NO340091B1

NO340091B1 - Høytemperaturventil

Info

Publication number: NO340091B1
Application number: NO20101220A
Authority: NO
Inventors: Galen Dale Wilke; William Everett Wears; John Christen
Original assignee: Fisher Controls Int Llc
Priority date: 2008-03-03
Filing date: 2010-09-02
Publication date: 2017-03-06
Also published as: EP2276952A1; JP2011513670A; US20090218536A1; US7854239B2; RU2010139316A; AU2009220113B2; CA2717474A1; MX2010009746A; RU2495311C2; JP5571585B2; NO20101220L; WO2009111102A1; BRPI0909421A2; EP2276952B1; CN101960187A; CN101960187B; CA2717474C; EP2957798A1; EP2957798B1; AU2009220113A1

Description

HØYTEMPERATURVENTIL

[0001] Den aktuelle oppfinnelsen relaterer seg generelt til reguleringsventiler og mer bestemt til reguleringsventiler som er egnet til bruksområder med høy temperatur.

BAKGRUNN

[0002] Det er generelt forstått at i visse prosesser koples to eller flere rørledninger noen ganger sammen for å transportere væsker mellom to eller flere steder eller for å brukes ved flowblanding eller flowdeling. Vanligvis har ventiler et reguleringselement som f.eks. en ventilplugg og én eller flere interne komponenter som fungerer sammen for å regulere væskeflyten gjennom ventilhuset.

[0003] De forskjellige interne komponentene kalles ofte ventilseteenheten. En vanlig ventilseteenhet har ett eller flere ventilseter som f.eks. er festet inne i ventilhuset. Konsekvensen av å bruke flere komponenter for å oppnå et ønsket ventilsete er imidlertid at det kan dannes lekkasjebaner i grenseflatene. Vanlige seteenheter har o-ringer i gummi eller lignende utformede pakninger for å forsegle disse lekkasjebanene. Disse materialene er imidlertid bare effektive opp til en temperatur på omtrent 232,22 °C (450 °F). Derfor er det nødvendig med andre løsninger der det utføres oppgaver ved en temperatur som er høyere enn 232,22 °C (450 °F).

SAMMENDRAG

[0004] Utformingen av den aktuelle oppfinnelsen består av en seteenhet på en væskereguleringsinnretning der innretningen som regulerer væskeflyten, består av et ventilhus og et reguleringselement. Ventilhuset har et innløp, et utløp og en innsnevring som befinner seg mellom innløpet og utløpet. Reguleringselementet er plassert inne i innsnevringen på ventilhuset og er tilpasset slik at det kan plasseres mellom første posisjon og andre posisjon for å regulere væskeflyten gjennom ventilhuset. Seteenheten består av et ventilsete og en holdering. Ventilsetet er festet til ventilhuset inne i innsnevringen, og holderingen er koplet med gjenger til ventilsetet. Det finnes en tetning mellom seteenheten og ventilhuset som hindrer lekkasje og som kan motstå temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F).

[0005] I én utforming kan forseglingen bestå av en ringformet forsegling som inkluderer et grafittmateriale som er trykket sammen mellom ventilsetet og holderingen og har forbindelse med ventilhuset for å gi en væsketett forsegling. Grafittmaterialet bidrar til å sikre at forseglingen kan motstå brukstemperaturer på minst 232,22 °C (450 °F).

[0006] I en annen utforming kan forseglingen bestå av en metall-mot-metall kontakt mellom holderingen og ventilhuset.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] Fig. 1 er et tverrsnitt av et sideriss av en første utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0008] Fig. 1A er en delvis detaljert visning av væskereguleringsinnretningen i fig. 1

sett fra sirkel 1A i fig. 1.

[0009] Fig. 2 er et tverrsnitt av et sideriss av en andre utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0010] Fig. 2A er en delvis detaljert visning av væskereguleringsinnretningen i fig. 1

sett fra sirkel 2A i fig. 2.

[0011 ] Fig. 3 er et tverrsnitt av et sideriss av en tredje utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0012] Fig. 4 er et tverrsnitt av et sideriss av en fjerde utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0013] Fig. 5 er et tverrsnitt av et sideriss av en femte utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0014] Fig. 5A er en delvis detaljert visning av væskereguleringsinnretningen i fig. 5

sett fra sirkel 5A i fig. 5.

[0015] Fig. 6 er et tverrsnitt av en utforming av forseglingen som brukes i en væskereguleringsinnretning og som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0016] Fig. 7 er et tverrsnitt av en utforming av en annen forsegling som brukes i en væskereguleringsinnretning og som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0017] Fig. 8 er et tverrsnitt av et sideriss av en sjette utforming av en væskereguleringsinnretning som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen.

[0018] Fig. 8A er en delvis detaljert visning av væskereguleringsinnretningen i fig. 8 sett fra sirkel 8A i fig. 8.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0019] Fig. 1 viser én utforming av en væskereguleringsinnretning, f.eks. reguleringsventilen 10 som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og som er tilpasset for å kunne brukes ved høye temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F). I fig. 1 består reguleringsventilen 10 aven ubalanserttreveis reguleringsventil 10 som kan brukes enten ved sammenløpende eller forgrenende flyt. Reguleringsventilen 10 består generelt av et ventilhus 12, en seteenhet 14, et deksel 16 og et reguleringselement 18. Ventilhuset 12 har en første port 20, en andre port 22, en tredje port 24 og en innsnevring 26.1 tillegg har ventilhuset 12 et øvre nett 28 og nedre nett 30. Innsnevringen 26 befinner seg generelt mellom ventilhusets 12 øvre og nedre nett 28, 30. Reguleringselementet 18 er tilpasset for å kunne plasseres i forhold til seteenheten 14 for å regulere væskeflyten gjennom den slik det vil beskrives.

[0020] Der ventilen 10 fungerer som sammenløpende ventil har flytbanen som identifiseres med henvisningstegnet P1 i fig. 1, en andre og tredje port 22, 24 som fungerer som innløpsporter og en første port 20 som fungerer som felles utløpsport. Der ventilen 10 fungerer som forgrenende ventil har flytbanen som identifiseres med henvisningstegnet P2 i fig. 1, en første port 20 som fungerer som innløpsport og en andre og tredje port 22, 24 som fungerer som

utløpsporter. Når utformingen som beskrives i dette patentdokumentet

konfigureres slik, har den en treveis reguleringsventil 10 som «felles sideport»-ventil. I begge disse bruksområdene er funksjonene til seteenheten 14 og reguleringselementet 18 hovedsakelig like.

[0021] I den ubalanserte konfigurasjonen som f.eks. beskrives i dette patentdokumentet, består reguleringselementet 18 av en spindel 32 og en ubalansert ventilplugg 34. Den ubalanserte ventilpluggen 34 består av en portstyrt ventilplugg. Seteenheten 14 har en første seteflate 36 som befinner seg ved siden av ventilhusets 12 nedre nett 30 og en andre seteflate 38 som befinner seg ved siden av ventilhusets 12 øvre nett 28. Spindelen 32 på reguleringselementet 18 som kan skyves, befinner seg i et bor 40 som har et deksel 16 slik at reguleringselementet 18 og mer bestemt, reguleringselementets 18 ventilplugg 34 kan plasseres mellom en første posisjon i forseglingsmontasjen med første seteflate 36 og en andre posisjon i forseglingsmontasjen med andre seteflate 38. Med ventilpluggen 34 i første posisjon, lukker reguleringselementet 18 den andre porten 22 og haren flytbane mellom første og tredje port 20, 24. Med ventilpluggen 34 i andre posisjon, lukker reguleringselementet 18 tredje port 24 og har en flytbane mellom først og andre port 20, 22. Ovennevnt sammenløpende og/eller forgrenende flyt kan oppnås ved å plassere ventilpluggen 34 mellom første og andre posisjon.

[0022] Fremdeles med henvisning til fig. 1 i tillegg til fig. 1A, består seteenheten 14 i utformingen som beskrives i dette patentdokumentet, av et ventilsete 42 og en holdering 44. Ventilsetet 42 består av en seteringdel 46, en øvre ringdel 48 og en vindusdel 50. Seteringdelen 46 er hovedsakelig ringformet og har flere utvendige gjenger 52 og en ytre skulder 53 og en første seteflate 36. De utvendige gjengene 52 er gjenget sammen med flere innvendige gjenger 56 som er dannet på ventilhusets 12 nedre nett 30. Når seteringdelen 46 er konfigurert slik, festes ventilsetet 42 i ventilhuset 12 med en gjenget sammenkopling og plassert i forhold til den. I én utforming er ventilsetet 42 festet i ventilhuset 12 med tilstrekkelig dreiemoment slik at den ytre skulderen 53 som dannes på seteringdelen 46, koples til det nedre nettet 30 som vist. Det foretrekkes at forbindelsen oppnås med en kraft som er tilstrekkelig for å kunne gi en metall-mot-metall væsketett forsegling mellom den ytre skulderen 53 og det nedre nettet 30. Vindusdelen 50 har flere vinduer 50a som har

væskeforbindelse med ventilhusets 12 første, andre og tredje port 20, 22, 24.

[0023] Ventilsetets 42 øvre ringdel 48 er plassert vis-å-vis innsnevringen 26 i forhold til seteringdelen 46 og ved siden av ventilhusets 12 øvre nett 28. Som vist i fig. 1A har den øvre ringdelen 48 en del som er hovedsakelig ringformet og med en ytre sylindrisk flate 58, flere innvendige gjenger 60 og en toppflate 62. Holderingen 44 er også hovedsakelig ringformet og har en festedel 64 og en kompresjonsdel 66. Festedelen 64 har en indre sylindrisk flate 68 og flere utvendige gjenger 70. Den indre sylindriske flaten 68 har en annen seteflate 38. De utvendige gjengene 70 er gjenget sammen med de innvendige gjengene 60 på ventilsetets 42 øvre ringdel 48. Kompresjonsdelen 66 har en bunnflate 74 og en ytre sylindrisk flate 76.

[0024] Fremdeles med henvisning til fig. 1A, den øvre ringdelen 48 i den aktuelle utformingen av seteenheten 14 haren ringformet fordypning 78. Den ringformede fordypningen 78 er plassert ved siden av de ytre sylindriske flatene 58, 76 på den øvre ringdelen 48 og holderingen 44 samt ved siden av bunnflate 74 på kompresjonsdelen 66 på holderingen 44. Mer bestemt, som illustrert i fig.

1A, har den ringformede fordypningen 78 en indre vegg 80 og en bunnvegg 82 i ventilsetets 42 øvre ringdel 48. Når den ringformede fordypningen 78 er

konfigurert slik, har den en forsegling 84 som gir tetning mellom seteenheten 14 og ventilhuset 12.1 utformingen i dette patentdokumentet består forseglingen 84 av en ringformet forsegling som har et hovedsakelig rektangulært tverrsnitt som ligner på fordypningen 78.

[0025] Under bruk og når ventilpluggen 34 er i andre posisjon og har forbindelse med den andre seteflaten 38 kan f.eks. væske lekke langs lekkasjebanen mellom innsnevringen 26 og ventilhusets 12 tredje port 24. Helt bestemt kan væske flyte fra innsnevringen 26 gjennom grenseflaten mellom de utvendige gjengene 70 på holderingens 44 festedel 64 og flere innvendige gjenger 60 på ventilhusets 42 øvre ringdel 48. Herfra kan væsken lekke gjennom grenseflaten mellom toppflaten 62 på ventilsetets 42 øvre ringdel 48 og bunnflaten 74 på holderingens 44 kompresjonsdel 66, deretter gjennom en hvilken som helst grenseflate mellom holderingens 44 ytre sylindriske flate 76 og ventilhusets 12 øvre nett 28 og til slutt til tredje port 24.

[0026] Dermed gir forseglingen 84 som er plassert inne i den ringformede fordypningen 78, en væsketett forsegling mellom seteenheten 14 og ventilhuset 12, og på den måten tettes denne mulige lekkasjebanen. Forseglingen 84 trykkes sammen mellom kompresjonsdelens 66 bunnflate 74 på holderingen 44 og bunnveggen 82 på fordypningen 78 i ventilsetets 42 øvre ringdel 48. Denne sammentrykkingen fører til at forseglingen 84 tetter mot bunnflaten 74 på holderingens 44 kompresjonsdel 66 og bunnveggen 82 på fordypningen 78 i ventilsetets 42 øvre ringdel 48. I tillegg fører denne sammentrykkingen til at forseglingen 84 utvider seg i en retning på tvers av kompresjonsbelastningen slik at forseglingen 84 tetter mot både ventilhusets 12 øvre nett 28 og den indre veggen 80 på fordypningen 78 i ventilsetets 32 øvre ringdel 48. Derfor bør det bemerkes at forseglingen 84 i denne utformingen fungerer som statisk forsegling og gir en væsketett forsegling i alle retninger for å effektivt kunne tette den ovennevnte lekkasjebanen mellom seteenheten 14 og ventilhuset 12.

[0027] I én utforming kan forseglingen 84 lages av et fleksibelt grafittpakningsmateriale eller en grafittlaminatring. I én utforming kan f.eks. forseglingen 84 lages av et sårgrafittbånd som inneholder minst 94,5 % grafitt. Når utformingen er konfigurert slik, vil et tverrsnitt tatt gjennom forseglingen 84 ligne på flere vertikalt justerte bånd som f.eks. illustrert i fig 6. Forseglingens 84 tetthet kan 3 3 3 3 variere fra omtrent 1362 kg/m (85 lb/ft) til omtrent (1522 kg/m (95 lb/ft) og 3 3 der 1441 kg/m (90 lb/ft) foretrekkes. I én utforming kan en slik grafittforsegling

84 lages av et Union Carbide-kvalitet GTK-materiale eller tilsvarende materiale.

[0028] I en alternativ utforming kan forseglingen 84 lages ved å stable lag der det veksles mellom fleksible grafittplater og polytetrafluoretylen (PTFE)-plater som bindes sammen med varmepressing som f.eks. illustrert i fig. 7. Det foretrekkes at PTFE-platene består av rene (virgin) PTFE-plater. I én utforming består forseglingen 84 av seks lag med fleksibel grafitt med kvalitet GTJ Grafoil og med en nominell tykkelse på 0,76 mm (0,030") vekselvis med fem lag 0,13 mm (0,005") tykkelse ren (virgin) PTFE. Dette gir en total nominell tykkelse på omtrent 5,2 mm (0,205"). I denne utformingen kan forseglingstettheten være mellom omtrent 1362 kg/m3 (85 lb/ft<3>) og 1522 kg/m3 (95 lb/ft3).

[0029] I begge disse utformingene kan forseglingen 84 i tillegg bestå av en uorganisk,

passiverende hemmer i ikke-metall som motstand mot korrosjon og oksidering.

[0030] Når forseglingen 84 er konfigurert som beskrevet, kan reguleringsventilen 10 i den aktuelle utformingen brukes i bruksområder med høyere temperaturer enn standard reguleringsinnretninger inkludert o-ringer i gummi. Helt bestemt kan utformingen som beskrives i dette patentdokumentet, brukes ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F) uten bekymring for forseglingens 84

integritet.

[0031] Fig. 2 og 2A viser en annen utforming av en væskereguleringsinnretning, f.eks. reguleringsventilen 100 som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og tilpasset for å kunne brukes ved høye temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F). Reguleringsventilen 100 som vises i fig. 2, består av en treveis ventil som ligner på reguleringsventilen 10 som beskrives ovenfor ved henvisning til fig. 1 og 1A. Reguleringsventilen 100 kan f.eks. bestå av et ventilhus 112, en seteenhet 114, et deksel 116 og et reguleringselement 118. Ventilhuset 112, dekselet 116 og reguleringselementet 118 er lik ventilhuset 12, dekselet 16 og reguleringselementet 18 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, og derfor beskrives ikke disse om igjen. Seteenheten 114 i utformingen av reguleringsventilen 100 som vises i fig. 2 og 2A, er imidlertid litt annerledes enn seteenheten 14 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A.

[0032] Helt bestemt har seteenheten 114 et ventilsete 142 og en holdering 144. På lignende måte med ventilsetet 42 som beskrives ovenfor, består ventilsetet 142 som vises i fig. 2, av en seteringdel 146, en øvre ringdel 148 og en vindusdel 150. Seteringdelen 146 og vindusdelen 150 er lik seteringdelen 46 og vindusdelen 50 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, og derfor beskrives de ikke om igjen. I tillegg, på lignende måte med den øvre ringdelen 48 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A, har den øvre ringdelen 148 som beskrives i fig. 2 og 2A, en del som er hovedsakelig ringformet og med en ytre sylindrisk flate 158, flere innvendige gjenger 160 og en toppflate 162. Holderingen 144 har en del som er hovedsakelig ringformet med en festedel 164 og en kompresjonsdel 166. Festedelen 164 har en indre sylindrisk flate 168 og flere utvendige gjenger 170. Den indre sylindriske flaten 168 har en andre seteflate 138. De utvendige gjengene 170 er gjenget sammen med de innvendige gjengene 160 på ventilsetets 142 øvre ringdel 148. Kompresjonsdelen 166 har en bunnflate 174 og en ytre sylindrisk flate 176.

[0033] På lignende måte med seteenheten 14 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A, plasseres en forsegling 184 mellom holderingen 144 og ventilsetets 142 øvre ringdel 148 for å gi en væsketett forsegling mellom seteenheten 114 og ventilhuset 112. Til forskjell fra utformingen som vises i fig.

1 og 1A, befinner forseglingen 184 i den aktuelle utformingen seg inne i den ringformede fordypningen 178 som dannes i holderingen 144. Mer bestemt som illustrert i fig. 2A, har holderingens 144 kompresjonsdel 166 en indre vegg 180 og en toppvegg 182 som til sammen utgjør den ringformede fordypningen 178. Derfor inneholder den ringformede fordypningen 178 forseglingen 184 på et sted mellom holderingen 144 og ventilhusets 142 øvre ringdel 148 og de ytre sylindriske flatene 176, 158 ved siden av holderingen 144 og den øvre ringdelen 148. På den måten kan forseglingen 184 gi en væsketett forsegling mellom seteenheten 114 og ventilhuset 112.

[0034] Som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1 A, kan det f.eks. dannes en lekkasjebane mellom innsnevringen 126 og ventilhusets 112 tredje port 124 under bruk. Denne lekkasjebanen kan strekke seg fra innsnevringen 26 gjennom grenseflaten mellom de utvendige gjengene 170 på holderingens 144 festedel 164 og de innvendige gjengene 160 på ventilsetets 142 øvre ringdel 148. Herfra kan væske lekke gjennom grenseflaten mellom toppflaten 162 på ventilsetets 142 øvre ringdel 148 og bunnflaten 174 på holderingens 144 kompresjonsdel 166 og videre gjennom en hvilken som helst grenseflate mellom holderingens 144 ytre sylindriske flate 176 og ventilhuset 112 og til slutt til den tredje porten 124.

[0035] Dermed gir forseglingen 184 som er plassert inne i den ringformede fordypningen 178, en væsketett forsegling mellom seteenheten 114 og ventilhuset 112, og på den måten tettes denne mulige lekkasjebanen. Forseglingen 184 trykkes sammen mellom toppveggen 182 i den ringformede fordypningen 178 på holderingens 144 kompresjonsdel 166 og toppflaten 162 i ventilsetets 142 øvre ringdel 148. Denne sammentrykkingen fører til at forseglingen 184 tetter mot toppveggen 182 i den ringformede fordypningen 178 på holderingens 144 kompresjonsdel 166 og toppflaten 162 på ventilsetets 142 øvre ringdel 148.

[0036] I tillegg fører denne sammentrykkingen til at forseglingen 184 utvider seg i en retning på tvers av kompresjonsbelastningen slik at forseglingen 184 tetter både mot ventilhuset 112 og den indre veggen 180 på den ringformede fordypningen 178 som dannes i holderingens 144 kompresjonsdel 166. Derfor bør det bemerkes at forseglingen 184 gir en væsketett forsegling i alle retninger og dermed en effektiv forsegling av den ovennevnte lekkasjebanen mellom seteenheten 114 og ventilhuset 112. Forseglingen 184 som beskrives med henvisning til fig. 2 og 2A, kan lages med hvilke som helst av samme materialer, eller med hvilke som helst egenskaper, karakteristikker og/eller geometrier som forseglingen 84 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A. Når reguleringsventilen 100 er konstruert slik, kan den brukes ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F) uten bekymring for forseglingens 184 integritet.

[0037] Mens reguleringsventilene 10, 100 fram til nå er beskrevet med en forsegling 84, 184 inne i fordypningen 78, 178 som dannes enten i ventilsetets 42 øvre ringdel 48 (fig. 1 og 1A) eller i holderingen 144 (fig. 2 og 2A) kan en alternativ utforming ha fordypninger i hver av holderingene 44, 144 og ventilsetenes 42, 142 øvre ringdeler 48, 148. I denne konfigurasjonen kan størrelsen og konfigurasjonen på hver fordypning utformes slik at den holder kun en del av forseglingen 84, 184 slik at størrelsen og konfigurasjonen på fordypningskombinasjonen er slik at forseglingen 84, 184 trykkes sammen og giren effektiv væsketett forsegling mellom seteenheten 14, 114 og ventilhuset 12, 112 som beskrevet i dette patentdokumentet. I én utforming kan f.eks. holderingen 44, 144 ha en første ringformet fordypning med en topp halvdel, f.eks. omtrent 50 %, av forseglingen 84, 184 og ventilsetets 42, 142 øvre ringdel 48, 148 kan ha en andre ringformet fordypning som holder den nedre halvdelen, f.eks. omtrent 50 %, av forseglingen 84, 184. I andre utforminger kan de ringformede fordypningene holde mer eller mindre enn omtrent 50 % av forseglingen 84, 184.

[0038] I tillegg, mens reguleringsventilene 10, 100 fram til nå er beskrevet med portstyrte ventilplugger, kan prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen også innlemmes i reguleringsventiler med reguleringselementer som er konfigurert annerledes. Fig. 3 viser f.eks. en alternativ utforming av en ubalansert væskereguleringsinnretning, f.eks. reguleringsventilen 200 som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og tilpasset for å kunne brukes ved høye temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F). Reguleringsventilen 200 består av en treveis ventil med et ventilhus 212, en seteenhet 214, et deksel (ikke vist) og et reguleringselement 218. Ventilhuset 212, seteenheten 214 og dekselet (ikke vist) kan være generelt likt ventilhuset 112, seteenheten 114 og dekselet (ikke vist) som beskrives med henvisning til fig. 2 og 2A. Dvs. at ventilhuset 212 består av en første, andre og tredje port 220, 222, 224 og en innsnevring 226. Seteenheten 214 består av et ventilsete 242 og en holdering 244. Ventilsetet 242 som vises i fig.3 og som ligner på ventilsetene 42, 142 som beskrives ovenfor, består av en seteringdel 246 og en øvre ringdel 248 som er separert fra seteringdelen 246 av vindusdelen 250. Seteringdelen 246 har en første seteflate 236. Vindusdelen 250 har flere vinduer 250a som gjør at væske kan flyte gjennom innsnevringen 226 og en indre sylindrisk flate 251. Holderingen 244 har en andre seteflate 238.

[0039] Til forskjell fra utforminger som er beskrevet tidligere, har reguleringselementet 218 på utformingen ved reguleringsventilen 200 som vises i fig. 3, ikke en portstyrt ventilplugg, men en parabolisk ventilplugg 234 i stedet. Den parabolske ventilpluggen 234 består av en forseglingsring 235 som styres av den indre sylindriske flaten 251 i ventilsetets 242 vindusdel 250 mellom en første posisjon der forseglingsringen 235 tetter mot første forseglingsflate 236 og en andre posisjon der forseglingsringen 235 tetter mot andre forseglingsflate 238.

[0040] Forøvrig er konfigurasjonen av seteenheten 214 som vises i fig. 3, hovedsakelig lik seteenheten 114 som vises i fig. 2 og 2A. Mer bestemt består seteenhetens 214 holdering 244 av en fordypning 278 som inneholder en forsegling 284 som gir en forsegling mellom seteenheten 214 og ventilhuset 212 på en måte som er lik den som beskrives med henvisning i fig. 2 og 2A. Forseglingen 284 kan lages med hvilke som helst av samme materialer, eller med hvilke som helst egenskaper, karakteristikker og/eller geometrier som forseglingen 84 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A. Derfor kan reguleringsventilen 200 brukes ved temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F).

[0041] Mens seteenheten 214 som vises i fig.3, beskrives der den holder forseglingen 284 i en fordypning 278 som dannes i holderingen 244 og som ligner på utformingen som illustreres i fig. 2 og 2A, kan en alternativ utforming av reguleringsventilen 200 ha en fordypning 278 som dannes i ventilsetets 242 øvre seteringdel 248 som ligner på utformingen som vises i fig. 1 og 1A. Forøvrig kan seteenheten 214 i en annen utforming konfigureres slik at ventilsetets 242 øvre ringdel 248 har en første ringformet fordypning som holder bunndelen på forseglingen 284 og holderingen 244 og har en andre ringformet fordypning som holder toppdelen på forseglingen 284. Topp- og bunndelen kan være like eller ulike.

[0042] Fig. 4 viser enda en annen utforming av en væskereguleringsinnretning, f.eks. reguleringsventilen 300 som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og tilpasset for å kunne brukes ved høye temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F). Reguleringsventilen 300 sammen med seteenheten 314 er lik reguleringventilen 10 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A. Den eneste forskjellen er at reguleringsventilen 300 som vises i fig. 4, har et forlengelsesdeksel 316. Derfor bør det bemerkes at reguleringsventiler med forlengelsesdeksler kan også tilpasses slik at de kan brukes ved høye temperaturer ved å bruke høytemperatur-forseglinger som i alle fall delvis er laget av et grafittmateriale som beskrevet ovenfor med henvisning til 84 i utformingen som vises i fig. 1 og 1A.

[0043] I tillegg bør det bemerkes at høytemperatur-forseglingene som beskrives i dette patentdokumentet, kan også innlemmes i en væskereguleringsinnretning inkludert en balansert sete- og reguleringselementdel. Fig. 5 og 5A viser f.eks. enda en annen alternativ utforming av en væskereguleringsinnretning, f.eks. reguleringsventilen 400 som er konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen og som består av en seteenhet 414 og et reguleringselement 418 som er tilpasset for å kunne brukes ved høye temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F).

[0044] Reguleringsventilen 400 som vises i fig. 5, har et ventilhus 412, en seteenhet 414, et deksel 416 og et reguleringselement 418. Ventilhuset 412 består av et treveis ventilhus med en første, andre og tredje port 420, 422, 424 og en innsnevring 426. Ventilhuset 412 som vises i fig. 5 er generelt likt ventilhusene 12, 112, 212, 312 som beskrives ovenfor og på samme måte som disse har det et øvre og nedre nett 428, 430. Dekselet 416 er montert på ventilhuset 412 på en kjent måte og i utformingen i dette patentdokumentet består det av et parabolsk deksel 416. Reguleringselementet 418 består av en spindel 432 og en rørdel 433 som er festet til spindelen 432 med flere nett 437. Rørdelen 433 har en indre sylindrisk flate 433a og en ytre sylindrisk flate 433b. Den indre sylindriske flaten 433a har et øvre sete 439. Den ytre sylindriske flaten 433b har et faset nedre sete 441.

[0045] Når ventilen 400 fungerer som sammenløpende ventil, har flytbanen som identifiseres med henvisningstegnet P1 i fig. 5, en første og tredje port 420, 424 som fungerer som innløpsporter og en andre port 422 som fungerer som felles utløpsport. Der ventilen 400 fungerer som forgrenende ventil har flytbanen som identifiseres med henvisningstegnet P2 i fig. 5, en andre port 422 som fungerer som innløpsport og første og tredje port 420, 424 fungerer som utløpsporter. Når utformingen som beskrives i dette patentdokumentet konfigureres slik, har

den en treveis reguleringsventil 400 som «felles bunnport»-ventil.

[0046] På lignende måte som seteenhetene 14,114, 214, 314 som er beskrevet tidligere, består seteenheten 414 av den balanserte utformingen som vises i fig. 5, av et ventilsete 442 og en holdering 444. Ventilsetet 442 består av en seteringdel 446, en øvre ringdel 448 og en vindusdel 450. Seteringdelen 446 er hovedsakelig ringformet og har flere utvendige gjenger 452 og en første seteflate 454. De utvendige gjengene 452 er gjenget sammen med flere innvendige gjenger 456 som er dannet på ventilhusets 412 nedre nett 430. Når seteringdelen 446 er konfigurert slik, festes ventilsetet 442 i ventilhuset 412 med en gjenget sammenkopling og plassert i forhold til denne. Vindusdelen 450 har flere vinduer 450a som har væskeforbindelse med ventilhusets 412 første, andre og tredje port 420, 422, 424.

[0047] Ventilsetets 442 øvre ringdel 448 er plassert vis-å-vis innsnevringen 426 i forhold til seteringdelen 446 og ved siden av ventilhusets 412 øvre nett 428. Som vist i fig. 5A har den øvre ringdelen 448 en del som er hovedsakelig ringformet og med en ytre sylindrisk flate 458, flere innvendige gjenger 460 og en toppflate 462. Holderingen 444 er også hovedsakelig ringformet og har en festedel 464 og en kompresjonsdel 466. Festedelen 464 har en indre sylindrisk flate 468 og flere utvendige gjenger 470. De utvendige gjengene 470 er gjenget sammen med de innvendige gjengene 460 på ventilsetets 442 øvre ringdel 448. Kompresjonsdelen 466 har en bunnflate 474 og en ytre sylindrisk flate 476.

[0048] På lignende måte med utformingen som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 2 og 2A, har holderingen 444 i seteenheten 414 som vises i fig. 5 og 5A, en ringformet fordypning 478 som holder en forsegling 484. Forseglingen 484 gir en væsketett forsegling mellom seteenheten 414 og væskehusets 412 øvre nett 428. Mer bestemt og som vises illustrert i fig, 5A, har holderingens 444 kompresjonsdel 466 en indre vegg 480 og en toppvegg 482 som sammen har en ringformet fordypning 478. Derfor befinner forseglingen 484 seg på et sted i den ringformede fordypningen mellom holderingen 444 og ventilsetets 442 øvre ringdel 448 og ved siden av holderingens 444 ytre sylindriske flate 476, 458 og den øvre ringdelen 448. På den måten gir forseglingen 484 en væsketett forsegling mellom seteenheten 414 og ventilhuset 412.

[0049] Som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2 og 2A, kan det f.eks. dannes en lekkasjebane mellom innsnevringen 426 og ventilhusets 412 tredje port 424 under bruk. Helt bestemt kan det lekke væske fra innsnevringen 426 gjennom grenseflaten mellom de utvendige gjengene 470 på holderingens 444 festedel 464 og de innvendige gjengene 460 på ventilsetets 442 øvre ringdel 448. Herfra kan væske lekke gjennom grenseflaten mellom toppflaten 462 på ventilsetets 442 øvre ringdel 448 og bunnflaten 474 på holderingens 444 kompresjonsdel 466 og videre gjennom en hvilken som helst grenseflate mellom holderingens 444 ytre sylindriske flate 476 og ventilhusets 412 øvre nett 428 og til slutt til den tredje porten 424.

[0050] Dermed gir forseglingen 484 som er plassert inne i den ringformede fordypningen 478, en væsketett forsegling mellom seteenheten 414 og ventilhuset 412, og på den måten tettes denne mulige lekkasjebanen. Forseglingen 484 trykkes sammen mellom toppveggen 482 i den ringformede fordypningen 478 på holderingens 444 kompresjonsdel 466 og toppflaten 462 i ventilsetets 442 øvre ringdel 448. Denne sammentrykkingen fører til at forseglingen 484 tetter mot toppveggen 482 i den ringformede fordypningen 478 på holderingens 444 kompresjonsdel 466 og toppflaten 462 på ventilsetets 442 øvre ringdel 448.

[0051] I tillegg fører denne sammentrykkingen til at forseglingen 484 utvider seg i en retning på tvers av kompresjonsbelastningen slik at forseglingen 484 tetter både mot ventilhusets 412 øvre nett 428 og den indre veggen 480 på den ringformede fordypningen 478 som dannes i holderingens 444 kompresjonsdel 466. Derfor bør det bemerkes at forseglingen 484 gir en væsketett forsegling i alle retninger og dermed en effektiv forsegling av den ovennevnte lekkasjebanen mellom seteenheten 414 og ventilhuset 412.

[0052] Forseglingen 484 som beskrives med henvisning til fig. 5 og 5A, kan lages med hvilke som helst av samme materialer, eller med hvilke som helst egenskaper, karakteristikker og/eller geometrier som forseglingen 184 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 2 og 2A i tillegg til forseglingen 84 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1 A. Når reguleringsventil 400 er konstruert slik, kan den brukes ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F) uten bekymring for forseglingens 484 integritet.

[0053] I tillegg, mens den ringformede fordypningen 478 i utformingen som vises i fig. 5, beskrives som plassert i holderingen 444 på lignende måte med det som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 2 og 2A, kan alternative utforminger av reguleringsventilen 400 ha en fordypning 478 som dannes i ventilsetets 442 øvre ringdel 448 som beskrevet ovenfor med henvisning til utformingen som vises i fig. 1 og 1A. Holderingen 44 og den øvre ringdelen 448 kan f.eks. ha en ringformet fordypning for å holde en del av forseglingen 484.

[0054] I tillegg, når reguleringsventilens 400 seteenhet 414 som vises i fig. 5, er konfigurert som beskrevet, er reguleringselementet 418 plassert inne i ventilsetet 442 og holderingen 444 slik at reguleringselementets 418 ytre sylindriske flate 433b styres av holderingens 444 indre sylindriske flate 468 mellom en første posisjon der det fasede nedre setet 441 på rørdelen 433 tetter mot den første seteflaten 454 på ventilsetets 442 seteringdel 446 og en andre posisjon der det øvre setet 439 på rørdelen 433 tetter mot en seteflate 447 på det parabolske dekselet 416.

[0055] Reguleringsventilen 400 som vises i fig. 5, har en andre forsegling 584 for å gi en væsketett forsegling mellom den ytre sylindriske flaten 433b på reguleringselementets 418 rørdel 433 og holderingens 444 indre sylindriske flate 468. Den andre forseglingen 584 er plassert inne i den andre ringformede fordypningen 578 som dannes i holderingen 444 ved siden av den indre sylindriske flaten 468 på festedelen 466.

[0056] Mer bestemt, som illustrert i fig. 5A, befinner den andre ringformede fordypningen 578 i holderingen 444 seg mellom en toppvegg 481, en bunnvegg 483 og en indre vegg 485.1 én utforming er topp- og bunnveggen 481, 483 separert med en tilstrekkelig avstand for å kunne holde den andre forseglingen 584 i den andre ringformede fordypningen 578 med en interferensesammenføyning. I en annen utforming kan forseglingen 584 holdes i den andre ringformede fordypningen 578 på en annen måte som f.eks. adhesjon. Uansett hvordan den andre forseglingen 584 holdes i den andre ringformede fordypningen 578, gir den en væsketett forsegling mellom den ytre sylindriske flaten 433b på reguleringselementets 418 rørdel 433 og holderingens 444 indre sylindriske flate 468. Fordi reguleringselementet 418 er tilpasset for å kunne flyttes mellom første og andre posisjon i forhold til seteenheten 414, kan denne bruken av forseglingen 584 regnes som dynamisk forsegling.

[0057] Til slutt, for å sikre at reguleringsventilen 400 som vises i fig. 5, kan brukes ved høyere temperaturer, f.eks. temperaturer på minst 232,22 °C (450 °F) er den andre forseglingen 584 også laget minst delvis av et grafittmateriale. Mer bestemt kan den andre forseglingen 584 lages med hvilke som helst av samme materialer, eller med hvilke som helst egenskaper, karakteristikker og/eller geometrier som forseglingen 84 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A.

[0058] Mens forseglingene 84, 184, 284, 384, 484, 584 vises og beskrives i dette patentdokumentet som hovedsakelige ringformede forseglinger med hovedsakelige rektangulære tverrsnitt i de tilhørende ringformede fordypninger 78, 178, 278, 378,478, 578, kan alternative utforminger utføres annerledes. En hvilken som helst av forseglingene 84, 184, 284, 384, 484, 584 kan f.eks. ha et hovedsakelig rundt tverrsnitt eller tverrsnitt som er c-formet eller generelt en hvilken som helst tverrsnittform som er egnet til å fungere innenfor prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen. I tillegg trenger ikke forseglingene 84, 184, 284, 384, 484, 584 å ha tverrsnittsgeometrier som stemmer overens med geometriene til de tilsvarende ringformede fordypningene 78, 178, 278, 378,478, 578.1 én utforming kan f.eks. én eller flere forseglinger 84, 184, 284, 384, 484, 584 ha et hovedsakelig rundt tverrsnitt, mens de ringformede fordypningene 78, 178, 278, 378, 478, 578 kan ha hovedsakelig rektangulære tverrsnitt.

[0059] I tillegg bør det bemerkes at seteenhetene 14, 114, 214, 314, 414 som beskrives i dette patentdokumentet, også kan monteres inne i ventilhusene på mer eller mindre samme måte uansett typen ventilhus. Når f.eks. seteenheten 14 som vises i fig. 1 og 1A brukes, kan én monteringsmåte inkludere montering

av hele seteenheten 14 på én gang. Ved bruk av denne metoden kan

forseglingen 84 plasseres inne i den ringformede fordypningen 78 som dannes på ventilsetets 42 øvre ringdel 48. Deretter kan holderingen 44 gjenges løst på ventilsetets 42 øvre ringdel 48 der man stopper rett før forseglingen 84 trykkes sammen. Ventilsetet 42, forseglingen 84 og holderingen 44 kan deretter slippes ned i ventilhuset 12 via en åpning der dekselet 16 er festet slik at de utvendige gjengene 52 på ventilsetets 42 seteringdel 46 kan koples med gjenger til de innvendige gjengene 56 og ventilhusets 12 nedre nett 30. En tekniker kan bruke et verktøy for å vri holderingen 44 samtidig som seteringdelen 46 stammes til det nedre nettet 30 og holderingen 44 til den øvre ringdelen 48. På den måten trykkes forseglingen 84 for å tette mot ventilhusets 12 øvre nett 28.

[0060] Ved en alternativ monteringsmetode kan ventilsetet 42, forseglingen 84 og holderingen 44 monteres hver for seg i ventilhuset 12. Ventilsetet 42 kan f.eks. først plasseres inne i ventilhuset 12 slik at de utvendige gjengene 52 på seteringdelen 46 kan festes med gjenger til de innvendige gjengene 56 på ventilhusets 12 nedre nett 30. En tekniker kan bruke et verktøy for å gripe fatt i ører eller hull i seteringdelen 46 for å stramme til ventilsetet 42 på ventilhuset 12. Etter at ventilsetet 42 er strammet til, kan teknikeren plassere forseglingen

84 inne i den formede fordypningen 78 som dannes i ventilsetets 42 øvre

ringdel 48. Til slutt kan teknikeren træ holderingen 44 inn på den øvre ringdelen 48 for å trykke sammen forseglingen 84 og gi en væsketett forsegling mellom ventilhusets 12 øvre nett 28 og seteenheten 14.

[0061] Mens utformingene som nevnes ovenfor med høytemperatur-reguleringsventiler 10, 100, 200, 300, 400, har minst en eller annen form for forsegling som trykkes mellom holderingen og den øvre ringdelen i de tilhørende seteenhetene, viser fig. 8 og 8A en alternativ utforming av en høytemperatur-reguleringsventil 500 uten en slik forsegling.

[0062] Helt bestemt viser fig. 8 og 8A en utforming med en reguleringsventil 500 som består av en treveis ventil som ligner på reguleringsventilene 10, 100 som beskrives med henvisning til fig. 1og 1A og fig. 2 og 2A. Reguleringsventilen 500 består av et ventilhus 512, en seteenhet 514, et deksel 516 og et reguleringselement 518. Dekselet 516 og reguleringselementet 518 er lik dekslene 16, 116 og reguleringelementene 18, 118 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, 1A, 2 og 2A, og derfor beskrives ikke disse komponentene om igjen.

[0063] Ventilhuset 512 er hovedsakelig likt ventilhusene som beskrives ovenfor i fig. 1, 1A, 2 og 2A i og med at de har en første, andre og tredje port 520, 522, 524, en innsnevring 526, et øvre og nedre nett 528, 530. Som vist i fig. 8A kan det øvre nettet 528 også ha en konisk flate 528a. Seteenheten 514 i utformingen av reguleringsventilen 500 som vises i fig. 8 og 8A, er imidlertid litt annerledes enn seteenhetene 14, 114 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, 1A, 2 og 2A.

[0064] Helt bestemt har seteenheten 514 et ventilsete 542 og en holdering 544. På lignende måte med ventilsetene som beskrives ovenfor, består ventilsetet 542 som vises i fig. 8, av en seteringdel 546, en øvre ringdel 548 og en vindusdel 550. Seteringdelen 546 og vindusdelen 550 er lik seteringdelen 46 og vindusdelen 50 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, og derfor beskrives de ikke om igjen. I tillegg, på lignende måte med den øvre ringdelen 48 som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A, har den øvre ringdelen 548 som beskrives i fig. 8 og 8A, en hovedsakelig ringformet del med en ytre sylindrisk flate 558, flere innvendige gjenger 560 og en toppflate 562.

[0065] Som illustrert i fig. 8A har holderingen 544 en hovedsakelig ringformet del med en festedel 564 og en trappeformet skulderdel 566 i den aktuelle utformingen. Festedelen 564 har en indre sylindrisk flate 568 og flere utvendige gjenger 570. Den indre sylindriske flaten 568 har en andre seteflate 538. De utvendige gjengene 570 er koplet med gjenger til de innvendige gjengene 560 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548 for å feste holderingen 544 til ventilsetet 542.

[0066] Som illustrert i fig. 8A har den trappeformede skulderdelen 566 på holderingen 544 en ytre flate 571 med en trappeformet sideprofil som består av en første og andre bunnflate 574, 576 og en første og andre ytre flate 575, 577. I utformingen i dette patentdokumentet er første og andre bunnflate 574, 576 hovedsakelig vinkelrett på første og andre ytre flate 575, 577 slik at den trappeformede skulderdelen 566 på holderingen 544 har en første ringformet skulder 579 og en andre ringformet skulder 581. Den første skulderen 579 er plassert i punktet der første bunnflate 574 og første ytre flate 575 møtes. Den andre skulderen 581 er plassert i punktet der andre bunnflate 576 og andre ytre flate 577 møtes. I utformingen i dette patentdokumentet kan første og andre skulder 579, 581 ha avrundede tverrsnitt dvs. avrundede (bull-nosed) flater.

[0067] Som nevnt træes holderingen 544 inn på ventilsetets 542 øvre ringdel 548 slik at de utvendige gjengene 570 på holderingens 544 festedel 564 er koplet med gjenger til de innvendige gjengene 560 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548. I en foretrukket utforming er holderingen 544 festet på den øvre ringdelen 548 med tilstrekkelig dreiemoment slik at den andre ringformede skulderen 581 danner en skulderdel 566 på holderingen som tetter mot den koniske flaten 528a på ventilhusets 512 øvre nett 528 som vist. Det foretrekkes at forbindelse oppnås med en kraft som er tilstrekkelig for å kunne gi en metall-mot-metall væsketett forsegling mellom den andre ringformede skulderen 581 og det øvre nettet 528. På den måten kan holderingen 544 gi en væsketett forsegling mellom seteenheten 514 og ventilhuset 112 uten å måtte bruke en forsegling som f.eks. en av forseglingene 84,184 som beskrives ovenfor.

[0068] Det kan f.eks. dannes en lekkasjebane mellom innsnevringen 526 og ventilhusets 512 tredje port 524 under bruk når en vanlig reguleringsventil brukes. Denne lekkasjebanen kan strekke seg fra innsnevringen 526 gjennom grenseflaten mellom de utvendige gjengene 570 på holderingens 544 festedel 564 og de innvendige gjengene 560 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548. Herfra kan væske lekke gjennom grenseflaten mellom toppflaten 562 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548 og den trappeformede skulderdelen 566 på holderingen 544, deretter gjennom en hvilken som helst grenseflate mellom holderingen 544 og ventilhuset 512 og til slutt til den tredje porten 524.

[0069] Det andre ringformede skulderen 581 på reguleringsventilen 500 som nettopp er beskrevet, gir i det minste en væsketett forsegling med linjekontakt mellom seteenheten 514 og ventilhuset 512 for å tette denne mulige lekkasjebanen. Når reguleringsventil 500 er konstruert slik, kan den brukes ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F) uten bekymring for integriteten til noen av seteenhetskomponentene 514.1 én utforming kan den andre ringformede skulderen 581 og/eller den koniske flaten 528a på ventilhusets 512 øvre nett 528 lages av tempergods slik at forbindelsen som nevnes ovenfor, kan gi metall-mot-metall flatekontakt.

[0070] Mens reguleringsventilen 500 som vises i fig. 8 og 8A, har en seteenhet 514, kreves det ikke at det finnes en egen forsegling mellom holderingen 544 og ventilsetets 542 øvre ringdel 548 slik som en av forseglingene 84, 184 som er laget av et grafittmateriale som beskrevet ovenfor. En alternativ utforming av reguleringsventilen 500 kan f.eks. ha en slik forsegling. Holderingen 544 på reguleringsventilen 500 som vises i fig. 8 and 8A kan f.eks. tilpasses for å holde en forsegling som ligner på forseglingen 184 som vises i fig. 2A, mellom første bunnflate 574 på skulderdelen 566 og toppflaten 562 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548. Når forseglingen konfigureres slik, trykkes den mellom holderingen 544 og den øvre ringdelen 548 slik at den tetter mot ventilhusets 512 øvre nett 528 på en måte som ligner på den som beskrives med henvisning til fig. 2 og 2A. I en annen alternativ utforming kan holderingen 544 som beskrives med henvisning til fig. 8 og 8A, modifiseres litt slik at den første bunnflaten 574 er plassert i kontakt med toppflaten 562 på ventilsetets 542 øvre ringdel 548 slik at den øvre ringdelen 548 kan ha en fordypning som holder en grafittforsegling som ligner på utformingen som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1 og 1A. Alle utforminger som innlemmer en metall-mot-metall forsegling som holderingen 544 gir og som beskrives med henvisning til fig. 8 og 8A i kombinasjon med en grafittforsegling som beskrevet, kan gi flere andre forseglingsmuligheter mens den fortsatt eliminerer all bekymring i forbindelse med seteenhetens 514 integritet ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F).

[0071] Mens reguleringsventilen 500 som beskrives med henvisning til fig. 8 og 8A vises med en ubalansert reguleringsventil som ligner på den som beskrives ovenfor med henvisning til fig. 1, 1 A, 2 og 2A, bør det bemerkes at alternative utforminger kan konfigureres med en parabolsk ventilplugg som ligner på den i fig. 3 eller et forlenget deksel som ligner på det i fig. 4.

[0072] I tillegg bør det bemerkes at den balanserte reguleringsventilen som beskrives med henvisning til fig. 5 og 5A, også kan modifiseres for å inkludere konseptet som beskrives med henvisning til fig. 8 og 8A. Holderingen 444 kan f.eks. modifiseres for å erstatte den første forseglingen 484 med en trappeformet skulderdel som ligner på holderingens 544 trappeformede skulderdel 566 som vises i fig. 8 og 8A.

[0073] Mens forskjellige utforminger av seteenheten 14, 114, 214, 314, 414, 514 beskrives i dette patentdokumentet som montert inne i ventilhusene 12,112, 212, 312, 412, 512, er den aktuelle oppfinnelsen ikke begrenset til kombinasjonen av seteenheten 14, 114, 214, 314, 414, 514 med de tilsvarende ventilhusene 12, 112, 212, 312, 412, 512, men heller at seteenhetene 14, 114, 214, 314, 414, 514 i seg selv utgjør en del av oppfinnelsen. I den sammenhengen bør det bemerkes at seteenhetene 14, 114, 214, 314, 414, 514 kan monteres inne i ventilhus som er annerledes enn ventilhusene 12, 112, 212, 312, 412, 512 som beskrives i dette patentdokumentet.

[0074] Med tanke på foregående bør det bemerkes at en væskereguleringsinnretning konstruert i henhold til prinsippene i den aktuelle oppfinnelsen kan brukes ved temperaturer som er høyere enn 232,22 °C (450 °F) uten bekymring for integriteten til én eller flere forseglinger i denne. I tillegg bør det bemerkes at de forskjellige væskereguleringsinnretningene som beskrives i dette patentdokumentet er kun eksempler på innretninger som er en del av oppfinnelsen, men det er ikke meningen at oppfinnelsen skal begrenses av disse. Istedet skal den aktuelle oppfinnelsen kun defineres av omfanget og betingelsene i følgende krav og eventuelle ekvivalenser av disse.

Claims

1. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) innrettet til å installeres i en fluidstrømningskontrollanordning (10; 100; 200; 300; 400; 500) omfattende et ventillegeme (12; 112; 212; 312; 412; 512) og et kontrollelement (18; 118; 218; 418; 518), ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512) som avgrenser et innløp (20; 22; 24; 120; 122, 124, 220, 222, 224, 420, 422, 424, 520, 522, 524), et utløp (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524), og en hals (26; 126; 226; 426; 526) anordnet mellom innløpet (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524) og utløpet (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524), at kontrollelementet (18; 118; 218 ; 418; 518) anordnet inne i halsen (26; 126; 226; 426; 526) og innrettet til å kunne forskyves mellom en første posisjon og en andre posisjon for å kontrollere strømmen av fluid gjennom ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512), trimmesammenstillingen (14; 114; 214; 314; 414; 514) omfatter: et ventilsete (42; 142; 242; 442; 542); en retensjons-ring (44; 144; 244; 444; 544); og en forsegling komprimert mellom fastholdelsesringen (44; 144; 244; 444; 544) og det øvre ringparti (48; 148; 248; 448; 548) av ventilsetet (42; 142; 242; 442; 542) for å tilveiebringe en fluidtett tetning mellom trim sammenstillingen (14; 114; 214; 314; 414; 514) og ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512), karakterisert vedat: ventilsetet (42; 142; 242; 442; 542) er tilpasset til å bli gjengbart koplet til ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512) i tilknytning til halsen (26; 126; 226; 426; 526), ventilsetet (42; 142; 242; 442; 542) omfatter et sete-ringparti (46; 146; 246; 446; 546) og et øvre ringparti (48; 148; 248; 448; 548), sete-ringpartiet (46; 146; 246; 446; 546) definerer en første seteflate (36; 236; 454) innrettet til å kobles inn ved hjelp av kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518) når styre-elementet (18; 118; 218; 418; 518) er i den første posisjon, det øvre ringparti (48; 148; 248; 448; 548) definerer en ytre sylindrisk overflate (58; 158; 458; 558) og en indre sylindrisk overflate og innrettet til å bli anbrakt på motsatt side av halsen (26; 126; 226; 426; 526) fra sete-ringpartiet (46; 146; 246; 446; 546); retensjons-ringen (44; 144; 244; 444; 544) er gjengekoplet til det øvre ringpartiet (48; 148; 248; 448; 548) av ventilsetet (42; 142; 242; 442; 542) og avgrenser en ytre sylindrisk overflate (76; 176; 476); og tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter et grafittmateriale.

2. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, videre omfattende en ringformet fordypning (78; 178; 278; 478; 578) utformet i den ytre sylindriske overflaten (58; 76; 158; 176 ; 458; 476) av en av de øvre ringparti (48; 148; 248; 448; 548) til ventilsetet (42; 142; 242; 442; 542) og retensjonsringen (44; 144; 244; 444 ; 544), hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) er anordnet i den ringformede utsparingen (78; 178; 278; 478; 578).

3. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) er konstruert for å tåle en temperatur på minst 450 ° F (232,22 ° C).

4. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor grafittmaterialettil tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter en ikke-metallisk, uorganisk, passiverende inhibitor for korrosjon og oksydasjonsmotstandsdyktighet.

5. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter en tetthet i området på omtrent 85 Ib / ft3 (1362 kg / m3) til ca 95 Ib / ft3 (1522 kg / m3).

6. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter minst 90% grafitt.

7. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter et tvunnet grafittbånd.

8. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor tetningen (84; 184; 284; 484; 584) omfatter vekslende lag av fleksible grafitt ark og polytetrafluoretylen ark.

9. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor retensjonsringen (44; 144; 244; 444; 544) definerer en andre seteflate (38; 138; 238; 538) som er innrettet til å være i inngrep ved hjelp av kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518) når kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518) er i den andre stillingen.

10. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 1, hvor retensjonsringen (44; 144; 244; 444; 544) definerer en indre sylindrisk overflate (68; 168; 468; 568) som er innrettet for å lede kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518) mellom den første og den andre stillingen.

11. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 10, hvor en stempelring omfatter et grafittmateriale, stempelringen er anordnet mellom den indre sylindriske overflaten (68; 168; 468; 568) til retensjonsringen (44; 144; 244; 444; 544) og kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518) for å tilveiebringe en fluidtett tetning mellom trimmesammenstillingen (14; 114; 214; 314; 414; 514) og kontrollelementet (18; 118; 218; 418; 518).

12. Trimmesammenstilling (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge krav 11, hvor retensjonsringen (44; 144; 244; 444; 544) definerer en ringformet utsparing i tilknytning til den indre sylindriske overflate (68; 168; 468, 568), den ringformede utsparing som opptar stempelringen.

13. Fluidstrømningskontrollanordning (10; 100; 200; 300; 400; 500), omfattende: et ventillegeme (12; 112; 212; 312; 412; 512) som avgrenser et innløp (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524), et utløp (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524), og en hals (26; 126; 226; 426; 526) anbrakt mellom innløpet (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220; 222; 224; 420; 422; 424; 520; 522; 524) og utløpet (20; 22; 24; 120; 122; 124; 220, 222, 224, 420, 422, 424, 520, 522, 524); et kontrollelement (18; 118; 218; 418; 518) anordnet inne i halsen (26; 126; 226; 426; 526) av ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512) og tilpasset for forskyvning mellom en første posisjon og en andre posisjon for å kontrollere strømmen av fluid gjennom ventillegemet (12; 112; 212; 312; 412; 512); og trimmesammenstillingen (14; 114; 214; 314; 414; 514) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav.