NO334070B1 - Ark av preget papir - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører området absorberende papir til sanitært- og husholdningsbruk. Den sikter mot et ark som består av minst to pregede sjikt av cellulosevatt, for en anvendelse som toalettpapir, lommetørkle eller andre ekvivalente produkter. Den foreliggende oppfinnelsen vedrører i tillegg fremgangsmåter for preging og montering av arket, hvor arket omfatter minst et første og et andre sjikt av cellulosevatt Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således et ark som omfatter minst et første og et andre sjikt av cellulosevatt med en flatevekt på mellom 10 og 40 g/m<2>, preget og festet til hverandre slik at knaster som definerer pregningsmotivene vender mot arkets innside og frembringer tomrom mellom hverandre.

På dette fagfeltet betegner cellulosevatt et absorberende papir av lav flatevekt, på 10 til 40 g/m<2>. Det er generelt kreppet. Arket kan være enkelt, i dette tilfellet betegnet med termen "sjikt". Det kan bestå av to eller flere sjikt, for å danne et ark som er dobbelt, trelags eller multippelt ifølge antallet sjikt.

Man drar fordel av den evne til forlengelse av strukturen som bibringes av kreppingen for å deformere arket og gi det tykkelsen. Denne operasjonen har også en virkning på arkets egenskaper innen mekanisk motstand. Nærmere bestemt forbedrer den dets mykhet og bløthet.

Man skrider frem til å deformere enten på papir med høyt innhold av fuktighet, d.v.s. fra papirmaskinens fuktige parti, eller med papir av lavt fuktighetsinnhold, d.v.s. etter at arket har blitt produsert og tørket, under transformasjon. Den foreliggende oppfinnelse vedrører deformasjonen av papir fra det tørkede parti, en deformasjon som man videre i denne tekst vil kalle preging. På klassisk måte, preges arket ved pas-sering mellom en sylinder med rigid overflate og en sylinder som er utført i et materi-ale, eksempelvis i gummi, som lar seg deformere idet det komprimeres på den rigide overflate. På denne sistnevnte, former man pigger (picotes) ifølge det motiv som man ønsker å reprodusere på papirarket. Teknikkene for å gravere sylinderet er vel-kjente.

Pregingens motiver består oftest av en repetisjon av piggelementer av lite tverrgående snitt og av enkel geometrisk form. Piggene har altså en generelt avkappet konisk form med sirkulær eller oval basis. Den kan også være en avkappet pyramide med polygonal basis. Når det dreier seg om pigger på pregingssylinderen, svarende til arket etter pregingen, er protuburansene på en flate og fordypningene på den annen flate. Ved utgang fra pregingsmaskinen, har protuburansene med rimelighet den samme kontur som piggene. På sin side avhenger protuburansenes høyde av pregingstrykket og av den større eller mindre inntrengning av gummi i pregingssylinderens gravyr.

Man bestemmer en hyppighet av fordelingen av knaster som er mer eller mindre stor og en høyde som er mer eller mindre stor som funksjon av produktets tiltenkte anvendelse. Det observeres at størrelsen på piggene er en motsatt funksjon av fordelingshyppigheten. For et ark hvor man søker å optimalisere evnen til absorp-sjon, og som eksempelvis er bestemt for avtørking slik som til allsidig renhold, omfattes antallet knaster mellom 5 og 20 per cm<2>, og deres høyde kan gå helt til 2 mm. Toppen deres er i dette tilfellet forholdsvis stor.

Søkeren har utviklet, nærmere bestemt for toalettpapir, motiver hvis antall elementer er større, og går helt til 30 til 80 pigger per cm<2>. Piggene er da av lavere høyde og har en elementoverflate på toppen som likeledes er mye mindre. Den er under 1 mm<2>. Et eksempel på realisering av et ark, med to leg, er omtalt i EP-patent 426.548. Denne type preging som man kaller mikropreging, vedrører prinsipielt de egenskaper som er knyttet til arkets tykkelse. Faktisk vet man at en preging hvis tetthet av pigger er forholdsvis høy, med liten høyde på piggene, fremviser en god motstandskraft overfor krølling og virker tykt når man manipulerer det. Et pregingsmotiv som er mindre tett for samme høyde av knast gir ikke det samme inntrykk av tykkelse.

Det er tilfelle hos motiver med pigger av mer kompleks form og hvis avstand i rommet dem imellom er større enn i tilfellet med pigger som avkortede koner. Slike piggers topp har en langstrakt form, kalt lineær.

US4100017 beskriver et absorberende papir for sanitær- og husholdningsformål, som omfatter et første og et andre lag av cellulosevatt med forskjellige mengder preging for å unngå overlappende knaster.

US3867225 beskriver fremstilling av et preget papirark ved a trykke først et papirark på en første rulle, og så trykke et andre papirark på en andre rulle, og så kombinere dem og påføre lim på knastene.

Søkeren har utviklet en struktur med blandet preging, se WO 97/27365, som består av to sjikt av cellulosevatt med flatevekt mellom 10 og 40 g/m<2>. De to sjikt preges ifølge forskjellige motiver, og knastene plasseres henimot det indre av arket på den måte at det mellom dem plasseres tomrom. Et første sjikt preges ifølge et første motiv som består av motivelementer med relativt stor avstand seg imellom og formes av første knaster med avlange topper.

Det andre sjikt preges ifølge et andre motiv med 30 knaster per cm<2>, med lite tverrgående snitt.

Nærmere bestemt er elementene i det første motivs motiv innskrevet individuelt i et polygon av overflate mellom 2 og 6 cm<2>og deres antall er mindre enn 2.000 per cm<2>.

Motivene av stor størrelse i denne utførelsesform gir et utseende som er særskilt tiltrekkende for arket. De fremviser imidlertid den ulempe å konsentrere motivet i soner. Man risikerer altså å oppnå et produkt hvis grep ikke er homogent.

Søkeren har ønsket å utvikle en struktur hvis utvendige motiver består av knaster med avskårne konuser; med sikte på å oppnå et produkt hvis grep er homogent. Imidlertid tillater denne type knaster at det oppnås et stort utvalg av motiver på det estetiske plan. Søkeren har imidlertid konstatert at, dersom man bruker for preging av det første sjikt pigger av en eller annen type avskårne konuser, oppnår man et produkt med en effekt på baksiden. Med effekten på baksiden, mener man dannelsen av en bule på det andre sjiktets utvendige flate. Denne bule påvirker mykheten av arkets overflate og gir det en ru følelse.

Søkeren har utviklet en fremgangsmåte, som er dekket under patentsøknaden FR 00 06108, som nærmere bestemt tillater å forbedre produktets utseende ved å i større grad prege sjiktet utvendig samtidig som det opprettholdes et nivå av tilfredsstillende resistens, ettersom det innvendige sjikt ikke blir preget. Imidlertid, siden motivene består av knaster under form av diskrete elementer (og ikke eksempelvis av kontinuerlige linjer) er effekten på baksiden da særlig markert siden det innvendige sjikt er jevnt eller glatt.

Den foreliggende oppfinnelse har altså som gjenstand et produkt av den i det foregående beskrevne type som altså ikke presenterer effekten på baksiden av det andre sjikt.

Arket i følge den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at det første sjiktet omfatter første knaster formet som konuser med sirkulært eller ovalt tverrsnitt og avskåret topp, hvor området på toppen har en flate på mellom 0,3 og 4 mm<2>, og det andre sjiktet omfatter andre knaster innrettet til å vende mot de første knaster på en slik måte at de første knaster ikke kan trenge seg inn mellom de andre kn aste ne,og de andre knaster i kontakt med de første knaster er delvis sammen-klemt uten dannelse av preginger på det andre laget.

De faktum å benytte komplementære motiver, slik at knastene fra et første sjikt ikke kan skytes inn mellom (på det ferdige produkt) knastene fra en mikropreging fra et andre sjikt, tillater å begrense produktets baksideeffekt.

Man har med overraskelse konstatert at dersom det første sjikts knaster kom i kontakt med det andre sjikt ved hjelp av sistnevntes knaster, ble baksideeffekten signifikant minsket eller eliminert.

Dessuten kan en slik struktur likeledes tillate forbedring av synligheten av motivet fra det første sjikts preging. Faktisk, i tilfellet av en mikropreging, hvor en av essensielle funksjoner er å øke produktets tykkelse, noe som skjer på det andre sjikts nivå, er det da ikke lenger nødvendig å miste pregemotivet for det første sjikt under mikropreging; dermed kan de første knaster verdsettes på det visuelle plan.

Fortrinnsvis er det første sjikt i direkte kontakt med det andre sjikt.

Fortrinnsvis omfattes overflaten av toppen på de første knaster mellom 0,5 mm<2>og 2 mm<2>.

Nærmere bestemt omfattes overflaten på toppen av de andre knaster mellom 0,03 og 1,2 mm<2>, nærmere bestemt mellom 0,10 og 0,8 mm<2>.

Arket ifølge en hvilken som helst av de foregående utførelsesformer, kjennetegnes ved det faktum at de andre knaster fremviser en tetthet på over 30 knaster per cm<2>, med fordel over 40 knaster per cm<2>.

Arket ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kjennetegnes av at det første sjikt dessuten omfatter andre knaster av den type som stammer fra det andre sjikt.

I det særskilte tilfellet hvor de to sjikts knaster er som avskårne konuser med sirkulær basis, kan man definere en relasjon mellom trinnene i mikropreging av det indre sjikt og diametrene for de to typer knaster. Denne relasjon garanterer at de første knaster av det første sjikt ikke kan skyte seg inn mellom de andre knaster fra det andre sjikt samme hvordan sjiktene settes i relasjon med hverandre.

Således er arket ifølge en av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen kjennetegnet av at de to sjikts knaster er som avskårne konuser med sirkulær basis og svarer til den følgende ulikhet:

hvor D er diameteren på toppen av det første sjikts aller minste første knaster d er diameteren på toppen av det andre sjikts mikropregingsknaster

Psm er elementavstand i bevegelsesretningen (le pas sens marche) for det andre sjikts mikropreging

Pst er elementavstanden i tverretningen (le pas sens travers) for det andre sjikts mikropreging

Pmax representerer den største blant Psm og Pst.

Ifølge en annen utførelsesform, kjennetegnes arket av det faktum at et blant det første og det andre sjikt er et sjikt av konvensjonell fabrikasjon (CWP) og at et annet sjikt er et sjikt som stammer fra en fabrikasjon med blåsing av tverrgående luft

(TAD).

Oppfinnelsen dreier seg likeledes om fremgangsmåten for preging som henger sammen med å tillate nærmere bestemt å oppnå et ark som fremviser de kjennetegn som er beskrevet i det foregående.

Fremgangsmåten i følge den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at den omfatter de følgende trinn:

a) det preges et første sjikt på en første pregingssylinder som omfatter første pregningspigger med sirkulært eller ovalt tverrsnitt og med en høyde på mellom 0,4 mm og 2 mm, og hver har en toppoverflate på mellom 0,3 mm<2>og 4 mm2; b) det preges et andre sjikt på en andre pregingssylinder som omfatter pregningspigger med en høyde på mellom 0,3 og 1 mm, og hver med en toppoverflate på mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>og pregningspiggene er fordelt slik at de første pigger ikke kan trenge inn mellom de andre pigger, og c) det første sjikt frigjøres fra sylinderoverflaten og føres i kontakt med det andre sjikt ved anvendelse av en sammenføyningssylinder for

sammenføyning av de to sjiktene.

Fremgangsmåten i følge den foreliggende oppfinnelsen er alternativt kjennetegnet ved at den omfatter de følgende trinn: a) det preges et første sjikt på en første pregingssylinder som omfatter første pregningspigger med sirkulært eller ovalt tverrsnitt og med en høyde på mellom 0,4 mm og 2 mm, og hver har en toppoverflate på mellom 0,3 mm<2>og 4 mm<2>; b) det preges et andre sjikt på en andre pregingssylinder som omfatter pregningspigger med en høyde på mellom 0,3 og 1 mm, og hver med en toppoverflate på mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>og pregningspiggene er fordelt slik at de første pigger ikke kan trenge inn mellom de andre pigger, og c) det første sjikt frigjøres fra sylinderoverflaten og føres i kontakt med det andre sjikt ved anvendelse av en sammenføyningssylinder for

sammenføyning av de to sjiktene .

Fortrinnsvis sammenføyes de to sjiktene ved påføring av klebemiddel på toppen av de første knaster, eller ved hjelp av rifling.

Videre følger beskrivelsen av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen vedrørende de vedlagte tegninger i hvilke: figur 1, på en skjematisk vis, viser en pregingsinstallasjon og sammensetningen av de to sjikt av cellulosevatt, av typen punkt for punkt, figur 2 viser i snitt et ark av to sjikt, ifølge oppfinnelsen, som oppnås ved hjelp av installasjonen fra figur 1,

figur 3 viser i snitt et ark av to sjikt, ifølge kjent teknikk,

figur 4 viser en andre pregingsinstallasjon og sammensetningen av de to sjikt av cellulosevatt, av typen "nested",

figur 5 viser i snitt et andre ark av to sjikt, ifølge oppfinnelsen, som oppnås ved hjelp av installasjonen fra figur 4,

figurene 6a og 6b er tegninger som viser eksemplene på det første sjikts pregingsmotiver ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

figur 7 viser et eksempel på plassering av knastene.

Figur 1 viser en første pregingsinstallasjon og monteringen punkt/punkt av de to sjikt av cellulosevatt for å utgjøre et dobbelt ark.

Den omfatter en første pregingsenhet med en første stålsylinder 10 som samvirker med en første gummisylinder 30, og en andre pregingsenhet med en andre stålsylinder 20 som samvirker med en andre gummisylinder 40.

Den første sylinder 10 er gravert ifølge et motiv som består av første pigger 100 og den andre sylinder 20 er gravert ifølge et motiv som består av de andre pigger 200.

De to sylindere 10 og 20 er parallelle seg imellom og ruller uten at de glir mot hverandre.

De første pigger 100 har en høyde som omfatter mellom 0,4 og 2 mm. Deres overflate på toppen velges mellom 0,3 og 4 mm<2>, men heller mellom 0,5 mm<2>og 2 mm<2>. Piggenes tverrsnitt er eksempelvis sirkulært men det kan også være ovalt.

De andre pigger 200 har en høyde som omfattes mellom 0,3 og 1 mm. Deres overflate på toppen omfattes mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>men den kan omfattes fortrinnsvis mellom 0,1 mm2 og 0,8 mm<2>.1 den sone hvor de andre pigger 200 kommer i kontakt med de første pigger 100 er tettheten minst 30 pigger per cm<2>.

Et første sjikt F1 føres fra en konerull (tambur), ikke gjengitt, helt til den ankommer rundt den første gummisylinder 30. Den passerer mellom pregingsintervallet som er plassert mellom de to sylindere 10 og 30 og berører intimt relieffet til den første graverte sylinder 10 under trykket fra gummisylinderen 30. Knastene 100' formes således på det første sjikt. Flatevekten for nevnte første sjikt befinner seg eksempelvis mellom 20 og 23 g/m<2>.

Et andre sjikt F2 føres fra en konerull, ikke gjengitt, helt til den kommer rundt den andre gummisylinder 40. Den passerer mellom pregingsintervallet som er plassert mellom de to sylindere 20 og 40 og berører intimt relieffet på den graverte sylinder 20 for dannelsen av knastene 200'. Flatevekten for nevnte andre sjikt kan være omfattet mellom 18 og 21 g/m<2>.

De to sjikt forener seg i intervallet som er plassert mellom sylindrene 10 og 20. Dersom man plasserer lim på toppene av knastene 100' som dannes på det første ark, forbinder man de to ark ved å føre dem i kontakt i intervallet 10-20. Man kan også sikre sammenhengen mellom de to sjikt ved hjelp av en riflingsinstallasjon nedstrøms for intervallet 10-20.

Ifølge oppfinnelsen definerer man blant annet motivet for den andre pregingssylinder 20 på den måte at knastene 100' for sjikt F1 alltid bæres av minst en knast 200' fra andre sjikt F2 (figur 2).

Figur 4 viser på en meget skjematisk måte en pregingsinstallasjon av en modus som kalles "nested". En første pregingsenhet omfatter en preget sylinder 10N og en gummisylinder 30N som tidligere. Installasjonen omfatter også en andre pregingsenhet med en gravert sylinder 20N og en gummisylinder 40N. De to enheter plasseres på en slik måte at stålsylindrene 10N og 20N er i avstand fra hverandre. En sammenføyningssylinder N samvirker med sylinderen 10N for å binde sammen sjiktene. Et første sjikt F1 preges mellom sylindrene 30N og 10N. Et andre sjikt F2 preges mellom sylindrene 20N og 40N. Sjiktet F2 frigjør seg fra sylinderen 20N og kommer for å legge seg mot sylinderen N. Sammenføyningssylinderen presser mot sjiktet F2.1 den grad at man påfører en limhinne på toppene av knastene 100'N, er de to sjikt bundet til hverandre om man betrakter sjiktet nedstrøms for sammenføyningssylinderen.

Ifølge oppfinnelsen, som illustrert ved figur 5, sikrer motivet fra knastene 200'N at toppen av knastene 100'N ikke kommer i direkte kontakt med bunden av sjiktet F2 mellom de to knaster 100'N. Således blir knastene 200'N i kontakt med knastene 100'N delvis knust men unngår dannelsen av en bul på det andre sjikt. Uten dette tiltak ville baksideeffekten vært sterkt markert siden sammenføyningssylinderen presser på de av toppene på knastene 100'N som i dette øyeblikk bæres av pregingens pigger 100'N.

Ifølge utførelsesformen fra figur 6a, omfatter det første sjikt knaster 100' som støttes av minst en knast 200' fra det andre sjikt, og av mindre dimensjon.

Ifølge en annen utførelsesform av produktet, omfatter det første sjikt, som vist ved figur 6b, dessuten første knaster, d.v.s. andre typer knaster enn de fra det andre sjikt, d.v.s. av mindre dimensjon.

I den en eller andre utførelsesform, kan man blant annet erstatte limingen av sjiktene ved hjelp rifling (le moletage) som er en for fagfolk kjent teknikk.

Imidlertid, i tilfellet med pigger av sirkulær basis, kan man sikre seg, ved hjelp av ovenstående ulikhet, at de store knaster fra det første sjikt ikke kan skytes inn mellom knastene fra det andre sjikts mikropreging. For en type mikropreging, som består av knaster på 0,4 mm diameter fordelt ifølge en tetthet på omtrent 80 pigger/cm<2>, er elementavstanden Psm i bevegelsesretningen for dette motiv av størrelsesorden 1,4 mm og elementavstanden Pst i tverretningen omtrent 1,75 mm. Man finner at diameteren D for det første sjikts knaster bør være over 1,05 mm. Man har på figur 7 gjengitt et eksempel på fordelingen av knastene. De er plassert ifølge parallelle rekker og i grupper på 5.

Man fortsatte med et sammenlignende forsøk.

Det ble benyttet en og samme papirbane på den samme maskin og under de samme driftsbetingelser. Man fremstilte to serier av toalettpapirruller: en ifølge tidligere teknikk, den annen ifølge oppfinnelsen.

I det første produkt, er det andre sjikt, som befinner seg på innsiden når arket er på rull, glatt. Det første sjikt, på utsiden, er preget med et pregingsmotiv som består av blomster, av store knaster med form av avskårne konuser med sirkulært tverrsnitt, hvis diameter er av størrelsesorden 1,2 mm og små knaster hvis diameter er av størrelsesorden 0,4 mm og som er fordelt med en tetthet for motivet på 80 pigger per cm<2>. Dette motiv er gjengitt på figur 6b. De to sjiktene limes sammen ved hjelp av de store pikotene og blomstene.

I det andre produkt, preges det indre sjikt med et motiv utelukkende består av små knaster, av diameter 0,4 mm og av tetthet 80 pigger/cm<2>. Det utvendige sjikt preges med et motiv som er identisk med det foregående, bortsett fra det faktum at man har trukket tilbake de små knaster. Dette motiv er gjengitt på figur 6a. Produktet limes fortrinnsvis på nivå med de store knaster og blomstene.

Man konstaterer at de oppnådde produkter med de to fremgangsmåter har liknende egenskaper, bortsett fra egenskapen mykhet som er overlegen med det andre produkt. Denne forskjell i mykhet forklares ved effekten på baksiden som mildnes i løsningen ifølge oppfinnelsen når det gjelder store knaster.

Den fremgangsmåte som ble benyttet tillater å tette og sammenlikne mykheten av standardprodukter, nye produkter og konkurrerende produkter i forhold til en blindtype.

I det tilfellet hvor det dreier seg om toalettruller, plasseres disse i en "sort" eske som er forsynt med rullfester (5 muligheter + en blindprøve). Blindprøven befinner seg til venstre.

Man tar av omtrent 30 ar per rull før den plasseres i fordeleren (medregnet referanse).

Test:

Hver testperson sammenlikner prøvene den ene etter den andre i forhold til blindprøven og angir for hver enkelt et nivå av mykhet.

En kontrollør noterer på et oppsummeringsark klassifiseringen av hver prøve, idet testpersonen indikeres med en bokstav.

Oppsummeringsarket omfatter 7 kategorier av vurdering.

En varierende koeffisient på +3 til -3 ble tildelt til hver kategori:

Ingen forskjell når mykhetene likner hverandre.

Sannsynligvis mykere når en positiv forskjell i forhold til blindprøven kan oppfattes etter en kort nøling.

Mykere når denne forskjell er uten nøling.

Virkelig mykere når mykheten markerer seg på en innlysende måte.

Den samme vurdering gjøres i motsatt retning for de mindre mykere produkter.

Etter å ha passert forbi testpersonen, elimineres de to første ark fra hver rull.

Resultater:

En karakter oppnås for hver kategori av mykhetsvurdering ved å multiplisere antallet testpersoner med koeffisienten.

Resultatet fremkommer ved å dividere de samlede karakterer med antallet testpersoner.

Testpersoner:

Det er nødvendig å utvelge et minimum på 10 personer som har en treffsikker sansemessig oppfatning.

Med et av våre klassiske produkter er således mykheten evaluert til 1,2 mens med den nye produktgjenstanden ifølge den foreliggende søknad, er denne mykhet på 1,4, noe som representerer en signifikant forbedring.

Claims (12)

1. Ark som omfatter minst et første og et andre sjikt av cellulosevatt med en flatevekt på mellom 10 og 40 g/m<2>, preget og festet til hverandre slik at knaster (100\ 200\ 100'N, 200'N) som definerer pregningsmotivene vender mot arkets innside og frembringer tomrom mellom hverandre,karakterisertved at det første sjiktet (F1) omfatter første knaster (100",100'N) formet som konuser med sirkulært eller ovalt tverrsnitt og avskåret topp, hvor området på toppen har en flate på mellom 0,3 og 4 mm<2>, og det andre sjiktet (F2) omfatter andre knaster (200', 200'N) innrettet til å vende mot de første knaster (100', 100'N) på en slik måte at de første knaster (100'N) ikke kan trenge seg inn mellom de andre knastene (200', 200'N), og de andre knaster (200, 200'N) i kontakt med de første knaster (100', 100'N) er delvis sammen-klemt uten dannelse av preginger på det andre laget.

2. Ark i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det første sjikt (F1) er i direkte kontakt med det andre sjikt (F2).

3. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat overflaten på toppen av de første knaster (100';100'N) er mellom 0,5 mm<2>og 2 mm<2>.

4. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat overflaten på toppen av de andre knaster (200';200'N) er mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>.

5. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat overflaten på toppen av de andre knaster (200';200'N) er mellom 0,10 mm<2>og 0,8 mm<2>.

6. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat de andre knaster (200';200'N) er fordelt med en tetthet på over 30 knaster per cm<2>, fortrinnsvis over 40 per cm<2>.

7. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat det første sjikt omfatter dessuten andre knaster av samme type som for det andre sjikt (F2).

8. Ark i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat et av de første og de andre sjikt er et sjikt av konvensjonell fabrikasjon (CWP) og det andre sjikt er et sjikt frembragt ved fabrikasjon ved blåsing av tverrgående luft (TAD).

9. Fremgangsmåte for preging og montering av et ark ifølge et av kravene 1 til 8, hvor arket omfatter minst et første og et andre sjikt av cellulosevatt,karakterisert vedat den omfatter de følgende trinn at: a) det preges et første sjikt (F1) på en første pregingssylinder (10) som omfatter første pigger (100) med sirkulært eller ovalt tverrsnitt, en høyde på mellom 0,4 mm og 2 mm, og med en toppoverflate på mellom 0,3 mm<2>og 4mm<2>;b) det preges et andre sjikt (F2) på en andre pregingssylinder (20) som omfatter pigger (200) med en høyde på mellom 0,3 og 1 mm og med en toppoverflate på mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>, og piggene er fordelt slik at de første pigger (100) ikke kan trenge seg inn mellom de andre pigger, og c) sjiktene (F1 og F2) sammenmonteres ved at de første pigger (100) konfigureres på de andre pigger (200) på den måte som er definert i trinn b).

10. Fremgangsmåte for preging og montering av et ark av minst et første og et andre sjikt av cellulosevatt ifølge et av kravene 1 til 8,karakterisert vedat den omfatter de følgende trinn: a) det preges et første sjikt (A) på en første pregingssylinder (10N) som omfatter første pregningspigger (100N) med sirkulært eller ovalt tverrsnitt og med en høyde på mellom 0,4 mm og 2 mm, og hver har en toppoverflate på mellom 0,3 mm<2>og 4 mm<2>; b) det preges et andre sjikt (F2) på en andre pregingssylinder (20N) som omfatter pregningspigger (200N) med en høyde på mellom 0,3 og 1 mm, og hver med en toppoverflate på mellom 0,03 mm<2>og 1,2 mm<2>og pregningspiggene er fordelt slik at de første pigger (100) ikke kan trenge inn mellom de andre pigger (200), og c) det første sjikt frigjøres fra sylinderoverflaten og føres i kontakt med det andre sjikt ved anvendelse av en sammenføyningssylinder (M) for sammenføyning av de to sjiktene (F1 og F2).

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10,karakterisert vedat de to sjiktene (F1 og F2) sammenføyes ved påføring av klebemiddel på toppen av de første knaster.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10,karakterisert vedat de to sjiktene (F1 og F2) sammenføyes ved hjelp av rifling.