NO332072B1 - Fremgangsmate og anordning for fortoyning og for kopling av liner til gjenstander pa sjobunnen - Google Patents

Abstract

Det er fremlagt en forbedret fortøyningsanordning og en fremgangsmåte egnet for bruk sammen med store offshore- fartøy. For å unngå utplassering av et anker med hele vekten av forankringskjettingen, blir de utplassert separat. Et anker, slik som et sugeanker (1) er avpasset med en kort kjetting (Cl) ved en ende permanent koplet (6) dertil, og dens frie ende midlertidig plassert i en kjettingplasserer (8), som er plassert for å være tilgjengelig etter utplassering av ankeret på sjøbunnen, som minimaliserer muligheten for at sjøbunnsmaterialet forårsaker forstyrrelser. Ankeret med sin korte kjetting blir utplassert på sjøbunnen, og i et trinn blir den frie enden av forankrings- kjettingen (C2) senket til, og nøyaktig styrt (100), inn i kjedeplassereren, slik at begge frie ender er innrettet. En tapp (101) blir innsatt av en ROV for å sammenkople de to kjettingene, hvoretter den kombinerte forankringskjettingen (C) blir strukket, som trekker det ut fra kjedeplassereren.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og anordning for kopling av liner til gjenstander på sjøbunnen. Hovedformålet er å tilveiebringe en forankringsanordning og en fremgangsmåte for forankring som er egnet for bruk sammen med store offshore-produksjonsfartøy, slik som borefartøy og produksjonsbøyer. Imidlertid kan oppfinnelsen bli benyttet over alt hvor det er ønskelig å feste en tung tjor til en gjenstand som allerede er utplassert på sjøbunnen, for forankring av en annen gjenstand, eller for løfting av selve sjøbunnsgjenstanden. Betegnelsen "tjor" vil bli benyttet for å henvise til et forankringsslag (mooring leg), men inkluderer også en heisekabel eller -kjetting, med mindre konteksten krever noe annet.

Mer spesifikt vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og et anker for bruk

i nevnte fremgangsmåte, som respektivt angitt i ingressen til de selvstendige krav 1 og 9.

Offshoreproduksjonsfartøy må alltid holdes innenfor et nøyaktig geografisk område uavhengig av vær og tidevannsstrøm for å sikre sikker og kontinuerlig produksjon og strømning av hydrokarboner eller gasser. Ved forankring av produksjonsfartøy blir et antall ankere utplassert rundt produksjonsfartøyet for å holde fartøyet i posisjon. Et typisk arrangement for utplassering av disse ankerene er i en sirkel sentrert om fartøyet. Denne type arrangement betyr at belastningene og kreftene som vil bli utøvd på fartøyet av sjøen og klimaforhold, kan bli motstått uavhengig av hvilken retning de kommer fra. Den foreliggende oppfinnelse kan bli benyttet for å sette en oppstilling av ankere i sjø-bunnen rundt fartøyet. Ankerene kan innbefatte enkle vekter, sugeankere eller slepenedgravingsankere.

I konvensjonelle arrangementer blir produksjonsfartøyet holdt på plass av en serie med ankere som er nedgravd i sjøbunnen. Dette betyr normalt mellom 8 og 12 ankere som er likt adskilt rundt omkretsen av en sirkel dannet med fartøyet i dets sentrum slik at produksjonsfartøyet blir holdt på plass. Hvert anker er i enden av et forankringsslag som strekker seg fra fartøyet eller en bøye på sjøbunnen. Betegnelsen "forankringsslag" og "hovedtjor" blir benyttet for å innbefatte et mangfold spesifikke former for tjor, hvorav tung kjetting er det mest typiske eksemplet. Andre former for forankringsslag er selvfølgelig også mulig, og innbefatter ofte kjettingavsnitt og kabelavsnitt som er koplet sammen i henhold til påkrevde egenskaper i hvert punkt langs deres utstrekning.

Det er unødvendig å si at jo større dybde fartøyet befinner seg på, jo lengre kjetting og jo større vekt må benyttes. For å utplassere og grave ned ankeret inkluderer konvensjonelle fremgangsmåter plassering og utplassering av ankeret koplet til et forankringsslag på fartøyet. Ankeret blir derfor utplassert med hele vekten av kjettingen, som danner en del av forankringsslaget og kopler ankeret til produksjonsfartøyet. Skjæreffekten blir, selv med vannets innlysende lettingseffekt, tyngende og vanskelig å operere med. I tillegg må fartøyet som skal fortøyes være på stedet når operasjonen blir utført, som kan vare et antall dager. Logistikkmessig er dette ineffektivt ettersom fartøyet som resultat er ute av drift, og operasjonen blir vanskeligere å tidsplanlegge.

International patentsøknad WO 00/56598 (ANTONSEN) løser dette problemet, og fore-slår en anordning og fremgangsmåte for senking av sugeankeret og ankerkjettingen separat til sjøbunnen. Ankerkjettingen er avpasset med et spesielt koplingselement som blir styrt av tyngdekraften inn i et spesielt mottak på ankeret, i bunnen av hvilket det er plassert et låseelement. Endring av vinkelen til koplingselementet i forhold til beholderen og påføring av strekk til kjettingen låser da koplingselementet inne i låseelementet til mottaket. Imidlertid er bunnen av mottaket og låseelementet plassert for å bli begravd når ankeret blir installert, og man kan forestille seg at inntrengning av materialet kan hindre koplingselementet fra å passere gjennom beholderen til låseelementet. Videre bærer koplingen etter installasjon hele strekket fra ankerkjettingen, og den må derfor være et massivt element, helt bortsett fra det faktum at massen til fortøyningskjettingen er festet til den også. Manipulering av dette massive elementet ved hjelp av et fjernstyrt fartøy (ROV) for å innrette koplingen og mottaket når det blir senket ved hjelp av den foreslåtte fremgangsmåte vil være vanskelig, og kan kreve en uvanlig kraftig ROV. Skade på ROV'en kan bli et resultat av dette, ettersom den manøvreres nær, og griper den tunge kjettingen og konnektoren, og antagelig fremdeles griper koplingen når sistnevnte blir senket fra skipet og inn i mottaket.

Liknende problemer oppstår også i undervannsløfteoperasjoner, hvor det kan være ønskelig å gjenvinne en gjenstand slik som et anker, eller en eller annen arbeidsmodul benyttet i en konstruksjonsoperasjon.

Av ytterligere kjent teknikk skal også nevnes WO 9964684 A2 og GB 165042 A, hvor førstnevnte publikasjon omhandler en fremgangsmåte for utsetting av et sugeanker med en utsettingsline fra et ankerhåndteringsfartøy og hvor sistnevnte publikasjon omhandler en fremgangsmåte for å koble en line til et sunket skip på havbunnen for å kunne heise opp det sunkne skipet med den tilkoblede linen.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å gjøre det mulig for en tung tjor å bli festet til en gjenstand på sjøbunnen, der de ovennevnte problemer blir overvunnet eller i det minste vesentlig redusert. Et formål er å muliggjøre en forbedret fremgangsmåte for fortøyning som har fordelen av å tillate separat installasjon av ankerene og fortøynings-linen.

I henhold til et første aspekt er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fortøyning ved bruk av minst et anker, hvor nevnte anker først blir utplassert på sjøbunnen og en hovedtjor deretter blir tilkoplet ankeret for å danne en fortøyning, idet fremgangsmåten innbefatter å: tilveiebringe ankeret med tjorplasseringsmidler plassert for å være tilgjengelige

etter utplassering av ankeret;

feste en kort første fleksibel tjorseksjon til ankeret slik at en ende blir permanent koplet til ankeret og den andre enden blir midlertidig plassert i tjorplasseringsmidlet;

utplassere ankeret på sjøbunnen;

senke til ankeret en fri ende av hovedtjoren;

plassere den frie enden av hovedtjoren i tjorplasseirngsmidlet;

sammenkople den midlertidig plasserte enden av den første fleksible tjorseksjonen og den frie enden av hovedtjoren; og

løfte de sammenkoplede tjorseksjoner klar av tjorplasseirngsmidlet.

Fremgangsmåten for fortøyning kan bli benyttet for å fortøye et hvilket som helst stort fartøy eller bøye, spesielt på dypt vann.

Den nye fremgangsmåten har blitt utviklet for utplassering av ankere på store dyp, og har derfor blitt utviklet slik at trinnene for utplassering av ankeret og de etterfølgende trinn kan bli utført fra avstand, for eksempel ved hjelp og styring av en ROV. Det forut-ses at ROVen kan tilveiebringe bilder av operasjonen ved hjelp av kameraer montert på denne og å utføre trinnet for sammenkopling av de to tjorene.

I den nye fremgangsmåten blir ankrene utplassert på, og nedgravd i, sjøbunnen før de blir festet til forankringsslaget. Fremgangsmåten kan derfor bli benyttet for å sette ankerene i posisjon uten at fartøyet som blir fortøyd er tilstede og i forutseelse av det ankommende fartøy. Trinnene for utplassering og nedgravning av ankerene, og festing av ankerene til fortøyningsslagene kan derfor være to uavhengige sett med operasjonelle trinn, og kan bli utført av ulike fartøy, der et tungt løftefartøy bare kreves for den andre fasen når fortøyningsslagene blir inkludert. Plasseringsmidlet fungerer som en styring for hovedtjoren, ved å benytte vekten av denne for assistanse, for å underlette ROV-kopling av de to tjorseksjonene for å fullføre fortøyningsslaget. Uten denne muligheten ville en ROV eller dykker ikke være i stand til å manipulere hovedtjoren til posisjon.

Takket være tilveiebringelsen av den korte første tjorseksjonen, kan punktet for permanent tilkopling til ankeret være relativt utilgjengelig, eller til og med nedgravd etter utplassering, uten å forhindre tilkoplingen til fortøyningsslaget. I alternative systemer, for eksempel der tilkopling til ankeret er på dets øvre overflate, kan den første tjorseksjonen bli erstattet av en direkte kopling til et punkt på ankerlegemet, idet plasseringsmidlet kan være opererbart for helt enkelt å styre hovedtjoren til et koplingspunkt på ankerlegemet.

Trinnet for posisjonering av den frie enden av hovedtjoren i tjorplasseringsmidlet kan inkludere midlertidig feste av en relativt lett styretjor mellom dens frie enden av hovedtjoren og et punkt på ankeret, hvilken styretjor er dimensjonert slik at når hovdedtjoren blir senket til posisjon under strekk i en forhåndsbestemt retning, plasseres den frie enden av hovedtjoren korrekt i tjorplasseringsmidlet ved hjelp av sin egen vekt. Den midlertidig plasserte enden av den første tjorseksjonen eller den frie enden av hovedtjoren kan innbefatte en sjakkel.

Den midlertidig plasserte enden av den første tjorseksjonen og den frie en den av hovedtjoren kan være sammenkoplet med en bolt ført gjennom både sjakkelen og den andre av tjorseksjonene.

Ankeret kan være et sugeanker, og fremgangsmåten inkluderer dannelse av et delvis vakuum inne i ankeret ved hjelp av hvilket det graver seg selv ned i sjøbunnen.

I et arrangement innbefatter de første og andre tjorseksjonene respektive lengder med kjetting.

I henhold til et andre aspekt er det tilveiebrakt en gjenstand eller et anker med midler for festing av en første fleksibel tjor til ankeret, idet ankeret videre er tilveiebrakt med tjorplasseringsmidler for innretting og midlertidig plassering av frie ender av den første fleksible tjorseksjonen og en hovedtjor, idet tjorplasseringsmiddelet er plassert for å være tilgjengelig etter utplassering av ankeret på sjøbunnen og et festepunkt for minst én styretjor.

Midlet for festing av tjoren kan innbefatte et øye festet til siden av gjenstanden eller ankeret, og hvorigjennom det er plassert en tapp eller bolt for å feste tjoren på plass.

Ankeret kan være et sugeanker som, når det er utplassert, graver seg selv ned i sjøbunnen ved å skape et delvis vakuum inne i ankeret.

Tjorplasseringsmidlet kan innbefatte to plasseringsmidler som hver innbefatter et par oppstendere (upstands) som i kombinasjon definerer en kanal, idet hver respektivt er anordnet for å romme de frie endene av tjorene som blir sammenkoplet og for korrekt å plassere og innrette de frie endene for etterfølgende sammenkopling.

Kanalen kan inkludere en avgrenset seksjon for plassering og orientering av et kjetting-ledd.

Ankeret kan innbefatte et fartøy med en åpen nedre ende og en lukket øvre ende som definerer en øvre overflate, og midler for å feste tjoren til ankeret er på en side av far-tøyet hvor den vil bli begravd under utplassering av ankeret, idet tjorplasseringsmidlet er plassert på den øvre overflaten slik at den ene enden er plassert for vertikalt å innrettes med midlet for festing av tjoren til ankeret.

Tjorplasseirngsmidlet kan være fjernbart festet til ankeret.

Ankeret kan inkludere en kort tjorseksjon med en ende festet til midlet for festing av tjorseksjonen til ankeret og den andre enden plassert i en av plasserings- og innrettingsmidlene til tjorplasseirngsmidlet.

Den korte tjorseksjonen kan innbefatte en lengde med kjetting.

Andre måter å sammenkople de to tjorene på kan bli benyttet og rommet i konstruksjo-nen av tjorplasseringsmidlet på ankeret.

I henhold til et tredje aspekt er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for kopling av en hovedtjor til en gjenstand som allerede er plassert på sjøbunnen, idet fremgangsmåten innbefatter å: tilveiebringe gjenstanden med festepunkter for hovedtjoren og i det minste én styretjor; - senke en fri ende av hovedtjoren ned til gjenstanden; - feste i det minste en relativt lett styretjor mellom den frie enden av hovedtjoren og styretjorfestepunktet/- punktene, mens styretjoren ikke er under strekk; - senke hovedtjoren under strekk i en forhåndsbestemt retning, der lengden av styretjoren^) under strekket er slik at når hovedtjoren blir senket, blir den frie enden av hovedtjoren tvunget til å plasseres korrekt ved hjelp av sin egen vekt, innrettet med hovedtjorfestepunktet; og

- kople den frie enden av hovedtjoren til hovedtjorfestepunktet.

I en foretrukket utførelsesform er det tilveiebrakt to styretjorer festet til respektive festepunkter adskilt horisontalt for å tvinge den frie enden av hovedtjoren til å bevege seg i en kjent bue, under spekter av strekkretninger.

Fremgangsmåten kan inkludere de ytterligere preliminære trinnene å:

- tilveiebringe et tjorplasseringsmiddel plassert slik at det er tilgjengelig etter utplassering av gjenstanden, - feste en kort tjorseksjon til gjenstanden slik at en ende er permanent koplet til gjenstanden og en fri ende er midlertidig plassert på tjorplasseringsmidlet og fungerer som hovedtjorfestepunktet,

idet fremgangsmåten videre innbefatter trinnet å:

- løfte den sammenkoplede hovedtjoren og korte tjorseksjonen klar av tjorplasseringsmidlet og til en operasjonell konfigurasjon.

Tjorplasseirngsmidlet og den korte tjorseksjonen kan være tilveiebrakt på gjenstanden etter at den er utplassert på sjøbunnen. Alternativt kan fremgangsmåten inkludere det ytterligere preliminære trinn å plassere gjenstanden på sjøbunnen med tjorplasseringsmidlet og, når denne finnes, den korte tjorseksjonen som allerede er festet til gjenstanden.

Punktet for permanent kopling av den korte tjorseksjonen til gjenstanden kan være nedgravd, mens dens frie ende forblir tilgjengelig i tjorplasseringsmidlet.

I et fjerde aspekt er det tilveiebrakt en gjenstand egnet for bruk i fremgangsmåten i henhold til det tredje aspektet ved oppfinnelsen, idet gjenstanden har et festepunkt for festing av en hovedtjor til gjenstanden, idet hovedtjorfestepunktet er plassert for å være tilgjengelig etter utplassering av gjenstanden på sjøbunnen, hvilken gjenstand videre er tilveiebrakt med i det minste ett styretjorfestepunkt horisontalt adskilt fra hovedtjorfestepunktet, for bruk på måten angitt i nevnte krav.

Andre trekk ved fremgangsmåten kan være de samme som i fortøyningsfremgangsmå-tene og -anordningen i henhold til det første og andre aspektet, som beskrevet ovenfor.

Fremgangsmåten og ankeret i henhold til foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1 og 9 respektivt angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Utførelsesformer av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet, bare som eksempler, med henvis-ning til de medfølgende tegninger, der: figur 1 viser (a) planriss av et produksjonsfartøyforankringsarrangement, og (b) et side-riss av en del av arrangementet;

figur 2 er en skjematisk fremstilling av et anker tilpasset bruk i henhold til en utførelses-form av oppfinnelsen;

figur 3 er et isometrisk riss av toppen av ankeret vist i figur 2;

figurene 4 til 8 viser operasjonen for utplassering og sammenkopling av ankeret; og figur 9 viser et alternativt ankerarrangement.

Figur 1 viser en typisk skjematisk fremstilling av en installasjon av et flytende produk-sjonsfartøy P fortøyd på plass. Fartøyet blir holdt på plass ved bruk av åtte (8) ankere 1 festet til fartøyet P med kjettinger C fra respektive fortøynings slag og begravd i sjøbunnen slik at de er plassert i lik avstand rundt omkretsen av en sirkel sentrert om fartøyet

P.

Figur 2 viser mer detaljert et sugeanker 1 som er egnet for bruk ved forankring av pro-duksjonsfartøy og som illustrerer et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse. Ankeret 1 innbefatter en sylinder 2 som er åpen i sin nedre ende 3 og lukket i sin øvre ende 4 med en øvre overflate 5. Ankeret 1 inkluderer videre et løfteøre 6; et ventilarrangement 7; og kjedeplasseringsmidler 8.

Løfteøret 6 er montert til siden av sylinderen, tilnærmelsesvis 1/3 av veien ned, og tilveiebringer et middel for festing av forankringskjettingen til ankeret 1. Den nøyaktige posisjonen til løfteøret 6 på siden av sylinderen 2 avhenger av betingelsene og arbeids-miljøet for ankeret. I tilstanden vist i figur 2, er et kort første tettingsstykke Cl allerede festet, som beskrevet mer detaljert nedenfor.

Ventilarrangementet 7 er plassert på den øvre overflaten 5 av sylinderen 2 og er tilveiebrakt for å gi sug for å medvirke ved nedgravning av ankeret 1 i sjøbunnen. I operasjon trekker ventilarrangementet 7 luft og vann fanget inne i sylinderen 2, og pumper dette ut. Når ankeret 1 blir begravd i sjøbunnen, unngås derfor en oppbygning av trykk fra komprimert innhold i ankeret 1, og dette gjør det mulig for ankeret 1 å bli begravd til sin maksimale dybde.

I dette spesielle eksemplet innbefatter kjedeplasseringsmidlet 8, vist mer detaljert i figur 3, to kjedestyrekanaler 9 plassert på den øvre overflaten 5 av ankeret 5. Traktene 9 er

diametralt adskilt og danner i kombinasjon en lineær konfigurasjon over den øvre overflaten 5, med en ende av hver trakt 9 plassert tilstøtende kanten av den øvre overflate 5, og den andre enden mot senter. Enden av en av traktene 9 er plassert direkte over løfte-øret 6.

Traktene 9 er montert til en plate 10 som kan være festet enten permanent eller som er fjernbart festet til den øvre overflaten 5. To klosser 10a er tilveiebrakt i rommet mellom de to traktene 9 på platen 10.

Hver trakt 9 innbefatter to i det vesentlige parallelle sidevegger 91, slik at de to traktene 9 i kombinasjon danner en trakt 92 derigjennom og derimellom. Sideveggene 91 har hver en nedre, i det vesentlige vertikal (i forhold til den øvre overflaten 5) seksjon 94 som definerer trakten 92 og øvre avskrådde seksjoner 95 for å hjelpe til å styre en kjetting inn i trakten 92. Styrevegger 93 er tilveiebrakt i enden av sideveggene 91 tilstøt-ende kanten av den øvre overflaten 5, og er montert på platen 10 i en utoverpekende konfigurasjon for ytterligere å tilveiebringe styring inn i trakten 92. I den andre enden av sideveggen 91 er det en avskrådd endeplate 96, slik at de to endeplatene 96 til hver trakt 9 tilveiebringer en avgrenset seksjon til trakten 92, der skråskjæringen igjen virker for å styre ankeret inn i trakten 92. En senterplate 97 er tilveiebrakt på den andre siden av hver av endeplatene 96.

I bruk er kjedeplasseringsmidlet 8 tilveiebrakt for bedre å muliggjøre tilkopling av en kjetting til en andre kjetting fjernt og i barske omgivelser, slik som store havdybder. I det spesielle eksemplet som er vist, er en av traktene 9a for plassering av en sjakkel og den andre enden av en første kjetting, og den andre trakten 9b er for plassering av en av endene av den andre kjettingen. Derfor er det, selv om de to traktene 9 er i det vesentlige identiske med hverandre, konstruksjonsforskjeller. Dette ved at utformingen av senterveggene 97, og spesielt trakten 9a for plassering av en sjakkel, har enden av senterveggene 97 nærmere senteret av den øvre overflaten 5 avkuttet. Dette muliggjør bedre passasje av sjakkelen til posisjon i kanalen 92. I det viste eksemplet er trakten 9a med én av sine ender plassert direkte over løfteøret 6.

Figur 3 viser ankeret med en kjetting C2 fra et forankringsslag som blir senket, og i C2' med kjettingen ytterligere senket til posisjon ved bruk av en styrekrok og -kabel 100 mellom enden av kjettingen og små løfteører 101 montert på trakten 9a. Kjettinger C2 og C3 blir så sammenkoplet, der de etterfølgende avsnitt beskriver fremgangsmåten ved hvilken dette blir oppnådd.

Forut for utplassering av ankeret 1 på sjøbunnen, blir en liten lengde med kjetting Cl

forhåndsfestet til ankeret. Dette kan bli utført enten i fabrikken eller om bord i fartøyet. Ved festing av denne kjettingen Cl blir én ende festet til løfteøret 6, og så blir enden av kjettingen som har en sjakkel løftet og senket til posisjon i trakten 9a. Kjettingen Cl er korrekt plassert i trakten 9a når festeørene på sjakkelen ligger an mot klossene 10a og leddet direkte bak dette er vertikalt plassert mellom de avskrådde endeplatene 96. Ingen ytterligere midler blir benyttet for å holde kjettingen Cl i posisjon på ankeret.

Ankeret 1 er nå klart for utplassering på sjøbunnen, og fremgangsmåten for utførelse av dette er som for et konvensjonelt anker med unntak av at hoveddelen (bulk) av fortøy-ningskjettingen ennå ikke er tilkoplet ankeret.

Utplasseringen av ankeret 1, og festingen til et fortøyningsslag er vist i ulike trinn i operasjonen i figurene 4 til 7. Figur 4 viser ankeret 1 når det blir senket til sjøbunnen. På sjøbunnen blir ankeret 1 plassert, og når det hviler på sjøbunnen, blir ventilarrangementet 7 aktivert. Når luft og vann fanget i ankeret 1 blir pumpet ut, blir ankeret trukket ned i sjøbunnen inntil det er fullstendig brakt i stilling (se figur 5). Gjennom disse operasjonene forblir kjettingen Cl plassert i trakten 9a.

Etter at ankeret 1 har blitt plassert, kan en tungt forankringskjetting C2 bli koplet til sjakkelen på kjettingen Cl. Trinnene som er involvert i denne operasjonen er vist i figurene 6 og 8. Figur 6 viser når kjettingen C2 blir senket til ankeret 1, mens figur 8 mer detaljert viser kjettingen C2 i ulike trinn under festeoperasjonen.

Den øvre enden av kjettingen C2 er allerede koplet til produksjonsfartøyet P. Kjettingen C2 blir senket ned i vannet av en løftelekter (ikke vist) (se posisjon A i figur 8). En styrekrok og -kabel 100 er festet til det siste eller nederste leddet på kjettingen C2, og en ROV blir benyttet for å samle styrekroken og -kabelen 100 og feste den til de små ørene 101 på de øvre overflatene av sideveggene til trakten 9a. Styrekroken og -kabelen 100 har blitt satt til en forhåndsbestemt lengde, slik at avstanden for det siste leddet i kjettingen C2 er korrekt satt (se posisjon B i figur 8).

Kjettingen C2 blir ytterligere senket, med løftefartøyet stasjonert på den venstre siden, idet strekket i kjettingen C2 holder styrekabelen 100 utstrakt (se posisjon C i figur 8). Senkningen av kjettingen blir nøye kontrollert, slik at endeleddet av kjettingen C2 vil bli korrekt anbrakt i trakten 9b og det tredje leddet, et andre vertikale leddet, plasseres mellom endeplatene 96 til trakten 9b (se posisjon D i figur 8). Vekten av kjettingene som er involvert i disse operasjonene, selv i sjøen, betyr at ROVene ikke kan være til hjelp med unntak av styring og svært små posisjonsjusteringer, idet hoveddelen av løftet og styringen kommer fra løfteutstyret på løftelekteren.

Når kjettingen C2 er korrekt plassert i trakten 9b med sitt endeledd vertikalt anbrakt mellom øynene til sjakkelen på kjettingen Cl, blir ROVen benyttet for å plassere en tapp 101 gjennom øynene til sjakkelen og endeleddet til kjettingen C2. Når tappen 101 har blitt plassert og festet, kan den tilkoplede forankringskjettingen C bli løftet klar av kjettingstyremidlet og brakt i stilling.

Figur 9 viser et alternativt arrangement for trakten 9a, avpasset for å motta et kjetting-emne med en festet sjakkel. Dette arrangementet av trakten 9a er svært likt det som er beskrevet ovenfor, og like henvisningsbetegnelser har blitt benyttet for å beskrive like komponenter. Dette arrangementet skiller seg ved at enden av trakten 9a tilstøtende kanten av den øvre overflaten 5 er kileformet.

I tilfellet med slepenedgravningsankere, som ikke har en passende øvre overflate for montering av kjettingplasserere, kan kjettingplasseringsmidlene for eksempel være tilveiebrakt på en "muddermatte". Sjøbunnsinstallasjonen kan, men trenger ikke, inkludere den korte kjettingen eller annen tjor, permanent festet for tilkopling til hovedtjoren.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fortøyning ved bruk av minst ett anker (1), hvilket anker først blir utplassert på sjøbunnen og en hovedtjor (C2) deretter blir tilkoplet ankeret for å danne en fortøyning, hvilken fremgangsmåte erkarakterisertved å innbefatte: - tilveiebringe ankeret med tjorplasseringsmidler (9a, 9b) plassert for å være til gjengelig etter utplassering av ankeret; feste en kort første fleksibel tjorseksjon (Cl) til ankeret slik at en ende blir per manent koplet til ankeret og den andre enden blir midlertidig plassert i tjorplasseringsmidlet (9b); - utplassere ankeret på sjøbunnen; - senke til ankeret en fri ende av hovedtjoren (C2); - plassere den frie enden av hovedtjoren i tjorplasseringsmidlet (9a); - sammenkople den midlertidig plasserte enden av den første fleksible tjorseksjonen og den frie enden av hovedtjoren; og - løfte de sammenkoplede tjorseksjonene klar av tjorplasseirngsmidlet.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisertv e d at punktet (6) for permanent kopling til ankeret blir begravd straks ankeret er fullstendig brakt i stilling.

3. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat trinnet for plassering av den frie enden av hovedtjoren i tjorplasseringsmidlet inkluderer midlertidig feste av en relativt lett styretjor (100) mellom den frie enden av hovedtjoren og et punkt (101) på ankeret, hvilken styretjor er dimensjonert slik at, når hovedtjoren blir senket til posisjon under strekk i en forhåndsbestemt retning, plasseres den frie enden av hovedtjoren korrekt i tjorplasseringsmidlet (9a) ved hjelp av sin egen vekt.

4. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert vedat den midlertidig plasserte enden av den første tjorseksjonen innbefatter en sjakkel.

5. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den frie enden av hovedtjoren innbefatter en sjakkel.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 4 eller 5,karakterisertv e d at den midlertidig plasserte enden av den første tjorseksjonen og den frie enden av hovedtjoren blir sammenkoplet ved hjelp av en tapp ledet gjennom både sjakkelen og den andre av tjorseksjonene.

7. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat ankeret er et sugeanker og at fremgangsmåten inkluderer dannelse av et delvis vakuum inne i ankeret ved hjelp av hvilket det graver seg selv ned i sjøbunnen.

8. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den første tjoren og hovedtjoren innbefatter respektive lengder med kjetting.

9. Anker egnet for bruk i fremgangsmåten for forankring i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat ankeret har primærmidler for festing av en første fleksibel tjorseksjon permanent til ankeret, idet ankeret videre er tilveiebrakt med tjorplasseringsmidler (9a, 9b) for innretting og midlertidig plassering av frie ender av den første fleksible tjorseksjonen og en hovedtjor, idet tjorplasseirngsmiddelet er plassert for å være tilgjengelig etter utplassering av ankeret på sjøbunnen og et festepunkt (101) for minst én styretjor.

10. Anker i henhold til krav 9,karakterisert vedat pri- mærmiddelet for festing av tjoren innbefatter et øye festet til siden av ankeret, og hvorigjennom det er plassert en tapp eller bolt for å feste tjoren på plass.

Anker i henhold til krav 9 eller 10,karakterisert vedat ankeret er et sugeanker som, når det er utplassert, graver seg selv ned i sjøbunnen ved dannelse av et delvis vakuum inne i ankeret.

12. Anker i henhold til krav 9, 10 eller 11,karakterisertv e d at tjorplasseringsmidlet innbefatter to plasseringsmidler (9a, 9b) som hver innbefatter ett par oppstendere (91, 94) som i kombinasjon definerer en kanal (92), er respektivt anordnet for å romme de frie endene av tjorene som er sammenkoplet og for korrekt å plassere og innrette de frie endene, for etterfølgende sammenkopling.

13. Anker i henhold til krav 12,karakterisert vedat kanalen inkluderer en avgrenset seksjon (96) for plassering og orientering av et kjetting-ledd.

14. Anker i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 13,karakterisert vedat ankeret innbefatter et mottak (2) med en åpen nedre ende (3) og en lukket øvre ende som definerer en øvre overflate, og at midlet (6) for festing av tjoren til ankeret er på en side av mottaket der det vil bli nedgravd under utplassering av ankeret, idet tjorplasseringsmidlet (9a, 9b) er plassert på den øvre overflaten slik at den ene enden er plassert for vertikalt å innrettes med midlet for festing av tjoren til ankeret.

15. Anker i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 14,karakterisert vedat tjorplasseringsmidlet er fjernbart festet til ankeret.

16. Anker i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 15,karakterisert vedat ankeret inkluderer en kort tjorseksjon med en ende festet til midlet for festing av tjorseksjonen til ankeret og den andre enden plassert i en av plasserings- og innrettingsmidlene til tjorplasseringsmidlene.

17. Anker i henhold til krav 16,karakterisert vedat den korte tjorseksjonen innbefatter en lengde med kjetting.