NO743195L - - Google Patents

Description

og opiaarafc £©r av fejtaldJeKte.

f.elss. ja>xse*soat isiss Bjtsl-Sakk, det vsre oc^.for pål^ggissg a^ay basa gad©dø&& oller-fos- p^Haggiiag w basas j?å .nys -cI<g>Ms..

Sst or &J©Bt å frenotillo SisjtsXdalck eller å pålegge ny feaiao gtå

gaal© åoklz ved å tilforna et feas2>fofi&«3 i ca f©rsa slils at <Set £rezss&a2£ oes©t' «føkslsat ijasaeicBastor fevorsttor båssdst araSjoriogss på

oes åzlzte^ Qmæ sea er f ©ff-bGlhasafilc-t, f .aks. avretting©g jaolorimfoEt bia^eaitS&l, '2.else. iMso-wllKssiisort. gwssai,- Isaa aabriagosEsaXlesi

dakkataæaa og banabåadet / og trykk og /Giler varna kaa tilféirae for ■ fearding av biadaiaidlet og for 3 forbiada baaabaadst mad daMsDtassian. Trykket tøa utdvas på fcrskjalliga måter, ekcasgjslvis ksa en

luftpute anbriagss i dakkstacanaa fer så å blåses opp for darwd å trykke dekkstata&aa utover mans den holdas i aa fom. Bat or også

kjoat å anbriag©dakkataranaa og baaabåadsaordaiagaa sællora to luftputor i' an f©raoldsvie stor forrå. fiv©rattar da to puter blåsas©pp for derved å trykka dekifcstarnrs<p>r':©g baaabåadat mot avaraadre.

Baaaa sistnevnte isatoda or spasielt aavoadalig i forbiadolsa nod radialdekk.

Foraliggaada©ppfiaaalsa går ut på en: fraagaagDEHate cg ot apparat for baaa£>åieggiag av hjtildekk, avormad dat vil fremskaffes btuldakk nad forbadraiSda egaaskapar, spssialt mad banoya til slitosja, "hvorved dat opgaås langar lavatid £<3r dakkaaa.

Foreliggoads©ppfianalsa angir on fraragaagsta-fitQ ved<:>feaass>åleggiag

av ajuldokk, hvor en på -forhånd tilfornat baaa i strinmslfona aabringas på daTjkotanraaa og forbindas mad.dsaaa, cg avor det.

otsragae består i at i dat miaate slitaflataa på banan saEsiiaatrylckes oller k©mpr#raercs i on råtning parallell mad laagdeaksaa for strir&aa, idot øarantaat rykkingas eller koraprirøariagaa fortsettes røaas banan» forbiadas mad dakkstammaa slik at slitaflatea på dat baaapåiagt©

dekk forblir i saiameatrykkat ellar koKariciart tilstand.

Sacmsatrykkiagen gjenaomfiiras fortrinnsvis slik at cakretoea på alitaflaten forkortas mad minst 0,5>S, fortriaaavis 1 til ICT/ o og spaslelt 1 til 6/*.

Slitabaaebåadet i^a tildannas av et avilkat som aalst koaveasjoaoltlaatarial sora baayttas for framstilling av aiwldekk, f.©ks. naturlig ollar syatatisk gucaai, aaruadar plastrast eri aler som f .eks.

polyurataa. SJår båadat er av gunrai ar det viktig at dat wlkaaisores

fo<*>r på.£6riagea på dskkstarøiaa, idat datte©r acidvoadig for å cjapaå o^avmie- Torbadriager i sl it as j oagaaskajaeaa for produktene oppaåSd j vad foreliggende oppfinnelse.

Slitebanestrimlen kan eksempelvis tildanaes som ot rin<g>forsaat båad fremstillet i en £ov*n hvis radius or olik at dat riagferraad©bånd ar noa for stort i fornold til dokkstatnrcaa. X aenaold til ©ppf inaolsan blir dat ringfomade bånd deretter Oasu^at rykket og forbindes mad dskkstataman mads dan sasaantrykketo tilstand opprattholdas*.": I an foretrukket atfSralsasfora balaggas åen indre overflate av det ringfomade. bånd tttad oa opplysning av at Mnderaiddal, f .eks. ikke-vulkanisert gumroi, og et tynt lag©Ilar akikt av ettergivende guimi anbringes mellom det rihgsmada Tsåad og dakkstamraaa son også er på.fort ot pass&<p>\4^. "-riadaia&ddal, "hvoretter trykk utoves for å' trykka det riagf ortnada bånd- sot dokkstaamaa • sårat idig©osi radian for dotUK^omado bånd reduseres. slik at båndat saismsntryklaas.

Ea forn for fluiducstrykk kan bar^/Ut^ for 'å anbringe baaabåndat på-åokkstaaaen, aksarapalvis kan ocKKanotillingen av bana og dekkstaæe omsluttas av et oppblåsbart kar, f .aks. en luftpute,'

©om igjen omsluttas av en fast ramm slik at trykkat son utSvas på saramaastillingan kan styras vad styring av©ppblåoingsgradaa. Alternativt kan det benyttes en klype av dan såkalt© "Jullea^-typa for å sarøssant rykke banabåndotppå dekketararaan.

Bet -ar også mulig å forbinda banobåndat, eventuelt somaen taad guEE3ipat©Dtrital©n, (ntaas båndat or røder kesj^ffasjoa)©ad an ikkf2-str©kkbar kordput©slik at -banan noidas i saiaEantrykkst tilstand nvoretter samraaastilliagen av baao og kordputestrinaal anbringes på dekkstaxrtraan.

I an annan foretrukket framgangsmåte, bvor det bsayttes et på forhånd tilformat ringformat banobåad, kan baaobåadot tilforøas på vanlig raåte i en fom for deretter å saEsaaatrykkse i ea annen f ona sea tiar mindre diameter ean daa fdrsta form, idet banen

boldes i daa ytterligare forns wesas dekkstaman anbringes cg sans' forbindelsen opprette*» - Ptrma fromgaageiaåte er©ksaspelvis egaet for ay-banapåloggiag av radial- ollar diagoaal-dekk, idet danna fremgangsmåte ilska nedforer strekking av dekkstQEssan, bvilket kunae VE3T© vanskelig oller eadog umulig utad slika dekk. Dat er også mulig å benytta©a regulerbar f ona avis rodiuc kaa radusereo, f ,eks= vad

hjelp av mekaniske.anordninger.

I -en alternativ taatoda 1 haabold til oppfinnelsen kan dat benyttos en stritmssl: av banebåa^TaatGrial i stedet for et f©r-forrsat ringforraet bånd. Strtøiea formes som en krænBat'stricsal©ad en krumniagsradius son©r niadre ©na radian for dekkstaEssaa. Kår

striialen anbringes på dakkstarraa^a vil derfor daa ytre' flate (slitaflaten) saramaatryWcas i forhold til daa indre flata oller biadingsflaten på strinla^„ 3! datte tilfella, er dat onskolig å

foreta- striralea slik at daa©nfattor oa ikke-strekkbar forsterlsaiags-strirarsal langa eller acsr <5aa indre overflate slik at når striml en anbringes på dekkstannea vil biadiagsfXatoa på striralea ikka vær© andar streMcaåkjaaaiag.

Banna f remgaagsmåte kaa også benyttes aår et dakk, f .elsa. at

traktordekk, skal påføres aa baao mad knetter. 2 dfette tilfelle

blir an "knott, som skal aabriagas på et basteot sted på oa daklcst amsa-ovarflate, tilfonnasKiad ea krunniagsradius som er miadra ©na daa for overflatea på dekkstaTsmsa.Også i detta tilfella er dat Gaskalig å iakorporere ea forstarkningstritariDl near biadiagsf lat an på knotten.

Kår et ringforesat banelsån ' 1 sisal aabriagas på an dakkstacsaa i©verensstenmelsa snad foreliggende oppfinnelse kan baaebåadet

iaafores i aa ringformet forra' må rciadre r<gtdius (ooes aevat ovenfor) cg dekkstaiamaa iaaforas så i baaabåndat. Bat to Isan gjoras ved å trekka dekkstaisaav^lstana fra hverandre slik at oakretsaa reduseres», ©at ft^r imidlertid vist sog i praksis, spasialt ved radialdekk, at dat aår vulstene trekkas fra hverandre på deaaeEsåtc-ja-v aa taadaas til dannelse av ea enslig stor ianadrettet foll i dekkstaEsaaa,©g danne kaa vaaskalig fl arnas i igjen aår dekket forst er i fornen og resultatet kaa være at forringet oluttprodukt. St tilsvarende

problem kaa oppstå, cog i miadra utstrakniag, aår baaabåadat sanaaaafcrykkes i fornaa mad tniadr©dianatar idat det i dette tilfella, hvis dat dannes ea ianadrettet foll, er vaaskalig å oppnå en jevn sauæoat rykking.

Oppfiaaelsaa går egeå ut på ot apparat hvorrrad uangås deaaa tondeas til' dannelse av en innadrettet deformasjon©g som kan innrattes til å framskaffe jevn eammaat rykki rig av banoBåndat i forman.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen or.ifatter en dekkfom nad ea indre ringformet flate innrettet til å hold© at baaebåad, og det seregaa består i at apparat at omfattar anordninger<p>ssd innbyrdes avstsaad laags. omkretsen av formåa for å Madre at, dakketararaan eller bansbåntJat sem ar aabragt i formåa kommer i barariag iksé daa iadre overflate i foraaa på åe steder hvor dissa-anordninger finnes, hvilke aaordaiagor or innrettet til å f jaraao ettefc at dakkstaraEiaa oller baaebåadat er aabragt i forman slik at dakkstamman, henholdsvis

baaab^adet kaa bringes til å ligga jovnt mot hal© daa iadre overflate i forman.

Disse barSringshiadreada aaordaiagar kaa omfatte ea rekke parvis anordnede hall mad iaabyrdas avstaad i sideveggane i forman og tilsvarende stengar innrettet til å forskyves i hullene slik at stengene liggar i avstand fra daa iadre overflata i forcaa. Kår steagaaa ar.på plass i tilsvarende hullpar anbringes baaebåadat i forman og slik at det daaaas små' iaaadrettata krumninger i stedet for ©a enslig stor krumning, hvoretter steagaae strokkes ut og de små krumaiaga<y>Te& bt kaa tilpassas vad jevn saismaatrykking av banebåwKlet..

Sttor at baaebåadat or bragt på plass i formåa kaa steagaae igjen : anbringes i de tilsvarende hullpar hvoretter ctekkstaramaa innfores i formen- slik at detbogså der dannes et tilsvarande antall små-iaaadrettate krumninger som, etter at steagaaa er trukket ut, lott kaa tilpasses formåa. På deaaa måta oppaås det fullstendig kontakt laags biadiagsf latoaa på baaebåadat og dakkstammaa.

Ved f remgangsraåtea i henhold til oppfinnelsen, dat vara seg ved bruk av det ovanfor beskrevna apparat eller ikke, vil bindingen av an boae til aa deklsetamo bevirkes vad utoValso av varma. Trykkaaordaiagea som omfattar banan og dekkstamman, kan anbringes i ett varfaakamisar. Evis dat benyttes ea matallform kaa varma utevet? direkte på dean©

slik at den ledas til biadiagsflatana .

Øaaarelt blir ©jaJaretsea av baaobåndat, ved utøvelse sv©ppfinaoisan, redusert ma<3 minst 0,S>£, fortrinnsvis- 1 - 10JS, vad samsant rykkingen.;

Bet viktige trekk vad foreliggende oppfiafcals®er at olitaflatea på baaebåadat boldes uadar samraaatrykkiag eller kompré&joa. Datt orer vanligvis oppaådd på envist «vsuUg nåte vad å aabriaga bala baaabåadot under komprésjon ©aa datta er ilska vesentlig, spaaialt hvis baaebåadat bar ea betydolig tykkelca. Dat or sliteflatea, d.v.s daa flate sota komsar i baroriag mad veibanen, sosa-, må vare andar

daa angitte kooprésjoa.

Qppfiaaelaea skal au boskrives nsr-rirare andar henvisaiag til

vadfoyda skjenstiska tagateg.

Fig, 1 er et saitt gjennom ea form mad at sararaantrykket,for-vulkanisert- baaobåad pfi plass. Fig. 2 oraet saitt gjaaaora ea fora mad et baaebåad og ea kordstrissmal på plass, klar til å motta aa dskkstatama. Fig. 3 er at saitt gjennom en vanlig fora mod et baaabåad og ea radialdekk-st amm®. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom on fom mad aaordaiag for å latte iaaforiagaa av aa radialdekk-stamma. Fig. 5 og 6 er saitt gjennom formåa i fig. 4, uadar iaafBriag av aa radialdakk-stamma. 2"ig. 7 viser i utsnitt et tverrsnitt gjeaacn aa dskkstairsraa egnet for at traktorhjul a.l. Fig. 8 er et tverrsnitt gjennom aa knott for aabriagelsa på deklsst ammen i fig. 7.

Fig. 9 ar et 'oppriss av ot dakk mad alitabaaa påført.i ssgmaater.

I fig. i er dat vist an glatt ringformet fora 1 f ot banapålegging■

på an dekkstamma aom or pusset av;d til dass korrekte stdrralse for forrø 1. Efe for-vt^kaai3ort ?;?ana£jånd t Uformas så slik at omkretsen på båndet ar©mtr^tvts 22' legger ann -omkretsea i formåa 1.

Bat for-vulkaaisørte baaabånt. 2 aabriagc-s så i forman slik det

fremgår av fig.l slik at dat blir jevn sammaatrykkimg laags bale båndet. Baaebåadat 2 sem'/ som navat ©vaafosr, bar stirre ow&rets aaa f ©næaa 1 .toa lattare tryklsas sammoa i formåa hvis dot anbringes at silikontg^ramiara5rarai«33ol på ovårflat an i forman 1.

Stter at båadat 2 ar bragt på plass i forsjaa -påf5ras ot lag av bindamMdal, mad'ellar utea klebamiddal,' på doa polarta overflata av dakkstaEjSGa ollar på iansidan av baaabåadat 2 { fortrinnsvis på doTdæfcansasn) og vulstane på dakkstaraman trakkas så fra hveraadre for veduøere dekJ^tanmo-diameteren og mraliggjore inaf^rieg av dakkGt&uiman i forman iananfor banabåa&at 2. Hår vulstane-så slippas vil da preparerte biadiagsf lator bri?-gaa i. barSring mad avaraadre og varma og trykk utdvoS så for å fullf6r©bindingen. Baaaa fremgangsmåte kan baayttcs for "cross-ply"-dakk/ radialdekk og-diagonaldaklt»

Sa maget llgnaada metoda kaa baayttas aår dat©r tSnskcligdå også ba ea kordpate. X fig. 2 or banabåndet 2 på tilsvarende måta som '■[

i fig, 1 saESHontrykkot i ø*;r form 1 hvoretter ea iMsa-strokkbar leordpate 3 forbindes ,mad-baaebåadci*e. Kordputaa 3 vil sikra at

baaebåadat 2 holdes andar sammoat rykking*. Et bslagg av biada&åa

middel <& påfores så på Hcv^fiatan 3 og oa dekkstaiama iaaforas i forman .1. 2 datta tilfelle har daa polarta deklxstanima samme diantetscr som kordputoa 3. Hvis deaaa metode boayttøs med " cr sss-piyu-dakk vil dekkast omdannes til diagoaaldakktype.

I da m3t©dar som er beskrevet 1 forbiadelsa mad fa^.l og 2 'lean trykk eksempelvis utrivas for å framme bindingen, vad hjelp av ea luftpute som blåsas opp iaaa i dekkstamman i forman, og varma Issa utoves vad å anbringe hola formåa 1 aa ova eller vad å bruka ea form mad iaaabyggade varmaeleraantor.

Slår dsKIsotGniEsaa aabringes på det samraant:rykltsd5banabånd kaa dat vsre fara for innesl&tting av luft oallom dissa. Satte Isaa forhladres vad at dat aaordaas luftehull gjennom de -tyaaare dalor av daa vulkanisert© bana, slik at laft kaa uaaaiippa»

I3n ringformet form 21©r, som dat framgår av fig. 4, kaaalførmst

for opptagelse av ot baaebåad 22, Sideveggene på formåa rager at forbi baaabåadet 22 og omfatter ea rekka parvis anordnede bull 7,7' mad iaabyrdas avstand rundt omkretsaa.Ea ctaag 8 opptas i avart par av ballane 7,7<*>og stt?ekkasr sag gj anacm £©r?aoa i avstaafl fra daa indro vagg i formåa.

I fig. 3 ar formåa 21 hvist mod baaebåadat 22 maa ikka steagaae 8

på plass og ottar at ea. radiald-kk-stat-saa 5 er aabragt. Ea stor .iaaadrettat krumning * >■$ er format i dokkstammaa 5©g deaaa krumaing er magat totaskelig å fjerna cg vil bavivka ot svakhatsområdo i dat ferdige dekk.

X fig. 5 og 6 er dat vist oa su>vt. aett ligaaada form 21 mad at banebåad 22 og mad flaks stanger 8 på plass. Seidast amman 5, som ar

aabragt i formåa 21 mad stengene S' på plass, har derved fått saks små krumninger 9 i stedet for ea enslig stor krumaiag ( som vist i fig.3) . Sår steageae 8 så fj©raas (fig. 6) kaa dc små krumninger lett

tilpassesif©forman og forsvinna og dat oppnås oa god forbiadelsa mal lom baaebåadat 22 og dekkstamman 5.

I fig. 7 er dat vist ot snitt igjennom ea dakkstamma 10 som agnor . seg for landhrukehjul (traktorbjul).^Bumaiagsradien for daa ytre overflate på detta parti av dekket amaton er } <. Fig 8 viser ea knott 12 som skai aabringas på dotte parti av dekkstamBtan. Sssottea omfatter aa form-wilkaaisart gummistrlpa rasd aa koiraaiagsradius ri hvor r er miadra eaa r. fjlal^lataa pd knotten ar betegnet 11 og e daa nsotsatte overflate 13 er dot aabragt©a forstar&ai^g 14 f .eks. aa wireduk) 1 gummien for å gjdre leaottea ikka-strakkbar i dat minste på detta stec!..

ICsotten 12 er aabragt på dekkstaiumapactiet 10 og da kraeaiingsra Men 8kos ,vil slitef laten på knottaa bringes under sammaatrykMag.Vig. 9 .visor<sndaldcsjbammo 5 somosbaaapål&gfc mad ectcpaats®'. St antall strimler, f.aks. fira tildanaas for aabrtngalo© på dokkstamman slik at'de- sammen dann av en komplett glitebaaasoa for visse formål k<<4<f\ ba on glatt sliteflate. Ba striens®! 23 ^ tilformas mad en krtasningsracllas som er miadra ana larvaaaingsradiea

for daldestammaa slik at striialaa (otrinlan 24 i fig.9) far ea saransatrykkat sliteflate.

Dat bar vist sag,at sted bruk av foreliggand© oppfinnelse kan levetiden for at dakk gjdres vasastlig longar ona når >*aaopåforingaautfores på vanlig måte.£>nei?matiska delds, som ny-pål©gges i overensstemmelse mad foreliggende oppfinaolse har gitt vosoatlig langar tjen®statid ena dekk som or ny—pålagt ataa sanæsaatrykkiag av slitaf laten og har gitt eadog eaau -lengar tjenestetid aaa avdekk framstilt på vaalig måta.

Claims (16)

1.. Frssigaagsaåto vad baa <ep> åloggiag av hjaldekk, hvor daa på ■ forhånd tilformat bana i strimmelform aabriagac på dekk <g> tSE anas og forbindas mad danne, karakteris ort -ved at 1 det minst© slitaf laten på banan (2, 12, 22, 23) sasæasatrykkeø i aa råtning parallell sed leagdaaksaa for striast idat sararaantrykkiagan fortsattes mans banas (2, 12, 22, 23} forbindas mad dskkstammsa (5) slik ot slitaflataa på dan baaopålagte dakk forblir i •©aMCtant rykket tils-taad.

2* framgangsmåte som aagitt i kra <y> 1, karakterisert ved at sammJeatryMtiagaa gjoanomf oras slik at banen (2, 12, 22, 23) blir minst o, S% kortere fCr "banen forbindes mad dakkstarenaa»

3. Framgangamåta som aagitt i krav 2, karakterisert ved at slitaf latea forkortes rsad i - læs.

4. Fremgaagsmåtassom aagitt 1 krav 3, karakterisert ved at slitoflatea forkortas Esad i oas.

5. Fremgangsmåta sota aagitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at daa på forhånd tilfornane bana (2,. 22) er i form av ct ringfomat bånd.

6. Fremgangsmåta som aagitt,i krav 5, hvor daa i&dr© flat© på dat riagfonaada bånd og daa ytra overflata på daltkstarømsn påføres at belegg av biadamiddal cg at eallesalegg av ettergivende gammi aabriagas mallom dot, riagforsada båad© g dakkst amman, karakterisert vad at dat atuvas et trykV-på slitaflatoa på baaaa slik at dat sia <g>f onmada båad (2, 22) trykkas mot dakkstammaa (5) samtidig sosa radien' ■ for dat riagformada bånd {2, 22) rad&sores hvorved banabåndat oaørantrykkas. ?.

Framgangsmåt© som aagitt i krav 6, .karaktarisart ved" at det banyttas flaidaratrykk for sammaatryldsiag av baaabåadet (2, 22) .

8-, ■ Framgaagsmåto ^oo aagitt i krav 5, hvor den iadre flata av-dat ringformede båad påfiSras at balagg av bindemiddel, karakta risart vad at dat riagfomad© bånd (2) forbindas, neas dat er i saiææat nykket tilstand, maa ilska-strokkbar ?sordputo (3) hvoretter sarøaonetilliagaa av båad (2) og kordpute (3) forbindas mad dakkstamman f 5).

9. Framgangsmåta som aagitt 1 krav 5© Ilar ©,. fovpr dat riagforraada båad ar tllfd rmat i an form mad ea baotemt di antar, karakterisert v-od at båadat (2,22) sammaatrykl-aas i oa ytterligare form. (21) mad miadra diamtar a <g> m diamtaroa i doa f6rst© form, idet båndet holdas i daa ytterligare form (21) mans dat forbindes mad tilstoteada meterial.

10. fremgangsmåt© som aagitt i krov 1-4, bvor' daa på forhånd tilfornade baaa slV X . f©vrø av aa Isrummat øtrimrasl, karakterisert vod at striissaalaa (12, 23} har ea kramniagsraditts som or mindre enn diamteroa for daljkstasstmaas© verflata slik at slitaflaten på baaea, som ar dan koaveksa f lata på banostrlmiaalea (12, 23) sammeatrykkas aår strimaalaa forbindes mad dakkstammaa (5>.

11. Framgangsmåte som aagitt i krav 10, karakt er isart ved at etritanalea (12)© r tildaaaat slik at den omfatter ea ikke-forlongbar forstarkaiagsstrimnal (14) laags eller asar dan konl:av© flata på strimmelen (12), slik at daa konkave flata (13) på strimmelen, aår stritametea forbiadas mad dekkstamaen (5) , ikka ar undar strekk.

12. Fremgaagsmåte som aagitt,i krav 10, karakterisert ved at strimiaalea (12, 23) anbringes på dakkstaEE taa (5) i ea retaiag parallell mad doaaes er <g> reto.

13. Fremgangsmåta som angitt i lerav 12, karakterisert ved at flar© baaastrimlar (23) anbringes aade mot ande på dekkstamman (5) slik at dat dannes ea fullstendig bana.

14. Fremgangsmåta som aagitt i krav 10, karakterisert vad at strimzaalen (12) aabriages på dakkstas& jea^ på tvers© v danaas eiakrafcsretaiag,

15. Fremgangsmåta som angitt i krav 13 aidsar 14, karakterisert vad 'at .Wae^irScanalen (23) bar glatt?: overflat a.

16. Apparat for brak vad baaapalegging av hjuldekk vad atcvalse av an $r©mgaagsmåte som aagitt i krav 1, |\vor apparatater omfattar oa dokktom Rad aa indre ringformet flate innrettet til å bolde et baaabånd, karakterisert ved at det omfattar, anordningar (7, 3) mad innbyrdos avstandar laags æakretsaa av formåa (21) for å hindr© at dakkstammaa eller baaabåadst soia er aabragt i formåa kensaar i baroring mad daa iadre overflat© i formåa på da stedar hvor disse anordningar ££nnes, hvilke aaordaiagar er inarattet til å f jernas åttar at dekkstamman eller baaabåadst er aabragt. i foroan olik at dekkstainmaa ollar baaebåisdat kaa forlages t±^ å ligga - javstB tothele daa iadre overflate 1 formåa (21). 17. fåpparat som aagitt i krav 1G, karakta r i sart ved at da barQriagehiadréade aaordaiagar (7, 6) omfattar ea rekka parvis ©aordaefia hall (7) stad inabyrdas avetaad i sidevaggeaa i formåa • (21) eg tilsvarande steagor (3) iaarettet til å glidaforskvvas i hallaaa slik at staageao (©) ligger i avstaad fra daa iadre overflata i formåa (21).