NO329433B1 - Fremgangsmate og apparat for installering av f¢ringsror i en bronn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for installering av foringsrør i en brønn og anordning for samme. Foringsrør er nødvendige i brønner for å skille brønnen fra de omliggende formasjonene. Vanligvis er foringsrøret inndelt i seksjoner som senkes ned i brønnen etter hvert som tilsvarende seksjon bores ut.

Det er tidligere foreslått seksjoner med mindre diameter ved å redusere ringområdet så mye som mulig, for eksempel i US-A-5307886. Problemet med et slikt trangt ringområde og fremgangsmåten for installasjon beskrevet i dette patentet er, ved konvensjonell bruk, at brønnfluidet som forflyttes ved innføring og nedsenkning av de påfølgende delene i brønnen, må passere det ringformede rommet for å komme ut av brønnen ved overflaten. Dette medfører betydelige ulemper på grunn av det svært høye friksjonstrykket som må overvinnes for at fluidene i brønnen skal kunne passere opp gjennom det trange ringformede området. Som en konsekvens av dette, selv med høyt hydrostatisk trykk, er installeringstiden svært lang på grunn av tiden det tar for fluidene å passere gjennom det ringformede området. I tillegg er sirkulasjonen av sement svært problematisk fordi den er avhengig av bevegelse av slamfluidene i brønnen som er vanskelig å forflytte og som dermed gjør sementeringen ufullstendig.

Hensikten med denne oppfinnelsen er nettopp å skape en forbedret fremgangsmåte for installering av et foringsrør og en anordning for samme.

Ifølge oppfinnelsen er det gitt en fremgangsmåte for installering av en foringsrørseksjon i en brønn hvor foringsrørseksjonen som skal installeres, senkes ned i brønnen ved hjelp av et installeringsverktøy som er anordnet på enden av en rørformet nedsenkningsinnretning, der installeringsverktøyet omfatter en første og en andre verktøydel, og hvor den første verktøydelen er tilkoblet ved en øvre ende av foringsrørseksjonen, og den andre verktøydelen er tilkoblet ved den nedre enden av foringsrørseksjonen.

Fortrinnsvis er det anordnet et første og et andre strømningsløp i hver av de første og andre verktøydelene for å sette fluidene fra brønnen i stand til å passere inne i foringsrøret etter hvert som foringsrøret senkes ned i brønnen.

Det første og andre strømningsløpet kan være åpninger styrt av ventiler som står åpne under nedsenkning av foringsrøret.

Fortrinnsvis kobles den første og andre verktøydelen til den rørformede nedsenkningsinnretningen som går gjennom den første verktøydelen til den andre. Det er anordnet en fordypning i den andre verktøydelen som kobler innsiden av den rørformede nedsenkningsinnretningen til utsiden av foringsrøret.

Det er fortrinnsvis anordnet en låsbar tilbakeslagsventil i fordypningen, som når den står i låst åpen stilling, lar brønnfluidene strømme fra innsiden av den innvendige utboringen i den rørformede nedsenkningsinnretningen til brønnen på utsiden av seksjonen som blir installert, og som også tillater fluidene å strømme fra brønnen til innsiden av den rørformede nedsenkningsinnretningen og dermed tilbake til overflaten. Når foringsrøret som skal monteres er nedsenket til installert stilling, blir den låsbare tilbakeslagsventilen låst opp slik at den fungerer som en vanlig tilbakeslagsventil og forhindrer uønsket strømning av fluid opp i den innvendige utboringen i seksjonen som blir installert.

De foretrukne utførelsene av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til følgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er et oppriss av et foringsrør av tidligere kjent type,

Fig. 2 er et oppriss av foringsrøret ifølge oppfinnelsen,

Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom foringsrøret ifølge oppfinnelsen sett i øvre

seksjon,

Fig. 4 er et langsgående snitt av en brønn som omfatter foringsrøret i henhold

til oppfinnelsen, og som viser et utboret parti av brønnen,

Fig. 5 er et langsgående snitt av en brønn som omfatter foringsrøret og anordningen ifølge oppfinnelsen, og som viser et første trinn i fremgangsmåten for installering av foringsrøret, Fig. 6 er et langsgående snitt av den nedre enden av en foringsrørseksjon

ifølge oppfinnelsen,

Fig. 7 er et langsgående snitt av foringsrøret som blir installert påfølgende

trinnet på fig. 5,

Fig. 8 er den samme som fig. 7, men viser et ytterligere sirkulasjonsløp,

Fig. 9 er den samme som fig. 7, men viser foringsrøret i installert stilling,

Fig. 10 er en forstørret langsgående seksjon av den nedre delen av

foringsrøret som blir montert under fig. 7,

Fig. 11 er den samme som fig. 10 og viser et videre sirkulasjonsløp,

Fig. 12 er den samme som fig. 10, med foringsrøret i installert stilling,

Fig. 13 er den samme som fig. 12, med den nedre delen av foringsrøret

avsperret,

Fig. 14 er et forstørret tverrsnitt av den øvre delen av foringsrøret som blir

montert,

Fig. 15 er den samme som fig. 14, men viser et påfølgende trinn, og

Fig. 16 er den samme som fig. 15, men viser et påfølgende trinn.

Det henvises nå til fig. 1, hvor det kan ses at et foringsrør konvensjonelt har en diameterseksjon med svært vid diameter ved overflaten som gradvis reduseres med hver påfølgende del etter hvert som brønnen fortsetter nedover. Denne bestemte brønnen er vist med en dybde på 4500 meter. Den øvre foringsrør-seksjonen 2 er vanligvis 18,875 tommer (47,94 cm) i diameter, selv om denne øverste foringsrørseksjonen i enkelte brønner kan være så stor som 30 tommer (76,2 cm). En andre foringsrørseksjon 3 forløper på innsiden av den øverste foringsrørseksjonen 2 fra overflaten og er 13,375 tommer (33,97 cm) i diameter med en ringformet åpning D1 mellom seg og den innvendige diameteren av den første foringsrørseksjonen 2. Deretter innsettes en tredje foringsrørseksjon 4 på cirka 9,625 tommer (24,45 cm) på innsiden av den andre foringsrørseksjonen 3. Den forløper fra overflaten med en ringformet åpning D2 fra den andre foringsrørseksjonen 3. En fjerde foringsrørseksjon 5 innsettes deretter fra overflaten. Den har en diameter på 7 tommer (17,78 cm) med en ringformet åpning D4 fra den tredje foringsrørseksjonen. Til slutt installeres en femte foringsrørseksjon 6 på 5 tommer i diameter (12,7 cm) hengt på den tidligere foringsrørseksjonen 5 og etterlater en ringformet åpning D4.

I dette konvensjonelle foringsrøret blir hver seksjon senket i en passende hastighet for å tillate tilstrekkelig rask konstruksjonstid for brønnen, fordi brønn-fluidene kan forflyttes fra de nedre delene av brønnen gjennom de ringformede åpningene D1, D2, D3 og D4 til toppen av brønnen etter hvert som foringsrør-seksjonene senkes ned i hullet. Den nødvendige bredden på brønnen har imidlertid ført til bruk av kostbare foringsrør med stor diameter og i tillegg til fjerning av store mengder steinmasse. Fig. 2 er et foringsrør ifølge oppfinnelsen som har en første foringsrør-seksjon 12 med en diameter på 6,625 tommer (16,83 cm). Et andre foringsrør 13 med en diameter på 6 tommer (15,24 cm) installeres og henger på den nedre delen av den første foringsrørseksjonen 12, noe som resulterer i en liten ringformet åpning D1. De påfølgende seksjonene 14,15 og 16 er 5,375, 4,75 og 4,125 tommer i diameter og hver av disse henges på den nedre enden av den tidligere installerte seksjonene og sementeres på vanlig måte. Dette fører til en mye mindre ringformet åpning, noe som også fører til at betydelig mindre masse må bores ut og fjernes, og foringsrør-seksjoner med mye mindre diameter kan brukes. Dette reduserer kostnadene til brønnen betydelig. Fig. 3 viser foringsrørseksjonene 12,13,14,15 og 16 ifølge oppfinnelsen i tverrsnitt, og i tillegg de små ringformede åpningene mellom hver foringsrørseksjon.

Oppfinnelsen gir en fremgangsmåte for installering av foringsrørseksjonene 12,13,14,15 og 16 med små ringformede åpninger mellom hver av disse, og som tillater at foringsrørseksjonene 12,13,14,15 og 16 kan installeres på en hurtig måte som ikke fører til økt konstruksjonstid for brønnen.

Det henvises nå til fig. 4, hvor en brønn er vist med eksempel hvor foringsrørseksjonene 13 og 14 allerede er installert og sementert 19. Brønnen bores ytterligere ut under den siste foringsrørseksjonen 14 og til en større diameter enn den siste foringsrørseksjonen for å danne en ny utboret seksjon 17 i det nye fjellet 18. Denne utvidelsesboringen til større diameter kan utføres ved hjelp av kjente boreteknikker. Det er en fordel at oppfinnelsen kan brukes på en hvilken som helst brønn som bores ut med enhver kjent teknikk.

Med henvisning til fig. 5, senkes seksjon 15 som skal installeres ned i brønnen. Åpningen mellom det eksisterende foringsrøret 14 og det nye foringsrøret 15 er forstørret for å vise detaljene tydeligere, men i virkeligheten er denne åpningen mye mindre enn i vanlige foringsrørprosedyrer som en følge av oppfinnelsen. I utførelsen vist på fig. 5, er seksjonen 15 og støtterøret 26 utstyrt med en lengde sammenføyd rør. Brønnforingsrørseksjonen 15 og støtterøret 26 er alternativt og fortrinnsvis utstyrt med en passende lengde kontinuerlig kveilerør som installeres i brønnen fra en spole. På fig. 5 er foringsrørseksjonen 15 allerede installert og holdes i stillingen som vist med øvre delen av foringsrørseksjonen 15 like under toppen av brønnen.

Den nedre delen av foringsrøret 15 har en låsbar tilbakeslagsventil 36 som normalt tillater nedgående strømning ut av den nedre enden av foringsrøret 15, men som forhindrer strømning oppover inn i foringsrør 15, som likevel kan holdes i åpen stilling slik at brønnfluidene kan passere opp på innsiden av foringsrørseksjonen 15. Nedsenkningsverktøyet 25 omfatter gripelåser 94 som holder foringsrørseksjonen 15 når den senkes ned i brønnen. Nedsenkningsverktøyet 25 har en innvendig utboring 28 som tillater væsken å passere opp gjennom nedsenkningsverktøyet 25 og ut gjennom kveilerøret 26 for filtrering og gjenbruk, eller for fjerning på vanlig måte. På samme måte kan væske pumpes ned i rørets 26 utboring 28 for å utføre installeringsprosedyren som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Det henvises nå til fig. 5. Etter hvert som foringsrørseksjonen 15 senkes videre ned i borehullet, vil væsken passere opp gjennom den innvendige utboringen i nedsenkningsverktøyet 25 og det ringformede området mellom nedsenknings-verktøyet 25 og de eksisterende foringsrørene 12,13 og 14 gjennom sideventilene 30 i nedsenkningsverktøyet 25. Alternativt kan positivt trykk brukes på kveilerøret 26 for å sikre at alle overflødige fluider forflyttes til hovedforingsrøret 12 og tatt hånd om med vanlige fremgangsmåter for behandling av slam på overflaten. Det er enklere å bli kvitt brønnfluidene hvis de forflyttes gjennom ringrommet, og dessuten når arbeidsplattformen og kveilerøret ikke er i forbindelse med produksjonsreservoaret som er utsatt for usikre reservoartrykk. Disse håndteres best på konvensjonell måte ved å tillate at brønnfluidene forflyttes gjennom ringrommet mellom nedsenkningsinnretningen for kveilerør 26 og de eksisterende foringsrørene 12,13 og 14 mens som den nye foringsrørlengden 15 senkes ned i brønnen.

Det henvises nå til fig. 7-9, hvor det vises en spesifikk utførelse av nedsenk-ningsmetoden. For det første henvises det til fig. 7, hvor foringsrørseksjonen 15 som skal monteres senkes til sin lavere nødvendige stilling og passerer gjennom det siste eksisterende foringsrøret 14, noe som fører til en alvorlig begrensning i fluidstrømningen. Fluidet tillates å strømme inn foringsrøret som blir montert 15, ved hjelp av åpne løp 61 ordnet i skoen 60, som er montert på den nedre enden av foringsrøret som blir montert 15. Fluidet strømmer ut av foringsrøret som blir montert 15, ved dets øvre ende gjennom løpene 96 som er anordnet i den øvre enden av foringsrøret 15. Når den nedre delen av foringsrøret 15 når det åpne hullet vist på fig. 7, kan det være nødvendig å øke strømningshastigheten for å hjelpe til med opprensking av hullet. Spylefluid pumpes ned i senter av røret 26 og går opp igjen gjennom løpene 61 og 96 som vist med pilene på fig. 7 og 12. Denne pumpingen kan fortsette mens foringsrøret senkes ned i den åpne delen av hullet for å sikre at hullet er tomt for avfall og for at ikke avfall skal tilstoppe ventiler og løp i installer-ingsverktøydelene 60, 90.

I tillegg til eller alternativt kan det også være ønskelig og mulig ved hjelp av oppfinnelsen å reversere sirkulasjonen for å hjelpe til i foringsrørpassasjen. Dette er vist på fig. 8. Væske pumpes ned gjennom ringrommet og sirkuleres opp gjen-nom røret 26 for installeringsverktøyet tilbake til overflaten, som vist med pilene på fig. 8 og 11. Tilbakeslagsventilen 97 i den øvre nedsenkningsverktøydelen 90 tillater bare strømning oppover fra innsiden av foringsrøret 15, så når væsken pumpes ned det eksisterende foringsrøret, blir det tvunget ned gjennom den ringformede åpningen mellom foringsrøret som monteres 15, og det eksisterende foringsrøret, og deretter strømmer det tilbake til røret 26 for installeringsverktøy.

Ved hjelp av en eller begge sirkulasjonsmetodene på figur 7 og 8, monteres den nedre enden av foringsrøret, installeringsverktøysko 60, ventilen 36 og løpene 61 holdes fritt for avfall i det borede hullet som kan forårsake tilstopping.

Det henvises videre til fig. 9 og 13. Når installeringsverktøyet befinner seg på riktig dybde, gis det en vektindikasjon ved overflaten ved hjelp av vektføler. Sirkulasjonen stoppes og den låsbare tilbakeslagsventilen 36 aktiveres ved å senke en kule 68 ned gjennom nedsenkningsinnretningen 25 under trykk. Det finnes mange andre måter for å aktivere den låsbare tilbakeslagsventilen på avstand, noe som vil fremgå for fagfolk på området.

Røret 26 blir så tvunget til å lukke alle andre sirkulasjonsløp og spesielt løpene 61, og aktiverer tilbakeslagsventilene i skoen 60. "Bottom-up"-sirkulasjon kan nå utføres for å klargjøre for sementering. Tilbakeslagsventilen 97 sikrer at det ikke forekommer tilbakestrømning til foringsrøret 15. Det sirkulerte fluidet passerer ned gjennom røret 26, og gjennom den gjenværende ringformede åpningen mellom eksisterende foringsrør og foringsrøret som monteres 15 langs overlappingslengden av det eksisterende foringsrøret og foringsrøret som monteres 15. Trykkfallet under denne overlappingen er fortrinnsvis i størrelsesorden 300 psi (20 bar), selv om også annet trykk kan være effektivt.

Fig. 10 til 13 viser de samme sirkulasjonsprosedyrene som beskrevet i sammenheng med fig. 7 til 9, og er forstørrede riss av den nedre delen for å vise en mer detaljert spesifikk utførelse av strømningsløp og ventiler. Tilbakeslagsventilene 36 er holdt åpne for å tillate sirkulasjon tilbake til innsiden av foringsrøret 15, som vist på fig. 10. Fluid pumpes ned gjennom røret 26, ut gjennom utløpsåpningen 62 i foringsrørskoen 60 og tilbake gjennom løpene 61 i skoen 60 til innsiden av foringsrøret 15. Reversert sirkulasjon er vist på fig. 11 der fluid pumpes ned gjennom det eksisterende foringsrøret og tvinges til å strømme i ringrommet mellom foringsrøret som monteres og det eksisterende foringsrøret, og passerer opp gjennom utløpsåpningen 62. Løpene 61 lukkes effektivt i dette oppsettet ved tilbakeslagsventilene 97, som lukkes av fluidtrykket i det eksisterende foringsrøret, for å tvinge fluidet opp i røret 26.

Det henvises videre til fig. 12. Når foringsrøret 15 er i stilling, aktiveres tilbakeslagsventilene 36 av kulen 68 som sendes gjennom under trykk, noe som utløser tilbakeslagsventilene 36 ved anslag mot et hus 69 som er anordnet i en sentral kanal. Kulen 68 har også ført til at en blokkeringsmansjett 71 sperrer løpene 61 og 61a, noe som effektivt hindrer tilkomst til innsiden av foringsrøret 15. Blokker-ingshaker 72 posisjonerer blokkeringsmansjetten 71 i lukket stilling. "Bottom-up"-sirkulasjon kan da finne sted for å sementere foringsrøret 15 i stilling. Sement pumpes ned gjennom installeringsverktøyrøret 26 og skyver fluidet foran seg nedover og ut gjennom utløpsåpningen 62 og tilbake opp på utsiden av foringsrøret 15. Når sementeringen er fullført, sendes viskeren 74 under trykk ned gjennom røret

26 for installeringsverktøy for å tørke bort gjenværende sement som kan ha festet seg på innerveggen i røret 26.1 denne utførelsen fungerer også viskeren 74 som en lås som blokkerer og tetter den hule enden 62 av røret 26, for å feste og tette foringsrøret med påfølgende trykksetting.

Det er en fordel at tetteprosessen kan uføres med ethvert passende middel så som et separat tetteelement som sendes ned under trykk eller ved aktivering av et tetteelement som allerede er posisjonert inne i den nedre verktøydelen 60.

Fig. 6 viser det innvendige profilet av den nedre enden av foringsrøret hvor foringsrørskoen 60 er posisjonert og som i tillegg utgjør en opphengsstøtte for påfølgende foringsrør. Skoen er boret vekk for å avdekke den bearbeidede innvendige veggen i foringsrøret som er klar for posisjonering og feste av påfølgende foringsrør. Opphengsstøtten består av en serie underskjæringer som danner opphengsprofilet 80 for et påfølgende foringsrør. Opphengsprofilet består av et posisjoneringsprofil 81 som gir tilbakemelding til overflaten når setteverktøyet når det. Eksentriske underskjæringer 82 til 85 er anbrakt i profilet for å både gi strekk- og torsjonsmotstand. Profilet 80 inkluderer også konsentriske knivsegger 86 for å gi trykksperre.

Med henvisning til fig. 14 og 15, vises det en mer detaljert utførelse av en øvre del 90 av installeringsverktøyet som er ordnet i øvre del av foringsrøret 15 som blir ført ned i brønnen og tildanner strømningsløp 96 for de ulike sirkulasjons-modiene, og som også fester og tetter foringsrøret 15 så snart sementeringen er fullført. Den øvre delen 90 inkluderer en senkeekspansjonsmekanisme 91 som gir en høytrykkstetning mellom det nye foringsrøret 15 og de eksisterende foringsrørene når sementeringsprosessen er fullført. Den øvre delen 90 av installeringsverktøyet omfatter også fordypningsformer 92 som svarer til de eksentriske underskjæringer i opphengsprofilet til det eksisterende foringsrøret for mekanisk posisjonering og festing av foringsrøret som installeres i stilling på det eksisterende foringsrøret. Det finnes et enkelt posisjoneringsverktøy 93 som samvirker med den tilsvarende posisjoneringsprofilet 81 i det eksisterende foringsrøret for nøyaktig posisjonering av den øvre verktøydelen 90 i det eksisterende foringsrøret.

De mekaniske fordypningsformene 92 og trykktetning 91 utløses med indre trykk ved hjelp av fluid under trykk som innføres i det nedre røret 26.

Fig. 16 viser foringsrøret 15 plassert og låst i ønsket stilling, og sette-verktøyet 25 er frigjort og hentet opp til overflaten ved hjelp av innføringsrøret 26.

Seksjonen som skal monteres, kan like gjerne være et sandfilter som en foringsrørseksjon. Et slikt sandfilter kan være nødvendig for å beskytte borehullet fra formasjonsområder som genererer sand i tillegg til hydrokarboner.

Seksjonen som monteres, kan også være en enkel boreforing eller fullføringssperring. En slik fullføringssperring installeres når alle nødvendige foringsrørseksjoner er installert og boringen av brønnen er fullført. I utførelsen som er beskrevet ovenfor, bores brønnhullet ut på forhånd til en dybde som tilsvarer lengden av foringsrøret, og deretter senkes foringsrøret ned i det på forhånd tildannede hullet. I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen som vist på figur 17 til 21, erstattes skoen 60 av en borekroneinnretning 160 som er anordnet ved den nedre enden av foringsrøret. Boret kan enten være et elektrisk drevet bor eller trykkdrevet bor. Det roterende boret fjerner materiale fra den nedre enden av borehullet, og dette materialet fjernes ved hjelp av trykkfluid (vanligvis boreslam) som sendes ned gjennom utboringen 28 i nedsenkningsrøret 126, ut gjennom passasjene 161 i borekronen og tilbake til det ringformede området mellom rør 26 og foringsrøret 15 via åpningene 162 i den nedre enden av foringsrøret.

Slagverktøyene 166 er anbrakt langs det rørformede nedsenkningsverktøyet som gir ytterligere kraft nedover til boret, og er støttet av foringsrøret som senkes ned samt lar fluid å strømme gjennom det ringformede området. Slagverktøyene 166 drives fortrinnsvis av fluid som pumpes inn i røret 126.

Med henvisning til fig. 19 til 21, vises det en mer detaljert inkorporering av en boreanordning. På fig. 19 er boreanordningen 160 anbrakt på enden av et nedsenkningsrør 126 og senkes ned på innsiden av foringsrøret som skal installeres 115. Det finnes fjærforspent sikringsverktøy 163 som aktiveres for å forlenges inn i de tilsvarende posisjoneringsmidlene 165 i foringsrøret. Sikringsverktøyet 163 kan anordnes slik at de automatisk kobles til posisjoneringsverktøyene 165 når riktig stilling blir nådd. Når boreanordningen 160 er i ønsket posisjon ved den nedre enden av foringsrøret, forlenges boreelementene 164 slik at ønsket diameter på hullet (som nødvendigvis er større enn foringsrøret) kan oppnås. Et koblingsverktøy 166 vil drive boreelementene 164 inn i forlenget stilling når det aktiveres.

På denne måten installeres foringsrøret i samme operasjon som hullet dannes, noe som gir en betydelig tidsreduksjon for å danne brønnen i sin helhet. For å fullføre sementeringsoperasjonen, kan boreanordningen 160 fjernes fra enden av foringsrøret og hentes opp til overflaten ved enden av nedsenkningsrøret 126, og skoarrangementet som er beskrevet i forbindelse med fig. 10 til 13, kan monteres og senkes inn i foringsrøret for å utføre sementering og sikkerhetsoperasjoner. Alternativt kan boreanordningen tilpasses slik at den kan utføre sementeringsoperasjonen etter at ønsket lengde på hullet er boret ut.

Det gjøres oppmerksom på at bare anordningen som er nødvendig for forståelse av selve oppfinnelsen, er beskrevet. Bruk av annet utstyr og fremgangsmåter som er kjent i bransjen, vil være nødvendig og anbefales brukt, avhengig av brønnforholdene og brønnens plassering.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for installering av en foringsrørseksjon (15) i en brønn, der foringsrørseksjonen (15) som skal installeres senkes ned i brønnen ved hjelp av en første og en andre koplingsinnretning anordnet på en rørformet nedsenkningsinnretning (26), der den første koplingsinnretningen (94) er koplet til en øvre ende av foringsrørseksjonen (15) og den andre koplingsinnretningen er koble til en nedre ende av foringsrørseksjonen (15), og hvor den rørformede nedsenkingsinnretningen (26) strekker seg gjennom foringsrørseksjonen (15), karakterisert ved at et første og andre strømningsløp blir tilsvarende tilveiebrakt i den første og andre koplingsinnretningen for å tillate fluid fra brønnen å passere inn i foringsrørseksjonen (15) ved den nedre ende av foringsrørseksjonen (15) og beveges opp i foringsrørseksjonen (15) i retning mot toppen på hullet etter hvert som foringsrøret (15) senkes ned i brønnen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det første og det andre strømningsløpet er åpninger styrt av ventiler som holdes i åpen stilling under nedsenkingen av foringsrøret (15).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der minst en åpning er anordnet gjennom den andre koplingsinnretningen som forbinder innsiden av den rørformede nedsenkningsinnretningen med utsiden av foringsrøret (15).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der en tilbakeslagsventil (36) er anordnet i åpningen, hvilken ventil (36) tillater fluider under trykk å strømme fra innsiden av den innvendige utboringen i den rørformede nedsenkingsinnretningen (26) til brønnen utenfor seksjonen (15) som blir installert.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, der tilbakeslagsventilen (36) er en låsbar tilbakeslagsventil som, når den er i låst, åpne stilling tillater fluider å strømme fra brønnen til innsiden av den rørformede nedsenkningsinnretningen (26) og dermed tilbake til overflaten.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 -5, der boreinnretninger blir anbrakt i foringsrøret (11-6) som blir installert i hullet for samtidig utboring eller delvis utboring mens foringsrøret (15) senkes ned i brønnen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der et slagverktøy (166) blir anbrakt langs den rørformede nedsenkningsinnretningen (26) som gir ytterligere nedad rettet kraft til boret og som er støttet av foringsrøret (15) som senkes ned og som tillater fluid å strømme gjennom ringrommet.