NO740544L - - Google Patents

Description

Bukse.

Foreliggende oppfinnelse angar bukser og fremgangsmåte for a

Tre

fremstille dem.

Dét er kjent at en bukse omfatter to deler som er nesten symmetriske i forhold til et midtre lengdeplan, hver del dannet av et forside-stykke og et ryggstykke som er satt sammen langs side-somlinjer, en ytre og en indre, for å danne et bukseben og et midtparti av selve buksen, idet disse deler også er satt sammen langs det midtre lengdeplan for å danne buksen.

I et forside-stykke er den ytre lengdekant, som svarer til den ytre sidesom, på kjent måte sammenhengende og stort sett rett, idet den bare har et svakt konvekst parti overst, mens den indre lengdekant for et slikt stykke som svarer til den indre sidesom i sin ovre del har en uttagning som går så å si på tvers, den såkalte splitt-sliss, hvis nedre spiss rager frem i forhold til den ovre spiss og er forbundet med dennnedre del av forside-stykket gjennom en svakt konkav linje.

I et kjent rygg-stykke er likeledes den ytre lengde-kant, som svarer til den ytre sidesom sammenhengende og så å si rett, idet den bare har et svakt konvekst parti overst. Den indre lengde-kant av dette ryggstykke har overst en svær uttagning som begynner ved livet og ender i en spiss, den såkalte gaffel eller nedre spiss, som rager sterkt fram og er forbundet med den nedre del av rygg-stykket gjennom en sterkt konkav linje. I alminnelighet er rygg-stykket bredere enn forside-stykket.

Sammensetningen langs den ytre som av et forside-stykke og et

rygg-stykke, byr ikke på særlige vanskeligheter, da kanten-e ,av disse stykker er meget like hverandre. Sammensetningen av disse stykker langs den indre som er derimot ganske vanskelig, da, det gje&der å sy sammen en svakt konkav linje, den som går ut fra den nedre spiss i splitt-slissen, og en sterkt konkav linje, den som ligger under den nedre spiss, d.v.s. linjer som har forskjellige lengder. Folgen er at det dannes en plose som det deretter er nodvendig å bringe inn igjen ved pressing med strykejern.

En slik innforing er imidlertid ikke alltid mulig. Den avhenger av arten av stoffet i buksen. Eksempelvis vil kunststoffer og særlig bomulltoy gjore det umulig å presse inn slike ploser. De bukser som er sydd av slike stoffer har folgelig slike ploser, noe som skader deres utseende da de "faller" dårlig. Foreliggende oppfinnelse går ut på å overvinnné disse ulemper. Den angår bukser hvor slike ploser blir unngått.

I denne hensikt er buksen i henhold til oppfinnelsenkarakterisertved at i hver av dens rygg-stykker rager den nederste spissliite fram, mens det er anordnet et temmelig konvekst parti overst i den ytre kant av disse rygg-stykker.

Den linje som forbinder den nederste spiss med den nederste del av stykket er således mindre konkav, hvorved det blir mulig å unngå at det dannes ploser.

For ytterligere å unngå denne ulempe, kan forside-stykkene i buksen i henhold til oppfinnelsen være utfort slik at den nedre ,spiss i splitt-slissen er mere utpreget enn i kjente bukser. De to konkave linjer som skal forbindes kan således ligne hverandre mere.

I en fordelaktig utforelsesform for buksen i henhold til oppfinnelsen, kan de indre lengdekanter på et forside-stykke og et rygg-stykke som svarer til hverandre være slik at de kan - legges noyaktig på hverandre mellom den nedr.e kant av stykkene og den nederste spiss av splitt-slissen eller den nedre spiss.

Det er også fordelaktig om de ytre lengdekanter på slike stykker kan legges noyaktig på hverandre mellom den nedre kant på stykkene og det utpreget konvekse parti på rygg-stykket.

I buksen i henhold til oppfinnelsen, vil sommen mellom benene ligge lenger inne i forhold til benet og blir usynlig. Likevekten for en slik bukse er bedre enn ved kjente bukser og bukse-pressen kan være noyaktig i det midtre lengdeplan for skotoyet. Forovrig kan hvert ben presses samtidig i stedet for hvert for seg som ved kjente bukser, slik at pressingen i damp-presser blir meget enklere.

Oppfinnelsen skal mi forklares nærmere under henvisning til vedfoyde tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk en bukse i perspektiv.

Fig. 2 viser malen for et for-stykke for en bukse av kjent type. Fig. 3 viser malen for et rygg-stykke for en bukse av kjent type. Fig. h viser den forside-mal som er vist i fig. 2 lagt over den rygg-mal som er vist i fig. 3. Fig. 5 viser malen for et for-stykke for en bukse i henhold til'oppfinnelsen.. Fig. 6 viser malen for et rygg-stykke for en bukse i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 viser den forside-mal som er vist i fig. 5 lagt over den rygg-mal som er vist i fig. 6. Fig. 8.viser den forside-mal som er vist i fig. 5 lagt over den forside-mal som er vist i fig. 2. Fig. 9 viser den rygg-mal som er vist i fig. 6 lagt over den rygg-mal som er vist i fig. 3.

Den bukse 1 som er vist i fig. 1 er utformet på kjent måte ved sammensetning av fire langsgående stykker: to forside-stykker 2 og 3 og to. rygg-stykker h og ^. For sidessjs-yk-kene 2 og rygg-stykkene h er satt sammen langs den ytre side-som 8 og langs den indre side-s6nu7« Tilsvarende er forside-stykkene 3 og rygg-stykkene 5 satt sammen langs den ytre side-som 8 og langs den indre side-som 9.QEndelig er rygg-stykkene ^ og 5 satt sammen langs bak-sommen 10, mens for side-stykkene 2 og 3 er forbundet enten ved hjelp av en forside-sSm eller ved hjelp av buksesplitt 11.

Malen 20 for det kjente for side-stykke som er vist i fig. 2 har en ytre lengdekant 21, skarer til den ytre sidesom 6 eller 8. Denne lengdekant er sammenhengende, stort sett rett og er bare svakt krummet ved 22 i den ovre del, henimot liv-kanten 23. Den indre lengdekant 2h på malen 20, som svarer til den indre sidesom 7 eller 9 har henimot den ovre del en splitt-sliss 25 hvis nedre spiss 26 rager fram i forhold til den ovre spiss 27 og er forbundet med den nedre del av malen, i retning mot nedre kant 28, ved hjelp av en svakt konkav linje 2f.

Mal§n 30 for det kjente rygg-stykke, som er vist i fig. 35har en ytre lengdekant 31, som svarer til den ytre sidesom 6 eller 8. Lengdekanten er sammenhengende, omtrent rett og er bare svakt konveks ved 32 i sin ovre del, henimot liv-kanten 33•

Den indre lengdekant 3<l>+ på malen 30, som svarer til den indre sidesom 7 eller 95har henimot den ovice del en svær uttagning 35 som begynner henimot liv-kanten 33 og ender i en nedre spiss 36 som rager langt fram og er forbundet med den nedre del av malen 30, i retning mot den nedre kant 37?ved hjelp av en sterkt. konkav linje 38.

Malene 20 og 30 har forskjellige merker 39 som, når de bringes til å falle sammen, gjor det mulig å rette inn en av malene i forhold til den annen, se fig. ^ i en stilling som svarer til stillingen under sying av de stykker som er oppnådd på grunnlag av disse maler. Som vist i fig. h, er rygg-malen 30 stort sett bredere enn forside-malen 20.

Sammensetningen av de stykker som er oppnådd på grunnlag av malene 20 og 30 medforer ingen vanskeligheter når det gjelder den ytre somlinje 6 eller 8, da de ytre lengde-kanter 21 og 31 der har meget nær samme form og dimensjon. Sammensetningen av stykkene 20 og 30 langs den indre somlinje 7 eller 9 er derimot meget vanskelig, da det der gjelder å foye sammen kantene 2h- og 3^ som ved 29 og 38 ha konkave linjer og forskjellige lengder. Det skal nu forklares hvilke ulemper dette forer med seg. Malen hO for forside-stykket 1 henhold til oppfinnelsen, vist i fig. 5?har en ytre lengdekant<>>+1 som ligner lengdekanten på den mal 20 som er vist i fig. 2, jfr. fig. 8, med et svakt konvekst parti 1+2. overst, henimot liv-kanten<*>+3. Den indre lengdekant kh -på malen k- 0 har overst en splitt-sliss *+5 hvis nedre spiss *+6 rager fram i forhold til den ovre spiss<*>+7 og er forbundet med den nedre del av malen, henimot den nedre kant<1>+8 gjennom en konkav linje<*>+9. Som vist i fig. 8, er spissen h6 i splitt-slissen k- 5 spissere enn spissen 26, da malen ^0 der er litt bredere enn malen 20.

Malen 50 for rygg-stykket i henhold til oppfinnelsen., vist i

fig. 6, har en ytre lengdekant 51 som i det vesentlige er lik kantene 31 eller !+1 på malene 30 og hO, se fig. 7 og 9- I •.

stedet for de svakt konvekse partier 32' eller k- 2, har imilertid malen 50 et sterkt konvekst parti 52. Den indre lengdekant 5<*>+

på malen 50 har henimot den ovre del en uttagning 55 sonygår fra liv-kanten 53"til en nedre spiss 56 som rager lite ut, ihvertfall mindre enn den nedre spiss 36. Den nedre spiss 56 er forbundet med den nedre del av malen 50 henimot den nedre kant 57 gjennom en linje 58 som er meget mindre konkav enn linjen 38.

Fig. 7 viser at kantene kh og 5^ kan legges på hverandre mellom spissene h6 og 56 og de nedre kanter k8 og 57?mens kantene !+1

og 51 også.kan legges på hverandre, bortsett fra det konvekse parti 52 som stikker sterkt ut.

Fig. 9 viser atmmalen 30 er bredere enn malen 50 og at kantene 31 og 51 kan legges på hverandre, bortsett fra det konvekse parti 52.

Ved hjelp av oppfinnelsen er det således blitt mulig å fremstille bukser som er penere enn de vanlig kjente bukser og som det er meget enklere å fremstille og presse.

Claims (3)

1. Bukse, karakterisert ved at i hvert av dens rygg-stykker rager den nederste spiss lite frem, mens det er anordnet et temmelig utpreget konvekst parti i den ovre del av den ytre kant av disse•rygg-stykker.

2. Bukse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nedre spiss i splitt-slissen er skarp.

3.. Bukse som angitt i krav 2, karakterisert ved at de indre lengdekanter av éfe f or side-stykke og et rygg-stykke som svarer til hverandre lar seg legge noyaktig på hverandre mellom den nederste kant på stykkene og den nedre spiss av splitt-slissen henhv. den nedre spiss.' <l> +. Bukse som angitt -i krav 3> karakterisert ved at de ytre lengdekanter av et forside-stykke og et rygg-stykke som svarer til hverandre lar seg legge noyaktig på hverandre mellom den nederste kant på stykkene og det utpreget konvekse parti av rygg-stykket.