NO322076B1 - Batterilader og fremgangsmate for lading - Google Patents

Description

Oppfinnelsens tekniske område og den kjente teknikk

Denne oppfinnelse gjelder særlig en lader for å lade et batteri. Laderen har en vekselstrømkilde, en likeretter hvis inngang er koplet til strømkilden og hvis utgang er koplet til batteriet for dettes ladning, hvor strømkilden er innrettet for tilførsel av elektrisk energi til minst én forbruker i tillegg til batteriet, en strømmåler for å måle ladestrømmen fra likeretteren til batteriet, midler for sammenlikning av den målte ladestrøm med en strømbegrensningsverdi, og en krets for å regulere spenningen på likerettens utgang, basert på informasjon vedrørende sammenlikningen, slik at spenningen reduseres dersom den målte strøm overstiger strømbegrensningsverdien, i den hensikt å redusere ladestrømmen, og likeledes gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte slik det er satt opp i innledningen av fremgangsmåtekravet som er patentkrav 1.

Først og fremst skal det her påpekes at "vekselstrømkilden" skal tolkes meget romslig, slik at denne strømkilde kan være et vekselstrømnett, men også innretninger for omvandling av elektrisk energi fra et arrangement for tilførsel av likestrøm, så som et likespenningsnett, til en vekselspenning, hvorved "vekselstrømkilden" kan betraktes som et samlebegrep for disse konfigurasjonstyper, nemlig innretninger, kretser og nett for å tilføre en vekselstrøm til inngangen av den likeretter som er nevnt i innledningsavsnittet.

En lader eller generelt en innretning av denne type kan brukes til å lade alle typer batterier, men for mer klart å illustrere de problemer oppfinnelsen søker å løse vil en slik lader for å lade et batteri ombord på et skinnegående kjøretøy gjennomgås, idet kjøretøyet er beregnet for elektrisk jernbane. Imidlertid skal ikke dette begrense oppfinnelsen. Et slikt batteri på en jernbanevogn vil altså i de fleste tilfeller brukes spesielt for å gi ekstra energitilførsel ved start av vognen, men vil også være anvendelig for å gi strøm til for eksempel datamaskiner og lysutstyr ombord i vognen. Forbrukeren som utgjør belastningen og mottar vekselstrømmen er koplet i parallell med batteriet og kan for eksempel være et vifteanlegg, hovedkompressorer, lysutstyr i vognen eller tilhengere koplet til en slik vogn med strømtilførsel. Den elektriske energi oppnås normalt ved at kjøretøyet eller vognen tar strøm fra en luftledning, her kalt en kontaktlinje 1 (se fig. 1 i tegningene), og den elektriske energi som på denne måte tas ut kan for eksempel være vekselstrøm. Som et eksempel brukes i Sverige og Norge normalt enfaset vekselspenning ved frekvensen 16 2/3 Hz, og strømmen tilføres via en likeretter som imidlertid ikke er vist på tegningen. På denne måte likerettes strømmen til en pulserende likestrøm som kan ha spenningen omkring 750 V. Strømmen føres til en omformer 2 slik at det igjen dannes vekselstrøm/spenning. Spenningsnivået fra utgangen av omformeren 2 endres i en etterfølgende transformator 3 og tilføres forbrukerne 4 av den type som er nevnt ovenfor. Samtidig går en del av vekselstrømmen til en likeretter 5 som likeretter strømmen ved en noe høyere spenning på utgangen 6 enn klemmespenningen Ub på et batteri 7, slik at en ladestrøm lader dette. Likeretteren 5 kan gjeme være bygget opp av strømventiler eller dioder som er koplet i serie, og hver slik strømventil kan omfatte minst én halvlederbryter og en likeretterdiode koplet i motfase og styrt på konvensjonell måte ved pulsbreddemodulasjon, slik det er illustrert i utførelsen på fig. 2. Alternativt brukes ikke-styrte likeretterelementer som da består av vanlige dioder, slik det er skissert på fig. 1.

Fra kontaktlinjen 1 får vognens motor elektrisk energi også parallelt med den viste lader, fortrinnsvis via en ikke vist omvandler.

Ladestrømmen til batteriet 7 kan måles med en eller annen strømmåler 8, og batteriklemmespenningen UB måles av et voltmeter 9. Måleresultatene som på denne måte fremkommer kan brukes for å regulere likeretterens 5 utgangsspenning og derved ladestrømmen til batteriet 7. Når spenningen på utgangen 6 overskrider batterispenningen lades således batteriet, og dette skjer ved at strømmen føres gjennom en spole 10. Laderen har også en krets 11 for å regulere spenningen på likeretterutgangen ut fra den informasjon som kommer fra en sammenlikning mellom den målte ladestrøm og en strømbegrenseverdi, slik at ladestrømmen reduseres dersom den målte strøm overskrider sistnevnte verdi. Dette utføres i en lader av den type som er vist på fig. 1 ved regulering av omformeren 2 slik at man får et passende spenningsnivå på dennes utgang. Dette har imidlertid ulempen at når spenningen til likeretteren 5 reduseres blir også spenningsnivået til forbrukerne 4 automatisk redusert. Fig. 2 viser således en variant av laderen på fig. 1 og hvor kretsen 11 i stedet regulerer likeretteren 5, og i denne utførelse blir ladingen av batteriet og spenningen til forbrukerne praktisk uavhengig av hverandre. Fig. 3 er vist i noe mer detalj hvordan kretsen 11 i en lader av denne type kan være bygget opp. Måleresultatet fra strømmåleren tilføres her en styreinngang 12, og tilføres som en negativ verdi til et summeringsledd 13 sammen med strømgrenseverdien som tilføres en strøminngang 14. Summeringsleddet 13 får derved som funksjon å sammenlikne ladestrømmen med en strømgrenseverdi som denne ladestrøm ikke skal overskride for å hindre aktivering av overstrømbeskyttelse og stans av laderen vist på fig. 1 og 2 ved at tilførselen av elektrisk energi til forbrukerne 4 så vel som til batteriet 7 blir resultatet. Fra summeringsleddet 13 føres en negativ verdi til inngangen 15 på en reguleringskrets 16 som samtidig får en referansespenningsverdi fra utgangen 6 på likeretteren 5, til utgangen 18 på reguleringskretsen 16, hvorved inngangsspenningen holdes lavere enn en forhåndsbestemt spenningsverdi som tilføres reguleringskretsen på referansespenningsinngangen 17. Dersom ladestrømmen kommer under den aktuelle strømgrenseverdi vil referansespenningen også tilføres utgangen 18, nemlig inn på et andre summeringsledd 20 som i tillegg får en andre styrespenning via en inngang 19, nemlig batterispenningen Ub multiplisert med -1, hvilket fører til en adhesjon i leddet 20 på dettes utgang og tilført en etterfølgende krets 21 som ved en lavere referansespenning enn batterispenningen sender signaler til en styreenhet 22 som på sin side i laderen vist på fig. 1 styrer omformeren 2 når det gjelder spenningsspissverdi og i laderen ifølge fig. 2 regulerer likeretteren 5 når det gjelder samme spenningsstørrelse. Dersom batterispenningen er over referansespenningen på utgangen 18 fra reguleringskretsen 16 reduseres denne spenningsspissverdi og derved spenningen ut fra likeretteren og således ladestrømmen til batteriet 7.

På fig. 4 vises skjematisk hva som ville skje dersom spenningsnivået inn i likeretteren plutselig reduseres, for eksempel som følge av en kraftig effektbelastning hos en forbruker når et apparat startes. Det er skjematisk vist hvordan utgangsspenningen U6 varierer over tid, idet Ub er batterispenningen. Ladestrømmen Ib er angitt med hel strek, mens strømgrenseverdien i IB, um er trukket med stiplet linje langs tidsaksen. Det er åpenbart at når utgangsspenningen fra likeretteren reduseres under batterispenningen går ladestrømmen ned til 0, men når spenningen deretter stiger igjen over batterispenningen vil resultatet på grunn av den lave indre motstand i batteriet bli en meget steil stigning av ladestrømmen, hvilket ofte fører til en stor overstrømspuls. Dette innebærer at ladestrømmen passerer strømgrenseverdien, og kretsen 11 setter da i gang en regulering på den måte som er illustrert på fig. 3 for å redusere ladestrømmen til under denne verdi. Imidlertid kan overlagringspulsen ofte være så stor at overstrømbeskyttelsen i laderen setter i gang for å hindre skade på transformatorer og dioder, slik at hele laderen slås av med betydelige problemer som et resultat. Det skal her påpekes at. spenningsfall med tilsvarende problemer som et resultat også kan skyldes belastningssiden ved batteriet, hvor også store spissbeiastninger kan forekomme.

Fra den kjente teknikk kan for øvrig vises til patentskriftet GB 2 310 089 for lading med strømbegrensning.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Målet med denne oppfinnelse er å komme frem til en lader og en fremgangsmåte av den art som allerede er nevnt og hvor man har funnet hjelpemidler for å løse problemene skissert innledningsvis. Disse problemer er altså risikoen for å aktivere overstrømbeskyttelse ved plutselig stigning av utgangsspenningen fra likeretteren. Målet nås ifølge oppfinnelsen med en lader slik det fremgår av patentkrav 7, nemlig en lader for å lade et batteri fra en vekselstrømkilde via en likeretter hvis utgang er koplet til batteriet, der vekselstrømkilden i tillegg til å lade batteriet også gir elektrisk energi til minst én forbruker, en strømmåler for å måle ladestrømmen som tilføres batteriet, midler for sammenlikning av ladestrømmen med en strømgrenseverdi for regulering av likeretterens utgangsspenning ved hjelp av en krets, slik at ladestrømmen høyst blir lik denne strømgrenseverdi, og kjennetegnet ved en enhet for kontinuerlig bestemmelse av denne strømgrenseverdi ved sammenlikning mellom en forhåndsbestemt maksimalverdi for den, og en strømverdi lik ladestrømmen når denne er begrenset i sin positive strøm-stigningsflanke, og setting av strømgrenseverdien til den laveste av disse to sammenliknede verdier: maksimalverdien og den flankebegrensede ladestrøm.

Enheten er altså egnet til å danne den aktuelle strømgrenseverdi ved sammenlikning av en forhåndsbestemt maksimalverdi med en strømverdi som dannes ut fra ladestrømmen med en begrensning av dennes positive strømstigningsflanke, hvoretter den laveste av denne forhåndsbestemte maksimale strømgrenseverdi og den dannede strømverdi velges som strømgrenseverdi.

Ved dynamisk å variere strømgrenseverdien på denne måte allerede når ladestrømmen starter å stige, selv om strømmen da ligger langt under verdien, hvilket i virkeligheten kan aksepteres vil ladestrømmen passere strømgrenseverdien dersom den stiger raskere enn den positive strømstigningsflanke og således vil kretsene i laderen kunne regulere spenningen på utgangen av likeretteren for å redusere sin verdi, slik at ladestrømmen også reduseres. Følgelig vil den strøm som er nok til å aktivere overstrømbeskyttelsen aldri nås. Følgelig er oppfinnelsen ikke basert på at reguleringen av ladestrømmen gjøres raskere, men i stedet starter reguleringen tidligere, særlig langt under det maksimalt tillatte strømnivå. Denne måte å regulere strømmen på gir en meget jevn strømregulering og begrenser transienter.

I samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det slik at enheten omfatter elementer for å tilføye en maksimal, strømsgrenseverditilføyelse/tidsenhet til verdien av den målte ladestrøm, og elementer for å sammenlikne en slik etablert strømverdi med den aktuelle ladestrøm og bestemme den laveste av dem som en teoretisk ladestrømverdi og sende denne til summeringselementene for der å betraktes som en ny ladestrømverdi, og at elementene for sammenlikning er innrettet for å sende den teoretiske ladestrømverdi til et element for sammenlikning av denne verdi med den maksimale strømgrenseverdi for å bestemme den laveste av disse som strømgrense-verdien for sammenlikningen i midlene. Herved sikres at strømgrenseverdien for sammenlikning i disse midler, tidligere også kalt summeringsleddet, nemlig grunnlaget for den virkelige regulering av utgangsspenningen fra likeretteren, på den ene side aldri blir høyere enn verdien av summen av ladestrømmen og den maksimale strømverdi-tilføyelse, hvilken fortrinnsvis ved den normale ladestrøm innebærer at denne sum blir betraktelig lavere enn den maksimalt tillatte strømgrenseverdi, og på den annen side at strømgrenseverdien ikke kan stige for raskt. I praksis innebærer dette at strøm-grenseverdien vil bli overskredet av ladestrømmen direkte når den starter å stige raskere enn den positive stigehastighet som danner flanken og som tillates ved begrensningen, og dette uavhengig av nivået av ladestrømmen ved dette tidspunkt, slik at reguleringen av utgangsspenningen nedover kan startes allerede ved meget lave, men raskt stigende ladestrømmer.

I samsvar med en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen er laderen utformet slik at den er innerettet for å utgjøre en del av det elektriske system tilhørende et jernbanekjøretøy, og at vekselstrømkilden er innrettet for å oppnå elektrisk energi fra en kontaktlinje for dette kjøretøy. Kontaktlinje kan være en likestrømledning så vel som en vekselstrømledning. Laderen er særlig velegnet for denne anvendelse. Siden problemet oppfinnelsen søker å løse ofte forekommer i det elektriske system i slike kjøretøyer utrustet med ladere for å lade batterier.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å lade et batteri i samsvar med krav 1 og dets underkrav. Fordelene med en slik fremgangsmåte fremgår av gjennomgåelsen ovenfor av laderen.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Nedenfor følger en beskrivelse av oppfinnelsens lader, i en foretrukket utførelse, og det vises samtidig til tegningene, hvor: Fig. 1 skjematisk viser en slik lader av en første type, fig. 2 viser skjematisk en andre tilsvarende type lader i en litt mer avansert versjon, fig. 3 viser i nærmere detalj en del av en lader av kjent type, fig. 4 viser et skjema over utgangsspenningen fra laderens likeretter, batterispenningen over det batteri som skal lades, og ladestrømmen, alle som funksjon av tiden og typisk for den kjente lader vist på fig. 3, fig. 5 viser en del av en foretrukket utførelse av oppfinnelsens lader, fig. 6 viser et diagram over hvordan en strømgrenseverdi i denne lader på fig. 5 endrer seg med tiden, i avhengighet av ladestrømmen, og fig. 7 viser et skjema som tilsvarer fig. 4, men som gjelder oppfinnelsens lader i den versjon som omfatter delene vist på fig. S.

Detaljbeskrivene av en foretrukket utførelse av oppfinnelsens lader

I beskrivelsen som følger kan man betrakte utgavene som to foretrukne versjoner av oppfinnelsens lader, og de deler som er vist på fig. 5 kan betraktes å være en del av laderen vist på fig. 1 så vel som den som er vist på fig. 2 og som en det av en krets 11 for indirekte regulering av likeretterens utgangsspenning.

Kretsen 11 omfatter først og fremst et element 23 (se fig. 5) som ligger på "oppstrømssiden" av summeringsleddet 13 på fig. 3 og som på inngangen 24 mottar en bestemt ladestrøm som går til batteriet 7 (se fig. 1 og 2) fra en strømmåler 8. Elementet 23 er utformet slik at det kan sammenlikne ladestrømmen med en strøm som tilføres en andre inngang 25 og videreføre den minste av disse videre til elementets utgang 26 for tilførsel til et andre element 28 på dettes inngang 27 (se fortsatt fig.5). Det andre element 28 tilfører utgangsstrømmen en forhåndsbestemt tilleggsstrøm Å som er ført inn på en andre inngang 29. Bare en viss tilleggsstrøm kan imidlertid tilføres pr. tidsenhet til den strøm som føres inn via den første inngang 27. Tilleggsstrømmen A er vesentlig mindre enn den normale forskjell mellom ladestrømmen IB og den maksimalt tillatte strømgrenseverdi IB, iim» gjerne mindre enn 20 % av denne. Den på denne måte oppnådde strøm sendes tilbake til den første inngang 25 på det første element 23 for der å bli sammenliknet med ladestrømmen. Siden den laveste strøm av denne ladestrøm og den strøm som tilføres via inngangen 25 kontinuerlig videreføres gjennom det første element 23 til det andre element 28 hvor tilleggsstrømmen tilføres som en funksjon av tiden vil strømmen på utgangen 33 fra dette andre element 28 ikke kunne stige raskere enn den tilsvarende stigning av tilleggstrømmen på inngangen 29. Forenkelt kan dette uttrykkes som dersom IB + A går inn på den første inngang 27 på det andre element 28 og det ikke har gått mer enn en viss tid etter den siste tilførsel av tilleggsstrømmen A vil ingen tilleggsstrøm i det hele tatt tilføres i det andre element 28. Denne verdi sendes deretter videre til. et tredje element 30 hvor verdien sammenliknes med en maksimal strømgrenseverdi som oppnås på en andre inngang 31, idet den laveste av disse to tilførte verdier videreføres ut fra det tredje element 30 til summeringsleddet 13 som også er vist på fig. 3. Dette summeringsledd arbeider på samme måte som det ledd som der er vist. Etter summeringsleddet 13 får de øvrige komponenter 16, 20-22 vist på fig. 3 samme funksjon som tidligere beskrevet. Fig. 6 viser hvordan den begrensede strømverdi IB>iim på utgangen 33 fra det andre element 28 varierer over tid ved endring av ladestrømmen IB på den første inngang 24 på det første element 23. Følgelig vil resultatet av elementene 23 og 28 med sammenkoplingen av disse være den som vises i diagrammet på fig.6. Det er åpenbart at den begrensede strøm IB(iim alltid vil være A større enn IB så lenge verdien av lade-strømmen ikke stiger for raskt, det vil si raskere enn tilleggsstrømmen A pr. tidsenhet. Tilsvarende . vil fallhastigheten for IB>iim ikke være begrenset. Når i motsetning til dette ladestrømmen stiger raskere enn stigetiden som tilsvarer den maksimale tilleggsstrøm A pr. tidsenhet i det andre element 28 vil denne ladestrøm overskride IB>iim og derved frembringe en negativ verdi i summeringsleddet 13. Utgangsspenningen fra likeretteren 5 (se fig. 1) vil derved reguleres ned. Dette vil imidlertid alltid skje når ladestrømmen IB overskrider den maksimale strømgrenseverdi på inngangen 31 på det tredje element 30, i siste instans. Fig. 7 viser det som vil skje med ladestrømmen IB i praksis når utgangsspenningen U6 fra likeretteren 5 varierer på den måte som tidligere ble vist på fig. 4 for den tidligere kjente lader i tilfelle en lader i samsvar med oppfinnelsen og i samsvar med fig. 5, idet det er åpenbart at den raske stigning av IB, som normalt ville ha fulgt fra tidspunktet to da ikke vil finne sted, siden ladestrømmen IB direkte vil stige raskere enn den raskest mulige stigning av den dynamiske grenseverdi som frembringes av det andre element 28, slik at en regulering av spenningen U6 nedover vil starte. Av denne grunn vil ikke verdien av ladestrømmen IB nå opp til den maksimale strømgrenseverdi som er indikert med stiplet linje 32, hvorved ingen overstrømbeskyttelse behøver aktiveres.

Oppfinnelsen er naturligvis på ingen måte begrenset til den foretrukne utførelse som er beskrevet ovenfor, men mange muligheter til modifikasjoner av den vil være åpenbare for en person med ordinær fagkunnskap innenfor teknikken, uten at dette avviker fra oppfinnelsens ramme, idet denne er nærmere bestemt av patentkravene nedenfor.

Andre varianter enn den ene som er vist ovenfor for å oppnå en dynamisk strømgrenseverdi med begrenset stigehastighet kan også tenkes, og alle disse funksjoner ville naturligvis kunne inngå i en enkelt enhet, og det samme gjelder for hele det arrangement som er nevnt ovenfor, innbefattet funksjonen med beregning av en dynamisk strømverdi, hvilket kunne være dannet ved hjelp av en datamaskinenhet som er programmert på en passende måte. Oppfinnelsen er ikke begrenset til den beskrevne tidsdiskrete implementering, men også implementeringer som gjelder kontinuitet over tid, for eksempel med analog teknologi ville være tenkbar.

Det er også innenfor rammen om oppfinnelsen å utforme begrensningen av stigehastigheten for strømgrenseverdien på en slik måte at dette blir avhengig av en eller annen parameter, for eksempel størrelsen av ladestrømmen IB, dersom dette skulle være ønsket for en bestemt anvendelse. En større stigehastighet for ladestrømmen kunne for eksempel tillates innenfor et eller annet verdiområde for denne, enn innenfor enhver annen uten regulering av utgangsspenningen fra likeretteren som forstyrrende faktor.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for å lade et batteri (7) fra en vekselstrømkilde (1, 2) via en likeretter (5) hvis utgang (6) er koplet til batteriet (7), der vekselstrømkilden (1, 2) i tillegg til å lade batteriet (7) også gir elektrisk energi til minst én forbruker (4), hvor ladestrømmen (IB) som tilføres batteriet (7) sammenliknes med en strømgrenseverdi ( h, Lim) for regulering av likeretterens (5) utgangsspenning (U6) slik at ladestrømmen høyst blir lik denne strømgrenseverdi (IB>Lim), karakterisert ved kontinuerlig bestemmelse av denne strømgrenseverdi (IB(Lim) ved sammenlikning mellom en forhåndsbestemt maksimalverdi (32) for den, og en strømverdi lik ladestrømmen (IB) når denne er begrenset i sin positive strømstigningsflanke, hvoretter strømgrenseverdien (IB>Lim) velges til å være den laveste av disse to sammenliknede verdier: maksimalverdien (32) og den flankebegrensede ladestrøm (IB).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved en maksimal strøm-grenseverditilføyelse/tidsenhet til verdien av den målte ladestrøm, og elementer (23) for å sammenlikne en slik etablert strømverdi med den aktuelle ladestrøm og bestemme den laveste av dem som en teoretisk ladestrømverdi som deretter gjennomløper summeringen slik at resultatet skal betraktes som en ny ladestrøm, idet de teoretiske ladestrømverdier sammenliknes med den maksimale strømgrenseverdi, hvorved den laveste av disse bestemmes som denne strømgrenseverdi.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den elektriske energi tilføres vekselstrømkilden via en kontaktlinje (1) for jernbanekjøretøyer.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en likespenning omvandles til en vekselspenning i en omformer (2) for tilførsel til inngangen av likeretteren (5).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at utgangsspenningen på likeretterens (5) utgang (6) reguleres som følge av regulering av omformeren (2).

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at utgangsspenningen på likeretterens (5) utgang (6) reguleres ved regulering av likeretteren (5) selv.

7. Lader for å lade et batteri (7) fra en vekselstrømkilde (1,2) via en likeretter (5) hvis utgang (6) er koplet til batteriet (7), der vekselstrømkilden (1, 2) i tillegg til å lade batteriet (7) også gir elektrisk energi til minst én forbruker (4), en strømmåler (8) for å måle ladestrømmen (IB) som tilføres batteriet (7), midler (13) for sammenlikning av ladestrømmen med en strømgrenseverdi (Ie.Lim) for regulering av likeretterens (5) utgangsspenning (U6) ved hjelp av en krets (11), slik at ladestrømmen høyst blir lik denne strømgrenseverdi (IB>Lim), karakterisert ved en enhet (23, 28, 30) for: kontinuerlig bestemmelse av denne strømgrenseverdi (IB> Ljm) ved sammenlikning mellom en forhåndsbestemt maksimalverdi (32) for den, og en strømverdi lik ladestrømmen (IB) når denne er begrenset i sin positive strømstigningsflanke, og setting av strømgrenseverdien (IB>Lim) til den laveste av disse to sammenliknede verdier: maksimalverdien (32) og den flankebegrensede ladestrøm (IB).

8. Lader ifølge krav 7, karakterisert ved at enheten omfatter elementer 28 for å tilføye en maksimal strømsgrenseverditilføyelse/tidsenhet til verdien av den målte ladestrøm, og elementer 23 for å sammenlikne en slik etablert strømverdi med den aktuelle ladestrøm og bestemme den laveste av dem som en teoretisk ladestrømverdi og sende denne til summeringselementene 28 for der å betraktes som en ny ladestrømverdi, og at elementene 23 for sammenlikning er innrettet for å sende den teoretiske ladestrømverdi til et element 30 for sammenlikning av denne verdi med den maksimale strømgrenseverdi for å bestemme den laveste av disse som strømgrenseverdien for sammenlikningen i midlene (13).

9. Lader ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at den er innerettet for å utgjøre en del av det elektriske system tilhørende et jernbanekjøretøy, og at vekselstrømkilden er innrettet for å oppnå elektrisk energi fra en kontaktlinje 1 for dette kjøretøy.

10. Lader ifølge krav 9, karakterisert ved at batteriet (7) er innrettet for bruk for å tilføre elektrisk energi til en motor i jernbanekjøretøyet når dette startes.

11. Lader ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at forbrukeren (4) eller forbrukerne utgjøres av en eller flere vifter, hovedkompressorer og/eller lysutstyr i kjøretøyet.

12. Lader ifølge ett av kravene 7-12, karakterisert ved at forbrukeren (4) eller forbrukerne er koplet parallelt/parallelle med batteriet (7).

13. Anordning ifølge ett av kravene 7-12, karakterisert ved en omformer (2) for omvandling av en likespenning til en vekselspenning for tilførsel av elektrisk energi til likeretteren (5).

14. Lader ifølge krav 13, karakterisert ved en transformator (3) for å endre spenningsnivået fra omformeren (2) til forbrukeren (4) og batteriet (7) er anordnet mellom dette og forbrukeren (4) eller forbrukerne og omformeren (2).

15. Lader ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at kretsen (11) er innrettet for å styre omformeren (2) for regulering av utgangsspenningen på likeretterens (5) utgang (6).

16. Lader ifølge ett av kravene 7-14, karakterisert ved at kretsen (11) er innrettet for å styre likeretteren (5) for regulering av utgangsspenningen på likeretterens (5) utgang (6).