyrer.

6. En polymersammensetning hvori det er tilsatt en tverrbindings-koreaktantforbindelse som består av en diallylester som har strukturformelen:

hvor R er et organisk radikal som "inneholder fra 4-20 carbonatomer og velges fra gruppen som består av alkylradikaler, cycloalkylradikaler, blandete alkylcycloalkylradikaler og aralkylradikaler! R' og R" er uavhengig valgt blant hydrogen, alkyl-, cycloalkyl-, aralkyl- og arylradikaler og blandinger av disse; og det totale antall carbonatomer i R, R' og R" er-fra 10-34.

7. Polymersammensetningen i krav 6, hvor tverrbindingskoreaktant-forbindelsen velges fra gruppen som består av diallylestrene av dodecansyre, brassylsyre, bis(bicyclohexancarboxylsyre), dimersyrer, hexadecandisyre; oktadecandisyre; diundecylensyre; tricyclodecandicarboxylsyre; p-mentandicarboxylsyre; 1,2-dicyclohexyletan-4,4'-dicarboxylsyre; 2, 2, 3, 2', 2', 3'-hexametyldicyclopentyl-3,3'-dicarboxylsyre; 1, 2, 2-trlmetylcyclopentancarboxyl-3-$-propionsyre; metylhomokamfersyre; 8-etylhomokamfersyre; 2,6-dibutylpimelinsyre; a-n-oktylsebacinsyre; 3-metyl-aallyladipinsyre; 2, 2, 5, 5,-tetra-metylhexen-3-dicarboxylsyre; 3,4-diisopropylhexen-3-a^-dicarboxylsyre; a, a, a', a 1-tetrametyl-8, 3'-difenyladipinsyre; 2,2, 3-trimetyl-3-carboxycyclopentylfenyleddikksyre; 2,6-dibenzylpimelinsyre; 1,3-difenylcyclobutan bis(a-fenylpropionsyre); 1, 4, l<1>, 4'-tetrametyl-5, 8, 5', 8'-tetrahydrodinaftyl-2-2'-dipropionsyre og blandinger av disse.

8. Polymersammensetningen i krav 6, hvor nevnte sammensetning inneholder en fluorcarbonhomopolymer eller kopolymer som må bearbeides ved høy temperatur.

9. Polymersammensetningen i krav 8, hvor nevnte fluorcarbonhomopolymer eller kopolymer er valgt fra gruppen som består av etylen-tetraf luoretylen kopolymere, etylenklortrifluoretylen kopolymere, polyvinylidenfluoridhomopolymere, tetrafluoretylenvinylidenfluorid kopolymere, tetrafluoretylenhexafluorpropylen kopolymere, vinyliden fluoridhexafluorpropylen kopolymere, vinylidenfluoridhexafluorpropy-lentetrafluoretylen kopolymere og blandinger av disse.

10. En tverrbundet polymersammensetning som inneholder en diallylester som har strukturformelen:

hvor R er et organisk radikal som inneholder fra 4-20 carbonatomer og er valgt fra gruppen som består' av alkylradikaler, cycloalkylradikaler, blandete alkylcycloalkylradikaler og aralkylradikaler,R' og R" er uavhengig valgt blant hydrogen, alkyl-, cycloalkyl-, aralkyl- og arylradikaler og blandinger av disse; og det totale antall carbonatomer i R, R' og R" er fra 10-34.

11. Den tverrbundete polymersammensetningen i krav 10 hvor nevnte diallylester er valgt fra gruppen som består av diallylestere av dodecansyre, brassylsyre, bis(bicyclohexancarboxylsyre) , dimersyrer, hexadecandisyre; oktadecandisyre; diundecylensyre; tricyclodecandicarboxylsyre; p-mentandicarboxylsyre, 1,2-dicyclohexyletan-4,4'-dicarboxylsyre; 2, 2, 3, 2', 2', 3'-hexametyldicyclopentyl-3,3-dicarboxylsyre; 1, 2, 2-trimetylcyclopentancarboxyl3-$-propionsyre; metylhomokamfersyre; 3-etylhomokamfersyre; 2,6-dibutylpimelinsyre; a-n-oktylsebacinsyre; 3-metyl-a-allyladipinsyre; 2, 2, 5, 5-tetra-metylhexen-3-dicarboxylsyre; 3,4-diisopropylhexen-3-a,'w-dicarboxylsyre; a,^a, a', a 1-tetrametyl-3, 3<1->difenyladipinsyre; 2, 2, 3-trimetyl-3-carboxycyclopentylfenyleddikksyre; 2,6-dibenzylpimelinsyre; 1,3-difenylcyclobutan bis(a-fenylpropionsyre); 1, 4, 1', 4'-tetrametyl-5, 8, 5', 8'-tetrahydrodinaftyl-2,2<1->dipropionsyre og blandinger av disse.

12. Den tverrbundete polymersammensetning i krav 10 hvor nevnte sammensetning inneholder en fluorcarbonhomopolymer eller kopolymer som må bearbeides ved høy temperatur.

13. Den tverrbundete polymersammensetning i krav 12 hvor nevnte fluorcarbonhomopolymer eller kopolymer er valgt fra gruppen som består av etylentetrafluoretylen kopolymer, etylenklortrifluoretylen kopolymer, polyvinylidenfluoridhomopolymer, tetrafluoretylenvinylidenfluorid kopolymer, tetrafluoretylenhexafluorpropylen kopolymer, vinylidenfluoridhexafluorpropylen kopolymer, vinylfluoridhexapropylentetra-fluoretylen kopolymer og blandinger av dette.

14. Den tverrbundne polymersammensetning i krav 10, formet som et belegg på overflaten av en elektrisk leder.

15. Et ledningsprodukt som har et ekstrudert isolasjonsbelegg, hvor nevnte ekstruderte belegg består av en fluorcarbonpolymer som må bearbeides ved høy temperatur og en diallylester som har strukturformelen:

hvor R er et organisk radikal som inneholder fra 4-20 carbonatomer og er valgt fra gruppen som består av alkylradikaler, cycloalkylradikaler, blandete alkylcycloalkylradikaler og aralkylradikaler; R' og R" er uavhengig valgt blant hydrogen, alkyl-, cycloalkyl-, aralkyl- og arylradikaler og blandinger av disse; og det totale antall carbonatomer i R, R' og R" er fra 10-34.

16. Ledningsproduktet i krav 15 hvor nevnte ekstruderte belegg er tverrbundet ved bestråling.