NO342920B1

NO342920B1 - Plugg for avtetting av en kanal, samt fremgangsmåter for avtetting og uthenting av samme

Info

Publication number: NO342920B1
Application number: NO20072117A
Authority: NO
Inventors: Daniel Purkis
Original assignee: Weatherford Tech Holdings Llc
Priority date: 2004-10-29
Filing date: 2007-04-24
Publication date: 2018-09-03
Also published as: GB0707848D0; WO2006046075A2; BRPI0518071B1; CA2813539A1; CA2627279C; BRPI0518071A; NO20072117L; WO2006046075A3; GB0423992D0; US20090114401A1; NO342850B1; US8973666B2; GB2434608B; GB2434608A; CA2813539C; US20110277986A1; AU2005298359A1; US8490691B2; AU2005298359B2; NO20172054A1

Abstract

Plugg for avtetting av en kanal omfattende et legeme som har en første seksjon og en andre seksjon, samt minst ett tetningselement for opprettelse av en tetning mellom pluggen og kanalen. Det minst ene tetningselement er tilpasset til å kunne aktiveres gjennom bevegelse i en setteretning av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon. Pluggen omfatter videre et tetningslåsemiddel omfattende et første parti og et andre parti, hvor det første tetningslåse-middelparti, når den minst ene tetning er aktivert, er dreibart i én retning i forhold til det andre tetningslåsemiddelparti for å kunne oppta bevegelsen i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon og derved hindre bevegelse i en frigjøringsretning, motsatt av setteretningen, av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon. I én utførelse utgjøres det første tetningslåsemiddelparti av en låsemutter.

Description

PLUGG FOR AVTETTING AV EN KANAL, SAMT FREMGANGSMÅTER FOR AVTETTING OG UTHENTING AV SAMME

Den foreliggende oppfinnelse vedrører plugger, særlig plugger for avtetting av borehuller og ventiltrær.

Borehuller, og ventiltrær i tilknytning til borehuller, har tradisjonelt blitt avtettet med plugger som har tre basisdeler:

- et forankringssystem;

- et tetningselement; og

- et settesystem.

Det første trinn ved setting av en tradisjonell plugg er forankring av pluggen i borehullet. Forankringssystemer for tradisjonelle brønnhodeplugger bruker et sett låsehaker (”locking dogs”) som går i inngrep med en utspart profil i borehullet eller i treet, eller de bruker et sett holdekiler (”slips”) som "biter" seg fast i fôringsrøret for å holde pluggen på plass.

Tetningen blir deretter satt ved bruk av en lineærtvirkende settemekanisme for å forårsake lineær bevegelse for derved å deformere tetningselementet. Den kraft som er nødvendig for å opprette tetningen, blir deretter låst ved bruk av en lineær låsemekanisme. I borehullanvendelser er tetningen vanligvis en metall-metall-tetning utformet ved å senkeforme et metallringelement inn i boringen eller ned på en verktøystopperskulder (”no-go shoulder”).

For å tilveiebringe en tetning som er i stand til å tåle brønntrykk, må den nødvendige settekraft være så høy som den maksimumskraft som genereres av brønntrykket.

I de senere år er det blitt komplettert en rekke brønner med høyt trykk, høy temperatur og høy strømningsrate, hvilke har tydeliggjort mangler ved tradisjonelle utforminger av borehullsplugger og ventiltreplugger. For eksempel kan senkeformede tetninger løsne når de utsettes for høyt trykk, høy temperatur og vibrasjonssykluser i disse brønner, og slagvirksomhet (”jarring”) som benyttes for å sette tetningen, kan skade pluggen eller omgivelsene omkring.

I tillegg har lineære låsemekanismer en grad av dødgang som i et miljø med høy temperatur, høyt trykk og vibrasjonssykluser, kan føre til svikt.

En ytterligere ulempe med tradisjonelle plugger er at den ekspansjon som er oppnåelig fra metalltetningselementet, ikke er tilstrekkelig til å tillate pluggen å bli kjørt inn i borehullet med tilstrekkelig klaring mellom pluggen og borehullet til å forhindre trykkoppbygging foran pluggen, hvilket motvirker plassering av pluggen. Dette kan være et spesielt problem når det skal plasseres et antall plugger i serie i en kanal, da det kan dannes en hydraulisk lås mellom pluggene.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å forebygge eller minske i det minste én av de forannevnte ulemper.

US 2498791 A beskriver en låsemekanisme som særlig er anvendelig for bruk med brønnpakninger, selv om den kan brukes med andre brønnverktøy som er konstruert for å senkes ned i et brønnhull og låses på plass der. Et viktig formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en mekanisme som innbefatter låseelementer som er ekspanderbare til låsestilling ved dreining av en aktiveringsmekanisme, og hvor aktiveringsmekanismen også forårsaker fordreining av et tetningselement inn i en tettende posisjon, idet brønnverktøyet er lett å få ut av låst tettende posisjon ved oppoverrettet bevegelse av brønnstrømføreren som det er festet til, hvorved fjerning av verktøyet fra brønnhullet kan oppnås uten at det er behov for å rotere noen av delene.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en plugg for avtetting av en kanal i henhold til de vedføyde krav.

Tetningslåsemidlet er fortrinnsvis anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, en lengdeakse i pluggen.

Bruken av et enveisdreibart låsemiddel for å kunne oppta bevegelse av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon, særlig når låsemidlet er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, pluggens lengdeakse, tilveiebringer en ventiltreplugg hvori muligheten for at tetningselementet delvis slipper på grunn av dødgang, minimeres.

Bevegelse av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon dekker situasjoner hvor den første legemeseksjon er stasjonær og den andre legemeseksjon beveger seg, hvor den første legemeseksjon beveger seg mens den andre legemeseksjon er stasjoner; eller hvor begge legemeseksjoner beveger seg.

Pluggen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne koples til en kjøreadapter.

Det minste ene tetningselement er fortrinnsvis tilpasset til å kunne aktiveres gjennom aksial translasjon i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon.

Pluggen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne settes gjennom påføring av lineære krefter på minst én av den første legemeseksjon og den andre legemeseksjon for i setteretningen å translatere den første legemeseksjon aksialt i forhold til den andre legemeseksjon.

Alternativt er det minste ene tetningselement tilpasset til å kunne aktiveres gjennom dreietranslasjon i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon.

Den første legemeseksjon utgjøres fortrinnsvis av et plugghus eller en del av et plugghus.

Den andre legemeseksjon utgjøres fortrinnsvis av et tetningssettemiddel.

Kjøreadapteren er fortrinnsvis tilpasset til å kunne påføre dreiekrefter på minst én av huset og tetningssettemidlet for i setteretningen å kunne dreietranslatere huset i forhold til tetningssettemidlet. Dreining av huset i forhold til tetningssettemidlet kan også få tetningssettemidlet til å bevege seg aksialt langs huset.

Dreining av tetningssettemidlet får fortrinnsvis tetningssettemidlet til å bevege seg aksialt langs huset.

Tetningssettemidlet beveger seg fortrinnsvis aksialt langs huset ved hjelp av en gjengeforbindelse.

Gjengeforbindelsen omfatter fortrinnsvis første gjenger som befinner seg på en utvendig flate av settemidlet, og komplementære andre gjenger som befinner seg på en innvendig flate av huset.

Minst ett av det første og det andre parti kan være i ett med én av den første og den andre legemeseksjon.

Tetningslåsemidlets første parti omfatter fortrinnsvis minst ett låseelement som går i inngrep med tetningslåsemidlets andre parti.

Det minst ene låseelement er fortrinnsvis forspent mot tetningslåsemidlets andre parti.

Det minst ene låseelement er fortrinnsvis plassert inne i en respektiv kanal som er avgrenset av det første parti.

Den minst ene kanal er fortrinnsvis skråstilt i forhold til et grensesjikt mellom det første og det andre parti. Vinkelen mellom den minst ene kanal og grensesjiktet som befinner seg mellom det første og det andre parti, utgjøres mest fortrinnsvis av en spiss vinkel. Den minst ene kanal kan være avsmalnet.

Låseelementet er fortrinnsvis forspent av en fjær.

Det minst ene låseelement utgjøres fortrinnsvis av en lagerkule. En lagerkule som er plassert i en skråstilt kanal, og som er forspent mot det andre parti, vil i bruk tillate innbyrdes bevegelse mellom det første og det andre parti i én retning, men ikke i motsatt retning.

Tetningslåsemidlets første parti utgjøres fortrinnsvis av en låsemutter.

Låsemutteren er fortrinnsvis forbundet med den andre legemeseksjon via en gjengeforbindelse. At tetningslåsemidlet er anordnet på en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, husets lengdeakse, eliminerer dødgang som vanligvis er til stede når bevegelse mellom låsemutteren og den andre legemeseksjon muliggjøres gjennom en gjengeforbindelse.

Et første parti av låsemutteren er fortrinnsvis delt aksialt i flere låsemutterseksjoner.

Det foreligger fortrinnsvis seks låsemutterseksjoner.

Hver av låsemutterseksjonene er fortrinnsvis forbundet med et andre låsemutterparti.

Mest fortrinnsvis tillates hver av låsemutterseksjonene å bevege seg radialt i forhold til det andre låsemutterparti.

Hver av låsemutterseksjonene er fortrinnsvis forbundet med det andre låsemutterparti ved hjelp av en svalehaleforbindelse.

Enn videre omfatter tetningslåsemidlet fortrinnsvis en holdehylse.

Holdehylsen forhindrer fortrinnsvis radial bevegelse av låsemutterseksjonene.

Holdehylsen er fortrinnsvis løsbart forbundet med låsemutteren.

Holdehylsen er fortrinnsvis løsbart forbundet med låsemutteren ved hjelp av minst én skjærskrue eller skjærbolt.

I en alternativ utførelse utgjøres tetningslåsemidlet av et første enveisforriglingsmiddel.

Det første enveisforriglingsmiddel utgjøres fortrinnsvis av en tetningsskralle, hvor tetningsskrallen omfatter et sett tetningsskralletenner og minst én komplementær tetningsskrallepal, hvor settet med tetningsskralletenner er knyttet til ett av tetningslåsemiddelpartiene, og hvor den minst ene komplementære tetningsskrallepal er knyttet til det andre av tetningslåsemiddelpartiene.

Alternativt omfatter det første enveisforriglingsmiddel et første sett forriglingstenner eller kreneleringer knyttet til det ene av tetningslåsemiddelpartiene, samt et andre sett forriglingstenner eller kreneleringer knyttet til det andre av tetningslåsemiddelpartiene.

Det at en tetningsskrallemekanisme er anordnet på en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, husets lengdeakse, eliminerer dødgang som vanligvis er til stede når bevegelse mellom tetningssettemidlet og huset muliggjøres via en gjengeforbindelse. For eksempel, dersom gjengeforbindelsen har 10 gjenger pr.2,5 cm, vil den potensielle dødgang til en låsering med lineært legeme uten dreieskrallemekanismen, være 0,25 cm; ved bruk av tetningsskrallemekanismen beskrevet ovenfor som har, for eksempel, 36 tenner, reduseres imidlertid dødgangen til (0,25/36) cm, eller 0,01 cm.

Tetningsskralletennene er fortrinnsvis plassert på en innvendig flate av et parti av den første legemeseksjon, og den minst ene tetningsskrallepal er plassert på et parti av den andre legemeseksjon. I dette tilfelle kan partiet av den andre legemeseksjon omfatte en ringformet låsering som har en radialt indre flate og en radialt ytre flate, hvor den minst ene tetningsskrallepal er plassert på den radialt ytre flate av låseringen.

Alternativt er tetningsskralletennene plassert på en utvendig flate av et parti av den andre legemeseksjon, og den minst ene tetningsskrallepal er plassert på et parti av den første legemeseksjon. I dette tilfelle kan partiet av den første legemeseksjon omfatte en ringformet låsering som har en radialt indre flate og en radialt ytre flate, hvor den minst ene tetningsskrallepal er plassert på den radialt indre flate av låseringen.

Det minste ene tetningselement utgjøres fortrinnsvis av et metalltetningselement.

Det minst ene tetningselement utgjøres fortrinnsvis av en stabel av kjeglestubbformede (”frustoconical”) skiver. Kjeglestubbformede skiver er også kjent som tallerkenfjærer eller Belleville Washers<TM>.

Alternativt utgjøres det minste ene tetningselement av flere metalltetninger, eller av en kombinasjon av metall- og plasttetninger.

Fortrinnsvis er minst én kjeglestubbformet skive i stabelen tilpasset til å kunne danne en uavhengig, hullforsynt metall-metall-tetning med en kanal mot minst én annen kjeglestubbformet skive i stabelen.

De kjeglestubbformede skiver er fortrinnsvis av stål. Mest fortrinnsvis er de kjeglestubbformede skiver av Inconel<TM>.

De kjeglestubbformede skiver er fortrinnsvis belagt med sølv. Sølvbelegget er mest fortrinnsvis omtrent 35 μm tykt.

Tilstøtende skiver eller tetninger er fortrinnsvis atskilt ved hjelp av minst ett lag av mykere materiale.

Det mykere materiale er fortrinnsvis polymerisk.

Det minst ene lag utgjøres fortrinnsvis av et laminat av mykere materiale. Mest fortrinnsvis utgjøres det minst ene lag av et laminat av flere mykere materialer. I én utførelse utgjøres laminatet av et lag PTFE innlagt mellom flere lag av PEEK.

I et ytterligere alternativ kan det minst ene tetningselement utgjøres av flere metalltetninger av ulik hardhet.

Det minst ene tetningselement blir fortrinnsvis aktivert gjennom kompresjon.

Når det minst ene tetningselement utgjøres av en stabel av kjeglestubbformede skiver, har hver skive i ukomprimert tilstand fortrinnsvis en vinkel på 8° i forhold til horisontalen.

Når det minst ene tetningselement utgjøres av en stabel av kjeglestubbformede skiver, og når det minst ene tetningselement aktiveres, blir brikkene fortrinnsvis ikke flatklemt. I den aktiverte konfigurasjon har hver kjeglestubbformede skive mest fortrinnsvis en vinkel på 5° i forhold til horisontalen. Bibeholdelse av en liten vinkel bidrar til å bringe de kjeglestubbformede skiver tilbake til deres opprinnelige fasong når tetningen frigjøres.

Det kreves et metalltetningselement for bruk i borehuller. En stabel av kjeglestubbformede skiver fortrekkes fordi det kan oppnås et høyt ekspansjonsforhold ved komprimering av en kjeglestubbformet skive, hvilket tillater pluggen å bli kjørt på plass uten oppbygging av en betydelig trykkhøyde foran pluggen. En ytterligere fordel med den kjeglestubbformede tetning er at ekspansjonen er en elastisk ekspansjon; pluggen kan enkelt fjernes fra kanalen ved å frigjøre kompresjonskraften på skivene, og derved reversere ekspansjonen av tetningselementet tilstrekkelig til å kunne ta ut pluggen fra kanalen. Siden stabelen av kjeglestubbformede skiver før og etter avtetning er mindre i diameter enn den planlagte tetning, foreligger det dessuten ikke noe behov for slagvirksomhet (”jarring”), og det gjøres ikke noen skade på tetningsboringen i kanalen. Siden det ikke kreves noen slagvirksomhet for å sette tetningen, kan pluggen settes med en kjøreadapter som benytter elkabel (e-line) eller glatt ståltråd (slick line).

Bruk av et mykere materiale mellom tilstøtende skiver gjør det mulig å oppnå en tett tetning i en skadet kanal. Ettersom stabelen komprimeres, presses det mykere materialet radialt utover og i inngrep med den skadde kanal.

I en ukomprimert konfigurasjon beskriver stabelen av kjeglestubbformede skiver en utvendig diameter som er mindre enn plugglegemets diameter. Dette arrangement medfører at pluggen kan kjøres inn uten at tetningselementet skades på kanalen.

Den første legemeseksjon innbefatter fortrinnsvis en skulder. Skulderen strekker seg mest fortrinnsvis utover fra den første legemeseksjon.

Skulderen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med en verktøystopper (”no-go”) i kana len. Tilveiebringelse av en skulder tillater pluggen å settes ned på en verktøystopper i kanalen, hvilket sikrer at pluggen settes på riktig sted.

Enn videre innbefatter pluggen fortrinnsvis minst ett anker for fastgjøring av pluggen i kanalen, samt et ankersettemiddel, hvor det minste ene anker er tilpasset til å kunne gå i inngrep med kanalen gjennom bevegelse i en ankersetteretning av én av den første og den andre legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet.

Det minst ene anker utgjøres fortrinnsvis av minst én hake (”dog”) som er tilpasset til å kunne gå i inngrep med en utsparing i en kanalinnvendig flate av en kanal.

Alternativt kan det minst ene anker utgjøres av minst én holdekile (”slip”) som er tilpasset til å kunne gå i inngrep med en innvendig flate av en kanal.

Den minst ene hake er fortrinnsvis tilpasset til å kunne beveges radialt utover fra pluggen.

Den minst ene hake er fortrinnsvis tilpasset til å kunne beveges radialt utover ved hjelp av en ankerrampe.

Ankerrampen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med den minst ene hake og påføre en radialt utadrettet kraft på den minst ene hake.

Mest fortrinnsvis har ankerrampen en tilspisset flate for inngrep med en komplementært tilspisset flate på den minst ene hake, hvorved bevegelse i en setteretning av ankerrampen vil tvinge den minst ene hake radialt utover.

Den tilspissede flate av ankerrampen har fortrinnsvis variabel tilspissingsvinkel.

Ankerrampen utgjøres fortrinnsvis av en hylse.

Den minst ene hake har fortrinnsvis en flate som er tilpasset til å kunne gå i inngrep med en komplementær flate i utsparingen. Mest fortrinnsvis er den minst ene komplementære flate, når den er i inngrep, tilpasset til å kunne omforme den radialt utadrettede kraft til en nedadrettet kraft på pluggen. Dette arrangement er særlig nyttig når det brukes sammen med en kanalverktøystopper i kanalen, ettersom den nedadrettede kraft vil bli motvirket av verktøystopperen, hvorved pluggen holdes på plass.

Den andre av den første og den andre legemeseksjon samt ankersettemidlet er fortrinnsvis den samme. Mest fortrinnsvis er tetningssetteretningen den samme som ankersetteretningen.

Tetningslåsemidlet utgjør fortrinnsvis også et ankerlåsemiddel som er tilpasset for å kunne oppta bevegelse i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet for derved å hindre bevegelse i en frigjøringsretning av den første eller den andre legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet.

I dette tilfelle virker tetningslåsemidlets andre parti fortrinnsvis på ankerrampen.

Alternativt er den andre legemeseksjon og ankersettemidlet forskjellige.

I dette tilfelle utgjøres den første legemeseksjon fortrinnsvis av et plugghus, og den andre legemeseksjon utgjøres av et tetningssettemiddel.

Det minst ene anker settes fortrinnsvis gjennom dreietranslasjon av ankersettemidlet i forhold til huset.

Ankersettemidlet og huset er fortrinnsvis minst delvis forbundet via et andre enveisforriglingsmiddel anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen, hvilket tillater enveisdreiebevegelse av én av ankersettemidlet og huset i forhold til det andre av ankersettemidlet og huset for setting av det minste ene anker mot kanalen.

Det andre enveisforriglingsmiddel utgjøres fortrinnsvis av en ankerskralle, hvor ankerskrallen omfatter ett sett ankerskralletenner og minst én komplementær ankerskrallepal, hvor settet med ankerskralletenner er knyttet til det ene av ankersettemidlet og huset, og hvor den minst ene komplementære ankerskrallepal er knyttet til det andre av ankersettemidlet og huset.

Alternativt omfatter det andre enveisforriglingsmiddel et sett forriglingstenner eller kreneleringer knyttet til ankersettemidlet, samt et sett forriglingstenner eller kreneleringer knyttet til huset.

Dreining av huset eller ankersettemidlet bevirker fortrinnsvis at ankersettemidlet translaterer aksialt langs huset. Mest fortrinnsvis bevirker dreining av ankersettemidlet at ankersettemidlet translaterer aksialt langs huset. Ankersettemidlet kan translatere aksialt langs huset ved hjelp av en gjengeforbindelse.

Ankerskralletennene kan være plassert på en innvendig flate av et parti av huset, mens den minst ene ankerskrallepal kan være plassert på et parti av ankersettemidlet. I dette tilfelle kan partiet av ankersettemidlet omfatte en ringformet låsering som har en radialt indre flate og en radialt ytre flate, hvor den minst ene ankerskrallepal er plassert på låseringens radialt ytre flate.

Alternativt kan ankerskralletennene være plassert på en utvendig flate av et parti av ankersettemidlet, mens den minst ene ankerskrallepal kan være plassert på et parti av huset. I dette tilfelle kan partiet av huset omfatte en ringformet låsering som har en radialt indre flate og en radialt ytre flate, hvor den minst ene ankerskrallepal er plassert på den radialt indre flate av låseringen.

Dreieretningen for setting av det minst ene anker er fortrinnsvis motsatt av dreieretningen for setting av den minst ene tetning. At det er motsatte dreieretninger for setting av det minste ene anker og den minst ene tetning, gjør at setting av pluggen kan foretas i en totrinnsprosess.

For å kunne frigjøre det minste ene tetningselement, er den andre legemeseksjon fortrinnsvis bevegelig i forhold til det minste ene tetningselement.

Den andre legemeseksjon er fortrinnsvis bevegelig fra en satt posisjon til en frigjort posisjon, slik at det i den satte posisjon dannes en tetning mellom det minste ene tetningselement og den andre legemeseksjon, og slik at det i den frigjorte posisjon foreligger en strømningsbane mellom det minste ene tetningselement og den andre legemeseksjon.

Strømningsbanen er fortrinnsvis tilveiebrakt gjennom minst ett spor avgrenset av den andre legemeseksjon.

Enn videre omfatter pluggen fortrinnsvis et strømningsbanelåsemiddel for å kunne låse pluggen i den frigjorte posisjon. Dette arrangement hindrer tetningselementet fra utilsiktet setting på ny etter at en operatør tror at tetningselementet er blitt frigjort.

Pluggen er fortrinnsvis forsynt med et avtettet reservoar for plassering nedenfor den minst ene tetning, hvor reservoaret omfatter et hus som inneholder en luftmasse ved et bestemt trykk, slik at reservoaret er tilpasset til å kunne klappe sammen eller briste dersom et utvendig terskeltrykk overskrides.

Et slik arrangement er til hjelp i den situasjon hvor det er ønskelig å sette to plugger i tilstøting til hverandre. Etter at den første plugg er satt, kan det i en slik situasjon forekomme en trykkøkning i rommet mellom de to plugger. Denne økning i trykk vil påføre en kraft på tetningselementene i hver plugg og kan påvirke tetningens integritet. Tilveiebringelse av et offerreservoar minsker dette problem betydelig, ettersom det økte trykk, når dette overskrider et forhåndsbestemt terskeltrykk, vil sprenge eller klappe sammen reservoaret og vil derved tillate en reduksjon i det totale trykk.

I det vesentlige foreligger luftmassen i det avtettede reservoar ved atmosfærisk trykk.

Det beskrives en kjøreadapter for setting av en plugg i en kanal, hvor kjøreadapteren er innrettet til å kunne omforme en inngående dreiekraft til utgående dreiekraft og aksialkraft.

Den utgående dreiekraft blir fortrinnsvis tilveiebrakt atskilt fra den utgående aksialkraft.

I én utførelse omfatter adapteren et inngående kjernerør, et utgående kjernerør, en adapterkappe og en låsehylse.

Adapteren er fortrinnsvis slik innrettet at dreining av det inngående kjernerør forårsaker aksialbevegelse av det utgående kjernerør i forhold til adapterkappen, samt forårsaker dreiebevegelse av låsehylsen.

Det inngående kjernerør er fortrinnsvis tilpasset til å kunne koples til en dreibar drivanordning.

Adapterkappen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med en første plugglegemeseksjon.

Det utgående kjernerør er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med en andre plugglegemeseksjon.

Låsehylsen er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med en pluggs tetningslåsemiddel.

Låsehylsen er fortrinnsvis tilpasset til selektivt å kunne gå i inngrep med det inngående kjernerør. Mest fortrinnsvis er låsehylsen tilpasset til selektivt å kunne dreie sammen med det inngående kjernerør.

Enn videre omfatter kjøreadapteren fortrinnsvis en låsehylsekopling for frigjøring av låsehylsen fra det inngående kjernerør.

Adapterkappen er fortrinnsvis forbundet med det inngående kjernerør via en gjengeforbindelse. Bruk av en gjengeforbindelse omformer dreining av det inngående kjernerør til aksialbevegelse av adapterkappen i forhold til det inngående kjernerør.

Det utgående kjernerør er fortrinnsvis aksialt fiksert til det inngående kjernerør. Mest fortrinnsvis er det utgående kjernerør dreiemessig uavhengig av det inngående kjernerør.

Det er fortrinnsvis tilveiebrakt et lagergrensesjikt mellom det inngående kjernerør og det utgående kjernerør. Et lagergrensesjikt tillater det inngående kjernerør å dreie i forhold til det utgående kjernerør.

Det utgående kjernerør innbefatter fortrinnsvis en lagerflate. Det foreligger en mulighet for at lagergrensesjiktet mellom den inngående og det utgående kjernerør kan svikte, i hvilket tilfelle det utgående kjernerør vil dreie. Dersom det utgående kjernerør er direkte eller indirekte festet til en pluggs andre legemeseksjon, vil en lagerflate redusere muligheten for skade på den andre legemeseksjon.

Enn videre omfatter kjøreadapteren fortrinnsvis en forrigling som er tilpasset til i bruk å kunne plasseres mellom det utgående kjernerør og en pluggs andre legemeseksjon.

I en alternativ utførelse omfatter kjøreadapteren et rørformet element som har en lengdeakse, en ytre flate og en indre flate, hvor én av den ytre flate og den indre flate er tilpasset til å kunne gå i inngrep med et parti av et pluggtetningssettemiddel for å sette minst ett pluggtetningselement; og - hvor det minste ene pluggtetningselement settes gjennom dreining av kjøreadapteren i en første retning om lengdeaksen.

Kjøreadapteren er fortrinnsvis tilpasset til å kunne frigjøres fra pluggtetningssettemidlet når dreining om lengdeaksen skjer i en retning motsatt av den første retning.

Den indre flate av det rørformede element er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med et parti av en utvendig flate av pluggtetningssettemidlet.

Den indre flate av det rørformede element er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med pluggtetningssettemidlet ved hjelp av minst ett første inngrepselement, hvor det minste ene første inngrepselement er tilpasset til å kunne gå i inngrep med minst ett første komplementært hakk i partiet av den ytre flate av pluggtetningssettemidlet for å dreie pluggtetningssettemidlet.

Det minste ene første inngrepselement er fortrinnsvis innrettet til bare å kunne gå i inngrep med det minste ene første komplementære hakk når dreining skjer i den første retning.

Det minste ene første inngrepselement kan være dreielig montert i minst én første utsparing i det rørformede element, hvor det minste ene første inngrepselement er forspent til en posisjon hvori det minste ene første inngrepselement rager ut fra den indre flate av det rørformede element, hvorved den ytre flate av pluggtetningssettemidlet, når dreining skjer i motsatt retning, trykker det minste ene første inngrepselement inn i den minste ene første utsparing i det rørformede element.

Den ytre flate av kjøreadapterens rørformede element kan være tilpasset til å kunne gå i inngrep med et parti av den indre flate av et indre pluggankersettemiddel for setting av minst ett plugganker, hvor det minste ene plugganker settes gjennom dreining av kjøreadapteren i motsatt retning om lengdeaksen.

Kjøreadapteren blir fortrinnsvis frigjort fra pluggankersettemidlet når dreining om lengdeaksen skjer i den første retning.

Den ytre flate av det rørformede element er fortrinnsvis tilpasset til å kunne gå i inngrep med pluggankersettemidlet ved hjelp av minst ett andre inngrepselement, hvor det minste ene andre inngrepselement er tilpasset til å kunne gå i inngrep med minst ett andre komplementært hakk i partiet av den indre flate av pluggankersettemidlet for dreining av ankersettemidlet.

Det minst ene andre inngrepselement er fortrinnsvis innrettet til bare å kunne gå i inngrep med det minst ene andre komplementære hakk når dreining skjer i den motsatte retning.

Det minst ene andre inngrepselement kan være dreielig montert i minst én andre utsparing i det rørformede element, hvor det minst ene andre inngrepselement er forspent til en posisjon hvori det minst ene andre inngrepselement rager ut fra det rørformede elements ytre flate, hvorved den indre flate av pluggankersettemidlet, når dreining skjer i den første retning, trykker det minst ene andre inngrepselement inn i det rørformede elements minst ene andre utsparing.

Adapteren beskrevet i den alternative utførelse vil sette en plugg ved først å sette pluggankrene ved å dreie adapteren i den ene retning, og deretter å sette pluggtetningen ved å dreie adapteren i den andre retning.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for avtetting av en plugg i en kanal i henhold til de vedføyde krav.

Tetningslåsemidlet er fortrinnsvis anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, en lengdeakse i et hus.

I én utførelse omfatter trinnet med i en setteretning å bevege en første plugglegemeseksjon i forhold til en andre plugglegemeseksjon, påføring av en lineærkraft på minst én av den første plugglegemeseksjon og den andre plugglegemeseksjon for å bevege den første plugglegemeseksjon aksialt i forhold til den andre plugglegemeseksjon.

I en alternativ utførelse omfatter trinnet med i en setteretning å bevege en første plugglegemeseksjon i forhold til en andre plugglegemeseksjon, dreining av den andre plugglegemeseksjon for å dreietranslatere den andre plugglegemeseksjon i forhold til den første legemeseksjon.

Etter trinnet med å anbringe pluggen i kanalen, omfatter fremgangsmåten fortrinnsvis følgende tilleggstrinn:

- i en setteretning å bevege én av en pluggs første og andre legemeseksjon i forhold til et pluggankersettemiddel for å aktivere minst ett anker til å gå i forankret inngrep med kanalen;

- å enveisdreie et første ankerlåsemiddelparti i forhold til et andre ankerlåsemiddelparti for å oppta bevegelsen av nevnte plugglegemeseksjon i forhold til ankersettemidlet, hvilket i det vesentlige hindrer bevegelse i en frigjøringsretning, motsatt av setteretningen, av nevnte plugglegemeseksjon i forhold til pluggankersettemidlet.

Ankerlåsemidlet er fortrinnsvis anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, en lengdeakse i et hus.

Ankersettemidlet er fortrinnsvis det samme som den andre av pluggens første og andre legemeseksjon.

I én utførelse omfatter trinnet med i en setteretning å bevege pluggens første eller andre legemeseksjon i forhold til et pluggankersettemiddel, påføring av en lineærkraft på minst én av plugglegemeseksjonen og pluggankersettemidlet for å bevege plugglegemeseksjonen aksialt i forhold til pluggankersettemidlet.

I en alternativ utførelse omfatter trinnet med i en setteretning å bevege en pluggs første eller andre legemeseksjon i forhold til et pluggankersettemiddel, dreining av et pluggankersettemiddel for å dreietranslatere pluggankersettemidlet i forhold til plugglegemeseksjonen.

I denne alternative utførelse kan tetningssetteretningen være motsatt av ankersetteretningen.

Ifølge et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en plugg for avtetting av en kanal som angitt i de vedføyde krav.

Når pluggen er avtettet i en kanal, tillater tilveiebringelsen av et deaktiveringsparti en trykkutjevning over tetningselementet, hvilket forhindrer muligheten for at pluggen blåses opp gjennom kanalen av trykk som er innesperret nedenfor pluggen.

Det beskrives en plugg for avtetting av en kanal, hvor pluggen omfatter:

- et legeme som har en første legemeseksjon og en andre legemeseksjon; og

- minst ett tetningselement for opprettelse av en tetning mellom pluggen og kanalen, hvor det minste ene tetningselement er tilpasset til å kunne settes gjennom relativ bevegelse mellom den første legemeseksjon og den andre legemeseksjon; og

- hvor det minste ene tetningselement omfatter minst én kjeglestubbformet skive.

Det beskrives en plugg for avtetting av en kanal, hvor pluggen omfatter:

- et rørformet hus som har en lengdeakse; og

- minst ett sirkulært tetningselement for opprettelse av en tetning mellom pluggen og en kanal, hvor det minst ene tetningselement er bevegelig mellom en deaktivert konfigurasjon og en aktivert konfigurasjon, idet det minste ene tetningselement i deaktivert konfigurasjon beskriver en omkrets som er mindre enn husets omkrets.

Tilveiebringelse av et tetningselement som i en deaktivert konfigurasjon beskriver en omkrets som er mindre enn husets omkrets, innebærer at det ikke kreves noen slagvirksomhet for å plassere pluggen i en kanal, og det voldes følgelig ikke noen skade på kanalens boring under plassering av pluggen.

Det beskrives en fremgangsmåte for forankring av en plugg i en kanal, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

- å senke ned en plugg i kanalen inntil et parti av pluggen går i inngrep med en verktøystopper som er plassert på en flate av kanalen, og som hindrer ytterligere bevegelse av pluggen aksialt nedover; - å ekspandere minst ett anker radialt inn i minst én komplementær utsparing i kanalen;

- å bringe en første flate av det minst ene anker i inngrep med en første flate av den minst ene utsparing, hvor den minst ene første ankerflate og første utsparingsflate er innrettet til å kunne påføre pluggen en aksialkraft i retning av pluggpartiet.

Pluggpartiet utgjøres fortrinnsvis en skulder.

Ifølge et fjerde aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for uthenting av en plugg fra en kanal som angitt i de vedføyde krav.

Deaktivering av tetningselementet før pluggankrene frigjøres, tillater trykkutjevning over tetningselementet og forhindrer muligheten for at pluggen, når ankrene frigjøres, blåses opp gjennom kanalen av trykk som er innesperret nedenfor pluggen.

Trinnet med å deaktivere det minste ene tetningselement omfatter fortrinnsvis å opprette en fluid strømningsbane over det minste ene tetningselement.

Trinnet å opprette en fluidstrømningsbane over det minste ene tetningselement omfatter fortrinnsvis å bevege et plugglegemsparti i forhold til det minste ene tetningselement.

Mest fortrinnsvis har plugglegemspartiet et deaktiveringsområde som avgrenser en fluidstrømningsbane for plassering bak det minste ene tetningselement.

Det beskrives et avtettet reservoar for plassering mellom et par tilstøtende tetninger, hvor reservoaret omfatter et hus inneholdende en luftmasse som har et bestemt trykk; og

- hvor reservoaret er tilpasset til å kunne klappe sammen eller briste dersom et utvendig terskeltrykk overskrides.

Det beskrives en plugg for avtetting av en kanal, hvor pluggen omfatter:

- et hus som har en lengdeakse;

- minst ett tetningselement for opprettelse av en tetning mellom pluggen og kanalen;

- et tetningssettemiddel for setting av det minste ene tetningselement gjennom dreietranslasjon av det ene av tetningssettemidlet og huset i forhold til det andre av tetningssettemidlet og huset, hvorved det minste ene tetningselement komprimeres til tettende inngrep med kanalen; og

- hvor tetningssettemidlet og huset er i det minste delvis sammenkoplet via et første enveisforriglingsmiddel anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen, hvilket muliggjør enveisdreiebevegelse av det ene av tetningssettemidlet og huset i forhold til det andre av tetningssettemidlet og huset for å komprimere det minste ene tetningselement.

Det beskrives en kjøreadapter for setting av en plugg i en kanal, hvor kjøreadapteren omfatter et rørformet element som har en lengdeakse, en ytre flate og en indre flate, hvor én av den ytre flate og den indre flate er tilpasset til å kunne gå i inngrep med et parti av pluggtetningssettemidlet for å sette minst ett pluggtetningselement; og

- hvor det minste ene pluggtetningselement settes gjennom dreining av kjøreadapteren i en første retning om lengdeaksen.

Det beskrives en fremgangsmåte for avtetting av en plugg i en kanal, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

- å anbringe en plugg i kanalen, hvor pluggen har et hus og en lengdeakse;

- å dreie et pluggtetningssettemiddel i en første retning for å dreietranslatere det ene av pluggtetningssettemidlet og huset i forhold til det andre av pluggtetningssettemidlet og huset, hvorved et minst ett tetningselement komprimeres til et tettende inngrep med kanalen;

- å opprettholdet det tettende inngrep ved å tilveiebringe en tetningsskralle anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen, hvor tetningsskrallen omfatter et sett tetningsskralletenner og minst én komplementær tetningsskrallepal, hvor settet av tetningsskralletenner er knyttet til det ene av tetningssettemidlet og huset, og hvor den minst ene komplementære tetningsskrallepal er knyttet til det andre av tetningssettemidlet og huset.

Det beskrives en plugg for avtetting av en kanal, hvor pluggen omfatter:

- et hus som har en lengdeakse;

- minst ett anker for forankring av pluggen mot en kanal;

- et ankersettemiddel for setting av ankeret gjennom dreietranslasjon av det ene av ankersettemidlet og huset i forhold til det andre av ankersettemidlet og huset; og

- en ankerskralle som omfatter et sett ankerskralletenner og minst én komplementær ankerskrallepal, hvor settet av ankerskralletenner er knyttet til det ene av ankersettemidlet og huset, og hvor den minst ene komplementære ankerskrallepal er knyttet til det andre av ankersettemidlet og huset; og

- hvor ankerskrallen er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen.

Det vil forstås at en hvilken som helst av de foretrukne eller alternative trekk ifølge ett aspekt ved oppfinnelsen i like stor grad kan anvendes i et annet aspekt ved oppfinnelsen.

I kraft av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en plugg hvori dødgang er vesentlig redusert.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i eksempelform og med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor:

Fig.1 er et gjennomskåret sideriss av en plugg for avtetting av en kanal, samt en kjøreadapter for setting av pluggen i kanalen i overensstemmelse med en første utførelse av den foreliggende oppfinnelse;

Fig.2 er et forstørret, gjennomskåret sideriss av seksjon A på fig.1, hvilket sideriss viser pluggen og en del av kjøreadapteren;

Fig.3 er et forstørret, gjennomskåret sideriss av seksjon B på fig.1, hvilket sideriss viser en del av kjøreadapteren;

Fig.4 er et forstørret, gjennomskåret sideriss av seksjon C på fig.1, hvilket sideriss viser en del av kjøreadapteren;

Fig.5 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i en kanal før forankringshaker setts;

Fig.6 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i kanalen etter at forankringshakene er satt, og før tetningselementet er satt;

Fig.7 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i kanalen etter at forankringshakene og tetningselementet er satt;

Fig.8 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i kanalen, hvilket sideriss viser holdehylsen frigjort fra låsemutteren;

Fig.9 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i kanalen, hvilket sideriss viser tetningselementet frigjort;

Fig.10 er et gjennomskåret sideriss av pluggen på fig.1 anordnet i kanalen, hvilket sideriss viser forankringshakene frigjort;

Fig.11 er et perspektivisk oppriss av en låsemutter;

Fig.12 er et oppriss langs seksjon A-A på fig.2, og gjennom en del av låsemutteren;

Fig.13 er et perspektivisk oppriss av én av de første koniske skiver i tetningselementet;

Fig.14 er et skjematisk, gjennomskåret sideriss av en del av en stabel av kjeglestubbformede skiver vist i en ukomprimert konfigurasjon;

Fig.15 er et skjematisk, gjennomskåret sideriss av en del av en stabel av kjeglestubbformede skiver vist i en komprimert konfigurasjon;

Fig.16 er et perspektivisk oppriss av den del av et kjernerør;

Fig.17 er et perspektivisk oppriss av en plugg for avtetting av en kanal i overensstemmelse med en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse;

Fig.18 er et snittriss av pluggen på fig.1 tatt gjennom linje A-A på fig.17;

Fig.19 er et snittriss tatt gjennom linje B-B på fig.18;

Fig.20a er et perspektivisk oppriss av en første dreielåsering vist på fig.18;

Fig.20b er et planriss av en andre dreielåsering vist på fig.18;

Fig.21 er et perspektivisk oppriss av en pluggkjøreadapter for setting av en plugg i en kanal i overensstemmelse med en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse;

Fig.22 er et snittriss tatt gjennom linje C-C på fig.21; og

Fig.23, omfattende 23a til 23d, er en skjematisk fremstilling av pluggen på fig.17 under setting i et borehull.

Det vises først til fig.1, hvor det er vist et gjennomskåret sideriss av en plugg, generelt angitt med henvisningstallet 10, for avtetting av en kanal (ikke vist), samt en kjøreadapter 12 for setting av pluggen 10 i kanalen.

Som det kan ses av fig.1, er pluggen og kjøreadapteren 10, 12 delt i tre seksjoner angitt som "A", "B", og "C", hvor hver av disse seksjoner er vist på henholdsvis fig.2, 3 og 4.

Det vises til fig.2, som er et forstørret, gjennomskåret sideriss av seksjon A på fig.1, og som viser pluggen 10 og en del av kjøreadapteren 12.

Pluggen 10 innbefatter et hus 14 som er inndelt i en bevegelig, øvre husseksjon 15 og en fast, nedre husseksjon 17. Pluggen 10 innbefatter også et tetningssettemiddel 16 i form av et pluggkjernerør 18 og et tetningselement 20 i form av en stabel av kjeglestubbformede skiver 22.

Pluggen 10 innbefatter åtte forankringshaker 34 for forankring av pluggen 10 i kanalen (ikke vist). Hakene 34 holdes tilbake aksialt av den nedre husseksjon 17, men de tillates å bevege seg radialt utover fra huset 14 gjennom en serie av åpninger 36.

Ved hjelp av en øvre husseksjon 15 beveges hakene 34 radialt utover gjennom åpningene 36, og nærmere bestemt gjennom bevegelse av en husrampe 54.

Videre omfatter pluggen 10 et tetnings- og ankerlåsemiddel 24 omfattende en låsemutter 26, en avstandshylse 28, og en holdehylse 30. Holdehylsen 30 er løsbart festet til låsemutteren 26 ved hjelp av et antall skjærskruer 32, hvorav kun én er vist på figuren. Låsemutteren 26 er festet til pluggdoren 18 via en gjengeforbindelse 27, og avstandshylsen 28 virker på husets øvre seksjon 15, nærmere bestemt på husrampen 54. Det skal forstås at avstandshylsen 28 kan utgjøre en del av huset 14.

Tetnings- og ankerlåsemidlet 24 tillater bevegelse i en setteretning av husets øvre seksjon 15 i forhold til doren 18, dvs. i en retning hvor tetningselementet 20 aktiveres, men ikke i en frigjøringsretning som er motsatt av setteretningen.

Det vises til fig.3 og 4, forstørrede, som er gjennomskårne sideriss av seksjon B og C på fig.1, og som viser kjøreadapteren 12 innrettet til i bruk, sammen med pluggen 10, å kunne omforme en inngående dreiekraft som påføres et inngående kjernerør 80, til en utgående dreiekraft og aksialkraft som påføres pluggen 10. Den utgående dreiekraft påføres låsemutteren 26 via en låsehylse 82, og den utgående aksialkraft påføres den øvre husseksjon 15 via en kjøreadapterkappe 86, samt påføres pluggkjernerøret 18 via et utgående kjernerør 84.

Settingen av pluggen 10 ved hjelp av pluggen og kjøreadapteren 12, vil nå bli beskrevet under henvisning til fig.1-4, og fig.5-7. Fig.5-7 er gjennomskårne oppriss av pluggen 10 idet denne settes i en kanal 90. For tydelighets skyld er kjøreadapteren 12 ikke vist på noen av figurene 5-7.

Pluggen og adapteren 10, 12 senkes ned i kanalen 90, som i dette tilfelle utgjøres av boringen i et ventiltre. Som det kan ses av fig.5, er stabelen av skiver 22 slik anordnet at skivene 22 ikke strekker seg ut forbi omkretsen av husets nedre seksjon 17. Dette tillater innkjøring av pluggen 10 i kanalen 90, og uten at tetningselementet 20 skades.

Pluggen 10 kjøres inn i kanalen 90 inntil en husskulder 92 går i inngrep med en verktøystopper 94 på kanalen, hvilket angir at pluggen 10 har nådd frem til riktig sted. På dette tidspunkt kan adapteren 12 aktiveres og pluggen 10 kan settes.

Ved hjelp av en ekstern drivanordning (ikke vist), påføres kjøreadapterens inngående kjernerør en dreiekraft. Kjøreadapterens inngående dor 80 er i inngrep med kjøreadapterkappen 86 ved hjelp av en gjengeforbindelse 96. Gjengeforbindelsen 96 har en stigning på 0,51 cm.

Kjøreadapterkappen 86 låses til et motordrevet setteverktøy (ikke vist) som er forbundet med kjøreadapteren 12, hvilket hindrer kappen 86 fra å dreie sammen med det inngående kjernerør 80. Lineær aksialbevegelse av kjøreadapterkappen 86 tillates imidlertid. Gjengeforbindelsen 96 er slik innrettet at dreiebevegelse av det inngående kjernerør 80, i fravær av motstand, vil resultere i at det inngående kjernerør 80 beveger seg i pilens "X" retning (fig.4) og derved påfører det utgående kjernerør 80 en trekkraft, mens kappen beveger seg i pilens "Y" retning, dvs. skyver på den øvre husseksjon 15.

Det finnes imidlertid en motstand som hindrer det inngående kjernerør 80 i å bevege seg i pilens "X" retning. Det inngående kjernerør 80 er forbundet med en krage 98 (fig.3) som igjen er forbundet med det utgående kjernerør 84 via et antall skjærskruer 100. Et par rullelagre 102 tillater det inngående kjernerør 80 å dreie inne i kragen 98 mens det fremdeles overføres aksiale trekkrefter, som påføres av det inngående kjernerør 80, til det utgående kjernerør 84. Det utgående kjernerør 84 er i sin tur forbundet med pluggdoren 18 ved hjelp av en ring 104 (fig.2). Trekkraften som det inngående kjernerør 80 påfører pluggkjernerøret 18 via kragen 98 og det utgående kjernerør 84, motvirkes av et sett skjærsettskruer 106.

Skjærsettskruenes 106 motstand hindrer det inngående kjernerør fra å bevege seg i pilens "X" retning, og kjøreadapterkappen 86 beveger seg derfor i pilens "Y" retning og påfører en aksial "skyve"-kraft på den øvre husseksjon 15.

Det vises til fig.5, som er et gjennomskåret sideriss av en plugg 10 i en kanal 90 før hakene 34 settes. Under påvirkningen av denne kraft, beveger den øvre husseksjon 15 og husrampen 54 seg i pilens "Y" retning, hvorved rampen 54 går i inngrep med hakene 34 og skyver dem radialt utover gjennom husåpningene 36. Hakene 34 beveger seg mot inngrep med en komplementær utsparing 108 en vegg 110 av kanalen. Rampen 54 avgrenser en variabel overflatekonus 55 som har to seksjoner 57 med slak tilspissing, samt to seksjoner 59 med steil tilspissing. Seksjonene 59 med steil tilspissing er innrettet til å kunne bevege hakene 34 hurtig mot kanalens utsparing 108, mens seksjonene 57 med slakere tilspissing skyver hakene 34 et siste trinn i deres vandring inn i utsparingen 108 og derved inn i inngrep med kanalveggen 110. En slak tilspissing for det trinn i vandringen hvor faktisk inngrep oppstår, er å foretrekke fordi en slakere tilspissing maksimerer den radiale kraft som påføres hakene 34, hvilket bidrar til låsing av pluggen 10 i kanalen 90. Benyttelse av seksjonene 59 med steil tilspissing for den innledende ekspansjon i vandringen, reduserer rampens 54 aksiale lengde.

Bevegelsen av den øvre husseksjon 15 i forhold til pluggdoren 18 opptas av låsemutteren 26, som er i inngrep med pluggkjernerøret 18 ved hjelp av gjengeforbindelsen 27. Idet den øvre husseksjon 15 beveger seg i forhold til pluggkjernerøret 18, dreies låsemutteren 26 av kjøreadapterlåsehylsen 82, og i forhold til avstandshylsen 28. Denne dreining er ensrettet, hvilket hindrer relativ bevegelse i motsatt retning av kjernerøret 18 i forhold til den øvre husseksjon 15. Dersom tillatt, ville en slik bevegelse ha frigjort tetningselementet 20.

Låsehylsen 82 er forbundet med det inngående kjernerør 80 via en kopling 112 (fig.4). Idet det inngående kjernerør 80 dreier, vil låsehylsen 82 dreie. Dersom låsehylsen 82 imidlertid møter tilstrekkelig motstand, slurer koplingen 112, og dreiningen av låsehylsen 82 stanser. Stigningen til gjengeforbindelsen 27 mellom låsemutteren 26 og pluggkjernerøret 18, er 0,64 cm; dette sammenlignet med stigningen til gjengeforbindelsen mellom det inngående kjernerør 80 og adapterkappen 86, som er på 0,51 cm. Denne forskjell mellom de to stigninger innebærer at for hver omdreining av det inngående kjernerør 18, vil adapterkappen 86 og derfor den øvre husseksjon bevege seg 0,51 cm, mens låsemutteren vil bevege seg 0,64 cm. Siden låsemutteren 26 virker på den øvre husseksjon 15 via avstandshylsen 28, tillates imidlertid ikke full bevegelse av låsemutteren 26 pr. omdreining av det inngående kjernerør 80, og det genereres tilstrekkelig motstand på låsehylsen 82 til å kunne slure koplingen 112.

Låsehylsen 82 påfører imidlertid låsemutteren 26 en kontinuerlig dreiekraft, og så snart det forekommer ytterligere bevegelse av den øvre husseksjon 15 i forhold til pluggkjernerøret 18, vil låsemutteren 26 ta opp denne bevegelse.

Det vises nå til fig.11, som er et perspektivisk oppriss av låsemutteren 26, hvor låsemutteren omfatter et første låsemutterparti 56 og et andre låsemutterparti 58. Det første låsemutterparti 56 omfatter seks aksiale seksjoner 60, hvor hver aksiale seksjon 60 er festet til det andre låsemutterparti 58 ved hjelp av en svalehaleforbindelse 62. Innvendige flater 61 av de seks aksiale seksjoner 60 angir, når disse er satt sammen, én halvdel av gjengeforbindelsen 27. Svalehaleforbindelsene 62 tillater de aksiale seksjoner 60 å bevege seg i radial retning i forhold til det andre låsemutterparti 58, men ikke i aksial retning.

Når tetningslåsemidlet 24 er satt sammen, hindrer holdehylsen 30 de aksiale seksjoner 60 i å bevege seg radialt utover.

Låsemutteren 26 innbefatter også en enveislåseanordning 64. Arrangementet av hver låseanordning 64 kan ses tydeligere på fig.12, som er et oppriss langs snittet A-A på fig.2. Hver låseanordning 64 omfatter en lagerkule 66 som er plassert i en kanal 68 som har en innvendig flate 74. Lagerkulen 66 er montert mot en fjær 70 som skyver mot lagerkulen 66 og tvinger lagerkulen 66 ut av kanalen 68.

Idet låsemutteren 26 dreier i forhold til avstandshylsen 28, presses lagerkulen 66 mot en avstandshylseflate 72. Dersom låsemutteren 26 beveger seg i forhold til avstandshylsen 28, og i pilens "A" retning, skyves lagerkulen tilbake og oppover i kanalen 68. Dersom låsemutteren 26 imidlertid påføres en kraft i pilens "B" retning, trekkes lagerkulen 66 ut av kanalen 68 og kiler seg fast mellom hylseflaten 72 og kanalflaten 74 og hindrer derved ytterligere bevegelse i pilens "B" retning. Ettersom grensesjiktet mellom låsemutteren 26 og avstandshylsen 28 befinner seg på en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, adapterens lengdeakse, minimeres dødgangen. For eksempel, dersom låsemutteren beveges 1/20 av en omdreining i pilens "B" retning, vil dette resultere i en aksialbevegelse i frigjøringsretningen på (0,64 x 1/20) cm, dvs.0,03 cm. Et motordrevet setteverktøy (ikke vist) registrerer låsemutteren 26 sin profil av dreiemoment versus omdreining. Denne informasjon overføres direkte via en elektrisk kabel (ikke vist) fra adapteren 12 og sammenlignes med den forventede profil for derved å bekrefte ordentlig setting av pluggen.

Det vises nå til fig.6, som er et gjennomskåret sideriss av pluggen 10 i kanalen 90 etter at forankringshakene 34 er blitt satt, og før tetningselementet 20 settes, hvor hakene 34 har gått i inngrep med utsparingen 108, og hvor særlig et første hakeflateområde 112 har gått i inngrep med et første utsparingsflateområde 114. Dette arrangement tildeler pluggen 10 en nedadrettet kraft som motvirkes av samhandlingen mellom pluggskulderen 92 og kanalens verktøystopper 94, med det resultat av pluggen 10 fastlåses i kanalen 90. Med hakene 34 fullstendig satt kan den øvre husseksjon 15 ikke bevege seg videre i pilens "Y" retning.

Straks pluggen 10 er låst fast på plass, kan tetningselementet 20 settes. Dette oppnås ved å øke dreiekraften på det inngående kjernerør 80.

Det vises til fig.7, som er et gjennomskåret sideriss av pluggen 10 i kanalen 90 etter at forankringshakene og tetningselementet 20 er satt, hvor kraften på det inngående kjernerør 80 økes inntil skjærskruene 106 skjæres, hvilket tillater det inngående kjernerør 80 og derfor pluggkjernerøret 18 å bevege seg i pilens "X" retning.

Tetningselementet 20 er plassert i en tetningsutsparing 116 avgrenset av pluggkjernerøret 18 og den nedre husseksjon 17. Ettersom pluggkjernerøret 18 beveger seg oppover, dvs. i pilens "X" retning, avtar tetningsutsparingen 116 i størrelse, hvorved tetningselementet 20 komprimeres til inngrep med kanalen 90.

Bevegelsen av pluggkjernerøret 18 i forhold til huset 14 opptas av låsemutteren 26, som drives av kjøreadapterlåsehylsen 82, og på samme måte som beskrevet tidligere.

Som det tidligere er gjort rede for, utgjøres tetningselementet 20 av en stabel kjeglestubbformede skiver 22. Det vises til fig.13, som er et perspektivisk oppriss av én av de første koniske skiver 22. Hver kjeglestubbformet skive 22 er laget av Inconel<TM>-stål og er belagt med et 35 mikron tykt lag av sølv. Skivens indre kant 44 avgrenser en åpning som pluggkjernerøret 18 passerer igjennom. Når tetningen settes, er denne indre kant 44 tilpasset til å kunne gå i tettende inngrep med kjernerøret 18. Når tetningselementet 20 aktiveres, er den ytre skivekant 46 tilpasset til å kunne danne en tetning mot en kanal, hvor hver skive 22 i stabelen utgjør en tetning som er uavhengig av enhver annen skive 22.

Som det kan ses av fig.14, som er et skjematisk gjennomskåret sideriss av en del av en stabel av kjeglestubbformede skiver 22 i en ukomprimert konfigurasjon, befinner det seg et laminat av mykere materiale 48 mellom hver skive 22. Dette laminat 48 er sammensatt av et midtre lag 50 av PEEK som ligger mellom to lag 52 av PTFE. Idet stabelen av skiver 22 aktiveres ved å bli komprimert via relativ bevegelse mellom huset 14 og pluggkjernerøret 18, klemmes laminatet 48 radialt innover, hvorved det dannes en tetning mot pluggkjernerøret 18, samt radialt utover. Derved dannes også en tetning mot kanalen 90. Fig.15 viser et skjematisk, gjennomskåret sideriss av en del av en stabel av kjeglestubbformede skiver 22 i en komprimert, eller satt, konfigurasjon.

Som det kan ses av fig.15, klemmes laminatet av mykere materiale 48 ut forbi kantene av skivene 22 og bidrar derved til å danne en tetning dersom kanalen 90 ikke er helt jevn, idet det mykere materiale brer seg inn i eventuelle hulrom eller uoverensstemmelser i kanalens 90 overflate.

Fra fig.15 kan det observeres at selv når skivene 22 er fullstendig komprimert, vil hver skive 22 ikke være helt flatklemt. I den ukomprimerte tilstand vil hver skives vinkel i forhold til horisontalen, hvilken vinkel er angitt som vinkel θ på fig.14 og 15, være 8° i forhold til horisontalen. I den komprimerte, eller satte, konfigurasjon vil vinkel θ være 5°. Bibehold av en liten vinkel i forhold til horisontalen hjelper tetningselementet til på ny å innta den ukomprimerte konfigurasjon når kompresjonskraften fjernes.

Det vises igjen til fig.7, hvor et reservoar 40 befinner seg i pluggens 10 ledende ende 38. Reservoaret 40 er avtettet fra miljøet omkring, og det inneholder en luftmasse med et trykk på 1 bar. Det er tilveiebrakt et reservoardeksel 42 som avtetter reservoaret 40, og som er tilpasset til å kunne briste ved et bestemt terskeltrykk. Formålet med reservoaret 40 er å redusere trykk på tetningselementet 20 dersom et luftvolum blir innesperret og satt under trykk nedenfor pluggen 10. Et luftvolum kan bli innesperret dersom det, for eksempel, blir besluttet å sette to plugger 10 i serie.

Uten et reservoar 40, vil det økte trykk påføre pluggen 10 en kraft som kan påvirke tetningselementets 20 integritet. Forsynt med et reservoar 40, vil dekslet 42 briste, og før det kan bli gjort noen skade på tetningens integritet, hvilket reduserer det samlede trykk av innesperret luft nedenfor pluggen 10.

Fig.5-7 forklarte settingen av pluggen 10 i kanalen 90. Frigjøring og uthenting av pluggen vil nå bli beskrevet under henvisning til fig.1-4 og fig.8-10. Frigjøring og uthenting av pluggen 10 oppnås ved bruk av tradisjonelle kabelkjøringsteknikker.

Fjerning av pluggen 10 fra kanalen 90 hindres av låsemidlet 24, og særlig fordi pluggkjernerøret 18 ikke kan bevege seg i frigjøringsretningen i forhold til huset 14. Som gjort rede for tidligere, omfatter låsemutteren 26 et første parti 56 og et andre parti 58, hvor det første parti 56 omfatter seks radialt bevegelige seksjoner 60 som sammen avgrenser én halvdel av gjengeforbindelsen 27 mellom låsemutteren 26 og pluggkjernerøret 18. Holdehylsen 30 hindrer radial bevegelse av låsemutterseksjonene 26.

Det vises til fig.8, som er et gjennomskåret sideriss av pluggen 10 i kanalen 90, og som viser holdehylsen 30 frigjort fra låsemutteren 26, hvor det av et kabelstyrt frigjøringsverktøy (ikke vist) er blitt påført tilstrekkelig kraft på holdehylsen 30 til å kunne overvinne skjærskruene 32, slik at skjærskruene 32 ikke lenger fastgjør holdehylsen 30 til låsemutteren 26. Dette tillater de seks bevegelige seksjoner 60 å bevege seg radialt utover og bryte gjengeforbindelsen 27 mellom låsemutteren 26 og pluggkjernerøret 18.

Ettersom pluggkjernerøret 18 ikke lenger er låst i forhold til huset 14, kan det kabelstyrte frigjøringsverktøy påføre pluggkjernerøret 18 en kraft for å bevege pluggkjernerøret 18 i frigjøringsretningen, det vil si i pilens "R" retning på fig.8.

Ettersom pluggkjernerøret 18 beveger seg i pilens "R" retning, fjernes kompresjonskraften på tetningselementet 20, og tetningene tillates å fjære tilbake til den ukomprimerte konfigurasjon, hvilket utjevner trykket nedenfor tetningselementet 20.

Det vises til fig.9, som er et gjennomskåret sideriss av pluggen 10 i kanalen 90, og som viser tetningselementet 20 frigjort. Pluggkjernerøret 18 innbefatter en rillet seksjon 120 som angir et antall spor 122. Sporene 122 kan ses tydeligere på fig.16, som er et perspektivisk oppriss av en del av pluggkjernerøret 18. Når tetningselementet 20 er satt, er den indre kant 44 av hver skive 22 i inngrep med en ikke-rillet seksjon 124 av pluggkjernerøret 18. Idet pluggkjernerøret 18 beveger seg i frigjøringsretningen, beveges imidlertid den rillete seksjon 122 bakenfor tetningselementet 20, hvorved en trykkutjevningsstrømningsbane opprettes omkring tetningselementet 20.

For å sikre at tetningselementet 20 ikke setter seg igjen, er pluggkjernerøret 18 også forsynt med en flettverksflate 126 (fig.9 og 16) som går i inngrep med et komplementært flettverkselement 128 (fig.9) som, via en skrue 130, er fastgjort til den nedre husseksjon 17. Inngrepet mellom flettverksflaten 126 og flettverkselementet 138 er innrettet til å kunne tillate kun enveisbevegelse, hvorved pluggkjernerøret 18 hindres i å bevege seg og sette tetningen 20 på ny. Pluggkjernerøret 18 beveges i pilens "R" retning inntil en pluggkjernerørtapp 132 går i inngrep med flettverkselementet 128 og derved hindrer ytterligere bevegelse av pluggkjernerøret 18.

Med en brutt tetning mellom pluggen 10 og kanalen 90, kan pluggen 10 trygt fjernes fra kanalen 90 fordi tetningselementet 20 er blitt deaktivert, og det har foregått trykkutjevning over tetningselementet 20. Trykkutjevningen forhindrer muligheten for at pluggen blåses opp gjennom kanalen 90 av trykk som er innesperret nedenfor pluggen 10. Det kabelkjørte frigjøringsverktøy hentes ut til overflaten, og et kabelkjørt trekkeverktøy (ikke vist) senkes ned til pluggen 10 for å kunne gå i inngrep med plugghuset 14.

Det vises til fig.10, som er et gjennomskåret sideriss av pluggen 10 i kanalen 90, og som viser forankringshakene 34 frigjort. Siden det inngående kjernerør 18 nå ikke kan bevege seg i forhold til huset 14, beveger den øvre husseksjon 15 seg i pilens "S" retning under påvirkning av det kabelkjørte trekkeverktøy. Husrampen 54 beveger seg bort fra hakene 34, hvilket tillater hakene å trekke seg tilbake og inn i huset 14 gjennom husåpningene 36.

Pluggen 10 er nå frigjort fra kanalen 90 og kan hentes ut til overflaten av det kabelkjørte trekkeverktøy.

En andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til fig.17-23.

Det vises først til fig.17, som viser et perspektivisk oppriss av en plugg, som er angitt generelt med henvisningstallet 510, for avtetting av en kanal i overensstemmelse med en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Pluggen 510 omfatter et hus 512 som har en lengdeakse 514. Pluggen 510 innbefatter videre flere tetningselementer 516 for opprettelse av en tetning mellom pluggen 510 og kanalen (ikke vist). Inne i huset 512 befinner det seg et tetningssettemiddel 518 for setting av de flere tetningselementer 516 gjennom dreietranslasjon av tetningssettemidlet 518 i forhold til huset 512, hvorved de flere tetningselementer 516 komprimeres til tettende inngrep med kanalen (ikke vist). Pluggen innbefatter videre et forankringssystem 520 for fastgjøring av pluggen 10 i kanalen (ikke vist). Forankringssystemet 20 innbefatter en hakeekspanderingsrampe (vist og forklart i forbindelse med fig.18) og flere haker 522. Forankringssystemet 520 settes ved hjelp av et ankersettemiddel 524. Dreining av ankersettemidlet 524 i forhold til huset 512 translaterer ankersettemidlet 524 i forhold til huset 512 og tvinger hakene 522, via hakeekspanderingsrampen 528, til å gå i inngrep med utsparinger i kanalen (ikke vist).

Disse og tilleggselementer i pluggen 510 kan ses på fig.18, som er et snittriss av pluggen 510 tatt gjennom linjen A-A på fig.17. Som det kan ses av fig.18, omfatter ankersettemidlet 524 en medbringermutter 526; forankringssystemet 520 omfatter seks haker 522; og huset 512 omfatter også en hakeekspanderingsrampe 528. Medbringermutteren 526 går i inngrep med huset 512 ved hjelp av en gjengeforbindelse 530. Når medbringermutteren 526 dreies, translaterer den mot høyre på fig.18. Denne translasjon virker på hakeekspanderingsrampen 528, som også beveger seg mot høyre. Hakeekspanderingsrampen 528 innbefatter en ledende flate 532 som går i inngrep med en bakre flate 534 på hakene 522. Samvirkning mellom hakeekspanderingsrampens ledende flate 532 og hakenes bakre flate 534 får hakene 522 til å bevege seg utover fra pluggen 510, gjennom åpninger 521 i huset 512, og i en retning som er perpendikulær i forhold til lengdeaksen 514.

Det vises nå til fig.19, som viser et snittriss gjennom linje B-B på fig.18. Dette viser at hakeekspanderingsrampen 528 er fiksert i dreieretningen til huset 512, og ved hjelp av en kile 536. Idet hakeekspanderingsrampen 528 beveger seg mot høyre, dreier den derfor ikke.

Det vises igjen til fig.18, hvor pluggen 510 videre innbefatter en ankerskralle 538. Ankerskrallen 538 omfatter et sett tenner eller takker (ikke vist) i form av en støtte som er plassert på en endeflate 544 av medbringermutteren 524, samt tre komplementære ankerskralletanger (ikke vist på fig.

18) plassert på en første dreielåsering 546 som er festet med pinner til hakeekspanderingsrampen 520. Inngrepet mellom tangene og tennene, eller takkene, tillater dreining i den ene retning, men ikke i den andre, ettersom tangen hindrer dreining i den motsatte retning da den vil låse mot støtten.

Den første dreielåsering 546 kan best ses på fig.20a, som er et perspektivisk oppriss av den første dreielåsering 546. Den første dreielåsering 546 omfatter tre tanger 542 som er plassert på, og som rager ut fra, en utvendig flate 552 av den første dreielåsering 546. Én av tangene er også vist i forstørret detalj på fig.20a. Tangene 542 er maskinert inn i den første dreielåsering 546 og er bøyd utover, slik at en kant 553 danner en skralle sammen med den takkete flate 544 på medbringermutteren 524.

Den første dreielåsering 546 er sentrert på pluggens 510 lengdeakse 514 og slik at ankerskrallen 538 er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen 514.

Det vises igjen til fig.18, hvor flere tetningselementer 516 omfatter en stabel av femten kjeglestubbformede skiver 554. Kjeglestubbformede skiver 554 brukes fordi det kan oppnås et høyt ekspansjonsforhold ved komprimering av en kjeglestubbformet skive, hvilket tillater pluggen 510 å kjøres på plass inne i en kanal uten oppbygging av en betydelig trykkhøyde foran pluggen 510. Pluggen 510 settes ved hjelp av tetningssettemidlet 518, som omfatter et todelt kjernerør 556a, b. Kjernerøret 556a, b er forbundet med huset 512 ved hjelp av en gjengeforbindelse 558. Dersom tetningssettemidlet 518 dreies, er gjengeforbindelsen 558 slik at tetningssettemidlet beveger seg mot venstre på fig.17, idet tetningssettemidlet 518 vandrer langs gjengeforbindelsen 558. Denne bevegelse komprimerer de kjeglestubbformede skiver 554, hvilket øker radien 500 som avgrenser de kjeglestubbformede skiver 554 fra lengdeaksen 514. Idet de kjeglestubbformede skiver 554 ekspanderer, går skivene 554 i inngrep med veggen i en kanal (ikke vist) og danner derved en tetning mot kanalen.

Overkomprimering av de kjeglestubbformede skiver 554 forhindres av en stopper 562 som går i inngrep med en verktøystopper 564 på huset.

Pluggen 510 innbefatter videre en tetningsskralle 580. Tetningsskrallen 580 omfatter et sett tenner (ikke vist) som er plassert på en utvendig flate 582 av kjernerøret 556, samt seks komplementære tetningsskralletanger (ikke vist på fig.18) plassert på en andre dreielåsering 584. Den andre dreielåsering 584 kan best ses på fig.20b, som er et planriss av den andre dreielåsering 584. Den andre dreielåsering 584 er fastgjort til husets stopper 564 via tapper 586. Den andre dreielåsering 584 omfatter seks tanger 588 som er plassert på, og som rager ut fra, en innvendig flate 590 av den andre dreielåsering 584.

Den andre dreielåsering 584 er sentrert på pluggens 510 lengdeakse 514, slik at tetningsskrallen 580 er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, lengdeaksen 514.

Settingen av pluggen 510 er en totrinnsprosess fordi pluggen 510 er slik innrettet at dreining i den ene retning (heretter kalt retning X) vil drive medbringermutteren 526 og sette hakene 522 i en kanalsutsparing, mens dreining i motsatt retning (heretter kalt retning Y) vil drive kjernerøret 556 og sette tetningselementet 516.

Det vises nå til fig.21, som viser et perspektivisk oppriss av en pluggkjøreadapter generelt angitt med henvisningstallet 610 for setting av pluggen 510 i en kanal i overensstemmelse med en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Pluggkjøreadapteren innbefatter et hus 612, samt et rørformet element 614 som strekker seg fra huset 612. Det rørformede element 614 har en lengdeakse 616, en ytre flate 618 og en indre flate 620. Den ytre flate 618 er tilpasset til å kunne gå i inngrep med pluggens 510 ankersettemiddel 524, mens den indre flate 620 er tilpasset til å kunne gå i inngrep med pluggens 510 tetningssettemiddel 518.

Første inngrepselementer 622 er plassert på det rørformede elements 614 indre flate 620, mens andre inngrepselementer 624 er plassert på det rørformede elements 614 ytre flate 618. De første og de andre inngrepselementer 622, 624 kan ses best på fig.22, som er et snittriss tatt gjennom linje C-C på fig.21. I én ende er hvert inngrepselement 622, 624 dreielig om en dreietapp 626. De første inngrepselementer 622 er forspent til å kunne rage ut forbi det rørformede elements 614 indre flate 620, mens de andre inngrepselementer 624 er forspent til å kunne rage ut forbi det rørformede elements 614 ytre flate 618, som vist på fig.22. I tilknytning til hvert av de første inngrepselementer 622 befinner det seg første rørelementsutsparinger 628, og i tilknytning til hvert av de andre inngrepselementer 624 befinner det seg andre rørelementsutsparinger 630.

Det vises nå til fig.17 og 22, hvor ankersettemidlet 524 i form av en medbringermutter 526 har flere andre komplementære hakk 640 i medbringermutterens 526 indre flate 642. Når dreining av kjøreadapteren 612 skjer i retning X, går de andre inngrepselementer 624 i inngrep med den indre flate 644 av de andre komplementære hakk 640, hvilket driver medbringermutteren 528 og setter hakene 522. Når dreining av kjøreadapteren skjer i retning Y, trykker medbringermutterens 528 indre flate 642 de andre inngrepselementer 624 inn i de andre rørelementsutsparinger 630.

Det vises fortsatt til fig.17 og 22, hvor de første inngrepselementer 622 er tilpasset til å kunne gå i inngrep med første komplementære hakk 632 på den ytre flate av kjernerøret 556. De komplementære hakk 632 er atskilt av fingrer 634. Den dreielige montering av de første inngrepselementer 622 innebærer at når kjøreadapteren 610 drives i retning Y, går de første inngrepselementer 622 i inngrep med den indre flate 636 av de første komplementære hakk 632, hvorved kjernerøret 556 dreies og tetningselementet 516 settes. Når kjøreadapterens retning reverseres til retning X, presser den øvre flate 638 av fingrene 634 de første inngrepselementer 622 inn i de første rørelementsutsparinger 628, slik at det ikke foreligger noe drivende inngrep mellom kjøreadapteren 610 og kjernerøret 556.

Det vises nå til fig.23, som omfatter fig.23a til 23d, og som viser en skjematisk fremstilling av pluggen 510 på fig.17 idet denne settes i et borehull 700.

På fig.23a er pluggen 510 vist festet til kjøreadapteren 610, som igjen er opphengt i en ståltrådkabel 710. Kjøreadapteren 610 innbefatter et forriglingselement (ikke vist) som går i inngrep med en utsparing 557 (fig.18) i kjernerøret 556 sin indre flate. På fig.23a kjøres pluggen/kjøreadapteren 510, 610 inn i et borehull 700.

Når pluggen 510 befinner seg i riktig posisjon, som vist på fig.23b, settes hakene 522 i utsparinger 712. Hakene settes, som beskrevet ovenfor, ved at kjøreadapterens 610 rørformede element 614 (fig.21) dreies i en første retning. Denne dreining driver medbringermutteren 526 (fig.18) mot hakene 522, som beveges til posisjonen vist på fig.23b, og gjennom påvirkning fra hakeekspanderingsrampen 528 (fig.18).

Straks hakene 522 er blitt satt i utsparingene 712 og pluggen 510 er korrekt plassert i borehullet 700, dreies kjøreadapterens rørformede element 614 i en andre retning, som er motsatt av den første retning. Denne dreining driver det todelte kjernerør 556a, 556b, som i sin tur komprimerer de kjeglestubbformede skiver 714 til tettende inngrep mot borehullets 700 vegg 716, som vist på fig.

23c. Pluggen 510 er nå satt i borehullet 700.

Til slutt frakoples kjøreadapteren 610 ved at kjøreadapterforriglingen (ikke vist) skjæres av fra pluggutsparingen 557 (fig.18). Adapteren 610 trekkes deretter tilbake til overflaten.

Ulike modifikasjoner og forbedringer kan foretas på de i foranstående beskrevne utførelser uten å gå utover oppfinnelsens ramme. Det skal for eksempel forstås at en hvilken som helst egnet form for tetningselement kan brukes, eller det kan brukes holdekiler i stedet for de beskrevne haker. For eksempel vil det kunne brukes flere metalltetninger. Alternativt kan en kombinasjon av metall- og plasttetninger brukes, hvor tetningsboringsskade hindrer et rent metalltetningsarrangement fra testing. Med hensyn til den først beskrevne utførelse, og selv om frigjøring og henting av pluggen i to turer er blitt beskrevet, vil det kunne brukes et kabelkjørt verktøy for én tur, eller kjøreadapteren kan modifiseres for uthenting av pluggen så vel som setting av pluggen.

Fagfolk på området vil også forstå at den ovenfor beskrevne utførelse av oppfinnelsen tilveiebringer en plugg som vesentlig reduserer dødgang. Bruk av en dreibar låsemekanisme hindrer i det vesentlige enhver bevegelse i pluggen, og den er upåvirket av vibrasjon som kan oppstå ved brønnhodet. Gjennom en enkel, inngående dreining frembringer dessuten kjøreadapteren både dreiekraft og aksialkraft for setting og avtetting av pluggen i kanalen. Fordi kjøreadapteren leverer all den kraft som er nødvendig under setting, og fordi tetningselementet har en mindre diameter enn kanalen ved tetningspunktet, foreligger det ikke noe behov for slagvirksomhet, og det voldes ikke noen skade på kanalens boring.

Claims

Patentkrav

1. Plugg (10, 510) for avtetting av en kanal (90) som strekker seg nedover i et hull, hvor pluggen omfatter:

- et legeme som har en første seksjon (15) og en andre seksjon (18);

- minst ett tetningselement (20); og

- et tetningslåsemiddel (24) omfattende et første parti og et andre parti;

k a r a k t e r i s e r t v e d at

det minst ene tetningselementet (20) er for opprettelse av en tetning mellom pluggen og en kanal, hvor det minst ene tetningselement er tilpasset til å kunne aktiveres gjennom bevegelse i en tetningssetteretning av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon og

- at tetningslåsemidlets første parti, når den minst ene tetning aktiveres, er dreibart i én retning i forhold til tetningslåsemidlets andre parti for å kunne oppta bevegelsen i tetningssetteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon og derved hindre bevegelse i en frigjøringsretning, motsatt av tetningssetteretningen, av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon.

2. Plugg ifølge krav 1, hvor tetningslåsemidlet er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, en lengdeakse (514) i pluggen.

3. Plugg ifølge krav 1 eller 2, hvor det minste ene tetningselement er tilpasset til å kunne aktiveres gjennom aksial translasjon i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon.

4. Plugg ifølge krav 1, 2 eller 3, hvor pluggen er tilpasset til å kunne settes gjennom påføring av lineære krefter på minst én av den første legemeseksjon og den andre legemeseksjon for i setteretningen å translatere den første legemeseksjon aksialt i forhold til den andre legemeseksjon.

5. Plugg ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det minste ene tetningselement er tilpasset til å kunne aktiveres gjennom dreietranslasjon i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon.

6. Plugg ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor minst ett av låsemidlets første og andre parti er i ett stykke med én av den første og den andre legemeseksjon.

7. Plugg ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor tetningslåsemidlets første parti omfatter minst ett låseelement som går i inngrep med tetningslåsemidlets andre parti.

8. Plugg ifølge krav 7, hvor det minst ene låseelement er forspent mot tetningslåsemidlets andre parti.

9. Plugg ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det minste ene tetningselement utgjøres av en stabel av kjeglestubbformede skiver (22, 554).

10. Plugg ifølge krav 9, hvor minst én kjeglestubbformet skive i stabelen er tilpasset til å kunne danne en uavhengig metall-metall-tetning med en kanal fra minst én annen kjeglestubbformet skive i stabelen.

11. Plugg ifølge krav 9 eller 10, hvor tilstøtende tetninger eller skiver er atskilt ved hjelp av minst ett lag av mykere materiale (48).

12. Plugg ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor pluggen videre innbefatter minst ett anker (34) for fastgjøring av pluggen i kanalen, samt et ankersettemiddel (524), hvor det minst ene anker er tilpasset til å kunne gå i inngrep med kanalen gjennom bevegelse i en ankersetteretning av én av den første og den andre legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet.

13. Plugg ifølge krav 12, hvor det minst ene anker utgjøres av minst én hake (34) som er tilpasset til å kunne gå i inngrep med en utsparing (108) i en innvendig flate av en kanal.

14. Plugg ifølge krav 13, hvor den minst ene hake er tilpasset til å kunne beveges radialt utover fra pluggen.

15. Plugg ifølge kravene 12, 13 eller 14, hvor den minst ene/hver hake har en flate (112) som er tilpasset til å kunne gå i inngrep med en komplementær flate (114) i utsparingen.

16. Plugg ifølge krav 15, hvor den minst ene komplementære flate, når den er i inngrep, er tilpasset til å kunne omforme den radialt utadrettede kraft til en nedadrettet kraft på pluggen.

17. Plugg ifølge et hvilket som helst av kravene 12-16, hvor tetningssetteretningen er den samme som ankersetteretningen.

18. Plugg ifølge et hvilket som helst av kravene 12-17, hvor tetningslåsemidlet også utgjør et ankerlåsemiddel tilpasset for å kunne oppta bevegelse i setteretningen av den første legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet og derved hindre bevegelse i en frigjøringsretning av den første eller den andre legemeseksjon i forhold til ankersettemidlet.

19. Fremgangsmåte for avtetting av en plugg i en kanal som strekker seg nedover i et hull, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

- å anbringe en plugg i en kanal som strekker seg nedover i hullet;

- i en setteretning å bevege en første plugglegemeseksjon i forhold til en andre plugglegemeseksjon for å aktivere minst ett tetningselement til å gå i tettende inngrep med kanalen;

- å tilveiebringe et tetningslåsemiddel som omfatter et første parti og et andre parti anbrakt slik at når det minst ene tetningselementet aktiveres, er det første tetningslåsemiddelpartiet enveisdreibart i forhold til det andre tetningslåsemiddelpartiet for å ta opp bevegelsen av den første plugglegemeseksjonen i forhold til den andre plugglegemeseksjonen i tetningssetteretningen og for å forhindre bevegelse av den første plugglegemeseksjonen i forhold til den andre plugglegemeseksjonen i en frigjøringsretning motsatt av tetningssetteretningen; og

- å dreie et første tetningslåsemiddelparti i forhold til et andre tetningslåsemiddelparti for å oppta bevegelsen av den første plugglegemeseksjon i forhold til den andre plugglegemeseksjon, hvorved den første plugglegemeseksjon i det vesentlige hindres fra å bevege seg i en frigjøringsretning, motsatt av setteretningen, i forhold til den andre plugglegemeseksjon.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, hvor tetningslåsemidlet er anordnet langs en bue som er sentrert på, og som i det vesentlige er perpendikulær i forhold til, en huslengdeakse.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19 eller 20, hvor trinnet med i en setteretning å bevege en første plugglegemeseksjon i forhold til en andre plugglegemeseksjon omfatter påføring av en lineærkraft på minst én av den første plugglegemeseksjon og den andre plugglegemeseksjon for å bevege den første plugglegemeseksjon aksialt i forhold til den andre plugglegemeseksjon.

22. Plugg for avtetting av en kanal som strekker seg nedover i et hull, hvor pluggen omfatter:

- en første legemeseksjon;

- en andre legemeseksjon; og

- minst ett tetningselement;

k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre legemeseksjon har et aktiveringsparti og et deaktiveringsparti, og det minst ene tetningselement er for opprettelse av en tetning mellom pluggen og kanalen, hvor det minst ene tetningselement er tilpasset til å kunne aktiveres og deaktiveres gjennom bevegelse av den første legemeseksjon i forhold til den andre legemeseksjon;

- hvorved den andre legemeseksjons aktiveringsparti, for å aktivere det minst ene tetningselement, bringes i inngrep med det minste ene tetningselement; mens den andre legemeseksjons deaktiveringsparti, for å deaktivere det minst ene tetningselement, er anbrakt i og bringes i inngrep med det minste ene tetningselement, idet deaktiveringspartiet avgrenser en fluidstrømningsbane omkring det minste ene tetningselement.

23. Fremgangsmåte for å hente en plugg fra en kanal som strekker seg nedover i et hull, hvor fremgangsmåten omfatter de følgende trinn:

- å deaktivere minst ett tetningselement, idet det minst ene tetningselementet utgjør en tetning mellom pluggen og kanalen, ved bevegelse av en første legemeseksjon i forhold til en andre legemeseksjon til en posisjon hvori et deaktiverende parti av den andre legemeseksjonen er anbrakt i og er i inngrep med det minst ene tetningselementet, idet det deaktiverende partiet avgrenser en fluidstrømningsbane rundt det minst ene tetningselementet, hvor fluidstrømningsbanen rundt det minst ene tetningselementet ikke er avgrenset av et parti av kanalen; og

- å hente pluggen fra kanalen.