NO317162B1 - Stabilt konserveringsmiddel - Google Patents

Description

Stabilt konserveringsmiddel.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et konserveringsmiddel.

Det er ofte påkrevd å lagre fisk, fiskeprodukter og fiskebiprodukter for en lengre periode. Et hovedproblem i denne forbindelse har vært å oppnå en effektiv konservering av nevnte produkter og å oppnå et konservert fiskemateriale av påkrevd kvalitet for videre foredling, både med hensyn til konsistens og degradering på grunn av enzymatisk og bakteriell aktivitet.

Anvendelse av konserveringsmidler er generelt kjent. Løsninger av karboksylsyrer og deres salter, spesielt eddiksyre eller maursyre og kaliumdiformiat (KDF) er kjent som konserveringsmidler for fisk, fiskeprodukter og fiskebiprodukter. Nedbrytningsproses-sene av fiskeråmaterialet hemmes og således blir kvaliteten til råmaterialet forbedret. Dette resulterer i en forlenget lagringsperiode for fiskeproduktene før videre foredling, som for eksempel fiskemelproduksjon. Uansett så ville det være av interesse å ytterligere hemme oksidasjon av oljen under lagring av fiskeproduktene og det ville også være ønskelig å redusere utviklingen av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N). Tilsetning av en antioksidant kan løse problemene med oksidasjon og TVB-N utvikling, men da er problemet å finne en antioksidant som ikke vil felle ut fra den konserverende løsningen over tid. Det kunne også være av interesse å redusere korrosjon forårsaket av den konserverende løsning ved å tilsette en korrosjonsinhibitor.

US 5,993,875 vedrører en fremgangsmåte for kjøling og konservering av fisk og produkter fremstilt fra slik behandlet fisk. Fisken kjøles ved hjelp av et kjølemedium i tan-ker, beholdere eller andre egnede lagringsutstyr, og utsettes også for en behandling av i det minste ett konserveringsmiddel. Fisken utsettes for en kombinert behandling av et kjølemedium og et konserverende middel og nevnte behandling utføres ved hjelp av et kjølemedium omfattende Ci^ monokarboksylsyrer og/eller mono-/di- eller tetrasalter av alkali- og/eller jordalkal i salter av nevnte syrer. Kjølingen utføres ved hjelp av et kjøle-medium, som er en vandig løsning av Cw monokarboksyliske salter i en konsentrasjon på 5-30 vekt % salter og 97-70 vekt % vann, eller binær is omfattende et konserveringsmiddel. Den mest foretrukne lake eller binære is omfatter kaliumformiat og/eller kaliumdiformiat og/eller maursyre. Lakens pH kan justeres ved tilsats av en syre eller disalt som er ekvivalent til monosaltet anvendt i laken.

Fiskeproduktene må utsettes for en kombinert behandling av et kjølemedium og et konserveringsmiddel. Det ville være av interesse å tilveiebringe et konserveirngsmiddel som ville gi en forlenget lagringsperiode uten et kjølemedium.

WO 01/32040 Al vedrører en fremgangsmåte for å redusere oksidasjon i matvarer ved selektivt å tilsette en eller flere antioksidanter til den polare lipidfraksjonen av et matva-reprodukt. Et organisk løsningsmiddel som er blandbart med vann anvendes for å løse antioksidantene. Antioksidantene kan være tokoferol, karotenoid, ubikinol, butylert hydroksyanisol, butylert hydroksytoluen, propylgallat eller r-butylhydrokinon. Det er ikke ønskelig å anvende et organisk løsningsmiddel i et konserveringsmiddel for fiskeprodukter og de fleste av antioksidantene ville ikke være løselige i den konserverende løsningen. Selv om det skulle være mulig å løse noen antioksidanter uten løsningsmid-del ville de felle ut under lagring.

NO-B1-309796 vedrører et ensileringsmiddel som omfatter en oppløsning av minst en antioksidant og en kortkjedet karboksylsyre, og eventuelt et salt av den nevnte syre. Det nevnes at ensileringsmiddelet også kan omfatte andre tilsetningsstoffer, men det er ikke nevnt noe om tilsetningsstoffer for å stabilisere antioksidanter.

Hovedformålet til foreliggende oppfinnelse var å komme frem til et konserveringsmiddel som ikke ville gi utfelling av antioksidanten under lagring.

Et annet formål var å redusere korrosjon av konserveringsmiddelet.

Et ytterligere formål var å oppnå et konserveirngsmiddel som ville gi en forlenget lagringsperiode for fisk, fiskeprodukter og fiskebiprodukter, særlig med hensyn på dets li-pidinnhold, før fiskemelproduksjon.

Disse og andre formål med oppfinnelsen ble oppnådd ved produktet som beskrevet ne-denfor. Oppfinnelsen er ytterligere karakterisert ved patentkravene.

For å løse formålet med oppfinnelsen forsøkte oppfinnerne å tilsette en antioksidant til en vandig løsning omfattende 20 - 80 vekt % av Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter. Det ble funnet at en foretrukket vandig sammensetning ville være maursyre og/eller eddiksyre og/eller melkesyre i kombinasjon med deres salter, og at kationet kunne være natrium og/eller kalium og/eller kalsium og/eller magnesium. Mest foretrukket skulle kationet være kalium. Minst 50 mol % av karboksylsyrene skulle være i udissosiert form.

Det ble funnet at de fleste av de godkjente antioksidanter ikke var særlig løselige i løs-ninger av karboksylsyrer og deres salter. Dette gjelder for eksempel butylert hydroksytoluen (BHT), butylert hydroksyanisol (BHA), tokoferoler og etoksykin. Andre antioksidanter, slik som askorbinsyre, hadde ingen antioksidativ effekt. Av de undersøkte antioksidanter var det bare gal låtene som var løselige, men de gav utfelling over tid. Siden et av formålene var å redusere korrosjon av konserveringsmiddelet, var det ønskelig å finne en korrosjonsinhibitor som ville være kompatibel med antioksidanten. Det ble da overrasket funnet at når askorbinsyre (AS) ble tilsatt som en korrosjonsinhibitor, viste forsøk at propylgallat (PG) ikke felte ut. Korrosjonsinhibitoren hadde således to positive effekter. Korrosjonsinhibitoren stabiliserte antioksidanten slik at antioksidanten ikke ble utfelt over tid, og korrosjon forårsaket av konserveringsmiddelet ble betydelig redusert. Den foreliggende oppfinnelse vil i sitt videste omfang omfatte et stabilt konserveringsmiddel omfattende en vandig løsning av Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter, hvor nevnte løsning omfatter 20 - 80 vekt % Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter, 0,01-2 vekt % antioksidant som er et gallat og 0,01-2 vekt % korrosjonsinhibitor som er askorbinsyre. Innholdet av gallat er foretrukket 0,25 - 1,5 vekt % og innholdet av askorbinsyre er foretrukket 0,25 - 1,5 vekt %. Gallatet er foretrukket propylgallat. Karboksylsyrene er maursyre og/eller eddiksyre og/eller melkesyre. Kationet er foretrukket kalium. Minst 50 mol % av karboksylsyrene er i udissosiert form.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet og forklart i de følgende eksempler og figurer. Figur 1 viser utfelling i vandig løsninger av maursyre, eddiksyre og melkesyre i blandinger med kaliumformiat med propylgallat og med og uten tilsats av askorbinsyre. Figur 2 viser utfelling i vandige løsninger av eddiksyre og melkesyre i blandinger med maursyre, kaliumacetat eller kaliumlaktat med propylgallat og med og uten tilsats av askorbinsyre. Figur 3 viser korrosjon for en kaliumdiforrniat (KDF) løsning med ulike konsentrasjoner av askorbinsyre. Figur 4 viser korrosjon for en kaliumdiforrniat (KDF) løsning omfattende propylgallat og askorbinsyre sammenlignet med en KDF løsning. Figur 5 viser TVB-N utvikling i fisk behandlet med forskjellige KDF løsninger. Figur 6 viser TVB-N utvikling i biprodukter behandlet med forskjellige KDF

løsninger.

Figur 7 viser TVB-N utvikling i lodde ved forskjellige temperaturer.

Figur 8 viser TVB-N utvikling i lodde i KDF løsninger med forskjellige konsentrasjoner.

Figur 9 viser effekt på oksidasjon av olje under lagring.

Eksempel 1

Eksempel 1 ble utført for å undersøke utfellingen av propylgallat i forskjellige løsninger av Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter eksemplifisert med maursyre, eddiksyre og melkesyre, og saltet kaliumformiat.

Løsninger ble tillaget med maursyre, eddiksyre og melkesyre i kombinasjon med kaliumformiat. Hver av løsningene ble laget i duplikat og tilsatt 1 vekt % propylgallat. En av parallellene ble tilsatt 1,25 vekt % askorbinsyre. Askorbinsyre ble tilsatt på bekostning av vann. De forskjellige formuleringene er vist i Tabell 1.

Tabell 1 viser formuleringer av propylgallat i løsninger av maursyre, eddiksyre og melkesyre i blandinger med kaliumformiat. Hver formulering ble tillaget med og uten askorbinsyre.

Løsningen ble oppbevart i romtemperatur i en periode på 6 måneder. Etter lagringsperioden på 6 måneder ble prøvene filtrert ved å anvende et membranfilter (SS 3.0um).

Fig. 1 viser utfelling i vandige løsninger av maursyre, eddiksyre og melkesyre i blandinger med kaliumdiforrniat med propylgallat og med og uten tilsats av askorbinsyre.

Som kan sees fra Fig. 1, ble bare ubetydelig bunnfall funnet i løsningene hvor propylgallat var tilsatt i kombinasjon med askorbinsyre, mens betydelige mengder utfelling ble funnet i løsningene uten askorbinsyre.

Tilsats av askorbinsyre (1,25 vekt %) ble funnet å stabilisere propylgallat (1 vekt %) i vandige løsninger omfattende maursyre, eddiksyre og melkesyre i kombinasjon med kaliumformiat.

Eksempel 2

Eksempel 2 ble utført for å undersøke utfellingen av propylgallat i forskjellige løsninger av Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter eksemplifisert med maursyre, eddiksyre og melkesyre, og saltene kaliumlaktat og kaliumacetat.

Vandige løsninger ble tillaget med eddiksyre eller melkesyre alene eller i kombinasjon med maursyre, kaliumacetat eller kaliumlaktat. Hver av løsningene ble laget i duplikat og alle løsningene ble tilsatt 1 vekt % propylgallat. En av parallellene ble tilsatt 1,25 vekt % askorbinsyre. Askorbinsyre ble tilsatt på bekostning av vann. De forskjellige formuleringene er vist i Tabell 2.

Tabell 2 viser formuleringer av propylgallat i løsninger av eddiksyre og melkesyre alene eller i kombinasjon med maursyre og/eller kaliumlaktat eller kaliumacetat. Hver formulering ble tillaget med og uten askorbinsyre.

Løsningen ble oppbevart i romtemperatur i en periode på 2 måneder. Etter lagringsperioden på 2 måneder ble prøvene filtrert ved å anvende et membranfilter (SS 3.0um).

Fig. 2 viser utfelling i vandige løsninger av eddiksyre og melkesyre i blandinger med maursyre, kaliumacetat eller kaliumlaktat med propylgallat og med og uten tilsats av askorbinsyre.

Som kan sees fra Fig. 2, ble bare ubetydelig eller ikke påviselig bunnfall funnet i løs-ningene hvor propylgallat var tilsatt i kombinasjon med askorbinsyre, mens betydelige mengder utfelling ble funnet i løsningene uten askorbinsyre.

Tilsats av askorbinsyre (1,25 vekt %) ble funnet å stabilisere propylgallat (1 vekt %) i vandige løsninger av eddiksyre eller melkesyre alene eller i kombinasjon med maursyre og/eller kaliumacetat eller kaliumlaktat.

Eksempel 3

Et forsøk ble utført for å sjekke utfelling av propylgallat (PG) i kaliumdiforrniat (KDF) løsninger med og uten tilsats av askorbinsyre (AS)

En KDF løsning (30 vekt % kaliumdiformiatløsning i vann) med 0,5 vekt % propylgallat og en KDF løsning (30 vekt % løsning i vann) med 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre ble undersøkt. Resultatene er vist i Tabell 3.

Som kan sees fra Tabell 3 er det ingen utfelling i KDF løsningen omfattende propylgallat og askorbinsyre, mens det er utfelling i alle løsningene uten askorbinsyre. Tilsats av 0,5 vekt % askorbinsyre stabiliserer en konsentrasjon av 0,5 vekt % propylgallat i vandige løsninger omfattende blandinger av kaliumformiat og maursyre (30 vekt %).

Eksempel 4

Et dose-respons eksperiment ble utført for å bestemme forholdet mellom dosering av askorbinsyre og korrosjonshemming i en KDF løsning.

Tre plater ulegert stål (40 x 30 x 2 mm) ble nedsenket i løsninger inneholdende 1,4 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann) med forskjellige konsentrasjoner av askorbinsyre og en kontrolløsning av 1,4 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann). Forsøket ble utført ved romtemperatur i 7 dager. pH under forsøksperioden var 3,7. Prøvene ble anbrakt på glasstativ med glasskroker og plassert i begre inneholdende prøveløsningene. Magnetiske rørere ble anvendt for å sirkulere løsningene. Etter utsetting ble prøvene ultrasonisk renset i inhibert saltsyre, såpevann, springvann og aceton. Korrosjonshastighetene ble beregnet fra vekttap.

Resultatet av forsøket er vist i Fig. 3. Konsentrasjonen av askorbinsyre er gitt som pro-sentdel askorbinsyre i lagringsløsningen (30 vekt % KDF i vann). Som kan sees fra Figuren, reduserer tilsats av askorbinsyre (0,5 vekt % eller høyere til lagringsløsningen) korrosjonshastigheten med 40 - 42 %.

Eksempel 5

Den korrosjonshemmende effekten til askorbinsyre ble undersøkt i en løsning av KDF og propylgallat.

Tre plater ulegert stål (40 x 30 x 2 mm) ble nedsenket i løsninger inneholdende 1,4 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann) med 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre og en kontrolløsning av 1,4 vekt % KDF. Forsøket ble utført ved 3 og 22 °C i 7 dager ved en pH på 6,0. Prøvene ble anbrakt på glasstativ med glasskroker og plassert i begre inneholdende prøveløsningene. Magnetiske rørere ble anvendt for å sirkulere løs-ningene. Etter utsetting ble prøvene ultrasonisk renset i inhibert saltsyre, såpevann, springvann og aceton. Korrosjonshastighetene ble beregnet fra vekttap.

Resultatet av forsøket er vist i Fig. 4. Som kan sees fra Figuren, ble reduserte korro-sjonshastigheter observert ved den lavere temperaturen både for kontrollen og løsningen med propylgallat og askorbinsyre. Ved 3 °C ble korrosjonshastigheten redusert med 54 % i løsningen inneholdende propylgallat og askorbinsyre og ved 22 °C ble korrosjonshastigheten redusert med 26 %.

Eksempel 6

Et eksperiment i pilotskala ble utført for å undersøke effekten av å tilsette gallater til en KDF løsning på lagringsstabiliteten til fisk uttrykt som utviklingen av totalt flyktig nitrogen (TVB-N).

Totalt 6 beholdere (3 liter med lokk) ble hver tilsatt 2,5 kg lodde. Lodden hadde vært frosset før eksperimentet og var av god kvalitet (TVB-N - 7.7 mg/100 g fisk). Råmaterialet ble tilsatt 1,4 vekt % KDF(30 vekt % løsning i vann) med 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre eller 1,4 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann) uten antioksidant og korrosjonsinhibitor. Behandlingene ble tillaget med en parallell og sammenlignet med en kontroll uten tilsats av KDF. Temperatur og pH ble registrert under eksperimentet og TVB-N ble analysert. Resultatene fra TVB-N analysene ble utsatt for ikke-lineære regresjonsanalyser.

Gjennomsnittstemperaturen under lagringsperioden var 5,6 °C (0.2) og pH var i området fra 6,0 til 6,2 i behandlingene tilsatt 1,4 vekt % KDF (med eller uten antioksidant og korrosjonsinhibitor) og en pH fra 6,5 til 6,7 i kontrollen. Fig. 5 viser TVB-N utviklingen i lodde under lagring. Som kan sees fra Figuren, reduserte KDF løsningen omfattende propylgallat og askorbinsyre TVB-N utviklingen og forlenget således lagringsperioden for fisken. Etter 17 dagers lagring var TVB-N verdien så vidt over 40 mg/100 g fisk for fisk behandlet med KDF løsningen omfattende propylgallat og askorbinsyre, mens fisk behandlet med bare KDF løsning nådde denne TVB-N verdien etter omtrent 11 dager, og kontrollen uten tilsats nådde samme verdi etter omtrent 6,5 dagers lagring. Det ble funnet at propylgallat forlenget lagringsperioden med 6 dager sammenlignet med KDF løsningen uten antioksidant.

Eksempel 7

Dette eksperiment ble utført for å undersøke effekten av å tilsette antioksidanter på TVB-N utviklingen av biprodukter under lagring.

Avskjær av sild ble tilsatt 1,5 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann) med eller uten tilsats av antioksidanter og askorbinsyre. Tilsatsen ble gjort som en vekt - til - vekt pro-sentandel. Avskjæret ble delt i 6 beholdere (1 liter), 600 g hver. To av beholderne ble beholdt som en kontroll uten KDF tilsetning, to beholdere ble tilsatt KDF (30 vekt % løsning i vann) og to av beholderne en blanding av KDF (30 vekt % løsning i vann) og 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre. Fisken ble lagret ved 5°C og TVB-N analysert.

TVB-N utviklingen i de forskjellige behandlingene er vist i Fig. 6. Som kan sees fra Figuren, ble det funnet at tilsats av antioksidanter reduserte TVB-N utviklingen. I kontrollen økte TVB-N raskt og nådde en TVB-N verdi på 40 etter tilnærmet 3,5 dager. For bi-produktene omfattende KDF og KDF med propylgallat og askorbinsyre var TVB-N utviklingen lavere og lagringsperioden var henholdsvis 6 og 8 dager. Det ble funnet at tilsats av propylgallat økte lagringsperioden med 2 dager sammenlignet med KDF løsning uten antioksidant.

Eksempel 8

Et eksperiment i pilotskala ble utført for å undersøke effekten av forskjellige temperaturer på lagringsstabiliteten av industrifisk tilsatt forskjellige konsentrasjoner av KDF løs-ninger med propylgallat og askorbinsyre. Lagringsstabiliteten av fisk ble bestemt ved å analysere utviklingen av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N).

Totalt 6 beholdere (3 liter med lokk) ble hver tilsatt 2,5 kg lodde. Lodden hadde vært frosset før eksperimentet og var av god kvalitet (TVB-N - 7.7 mg/100 g fisk). Fiskebe-holderne ble lagret ved tre forskjellige temperaturer, 1,5, 5,6 og 7,8 °C. To beholdere ble lagret ved hver temperatur, en tilsatt 1,4 vekt % KDF (30 vekt % løsning i vann) med 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre og den andre uten tilsats av

KDF løsning. Temperaturen ble registrert under eksperimentet og TVB-N ble analysert.

TVB-N utviklingen er vist i Fig. 7. Som kan sees fra Figuren gjør høyere temperatur at TVB-N utviklingen øker i begge beholderne tilsatt KDF løsning omfattende propylgallat og askorbinsyre og kontrollen. Ved alle temperaturene var TVB-N utviklingen i beholderne tilsatt KDF løsning med antioksidant og korrosjonsinhibitor lavere enn TVB-N utviklingen i kontrollprøvene. Ved lagring ved 1,5 °C var TVB-N utviklingen i prøvene omfattende KDF løsning med propylgallat og askorbinsyre bare omtrent 40 mg/100 g etter 30 dagers lagring, mens den tilsvarende lagringsperiode for kontrollen var 9 dager. Ved 7,8 °C var lagringsperioden henholdsvis 16 dager og 5,5 dager.

Eksempel 9

Et eksperiment i pilotskala ble utført for å undersøke effekten av forskjellige konsentrasjoner av KDF løsninger omfattende propylgallat og askorbinsyre på lagringsstabiliteten av industrifisk. Lagringsstabiliteten av fisk ble bestemt ved å analysere utviklingen av totalt flyktig basisk nitrogen (TVB-N).

Totalt 4 beholdere (3 liter med lokk) ble hver tilsatt 2,5 kg lodde. Lodden hadde vært frosset før eksperimentet og var av god kvalitet (TVB-N - 7.7 mg/100 g fisk). Fisken i beholderne ble tilsatt tre forskjellige konsentrasjoner, 1,0,1,4 og 1,8 vekt % KDF løs-ning (30 vekt % løsning i vann) med propylgallat (0,5 vekt %) og askorbinsyre (0,5 vekt %). En beholder ble beholdt som kontroll og ikke tilsatt KDF løsning omfattende propylgallat og askorbinsyre. Beholderne ble lagret ved 5,6 °C.

TVB-N utviklingen er vist i Fig. 8. Tilsats av KDF løsning omfattende propylgallat og askorbinsyre ble funnet å redusere TVB-N utviklingen sammenlignet med kontrollprø-ven uten tilsats av KDF løsning omfattende propylgallat og askorbinsyre. Uten tilsats av propylgallat til KDF løsningen var det en rask økning i TVB-N utviklingen etter 4 dager. Da en konsentrasjon på 1 vekt % KDF løsning (30 vekt % løsning i vann) med propylgallat og askorbinsyre ble tilsatt fisken var det en rask økning i TVB-N utviklingen etter omtrent 9 dagers lagring. Med tilsats av en konsentrasjon på 1,4 vekt % kunne fisken lagres i 14 dager før det var en betydelig økning i TVB-N utviklingen. Med 1,8 vekt % tilsatt kunne fisken lagres i over 20 dager uten betydelig økning i TVB-N utviklingen.

Eksempel 10

Effekten av å tilsette propylgallat for å forhindre oksidasjon av lipidfraksjonen av fisk og biprodukter av fisk ble undersøkt i et laboratorieeksperiment.

Biprodukter av sild ble tilsatt 1,5 vekt % av en 30 vekt % KDF løsning eller en 30 vekt % KDF løsning med 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre. Løsningene ble blandet med fisken og lagret ved 5 °C. Prøver ble tatt ut etter 0,6, 9 og 12 dager. Prøvene ble tatt ut for analyser av TVB-N og oljekvalitet. Da TVB-N verdien oversteg 80 mg/100 g fisk ble prøvene forkastet fra eksperimentet på grunn av den høye graden av nedbrytning. Prøvene ble kokt i en autoklav i 45 minutter, og så sentrifugert i 5 minutter og oljen hentet ut. Prøvene ble spylt med nitrogen og lagret ved -80 °C inntil de ble analysert. Oljekvaliteten ble bestemt ved å analysere peroksid (POV) og p-anisidin (p-AV) verdien. Totox ble så beregnet som 2x POV + p-AV.

Resultatene av analysene er vist i Fig. 9. En positiv effekt av å tilsette propylgallat og askorbinsyre ble observert ved alle prøvetakingene. Etter 9 dager var totox for oljen fra fisk behandlet med 1,5 vekt % av en 30 vekt % KDF løsing omfattende 0,5 vekt % propylgallat og 0,5 vekt % askorbinsyre rett over 3 sammenlignet med over 9 i prøven uten antioksidant, og etter 12 dager var totox 3,6 i gruppen tilsatt antioksidant.

Konserveringsmiddelet ifølge foreliggende oppfinnelse gir en forlenget lagringsperiode for produkter behandlet med nevnte konserveringsmiddel. Den tilsatte korrosjonsinhibitoren hindrer at antioksidanten feller ut over tid og reduserer også korrosjon av konserveringsmiddelet.

Produktet ifølge oppfinnelsen er særlig velegnet for konservering av fisk, fiskeprodukter og fiskebiprodukter. Antioksidanten reduserer TVB-N utviklingen og forhindrer oksidasjon i oljen under lagring av fiskeproduktene.

Claims (6)

1. Stabilt konserveirngsmiddel omfattende en vandig løsning av Q - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter, karakterisert ved at nevnte løsning omfatter 20 - 80 vekt % av Ci - C3 karboksylsyrer i blanding med deres salter, 0,01 - 2 vekt % antioksidant som er et gallat stabilisert av 0,01-2 vekt % korrosjonsinhibitor som er askorbinsyre.

2. Konserveirngsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at innholdet av gallat er 0,25 - 1,5 vekt % og innholdet av askorbinsyre er 0,25 - 1,5 vekt%.

3. Konserveirngsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at gallatet er propylgallat.

4. Konserveirngsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at karboksylsyrene er maursyre og/eller eddiksyre og/eller melkesyre.

5. Konserveirngsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at kationet er kalium.

6. Konserveirngsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 50 mol % av karboksylsyrene er i udissosiert form.