NO317859B1 - Apparat og fremgangsmate for a bestemme gjennomstromning av de enkelte fluidfraksjoner av en blanding av olje, vann og gass i en rorledning - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for å bestemme gjennomstrømning av gass og væske og/eller vanninnhold i en flerfraksjonsblanding av olje, vann og gass som strømmer i en rørledning fra en brønn.

Innenfor konvensjonell flerfasegjennomstrømningsmåling skilles de enkelte faser eller fraksjoner av fluidet i rørledningen ved hjelp av prøveseparatorer. Disse er imidlertid for kostbare å installere i hver eneste brønn, og derfor installerer man oftest bare en separator ved hvert produksjonssted, og hver brønn fører sin produksjon via separatoren når man anser at det er viktig å utføre måling av brønnens totalgjennomstrømning. I praksis betyr dette at produksjonsstrømmen fra hver brønn bare måles en gang hver måned og da bare over en periode på én dag. Prøveseparatorer lider også av flere ulemper: De kan være vanskelige å holde under kontroll, installasjon og fjerning kan være vanskelig, de er store og kompliserte og kan vise feil fordi de bare utfører en prøving av gjennomstrømningen for en del av brønnens produksjonsforløp. For marginale felt kan kostnaden av slike separatorer også gjøre utvinning uøkonomisk slik at de utelates, hvorved gjennomstrømningen ikke blir målt i det hele tatt.

Fra patentlitteraturen skal rent konkret vises til den antatt nærmeste teknikk i forhold til denne oppfinnelse, nemlig US 3 580 072.

Ut fra denne bakgrunn er det et mål for oppfinnelsen å. komme frem til en fremgangsmåte og et apparat for direkte måling av gjennomstrømningen av hver komponent, fase eller fraksjon i en fluidblanding av olje, vann og gass som strømmer i en rørledning, idet målingen ønskes utført uten at de enkelte fraksjoner blir skilt fra hverandre.

Det er et annet mål for oppfinnelsen å komme frem til en kompakt løsning for flerfasemåleproblemet og tilveiebringe en økonomisk teknikk for å gjøre kontinuerlig måling av en enkelt brønns produksjon tilgjengelig.

Nok et mål for oppfinnelsen er å sørge for en fremgangsmåte og et apparat for flerfasemåling i en rørledning og som permanent eller korttidig kan utføres i de enkelte rørledninger i et rørledningssystem eller i et lokalt prøvegrenrør, hvorved lange og kostbare prøvelinjer til satellittbrønner blir overflødig.

Oppfinnelsen foreslår på denne bakgrunn en fremgangsmåte for å bestemme gjennomstrømning av de enkelte fraksjoner i et fluid som danner en flerfraksjonsblanding av olje, vann og gass og som mer eller mindre periodisk pulserende strømmer gjennom en horisontal eller skråstilt rørledning. Fremgangsmåten er særlig kjennetegnet ved: a) anordning av en første og en andre elektrodeplate ubevegelig inne i rørledningen så de blir stående tilnærmet vertikalt, rett overfor hverandre og parallelle i flukt med fluidstrømmen i denne, idet den første elektrodeplate har et antall n elektroder med vertikal utstrekning og hver inndelt i et antall m elektrodesegmenter, slik at disse blir stående rett over/under hverandre i sin respektive elektrode og totalt over den første elektrodeplates n elektroder danner en n x m segmentmatrise med n spalter og m rekker (n, m = 2, 3,...), mens den andre elektrodeplate omfatter minst én lengre, sammenhengende elektrode rett overfor sin respektive segmentinndelte elektrode på den første elektrodeplate, slik at hvert elektrodesegment sammen med den motstående sammenhengende elektrode danner en kapasitiv sensor hvis signalrespons er relatert til hvilken blanding av olje, vann eller gass som i øyeblikket passerer sensoren,

b) måling av den elektriske impedans av de sensorer som hører til en enkelt av segmentmatrisens n spalter for å bestemme hvor i rørledningens tverrsnittshøyde

grenseflaten mellom fraksjonene væske og gass ligger og dermed hvor stor del av total tverrsnittet gassfraksjonen utgjør,

c) kontinuerlig måling av hastigheten av det strømningsmønster som fluidfraksjonene danner, ved å måle passeringstiden for bestemte partier i dette strømningsmønster, mellom

sensorer i samme segmentmatriserekke i den øvre del av rørledningen,

d) kontinuerlig måling av fluidets væskefraksjonshastighet mellom sensorer i samme segmentmatriserekke ved krysskorrelasjon mellom deres impedansvariasjon, og e) utledning av væske- og gassfraksjonens gjennomstrømning i volum pr. tidsenhet ut fra resultatene fra trinn b), c) og d) ovenfor.

Fortrinnsvis omfatter oppfinnelsens fremgangsmåte også måling av vanninnholdet i væskedelen i rørledningen ved å beregne dielektrisitetskonstanten (é) av fluidet mellom elektrodeplatene ut fra kapasitetsmålingen.

Oppfinnelsen skaffer også til veie et apparat for å bestemme væske- og gassgjennomstrømningen og vanninnholdet av flerfaseblandinger av olje, vann og gass som strømmer gjennom en horisontal eller skrådd rørledning under avbrutt strømning, og apparatet er særlig kjennetegnet ved de trekk som fremgår av patentkrav 4.

Oppfinnelsens prinsipp bygger på det faktum at fordelingen av væske- og gassfraksjon over rørledningstverrsnittet under en flerfraksjons fluidstrøm i en slik rørledning ikke er homogen, men varierer over tid, også for en fast fraksjon for både væske og gass.

Ved forskjellige gjennomstrømninger endres fordelingen betydelig og forskjellige strømnings- eller fraksjonsarter (-"regimer") kan fastlegges. Flerfraksjonsstrøm betyr her en fluidstrøm hvor det finnes en fraksjon av både gass og væske i en rørledning, og samtidig kan væskefraksjonen bestå av to faser eller komponenter, nemlig olje og vann.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til de tilhørende tegninger, der fig. 1 viser flere strørnningsmønstre i en rørledning med horisontal flerfraksjonsgjennomstrømning, fig. 2 illustrerer en modell av en mer eller mindre periodisk varierende eller pulserende strøm i en horisontal rørledning, fig. 3 viser en utførelse av en flerfraksjonsstrømmåler med en rekke kapasitive sensorer og ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser nærmere sensor- eller elektrodeoppbyggingen i samme, fig. 5 illustrerer virkemåten for målingen ifølge oppfinnelsen, fig. 6a-e viser typiske signaler for oppfinnelsens strømmåling, og fig. 7 viser skjematisk en utførelsesfoim av en signalproses-sor for å behandle målesignalene.

Fig. 1 viser en strømrnønsteroversikt for de forskjellige strømarter eller -mønstre man kan tenke seg for en horisontal flerfraksjonsstrøm i en rørledning. Oversiktens horisontale akse angir gasshastigheten ved overflaten i m/s, mens den vertikale akse angir væskehastigheten i m/s ved overflaten. De stiplede skrålinjer angir hvor stor gassfraksjon man har (gass/volum-fraksjon - GVF).

De sorte områder som er tegnet inn i rørledningsutsnittene på figuren viser væsken, mens de hvite partier angir gassen. På fig. 1 er følgende strømarter vist: boblestruktur, pluggstruktur, klumpstruktur, annulær væskefraksjon rundt og med enkelte væskedråper i en gassmengde, stratifisert eller lagdelt struktur, bølgestruktur og finfordelt struktur (tåke).

Typisk angis strømartene ved den måte de kommer til syne i rørledningen, ved at den stratifiserte strøm har to distinkte lag, det ene med væske og det andre med gass, i klurnpstrukturen følger fluidseksjoner med stort innhold av gass og deretter stort innhold av væske etter hverandre i rørledningen, etc. De strømarter som normalt møtes i en rørledning er den stratifiserte, klurnpstrukturen, pluggstrukturen, boblestrukturen og den annulære strømart.

Fig. 2 viser en modell av en pulsformet fluidstrøm hvor området A indikerer et gassområde, mens området B indikerer en "klump" hvor rørledningen hovedsakelig er fylt med væske. Summen av områdene A og B er angitt med C og indikerer en pulsperiode eller det som i engelsk terminologi går under benevnelsen "slug unit" (klumpenhet).

Oppfinnelsens fremgangsmåte og apparat har sitt virkeområde hovedsakelig i fluidstrømmer av pulstypen. I praksis er dette egentlig ingen begrensning siden faktisk all fluidtransport i en rørledning kan regnes som pulsformet. Ifølge oppfinnelsen overvåkes og måles fluidets væske- og gassfraksjon ved kontinuerlig måling av hastigheten for hver av fraksjonene og det tverrsnittsareal som i rørledningen opptas av hver av disse.

Tar man først for seg væskefraksjonen kan den totale væskestrøm over tidsrommet T uttrykkes som

hvor

u(t) er væskehastigheten ved tidspunktet t,

R(t) er væskefraksjonens arealandel ved tidspunktet t, og

A er rørledningens totale tverrsnittsareal.

Den såkalte klumpstruktur hvor fluidet nettopp strømmer fremover i pulsform kan vanligvis beskrives som bestående av to deler, nemlig en væskefilm som beveger seg relativt langsomt og bare delvis fyller rørledningens tverrsnitt, og en "væskeklump" som helt fyller tverrsnittet, men bare over en kortere lengde og som beveger seg fremover i rør-ledningen med en større hastighet. Ved å dele ligning (1) opp i to deler som tilsvarer hvert av disse bevegelses mønstre og strekke betraktningen over den totale "klumpenhet" får man følgende uttrykk for fluidstrømmen pr. tidsenhet, Qj:

hvor Ts er den tid det tar for forbiføring av klumpen, mens

Tf er tiden det tar for væskefilmen (området A på fig. 2) å passere.

Løsning av denne integralligning gir to ledd, ett for filmen (område A), og ett for klumpen eller proppen av væske (område B):

hvor us er klumpens væskehastighet

Rs er væskefraksjonen i klumpen,

uf er filmens væskehastighet, og

Rf er filmens væskefraksjon.

Samtlige av disse parametre er målt ved hjelp av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen.

Gassen transporteres mellom de enkelte klumper eller propper i det område som står til rådighet over væskefilmen og i proppområdet som gassbobler som føres med av væsken. En tilsvarende løsning for gassgjennomstrømningen Qg gir:

hvor Ut er klumpens eller proppens hastighet, dvs. den hastighet som det væskefylte område beveger seg fremover langs rørledningen med. På ny måles samtlige parametre ved hjelp av oppfinnelsens konsept.

Fig. 3 viser en utførelsesform av oppfinnelsens flerfasestrømmåler med flere kapasitive sonder.

Selve måleinstrumentet eller måleseksjonen 1 er bygget inn i et innsatselement 5 med to elektrodeplater 2, 3 innsatt på langs i fluidstrømmen og omfattende elektroder 4 i form ev elektrodesegmenter som danner en n x m matrise av kapasitive sonder (n,m = 1,2,3,.... og hvor n indikerer antall spalter i matrisen, mens m indikerer antall rekker). Elek-trodeplaten 3 har minst én sammenhengende, lengre elektrode, (ikke vist her for å gjøre tegningen enklere).

Platene 2, 3 er på fig. 3 vist oppløftet fra innsatselementet 5, mens de stiplede linjer W indikerer plasseringen av platene 2, 3 under drift. Pilene V viser strømningsretningen gjennom rørledningen og det innsatte innsatselement 5. Elementets ender har en flens 6 for hensiktsmessig og tettende fastbolting til de respektive ender av rørledningen.

Fig. 4 viser ytterligere detaljer av hvordan sensoroppbyggingen er utført. I den viste utførelse er antallet rekker på den første plate 2 åtte, mens antallet søyler (som tilsvarer matrisens spalter) på samme plate er tre.

Tre vertikale søyler av sammenhengende, langstrakte elektroder som danner tre kondensatorplater er påtilsvarende måte vist på den andre plate 3.

Det er klart at et vilkårlig antall n x m elektrodeelementer anordnet i matriseform kan tenkes, og det er altså bare en av disse som er vist på fig. 4.

Impedansen som måles ved hjelp av hver kondensator som utgjøres av motstående elektrodepar vil være en funksjon av dielektrisitetskonstanten og ledningsevnen av det fluid som fyller området mellom det aktuelle elektrodepars elektroder og disse parametre vil på sin side være avhengig av den aktuelle blanding av olje, vann og gass i rørledningen. Hvis vann fyller gapet mellom elektrodene vil den målte kapasitive reaktans være liten mens ledningsevnen vil være stor. Etter hvert som mengden olje øker og olje/vann-emulsjonen dannes vil ledningsevnen reduseres, mens den kapasitive reaktans (kapasitansen) øker til en større verdi. Olje alene gir lav ledningsevne og en kapasitans som ligger mellom verdiene for vannet og emulsjonen. Gass alene gir meget lav ledningsevne og en kapasitans som ligger mellom verdiene for olje og vann. Passende dimensjoner kan være: høyde, h = 10 cm, bredde, b = 17 cm og elektrodeavstand, d = 1 cm.

I en annen fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen kan bredden b være 4 cm og det er i så fall ikke anordnet noen sammenhengende, langstrakt elektrode som dekker samtlige elektrodesegmenter i den motstående plate. Variasjonen i dielektrisitetskonstant F er skjematisk vist på fig. 5, hvor abscissen viser dielektrisitetskonstanten, mens ordinaten angir høyden h.

Grunnparametrene som kan oppnås ut fra målingene ved hjelp av de kapasitive sonder er: nivået av grenseflatene mellom væske og gass i rørledningen, gassfraksjonen over hele rørledningens tverrsnitt, hastigheten av den pulserende fluidstrøm, hastigheten av væskefraksjonen og vanninnholdet i væsken som fyller rørledningens tverrsnitt delvis. Væskenivået og gassfraksjonen (aktuelle parametre for strukturene: klump-, plugg-, boble-og lagstruktur) oppnås ved hjelp av en enkelt vertikal rekke (spalte) av kapasitive sensorer ved å sammenligne verdien av den målte impedans med den som forventes hvis det bare var gass mellom platene. Det pulserende fluids hastighet måles ved å måle hvor lang tid forstyrrelsene i den pulserende strøm bruker mellom de kapasitive sonder i samme rekke, nær den øverste del av rørledningen, og væskehastighetene måles mellom de kapasitive sonder ved samme høyde eller i samme rekke ved korrelasjon av impedansvariasjonene mellom de enkelte elektrodeseksjoner. Variasjonene skyldes den turbulente natur av flerfraksjonsstrømmen, og korrelasjonen gir et effektivt mål på den tid det tar for væsken å passere fra en sonde til den neste i horisontal retning. I prinsippet kan vanninnholdet bestemmes ved å beregne dielektrisitetsmotstanden (e) av fluidet mellom platene ut fra kapasitansmålingene, idet det vil være et direkte forhold mellom dielektrisitetskonstanten av en olje/vann-blanding og vanninnholdet i oljen. Samtlige impedansmålinger utføres kontinuerlig.

På fig. 5 angir områdene E, F, G og H rene gasstrømmer, bare olje, en sammenhengende oljeemulsjon (med vanninnhold < 40 %) hhv. en sammenhengende vannemulsjon (vanninnholdet > 40 %).

Fig. 6a-e viser et typisk sett av de signaler som benyttes for å frembringe nivået (fig. 6a) og hastigheten (fig. 6b-e) under målingen av passasjen av noen fa propper eller klumper. På venstre side av figurene 6a-e vises rørledningens innsatselement 5 med sin måleseksjon 1 skjematisk. Strømretningen er indikert med en pil V.

På fig. 6a angis langs ordinaten nivået (i cm), mens abscissen angir tiden (i sekunder).

Fig. 6b-e viser admittansen (omregnet til Volt), mens de horisontale akser som før angir tiden (i sekunder). De fysiske målinger må frembringe data for ligningene (3) og (4). Gjentar vi ligning (3) for væskestrømmen:

fremgår at de parametre som trenger kontinuerlig måling er det tverrsnitt som opptas av væsken (R, og Rf), hastigheten av væsken (Uj og uf) og om en propp eller væskeklump passerer eller ikke (Ts og Tf).

Tar vi først for oss væskeområdet måles dette med bare én spalte kapasitive sonder. Dette skiller seg fra den konvensjonelle grensesnittmåling som benytter kondensator-arrayer siden det ikke er tilstrekkelig å se etter en enkelt gass/væske-grenseflate. Under passeringen av en avbrutt eller pulserende strøm vil mye gass føres med i væsken, og derfor trengs en måte som måler det aktuelle forhold mellom væske og gass ved høyden av hver sondeelektrode. Dette kan gjøres ganske enkelt hvis impedansen for både væske og gass er kjent, da blir det bare nødvendig å sammenligne målingen med referanseverdiene og eventuelt interpolere for å finne forholdet. Selv om gassimpedansen er konstant vil endringer i vanninnholdet medføre betydelige endringer i impedansen av væsken, og dette må det kompenseres for. Den måte som benyttes er å anta at man over en relativt lang måleperiode, f.eks. på 20 sekunder, vil ha minst én plate fullstendig dekket av væske. I tilfellet en olje/ekstern væske-emulsjon, når en plate er fullstendig dekket vil den målte kapasitans være et maksimum. Dette maksimum benyttes så for å beregne gassfraksjonen for hver plate. I vann-eksternfasen vil den dekkede plate ha størst ledningsevne, og det samme prinsipp kan benyttes med hell.

Væskehastighetene måles ved korrelasjon av signalene fra matrisesegmentene i samme rekke. I prinsippet trengs en måling av hastigheten for hver sonderekke, men dette later til å være unødvendig for den begrensede nøyaktighet som trengs for å overvåke brønnproduksjon - en enkelt rekke nær bunnen av rørledningen vil gi tilstrekkelig representativ hastighet for både væskefilmhastigheten (uf) og hastigheten av væskeproppen (Us).

Passeringstiden for proppen og filmen bestemmes ut fra sensorelementene nær den øverste del av rørledningen. Hvis væsken når toppen av rørledningens areal vil dette bety at en kompakt væskeplugg eller -klump passerer. Hvis grenseflaten mellom væske og gass ligger under den øverste del av rørledningen betyr dette på tilsvarende måte at det er en lavereliggende væskefilm som passerer, med gass ovenfor.

Vender vi tilbake til ligningen (4) for gasstrømmen:

ses det at man bare trenger en ytterligere parameter for å måle gasstrømmen, nemlig væskeklumpens translatoriske hastighet uT. Denne hastighet måles ved å måle forskjellen i ankomsttid for en væskeklump i den første spalte kapasitive sonder og den tilsvarende ankomst for de etterfølgende spalter.

Et enkelt skjema for målelektronikken og signalbehandlingssystemet som benyttes i en prototype er vist på fig. 7. Samtlige kondensatorer påtrykkes samme sinusformede signalspenning via de langstrakte elektroder, ved hjelp av en oscillator O. Hver enkelt kondensator kobles så til tofasefølsomme detektorer 10 via en ladningsforsterker 11 for å frembringe signaler som er proporsjonale med admittansen mellom kondensatorplatene. En detektor gir et signal som er proporsjonalt med susceptansen mellom platene for hver elektrode, mens den andre gir et signal som er proporsjonalt med ledningsevnen (konduktansen).

Signalene viderebehandles i en prosessorenhet 12 for å komme frem til de parametre som trengs for å fylle ut strørnningsmodelligningene (3) og (4) og den etterfølgende beregning av gjennomstrømningene for væske og gass.

I en noe mer videreført utførelsesform av oppfinnelsen benyttes en 2 x 8 matrise med kondensatorplater.

Forskjellige modifikasjoner av oppfinnelsen vil kunne tenkes av fagpersonell ut fra den beskrivelse som her foreligger og de tilhørende tegninger. Slike modifikasjoner vil imidlertid høre til oppfinnelsen så lenge de faller innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for å bestemme gjennomstrømning av de enkelte fraksjoner i et fluid som danner en flerfraksjonsblanding av olje, vann og gass og som mer eller mindre periodisk pulserende strømmer gjennom en horisontal eller skråstilt rørledning, karakterisert ved: a) anordning av en første og en andre elektrodeplate (2, 3) ubevegelig inne i rørledningen så de blir stående tilnærmet vertikalt, rett overfor hverandre og parallelle i flukt med fluidstrømmen i denne, idet den første elektrodeplate (2) har et antall n elektroder (4) med vertikal utstrekning og hver inndelt i et antall m elektrodesegmenter, slik at disse blir stående rett over/under hverandre i sin respektive elektrode (4) og totalt over den første elektrodeplates (2) n elektroder (4) danner en n x m segmentmatrise med n spalter og m rekker (n, m = 2, 3,...), mens den andre elektrodeplate (3) omfatter minst én lengre, sammenhengende elektrode rett overfor sin respektive segmentinndelte elektrode (4) på den første elektrodeplate (2), slik at hvert elektrodesegment sammen med den motstående sammenhengende elektrode danner en kapasitiv sensor hvis signalrespons er relatert til hvilken blanding av olje, vann eller gass som i øyeblikket passerer sensoren, b) måling av den elektriske impedans av de sensorer som hører til en enkelt av segmentmatrisens n spalter for å bestemme hvor i rørledningens tverrsnittshøyde grenseflaten mellom fraksjonene væske og gass ligger og dermed hvor stor del av totaltverrsnittet gassfraksjonen utgjør, c) kontinuerlig måling av hastigheten av det strømningsmønster som fluidfraksj onene danner, ved å måle passeringstiden for bestemte partier i dette strømningsmønster, mellom sensorer i samme segmentmatriserekke i den øvre del av rørledningen, d) kontinuerlig måling av fluidets væskefraksjonshastighet mellom sensorer i samme segmentmatriserekke ved krysskorrelasjon mellom deres impedans variasjon, og e) utledning av væske- og gassfraksjonens gjennomstrømning i volum pr. tidsenhet ut fra resultatene fra trinn b), c) og d) ovenfor.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved beregning av fluidets vannfraksjon i den væskefylte del av rørledningen ut fra den dielektrisitetskonstant (c) som finnes som resultat av målingen av sensorenes impedans.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gjennomstrømningen av fluidets gass og væske samt vannfraksjonen utledes fra signaler som frembringes i segmentmatrisen.

4. Apparat for å bestemme gjennomstrømning av de enkelte fraksjoner i et fluid som danner en flerfraksjonsblanding av olje, vann og gass og som mer eller mindre periodisk pulserende strømmer gjennom en horisontal eller skråstilt rørledning, karakterisert ved: en første og en andre elektrodeplate (2, 3) anordnet ubevegelig inne i rørledningen så de blir stående tilnærmet vertikalt, rett overfor hverandre og parallelle i flukt med fluid-strømmen i denne, idet den første elektrodeplate (2) har et antall n elektroder (4) med vertikal utstrekning og hver inndelt i et antall m elektrodesegmenter, slik at disse blir stående rett over/under hverandre i sin respektive elektrode (4) og totalt over den første elektrodeplates (2) n elektroder (4) danner en n x m segmentmatrise med n spalter og m rekker (n, m - 2, 3,...), mens den andre elektrodeplate (3) omfatter minst én lengre, sammenhengende elektrode rett overfor sin respektive segmentinndelte elektrode (4) på den første elektrodeplate (2), slik at hvert elektrodesegment sammen med den motstående sammenhengende elektrode danner en kapasitiv sensor hvis signalrespons er relatert til hvilken blanding av olje, vann eller gass som i øyeblikket passerer sensoren, og midler for: måling av den elektriske impedans av de sensorer som hører til en enkelt av segmentmatrisens n spalter for å bestemme hvor i rørledningens tverrsnittshøyde grenseflaten mellom fraksjonene væske og gass ligger og dermed hvor stor del av totaltverrsnittet gassfraksjonen utgjør, kontinuerlig måling av hastigheten av det strømningsmønster som fluidfraksjonene danner, ved å måle passeringstiden for bestemte partier i dette strømningsmønster, mellom sensorer i samme segmentmatriserekke i den øvre del av rørledningen, kontinuerlig måling av fluidets væskefraksjonshastighet mellom sensorer i samme segmentmatriserekke ved krysskorrelasjon mellom deres impedansvariasjon, beregning av fluidets vannfraksjon i den væskefylte del av rørledningen ut fra den dielektrisitetskonstant (f) som finnes som resultat av målingen av sensorenes impedans, og utledning av væske- og gassfraksjonens gjennomstrømning i volum pr. tidsenhet ut fra resultatene fra målingene og beregningen ovenfor.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at elektrodeplatene (2, 3) er av et elektrisk isolasjonsmateriale som er påetset et ledende materiale for å danne elektrodene.

6. Apparat ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den første elektrodeplates (2) sensormatrise har n = 2 spalter og m = 8 rekker, slik at det dannes to elektroder (4), hver med åtte elektrodesegmenter og følgelig 2x8 kapasitive sensorer.

7. Apparat ifølge ett av kravene 4-6, karakterisert ved at elektrodeplatene (2, 3) er anordnet i et innsatselement (5) som kan innkoples i rørledningen.