NO332853B1 - Fôrflate for bruk ved fiskeoppdrett - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen er en fôrflåte for bruk ved fiskeoppdrett, omfattende følgende trekk: - et langstrakt skrog (1) - to eller flere fôrsiloer (2) for tørt for, med et doseringsapparat (3) og et utmatingskanal (4) for fôret til en eller flere fiskemerder, - hvor fôrsiloene (2) er anordnet sentrert langs skrogets lengdeakse, - hvor hver forsilo (2) er tett overdekket av en tanktopp eller luke (5), - hvor hver fôrsilo (2) har en sentrert trakt (6) som løper ned i doseringsapparatet (3) innrettet til å mate ut fôr til utmatingskanalen (4), og - hvor skroget (1) er bygget i laminert sandwichplate (7) av fiberarmert ytterhud (8) og innerhud (9) med en skumkjerne (10).

Description

Innledning

Oppfinnelsen gjelder en forflåte for et oppdrettsanlegg for fisk. Mer spesifikt gjelder oppfinnelsen en forflåte som ligger i et permanent ankerutlegg sammen med et permanent forankret utlegg av oppdrettsmerder og forsyner merdene med for.

Bakgrunnsteknikk.

Forflåter er beskrevet i norsk patentsøknad NO20031504 "anordning ved forsyningsfartøy for fiskefor" som beskriver fem forsiloer etter hverandre i fartøyets lengderetning, hvor hver silo omfatter tre kammer plassert side om side, og hvor de tre kamrene har en traktformet bunndel for uttak av fiskefor. Til hver trakt er det anordnet en separat pumpe som driver fiskeforet ut gjennom hvert sitt rør, 15 rør i alt, til et uttakssted ved fartøyets baug. Fra baugen løper fordelingsrør videre ut til fiskemerdene som mottar fiskeforet.

Forflåter er også beskrevet i NO19980826 "Forlager for oppdrettsanlegg" hvor et flåte med V-bunn er inndelt i en forre og en aktre V-formet tank som til sammen utgjør hele fartøyets skrog, og hvor de to tankenes V-form mot midskipsseksjonen utgjøres av en pyramideformet betong-innstøpning. Sugerør er anorndet fra sugepumpe på dekk og ned til grenrør i tankenes bunn, og innrettet til å suge fiskefor til en mindre dagtank plassert på babord i flåten.

Kjente forflåter for fiskeoppdrettsanlegg er ofte kvadratiske eller har to rekker av fortanker. Disse fortankene kan til sammen romme mer enn hundre tonn med for og vil ofte tømmes ulikt slik at det kan oppstå ulik fyllingsgrad i tankene, og når man fyller en tank på ny vil det også kunne oppstå en ubalanse. Dermed risikerer man slagside ved ulik fyllingsgrad av fortankene.

Forflåter bygget i stål må ha anoder for å unngå korrosjon og påfølgende svekning av stålkonstruksjonen, og anodene må etterses og eventuelt skiftes med ca. 6 måneders intervall.

Forflåter må enten ha kraftforsyning via strømkabler fra land, noe som kan være upraktisk, eller være utstyrt med dieseldrevne generatorer tilpasset energibehov på minimum 100 kW. Dieselmotorene genererer mye støy. Dersom flåten har stålskrog medfører dette stor gjennomgang av støy fra flåten til merdene, noe som medfører stress på fiskene, og også til nærliggende bebyggelse som bolighus og hytter. Støy fra oppdrettsanlegg kan være en kilde til konflikt. Støyen plager også røkterne på anlegget. Støy fra forflåten kan også være et vesentlig problem for dykkere som arbeider regelmessig i og omkring merdene ved kontroll og ettersyn av merder, foringsslanger, bøyer og ankerutlegg.

Et problem ved havari av tradisjonelle forflåter i betong eller stål er at man på grunn av at enkelte av forflåtens ankerliner strekker seg over merdenes ankerliner, risikeres at en synkende forflåte drar ned merdenes ankerliner eller forskyver hele geometrien i merdanlegget slik at fisk rømmer i store mengder, for eksempel flere hundre tonn fisk. De materielle skadene på et deformert merdutlegg kan være betydelige og kan ta lang tid å rette opp i. Rømning i seg selv er sterkt uønsket både av økonomiske men også av rent miljømessige forhold, spesielt at man ikke ønsker rømt oppdrettsfisk som blander seg med villfisk.

Et problem ved fartøy eller flåteinnretninger med skrog og tanker/overbygg av forskjellige materialer er at de termiske utvidelseskoeffisientene for de forskjellige materialene ikke er like. Dersom man skulle ha skrog i komposittmateriale, som har svært lav termisk utvidelse, og tanker/siloer av aluminium, ville tankene og skroget risikere å sprekke fra hverandre ved gjentatte temperaturendringer, f.eks. forskjellen mellom dag- og nattetemperatur.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

En løsning på mange tekniske problemer forbundet med tradisjonelle forflåter er en forflåte for bruk ved fiskeoppdrett, omfattende følgende trekk:

- et skrog (1) med to eller flere forsiloer (2) for tørt for,

- hvor hver forsilo (2) har en tanktopp eller tett luke (5),

- hvor forsiloene (2) er utstyrt med et doseringsapparat (3) med en utmatingskanal (4) for foret til en eller flere fiskemerder,

- at skroget (1) er langstrakt,

- at forsiloene (2) er anordnet sentrert langs skrogets (1) lengdeakse,

hvor det nye og oppfinneriske er

- at hver sentrert forsilo (2) har en sentrert trakt (6) som løper ned i doseringsapparatet (3) innrettet til å mate ut for til utmatingskanalen (4), og - hvor utmatingskanalen (4) omfatter et felles utmatingsrør (4r) fra doseringsapparatet (3) til en velgerventil (4m) på flåten, hvor velgerventilen (4m) er innrettet til å lede foret videre til to eller flere utmatingsslanger (4s) som strekker seg til merdene, - hvor utmatingsrøret (4r) er tilkoblet et felles tilførselsrør (4t) fra et trykkaggregat (30) for å danne trykk for å drive dosene av foret ut gjennom utmatingskanalen (4, 4r, 4s) .

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er definert i de vedlagte underordnede krav.

Fordeler ved oppfinnelsen

Termisk

En vesentlig fordel ved en utførelse av oppfinnelsen er at også forsiloene (2) er bygget i fiberarmert komposittmateriale (11) , og dermed får den samme termiske oppførsel som skroget, inklusive dekket. Dermed oppstår ikke sprekker som følge av

temperaturforandringer.

En vesentlig fordel ved forflåten ifølge oppfinnelsen er at skroget og fortrinnsvis dekket er bygget i laminert sandwichplate av fiberarmert ytterhud og innerhud med en skumkjerne. En slik oppbygning av skroget får god termisk isolasjonsevne, spesielt mot den kalde sjøen, og man hindrer dermed kondens på innsiden av skroget.

Fiskehygiene

Et komposittskrog og komposittsiloer og generell bruk av komposittmateriale i hele forflåtens struktur generelt, gjør at man unngår korrosjon, og at man derved får forenklet vedlikehold. Ved at man unngår korrosjon i siloene, og spesielt unngår rust som man ville fått i stålsiloer, gjør at komposittsiloene blir lett å holde rene, og at man unngår bakterievektst.

Flyteevne

En annen fordel ved å ha et komposittskrog i sandwichlaminat ifølge oppfinnelsen er at forflåten blir synkefri selv i sterkt skadet tilstand.

Korrosjonsmotstand

Forflåten av komposittmateriale ifølge oppfinnelsen har ikke behov for anoder. Dermed er der ingen risiko for svekning av konstruksjonen som følge av korrosjon.

Støyforhold

Forflåten må nødvendigvis ha et generatorrom for å levere elektrisk strøm, spesielt for pumper til trykkluft til foringsautomatene som skal blåse ut for i slanger til merdene. Sandwich-komposittskroget har svært god støydempning både til luft og sjøvann: - støy under vann miljøaspekt for naturen rundt og spesielt for fisken i merdene. - redusert støy ut til omgivelser på landlokaliteten ved merdene, spesielt dem som bor i nærheten av fiskeoppdrettsanlegget i hus og hytter.

- redusert støy for mannskapet

- redusert støy for dykkere som tidvis arbeider i merdene.

Redusert skaderisiko

Problemene ved havari av tradisjonelle forflåter i betong eller stål nevnt ovenfor, hvor man risikerer at også merdutlegget skades, er vesentlig redusert og med at flåten ifølge oppfinnelsen er synkefri, den flyter i seg selv om alle seksjoner og skott lekker, er dette problemet borte. At den ikke har et dypgående på mer enn 2 meter gjør også at den kan fortøyes nærmere merdanlegget enn for dypere flåter.

Redusert fortøyningsavstand

Nok en fordel ved oppfinnelsen er at siden forflåten er bygget som en generelt synkefri konstruksjon kan den fortøyes nærmere merdene uten risiko for konflikt med fortøyningene for merdene, og på denne måten kan lengden på forslangene reduseres.

Reduserte slangelengder

Kortere forslanger betyr at man får høyere foringskapasitet, mindre tap av for på grunn av forvitring av pelletsene under transporten i slangene, og mindre risiko for plugging i slangene, og man oppnår generelt redusert energiforbruk ved utblåsingen av foret. I en foretrukket utførelse kan forslangene være så korte som 50 meter.

Kort figurforklaring

Oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegningene, hvor

Figurene 1-8 viser et generalarrangement for en forflåte ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et profil og sideriss av forflåtens styrbord side. Det er anordnet et kontrollrom som rager over silodekket midtskips. En rekke av åtte forsiloer er anordnet med fire forut for og fire aktenfor kontrollrommet og oppholdsrom midtskips. Fig. 2 er et planriss av silodekket og snitt gjennom kontrollrommet. Tanktoppene med luker til forsiloene er indikert. Silodekket hviler på fortrinnsvis korrugerte silovegger. Fig. 3 viser et plansnitt av fartøyet i nivå med mellomdekket og viser et horisontalt snitt de fire forsiloene forut for og akterut for mannskapsseksjonen og et kontor midtskips. En vertikal casing for tilførsel av friskluft til dieseldrevne generatorer er vist gjennom mellomdekk og hoveddekk. Fig. 4 er et dekksplanriss av hoveddekket og viser et horisontalt snitt gjennom forsiloene. Det er også risset opp en traktformet bunn i forsiloene og stiplet en doseringsenhet med motor under hver forsilo. En utmatingskanal er vist fra hver doseringsenhet og har en velgerventil / manifold som styrer dosene av for ut gjennom forslanger til merder, se Fig. 9. Forut er en dieseltank for dieselgeneratorene som er i maskinrommet midtskips. Her er tre dieselgeneratorer, to på 120 kW og en på 80 kW, som leverer elektrisk energi til lys, varme, og ikke minst luftkompressorer for foringen. Fig. 4b viser et forstørret utsnitt av en laminert sandwichplate (7) som danner ytterhuden i skroget. Fig. 5 er et plansnitt under hoveddekket og viser tankene med silotraktene og doseringsapparatene langs senterlinjen. Videre vises et felles utmatingsrør 4r for for tilkoblet et tilførselsrør 4t for trykkluft som kommer fra et trykkaggregat som danner trykket for å drive dosene av foret ut gjennom det felles utmatingsrøret (4r) fra doseringsapparatet (3) til en velgerventil (4m) på flåten. Velgerventilen (4m) er innrettet til å lede foret videre til to eller flere utmatingsslanger (4s) som strekker seg til merdene, Fig. 6 er et riss av flåten aktenfra, hvor man ser enden med en trakt til ensileringskvernen, og enden av den aktre forsiloen, og kontrollrommet over tankdekket. Fig. 7 er et snitt midtskips gjennom maskinrom og kompressoranlegg, et sentralt inngangsparti, mannskapsseksjon, og kontrollrommet. En eller flere hovedsakelig midtskips anbrakte manifolder fra forrørene fordeler foret til forslangene til merdene. Fig. 8 er et snitt gjennom en forsilo gjennom dens traktformede bunn og viser også et motorisert doseringsapparat med en rørformet utmatingskanal som leder en velgerventil. Fig. 9 viser et kartriss av en forankret forflåte i et uavhengig forankret fiskeoppdrettsanlegg, og med utmatingsslanger for for fra forflåten til merder, her 14 merder.

Beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen

Utførelser av oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegningene og forklart nedenfor. Forflåten ifølge oppfinnelsen for bruk ved fiskeoppdrett omfatter følgende trekk: - Flåten har et langstrakt skrog (1) som kan være ankret opp med seks ankerliner ved et utlegg av ringformede merder slik som vist i Fig. 9. - Flåten har to eller flere forsiloer (2) for tørt for, med et doseringsapparat (3) og en utmatingskanal (4) for foret til en eller flere fiskemerder. I en utførelse av oppfinnelsen har flåten åtte forsiloer (2). - Forsiloene (2) er anordnet sentrert langs skrogets lengdeakse, og hver forsilo (2) har en tanktopp eller en tett luke (5) , eller en kombinasjon av tanktopp med luke. - Hver forsilo (2) har en trakt (6) som løper ned i doseringsapparatet (3) innrettet til å mate ut for til utmatingskanalen (4). Utmatingskanalen fører videre til utmatingsslanger (4s) som strekker seg til merdene, se Fig. 9. Traktens (6) utløp er i en utførelse sentrert i forsiloen (2). Foretrukne detaljer ved utmatingskanalen (4) og dens virkemåte er forklart nedenfor. - Skroget (1) er fortrinnsvis bygget i laminert sandwichplate (7) av fiberarmert ytterhud (8) og innerhud (9) med en skumkjerne (10). Skroget er i en foretrukket utførelse inndelt i skott slik som vist på tegningene. At skroget og fortrinnsvis forsiloene er bygget i komposittmateriale og hvor minst skroget omfatter laminert sandwichplate har vesentlige materielle, mekaniske, sikkerhetsmessige og miljømessige fordeler som nevnt ovenfor.

Den viste utførelsen har følgende hoveddimensjoner:

En forflåte ifølge oppfinnelsen kan ha andre dimensjoner avhengig av størrelsen på oppdrettsanlegget den skal være tilknyttet. Et oppdrettsanlegg kan gjerne ha en størrelse på rundt 2400 tonn levende fisk. Forsiloene i den her beskrevne utførelsen av oppfinnelsen rommer til sammen ca. 400 tonn tørt for, så dimensjonene ved forflåten og oppdrettsanlegget er betydelige.

Forflåten er innrettet til å ligge i et permanent ankerutlegg (60, 60u, 60o), se Fig. 9, sammen med et permanent forankret utlegg av oppdrettsmerder i et rutenett av fortøyningsliner (50), og forsyner merdene med for via forslanger (4s). Forslangene (4s) vil i en foretrukket utførelse være buntet sammen slik at de opptar mindre plass på sjøen enn vist her, og slik at det blir praktisk å kjøre lettbåt innenfor anlegget. Merdene vil vanligvis være fortøyd i et rutenettverk av fortøyningsliner (50), for eksempel koblet sammen med plater i kryssene. Disse fortøyningslinenes kjettinger kan ligge på ca. 6 m dybde. Ved land kan fortøyningslinene (50) være festet i bolter på mer enn 3 meters dybde, og ute fra land kan fortøyings-linene (50) være festet i ankere eller lodd på sjøbunnen.

Ankerutlegget for forflåten vist her har seks ankerliner (60) hvorav de to ankerlinene (60o) nærmest land strekker seg over merdenes ankerliner, og hvor flåtens resterende fire ankerliner (60u) av praktiske årsaker strekker seg under merdenes ankerlineutlegg. Dette av hensyn til ankerlinenes lengder og forløp.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er forsiloene (2) bygget i fiberarmert komposittmateriale (11) , fortrinnsvis glassfiberarmert materiale.

I en foretrukket utførelse er skrogets (1) laminerte sandwichplatens (7) tykkelse er minst 20 mm tykt, fortrinnsvis om lag 50 mm. Den laminerte sandwichplatens (7) ytterhud (8) og innerhud (9) i skroget

(1) er i en foretrukket utførelse i det vesentlige kompatible med komposittmaterialet (11) i forsiloenes (2) vegger, slik at disse er lette å sammenføye og få til å danne en god kjemisk binding, og danne en solid mekanisk forbindelse mellom skrog og forsiloer. Dekket er

også fortrinnsvis dannet i kompositt.

For øket mekanisk styrke i forsiloene (2) er det korrugerte vegger (20) i forsiloene, hvor veggene er hovedsakelig glatte i vertikalretningen, se spesielt Fig. 2, 3, 4, og 5. De korrugerte veggene (20) strekker seg hovedsakelig fra et silodekk (15) ved tanktoppen (16) med lukene (5), og i det minste ned til et hoveddekk (17). De korrugerte veggene (20) strekker seg fortrinnsvis videre ned under hoveddekket, til skrogets bunn (18), selv om trakten (6) smalner av fra fortrinnsvis dekksnivået. Bunnen (18) er i en fordelaktig utførelse forsterket med langsgående bjelker i komposittmateriale som strekker seg langs hver seksjon. Også den traktformede bunnen (6) i hver tank kan være utstyrt med en firkantet horisontalt anordnet ramme av komposittbjeiker i en ønsket høyde over doseringsapparatet, som står helt i bunnen av trakten.

Utmatingskanalen (4) omfatter et utmatingsrør (4r) fra doseringsapparatet (3) til en velgerventil (4m) som er anordnet omtrent midtskips på styrbord side på dekk. Velgerventilen (4m) er innrettet til å lede foret videre til to eller flere utmatingsslanger (4s) som strekker seg til merdene.

Forsiloene (2) er innrettet for tørt for i granulert eller pelletert form. I den viste utførelsen av forflåten er utmatingsrøret (4r) tilkoblet et tilførselsrør (4t) fra et trykkaggregat (30) for å danne trykk for å drive dosene av foret ut gjennom utmatingskanalen (4, 4r, 4s) og ut til et utblåsningsmunnstykke i merdene. Dette utblåsnings-munnstykket er fortrinnsvis svanehalsformet og anordnet roterbart over vannflaten. Slik holdes foret tørt helt til det kastes ut over vannflaten i merdene, og ledningene helt tørre innvendig.

Claims (8)

1. En forflåte for bruk ved fiskeoppdrett, omfattende følgende trekk: - et skrog (1) med to eller flere forsiloer (2) for tørt for, - hvor hver forsilo (2) har en tanktopp eller tett luke (5), - hvor forsiloene (2) er utstyrt med et doseringsapparat (3) med en utmatingskanal (4) for foret til en eller flere fiskemerder, - at skroget (1) er langstrakt, - at forsiloene (2) er anordnet sentrert langs skrogets (1) lengdeakse, karakterisert ved- at hver sentrert forsilo (2) har en sentrert trakt (6) som løper ned i doseringsapparatet (3) innrettet til å mate ut for til utmatingskanalen (4), og - hvor utmatingskanalen (4) omfatter et felles utmatingsrør (4r) fra doseringsapparatet (3) til en velgerventil (4m) på flåten, hvor velgerventilen (4m) er innrettet til å lede foret videre til to eller flere utmatingsslanger (4s) som strekker seg til merdene, - hvor utmatingsrøret (4r) er tilkoblet et felles tilførselsrør (4t) fra et trykkaggregat (30) for å danne trykk for å drive dosene av foret ut gjennom utmatingskanalen (4, 4r, 4s).

2. Forflåten ifølge krav 1, hvor forsiloene (2) er bygget i fiberarmert komposittmateriale (11), fortrinnsvis glassfiberarmert materiale.

3. Forflåten ifølge krav 1 eller 2, - hvor skroget (1) er bygget i laminert sandwichplate (7) av fiberarmert ytterhud (8) og innerhud (9) med en skumkjerne (10), og hvor den laminerte sandwichplatens (7) tykkelse er minst 20 mm tykt, fortrinnsvis om lag 50 mm.

4. Forflåten ifølge krav 2 og 3, hvor den laminerte sandwichplatens (7) ytterhud (8) og innerhud (9) i skroget (1) er i det vesentlige kompatible med komposittmaterialet (11) i tankenes (2) vegger.

5. Forflåten ifølge krav 1, hvor forsiloene (2) omfatter korrugerte vegger (20) i forsiloene, hvor veggene er hovedsakelig glatte i vertikalretningen.

6. Forflåten ifølge krav 5, hvor de korrugerte veggene (20) strekker seg hovedsakelig fra et silodekk (15) ved tanktoppen (16) med lukene (5), og i det minste ned til et hoveddekk (17).

7. Forflåten ifølge krav 6, hvor de korrugerte veggene (20) strekker seg videre ned under hoveddekket, til skrogets bunn (18).

8. Forflåten ifølge krav 1 eller 2, hvor forsiloene (2) er innrettet for tørt for i granulert eller pelletert form.