NO345803B1 - Teinemerd for fangst av akvatiske organismer - Google Patents

Description

TEINEMERD FOR FANGST AV AKVATISKE ORGANISMER

Oppfinnelsen gjelder ei teine for fangst av akvatiske organismer. Mer spesifikt gjelder oppfinnelsen en teinemerd og en anordning for å hente fangsten ut av teinemerden. Oppfinnelsen beskriver også en metode for bruk av teinemerden.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Ved fiske av såkalt hvitfisk, eksempelvis torsk, er det kjent å bruke trål, snurrevad (not), garn og line. En vesentlig ulempe med trålfangst og delvis også snurrevad, er at fisken påføres klemskader når store mengder fisk trenges sammen i trålen eller nota. Det er også kjent at trålfangst kan gi dårlig utblødning av fisken fordi det kan ta lang tid å sløye og bløgge all fisken. Det er også et problem at trålen kan skade havbunnen. Trål og not avgir også betydelige mengder mikroplast på grunn av slitasje mot havbunnen. Forskning viser at andelen kvalitetsfisk ved trålfangst kan være så liten som 50 prosent, avhengig av størrelsen på fangsten.

Line og jukse er eksempler på fiskeredskaper som er mer skånsomme enn trål, og disse metodene er mye brukt av mindre fiskebåter. For disse fangstredskapene viser forskning en kvalitetsandel på henholdsvis 71 og 91 prosent. En ulempe med jukse og line er at det brukes krok, noe som stresser fisken og gir fisken sår.

Teine, eksempelvis ruse eller torsketeine, er det mest skånsomme fiskeredskapet, og egner seg godt til fisk som skal føres levende til markedet. Teina omfatter en innhegning som fisken lokkes inn i, og hvor fisken oppbevares uten å ta skade. Fisken kan ha tilgang til mat i teina. Teinefiske gjør det derfor mulig for fiskere å unngå å fiske i dårlig vær, da teinene kan settes ut før uværet setter inn og tømmes når uværet er over.

Ulempen med teine og ruse er at disse fiskeredskapene er lite effektive for fangst av fisk, og de har derfor en begrenset utbredelse blant yrkesfiskere. Samtidig øker etterspørselen etter villfisk med høy kvalitet. Fiskeindustrien søker derfor etter nye fangstmetoder som både er skånsomme og effektive.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

CN107926873A viser et fjernstyrt fangeredskap. US2755594A viser en justerbar teine forsynt med et oppdriftsmiddel.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I beskrivelsen av oppfinnelsen forekommer begrepene akvatiske organismer, innløp, teine og merd: Med disse begrepene kan det forstås følgende:

● Med akvatiske organismer kan det forstås fisk og sjødyr, eksempelvis torsk og krepsdyr. I det etterfølgende vil begrepet fisk bli benyttet som fellesbetegnelse for de fangstbare akvatiske organismene.

● Med innløp kan det forstås et innløp innrettet til å lede fisk og sjødyr inn i teinekammeret. Innløpet er på fagspråket kjent som en kalv.

● Med teine kan det i det etterfølgende forstås ei tradisjonell teine omfattende et teinekammer med ett eller flere innløp for fisk eller krepsdyr. Teina forflyttes fra en fangstposisjon på en sjøbunn eller i en vannsøyle, og til vannoverflaten når den skal tømmes for fangst.

● Med begrepene merd og tradisjonell merd kan det forstås en innhegning for oppbevaring og produksjon av fisk.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt ei teinemerd for fangst av akvatiske organismer, hvor teinemerden omfatter et øvre parti med en teinetopp, et nedre parti med en teinebunn, en omsluttende sidevegg som er festet til det øvre partiet og til det nedre partiet, hvor teinetoppen, teinebunnen og sideveggen tildanner et teinekammer, og hvor det øvre partiet er forsynt med et oppdriftsmiddel innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen over en vannflate.

Med teinemerd forstås i det følgende et passivt fangstredskap for akvatiske organismer, hvor teinemerden er innrettet for en permanent posisjonering i en vannsøyle, også når den skal tømmes for fangst.

Effekten av at det øvre partiet er forsynt med et oppdriftsmiddel innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen over en vannflate, er at det gis tilgang til teina fra vannoverflaten slik at teina kan tømmes for fisk uten at teina må flyttes eller trekkes opp av vannet, slik det må gjøres med teiner ifølge kjent teknikk.

Oppdriftsmiddelet kan være et flytelegeme tilhørende teinetoppen. Oppdriftsmiddelet kan være anordnet til teinetoppen. Oppdriftsmiddelet kan være anordnet i ulike dybder i vannsøylen. Teinetoppen kan omfatte et parti innrettet til å være under vannflaten. Teinetoppen kan omfatte en plattform og et rekkverk. Effekten av plattformen og rekkverket er at en operatør kan bevege seg sikkert på toppen av teina.

Den omsluttende sideveggen kan være gjennomstrømbar eller tett. Den omsluttende sideveggen kan være tildannet av ei not. Nota kan ha en maskevidde som er tilpasset fisken som skal fanges.

Teinekammeret kan omfatte et seleksjonsparti innrettet til å gi fisk under en gitt størrelse mulighet til å unnslippe teinekammeret.

Bunnringen kan være innrettet til å holde teinekammeret utspilt og neddykket i vannsøylen for å tilveiebringe et størst mulig effektivt volum i teinekammeret. Bunnringen kan være tildannet av et plastrør.

I én utførelsesform kan bunnringen være innrettet til å ligge an mot sjøbunnen. I denne utførelsesformen kan teinebunnen være åpen og den omsluttende sideveggen kan strekke seg vertikalt fra sjøbunnen og til vannflaten. Effekten av den åpne teinebunnen, er at teina kan gjøres lettere og enklere enn ei teinemerd med en lukket teinebunn. Den åpne teinebunnen gir også mulighet for fisken å finne mat på sjøbunnen. Teina kan omfatte et skjørt innrettet til å lukke eventuelle åpninger mellom bunnringen og sjøbunnen. Skjørtet kan være ei not. Skjørtet kan være en duk. Skjørtet kan omfatte en ballast innrettet til å holde skjørtet liggende på sjøbunnen.

I en alternativ utførelsesform kan bunnringen være innrettet for en posisjonering over sjøbunnen. Effekten av at bunnringen er posisjonert over sjøbunnen, er at fisken kan svømme under teina. Det gjør det også mulig å forflytte teinemerden uten å måtte heve teinebunnen fra sjøbunnen. Når bunnringen er posisjonert over sjøbunnen, kan teina fordelaktig omfatte en lukket teinebunn. Den lukkede teinebunnen kan være tildannet av ei not eller en duk eller en kombinasjon av ei not og en duk. Den lukkede teinebunnen kan omfatte minst ett innløp. Den lukkede teinebunnen kan omfatte et tett parti innrettet til å samle opp fôr og avfall. Den lukkede teinebunnen kan være flat eller konisk formet.

Teinemerden kan være innrettet for begroing av sjøplanter, eksempelvis tang, tare og andre algevekster, slik at teinemerden får en funksjon som et kunstig rev. Effekten av det kunstige revet er økt plantevekst på teina og at akvatiske organismer trekkes til teinemerden.

Teinetoppen kan være ringformet.

Teinetoppen kan være sirkulær. Effekten av at teinetoppen er ringformet eller sirkulær, er at teinetoppen kan tildannes uten skarpe hjørner, og at teinetoppen kan påføres en jevnere belastning enn en flerkantet teinetopp. Videre har en sirkulær geometri den fordel at det til den sirkulære geometrien kan posisjoneres et objekt med en korresponderende geometri uten at objektet må ha en retningsbestemt posisjonering.

Det nedre partiet kan være forsynt med et nedtrekksmiddel.

Effekten av nedtrekksmiddelet er at det nedre teinepartiet kan trekkes ned eller holdes i en gitt posisjon i vannsøylen slik at teinekammeret holdes utspilt og teinemerden stabiliseres i vannsøylen.

Nedtrekksmiddelet kan være en ballast. Nedtrekksmiddelet kan være en forankring ifølge kjent teknikk. Ballasten kan være vann, sand, metall eller en kombinasjon av flere materialer. Ballasten kan være anordnet i bunnringen. Ballasten kan være anordnet til bunnringen.

En bunnring som er innrettet til å ligge an mot sjøbunnen kan være seksjonert for å tildanne en i det vesentlige tett forbindelse mellom bunnringen og en ujevn sjøbunn. Antall seksjoner kan tilpasses sjøbunnen. Bunnringen kan være tildannet av plast, betong eller et annet materiale.

En bunnring innrettet til å ligge på sjøbunnen kan være forsynt med en tyngre ballast enn en bunnring innrettet til å flyte i vannsøylen.

Sideveggen kan omfatte minst ett innløp.

Effekten av det minst ene innløpet er at fisken kan svømme inn i teinekammeret gjennom sideveggen. Det minst ene innløpet kan være rundt. Det minst ene innløpet kan være spalteformet. Forsøk utført av søker har vist at det er vanskeligere for fisken å svømme ut av en spalteformet åpning enn en rund åpning.

I en utførelsesform kan innløpet omslutte teinekammeret. Effekten av at innløpet omslutter teinekammeret, er at fisken kan svømme inn teina i fra hvilken som helst retning.

En flerhet innløp kan være anordnet i ulike vertikale og/eller horisontale posisjoner på sideveggen. Effekten av dette er lettere adkomst for fisken inn i teinekammeret slik at teina blir et mer effektivt fangstredskap.

Et øvre parti av teinekammeret kan være traktformet.

Effekten av det traktformede partiet er at fisk som svømmer oppover i vannsøylen kan ledes mot et senter av teinekammeret. Fisken samles da i et begrenset volum av teinekammeret nær vannoverflaten.

Et øvre parti av teina kan omfatte en hals. Halsen kan utgjøre en forlengelse av det traktformede partiet. Halsen kan strekke seg oppover i vannsøylen fra det traktformede partiet og til vannflaten.

Effekten av halsen er at fisken som ledes oppover og mot senter av teinekammeret trenges, slik at fisken er lettere å fange. Halsen kan omfatte en lukkbar åpning for å stenge fisk inne i halsen eller forhindre at fisk svømmer inn i halsen.

Med trenging av fisken kan det forstås at fisken samles i et begrenset volum av en innhegning. Ifølge kjent teknikk trenges fisken typisk ved å redusere volumet på en innhegning slik at fisken tvinges sammen, eksempelvis ved å heve en innhegning for fisken. Det er kjent at trengingen ifølge kjent teknikk kan påføre fisken stress og skader.

Det traktformede partiet som beskrives heri, gir en passiv og skånsom trenging av fisken, idet fisken frivillig svømmer og ledes mot et senter når fisken beveger seg oppover i teinekammeret, eksempelvis på jakt etter mat. Maten kan være et agn posisjonert i et øvre parti av teinekammeret. Agnet kan være posisjonert i halsen. Agnet kan være krill.

Teinetoppen kan omfatte en åpning for uttak av de akvatiske organismene.

Effekten av åpningen er at det kan senkes et fangsredskap ned i teina for å hente ut fisken. Fangstredskapet kan eksempelvis være et garn, ei not, et kar, ei teine eller en fiskepumpe.

Teinetoppen kan omfatte et koblingsparti innrettet til å huse en forflytningsteine.

Med forflytningsteine forstås ei teine innrettet til å fange fisk som befinner seg i et øvre parti av teinekammeret, og hvor teina kan brukes til å flytte fisken ut av teinemerden.

Effekten av koblingspartiet er at forflytningsteina kan senkes ned i og løsgjørbart posisjoneres i koblingspartiet slik at fisken kan svømme fra teinemerden og inn i forflytningsteina. Når det er en ønsket mengde fisk i forflytningsteina, kan forflytningsteina løsgjøres fra koblingspartiet og løftes ut av teinemerden, eksempelvis ved bruk av en kran på et fartøy. Alternativt kan forflytningsteina tømmes ved bruk av eksempelvis et garn, ei not, eller en pumpe ifølge kjent teknikk.

Koblingspartiet kan utgjøre et parti av halsen. Koblingspartiet kan utgjøre halsen. Koblingspartiet kan være innrettet til å posisjonere forflytningsteina i ulike dybder i vannsøylen. I dårlig vær med store bølger kan forflytningsteina eksempelvis senkes langt ned i koblingspartiet, slik at bølger i overflaten i minst mulig grad påvirker forflytningsteina. Det antas at det er lettere for fisken å svømme inn i ei teine som er i ro enn ei teine som er i bevegelse.

Sideveggen kan være forsynt med i det minste ett oppdriftsmiddel.

Effekten av oppdriftsmiddelet er at teinemerden kan holdes flytende i vannsøylen hvis teinetoppen har begrenset oppdrift.

En tradisjonell merd ifølge kjent teknikk er forsynt med et flytelegeme med en diameter som er større eller lik merdens største diameter. Dette flytelegemet har normalt tilstrekkelig oppdrift til å holde merden flytende i vannsøylen.

Til forskjell fra kjent teknikk, kan teinetoppen som beskrives heri, ha en diameter som er mindre enn teinemerdens største diameter. Dersom teinetoppen omfatter et flytelegeme ifølge kjent teknikk, kan flytelegemet derfor tilveiebringe en oppdrift som er for liten til å holde teinetoppen flytende i vannflaten. Den manglende oppdriften kan kompenseres ved å forsyne sideveggen med et oppdriftsmiddel slik det beskrives heri.

Teinekammeret kan omfatte minst én primær lyskilde.

Effekten av den minst ene primære lyskilden er at plankton, eksempelvis krill, kan lokkes inn i teinekammeret. Det er kjent at krill søker mot lys. Krill er et åte for fisk. Dermed vil fisken lokkes inn i teinekammeret av krillen som er lokket inn i teinekammeret av den minst ene primære lyskilden.

Den minst ene primære lyskilden kan være anordnet i et aksielt senterparti av teinekammeret. Effekten av den sentrerte posisjoneringen, er at krillen vil samle seg i senter av teinekammeret, og at fisken også dermed i stor grad vil holde seg i senter av teinekammeret og i liten grad vil prøve å søke ut av teinekammeret.

En flerhet primære lyskilder kan tildanne en vertikalt anordnet lyslenke. De primære lyskildene kan slukkes og tennes individuelt. Ved å tilveiebringe en lyssekvens hvor en første primær lyskilde slukkes og en andre overliggende primær lyskilde tennes, kan krillen og fisken lokkes oppover i vannsøylen ved hjelp av lyslenken.

Teina kan omfatte midler for registrering av biomasse i teinemerden.

Effekten av å registrere biomassen i teinemerden, er at en operatør eller et styresystem kan få informasjon om mengden fisk som er i teinekammeret for derigjennom å kunne iverksette ulike tiltak, eksempelvis fangst av fisken, fôring av fisken eller tenning og slukking av en primær lyskilde.

Registeringen kan skje ved bruk av biomassesensor som kan registrere minst ett av, men ikke begrenset til, følgende måleparametere; mengde biomasse, posisjonen på biomassen og antall fisk.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt ei forflytningsteine for akvatiske organismer, hvor forflytningsteina omfatter et øvre parti med en teinetopp, et nedre parti med en teinebunn og en omsluttende sidevegg som er festet til det øvre partiet og til det nedre partiet, hvor teinetoppen, teinebunnen og sideveggen tildanner et teinekammer, hvor det øvre partiet er forsynt med et oppdriftsmiddel innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen over en vannflate.

Effekten av oppdriftsmiddelet er at forflytningsteina kan flyte i vannflaten eller i vannsøylen og dermed er lett tilgjengelig fra vannoverflaten. Forflytningsteina kan være innrettet til fangst av de akvatiske organismene. Forflytningsteinas teinetopp kan være åpen, lukket eller åpningsbar. Teinetoppen kan omfatte midler for tilkobling til en heiseanordning, eksempelvis en kran anordnet på et fartøy. Middelet kan være et heiseåk.

Forflytningsteina kan være innrettet for en løsgjørbar posisjonering i en teinemerd.

Effekten av at forflytningsteina er innrettet for en løsgjørbar posisjonering i teinemerden, er at forflytningsteina kan posisjoneres i teinemerden, hvorpå forflytningsteina kan brukes til å tømme teinemerden for fisk. Forflytningsteina kan posisjoneres i et utløp, eller en hals tilhørende teinemerden.

Forflytningsteina kan omfatte et koblingsparti innrettet til å gå i inngrep med et korresponderende koblingsparti tilhørende teinemerden.

Effekten av koblingspartiet er at det kan tildannes en stødig kobling mellom forflytningsteina og teinemerden. En stødig kobling er spesielt fordelaktig når det er bølger og høy sjø, idet en stødig kobling kan redusere faren for en skadelig interaksjon mellom forflytningsteina og teinemerden. Koblingspartiet kan ha et sirkulært tverrsnitt. Effekten av det sirkulære tverrsnittet er at forflytningsteina kan gå i inngrep med teinemerdens koblingsparti uten å måtte ha en retningsbestemt posisjon i forhold til teinemerden. Videre kan teinemerden dreies om en vertikal senterakse når teinemerden er posisjonert i et sirkulært koblingsparti.

Teinebunnen kan omfatte et lukkbart innløp.

Effekten av det lukkbare innløpet, er at fisken kan svømme inn i teinekammeret fra undersiden av teinekammeret når forflytningsteina er posisjonert i vannet og det lukkbare innløpet er åpent.

Innløpet kan strekke seg oppover og inn i forflytningsteina når forflytningsteina er i en bruksstilling. Med innløp kan det heri forstås et innløp innrettet til å lede fisken inn i forflytningsteina. Innløpet er på fagspråket kjent som en kalv. Innløpet kan være rundt. Innløpet kan være avlangt.

Innløpet kan lukkes når forflytningsteina skal løftes opp av vannet. Lukkingen kan skje automatisk. Ei snor kan snurpe igjen innløpet når forflytningsteina løftes opp av vannet. Snora kan i minst ett endeparti være forbundet med teinetoppen og i minst et annet parti være forbundet med innløpet. Når forflytningsteina løftes vil fisken presse teinebunnen og innløpet nedover slik at snora strammes og innløpet lukkes. Når forflytningsteina skal tømmes, kan snora løsnes slik at det lukkbare innløpet åpnes og vrenges til en nedadrettet posisjon hvor fisken kan ledes ned og ut av teinekammeret.

Forflytningsteina kan omfatte minst én sekundær lyskilde.

Effekten av den sekundære lyskilden er at er at plankton, eksempelvis krill, kan lokkes inn i teinekammeret. Dermed vil fisken søke etter planktonet og svømme fra teinemerden og inn i forflytningsteina.

Forflytningsteina kan omfatte midler for registering av biomasse i forflytningsteina.

Effekten av å registrere biomassen, eksempelvis ved bruk av en biomassesensor, er at en operatør eller et styresystem kan få informasjon om mengden fisk som er i forflytningsteina. Biomassesensoren kan registrere minst ett av, men ikke begrenset til, følgende måleparametere; mengde biomasse, posisjonen på biomassen og antall fisk.

Når mengden biomasse i forflytningsteina når en angitt mengde, kan biomassesensoren gi signal til en operatør eller et styresystem om at forflytningsteina huser nok fisk til at den kan tømmes.

I et tredje aspekt gjelder oppfinnelsen et system for fangst av akvatiske organismer, hvor systemet omfatter en to-kamret teine omfattende en teinemerd i henhold til oppfinnelsens første aspekt, og en forflytningsteine i henhold til oppfinnelsens andre aspekt, hvor teinemerden tildanner et første teinekammer og forflytningsteina tildanner et andre teinekammer og forflytningsteina er innrettet til en løsgjørbar posisjonering i et parti av teinemerden.

Med teinemerd kan det forstås et passivt fangstredskap for akvatiske organismer, og hvor teinemerden er innrettet for en permanent posisjonering i en vannsøyle. Teinemerden kan være ei større teine. Forflytningsteina kan være ei mindre teine.

Med koblingsparti kan det heri forstås et parti innrettet til å motta og huse forflytningsteina. Koblingspartiet kan være en hals.

Effekten av at forflytningsteina er innrettet til en løsgjørbar posisjonering i teinemerden, er at teinemerden kan kontinuerlig kan tiltrekke seg fisk og huse fisken, mens forflytningsteina i en første bruksstilling kan tiltrekke og fange fisk fra teinemerden og i en andre bruksstilling kan forflytte den fangede fisken ut av vannet og til eksempelvis et fartøy. Dermed kan systemet som beskrives heri tilveiebringe en vesentlig mer effektiv fangst enn teiner ifølge kjent teknikk.

I det minste én primær lyskilde og i det minste én sekundær lyskilde kan sammen danne ei ledelysrekke.

Effekten av ledelysrekken er at de akvatiske organismene, eksempelvis krill, kan lokkes oppover i teinemerden og inn i forflytningsteina. Den minst ene primære lyskilden og den minst ene sekundære lyskilden kan tennes og slukkes sekvensielt slik at det tildannes et lys som tilsynelatende forflytter seg oppover i vannsøylen og inn i forflytningsteina. Krillen vil da følge lyset oppover i vannsøylen og lokke med seg fisken inn i forflytningsteina.

I et fjerde aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en framgangsmåte for fangst av akvatiske organismer, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

● posisjonere ei teinemerd i en vannsøyle;

● aktivere minst én primær lyskilde posisjonert i teinemerden for å lokke akvatiske organismer inn i teinemerden.

Framgangsmåten kan ytterligere omfatte trinnet å:

● slukke den minst ene første primære lyskilden og tenne en andre primær lyskilde for å lede de akvatiske organismene oppover i vannsøylen inne i teinemerden.

Framgangsmåten kan ytterligere omfatter trinnene å:

● posisjonere en forflytningsteine i teinemerden;

● aktivere minst én sekundær lyskilde posisjonert inne i forflytningsteina for å lokke de akvatiske organismene fra teinemerden og inn i forflytningsteina; og

● slukke minst én primær lyskilde.

Framgangsmåten kan ytterligere omfatter trinnene å:

● forflytte forflytningsteina ut av teinemerden; og

● tømme forflytningsteina.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, hvor utførelsesformene er vist på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en teinemerd med en bunnring posisjonert på en sjøbunn;

Fig. 2 viser et sideriss av en teinemerd hvor bunnringen er posisjonert over sjøbunnen;

Fig. 3a-b viser i større målestokk et forenklet sideriss av en forflytningsteine henholdsvis i en fangstposisjon (3a) og i en tømmeposisjon (3b);

Fig. 4 viser i mindre målestokk og et forenklet sideriss av en to-kamret teine;

Fig. 5 viser i større målestokk forflytningsteina over teinemerden; og

Fig. 6 viser i mindre målestokk og i perspektiv den to-kamrede teina forankret til en sjøbunn.

Figurene 1 og 2 viser en teinemerd 10a, 10b for fangst av akvatiske organismer, hvor teinemerden 10a, 10b omfatter et øvre parti 11 med en teinetopp 110, et nedre parti 13 med en teinebunn 130a, 130b og en omsluttende sidevegg 14 som er festet til det øvre partiet 11 og til det nedre partiet 13. Teinetoppen 110, teinebunnen 130a, 130b og sideveggen 14 tildanner et teinekammer 15. Det øvre partiet 11 er forsynt med et oppdriftsmiddel 111 innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen 110 over en vannflate 99. Oppdriftsmiddelet 111 er på figurene 1 og 2 vist som et ringformet flytering 111 av for så vidt kjent type, hvor et øvre parti av flytelegemet 111 er over vannflaten 99.

Teinemerden 10a vist i figur 1 er posisjonert på en sjøbunn 88. Teinebunnen 130a omfatter en bunnring 131 forsynt med en ballast (ikke vist) slik at teinebunnen 130a ligger an mot sjøbunnen 88. Teinebunnen 130a er åpen mot sjøbunnen 88.

Teinemerden 10b vist i figur 2 er posisjonert over sjøbunnen 88. Teinebunnen 130b er lukket slik at fisk (ikke vist) ikke kan svømme ut av teinebunnen 130b. Teinebunnen 130b omfatter et innløp 18 for fisk. Teinebunnen 130b er tildannet av ei not. Nota i teinebunnen 130b kan være av samme type som nota i den omsluttende sideveggen 14.

Den omsluttende sideveggen 14 er forsynt med oppdriftsmidler 16, på figurene 1 og 2 vist som en flerhet omsluttende flyteringer 16. Flyteringene 16 er innrettet til å gi oppdrift til sideveggen 14 og den lukkede teinebunnen 130b.

Den omsluttende sideveggen 14 er forsynt med en flerhet innløpspartier 17 for fisk, på figurene 1 og 2 vist som avlange innløpspartier 17 som omslutter teinekammeret 15, slik at fisken kan svømme inn i teinekammeret 15 fra hvilken som helst side av teinemerden 10a, 10b.

Teinetoppen 110 omfatter en hals 112 innrettet til å motta ei forflytningsteine 20 (se figurene 3a, 3b og 4). Halsen 112 er på figurene 1 og 2 vist som et koblingsparti for forflytningsteina 20. Halsen 112 strekker seg fra flyteringen 111 og til et traktformet parti 141 i sideveggen 14. Halsen 112 omfatter en nedre støttering 113 innrettet til å holde halsen 112 utspilt. Det traktformede partiet 141 leder fisk som svømmer oppover i teinekammeret 15 mot halsen 112.

I senter av teinekammeret 15 er det anordnet en navlestreng 130 omfattende en flerhet primære lyskilder 133. Én eller flere av de primære lyskildene 133 kan aktiveres for å tiltrekke seg krill (ikke vist), som igjen vil tiltrekke seg fisk. De primære lyskildene 133 kan slukkes og tennes individuelt, slik at krillen og fisken kan lokkes oppover i teinekammeret 15 mot halsen 112. Et første endeparti 131 av navlestrengen 130 flyter i vannflaten 99 og kan forsynes med en radiosender (ikke vist) og tilkobles en energiforsyning (ikke vist). Et andre endeparti 132 tilhørende navlestrengen 130 er på figurene 1 og 2 vist fritt hengende over teinebunnen 130a, 130b.

Figurene 3a og 3b viser ei forflytningsteine 20 for akvatiske organismer, hvor figur 3a viser forflytningsteina 20 i en fangstposisjon og figur 3b viser forflytningsteina 20 i en tømmeposisjon.

Forflytningsteina 20 omfatter et øvre parti 21 med en teinetopp 210, et nedre parti 23 med en teinebunn 230 og en omsluttende sidevegg 24 som er festet til det øvre partiet 21 og til det nedre partiet 23. Teinetoppen 210, teinebunnen 230 og sideveggen 24 tildanner et teinekammer 25. Forflytningsteina 20 er innrettet for en løsgjørbar posisjonering i en teinemerd 10a, 10b (figur 1 og 2). Teinebunnen 230 omfatter et avlangt innløp 37 for fisken. To snorer 38 er i hver sin første ende 381 forbundet med teinetoppen 21 og i hver sin andre ende 382 forbundet med innløpet 37, slik at innløpet 37 holdes avlangt. Når forflytningsteina 20 løftes opp av vannet, vil fisken i teinekammeret 25 presse teinebunnen 230 ned, og det avlange innløpet 37 vil snurpes igjen. Når forflytningsteina 20 skal tømmes for fisk, løsnes snorene 38 slik at innløpet 37 vrenges nedover som vist på figur 3b.

Figur 4 viser et system for fangst av akvatiske organismer, hvor systemet omfatter en tokamret teine 1 med en teinemerd 10a og ei forflytningsteine 20. Teinemerden 10a tildanner et første teinekammer 15, og forflytningsteina 20 tildanner et andre teinekammer 25.

Forflytningsteina 20 er løsgjørbart posisjonert i teinemerden 10a. Forflytningsteina 20 er på figur 4 vist i en fangstposisjon, hvor fisk kan svømme fra det første teinekammeret 15 og inn i det andre teinekammeret 25 via innløpet 37. Forflytningsteinas 20 teinetopp 210 flyter i vannoverflaten 99. Forflytningsteina omfatter 20 omfatter middel 29 for tilkobling til en heiseanordning (ikke vist), på figur 3 vist som et heiseåk 29.

En primær lyskilde 133 tiltrekker seg krill. Krill er åte for fisken, slik at fisken lokkes inn i det første teinekammeret 15 av krillen. Fisken kan sømme inn teinekammeret 15 gjennom en flerhet innløp 17 anordnet i den omsluttende sideveggen 14.

En biomassesensor 134 registrerer mengden fisk i det første teinekammeret 15. Når mengden fisk overstiger en angitt verdi, slukkes og tennes en flerhet lyskilder 133 anordnet til navlestrengen 130, slik at krillen lokkes oppover inne i det første teinekammeret 15. Når krillen lokkes oppover i teinekammeret 15, vil fisken følge etter krillen. Det øvre partiet 11 av teina 10a er traktformet slik at fisken ledes mot forflytningsteina 20. Når en gitt mengde fisk er samlet i det øvre teinepartiet 11, tennes en sekundær lyskilde 233 i forflytningsteina 20, samtidig som den primære lyskilden 133 i teinemerden 10a, slukkes. Dermed lokkes krillen inn i forflytningsteina 20 og fisken svømmer etter krillen fra det første teinekammeret 15 og inn i det andre teinekammeret 25.

En biomassesensor (ikke vist) registrerer mengden fisk i forflytningsteina 20. Når en gitt mengde fisk er registrert i forflytningsteina 20, gis det signal om dette til en operatør slik at forflytningsteina 20 og fisken i det andre teinekammeret 25 kan løftes ut av teinemerden 10a, 10b.

Figur 5 viser forflytningsteina 20 idet den løftes ut av teinemerden 10a, 10b. Når forflytningsteina 20 løftes opp av vannet, vil fisken presse teinebunnen 230 nedover, og innløpet 37 lukkes i det snorene 38 strammes.

Figur 6 viser systemet 1 med et nedtrekksmiddel 70, her vist som et forankringssystem 70, innrettet til å holde teinemerden 10a, 10b i en fast posisjon i vannsøylen.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Claims (21)

Patentkrav

1. Teine (10a, 10b) for fangst av akvatiske organismer, hvor teina (10a, 10b) omfatter;

- et øvre parti (11) med en teinetopp (110);

- et nedre parti (13) med en teinebunn (130); og

- en omsluttende sidevegg (14) som er festet til det øvre partiet (11) og til det nedre partiet (13),

hvor teinetoppen (110), teinebunnen (120) og sideveggen (14) tildanner et teinekammer (15), det øvre partiet (11) er forsynt med et oppdriftsmiddel (121) innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen (110) over en vannflate (99), sideveggen (14) omfatter minst ett innløp (17), teinetoppen (110) omfatter en åpning for uttak av de akvatiske organismene, teinekammeret (15) omfatter minst én primær lyskilde (133),

k a r a k t e r i s e r t v e d at teina (10a, 10b) omfatter:

- en flerhet primære lyskilder (133) anordnet i en vertikal lyslenke, hvor de primære lyskilder (133) er innrettet til å tennes og slukkes individuelt for å tilveiebringe en lyssekvens der en første primær lyskilde (133) slukkes og en andre overliggende primær lyskilde (133) tennes; og

- et teinekammeret (15) med et traktformet øvre parti (141).

2. Teine (10a, 10b) i henhold til krav 1, hvor det øvre partiet (141) omfatter en hals (112) i forlengelse av det traktformete øvre partiet (141).

3. Teine (10a, 10b) i henhold til krav 2, hvor halsen (112) strekker seg fra det traktformete øvre partiet (141) og til vannflaten (99).

4. Teine (10a, 10b) i henhold til krav 2 eller 3, hvor halsen (112) omfatter en lukkbar åpning.

5. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor innløpet (17) omslutter teinekammeret (15).

6. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor teinetoppen (110) er ringformet.

7. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor det nedre partiet (13) er forsynt med et nedtrekksmiddel (70).

8. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor sideveggen (14) er forsynt med i det minste ett oppdriftsmiddel (16).

9. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor teinetoppen (110) omfatter et koblingsparti innrettet til å huse ei forflytningsteine (20).

10. Teine (10a, 10b) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor teina (10a, 10b) omfatter midler for registrering av biomasse i teina (10a, 10b).

11. Forflytningsteine (20) for akvatiske organismer, hvor forflytningsteina (20) omfatter;

- et øvre parti (21) med en teinetopp (210);

- et nedre parti (23) med en teinebunn (230); og

- en omsluttende sidevegg (24) som er festet til det øvre partiet (21) og til det nedre partiet (23), hvor teinetoppen (210), teinebunnen (230) og sideveggen (24) tildanner et teinekammer (25),

k a r a k t e r i s e r t v e d at

det øvre partiet (21) er forsynt med et oppdriftsmiddel (211) innrettet til å posisjonere et parti av teinetoppen (210) over en vannflate (99), og teinebunnen (230) er forsynt med et lukkbart innløp (37).

12. Forflytningsteine (20) i henhold til krav 11, hvor forflytningsteina (20) er innrettet for en løsgjørbar posisjonering i ei teine (10a, 10b).

13. Forflytningsteine (20) i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til 12, hvor forflytningsteina (20) omfatter et koblingsparti innrettet til å gå i inngrep med et korresponderende koblingsparti tilhørende teina (10a, 10b).

14. Forflytningsteine (20) i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til 14, hvor forflytningsteina (20) omfatter minst én sekundær lyskilde (233).

15. Forflytningsteine (20) i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til 15, hvor forflytningsteina (20) omfatter midler for registrering av biomasse i forflytningsteina (20).

16. System for fangst av akvatiske organismer, hvor systemet omfatter en to-kamret teine (1) omfattende ei teine (10a, 10b) i henhold til kravene 1 og 9 og ei forflytningsteine (20) i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til 16,

k a r a k t e r i s e r t v e d at teina (10a, 10b) tildanner et første teinekammer (15) og forflytningsteina (20) tildanner et andre teinekammer (25) og forflytningsteina (20) er innrettet til en løsgjørbar posisjonering i koblingspartiet.

17. System, i henhold til krav 16, hvor den primære lyskilden (133) og den sekundære lyskilden (233) sammen tildanner ei ledelysrekke.

18. Framgangsmåte for fangst av akvatiske organismer, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

● posisjonere ei teine (10a, 10b) ifølge krav 1 til 10 i en vannsøyle; og ● aktivere minst én primær lyskilde (133) posisjonert i teina (10a, 10b) for å lokke akvatiske organismer inn i teina (10a, 10b).

19. Framgangsmåte ifølge krav 18, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter trinnet å:

● slukke den minst ene første primære lyskilden (133) og tenne en andre primær lyskilde (133) for å lede de akvatiske organismene oppover i vannsøylen inne i teina.

20. Framgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 18 til 19, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter trinnene å:

● posisjonere ei forflytningsteine (20) ifølge hvilket som helst av kravene 11 til 15 i teina (10a, 10b);

● aktivere minst én sekundær lyskilde (233) posisjonert i forflytningsteina (20) for å lokke de akvatiske organismene fra teina (10a, 10b) og inn i forflytningsteina (20); og

● slukke minst én primær lyskilde (133).

21. Framgangsmåte ifølge krav 20, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter trinnene å:

● forflytte forflytningsteina (20) ut av teina (10a, 10b); og

● tømme forflytningsteina (20).