NO329038B1 - Forbindelser med GLyT-1-transport inhiberende aktivitet, farmasoytisk preparat, anvendelse samt fremgangsmate for fremstilling - Google Patents

Description

GlyT-inhibitorer

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med GlyT-1-transport inhiberende aktivitet, farmasøytiske preparat inneholdende slike forbindelser samt anvendelse av nevnte forbindelser. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte for fremstilling av slike forbindelser.

Synaptisk transmisjon er en kompleks form for intercellulær kommunikasjon som omfatter et betydelig oppbud av spesialiserte strukturer i både den pre- og post-synaptiske terminal og de omkringliggende glia-celler (Kanner og Schuldiner, CRC Critical Reviews in Biochemistry, 22,1987:1032). Transportører avsondrer neurotransmittere fra synapsen og regulerer derved konsentrasjonen av neurotransmittere i synapsen, så vel som deres varighet deri, som sammen innvirker på styrkegraden av synaptisk transmisjon. Videre opprettholder transportører nøyaktigheten til synaptisk transmisjon ved å hindre spredning av neurotransmitter til nærliggende synapser. Til sist tillater transportører gjenbruk av neurotransmittere ved å avsondre frigitt neurotransmitter i den presynaptiske terminal.

Neurotransmitter-transport er avhengig av ekstracellulært natrium og spenningsforskjellen over membranen. Under tilstander med intens neuron-avfyring, for eksempel ved krampe, kan transportører fungere i motsatt rekkefølge og frigi neurotransmitter på en kalsium-uavhengig ikke-eksocytotisk måte (Attwell et al., Neuron, 11,1993:401-407). Farmakologisk modulering av neurotransmitter-transportører tilveiebringer følgelig et hjelpemiddel for å modifisere synaptisk aktivitet som tilveiebringer nyttig terapi for behandlingen av neurologiske og psykiatriske forstyrrelser.

Aminosyren glycin er en viktig neurotransmitter i nervesystemet til pattedyr, som fungerer ved både inhibitoriske og eksitatoriske synapser. Med nervesystem menes det både de sentrale og perifere deler av nervesystemet. Disse forskjellige funksjonene til glycin medieres av to forskjellige typer reseptor som er forbundet med forskjellige klasser glycin-transportører. Inhiberings-virkningene til glycin medieres av glycin-reseptorer som er sensitive for det krampe-utløsende alkaloidet stryknin, og kalles derfor for «stryknin-sensitivt». Slike reseptorer inneholder en intrinsisk klorid-kanal som åpnes når glycin bindes til reseptoren; ved økende klorid-konduktans økes terskelen for avfyring av et aksjonspotensial. Stryknin-sensitive glycin-reseptorer finnes hovedsakelig i ryggmargen og hjernestammen, og farmakologiske midler som øker aktiviteten til slike reseptorer vil følgelig øke inhiberende neuro-transmisjon i disse områdene.

Glycin virker også i eksitatorisk transmisjon ved å modulere virkningene av glutamat, den viktigste eksitatoriske neurotransmitter i sentralnervesystemet (Johnson og Ascher, Nature, 325,1987:529-531; Fletcher er al., Glycine Transmission, Otterson og Storm-Mathisen, red. 1990:193-219). Spesielt antas det at glycin er en obligatorisk ko-agonist av den klasse glutamat-reseptor som betegnes N-metyl-D-aspartat- (NMDA) reseptor. Aktivering av NMDA-reseptorer øker natrium-og kalsium-konduktans, som depolariserer neuronet og derved øker sannsynligheten for at det vil avfyre et aksjonspotensial.

NMDA-reseptorer i hippocampus-området i hjernen, spiller en viktig rolle i en modell for synaptisk plastisitet, som er kjent som langtids potensering (LTP), som er nødvendig for visse typer læring og hukommelse (Hebb, D.O (1949) The Organization ofBehavior, Wiley, NY; Bliss and Collingridge (1993) Nature 361:31-39; Morris er al. (1986) Nature 319:774-776). Øket ekspresjon av utvalgte NMDA-reseptor-subenheter i transgene mus, fører til øket NMDA-reseptor-mediert strøm, øket LTP og bedre prestasjon i noen lære- og hukommelsestester (Tang et al.,

(1999) Nature 401:63).

I motsetning til dette fremkaller redusert ekspresjon av utvalgte NMDA-reseptor-subenheter i transgene mus, adferd som ligner farmakologisk induserte dyremodeller for schizofreni, inkludert økt bevegelse, økt stereotypi og mangelfulle sosiale/seksuelle interaksjoner (Mohn et al., (1999) Cell 98:427-436). Denne avvikende adferden kan bedres ved bruk av de antipsykotiske midlene haloperidol og clozapin.

NMDA-reseptorer er bredt distribuert i hele hjernen, med spesielt høy tetthet i den cerebrale cortex og hippocampus.

Molekyl-kloning har avslørt eksistensen til to klasser glycin-transportører i pattedyrhjerner, betegnet GlyT-1 og GlyT-2. GlyT-1 finnes i hele hjernen og ryggmargen, og det blitt foreslått at dens distribusjon stemmer overens med glutamerge reaksjonsveier og NMDA-reseptorer (Smith, et al., Neuron, 8,1992:927-935). Molekyl-kloning har videre avslørt eksistensen til fire varianter av GlyT-1, betegnet GlyT-1 a, GlyT-1 b, GlyT-1 c og GlyT-1 d. To av disse variantene (1a og 1b) er funnet i gnagere, hvor begge fremviser en unik distribusjon i hjernen og perifert vev

(Borowsky et al., Neuron, 10,1993:851-863; Adams et al., J. Neuroscience, 15, 1995:2524-2532). Den tredje varianten, 1c, er bare oppdaget i humant vev (Kim, er al., Molecular Pharmacology, 45,1994:608-617). Den fjerde varianten er oppdaget i humant vev (se US-patent nr. 6.008.015). Disse variantene oppstår ved forskjellig spleising og ekson-bruk og skiller seg fra hverandre i de N-terminale områder. GlyT-2 er hovedsakelig funnet i hjernestammen og ryggmargen, og dens distribusjon stemmer godt overens med distribusjonen av stryknin-sensitive glycin-reseptorer (Liu et al., J. Biological Chemistry, 268, 1993:22802-22808; Jursky og Nelson, J. Neurochemistry, 64,1995:1026-1033). Et annet særlig kjennetegn ved glycin-transport som er mediert av GlyT-2, er at den ikke inhiberes av sarkosin, slik det er tilfelle for glycin-transport som er mediert av GlyT-1. Disse data er i overens-stemmelse med det syn at GlyT-1 og GlyT-2 selektivt innvirker på aktiviteten til henholdsvis NMDA-reseptorer og stryknin-sensitive glycin-reseptorer, ved å regulere de synaptiske nivåer av glycin.

Forbindelser som inhiberer eller aktiverer glycin-transportører, forventes følgelig å endre reseptor-funksjonen ved å modifisere glycin-konsentrasjoner i synapsen og følgelig gi terapeutiske fordeler ved en rekke sykdomstilstander.

Det er for eksempel mulig at forbindelser som inhiberer GlyT-1-mediert glycin-transport, øker glycin-konsentrasjoner ved NMDA-reseptorer, hvor reseptorene er lokalisert blant annet i forhjernen. Denne konsentrasjonsøkningen kan kanskje øke aktiviteten til NMDA-reseptorer og derved muligens lindre symptomer på schizofreni og forbedre kognitiv funksjon. Alternativt kan forbindelser som direkte interagerer med glycin-reseptorkomponenten av NMDA-reseptoren, ha samme eller lignende virkninger som den økning eller reduksjon av tilgjengelig ekstracelluær glycin som forårsakes av henholdsvis inhibering eller økning av GlyT-1-aktivitet. Se for eksempel Pitkånen era/., Eur. J. Pharmacol., 253,125-129 (1994); Thiels et al., Neuroscience, 46, 501-509 (1992); og Kretschmerog Schmidt, J. Neurosci., 16, 1561-1569(1996).

Det er funnet at mange forbindelser som effektivt bindes til og inhiberer GlyT-1-transportøren, også har toksiske virkninger når de administreres in vivo. Selv om slike forbindelser er nyttige farmasøytiske hjelpemidler ved undersøkelser av transportørenes funksjon, vil toksisiteten begrense anvendeligheten av slike forbindelser som farmasøytika.

Det er derfor ønskelig å tilveiebringe forbindelser som påvirker glycin-transport. Det er også ønskelig å tilveiebringe forbindelser som påvirker glycin-transport, men som er tilstrekkelig ikke-toksiske til å være anvendelige i farmasøytiske preparater.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser som er funnet å være effektive ved inhibering av GlyT-1-transport og som er tilstrekkelig ikke-toksiske til å være medisinsk anvendelige. Mer spesielt viser forbindelsene ifølge oppfinnelsen en uventet forbedret toksisitets-profil i forhold til andre kjente GlyT-1-inhibitorer. I henhold til ett aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt forbindelser med Formel I:

hvor:

An er en tiofengruppe som kan være 2- eller 3-tiofen og som eventuelt er substituert med opptil én substituent valgt fra metyl eller etyl; og

Ar2 er valgt fra tiofen, furan og substituert fenyl, hvor substituenten på fenylgruppen er valgt fra Ci.6alkyl, halo, Ci-6haloalkyl, Ci-6alkoksy, Ci.6haloalkoksy, cyano;

eller hvori An er 2-metylfenyl når Ar2 er 3-tienyl; og

et salt, solvat og hydrat derav.

Det blitt funnet at forbindelser med Formel I inhiberer glycin-transport via GlyT-1, eller er forløpere (for eksempel prodrugs) av slike forbindelser. GlyT-1-transport-inhibitorer er anvendelige ved behandling av schizofreni, så vel som andre CNS-relaterte forstyrrelser, slik som kognitiv dysfunksjon, demens (inkludert det som er forbundet med Alzheimers sykdom), oppmerksomhetsforstyrrelse, depresjon og pervasive utviklingsforstyrrelser, slik som autistisk forstyrrelse, Retfs forstyrrelse, disintegrativ forstyrrelse i barndommen, Asperger"s forstyrrelse og pervasive utvi kl i ng sfo rstyrre I se r som ikke er spesifisert på annen måte (for eksempel atypisk autisme).

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen, tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med Formel I og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Definisjoner

Betegnelsen «alkyl» slik den er brukt heri, betyr rettkjedet og forgrenet karbon og hydrogen som inneholder radikaler med 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 karbonatomer og som omfatter metyl, etyl og lignende.

Betegnelsen C-i-6 slik den er brukt heri, betyr en alkylradikal med 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 karbonatomer.

Betegnelsen «alkoksy» slik den er brukt heri, betyr rettkjedede og forgrenede alkylgrupper som avsluttes med en oksy-radikal som inneholder 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 karbonatomer og som omfatter metoksy, etoksy, t-butoksy og lignende.

Betegnelsen «halo» slik den er brukt heri, betyr halogen og omfatter fluor, klor, brom og lignende.

Betegnelsen «haloalkyl» viser til en alkylgruppe som er substituert med ett eller flere halogenatomer som er valgt uavhengig av hverandre, slik som -CF3.

På lignende måte viser betegnelsen «haloalkoksy» til en alkoksygruppe som er substituert med ett eller flere halogenatomer valgt uavhengig av hverandre, slik som -OCF3.

Foretrukne utførelsesformer

Egnede utførelsesformer av oppfinnelsen omfatter forbindelser med Formel I, hvor Ar-i er valgt fra eventuelt substituert 2-tiofen eller 3-tiofen. I en egnet utførelses-form av oppfinnelsen er An lik 2-tiofen. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er Ari lik 2-(3-alkyltiofen), fortrinnsvis 2-(3-metyltiofen). I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er Ari lik 3-tiofen. I en ytterligere foretrukket utførelsesform er An lik 3-(4-alkyltiofen), fortrinnsvis 3-(4-metyltiofen).

I egnede utførelsesformer av oppfinnelsen er Ar2 valgt fra substituert fenyl, hvor substituentene er i 3- eller 4-stilling, tiofen og furan, hvor substituentene på fenylgruppen er valgt fra C-i-6alkyl; halo; C-i-6haloalkyl; Ci-6alkoksy; Ci-6haloalkoksy og cyano. I andre foretrukne utførelsesformer er fenylsubstituenten i 3- eller 4-stilling, valgt fra CF3l Me, iPr, MeO, CN og CF30.1 en foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 3-metoksyfenyl. I en annen foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 3-metylfenyl. I ytterligere en annen foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 3-trifluormetoksyfenyl. I en annen utførelsesform er Ar2 lik 3-trifluormetylfenyl. I en ytterligere foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 4-isopropylfenyl, og i enda en annen foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 3-cyanofenyl.

I egnede utførelsesformer er Ar2 tiofen. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er Ar2 lik 2-tiofen.

I ytterligere en annen foretrukket utførelsesform er Ar2 lik 2-furan.

Mer foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen omfatter:

(Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(i));

(Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(ii));

(Z)-N-(1 -(4-(2-tienyl)fenyl)-1 -(3-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(iii));

(Z)-N-(1 -(4-(2-furyl)fenyl)-1 -(3-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(iv));

(Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(v));

(Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(vi));

(Z)-N-(1 -(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-1 -(3-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin, (forbindelse G(vii));

(Z)-N-(1-(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(viii));

(Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(ix));

(Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(x));

(Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, (forbindelse G(xi));

(Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, (forbindelse G(xii));

(Z)-N-(1 -(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1 -(2-(3-metyltienyl))prop-1 -en-3-yl)sarkosin, (forbindelse G(xiii).

En mest foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen er (Z)-N-(1 -(4-(2-furyl)fenyl)-1 -(3-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(iv)).

En annen egnet utførelsesform av oppfinnelsen er forbindelsen (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin,

(forbindelse G(xiv)).

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er forbindelsen med Formel I tilveiebragt i merket form, slik som radiomerket form (f.eks. merket ved at <3>H eller 14C er innarbeidet i dens struktur eller ved kobling til 125l). I et foretrukket aspekt ved oppfinnelsen kan slike forbindelser som fortrinnsvis bindes til GlyT-1, anvendes for å identifisere GlyT-1 -reseptorligander ved hjelp av metoder som er vanlig innen faget. Dette kan oppnås ved å innkubere reseptoren eller vevet i nærvær av en ligand-kandidat og deretter innkubere det resulterende preparat med en ekvimolar mengde av radiomerket forbindelse ifølge oppfinnelsen. GlyT-1-reseptorligander har følgelig vist seg å være de som i stor grad okkuperer GlyT-1-setet og hindrer binding av den radiomerkede forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse. Alternativt kan GlyT-1-reseptorligand-kandidater identifiseres ved først å innkubere en radiomerket form av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, og deretter innkubere det resulterende preparat i nærvær av kandidat-liganden. En mer potent GlyT-1-reseptor-ligand vil ved ekvimolar konsentrasjon, fortrenge den radiomerkede forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Baseaddisjonssalter av forbindelsene med Formel I fremstilles mest hensiktsmessig fra farmasøytisk akseptable syrer. Syreaddisjonssalter, solvater og hydrater av forbindelser ifølge oppfinnelsen, er også innenfor oppfinnelsens omfang.

Omdanningen av et gitt forbindelse-salt til et ønsket forbindelse-salt, oppnås ved å benytte standardmetoder som er velkjent for den fagkyndige.

(a): propargyl-alkohol, Pd(PPh3)4, Cul, Et3N, r.t., over natten; (b) Red-AI, THF, 0°C, 1 time, deretter EtOAc, l2, -78°C til r.t., over natten; (c): NBS, PPh3, CH2CI2, -40°C, 1 time; (d): t-butylsarkosin, K2C03, Kl, MeCN, r.t., over natten; (e): Ar1B(OH)2, Pd(PPh3)4l 2M Na2C03, DME, 90°C, 4,5 timer; (f): Ar2B(OH)2) Pd(PPh3)4,

2M Na2C03, DME, A, 3 timer; (g): maursyre, 40°C, over natten.

Forbindelser med Formel I kan enkelt fremstilles ved metoden som er vist i Skjema 1 ovenfor. Intermediat B ble fremstilt i den palladium-katalyserte omsetning av 4-bromjodbenzen med propargyl-alkohol. Forbindelse B ble omdannet til jodid C ved behandling med natrium-bis(2-metoksyetoksy)aluminiumhydrid (Red-AI), etterfulgt av jod. En totrinns prosess som består av å omdanne alkohol til bromid, etterfulgt av erstatning med sarkosin, førte til intermediat D. Intermediat D er et spesielt anvendelig intermediat siden det muliggjør fremstilling av en rekke derivater, hvor arylgruppen kan plasseres med fullstendig stereokjemisk kontroll. Det vanlig intermediat D ble for eksempel omsatt med forskjellige borsyrer for å danne produkter med formelen E.

Produktene med formelen E er også nyttige kjemiske intermediater. Disse produktene muliggjør fremstilling av en rekke forbindelser med 4'-arylgrupper (Ar2-grupper). Produktene E omsettes med forskjellige borsyrer for å danne forskjellige produkter med formelen F, som kan avbeskyttes i siste trinn med maursyre, hvilket gir sluttforbindelsene av type G.

Ved bruk av reaksjonene som er beskrevet heri er følgende forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilt:

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres oralt, sublingvalt, rektalt, nasalt, vaginalt, topisk (inkludert anvendelsen av et plaster eller en annen transdermal avleveringsanordning), til lungene ved bruk av en aerosol, eller parenteralt, inkludert for eksempel intramuskulært, subkutant, intraperitonealt, intraarterielt, intravenøst eller intratekalt. Administrering kan skje ved hjelp av en pumpe for periodisk eller kontinuerlig avlevering. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres alene eller kombineres med en farmasøytisk akseptabel bærer eller hjelpestoff i henhold til vanlig farmasøytisk praksis. Med hensyn til oral administrering kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes i form av tabletter, kapsler, sugetabletter, tyggegummi, firkantede tabletter som oppløses i munnen («troches»), pulvere, siruper, miksturer («elixirs»), vandige løsninger og suspensjoner og lignende. Når det gjelder tabletter kan bærerne som anvendes omfatte laktose, natriumcitrat og salter av fosforsyre. Forskjellige desintegrasjons-midler som stivelse og glattemidler som magnesiumstearat og talkum, anvendes vanligvis i tabletter. For oral administrering i kapselform er laktose og høymolekylære polyetylenglykoler anvendelige fortynningsmidler. Om ønskelig kan visse søtnings-og/eller smaksstoffer tilsettes. For parenteral administrering fremstilles vanligvis sterile løsninger av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og pH i løsningene justeres og buffres hensiktsmessig. For intravenøs bruk bør den totale konsentrasjon av opp-løste stoffer kontrolleres for å gjøre preparatet isotont. For okulær administrering kan salver eller dryppbare væsker avleveres ved hjelp av okulære avleveringssystemer som er kjent innen faget som applikatorer eller øyedråpetellere. Slike preparater kan omfatte mukomimetika som hyaluronsyre, kondroitinsulfat, hydroksypropylmetyl-cellulose eller polyvinylalkohol, konserveringsmidler som sorbinsyre, EDTA eller benzylkromklorid, og de vanlige mengder av fortynningsmidler og/eller bærere. For pulmonær administrering vil det velges hensiktsmessige fortynningsmidler og/eller bærere som muliggjør dannelse av en aerosol.

Stikkpilleformer av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige ved vaginal, urethral og rektal administrering. Slike suppositorier vil vanligvis fremstilles av en blanding av forbindelser som er fast ved romtemperatur, men smelter ved kroppstemperatur. Forbindelsene som vanligvis anvendes for å lage slike vehikler omfatter teobromolje, glycerinert gelatin, hydrogenerte vegetabilske oljer, blandinger av polyetylenglykoler med forskjellig molekylvekt og fettsyreestere av polyetylen-glykol. Se Remington's Pharmaceutical Sciences, 16. utg., Mack Publishing, Easton, PA, 1980, side 1530-1533 for videre drøfting av stikkpille-doseringsformer. Til-svarende kan geler eller kremer anvendes for vaginal, urethral og rektal administrering.

En rekke administrerings-vehikler vil være opplagte for den ordinært fagkyndige, inkludert, uten begrensninger, formuleringer med langsom frigivning, liposom-formuleringer og polymermatrikser.

Eksempler på farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse omfatter for eksempel slike som er avledet fra mineralsyrer, slik som salt-, hydrobrom-, fosfor-, metafosfor-, salpeter- og svovelsyrer, og organiske syrer, slik som vin-, eddik-, sitron-, eple-, melke-, fumar-, benzoe-, glykol-, glukon-, rav-, p-toluensulfon- og arylsulfonsyrer. Eksempler på farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, omfatter slike som er avledet fra ikke-toksiske metaller, slik som natrium eller kalium, ammoniumsalter og organo-aminosalter, slik som trietylaminsalter. En rekke slike salter som er egnet vil være kjent for den med vanlig fagkunnskap.

Legen eller andre fagutdannede helsearbeidere kan velge hensiktsmessig dose og behandlingsregime basert på pasientens vekt, alder og fysiske tilstand. Doseringer vil vanligvis velges for å opprettholde et serumnivå av forbindelser ifølge oppfinnelsen mellom omtrent 0,01 ug/cm<3> og omtrent 1000 ug/cm<3>, fortrinnsvis mellom omtrent 0,1 ^ig/crn<3> og omtrent 100 (ig/cm<3>. For parenteral administrering vil det administreres en alternativ størrelse på foretrukket mengde fra omtrent 0,001 mg/kg til omtrent 10 mg/kg (alternativt fra omtrent 0,01 mg/kg til omtrent 10 mg/kg) mer foretrukket fra omtrent 0,01 mg/kg til omtrent 1 mg/kg (fra omtrent 0,1 mg/kg til omtrent 1 mg/kg). For oral administrering er en alternativ størrelse på foretrukket administreringsmengde, fra omtrent 0,001 mg/kg til omtrent 10 mg/kg (fra omtrent 0,1 mg/kg til omtrent 10 mg/kg), mer foretrukket fra omtrent 0,01 mg/kg til omtrent 1 mg/kg (fra omtrent 0,1 mg/kg til omtrent 1 mg/kg). For administrering i form av suppositorier er en alternativ størrelse på foretrukket administreringsmengde, fra omtrent 0,1 mg/kg til omtrent 10 mg/kg, mer foretrukket fra omtrent 0,1 mg/kg til omtrent 1 mg/kg.

For bruk ved analysering av aktivitet ved inhibering av glycin-transport, ble eukaryote celler, fortrinnsvis QT-6-celler utvunnet fra fasan-fibroblaster, transfektert til å uttrykke en av de fire kjente varianter av human GlyT-1, nemlig GlyT-1 a, GlyT-1 b, GlyT-1 c eller GlyT-1 d, eller human GlyT-2. Sekvensene av disse GlyT-1-transportørene er beskrevet i Kim et al., Molec. Pharm. 45:608-617,1994, bortsett fra at sekvensen som koder for den ytterste N-terminal i GlyT-1 a, ble rett og slett dedusert fra den korresponderende rotte-utvundne sekvens. Det er nå bekreftet at den N-terminale, proteinkodende sekvensen tilsvarer den som ble dedusert («innført») av Kim er al. Sekvensen av GlyT-1 d er beskrevet i US-patent nr. 6.008.015, som i sin helhet inntas som referanse heri. Sekvensen av det humane GlyT-2 er beskrevet i US-patent nr. 5.919.653, som inntas i sin helhet som referanse heri. Egnede ekspresjonsvektorer omfatter blant annet pRc/CMV (Invitrogen), ZapExpress Vector (Stratagene Cloning Systems, LaJolla, CA; heretter kalt

«Stratagene»), pBk/CMV eller pBk-RSV vektorer (Stratagene), Bluescript II SK +/-Phagemid vektorer (Stratagene), LacSwitch (Stratagene), pMAM og pMAM neo (Clontech). En egnet ekspresjonsvektor er i stand til å fremkalle ekspresjon av den innbefattede GlyT-DNA i en egnet vertscelle, fortrinnsvis en vertscelle som ikke er fra et pattedyr, som kan være eukaryot, fungal eller prokaryot. Slike foretrukne verts-celler inkluderer amfibie-, fugle-, sopp-, insekt- og reptil-celler.

Eksempler

Eksempel 1:1-(4-bromfenyl)prop-1-yn-3-ol (Intermediat B):

En løsning av 4-bromjodbenzen (10,0 g, 35,3 mmol) i trietylamin (Et3N,

100 ml_) ble tilsatt propargylalkohol (2,7 ml_, 2,57 g, 45,9 mmol), Cul (0,81 g,

4,24 mmol) og Pd(PPh3)4 (1,63 g, 1,41 mmol). Blandingen ble omrørt over natten, deretter ble reaksjonsblandingen inndampet. Kolonnekromatografi (20-35% EtOAc/heksaner) ga 1-(4-bromfenyl)-1-propyn-3-ol B (6,58 g, 88%) i form av et gult/orange faststoff.

<1>H NMR(300 MHz, CDCI3) 1,77 (t, 1H), 4,48 (d, 2H), 7,29 (d, 2H), 7,45 (d, 2H).

Eksempel 2: (Z)-1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-ol (Intermediat C):

En løsning av 1-(4-bromfenyl)-1-propyn-3-ol B (6,58 g, 31,2 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (THF, 66 ml_) ble avkjølt på isbad. En 65% w/w løsning av Red-AI i toluen (PhMe, 18,7 ml_, 19,4 g, 62,4 mmol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 15 minutter. Etter 1 time ble etylacetat (EtOAc, 3,0 ml_, 2,75 g, 31,2 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble avkjølt på et tørris/aceton-bad. En løsning av l2 (12,7 g, 49,9 mmol) i vannfritt THF (66 ml_) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen fikk langsomt nå romtemperatur over natten. Reaksjonen ble stanset med mettet Na2S03, og reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom Celite. Filterkaken ble vasket godt med EtOAc. Filtratet ble vasket med vann og saltløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Kolonnekromatografi (20% EtOAc/heksaner) ga (Z)-1-(4-bromfenyl)-1-jodpropen-3-ol C (8,82 g, 83%) i form av et gult faststoff.

<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,82 (t, 1H), 4,37 (sammenfallende dd, 2H), 6,25 (t, 1H), 7,34 (d, 2H), 7,44 (d, 2H).

Eksempel 3: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodporp-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat D): En løsning av (Z)-1-(4-bromfenyl)-1-jodpropen-3-ol C (8,81 g, 26,0 mmol) i CH2CI2 (220 ml_), ble avkjølt på et tørris/acetonitril-bad under argon. PPh3 (10,9 g, 41,6 mmol) og N-bromsuccinimid (NBS, 7,40 g, 41,6 mmol) ble tilsatt. Etter 1 time ble reaksjonen stanset med mettet NaHC03. Blandingen ble vasket med mettet NaHC03 og saltløsning, tørket (Na2S04), filtrert og inndampet. Residuet ble umiddelbart tatt opp i vannfri acetonitril (MeCN, 104 ml_). t-butyl-sarkosin-hydroklorid

(5,20 g, 28,6 mmol), K2C03 (35,9 g, 260 mmol) og Kl (21,6 g, 130 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt over natten, deretter filtrert og filterkaken vasket med EtOAc. Filtratet ble fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble vasket med saltløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Kolonnekromatografi (20% EtOAc/heksaner) ga (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D (9,63 g, 80% over 2 trinn) i form av en lysebrun olje.

<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,48 (s, 9H), 2,46 (s, 3H), 3,23 (s, 2H), 3,43 (d, 2H), 6,12 (t, 1H), 7,34 (d,2H), 7,43 (d, 2H).

Eksempel 4-1: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)-sarkosin, 'butylester (Intermediat E(i)): En løsning av (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D (29,86 g, 64,06 mmol) i dimetoksyetan (300 ml_) ble tilsatt 3-tiofen-borsyre (9,02 g, 70,47 mmol), Pd(PPh3)4 (3,70 g, 3,20 mmol) og 2M Na2C03 (300 ml_). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 90°C under kraftig mekanisk oppvarming i 4,5 timer. Blandingen ble avkjølt og fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble vasket med saltløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Kolonnekromatografi (2-5% aceton/heksaner) ga (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)-sarkosin, 'butylester E(i) (27,06 g, 78%) som en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,43 (s, 9H), 2,36 (s, 3H), 3,14 (s, 2H), 3,28 (d, 2H), 6,16 (7, 1H), 6,86 (d, 1H), 7,12-7,14 (m, 3H), 7,32 (sammenfallende dd, 1H), 7,41 (d, 2H). 4-2: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)-sarkosin, 'butylester (Intermediat E(ii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)-sarkosin, 'butylester E(ii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D og 2-tiofen-borsyre, hvilket ga 243 mg (52%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,43 (s, 9H), 2,39 (s, 3H), 3,16 (s, 2H), 3,38 (d, 2H), 6,16 (s, 1H), 6,90 (d, 1H), 7,04 (sammenfallende dd, 1H), 7,19 (d, 2H), 7,35 (d, 1H), 7,42 (d, 2H). 4-3: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat E(iii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D og 3-metyl-4-tiofenborsyre, hvilket ga 574 mg (61%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,42 (s, 9H), 1,85 (s, 3H), 2,33 (s, 3H), 3,10-3,12 (m, 4H), 6,35 (t, 1H), 6,99 (d, 1H), 7,03 (d, 1H), 7,10 (d, 2H), 7,38 (d, 2H). 4-4: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-(3-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat E(iv): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-(3-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iv) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D og 3-metyl-2-tiofenborsyre, hvilket ga 436 mg (47%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,43 (s, 9H), 1,97 (s, 3H), 2,35 (s, 3H), 3,12 (s, 2H), 3,16 (d, 2H), 6,43 (t, 1H), 6,90 (d, 1H), 7,14 (d, 2H), 7,26 (d, 1H), 7,40 (d, 2H). 4-5: (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat E(v)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(v) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-jodprop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester D og 2-toluylborsyre, hvilket ga 379 mg (66%) av en gul olje.

Eksempel 5-1: (Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(i)): En løsning av (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) (21,14 g, 50,05 mmol) i dimetoksyetan (210 ml_), ble tilsatt 4-isopropylbenzenborsyre (16,41 g, 100,1 mmol), Pd(PPh3)4 (2,89 g, 2,50 mmol) og 2M Na2C03 (210 ml_). Den kraftig omrørte blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer. Blandingen ble avkjølt og fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fase ble vasket med saltløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Kolonnekromatografi (2-5% aceton/heksaner), etterfulgt av en andre kromatografering (2-20% EtOAc/heksaner) ga (Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(i) (18,65 g, 81%) som en gul olje.

<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,29 (d, 6H), 1,44 (s, 9H), 2,39 (s, 3H), 2,95 (hept, 1H), 3,16 (s, 2H), 3,30 (d, 2H), 6,26 (t, 1H), 6,93 (d, 1H), 7,18 (d, 1H), 7,26-7,35 (m, 5H), 7,50-7,54 (m, 4H).

5-2: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(ii)):

På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(ii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 3-tiofenborsyre, hvilket ga 1,00 g (50%) av en gul olje. 5-3: (Z)-N-(1-(4-(2-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(iii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(2-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(iii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 2-tiofenborsyre, hvilket ga 300 mg (64%) av en gul olje. 5-4: (Z)-N-(1-(4-(2-furyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(iv)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(2-furyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(iv) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 2-furanborsyre, hvilket ga 216 mg (82%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,44 (s, 9H), 2,38 (s, 3H), 3,16 (s, 2H), 3,30 (d, 2H), 6,23 (t, 1H), 6,48 (d, 1H), 6,64 (d, 1H), 6,90 (d, 1H), 7,16 (d, 1H), 7,26-7,35 (m, 3H), 7,46 (s, 1H), 7,58 (d,2H). 5-5: (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(v)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(v) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 3-metoksyfenylborsyre, hvilket ga 241 mg (99%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,44 (s, 9H), 2,39 (s, 3H), 3,17 (s, 2H), 3,30 (d, 2H), 3,86 (s, 3H), 6,26 (t, 1H), 6,88-6,93 (m, 2H), 7,12 (s, 1H), 7,18-7,19 (m, 2H), 7,33-7,38 (m, 4H), 7,52 (d, 2H). 5-6: (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(vi)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(vi) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 3-metylfenylborsyre, hvilket ga 150 mg (64%) av en blekgul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,45 (s, 9H), 2,40 (s, 3H), 2,42 (s, 3H), 3,17 (s, 2H), 3,32 (d, 2H), 6,26 (t, 1H), 6,94 (d, 1H), 7,15-7,19 (m, 3H), 7,30-7,41 (m, 5H), 7,52 (d, 2H). 5-7: (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(vii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(vii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 3-(trifluormetoksy)fenylborsyre, hvilket ga 127 mg (51%) av en gul olje. 5-8: (Z)-N-(1-(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(viii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1-(3-(tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(viii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(i) og 3-cyanofenylborsyre, hvilket ga 57 mg (77%) av en gul olje. 5-9: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(ix)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(ix) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(ii) og 3-tiofenborsyre, hvilket ga 152 mg (76%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,44 (s, 9H), 2,40 (s, 3H), 3,18 (s, 2H), 3,41 (d, 2H), 6,24 (t, 1H), 6,94 (d, 1H), 7,06 (dd, 1H), 7,35-7,39 (m, 4H), 7,46 (d, 1H), 7,54 (d, 2H). 5-10: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(x)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(x) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iii) og 3-tiofenborsyre, hvilket ga 222 mg (64%) av en gul olje. 5-11: (Z)-N-(1-(4-(3-trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intemediat F(xi)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xi) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iii) og 3-(trifluormetyl)fenylborsyre, hvilket ga 260 mg (54%) av en lysegul olje. 5-12: (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(xii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iii) og 3-metoksyfenylborsyre, hvilket ga 193 mg (69%) av en gul olje. 5-13: (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(2-(3-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, '-butylester (Intermediat F(xiii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(2-(3-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xiii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-(3-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(iv) og 3-metylfenylborsyre, hvilket ga 176 mg (73%) av en gul olje. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 1,44 (s, 9H), 2,02 (s, 3H), 2,37 (s, 3H), 2,41 (s, 3H), 3,14 (s, 2H), 3,19 (d, 2H), 6,50 (t, 1H), 6,92 (d, 1H), 7,16 (d, 1H), 7,26-7,39 (m, 6H), 7,50 (d, 2H). 5-14: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester (Intermediat F(xiv)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xiv) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-bromfenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester E(v) og 3-tiofenborsyre, hvilket ga 62 mg (48%) av en gul olje.

Eksempel 6-1: (Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(i)): (Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, t-butylester F(i) (18,62 g, 40,3 mmol) ble løst i 96% maursyre (200 ml_). Løsningen ble oppvarmet ved 40°C over natten og deretter inndampet. Residuet ble ko-inndampet to ganger med CH2CI2. Kolonnekromatografi (2-15% MeOH/CH2CI2) ga et blekgult faststoff. Triturering med metanol (MeOH) ga rent (Z)-N-(1-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(i) (11,38 g, 70%) som et hvitt faststoff.

<1>H NMR (300 MHz, metanokU) 1,23 (d, 6H), 2,47 (s, 3H), 2,92 (hept, 1H), 3,26 (s, 2H), 3,50 (d, 2H), 6,22 (t, 1H), 6,94 (d, 1H), 7,32 (d, 4H), 7,46 (d, 1H), 7,57-7,65 (m, 5H).

6-2: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(ii)):

På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(ii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(ii), hvilket ga 486 mg (61%) av et hvitt pulver.

6-3: (Z)-N-(1-(4-(2-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(iii)):

På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(2-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(iii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(2-tienyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(iii), hvilket ga 145 mg (53%) av et hvitt pulver.

6-4: (Z)-N-(1-(4-(2-furyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(iv)):

På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(2-furyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(iv) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(2-furyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(iv), hvilket ga 158 mg (97%) av en farveløs olje. <1>H NMR (300 MHz, metanol-d4) 2,74 (s, 3H), 3,63 (s, 2H), 3,88 (d, 2H), 6,31 (t, 1H), 6,42 (s, 1H), 6,58 (d, 1H), 6,80 (d, 1H), 7,10 (s, 1H), 7,25 (d, 2H), 7,31 (sammenfallende dd, 1H), 7,41 (s, 1H), 7,52 (d, 2H). 6-5: (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(v)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(v) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(v), hvilket ga 156 mg (74%) av et off-white skum. <1>H NMR (300 MHz, metanol-d4) 2,76 (s, 3H), 3,56 (s, 2H), 3,82 (s, 3H), 3,91 (d, 2H), 6,36 (t, 1H), 6,82-6,88 (m, 2H), 7,06-7,11 (m, 3H), 7,26-7,32 (m, 4H), 7,46 (d, 2H). 6-6: (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(vi)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(vi) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(vi), hvilket ga 127 mg (100%) av en farveløs olje. <1>H NMR (300 MHz, metanol-d4) 2,38 (s, 3H), 2,76 (s, 3H), 3,56 (s, 2H), 3,90 (d, 2H), 6,36 (t, 1H), 6,83 (d, 1H), 7,10-7,15 (m, 2H), 7,24-7,33 (m, 6H), 7,46 (d, 2H). 6-7: (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(vii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(vii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetoksy)-fenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(vii), hvilket ga 80 mg (78%) av et hvitt pulver. 6-8: (Z)-N-(1 -(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1 -(3-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin (G(viii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(viii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-cyanofenyl)fenyl)-1-(3-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(viii), hvilket ga 48 mg (84%) av et hvitt pulver.

6-9: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(ix)):

På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(ix) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-tienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(ix), hvilket ga 108 mg (59%) av et hvitt pulver. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 2,73 (s, 3H), 3,44 (s, 2H), 3,88 (d, 2H), 6,14 (t, 1H), 6,90 (d, 1H), 7,04 (dd, 1H), 7,26-7,34 (m, 4H), 7,38-7,41 (m, 2H), 7,48 (d, 2H). 6-10: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(x)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin G(x) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(x), hvilket ga 157 mg (82%) av et hvitt pulver. 6-11: (Z)-N-(1 -(4-(3-(trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1 -(3-(4-metyltienyl))prop-1 -en-3-yl)sarkosin (G(xi)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyl-tienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin G(xi) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-(trifluormetyl)fenyl)-fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xi), hvilket ga 99 mg (73%) av et hvitt pulver. 6-12: (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(xii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyl-tienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin G(xii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-metoksyfenyl)fenyl)-1-(3-(4-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xii), hvilket ga 152 mg (69%) av et hvitt pulver. 6-13: (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(2-(3-metyltienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(xiii)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl))fenyl)-1-(2-(3-metyltienyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(xiii) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-1-(2-(3-metyl-tienyl))prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xiii), hvilket ga 129 mg (99%) av et hvitt pulver. <1>H NMR (300 MHz, metanol-d4) 1,97 (s, 3H), 2,38 (s, 3H), 2,80 (s, 3H), 3,58 (s, 2H), 3,81 (d, 2H), 6,65 (t, 1H), 6,90 (d, 1H), 7,15 (sammenfallende dd, 1H), 7,26-7,38 (m, 6H), 7,48 (d, 2H). 6-14: (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin (G(xiv)): På lignende måte ble (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin G(xiv) fremstilt fra (Z)-N-(1-(4-(3-tienyl)fenyl)-1-(2-metylfenyl)prop-1-en-3-yl)sarkosin, 'butylester F(xiv), hvilket ga 37 mg (61%) av et hvitt pulver.

Eksempel 7: Assay for transport via GlyT-1

Dette eksemplet illustrerer en metode for måling av glycin-opptak av transfekterte, dyrkede celler.

Celler som stabilt («stably») ble transfektert med GlyT-1 C (se Kim, et al., Molecular Pharmacology, 45,1994:608-617) ble vasket to ganger med HEPES-buffret saltløsning (HBS). Cellene ble deretter inkubert i 10 minutter ved 37°C med enten (a) ingen potensiell konkurrent, (b) 10 mM ikke-radioaktivt glycin eller (c) en konsentrasjon av et legemiddel ifølge søknaden. En rekke konsentrasjoner av legemidler ifølge søknaden, ble brukt for å frembringe data for beregning av den konsentrasjon som medfører 50% av effekten (for eksempel IC50 som er konsentrasjonen av legemiddel som inhiberer glycin-opptaket med 50%). Det ble deretter tilsatt en løsning som inneholdt [<3>H]-glycin til en sluttkonsentrasjon på 50 nM (17,5 Ci/mmol). Cellene ble deretter inkubert under forsiktig risting i ytterligere 30 minutter og 37°C, hvoretter reaksjonsblandingen ble sugd opp og vasket tre ganger med iskald HBS. Cellene ble lysert med scintillant og fikk nå likevekt. Radio-aktiviteten i cellene ble bestemt ved bruk av en scintillasjonsteller. Tallmaterialet ble sammenlignet for de samme celler bragt i kontakt med, eller ikke bragt i kontakt med, et middel ifølge søknaden, avhengig av assayet som ble utført.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse var aktive som GlyT-1 - inhibitorer.

Eksempel 8: Assay for binding til NMDA-reseptor-forbundet glycin-bindingssete

Dette eksempel illustrerer en metode som benyttes for å måle interaksjonen av forbindelsene med glycinsete på NMDA-reseptoren. I dette assayet benyttes et kjent NMDA-glycinsete-bindingsmiddel (tritiert-MDL 105519, tilgjengelig fra Amersham) for å bindes til hippocampus-vev hos rotte. Deretter innføres testforbindelsen som fortrenger den sterke «hot» liganden. Binding av testforbindelsen vil fortrenge den sterke liganden og føre til redusert radioaktivitet som kan kvantifiseres. Forbindelser testes vanligvis ved to konsentrasjoner. Dersom inhibering observeres, testes forbindelsene på nytt ved flere konsentrasjoner for å frembringe en dose-respons-kurve som IC5o kan bestemmes ut i fra.

Testforbindelsene klargjøres for assayet ved fortynning med 50 mM Tris-acetat-buffer. Alikvoter av hippocampus-membran fra rotte, som benyttes i assayet, vaskes to ganger med kald 10 mM Tris-acetat-buffer og underkastes ultra-sentrifugering ved 20.000 rpm i 15 minutter, og homogeniseres på nytt mellom vaskingene. De resulterende pellets oppslemmes deretter i 50 mM Tris-acetat-buffer for å gi membranene i en konsentrasjon som er hensiktmessig for assayet. Ikke-spesifikk binding er definert i nærvær av 1 mM glycin. Total binding er definert kun ved nærvær av Tris-acetat-buffer.

Reaksjonsblandingen fremstilles ved å kombinere 75 \ ig homogenisert hippocampus-membranpreparat med [<3>H]-MDL 105519 til en sluttkonsentrasjon på 5 nM, og glycin eller testforbindelse som en løsning i Tris-acetat-buffer. Reaksjonsblandingen ristes mens den innkuberes ved romtemperatur i 30 minutter. Platene høstes deretter på GFC-filtere ved bruk av en 48w Brandell Harvester. GFC-filterne forbehandles i minst 30 minutter med en løsning av 0,5% BSA fremstilt i destillert vann, for å redusere ikke-spesifikk binding av den sterke liganden til filteret. Plate-brønnene vaskes med 4-5 volum kald 50 mM Tris-acetat-buffer. Filterne overføres deretter til scintillasjonskolber og 2 ml_ scintillant settes til hver kolbe. Kolbene får sette seg over natten før telling i en Beckman (3-teller. Tallmaterialet analyseres ved bruk av Prism software.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse fremviser ingen signifikant binding til det NMDA-reseptor-forbundne glycin-bindingssete.

Eksempel 9: Glycin-reseptor-bindings-assay

Dette eksempel illustrerer et assay som benyttes for å måle kryssreaktivitet for forbindelsene med glycin-reseptoren. I dette assayet anvendes det kjente glycin-reseptor-bindingsmidlet [<3>H]-stryknin, for å bindes til ryggmargs-vev fra rotte. Deretter innføres testforbindelsen som erstatter den sterke liganden. Binding avtest-forbindelsen vil erstatte den sterke liganden og føre til redusert radioaktivitet som kan kvantifiseres. Forbindelser testes vanligvis ved to konsentrasjoner, dersom inhibering er observert, testes forbindelsene på nytt ved flere konsentrasjoner for å frembringe en dose-responskurve som IC50 kan bestemmes ut ifra.

Testforbindelsene klargjøres for assayet ved fortynning i kaliumfosfat-buffer. Alikvotene av ryggmargs-membran fra rotte, som benyttes i dette assayet, vaskes med to porsjoner kald fosfatbuffer, etterfulgt av mikrosentrifugering ved 4°C ved 14.000 rpm mellom vaskingene. De resulterende pellets oppslemmes deretter i et volum fosfatbuffer for å gi konsentrasjoner som er hensiktsmessige for assay-betingelsene. Den ikke-spesifikke og totale binding defineres ved 10 mM sluttkonsentrasjon av henholdsvis glycin og bare fosfatbuffer.

Reaksjonsblandingen fremstilles ved å kombinere 150 |ig av ryggmargs-membranen fra rotte, med [<3>H]-stryknin til en sluttkonsentrasjon på 7 nM og glycin eller testforbindelse. Reaksjonsblandingen innkuberes i 2 timer mens den ristes på is. Platene høstes deretter på GFC-filtere ved bruk av en 48w Brandall Harvestor. GFC-filteret forbehandles i minst 30 minutter med en løsning av 0,5% BSA fremstilt i destillert vann, for å redusere ikke-spesifikk binding. Platebrønnene vaskes med 4-5 volum kald fosfatbuffer. Filterne overføres deretter til scintillasjonskolber og 2 ml_ scintillant settes til hver kolbe. Kolbene får sette seg over natten før telling i en Beckman (3-teller. Tallmaterialet analyseres ved bruk av Prism software.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse fremviser ingen signifikant binding til glycin-reseptoren.

Eksempel 10: Assay for måling av toksisitet i mus

Dette eksempel illustrerer et 5 dagers toksisitetsforsøk med vedvarende oral dosering, med GlyT-1-inhibitorer. Forbindelser ble administrert (PO) til CD-1-hannmus i 5 dager, 40 mg/kg per dag. Adferd-observasjoner (kliniske tegn) og kroppsvekt ble registrert daglig for alle de testede forbindelser. CD-1-hannmus ble anskaffet fra Charles River Labs (Kingston, NY). Dyrene veide mellom 20-25 gram ved ankomst. I 5 dager før testen ble dyrene akklimatisert i et temperatur/fuktig-hets (72° + 5°F/50% ± 5%) kontrollert vivarium, med en vanlig 12 timers lys/mørke-syklus (lyset på klokka 0700). Alle dyr fikk mat (Purina Labdiet® Rodent show #5001) og vann (levert av Elizabethtown Water Company) etter ønske i akklimatiseringsperioden og gjennom hele forsøket. Dagen før teststart ble dyrene fordelt tilfeldig i grupper: alle dyr som ble utvalgt for testen, veide minst 20 gram og virket i god form. Hvert dyr ble dosert én gang daglig i 5 dager. Dyrene ble på stedet i en 3 dagers rekonvalesensperiode etter den vedvarende doseringsperioden.

En frisk stam-konsentrasjon av hver testforbindelse ble fremstilt den dagen forsøket startet. Alikvoter ble fortynnet til de ønskede konsentrasjoner for daglig dosering. Stamløsningene ble oppbevart under kjøling når de ikke ble brukt. Hver forbindelse ble oppløst i en liten mengde destillert vann. En ekvivalent natriumhydroksyd (2N) kan ha blitt tilsatt for å lette oppløsningen av hvert testmiddel. Vehikkel ble deretter tilsatt quantum sufficiat for å gi sluttvolumet. Sluttvolumene ble justert for å avspeile prosent fri base når det var hensiktsmessig. Vehiklet som ble benyttet i dette eksperimentet var hydroksypropyl-p-cyklodekstrin (HPCD) Acros,

lot 011849601, oppløst i destillert vann, for å danne en 10% vekt/volum konsentrasjon. pH ble justert ved bruk av natriumhydroksyd (2N) til den samme som testmidlene (vanligvis mellom 8 til 10).

Alle klargjorte testforbindelser var enten i løsning, og klar, eller i suspensjon, og lett uklar. Suspensjonene ble blandet umiddelbart før bruk.

Alle dyrene ble gitt enten testforbindelse eller vehikkel per os (PO) via 21 gauge sondeforingsnåler, i volum på 10,0 mL/kg. Daglig kroppsvekt ble benyttet for å bestemme individuelle doseringsvolumer.

Alle testforbindelser ble veid på en Denver Instruments analysevekt (modell #A-250). Dyrene ble veid på en Ohaus bærbar vekt med topplasting, modell #LS2000.

Dyrene ble vurdert med hensyn til synlig adferd (kliniske tegn) umiddelbart etter administrering av testmidlene, deretter igjen etter 4 og 24 timer. Dyrene ble vurdert med tanke på 27 forskjellige kliniske tegn:

Aktivitet: Beskrive om dyret er unormalt hyper- eller hypo-aktivt.

Ataksi: Ustø gange, manglende koordinering av frivillige

muskelbevegelser.

Katalepsi: En tilstand som er kjennetgnet ved voksaktig stivhet av lemmene, som kan plasseres i forskjellige posisjoner som opprettholdes i en tid, manglende respons på stimuli, har puls og respirasjon, og blek hud.

Kromaturi: Rødaktig utsondring i urinen.

Kromodakryorre: Rødaktig utsondring fra øynene.

Form for avføring: Myk og vannholdig, hard og liten.

Kramper: Klonisk: intermitterende tonus og relaksasjon av skjelettmusklene i hele kroppen.

Tonisk: konstant muskulær tonus i hele kroppen, ofte ledsaget av utstrekking av bak- og/eller forben.

Cyanose: Blåaktig farge på ytre vev (ører, tær, hale).

Død: Klargjør om den inntreffer spontant eller ved avliving.

Enoftalmi: Unormal tilbaketrekking av øynene inn i øyehulene.

Epistaxis: Rødaktig utsondring fra nesen.

Eksoftalmi: Unormal utbulning av øynene.

Slapphet: Skjelettmusklene synes å være uten tonus.

Krom holdning: Dyrene synes å gå høyt opp fra underlaget.

Hypersensitivitet

overfor berøring: Dyrene lager lyd eller blir svært aktive når de berøres.

Lakrimasjon

(begge øyne): Sekresjon og utsondring av tårer.

Lateral halvt-

liggende stilling: Dyret ligger frivillig.

Manglende opp-

retting: Dyret forblir liggende når det plasseres i den stilling.

Miose: Overdreven kontraksjon av øynenes pupiller.

Mydriase: Overdrevne dillatasjon av øynenes pupiller.

Palpabral ptosis: Viser til hengende øvre øyelokk på begge øyne.

Piloereksjon: Reiser pelsen på rygg og nakke.

Ralling (våt eller

tørr): Våt (mukosal): en boblende lyd høres ved respirasjon.

Tørr: skjærende eller melodisk lyd høres ved respirasjon.

Respirasjon ( t- l) : En uvanlig økning eller reduksjon av denne aktiviteten.

Stivhet: Vokslignende: Ekstremitetene holder seg i den stilling de plasseres.

Blyrør: muskulær rigor, ekstremitetene er vanskelige å bevege.

Salivasjon (øket): Dannelse og overdreven utskillelse av saliva.

Sedasjon: Dyret reagerer sent når det berøres eller håndteres.

Stereotypi: Uavbrutt repetisjon av visse meningsløse bevegelser.

Tremor: Fin: en uavbrutt rask vibrering av kroppen og/eller ekstremitetene.

Grov: en rask vibrering av kroppen og/eller

ekstremitetene som synes å øke og minske med tiden.

Ethvert dyr som viste 1) tap av kroppsvekt, slik at verdien falt til 75% av kontrollgruppens gjennomsnittlige verdi i to påfølgende dager, eller 2) begynnelsen på en døende tilstand, slik at dyret ikke lenger kunne spise eller drikke normalt, ble avlivet før forsøkets konklusjon.

Toksisitetsdata som ble oppnådd under assayet som beskrevet ovenfor, er oppgitt i Tabellene 1 til 14 for Forbindelser Gi til og med Gxiv. Dyrene ble observert umiddelbart etter administrering og på nytt etter 4 timer og 24 timer. Observasjonene er rapportert ved bruk av kodetallet fra følgende liste:

H-Hodestanging

Som en sammenligning er forbindelsene med Formel 1 mindre toksiske enn andre GlyT-1-inhibitorer med lignende potens. For eksempel fremviser forbindelser H, I, J og K nedenfor, en høyere toksisitetsprofil enn forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, se Tabellene 15,16,17 og 18.

Claims (29)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den er gitt ved formel I hvor Ari er en tiofengruppe som kan være 2- eller 3-tiofen og som eventuelt er substituert med opptil én substituent valgt fra metyl eller etyl; og Ar2 er valgt fra tiofen, furan og substituert fenyl, hvor substituenten på fenylgruppen er valgt fra Ci^alkyl, halo, Ci_6haloalkyl, Ci-6alkoksy, Ci-6haloalkoksy, cyano; eller hvori Ari er 2-metylfenyl når Ar2 er 3-tienyl; og et salt, solvat og hydrat derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ari er 2-tiofen.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atArier2-(3-metyltiofen).

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ari er 3-tiofen.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atArier3-(4-metyltiofen).

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atA^er substituert fenyl, hvor substituenten er valgt fra CF3, Me, iPr, MeO, CN og CF3O.

7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ar2 er furan.

8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Ar2 er tiofen.

9. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen som består av: (Z)-N-(l-(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-l-(3-tienyl)prop-l-en-3-yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3-tienyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-(l-(4-(2-tienyl)fenyl)-l-(3-tienyl)prop-l-en-3-yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(2-furyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3 -metoksyfenyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3 -metylfenyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-(l-(4-(3-(trifluormetoksy)fenyl)fenyl)-l-(3-tienyl)prop-l-en-3-yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3 -cyanofenyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3-tienyl)fenyl)-1 -(2-tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3-tienyl)fenyl)-1 -(3 -(4-metyltienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3 -(trifluormetyl)fenyl)fenyl)-1 -(3 -(4-metyltienyl))prop-1 -en-3 -yl)sarkosin; (Z)-N-( 1 -(4-(3 -metoksyfenyl)fenyl)-1 -(3-(4-metyltienyl))prop-1 -en-3-yl)sarkosin; og (Z)-N-(l-(4-(3-metylfenyl)fenyl)-l-(2-(3-metyltienyl))prop-l-en-3-yl)sarkosin.

10. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er (Z)-N-(1 -(4-(3 -tienyl)fenyl)-1 -(2-metylfenyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin.

11. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at den er (Z)-N-(1 -(4-(2-furyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)-sarkosin.

12. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at den er (Z)-N-(1 -(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-l -(3-tienyl)prop-l -en-3-yl)sarkosin.

13. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

14. Farmasøytisk preparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 10 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

15. Farmasøytisk preparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 11 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

16. Farmasøytisk preparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 12 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

17. Anvendelse av en forbindelse som definert i krav 1, for fremstilling av et medikament til behandling av en pasient som har en medisinsk tilstand valgt fra gruppen som består av schizofreni, kognitiv dysfunksjon, demens (inkludert Alzheimers sykdom), oppmerksomhetsforstyrrelse, depresjon, autistisk forstyrrelse, Retfs forstyrrelse, desintegrativ forstyrrelse i barndommen, Aspergers forstyrrelse og atypisk autisme.

18. Anvendelse ifølge krav 17, hvor den medisinske tilstanden er schizofreni.

19. Anvendelse ifølge krav 18, hvor forbindelsen er (Z)-N-(l-(4-(2-furyl)fenyl)-l-(3-tienyl)prop-l-en-3-yl)sarkosin.

20. Anvendelse ifølge krav 18, hvor forbindelsen er (Z)-N-( 1 -(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3 -yl)-sarkosin.

21. Anvendelse ifølge krav 17, hvor forbindelsen er (Z)-N-(l-(4-(2-furyl)fenyl)-l-(3-tienyl)prop-l-en-3-yl)sarkosin.

22. Anvendelse ifølge krav 17, hvor forbindelsen er (Z)-N-( 1 -(4-(4-isopropylfenyl)fenyl)-1 -(3 -tienyl)prop-1 -en-3-yl)sarkosin.

23. Anvendelse ifølge krav 17, hvor forbindelsen er (Z)-N-(l-(4-(3-tienyl)fenyl)-l-(2-metylfenyl)-prop-1 -en-3-yl)sarkosin.

24. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen G hvor Ari er tienyl eventuelt substituert med opptil én metyl eller etyl, og At2 er valgt fra gruppen bestående av tienyl, furyl og substituert fenyl, hvor fenylsubstituenter er valgt fra Ci^alkyl, halo, Ci.6haloalkyl, Ci^alkoksy, Ci.6haloalkoksy og cyano; karakterisert ved at den omfatter: a) å redusere intermediat B med natrium-bis(2-metoksyetoksy)aluminium-hydrid (Red-AI) og å behandle det resulterende intermediat med jod, hvilket gir jodid C; b) å omdanne alkoholgruppen i jodid C til et bromid; c) å erstatte bromidet med sarkosin-t-butylester, for å danne et intermediat D, d) å koble intermediatet D med en borsyre med formelen AriB(OH)2, hvor Ari er som beskrevet ovenfor, i nærvær av en palladium(0)-katalysator, hvilket gir intermediatet med formelen E e) å koble intermediat E med en arylborsyre med formelen Ar2B(OH)2, hvor Ar2 er som beskrevet ovenfor, i nærvær av en palladium(0)-katalysator, hvilket gir intermediat F og f) å hydrolysere estergruppen i intermediatet F, hvilket gir forbindelsen med formelen G.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at omdanningen i trinn (b) omfatter behandling med N-bromsuccinimid og trifenylfosfin.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at hydrolysen i trinn (f) omfatter behandling med maursyre.

27. Forbindelse, karakterisert ved at den er gitt ved formel C

28. Forbindelse, karakterisert ved at den er gitt ved formel D

29. Forbindelse, karakterisert ved at den er gitt ved formel E hvor Ari er tienyl eventuelt substituert med opptil én metyl eller etyl.