NO338738B1

NO338738B1 - Gipsbehandlingsanording

Info

Publication number: NO338738B1
Application number: NO20064371A
Authority: NO
Inventors: Michael Bolind; Michael J Porter
Original assignee: United States Gypsum Co
Priority date: 2004-02-27
Filing date: 2006-09-27
Publication date: 2016-10-17
Also published as: AU2005225374A1; AR050319A1; IL177390A0; EP1718576A4; RU2006134283A; MY139186A; EP1718445A4; CN1925958A; NZ548946A; NO20064371L; RU2355570C2; MY143721A; WO2005091819A3; AR050318A1; KR20060135841A; NO20064370L; PL1718576T3; EP1718445B1; PL1718445T3; BRPI0507973B1

Description

Gipsbehandlingsanordning

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og anordning for agitering av et gipsprodukt.

Kalsinering av gips innbefatter en omdanning av kalsiumsulfatdihydrat ved oppvarming til kalsiumsulfathemihydrat, bedre kjent som stukk eller stukkaturgips. Tidligere kalsineringsanordninger og fremgangsmåter foreligger i ulike former. Tradisjonelt har kalsineringen av gips vært foretatt i en stor kjele som har en fortykket domformet bunn, mot hvilken bunn en gassflamme rettes, idet kjelen og brennerflammen er omgitt av en egnet ildfast struktur. Vanligvis finnes det en tilhørende varm fordypning hvortil det kalsinerte materialet føres. Kjelen må kunne tåle temperaturer i området 1100 til 1550°C, og det er derfor nødvendig med en dyr fyrkjelestålplate i den domformede bunnen som typisk har en tykkelse på 32 mm

(13/4 tomme). U.S. 3,236,509 beskriver en slik utførelse. Denne løsningen har flere ulemper så som et ekstremt tap av varme brennergasser og at den tilhørende ildfaste sten trenger en lengre nedkjølingstid når det er nødvendig med reparasjoner eller stenging av kjelen. Etter at gipsen er kalsinert, vil det noen ganger være nødvendig med ytterligere behandling. Den kalsinerte gipsen eller stukken, kan plasseres i en virvelsjiktkjøleanordning hvor vann sprøytes inn for kjøling av stukken til en på forhånd bestemt temperatur. I tillegg er det kjent andre typer

behandlingsanordninger for stukk, eksempelvis en virvelsjiktinnretning med en kjølevikling hvor stukkaturgipsen eller stukken kjøles med en kjølevikling i apparatet, hvilken kjølevikling styrer temperaturen til stukken. Andre behandlingsapparater så som etterbehandlingsinnretninger kan bli benyttet i forbindelse med fremstillingen av gipsbaserte produkter.

DE 1558080 viser en gipsbehandlingsanordning med innblåsing av varmluft.

Med den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes det en gipsbehandlingsanordning omfattende et hus med en åpen topp, en bunnvegg, minst én sidevegg, og et bæregulv nærliggende bunnveggen, huset utformet og anordnet for mottak og behandling av pulverformet gips; en fluidiseringsbase for levering av fluid til det gipsbaserte produktet, fluidiseringsbasen omfatter en fluidiseringssåle som danner i det minste en del av bæregulvet til huset; en brennerledning som går gjennom bæregulvet slik at eksosgassen fra en brenner vil strømme gjennom brennerledningen og inn i fluidiseringsbasen for å jevnt fordele eksosgassen inn i gipsen; en agiteringsmekansime omfattende en agitatorramme som har et tverrsnitt liknende utformet som et tverrsnitt av huset, hvilken agitatorramme er innvendig svingbart forbundet med huset for resiprokerende bevegelser mellom første og andre stillinger, hvilken agiteringsmekanisme kan drives for å hindre at det fluidiserte gipsproduktet samler seg langs bæregulvet tilstøtende husets bunnvegg. Agiteringsmekanismen kan innbefatte et antall agiteringselementer som er forbundet med rammen for agitering av gipsproduktet ved bunnveggen når agitatorrammen beveges. Agiteringsmekanismen kan også innbefatte minst én svingbar bærearm for svingbar forbindelse mellom rammen og anordningen.

Agiteringsmekanismen kan benyttes i en virvelsjiktkjøler for stukk hvor det benyttes vanninnsprøyting. Agiteringsmekanismen kan brukes i en virvelsjiktstukkgipskjøler hvor det benyttes kjøleviklinger. Videre kan agiteringsmekanismen også benyttes i en oppbevaringsanordning for stukkgips som er behandlet.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for agitering av gipsbasert materiale i et behandlingshus. Det gipsbaserte materialet leveres til huset og en agiteringsmekanisme som innbefatter en ramme med dertil festede agiteringselementer plasseres nær husets bunnvegg. Agiteringsmekanismen beveges mellom første og andre stillinger for derved å agitere det fluidiserte materialet i huset for på den måten å hindre at materialet koagulerer nær husets bunn og for å hindre fluidkanaldannelse og dødsoner av ikke-fluidisert gips.

Andre bruksområder for oppfinnelsen vil gå frem for en fagperson ved et studium av den nedenfor gitte beskrivelse av utførelseseksempler under henvisning til tegningene. Figur 1 er et perspektivriss av en høyeffektiv kalsineringsanordning; Figur 2 er et perspektivriss av et fluidiseringsgitter som er delvis gjennomskåret for derved å vise lagene; Figur 3 er et perspektivriss av en agiteringsmekanisme; Figur 4 viser anordningen i figur 1 med et antall adgangspaneler; Figur 5 viser anordningen i figur 1 med brennerledningen i en ikke installert stilling; Figur 6 er et perspektivriss av kalsineringsanordningen i figur 1 og viser den varme gasstrømningen som antydes med piler; Figur 7 er et perspektivriss av en andre utførelse av oppfinnelsen hvor agiteringsmekanismen er plassert inne i en virvelsjiktstukkgipskjøler med vanninnsprøytning; Figur 8 er et perspektivriss av en tredje utførelse av oppfinnelsen hvor agiteringsmekanismen er plassert inne i en virvelsjiktstukkgipskjøler med kjølevikling; og Figur 9 er et perspektivriss av en fjerde utførelse av oppfinnelsen hvor agiteringsmekanismen er plassert inne i en poststukkbehandlingsinnretning. Figur 1 viser en anordning 10 for kalsinering av gips. Et hus 12 innbefatter en bunnvegg 14, en åpen topp 16 og et antall sidevegger 18 som strekker seg mellom bunnveggen 14 og den åpne toppen 16. En innløpsinnretning 20 er anordnet på huset 12 for mottak av knust eller syntetisk rå gips fra et forråd (ikke vist) og for overføring av gipsen inn i huset 12. Minst én brenner 22 er forbundet med huset 12. Brenneren 22 kan forbrenne en luft-brenselblanding som tilføres gjennom en trykkluftledning 24, henholdsvis en brenselledning 26. Brenneren 22 kan være av en hvilken som helst kjent type, men vil typisk være en som brenner et hydrokarbonbasert brensel. Den varme avgassen fra brenneren 22 vil strømme gjennom minst én serpentinformet brenneriedning 28 som strekker seg gjennom et gipsbæregulv 23 ved huset 12 sin bunnvegg 14. Den varme eksosgasstrømmen fra brenneren benyttes for oppvarming av gipsmaterialet til tilnærmet 150°C. På kjent måte blir gipsen under oppvarmingen omdannet til kalsiumsulfathemihydrat eller stukk. Alternativt kan oppvarmingen helt enkelt være for oppvarming av våt syntetisk gips til en ønsket temperatur, typisk under 150°C, for derved å fjerne overskytende fuktighet fra den våte syntetiske gipsen som kalsineres i en egen prosess. Alternativt kan oppvarmingen både innbefatte en tørking og kalsinering i samme beholder.

Brennerledningen 28 har fordelaktig et langstrakt rett parti 30 ut fra brenneren 22. Dette rette partiet øker brennerledningen 28 sin levetid. Dersom flammer fra brenneren 22 treffer brennerledningen 28 i et krummet eller avbøyd parti, vil flammene bevirke en overheting av ledningsveggen med tilhørende høye spenningspåkj enninger og avkorting av ledningen 28 sin levetid. Som følge av tilstedeværelsen av det begynnende langstrakte rette brennerpartiet 30 (det kan dreie seg om 4,5 til 6 meter i et kommersielt anlegg), vil brennerflammen ikke direkte treffe brennerledningen, hvilket skyldes at flammene i partiet 30 vil gå over til varme eksosgasser. Det er viktig at brennerledningen 28 har flere krummede partier 32 mellom de rette partier 30, 31 og 33 for tilveiebringelse av serpentinformen. Brennerledningen 28 kan ha minst ett parti 34 med redusert diameter for derved å øke eksosgassens hastighet og derved bedre varmeoverføringen fra ledningen 28. Temperaturen i eksosgassene synker proporsjonalt med avstanden fra brenneren 22, og derfor bør hastigheten økes for å kunne opprettholde en egnet varmeoverføringshastighet. Brennerledningen 28 kan også innbefatte et parti 36 med flere ledninger, idet et antall ledninger 38 med relativt mindre diameter er anordnet i fluidforbindelse med ledningspartiet 32 som er relativt større. Ledningen 38 med de mindre diameterne vil gi et større overflateareal for et gitt effektivt strømningsareal og vil derfor bidra til å øke varmeoverføringen sammenlignet med i den større ledningen 32. Partiet 36 med de mange små ledninger kan forbindes med de enkle ledningspartier 32 ved hjelp av ulike midler som vil være kjent for fagfolk så som sveising, lodding og presspasning, mekaniske festemidler, osv. Brennerledningen 28 kan tilknyttes brenneren 22 ved hjelp av en flens 40 og et antall gjengede festemidler 42. Brennerledningen 28 kan likeledes festes til en utløpsledning 46 ved utløpsenden 44, hvilken utløpsledning går gjennom bæregulvet 23. Brennerledningen 28 kan tilknyttes utløpsledningen 46 ved hjelp av en flens 48 og et antall gjengede festemidler 50.

En fluidiseringsbase 52, vist i figurene 1, 2, 4 og 6 (best vist i figur 2), kan anordnes i en nedre del av huset 12 for mottak av eksosgassen fra brennerledningen 28. Fluidiseringsbasisen 52 har et antall sidevegger 53 som rager opp fra en bunn 55. Fluidiseringsbasisen 52 kan ha et fluidiseringsgitter 54 anordnet over fluidiseringsbasisen 52 sin bunn 55. Fluidiseringsgitteret 54 danner i det minste en del av bæregulvet 23 i huset 12. Fluidiseringsgitteret 54 tjener til å holde gipsproduktet langs de nedre deler av huset 12 og til jevn fordeling av eksosgassen fra fluidiseringsbasisen 52 og inn i gipsen. Fluidiseringsbasisen 52 gir en lufting og agiteringen sikrer en god fluidisering, særlig for lett klebende pulver som ellers ikke vil fluidiseres. Fluidiseringsgitteret 54 har første og andre ytre perforerte plater 56, 58. Platene 56, 58 har et antall gjennomgående åpninger 57 som muliggjør at eksosgassen kan strømme gjennom dem. Et borehull 59 er utformet i fluidiseringsgitteret 54 for å gi adgang for ledningen 46 (se figur 1) slik at ledningen kan gå gjennom og levere eksosgassen til fluidiseringsbasisen 52.1 det minste ett porøst mellomlag 60 tilformet av en porøs fibermatte eller et vevd rustfritt stålmedium er anordnet mellom de ytre platene 56, 58. Mellomlaget 60 kan bestå av komprimert silikafiber, vevd rustfritt stålgitter eller et lignende materiale som egner seg for fluidisering og som vil være kjent for fagpersonen. Materialet må også kunne tåle høye eksosgasstemperaturer. De perforerte plater 56, 58 blir fortrinnsvis fremstilt av et metall så som rustfritt stål eller lignende. Fluidiseringsgitteret 54 bevirker at de diffuserte eksosgasser kan boble ut gjennom de i hovedsaken jevnt avstandsplasserte åpninger 57 i den perforerte platen 56. En fordel ved å bruke et vevd rustfritt stålmedium 60 er at de perforerte platene 56, 58 da ikke behøves med unntak av å gi bæring og beskyttelse for mediet mot punkteringer.

En agiteringsmekanisme 62, vist i figurene 1, 3, 4, 6, 7, 8 og 9 (best vist i figur 3), kan plasseres like over fluidiseringsgitteret 54. Agiteringsmekanismen 62 innbefatter en agitatorramme 64 som har et par sidebjeiker 65. Agitatorrammen 64 har et antall agiteringselementer 66 som er forbundet med agitatorrammen 64 for agitering av gipsproduktet ved fluidiseringsgitteret 54 langs bæregulvet 23.1 en utførelse kan agiteringselementene 56 foreligge i et tverrstangmønster. Agiteringsmekanismen 62 vil lokalt knuse det oppvarmede gipsproduktet når agitatorrammen 64 er satt i bevegelse. I det minste én svingbar bærearm 68 forbinder agitasjonsrammen 64 svingbart med huset 12 (vist i figur 1). Forbindelsen med huset 12 kan skje med en vinkelplate 70 som er festet til huset 12 på egnet måte, eksempelvis ved hjelp av fastsveising eller ved bruk av mekaniske festemidler, osv. Bærearmen 68 kan være festet til vinkelplaten 70 ved hjelp av et gjenget festemiddel 72 eller lignende. Den svingbare bærearmen 68 er mest foretrukket en kabel eller lignende struktur for derfor lettere å muliggjøre en svingebevegelse av agitatorrammen 64 om en felles svingeakse når agitatorrammen 64 pådras en bevegelse. Alternative bevegelsesmønstere for agitatorrammen 64 ligger innenfor oppfinnelsens ramme. Eksempelvis vil en person med kunnskap på området lett kunne forstå hvordan agitatorrammen 64 kan gis en vertikal, horisontal eller krummet svingebane, eller en kombinasjon av slike bevegelser.

En aktiveringskraftkilde så som en elektrisk motor eller en pneumatisk sylinder 74, kan forbindes med agitatorrammen 64 ved hjelp av en aktuatorarm 76. En ekspanderbar tetning 78 samvirker med aktuatorarmen 76 og huset 12 (ikke vist i figur 2) for derved å hindre at gipsprodukt kan lekke ut fra huset 12 rundt aktuatorarmen. Tetningen 78 ekspanderer og trekker seg sammen når aktuatorarmen 76 beveger seg mellom første og andre stillinger når agitatorrammen 64 svinger. Alternativt kan aktuatorarmen 46 være forbundet med en mekanisk leddmekanisme (ikke vist) som kan gå fra en kraftkilde (ikke vist) på toppen av huset 12 og ned til agitatorrammen 64. Slike utførelser vil være kjent for fagpersonen. Tetningen 78 kan være av et hvilket som helst egnet materiale som kan tåle temperaturer større enn 150°C og trykk opptil 0,7 ATU.

Som vist i figur 1 er et overstrømningsrør 80 i fluidforbindelse med huset 12 for derved å muliggjøre at behandlet gips kan gå ut fra huset 12 og inn i overstrømningsrøret 80. En overstrømningsventil 82 er tilordnet overstrømningsrøret 80 for derved å hindre gips i å ut fra huset 12 før den har blitt oppvarmet til en på forhånd bestemt tilstand. En dumpeåpning 84 innbefatter en dumpeventil 86 som muliggjør en selektiv tømming av innholdet i huset 12. Ventilene 82, 86 kan være av hvilke som helst kjente typer, men det foretrekkes elektrisk eller pneumatisk betjente ventiler.

Som vist i figur 4, er en ledningsstøtte 88 glidbart tilordnet huset 12 for understøttelse av brennerledningen 28 under en installering. Støtten 88 kan glidebeveges mellom en ytre stilling i det minste delvis utenfor huset 12 (vist i figur 4) og den installerte stillingen inne i huset 12. Ledningsstøtten 88 understøtter ledningen under installasjon i og uttak fra huset 12. Støtten 88 innbefatter et par sideskinner 90, 92 som er glidbart tilordnet gl ideel em enter 91 utformet i parallelle vegger 18 i huset 12. Et antall tverrstenger 94 strekker seg mellom sideskinnene 90, 92 for derved å danne støtteflater for brennerledningen 28. Huset 12 har et sidepanel

96 som kan åpnes når brennerledningen 28 installeres. Et antall stag 97 forbinder huset 12 sine sidevegger 18 med hverandre for derved å hindre en utbuling av veggene 18 når huset 12 fylles med gips. Stagene kan være fastsveiset eller festet på annen måte ved hjelp av konvensjonelle midler.

Som vist i figur 5, innbefatter anordningen 10 adgangspaneler 98 anordnet på siden av huset 12 for derved å muliggjøre adgang til indre komponenter så som brenneren 22 og ledningen 28, osv. Et frigjøringskammer 100 er plassert over huset 12 sin åpne topp og er utformet for å gi adgang til komponenter inne i huset 12. En støvsamler 102 kan være plassert over frigjøringskammeret 100 for oppsamling av gipsstøvpartikler og resirkulering av partiklene tilbake til huset 12 for kalsinering. Støvsamleren 102 kan innbefatte et antall utbyttbare filtere 104. Filtrene 104 kan være av en hvilken som helst ønsket type så som runde patronfiltere, posefiltere eller lignende. Filtrene 104 kan renses periodisk ved av og til å sende inn luft gjennom fra en side motsatt den hvor støvet oppsamles, eller ved å riste filtrene slik det vil være kjent for fagfolk. En eksosledning 106 muliggjør at eksosgass kan gå ut fra anordningen 10 etter at gipsstøvpartiklene er fjernet ved hjelp av filtrene 104.

Ved bruk av anordningen blir gipspulver ført inn i innløpsinnretningen 20 for fylling i huset 12. Luft og brensel tilføres til brenneren 22 gjennom de respektive ledninger 24, 26. Brenneren 22 forbrenner luft-brenselblandingen og tilveiebringer varme eksosgasser som strømmer som vist med pilene i figur 6. Eksosgassen strømmer gjennom den serpentinformede brennerledningen 28 og inn i fluidiseringsbasisen 52. Fra fluidiseringsbasisen 52 vil eksosgassen strømme horisontalt og så opp gjennom fluidiseringsgitteret 54 som er plassert over basisen 52. Fluidiseringsgitteret 54 vil fordele eksosgassen i gipsproduktet slik at de varme eksosgassene blir jevn fordelt i gipsen. Brennerledningen 28 sin ytre flate leverer varme til gipsen ved hjelp av varmeledningsoverføring. På denne måten blir gipsproduktet oppvarmet både når eksosgassen strømmer gjennom brennerledningen 28 og når den går gjennom gipsen etter å ha gått gjennom fluidiseringsgitteret 54. Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer derfor en bedret brenseløkonomi sammenlignet med den tidligere kjente teknikk fordi den dobbelte oppvarmingen vil fjerne maksimal mengde varme fra eksosgassen og overføre den til gipsen. Eksosgassen fortsetter å strømme opp gjennom frigjøringskammeret 100, hvorved noen gipspartikler vil skilles ut fra eksosgasstrømmen og falle tilbake ned i huset 12. Støvsamleren 102 renser luftbårne gipspartikler fra eksosgassen før eksosgassen går ut gjennom eksosledningen 106. Gipspartiklene kan periodisk slås løs fra oppsamlingsfilterpatronene (eller posene) og bringes tilbake til gipssjiktet.

Fordelaktig er det anordnet en agiteringsmekanisme 62 for å sikre en god fluidisering idet eksosgasskanalisering i gipspulveret hindres. Naturlig gips vil typisk innbefatte et fint pulver som kan være litt for "klebrig" for oppnåelse av en god fluidisering uten agitering. Agiteringsmekanismen 62 virker ved at den svinger mellom første og andre stillinger for derved lokalt å blande gipsen og skrape den vekk fra fluidiseringsgitteret 54. Kalsineringsanordningen 10 har en høy virkningsgrad fordi i hovedsak all den varme som produseres av brenneren 22 benyttes for oppvarming av gipsen og ikke går tapt med eksosgassen. Temperaturen til den eksosgass som forlater gipsproduktet vil være tilnærmet 150°C, hvilket er den tilnærmede temperatur som er nødvendig for omdannelse av gipsen til stukk eller stukkaturgips. Syntetisk gips som fremstilles med en standard partikkel størrelse behøver ikke nødvendigvis å ha en agitering for å sikre en god fluidisering.

Figur 7 viser en virvelsjiktstukkbehandler 110 med innsprøytning av vann for kjøling av stukken. Varm stukk kan gå inn i behandleren 110 gjennom et innløp 118. Avkjølt stukk og fluidiseringsgass kan gå ut gjennom et utløp 119. Vannsprøytestukkbehandleren 110 har en agiteringsmekanisme 62 med en agitatorramme 64. Agiteringsmekanismen 62 innbefatter en agitatorramme 64 som har et par sidebj eiker 65. Agitatorrammen 64 har et antall agiteringselementer 66 i form av et tverrstangmønster forbundet med rammen 64 for agitering av gipsproduktet nær bærebasen 23. Agiteringsmekanismen 62 vil lokalt knuse gipsproduktet når rammen 64 settes i bevegelse. Minst én svingbar bærearm 68 forbinder agiteringsrammen 64 på en svingbar måte med

stukkbehandlingsanordningen 110. Forbindelsen til anordningen 110 kan skje ved hjelp av en vinkelplate 70 som er festet til huset på en egnet måte, eksempelvis ved hjelp av sveising eller mekaniske festemidler, osv. Bærearmen 68 kan festes til vinkelplaten 70 ved hjelp av et gjenget festemiddel 72 eller lignende. Den svingbare bærearmen 68 er mest fordelaktig en kabel eller lignende struktur for derfor lettere å muliggjøre en svingebevegelse av rammen 64 om en felles svingeakse når agitatorrammen 64 påtrykkes en bevegelse. En kraftkilde så som en elektrisk motor 74 kan være forbundet med agitatorrammen 64 via en aktuatorarm 76. Den elektriske motoren 74 kan brukes for å svinge agiteringsmekanismen 62 om en svingeakse for derved å agitere stukken og hindre dannelse av gasskanaler, dødsoner og konsentrasjoner i virvel sjiktet, særlig langs bunnen av anordningen 110. En vifte (ikke vist) sender et fluid, så som luft eller lignende, inn gjennom et innløp 116 i behandleren 110 for derved å tilveiebringe et stukkvirvelsjikt som hindrer at stukken fester seg og koagulerer ved fluidiseringsgitteret 54 i anordningen 110. Anordningen 110 kan også ha en fluidiseringsbasis 52 som beskrevet foran. Vannsprøytekjøleren 110 innbefatter en vannmanifold 112 som leverer vann til et antall sprøytedyser 114. Sprøytedysene 114 kan sprøyte vannet inn i anordningen 110 og derved kjøle stukken til en på forhånd bestemt verdi. Figur 8 viser en stukkjøler 120 med en kjølevikling i virvel sjiktet. Varm stukk kan gå inn i vannsprøytebehandleren 110 gjennom et innløp 118. Avkjølt stukk og fluidiseringsgass kan gå ut gjennom et utløp 119. Kjøleviklingstukkbehandleren 120 innbefatter en agiteringsmekanisme 62 som har en agitatorramme 64. Agiteringsmekanismen 62 innbefatter en agitatorramme 64 som har et par sidebj eiker 65. Agitatorrammen 64 har et antall agiteringselementer 66 som er

forbundet med rammen 64 for agitering av gipsproduktet ved bærebasen 23. Agiteringsmekanismen 62 vil lokalt knuse gipsproduktet når rammen 64 settes i bevegelse. Minst én svingbar bærearm 68 forbinder agiteringsrammen 64 svingbart med stukkbehandlingsanordningen 120. Forbindelsene til anordningen 120 kan skje ved hjelp av en vinkelplate 70 som er festet til huset på egnet måte, eksempelvis ved hjelp av sveising eller mekaniske festemidler, osv. Bærearmen 68 kan festes til

vinkelplaten 70 ved hjelp av et gjenget festemiddel 72 eller lignende. Den svingbare bærearmen 68 er mest fordelaktig en kabel eller lignende struktur for derved lettere å muliggjøre en svingebevegelse av rammen 64 om en felles svingeakse når rammen 64 påtrykkes bevegelse. En kraftkilde så som en elektrisk motor 74 kan være forbundet med rammen 64 via en aktuatorarm 76. Den elektriske motoren 74 kan benyttes for å svinge agiteringsmekanismen 62 om en svingeakse for derved å agitere stukken og hindre en oppbygging langs bunndelen av anordningen 120. En vifte (ikke vist) sender et fluid så som luft inn gjennom et innløp 128 i behandleren 120 for derved å tilveiebringe et stukkvirvelsjikt mens agiteringsmekanismen 62 hindrer stukk i å koagulere nær fluidiseringsgitteret 54 i behandleren 120. Anordningen 110 kan også ha en fluidiseringsbasis 52 som beskrevet foran. Kjøleviklingstukkbehandleren 120 innbefatter en serpentinlignende kjølevikling 122 beregnet for føring av et egnet kjølefluid så som etylenglykol, avkjølt vann eller lignende gjennom stukken. Kjøleviklingen 122 har et kjølemiddelinnløp 124 hvor kjølemiddelet går inn fra et forråd (ikke vist). Kjølemiddelet strømmer gjennom den serpentinformede viklingen 122 og går ut gjennom et kjølemiddelutløp 126. Kjølemiddelet går gjennom kjøleviklingen 122 for kjøling av stukken til en på forhånd bestemt temperatur.

Figur 9 viser en poststukkbehandlingsoppholdsinnretning 130. Stukk kan gå inn gjennom et innløp 118. Stukk og fluidiseringsgass kan gå ut gjennom et utløp 119. Innretningen 130 innbefatter en agiteringsmekanisme 62 med en agitatorramme 64 som innbefatter et antall agiteringselementer 66. Agiteringselementene 66 er forbundet med rammen 64 og er bestemt for agitering av gipsproduktet ved bærebasen 23. Agiteringsmekanismen 62 vil lokalt kverne eller knuse gipsproduktet når rammen 64 settes i bevegelse. Minst én svingbar bærearm 68 forbinder agiteringsrammen 64 svingbart med stukkoppholdsanordningen 130. Forbindelsene med anordningen 130 kan skje ved hjelp av en vinkelplate 70 som er festet til huset på egnet måte, eksempelvis ved hjelp av sveising eller mekanisme festemidler, osv. Bærearmen 68 kan festes til vinkelplaten 70 ved hjelp av et gjenget festemiddel 72 eller lignende. Den svingbare bærearmen 68 er mest foretrukket en kabel eller en lignende struktur for derved å lette en svingebevegelse av rammen 64 om en svingeakse når rammen 64 påtrykkes en bevegelse. En kraftkilde så som en elektrisk motor 74 kan være forbundet med rammen 64 via en aktuatorarm 76. Den elektriske motoren 74 brukes for å svinge agiteringsmekanismen 62 om en svingeakse for derved å agitere stukken og hindre en oppbygging langs bunndelen av anordningen

130.1 den viste utførelsen er anordningen 130 utført med et rundt tverrsnitt, men det kan benyttes andre tverrsnittsutforminger sammen med agiteringsmekanismen 62. Anordningen 130 vil typisk innbefatte en vifte (ikke vist) for tilføring av et fluid så som trykkluft, gjennom et innløp 132 utformet i anordningen 130.

Claims

1. En gipsbehandlingsanordning omfattende: et hus (12) med en åpen topp, en bunnvegg (14), minst én sidevegg (18), og et bæregulv (23) nærliggende bunnveggen (14), huset (12) utformet og anordnet for mottak og behandling av pulverformet gips; en fluidiseringsbase (52) for levering av fluid til det gipsbaserte produktet, fluidiseringsbasen (52) omfatter en fluidiseringssåle (54) som danner i det minste en del av bæregulvet (23) til huset (12); en brenneriedning (28) som går gjennom bæregulvet (23) slik at eksosgassen fra en brenner (22) vil strømme gjennom brennerledningen (28) og inn i fluidiseringsbasen (52) for å jevnt fordele eksosgassen inn i gipsen; en agiteringsmekansime (62) omfattende en agitatorramme (64) som har et tverrsnitt liknende utformet som et tverrsnitt av huset (12), hvilken agitatorramme er innvendig svingbart forbundet med huset (12) for resiprokerende bevegelser mellom første og andre stillinger, hvilken agiteringsmekanisme (62) kan drives for å hindre at det fluidiserte gipsproduktet samler seg langs bæregulvet (23) tilstøtende husets bunnvegg (14).

2. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agiteringsmekanismen (62) innbefatter et flertall agiteringselementer (66) som er forbundet med agitatorrammen (64) for agitering av gipsproduktet ved bæregulvet (23) når agitatorrammen (64) beveger seg.

3. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor den resiprokerende bevegelsen er en svingebevegelse.

4. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agiteringsmekanismen (62) innbefatter minst én svingbar bærearm (68) for svingbar forbindelse mellom agitatorrammen (64) og anordningen (10).

5. Anordning (10) ifølge krav 4, hvor den i det minste ene svingbare bærearmen (68) er en kabel som er internt svingbart forbundet med huset (12) ved én ende og med agitatorrammen (64) ved den andre enden, idet agitatorrammen (64) kan svinge om en svingeakse når den påføres en bevegelse.

6. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agiteringsmekanismen (62) innbefatter en kraftkilde (74) for bevegelse av agitatorrammen (64).

7. Anordning (10) ifølge krav 6, hvor kraftkilden (74) innbefatter en elektrisk motor eller en trykkluftsylinder.

8. Anordning (10) ifølge krav 7, videre omfattende en aktuatorarm (76) som strekker seg gjennom huset (12) for å tilveiebringe en forbindelse mellom motoren og agitatorrammen (64).

9. Anordning (10) ifølge krav 8, hvor agitatormekanismen videre omfatter en ekspanderbar tetning (78) i samvirke med aktuatorarmen (76) og huset for å hindre at gipsproduktet lekker ut fra huset.

10. Anordning (10) ifølge krav 9, hvor tetningen (78) er konfigurert til å ekspandere og trekke seg sammen når aktuatorarmen (76) beveges mellom første og andre stillinger.

11. Anordning (10) ifølge krav 8, hvor aktuatorarmen (76) går glidbart gjennom en sidevegg (18) i huset (12) for å forbinde agiteringsmekanismen (62) med motoren.

12. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agitatorrammen (64) tilsvarer et hus (12) med et rektangulært tverrsnitt.

13. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agitatorrammen (64) tilsvarer et hus (12) med et sirkulært tverrsnitt.

14. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor agitatorrammen (64) tilsvarer et hus som har ett av mange geometriske tverrsnitt utformet og anordnet for behandling av et gipsbasert produkt.

15. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor behandlingen innbefatter kalsinering av gips.

16. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor anordningen er en virvelsjikt-stukkgipskjøler hvor det benyttes vanninjeksjon.

17. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor anordningen er en virvelsjikt-stukkgipskjøler hvor det benyttes kjøleviklinger (122).

18. Anordning (10) ifølge krav 1, hvor anordningen er en oppbevaringsanordning for stukkgips som er behandlet.

19. En gipsbehandlingsanordning (10) omfattende: et hus (12) med en åpen topp, en bunnvegg (14) og minst én sidevegg (18), hvilket hus er utformet og anordnet for mottak og behandling av gipsbaserte produkter; en fluidiseringsbase (52) for levering av fluid til det gipsbaserte produktet, fluidiseringsbasen (52) omfatter en fluidiseringssåle (54) som danner i det minste en del av bæregulvet (23) til huset (12); en brenneriedning (28) som går gjennom bæregulvet (23) slik at eksosgassen fra en brenner (22) vil strømme gjennom brennerledningen (28) og inn i fluidiseringsbasen (52) for å jevnt fordele eksosgassen inn i gipsen; en agiteringsmekansime (62) omfattende en agitatorramme (64) med et tverrsnitt i hovedsak tilsvarende tverrsnittet i huset (12), agitatorrammen (64) er svingbart innvendig forbundet med huset (12) for resiprokerende bevegelse mellom første og andre stillinger, idet agiteringsmekanismen (62) kan benyttes for å hindre fluidkanaldannelser, dannelser av døde lommer av ikke-fluidisert gips og for å hindre at gipsprodukt samler seg nær husets bunnvegg (14); og minst én svingbar bærearm (68) for svingbar forbindelse av agitatorrammen (64) til anordningen (10), idet den i det minste ene svingbare bærearmen (68) er en kabel som er svingbart internt forbundet med huset (12) i én ende og med rammen (64) i den andre enden, idet agitatorrammen (64) kan svinge om en svingeakse når den påføres en bevegelse.

20. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor agiteringsmekanismen (62) innbefatter et flertall agiteringselementer (66) som er forbundet med agitatorrammen (64) for agitering av gipsproduktet ved bunnveggen (14) når agitatorrammen (64) beveger seg.

21. Anordning (10) ifølge krav 20, hvor agiteringselementene (66) omfatter tverrelementer.

22. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor agiteringsmekanismen (62) innbefatter en kraftkilde (74) for bevegelse av agitatorrammen (64).

23. Anordning (10) ifølge krav 22, hvor kraftkilden (74) innbefatter en elektrisk motor eller en pneumatisk aktuator.

24. Anordning (10) ifølge krav 22, videre omfattende en aktuatorarm (76) som går gjennom huset (12) for å tilveiebringe en forbindelse mellom kraftkilden (74) og agitatorrammen (64).

25. Anordning (10) ifølge krav 24, hvor aktuatorarmen (76) innbefatter et flertall mekaniske ledd for forbindelse mellom agiteringsmekanismen (62) og kraftkilden (74).

26. Anordning (10) ifølge krav 24, hvor agiteringsmekanismen (62) videre omfatter en ekspanderbar tetning (78) i samvirke med agitatorarmen (76) og huset (12) for å hindre at gipsproduktet lekker ut fra huset.

27. Anordning (10) ifølge krav 26, hvor tetningen (78) er konfigurert til å ekspandere og trekke seg sammen når aktuatorarmen (76) beveges mellom første og andre stillinger.

28. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor et tverrsnitt av agitatorrammen (64) tilsvarer et hus som har et rektangulært tverrsnitt.

29. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor et tverrsnitt av agitatorrammen (64) tilsvarer et hus som har et sirkulært tverrsnitt.

30. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor et tverrsnitt av agitatorrammen (64) tilsvarer et hus som har ett av mange geometriske tverrsnitt utformet og anordnet for behandling av et gipsbasert produkt.

31. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor behandlingen innbefatter kalsinering av gips.

32. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor anordningen er en virvelsjikt-stukkgipskjøler hvor det benyttes vanninjeksjon.

33. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor anordningen er en virvelsjikt-stukkgipskjøler hvor det benyttes kjøleviklinger (122).

34. Anordning (10) ifølge krav 19, hvor anordningen er en oppbevaringsanordning for stukkgips som er behandlet.

35. Fremgangsmåte for agitering av et gipsbasert materiale omfattende trinnene å: tilveiebringe et hus (12) som har en bunnvegg (14) og et bæregulv (23) lokalisert tilstøtende bunnveggen (14), for behandling av gipsmaterialet; overføre materialet fra en kilde og til huset (12); varme opp materialet ved å strømme eksosgass fra en brenner (22) gjennom en brennerledning (28) som stekker seg gjennom bæregulvet (23); fluidisere materialet ved å fordele eksosgassen gjennom materialet, etter at eksosgassen har strømmet gjennom en fluidiseringsbase (52) lokalisert over bæregulvet (23); og agitere det fluidiserte materialet med en agiteringsmekanisme (62) som er bevegbar mellom første og andre stillinger ved bunnveggen (14).

36. Fremgangsmåte ifølge krav 35, videre omfattende å hindre materialet i å koagulere langs husets bunnvegg (14).

37. Fremgangsmåte ifølge krav 35, hvor: agiteringen videre omfatter å plassere en agitatorramme (64) med blandeelementer tilstøtende et fluidisert medium; og å bevege agitatorrammen (64) i en på forhånd bestemt bane og med en på forhånd bestemt frekvens.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 35 videre omfattende å fjerne eventuelle stillestående materiallommer.