NO346789B1 - Sitteanordning - Google Patents

Description

Teknikkens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sitteanordning med en tilbakelent funksjon.

Bakgrunn

Det finnes flere kjente løsninger på sitteanordninger med en tilbakelent funksjon på markedet. Det finnes forskjellige løsninger for å regulere posisjonen til nakkestøtten.

NO328012 beskriver en sitteanordning for en hvilestol eller funksjonssofa med en regulerbar ryggdel og en regulerbar nakkestøtte, hvor anordningen ved bevegelse av den regulerbare ryggedelen er innrettet til å påvirke nakkestøttens vinkelstilling i forhold til ryggdelen slik at nakkestøtten beveges fra i det vesentlige samme plan til en vinkelstilling i forhold til ryggdelen når ryggdelen lenes bakover, idet minst et bevegelsesledd i overgangen mellom nakkestøtten og ryggdelen er forbundet med minst en friksjonsdel ved hjelp av minst et stag slik at en bruker med hodet eller annen kraft kan bevege nakkestøtten bakover eller fremover etter eget ønske når ryggen har ønsket posisjon.

NO313365 beskriver en anordning for å regulere bevegelse til en hodestøtte på en sitteanordning. I en stol som har vinkelregulerbar rygg og hodestøtte, og hvor det er anordnet en trekkstang mellom en del på stolsetet og en festedel på hodestøtten slik at hodestøttens vinkelstilling relativt ryggen endres når ryggens vinkelstilling endres, er festedelen svingbart opplagret i hodestøtten med en friksjonskobling i svingeforbindelsen og det er anordnet en stopper for begrensning av hodestøttens svingebevegelse.

NO176384 beskriver en anordning ved en stol, spesielt en stol med regulerbar rygg og nakkestøtte, og er spesielt kjennetegnet ved at anordningen omfatter organer som påvirker stolryggens form i avhengighet av ryggens helning. Spesielt gis der anvisning på markert korsryggstøtte ved oppreist rygg, og gradvis reduksjon av korsryggstøtten ved bakoverfelt rygg. Korsryggstøtten samvirker med et system for regulering av en nakkestøtte og dennes retur til normalstilling hver gang ryggen kommer til en ytterstilling.

NO313783 beskriver en anordning ved en stol, spesielt en stol med regulerbar rygg og nakkestøtte, idet det mellom et parti på nakkestøtten og et festeparti på stolkonstruksjonen er anordnet et trekkelement med for eksempel en stang, som ved bevegelse av den regulerbare rygg er innrettet til å påvirke nakkestøttens vinkelstilling i forhold til ryggen, og for det formål å gi anvisning på en nakkestøtte som med enkle midler kan kobles ut i nedlagt stilling av stolens rygg, er det ifølge oppfinnelsen foreslått koblingsorganer som kommer til virkning ved nedlagt stilling av stolens rygg, enten på manuell eller automatisk måte.

Kjente teknikker viser til anordninger der nakkerammen automatisk gir hodestøtte i bakoverlent posisjon og noen har i tillegg en manuell regulering fra lene til soveposisjon. Soveposisjonen reguleres i noen tilfeller med at bruker må løfte hendene over hodet og dra nakken framover eller skubbe/trykke nakken bakover for å utløse/nullstille nakkebevegelsen. Dette kan være utfordrende for mange brukere.

Komfort-funksjonene bygget på kundebehov, skal gi bruker av sitteanordning en optimal sitte/ligge opplevelse i alle posisjoner og bruksområder. De tre hovedbruksområdene på en sitteanordning med regulerbar rygg er:

1. Oppreist posisjon – Her trenger bruker god korsryggstøtte samt frihet til skuldre, hender og hode/nakke.

2. Lene/lese/TV-posisjon – Her trenger bruker en slakkere ryggvinkel, litt mindre fremtredende korsryggstøtte og en fremtredende nakke/hode støtte. Hodet skal holdes i en posisjon der øynene har naturlig stilling mot TVen eller boken som leses.

3. Hvile/sove-posisjon – Her trengs en slakk ryggvinkel som skal gi en følelse av å ligge i en seng. En lite fremtredende korsryggstøtte og nakke-/hodestøtte gir en behagelig stilling for hvile/soving. Nakke-/hodestøtten skal i denne posisjonen forestille hodeputen i sengen.

Det finnes ingen løsning som tillater å bytte posisjon mellom de tre hoved bruksområdene på en automatisk, integrert og sømløs måte.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en sitteanordning som gir en tilpasset støtte for hode/nakke i både sitte-, lene- og hvile- eller liggeposisjon, der bevegelsene skjer sømløst og kun ved hjelp av brukers tyngdeoverføring.

De ovenfor nevnte hensikter ved oppfinnelsen oppnås med en anordning slik den fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Med en slik konstruksjon er det mulig for brukeren å innstille sitteanordningen mellom en sitteposisjon, en tilbakelent lese-/TV-posisjon og en hvile-/soveposisjon kun ved å omfordele kroppsvekten. Nakkestøtten vil hele tiden automatisk finne ønsket posisjon uten at brukeren må gripe fatt i den og innstille den i forhold til hovedbruksområdene beskrevet tidligere.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til vedføyde tegninger, hvor:

Figur 1 er en skisse av en første utførelse av en sitteanordning ifølge oppfinnelsen i oppreist posisjon.

Figur 2 er en skisse av den samme sitteanordningen i bakoverlent posisjon.

Nakkerammen holdes i tilnærmet oppreist posisjon for å gi hodestøtte til f.eks. TV-titting (lene/TV-posisjon).

Figur 3 er en skisse av sitteanordningen i liggeposisjon. Nakkerammen er skjøvet til en åpen vinkel for hvile og soving (hvile/sove-posisjon).

Figur 4 viser forflytning mellom oppreist posisjon og lene/TV-posisjon.

Figur 5 viser forflytning mellom lene/TV-posisjon og hvile/sove-posisjon.

Figur 6 er en skisse av en andre utførelse av sitteanordningen ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en første utførelse av en sitteanordning ifølge oppfinnelsen i oppreist posisjon. Sitteanordningen kan være en hvilken som helst anordning som stol, sofa, osv. med en tilbakelent funksjon.

Sitteanordningen omfatter et sete 4, en ryggramme 3 og en nakkeramme 1 som i dette tilfelle bæres av en understøttelse 5. I figurene er understøttelsen vist som sidevanger. Understøttelsen 5 kan ellers f.eks. være en mekanisme, et sete, et understell eller lignende.

Oppfinnelsen er forklart ved to av brukstilfellene videre i underliggende beskrivelse.

Som figurene 1-5 viser er ryggrammen 3 dreibart opphengt i understøttelsen 5 i et første dreiepunkt E. Setet 4 er hengslet til den nedre enden av ryggrammen i et andre dreiepunkt C. Når ryggrammen roterer om det første dreiepunktet E vil setet beveges i en slakk vinkel fram og tilbake. Setet kan være understøttet av midler som holder det oppe, slik som gliderør, tverrgående bjelker som setet glir på, tapper i sidene på setet som griper inn i spor i sidevangene, eller armer (ikke vist).

Figur 6 viser en alternativ utførelse der setet inngår som en del av understøttelsen 5 og ryggrammen er opplagret i samme understøttelse.

Nakkerammen 1 er hengslet til den øvre enden av ryggrammen i et tredje dreiepunkt A. Det er å forstå at figurene viser sitteanordningen sett fra siden.

Setet, ryggrammen og eventuelt også nakkerammen kan være understøttet på begge sider, men også i senter. Ved understøttelse på begge sider vil de nevnte dreiepunkter osv. ha motsvarende enheter på den andre siden av sitteanordningen. De motsvarende enhetene kan være understøttet av en vange eller en annen form for understøttelse, for eksempel ei bæreramme i en sofa. Dreiepunktene kan også omfatte akslinger.

Sitteanordningen omfatter videre en dreibart festet vippeenhet 7 som kan være festet til alle punkt på understøttelsen som ryggen roterer i forhold til, i et fjerde dreiepunkt D. Et kraftutøvende element holder vippeenheten mot en stopper 8 anordnet på understøttelsen. Det kraftutøvende elementet kan være minst et friksjonsutøvende element, trykk-, strekk-, torsjonsfjær, strikk, pneumatisk enhet eller lignende og være påført alle punkter der det holder vippeenheten mot stopperen. Det første (E) og fjerde (D) dreiepunkt, samt stopperen er heretter beskrevet som opplagret i understøttelsen.

Vippeenheten 7 er forbundet med nakkerammen via et trekk- og/eller skyvelement 2. For eksempel et stag, vaier eller lignende. Heretter kalt trekkelement 2.

Trekkelementet går mellom et femte dreiepunkt B på nakkerammen og et sjette dreiepunkt F på en ende av vippeenheten 7. Vippeenheten vil dra med seg trekkelementet 2 slik at det holder nakkerammen 1 i den viste posisjon (Fig. 1).

Til ryggrammen er det videre festet en utløserarm 6. Utløserarmen 6 og vippeenheten 7 er utformet slik at utløserarm 6 engasjerer vippenheten 7. I figurene er dette vist slik at enden av utløserarmen er vinklet slik at den stikker inn i dreieplanet til vippeeneheten. Utløserarmen kan derfor dreies slik at den vinklede delen kommer i kontakt med vippeenheten og drar den med seg når den dreies videre. I stedet for en vinklet del kan utløserarmen være utstyrt med en knast, bolt, nagle eller lignende som stikker inn i dreieplanet til vippeenheten og derfor har samme funksjon. En alternativ løsning er at vippeenheten er utstyrt med en vinklet del, knast/bolt/nagle eller lignende som er i planet som utløserarmen dreies gjennom. Ved bruk av denne alternative løsningen er det mulig å sløyfe hele utløserarmen 6 og la selve ryggrammen 3 engasjere vippeenheten 7.

Figurene er satt opp i bevegelsesmønsteret der en person setter seg og legger ned ryggen på sitteanordningen.

Fig. 1 viser stolen i oppreist sitteposisjon. Som nevnt ligger vippeenheten an mot stopperen 8 og holder nakkerammen 1 i passende posisjon. Utløserarmen 6 ligger med avstand fra vippeenheten 7 og berører den ikke.

Figur 2 viser en sitteanordning i lene/TV-posisjon. Ryggrammen er dreiet bakover, setet er skjøvet opp og framover. I denne posisjonen beholder nakkerammen 1 tilnærmet lik vinkel i forhold til sidevange/gulv og den gir god støtte til brukerens nakke/hode. Dette gir en behagelig stilling for eks. TV-titting. Trekkelementet 2 holder nakkerammen 1 i tilnærmet oppreist posisjon, dvs. tilnærmet den samme opprette posisjonen som i Fig. 1. Ryggrammen 3 har her rotert til en posisjon der utløserarmen 6 ligger inntil vippeenheten 7.

Forflytningen mellom figur 1 og 2 krever en motkraft (II) fra det kraftutøvende elementet til brukers kraft (I) for å holde nakkerammen 1 i oppreist posisjon.

Motkraften (II) og stopperen 8 gjør at vippeenheten 7 står stille i forhold til understøttelsen 5 trekkelementet 2 holder nakkerammen 1 i oppreist posisjon uavhengig av ryggrammens 3 vinkelendring.

Figur 3 viser sitteanordningen i hvile/sove-posisjon. I denne posisjonen er nakkerammen 1 og ryggrammen 3 tilnærmet parallelle. Dette gir en god hvile/soveposisjon. I forhold til Fig. 2 er ryggrammen 3 dreiet ned til tilnærmet horisontal posisjon. Utløserarmen 6 er dreiet med ryggrammen så langt at den har støtt an (kollidert) mot enden av vippeenheten 7 og dreiet denne rundt det fjerde dreiepunktet D. Den andre enden av vippenheten er dreiet vekk fra stopperen 8. Denne bevegelsen er overført via trekkelementet 2 til nakkerammen 1 slik at denne nå ligger tilnærmet flatt i forhold til ryggrammen.

I forflytning mellom Fig. 2 og 3 aktiveres hvile/sove-posisjonen. Dette kun ved brukerens vektfordeling og den lille vinkelendringen på ryggrammen 3 tar nakkerammen 1 brukerens hode/nakke sømløst til hvile/sove-posisjon.

Forflytningen er illustrert i figur 5 og i påfølgende avsnitt beskrives forflytningen detaljert.

Fra Fig. 2 til 3, overstiger rotasjonskraften fra ryggrammen 3 via utløserarm 6 (utvekslingskraft III), motkraften (II) fra det kraftutøvende elementet som er påført vippeenheten 7. Vippeenheten 7 roterer da om det fjerde dreiepunktet D. Avstandsforskjellen mellom det sjette dreiepunktet F og kollisjonspunktet til utløserarmen 6, til vippeenhetens dreiepunkt D (det fjerde dreiepunktet) gjør at forflytningen til det sjette dreiepunktet F blir større enn forflytningen til kollisjonspunktet mellom vippeenheten 7 og utløserarmen 6. Dette gir en større vinkelendring på nakkerammen 1 enn på ryggrammen 3, som resulterer i at vinkelen mellom nakkerammen 1 og ryggrammen 3 åpner seg.

Hvis brukeren reiser opp sitteanordningen igjen, dvs. forflytter seg fra Fig. 3 til 1, vil alle bevegelige deler gå tilbake til utgangsposisjon. Utløserarmen 6 vil slippe kontakten med vippeenheten 7 slik at denne dreier tilbake til stopperen 8.

Figur 4 viser bevegelsesforløpet mellom figur 1 og 2.

Figur 5 viser bevegelsesforløpet mellom figur 2 og 3. Ved siste del av vinkelendringen til ryggrammen 3 utløses rotasjonen av vippeenheten 7 som skyver nakkerammen 1 til hvile/sove-posisjon.

Figur 6 viser en annen utførelse av sitteanordningen ifølge oppfinnelsen. Setet 4 er her ikke bevegelig men fast og kan være festet til sidevangene eller en annen form for understøttelse og kan også inngå som en del av understøttelsen 5. Det første dreiepunktet E er flyttet ned til enden av setet 4 og forbundet med understøttelsen 5. Ryggrammen 3 kan således beveges mens setet 4 ligger fast. Ryggrammen 3 behøver for så vidt ikke være hengslet direkte i setet 4, men dreiepunktet E bør være nær enden av setet av rent praktiske årsaker. Et annet alternativ er at setet er bevegelig i forhold til ryggrammen. Setet kan da beveges uavhengig av ryggrammen, slik som f. eks et klappsete. I dette tilfelle kan setet både være festet eller ikke festet til ryggrammen.

Oppfinnelsen kan plasseres ulike steder på en sitteanordning med bevegelig ryggramme og vil fungere både med et bevegelig og stillestående sete. Den vil fortsatt gi ønsket resultat. I noen tilfeller har ikke en sitteanordning et fysisk dreiepunkt til ryggrammen, men flere bevegelige deler som skaper et usynlig dreiepunkt som f.eks. amerikansk type mekanismer. Oppfinnelsen vil også fungere i slike tilfeller, om en plasserer den riktig i forhold til det usynlige dreiepunktet.

Trekkelementet 2 kan plasseres bak, foran, over eller under dreiepunktene A og E. Plasseres det bak dreiepunktene, altså motsatt av skissert løsning, vil en kunne oppnå samme funksjon bare med motsatt retning på kreftene. Det er altså fullt mulig å lage en løsning på den måten.

Motkraften (II) fra det kraftutøvende elementet kan være påført vippeenheten 7, trekkelement 2, i alle dreiepunkt eller andre steder som gjør at vippeenheten 7 holdes i posisjon mot stopperen 8. Motkraften (II) eller det kraftutøvende elementet kan være minst et friksjonsutøvende element, trykk-, strekk-, torsjonsfjær, strikk, pneumatisk enhet eller lignende.

Claims (6)

Patentkrav

1. Sitteanordning omfattende et sete (4), en ryggramme (3), en nakkeramme (1) og en understøttelse (5), idet ryggrammen (3) er fast posisjonert i forhold til understøttelsen (5) i et første dreiepunkt (E), og nakkerammen (1) er hengslet til en øvre ende av ryggrammen i et tredje dreiepunkt (A),

karakterisert ved at sitteanordningen videre omfatter:

en vippeenhet (7) som er dreibart festet til understøttelsen (5) i et fjerde dreiepunkt (D);

et kraftutøvende element som holder vippeenheten (7) mot en stopper (8);

et trekkelement (2) som forbinder vippenheten (7) med nakkerammen (1), hvor trekkelementet (2) går fra et femte dreiepunkt (F) på vippeenheten (7) til et sjette dreiepunkt (B) på nakkerammen (1), idet ryggrammen (3) er innrettet til å rotere rundt det første dreiepunktet (E) og engasjere vippeenheten (7);

at ryggrammen (3) inkluderer en utløserarm (6); og

at utløserarmen (6) og vippeenheten (7) er utformet slik at utløserarmen (6) engasjerer vippenheten (7) og slik at en siste del av en vinkelendring av ryggrammen (3) mot en hvilestilling utløser rotasjon av vippeenheten (7) slik at denne skyver nakkerammen (1) til en hvile/sove-posisjon.

2. Sitteanordning ifølge krav 1, hvor det kraftutøvende elementet kan omfatte minst et friksjonsutøvende element, en trykk-, strekk-, eller torsjonsfjær, en strikk, eller en pneumatisk enhet.

3. Sitteanordning ifølge krav 1, hvor setet (4) er bevegelig i forhold til understøttelsen (5).

4. Sitteanordning ifølge krav 1, hvor setet (4) er hengslet til en nedre ende av ryggrammen (3) i et andre dreiepunkt (C).

5. Sitteanordning ifølge krav 1, hvor setet (4) danner en del av understøttelsen (5).

6. Sitteanordning ifølge krav 1, hvor det første dreiepunktet (E) fremskaffes av flere bevegelige deler som skaper et usynlig dreiepunkt.