NO330335B1 - Sproytepose, emne for produksjon av en sproytepose og fremgangsmate for produksjon av en sproytepose - Google Patents

Abstract

En éngangssprøytepose (1) omfatter en beholder av polymerfilm. Sprøyteposen lages i alt vesentlig av en tynnvegget polymerhylse, og en utovervendende flate på sprøyteposen har en overflatestruktur.

Description

SPRØYTEPOSE, EMNE FOR PRODUKSJON AV EN SPRØYTEPOSE OG FREMGANGSMÅTE FOR PRODUKSJON AV EN SPRØYTEPOSE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører éngangssprøyteposer som angitt i ingressen til patentkrav 1, og nærmere bestemt éngangssprøyteposer til bruk ved håndtering av næringsmidler.

Sprøyteposer brukes hovedsakelig ved dekorering av konditor-varer, konfekt eller mat med en tyktflytende, halvt flytende eller seigflytende masse som for eksempel krem, marsipan, deig, kremost, sukkermasse eller lignende. Sprøyteposer kan også brukes til andre formål, for eksempel ved påføring av lim, sement, gips, pressmasse eller lignende.

Amerikansk patent nr. 3 157 312 beskriver en éngangssprøyte-pose. Denne sprøytepose består av en plastpose laget av to lag av polymerfilm som er blitt sveiset sammen langs kanten av posen. Sprøyteposen er i ett hjørne tilpasset slik at den kan oppta en i alt vesentlig konisk sprøytetipp som en masse i sprøyteposen kan sprøytes ut gjennom. Sprøytetippen kan forsynes med en bestemt profil, slik at den utpressede masse kan gis det ønskede utseende.

DE 34 12 254 Al beskriver en sprøytepose for konfekt eller tilsvarende hvor sprøyteposen består av en film som er sam-menfoldet til en traktform og som er i det minste delvis sam-mensveiset. Denne sprøyteposen har en glatt innovervendende side og en ru utovervendende side. Den kan tilvirkes fra en to-lags film eller fra tre-lags film.

Et problem med tidligere kjente éngangssprøyteposer er at det kan være vanskelig å håndtere sprøyteposen, både under produksjon og ved bruk.

Det eksisterer derfor et behov for en bedre éngangssprøyte-pose.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en éngangs-sprøytepose som reduserer eller eliminerer problemene som er forbundet med tidligere kjent teknikk.

Formålet oppnås ved hjelp av en sprøytepose, et emne og en fremgangsmåte i henhold til de respektive vedføyde, selvsten-dige patentkrav. Utførelser defineres i de vedføyde uselv-stendige patentkrav, så vel som i den etterfølgende beskri-velse og tegninger.

Ifølge et første aspekt tilveiebringes det således en engangs sprøytepose omfattende en beholder av polymerfilm. Sprøyteposen kjennetegnes ved at den i alt vesentlig er laget av en tynnvegget polymerhylse, og at en utovervendende flate på sprøyteposen er forsynt med en overflatestruktur og den utovervendende flate på polymerhylsen omfatter friksjonsøken-de midler.

Betegnelsen engangs viser i dette skrift til det at sprøyte-posen skal kastes etter bruk, og ikke skal rengjøres og brukes på nytt. Dette utelukker imidlertid ikke at sprøyteposen fylles på nytt og/eller rengjøres og dermed brukes til å for-dele mer enn én porsjon av flytende masse. Engangs betyr i realiteten at det må være mulig å produsere sprøyteposen i store mengder til lav pris.

Betegnelsen overflatestruktur betyr i dette skrift overflatens tredimensjonale struktur.

Sprøyteposens overflatestruktur reduserer risikoen for at brukeren mister taket på posen, spesielt dersom brukerens hånd, som kan være iført en hanske, er våt eller tilklint av for eksempel olje eller fett. Selv om tilsetning av et friksjonsøkende middel kan det være en fordel med en overflatestruktur, ettersom denne lager et mellomrom mellom to mot hverandre anliggende lag av polymerhylse eller sprøyteposer, idet nevnte mellomrom eliminerer eller reduserer risikoen for at lagene skal klebe til hverandre, noe som ville vanske-liggjøre håndteringen.

Ifølge et andre aspekt tilveiebringes et emne for produksjon av minst to éngangssprøyteposer, hvor hvert av disse emner omfatter en beholder i polymerfilm. Emnet kjennetegnes ved at det består av en langstrakt, tynnvegget polymerhylse, hvor sprøyteposene kan rives fra hverandre ved hjelp av flere avrivningsmarkeringer, og at en utovervendende flate på den tynnveggede polymerhylse er forsynt med en ru overflatestruktur og den utovervendende flate på polymerhylsen omfatter friksjonsøkende midler.

Ifølge et tredje aspekt tilveiebringes en fremgangsmåte for produksjon av en éngangssprøytepose omfattende en beholder av polymerfilm. Fremgangsmåten omfatter det å utforme sprøytepo-sen hovedsakelig av en tynnvegget polymerhylse, og å forsyne en utovervendende flate på den tynnveggede polymerhylse med en overflatestruktur og å forsyne den utovervendende flate på polymerhylsen med friksjonsøkende midler.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er en skjematisk perspektivskisse av en sprøyte-pose; Fig. 2 er et skjematisk grunnriss av sprøyteposen på figur 1; Fig. 3 er en perspektivskisse som viser det trinn hvor en polymerhylse valses for å lage sprøyteposen på figur 1; Fig. 4 er et grunnriss av et emne for utforming av sprøy-teposen på figur 1; Fig. 5 viser et første eksempel på en overflatestruktur; Fig. 6 viser et andre eksempel på en overflatestruktur; Fig. 7 viser et tredje eksempel på en overflatestruktur;

og

Fig. 8 viser et fjerde eksempel på en overflatestruktur. Figur 1 viser en sprøytepose 1 som ved en utløpsåpning 5 er forsynt med en sprøytetipp 2, og som gjennom en åpen ende 4 er blitt fylt med en flytende masse 3. Den flytende masse 3 kan fordeles ut gjennom sprøytetippen 2 når den åpne ende 4 av sprøyteposen 1 er lukket, for eksempel brettet, og sprøy-teposen 1 presses sammen.

Idet det henvises til figur 2, er sprøyteposen 1 laget av et stykke av en polymerhylse, fortrinnsvis polyolefinplast som for eksempel polyeten, polypropylen eller lignende. Når den ikke er fylt, som vist på figur 2, har sprøyteposen 1 en i alt vesentlig todimensjonal utstrekning, med en form som av-grenses ved hjelp av to parallelle bretter ved kant 9 og 10, hvor disse dannes når polymerhylsen presses sammen, og en skjøt 7 som går i skrå vinkel på tvers av kantene 9, 10. Pa- rallelt med kanten 7 løper en avrivningsmarkering 8 som utfø-res på en måte som er innlysende for en fagperson, for eksempel i form av perforeringer. I sprøyteposens 1 åpne ende 4 løper en avrivningsmarkering 11 perpendikulært på kantene 9, 10. Den åpne ende kan være forsynt med en svakere sveiseskjøt (ikke vist) som er slik at sprøyteposen etter avrivning langs avrivningsmarkeringen 11 forblir lukket til en bruker åpner den med vilje. Ifølge én utførelse kan denne svakere sveise-skjøt oppnås ved lav temperatur og under mekanisk trykk.

For å gjøre det mulig å presse noe ut av sprøyteposen 1 er den skåret av ved snittlinje K, slik at det oppnås en åpning 5 i ønsket størrelse. Sprøytetippen 2 kan anvendes i åpningen 5, eller sprøyteposen kan anvendes uten sprøytetipp. Figur 3 viser hvordan en polymerhylse 21 for produksjon av sprøyteposer presses sammen ved å sende den gjennom valser 20, slik at det dannes et i alt vesentlig todimensjonalt, langstrakt emne 22 med doble lag. En fagperson kjenner til hvordan en polymerhylse utformes gjennom filmblåsing. Figur 4 viser hvordan dobbeltlagsemnet 22 er blitt forsynt med skrå sveiseskjøter 7 og avrivningsmarkeringer 8, 11 med det formål å avgrense sprøyteposer 31, 31'.

Sprøyteposen kan i alt vesentlig være gjennomsiktig, dvs. gjennomsiktig i den grad at innholdet synes gjennom posens grenseflater.

Ifølge én utførelse kan sprøyteposen være tonet.

En utovervendende flate på sprøyteposen 1 er forsynt med en overflatestruktur som gir et bedre grep, dvs. overflatens ru-het øker friksjonen mellom brukerens hånd og sprøyteposen.

Figur 5 viser et første eksempel på en grepsforbedrende over- flåtestruktur som kan oppnås ved å tilsette fine korn og/eller flak i polymermassen før filmblåsingen utføres, eller i forbindelse med denne. Man vil innse at korn og/eller flak også kan påføres plasthylsens overflate etter at hylsen 21 eller emnet 22 er dannet. Kornene eller flakene kan for eksempel være av et plastmateriale som har en større tetthet og/eller høyere smeltepunkt enn materialet polymerhylsen er laget av. Polymerhylsen kan for eksempel være laget av polyeten med lav tetthet (LDPE), mens kornene eller flakene er av polyeten med høy tetthet (HDPE) eller polypropylen. Ifølge andre utførelser kan kornene eller flakene bestå av sagflis, finsand, kalk og/eller massive eller hule, mikroskopiske glasskuler.

En annen fremgangsmåte som kan brukes for å oppnå en overflate lignende den som vises på figur 5, er å påføre lakk på ut-siden av sprøyteposen, hvilken lakk er forsynt med et over-flat est rukturdannende tilsetningsstoff, for eksempel til-setningsstoffer av ovennevnte type.

Figur 6 viser et andre eksempel på en grepsforbedrende overflatestruktur, som kan oppnås ved å valse polymerhylsen 21, for eksempel som vist på figur 3, gjennom en pregevalse, eventuelt under varmepåvirkning, hvilket gjør det mulig å gi polymerhylsen for eksempel en kornet (figur 6) eller rillet (ikke vist) struktur.

Ifølge én utførelse kan polymerhylsen være laget av minst to laminerte polymermaterialer. En polymerhylse av denne typen kan ha en flerhet av lag med ulike funksjoner; for eksempel et indre lag som har som oppgave å underlette utmatingen av flytende masse og forhindre at nevnte masse kleber fast til innsiden av sprøyteposen, og som også har som oppgave å underlette innføringen av sprøytetippen 2; et gasstett lag, et støttelag og/eller et utvendig grepsforbedrende lag. Det vil for en fagperson være innlysende hvordan man oppnår en laminert polymerhylse ved samtidig ekstrudering og filmblåsing av indre og ytre lag. En annen tidligere kjent måte å produsere en laminert plastfilm på er å sammenføye to filmlag ved bruk av for eksempel klebemiddel og/eller oppvarming.

Ovennevnte fremgangsmåter for å tilveiebringe en grepsforbedrende overflatestruktur kan brukes både i ettlags sprøyte-poser og laminerte sprøyteposer. Overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 5, er velegnet til laminerte sprøyteposer, ettersom det er tilstrekkelig å på-føre korn eller flak på materialet som danner det ytterste lag av polymerhylsen. Figur 7 viser ytterligere et eksempel på en grepsforbedrende overflatestruktur som kan oppnås ved å tilsette et ekspan-sjonsmiddel ("skumdannende" middel) i materialet som et ytterste lag av en laminert polymerhylse er laget av. En fagperson kjenner til ekspansjonsprosessen. Ved å utsette polymerhylsen 21 for varme etter filmblåsingen får man eks-pansjonsmiddelet til å avgi en gass, og det dannes bobler i polymerhylsens ytterflate. Disse boblene sprekker, og dermed dannes det en ru overflate med en struktur som kan være av den typen som vises på figur 7. Ikke-begrensende eksempler på ekspansjonsmidler innbefatter bikarbonat, azodikarbonamid og vann. Figur 8 viser enda et eksempel på en grepsforbedrende overflatestruktur som kan oppnås ved hjelp av undertilførsel (starve-feeding). Undertilførsel kan utføres ved å bruke ren plast eller med en tilsetning av et fyllstoff, for eksempel silikater, kritt, karbonater, små glassperler, finsand etc, som kan tilsettes materialet som et ytre lag av en polymerhylse skal lages av. En fagperson vil kjenne til undertilfør-selsprosessen. Ekstruderingsapparatet som brukes for å til- føre ytterlagsmaterialet, tilføres for lite materiale, hvilket resulterer i en overflatestruktur lignende den som vises på figur 7. I dette tilfellet kan konsentrasjonen av og friksjonen i fyllstoffet varieres for å oppnå den ønskede overflateruhet.

Et ytterligere eksempel på en grepsforbedrende overflatestruktur lignende de som vises på figur 7 og 8, kan oppnås ved hjelp av kaldmating, hvor det ytre lag får en undertil-førsel av materiale og stangpressen drives ved en lavere temperatur enn normalt. I dette tilfelle er det ikke behov for noe fyllstoff. En fagperson vil kjenne til kaldmatingsproses-sen.

De ovennevnte måter å oppnå en grepsforbedrende overflatestruktur på er kombinert med tilsetning av kjente friksjonsø-kende midler, for eksempel tyktflytende høymolekylære væsker som for eksempel polyisobutylen og/eller glyserolestere.

Ifølge én utførelse kombineres overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 5, med overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 7 eller figur 8. Denne utførelse kan også kombineres med overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 6, og et friksjonsø-kende middel.

Ifølge en annen utførelse kombineres overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 7 eller figur 8, med overflatestrukturen som beskrives under henvisning til figur 6. Denne utførelse er også kombinert med et friksjonsøkende middel.

Claims (13)

1. Engangssprøytepose (1) omfattende en beholder av polymerfilm hvor sprøyteposen i alt vesentlig er laget av en tynnvegget polymerhylse, og en utovervendende flate på sprøyteposen er gitt en ru overflatestruktur,karakterisert vedat den utovervendende flate på polymerhylsen omfatter friksjonsøkende midler .

2. Sprøytepose (1) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den rue overflatestruktur dannes ved hjelp av minst én av: a. tilsetting av korn eller flak i materialet som den tynnveggede polymerhylse er laget av; b. mønstervalsing av polymerhylsen; og c. påføring av en lakk på den utovervendende flate, kombinert med tilsetting av korn eller flak i lakken.

3. Sprøytepose (1) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den tynnveggede polymerhylse er laget av en plastfilm, fortrinnsvis polyolefinplast.

4. Sprøytepose (1) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den tynnveggede polymerhylse i alt vesentlig er gjennomsiktig.

5. Sprøytepose (1) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en vegg i den tynnveggede polymerhylse består av minst to laminerte materiallag, hvorav et ytre lag er forsynt med den rue overflatestrukturen.

6. Sprøytepose (1) i henhold til krav 5,karakterisert vedat den rue overflatestruktur dannes ved minst én av: d. åi det minste delvis ekspandere det ytre materiallag; e. åi det minste delvis tilføre for liten mengde av det ytre materiallag; og f. i det minste delvis tilføre det ytre materiallag ved en lavere temperatur enn normalt.

7. Sprøytepose (1) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den tynnveggede polymerhylse har en avrivningsmarkering (8) som går på tvers av hylsens lengderetning (Dl) .

8. Sprøytepose (1) i henhold til krav 7,karakterisert vedat den tynnveggede hylse har en skjøt (7), fortrinnsvis en sveiseskjøt, som løper pa-rallelt med avrivningsmarkeringen (8).

9. Emne (30) for produksjon av minst to éngangssprøytepo-ser (1, 31, 31') som hver omfatter en beholder av polymerfilm: hvor emnet består av en langstrakt, tynnvegget polymerhylse (21, 22), sprøyteposene (1, 31, 31') kan rives fra hverandre ved hjelp av avrivningsmarkeringen (8), og en utovervendende flate på den tynnveggede polymerhylse er gitt en ru overflatestruktur,karakterisert vedat den utovervendende flate på polymerhylsen omfatter friksjonsøkende midler.

10. Fremgangsmåte for produksjon av en éngangssprøytepose (1) som omfatter en beholder av polymerfilm, omfatten de: å lage sprøyteposen i alt vesentlig av en tynnvegget polymerhylse; og å forsyne en utovervendende flate på den tynnveggede polymerhylse med en ru overflatestruktur,karakterisert vedat den utovervendende flate på polymerhylsen forsynes med friksjonsøkende midler.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10 hvor trinnet med å forsyne den utovervendende flate med en ru overflatestruktur, omfatter å tilsette korn eller flak i materialet som den tynnveggede polymerhylse lages av og/eller å mønstervalse den tynnveggede polymerhylse.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10 eller 11 som vide-re omfatter det å produsere den tynnveggede polymerhylse ved å laminere minst to materiallag, idet et ytre materiallag forsynes med den rue overflatestruktur.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 12 hvor trinnet med å forsyne den utovervendende flate med en ru overflatestruktur, omfatter å i det minste delvis ekspandere det materiale som et ytre lag av den tynnveggede polymerhylse lages av; å i det minste delvis tilføre for liten mengde av det materiale som et ytre lag av den tynnveggede polymerhylse lages av; og/eller å i det minste delvis tilføre det materiale som et ytre lag av den tynnveggede polymerhylse lages av, ved en lavere temperatur enn normalt.