NO316911B1

NO316911B1 - 4"-substituert-9-deokso-9a-aza-9a-homoerytromycin A-derivater, fremstilling og anvendelse derav, samt farmasøytisk blanding

Info

Publication number: NO316911B1
Application number: NO996106A
Authority: NO
Inventors: Takushi Kaneko; Brian Scott Bronk; Michael Anthony Letavic; Bingwei Vera Yang; Edward Alan Glazer; Hengmiao Cheng
Original assignee: Pfizer Prod Inc
Priority date: 1997-06-11
Filing date: 1999-12-10
Publication date: 2004-06-21
Also published as: US20040023896A1; ME00876B; NO996106D0; HRP980314A2; BRPI9810519A; CN1243766C; BRPI9810519B1; JP2000514098A; US6936592B2; SI0988310T1; HK1088014A1; DE122004000018I1; FR04C0013I2; HUP0002209A3; BRPI9810519B8; HUS1200028I1; ES2205487T3; HK1068893A1; PE79699A1; JP2002316933A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye C-4"-substituerte derivater av 9-deokso-9a-aza-9a-homoerytromycin A som er nyttige som antibakterielle og antiprotozomidler i pattedyr, inkludert mennesket, samt i fisk og fugl. Foreliggende oppfinnelse vedrører videre fremgangsmåter for fremstilling og anvendelse derav, samt farmasøytisk blanding.

Makrolidantibiotika er kjent for å være nyttig for behandling av et bredt spekter av bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner i pattedyr, fisk og fugl. Slike antibiotika innbefatter forskjellige derivater av erytromycin A så som azitromycin som er kommersielt tilgjengelig og som blir referert i US patentene 4.474.768 og 4.517.359, som begge er inkorporert som referanse heri. Som azitromycin og andre makrolidantibiotika, innehar de nye makrolidforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse potent aktivitet overfor forskjellige bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner som beskrevet nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser ifølge formel

og farmasøytisk akseptable salter derav, hvori: R<1> er hydroksy;

R<2> er hydroksy;

R3 er d-doalkyl, C2-C10alkenyl, C2-C10alkynyl, -CH2NR8R<15>, fenyl, tienyl, pyridyl eller imidazolyl, og hvor foregående R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper;

R4 er H;

hver R6 og R7 er uavhengig d-Cealkyl;

hver R<8> er uavhengig H, d-Cioalkyl, C2-Cioalkenyl, C2-Ci0alkynyl, C3-C8 cyklo-alkyl, C3-C8cykloalkyl-CrC6alkyl, -(CH2)m(fenyl) eller -(CH2)m(pyridyl), hvor m er et tall fra 0 til 4, og hvor foregående R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper;

eller R<15> og R<8> kan sammen med nitrogenatomet de er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, triazolyl- eller en eventuelt med d-C6alkyl substituert imidazolylring;

hver R<9> er H eller Ci-C6alkyl;

R<15> er H, d-Cioalkyl, C2-Cio alkenyl eller C2-doalkynyl, hvor foregående R<15->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra halogen og

-OR<9->; hver R<16> er uavhengig valgt fra halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, azido, -C(0)R<17>, -NR<6>R<7>, hydroksy, d-C6alkyl, CrC6alkoksy eller pyridyl;

R<17> er H.

Foretrukne forbindelser ifølge formel I, innbefatter de hvori R<1> er hydroksy, R2 er hydroksy, R3 er -CH2NR<15>R<8.>

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel 1, innbefatter de hvori R<3> er -CH2NR15R<8> og R<15> og R<8> er uavhengig valgt fra H, d-Cioalkyl, C2-d0alkenyl, og C2-C10 alkynyl, hvori foregående R<15> og R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra hydroksy, halogen og d-C6alkoksy. Spesifikke foretrukne forbindelser med foregående generelle struktur, innbefatter de hvor R<15> og R<8> hver er uavhengig valgt fra H, metyl, etyl, allyl, n-butyl, isobutyl, 2-metoksyetyl, 3-metoksy-propyl, 3-etoksy-propyl, n-propyl, isopropyl, 2-hydroksyetyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-propynyl, sek-butyl, tert-butyl og n-heksyl.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel 1, innbefatter de hvori R<3> er

-CH2NHR<8> og R<8> er -(CH2)m(fenyl) hvor m er et tall fra 0 til 4. Spesifikke foretrukne forbindelser med foregående generelle struktur, innbefatter de hvori R8 erfenyl eller benzyl. Andre foretrukne forbindelser ifølge formel i, innbefatter de hvori R<3> er -CH2NR15R8 og R15 og R<8> kan sammen med nitrogenatomet som det er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, tiazolyl- eller en eventuelt med Ci-Cealkyl substituert imidazolylring. Spesifikke foretrukne forbindelser med foregående generelle struktur, innbefatter de hvori R5 og R<8> sammen danner en piperidino eller morfolinoring.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel 1, innbefatter de hvori R<15> og R<8 >sammen danner en pyrrolidino, triazolyl eller imidazolylring hvor nevnte imidazolylring er eventuelt substituert med 1 eller 2 metylgrupper. Spesifikke foretrukne forbindelser med foregående generelle struktur, innbefatter de hvori R3 er valgt fra Ci-Cioalkyl, C2-Cio alkenyl og C2-Cioalkynyl, hvori nevnte R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra hydroksy, -C(0)R<17>,

-NR<6>R<7>, halogen, cyano, azido, pyridyl og CrC6alkoksy.

Andre foretrukne forbindelser ifølge formel 1, innbefatter de hvori R<3> er metyl, allyl, vinyl, etynyl, 1-metyl-1-propenyl, 3-metoksy-1-propynyl, 3-dimetyl-amino-1-propynyl, 2-pyridyl-etynyl, 1-propynyl, 3-hydroksy-1-propynyl, 3-hydroksy-1-propenyl, 3-hydroksypropyl, 3-metoksy-1-propenyl, 3-metoksypropyl, 1-propynyl, n-butyl, etyl, propyl, 2-hydroksyetyl, azidometyl, formylmetyl, 6-cyano-1-pentynyl, 3-dimetylamino-1-propenyl eller 3-dimetyl-aminopropyl. Spesifikt foretrukne forbindelser innbefatter 1-oksa-6-azacyklopentadekan-15-on, 13-[[2,6-dideoksy-3-C-metyl-3-0-metyl-4-C-[(propylamino)metyl]-a-L-ribo-heksopyranosyl]oksy]-2-etyl-3,4,10-trihydroksy-3,5,8,10,12,14-heksametyl-11-[[3,4,6-trideoksy-3-(dimetyl-amino)-p-D-xylohekso-pyranosyl]oksy]-, (2R,3S,4R,5R,8R,10R,11R,12S,13S, 14RH9CI).

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre forbindelse, kjennetegnet ved at den har formelen

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori:

R<1> er hydroksy; og

R<4> er H.

Det er også beskrevet forbindelse, kjennetegnet ved at den har formelen

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori:

R<1> er hydroksy; og

R<4> er H.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en farmasøytisk blanding for behandling av en bakteriell infeksjon eller en protozoinfeksjon i pattedyr, fisk eller fugl, som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge formel 1, og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel

eller et farmasøytisk akseptable salter derav, hvori:

R<1> er hydroksy; R2 er hydroksy; R3 er d-Cioalkyl, C2-Ci0alkenyl, C2-C10alkynyl, -CH2NR8R<15>, fenyl, tienyl, pyridyl eller imidazolyl, og hvor foregående R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 tii 3 R<16->grupper; R4 er H; hver R<5> og R7 er uavhengig d-C6alkyl; hver R<8> er uavhengig H, d-Cioalkyl, C2-doalkenyl, C2-C10alkynyl, d-Ca cykloalkyl, d-C8cykloalkyl-d-C6alkyl, -(CH2)m(fenyl) eller -(CH2)m(pyridyl), hvor m er et tall fra 0 til 4, og hvor foregående R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper, eller R<15> og R<8> kan sammen med nitrogenatomet de er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, triazolyl- eller en eventuelt med d-C6alkyl substituert imidazolylring; hver R<9> er H eller d-C6alkyl; R<15> er H, d-doalkyl, C2-do alkenyl eller C2-do alkynyl, hvor foregående R<15->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra halogen og -OR<9->; hver R<16> er uavhengig valgt fra halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, azido, -C(0)R<17>, -NR<6>R<7>, hydroksy, d-C6alkyl, Ci-Cealkoksy eller pyridyl;

R<17> er H,

kjennetegnet ved at den omfatter behandling av en forbindelse ifølge formel

hvor R<1> og R<4> er som definert ovenfor, med en forbindelse ifølge formel HOR<8>, HSR<8> eller HNR15R<8>, hvori n, R15 og R<8> er som definert ovenfor, idet dersom nevnte forbindelse ifølge formel HSR<8> blir anvendt, blir resulterende R<3->gruppe ifølge formel -CH2SR<8> eventuelt oksidert til -CH2S(0)R<8> eller -CH2S{0)2R<8>.

Betegnelsen "behandling" som anvendt heri, innbefatter dersom intet annet er angitt, behandling eller forhindring av en bakteriell infeksjon eller protozoinfeksjon som angitt i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Dersom ikke annet er angitt, angir betegnelsene "bakteriell infeksjon(er)" og "protozoinfeksjon(er)" bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner som oppstår i pattedyr, fisk og fugl, samt forstyrrelser relatert til bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner som kan bli behandlet eller forhindret ved administrering ved antibiotika så som forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner, og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner, innbefatter: pneumoni, otitis media, sinusitt, bronkitt, tonsilitt og mastoiditt relatert til infeksjon med Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Staphylococcus aureus eller Peptostreptococcus spp.; farynigitt, reumatisk feber og glomerulonefritt relatert til infeksjon med Streptococcus pyogenes, gruppe C og G streptokokk, Clostridium diptheriae eller Actinobacillus haemolyticum; respiratoriske kanalinfeksjoner relatert til infeksjon med Mycoplasma pneumoniae, Legionella pneumophila, Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae eller Chlamydia pneumoniae; ukompliserte hud og bløt-vevsinfeksjoner, abscesser og osteomyelitt, og puerperal feber relatert til infeksjon med Staphylococcus aureus, koagulase-positiv stafylokokk (dvs. S. epidermidis, S. hemolyticus etc), Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae, Streptococcal grupper C-F (småstrekkoloni-streptokokker), viridans streptokokker, Korynebacterium minutissimum, Clostridium spp., eller Bartonella henselae; ukompliserte akutte urinveisinfeksjoner relatert til infeksjon med Staphylococcus saprophyticus eller Enterococcus spp.; uretritt og cervicitt; og seksuelt overførte sykdommer relatert til infeksjon med Chlamydia trachomatis, Haemophilus ducreyi, Treponema pallidum, Ureaplasma urealyticum eller Neiserria gonorrheae; toksinsykdommer relatert til infeksjon med S. aureus (matvareforgiftning og toksisk sjokksyndrom), eller gruppene A, B og C-streptokokker; sår relatert til infeksjon med Helicobacter pylori; systemiske febrilsyndromer relatert til infeksjon med Borrelia recurrentis; Lyme-sykdom relatert til infeksjon med Borrelia burgdorferi; konjunktivitt, keratitt og dakrocystitt relatert til infeksjon med Chlamydia trachomatis, Neisseria gonorrhoeae, S. aureus, S. pneumoniae, S. pyogenes, H. influenzae eller Listeha spp.; disseminert Mycobacterium awum-kompleks (MAC) sykdom relatert til infeksjon med Mycobacterium avium eller Mycobacterium intracellulare; gastroenteritt relatert til infeksjon med Campytobacterjejuni; tarmprotozorelatert infeksjon med Cryptosporidium spp.; odontogen infeksjon relatert til infeksjon med viridans streptokokker; vedvarende hoste relatert til infeksjon med Bordetella pertussis; gassgangren relatert til infeksjon med Clostridium perfringens eller Bacteroides spp.; og aterosklerose relatert til infeksjon med Helicobacter pylori eller Chlamydia pneumoniae. Bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner som kan bli behandlet eller forhindret i dyr, innbefatter følgende: bovin respiratdrisk sykdom relatert til infeksjon med P. haem., P. multocida, Mycoplasma bovis eller Bordetella spp.; kuenterisk sykdom relatert til infeksjon med E. coli eller protozo (dvs. coccidia, cryptosporidia, etc); melkekumastitt relatert til Staph. aureus, Strep. uberis, Strep. agalactiae, Strep. dysgalactiae, Klebsiella spp., Corynebacterium eller Enterococcus spp.; svinerespiratorisk sykdom relatert til infeksjon med A. pleuro., P. multocida eller Mycoplasma spp.; svineenterisk sykdom relatert til infeksjon med E. coli, Lawsonia intracellularis, Salmonella eller Serpulina hyodyisinteriae; kufotrotrelatert infeksjon med Fusobacterium spp.; ku-metritt relatert til infeksjon med E. coli; kuhårrøttervorter relatert til infeksjon med Fusobacterium necrophorum eller Bacteroides nodosus; kurosa-øyne relatert til infeksjon med Moraxella bovis; kuprematurabort relatert til infeksjon med protozo (dvs. neosporium); urinkanalinfeksjon i hunder og katter relatert til infeksjon med E. Coli; hud og bløtvevsinfeksjoner i hunder og katter relatert til infeksjon med Staph. epidermidis, Staph. intermedius, coagulase neg. Staph. eller P. multocida; og tann eller munninfeksjoner i hunder og katter relatert til infeksjon med Alcaligenes spp., Bacteroides spp., Clostridium spp., Enterobacter spp., Eubacterium, Peptostreptococcus, Porphyromonas eller Prevotella. Andre bakterielle infeksjoner og protozoinfeksjoner og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner som kan bli behandlet eller forhindret i henhold til fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i J.P. Sanford et al., 'The Sanford Guide To Antimicrobial Therapy", 26. utgave, (Antimicrobial Therapy, Inc., 1996).

Betegnelsen "hydroksybeskyttende gruppe" som anvendt heri, angir dersom ikke annet er angitt, acetyl, benzyloksykarbonyl og forskjellige hydroksy-beskyttelsesgrupper kjent for fagfolk innenfor dette området, og innbefatter gruppene referert til i T.W. Greene, P.G.M. Wuts, "Protective Groups In Organic Synthesis", (J. Wiley & Sons, 1991).

Betegnelsen "halogen" som anvendt heri, indikerer dersom ikke annet er angitt, fluor, klor, brom eller jod.

Betegnelsen "alkyl" som anvendt heri, angir dersom ikke annet er angitt, mettede énverdige hydrokarbonrester med lineære, cykliske eller forgrenede grupper eller blandinger derav. Det er å bemerke at når cykliske grupper er innbefattet, må minst tre karboner i nevnte alkyl være tilstede. Slike cykliske grupper innbefatter cyklopropyl, cyklobutyl og cyklopentyl.

Betegnelsen "alkoksy" som anvendt heri, angir dersom ikke annet er angitt,

-O-alkylgrupper hvor alkyl er som definert ovenfor.

Angivelsen "farmasøytisk akseptabelt salt(er)" som anvendt heri, indikerer dersom ikke annet er angitt, salter av sure eller basiske grupper som kan være tilstede i forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er basiske av natur, har evne til å danne en mengde salter med forskjellige uorganiske og organiske syrer. Syrene som kan bli anvendt for å fremstille farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av slike basiske forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, er de som danner ikke-toksiske syreaddisjonssalter, dvs. salter inneholdende farmakologisk akseptable anioner, så som hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, nitrat, sulfat, bisulfat, fosfat, syrefosfat, isonikotinat, acetat, laktat, salicylat, citrat, syrecitrat, tartrat, pantotenat, bitartrat, askorbat, suksinat, maleat, gentisinat, fumarat, glukonat, glukaronat, p-toluensulfonat og pamoat{dvs. 1,1'-metylen-bis-(2-hydroksy-3-naftoat)] salter. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter en aminogruppe, kan danne farmasøytisk akseptable salter med forskjellige aminosyrer, i tillegg til syrene nevnt ovenfor.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er sure av natur, har evne til å danne basesalter med forskjellige farmakologisk akseptable kationer. Eksempler på slike salter innbefatter alkalimetall eller jordalkaliske metallsalter og spesielt kalsium, magnesium, natrium og kaliumsalter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetriske sentre og kan derfor eksistere i forskjellige enantiomeriske og diastereomeriske former. Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av alle optiske isomerer og stereoisomerer av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse og blandinger derav, og alle farmasøytiske blandinger og fremgangsmåter for behandling som kan anvende eller inneholde disse.

Forbindelser og farmasøytisk akseptable salter derav, hvori én eller flere hydrogen, karbon eller andre atomer er erstattet av isotopene derav kan være nyttige som forsknings- og diagnostiske redskaper innen metabolisme-farmakokinetikkstudier og i bindingsanalyser.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt ifølge skjemaene 1 -3 nedenfor og beskrivelsen som følger.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blir lett fremstilt. Med referanse til skjemaene illustrert ovenfor, kan utgangsforbindelsen ifølge formel 2 bli fremstilt ifølge én eller flere fremgangsmåter som ligner de som er kjent for fagfolk innenfor dette området, og som innbefatter syntesemetoder beskrevet i US patentene 4.474.768 og 4.517.359, referert til ovenfor. I trinn 1 ifølge skjema 1, kan C-2'-hydroksygruppen selektivt bli beskyttet ved behandling av forbindelsen ifølge formel 2 med én ekvivalent eddiksyreanhydrid i diklormetan i fravær av ytre base for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 3 hvori R4 er acetyl. Acetyl-beskyttelsesgruppen kan bli fjernet ved behandling av forbindelsen ifølge formel 3 med metanol ved 23-65°C i 10-48 timer. C-2'-hydroksy kan også bli beskyttet med andre hydroksybeskyttende grupper kjent for fagfolk innenfor dette området, så som benzyloksykarbonyl (Cbz) gruppen. C-9a-aminogruppen kan også kreve beskyttelse før ytterligere syntesemodifikasjoner blir utført. Egnede beskyttelses-grupper for aminogruppen er Cbz og t-butyloksykarbonyl (Boe) grupper. For å beskytte C-9a-aminogruppen, kan makrolid bli behandlet med t-butyldikarbonat i vannfri tetrahydrofuran (THF) eller benzyloksykarbonyl-N-hydroksysuksinimid-ester eller benzylklorformat for å beskytte aminogruppen som dets t-butyl eller benzylkarbamat. Både C-9a-amino og C-2'-hydroksy kan bli selektivt beskyttet med Cbz-gruppen i ett trinn ved behandling av forbindelsen ifølge formel 2 med benzylklorformat i THF og vann. Boc-gruppen kan bli fjernet ved syrebehandling, og Cbz-gruppen kan bli fjernet ved konvensjonell katalytisk hydrognering. I følgende beskrivelse, antas det at C-9a-aminogruppen og C-2'-hydroksygruppen blir beskyttet og avbeskyttet som hensiktsmessig ifølge fagfolk innenfor dette området.

I trinn 2 ifølge skjema 1, blir C-4"-hydroksygruppen til forbindelsen ifølge formel 3 oksidert til tilsvarende keton ifølge fremgansmåter som er kjent for fagfolk innenfor dette området, inkludert én eller flere fremgangsmåter beskrevet i Journal of Antibiotics, 1988, s. 1029-1047. For eksempel kan ketonet ifølge formel 4 bli fremstilt med DMSO og et hensiktsmessig aktiveringsmiddel. Vanlige reaksjons-betingelser for oksidasjonen innbefatter: (a) Moffatt-oksidasjon som anvender N-etyl-N'-(N,N-dimetylaminopropyl)karbodiimid og DMSO i nærvær av pyridinium-trifluoracetat; eller (b) Swern-oksidasjon hvor oksalylklorid og DMSO i CH2CI2 blir etterfulgt av tilsetning av trietylamin eller ytterligere trifluoreddiksyreanhydrid og DMSO i CH2CI2 blir etterfulgt av tilsetning av trietylamin. I trinn 3 ifølge skjema 1, blir forbindelsen ifølge formel 4 behandlet med R<3>MgX<1> eller R<3->Li og Mg(X<1>>2, hvori X<1> er et halid så som klor eller brom, i et løsningsmiddel så som THF, etylenglykoldimetyleter (DME), diisopropyleter, toluen, dietyleter eller tetrametyl-etylendiamin (TMEDA), heksaner, eller en blanding av to eller flere av de foregående løsningsmidlene, fortrinnsvis et eterløsningsmiddel, ved en temperatur varierende fra omtrent -78°C til omtrent romtemperatur (20-25°C), for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel i hvori R2 er hydroksy og R<1>, R3 og R4 er som definert ovenfor.

Skjema 2 illustrerer fremstilling av forbindelsene ifølge formel 1 ved anvendelse av et epoksidmellomprodukt. I trinn 1 ifølge skjema 2, kan forbindelsen ifølge formel 5 bli dannet ifølge to fremgangsmåter. I én fremgangsmåte (fremgangsmåte A), blir forbindelsen ifølge formel 4 behandlet med (CH3)3S(0)X<2>, hvori X<2> er halogen, -BF4 eller -PF6, fortrinnsvis jod, i nærvær av en base så som kalium-tetr-butoksid, natrium-tetr-butoksid, natriumetoksid, natriumhydrid, 1,1,3,3-tetrametylguanidin, 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en, 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en, kaliumetoksid eller natriummetoksid, fortrinnsvis en natriuminneholdende base så som natriumhydrid, i et løsningsmiddel så som THF, et eteroppløsnings-middel, dimetylformamid (DMF) eller metylsulfoksid (DMSO), eller en blanding av to eller flere av de foregående løsningsmidlene, ved en temperatur innenfor området på omtrent 0°C til omtrent 60°C, blir forbindelsen ifølge formel 5 dannet, hvor følgende konfigurasjon av epoksidgruppen kan dominere

I en andre fremgangsmåte (fremgangsmetode B), blir forbindelsen med formel 4 behandlet med (CH3)3SX2 hvori X2 er halogen, -BF4 eller -PF6, fortrinnsvis

-BF4, i nærvær av en base så som kalium-tetr-butoksid, natriumetoksid, natrium-tert-butoksid, natriumhydrid, 1,1,3,3-tetrametylguanidin, 1,8-diazabicyklo[5.4.0]-undek-7-en, 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en, kaliumetoksid, kaliumheksametyl-

disitazid (KHMDS) eller natriummetoksid, fortrinnsvis KHMDS, i et løsningsmiddel så som THF, et eterløsningsmiddel, DMF eller DMSO, eller en blanding av to eller flere av de foregående løsningsmidlene, ved en temperatur innenfor området på omtrent -78°C til omtrent 60°C, for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 5 hvor følgende konfigurasjon av epokstdgruppen dominerer

I trinn 2 ifølge skjema 2, kan forbindelsen ifølge formel 5 bli omdannet til en forbindelse ifølge formel 1 hvori R2 er hydroksy og R3 er en gruppe som er koblet til C-4"-karbonatomet gjennom en metylengruppe, så som hvor R<3> er -CH2NR<15>R<8 >eller -CH2S(0)nR<8>, hvori n, R<15> og R<8> er som definert ovenfor. For å fremstille en forbindelse ifølge formel 1 hvori R3 er -CH2NR15R<8>, kan forbindelsen ifølge formel 5 bli behandlet med en forbindelse ifølge formelen HNR15R<8>, hvori R<15> og R<8> er som definert ovenfor, i fravær eller nærvær av et polart løsningsmiddel så som vann, metanol eller THF, eller en blanding av foregående løsningsmidler, ved en temperatur varierende fra omtrent romtemperatur til omtrent 100°C, fortrinnsvis omtrent 60°C, eventuelt i nærvær av et halidreagens så som kaliumjodid, litiumperklorat, magnesiumperklorat, litiumtetrafluorborat, pyridiniumhydroklorid, eller et tetraalkylammoniumhalidreagens så som tetrabutylammoniumjodid. For å fremstille en forbindelse ifølge formel 1 hvori R3 er -CH2S(0)nR<8> hvor n og R8 er som definert ovenfor, kan forbindelsen ifølge formel 5 bli behandlet med en forbindelse ifølge formel HSR<8> i nærvær av K2C03, Kl eller natriummetoksid, i et aromatisk løsningsmiddel så som metanol, benzen eller toluen, ved en temperatur varierende fra omtrent romtemperatur til omtrent 120°C. Etter behov, kan svovel-gruppen bli oksidert til -SO- eller -S02- ifølge fremgangsmåter som er kjent for fagfolk innenfor dette området. For å fremstille en forbindelse ifølge formel 1_hvor R3 er -CH2SR8 og R<8> er -(CH2)qCR<11>R<12>(CH2)rNR<13>R<14>, hvori substituentene til nevnte R<8->gruppe er som definert ovenfor, kan forbindelsen ifølge formel 5 bli behandlet med en forbindelse ifølge formel HS-(CH2)qCR<11>R<12>(CH2)r-NPhth, hvori NPhth representerer ftalimido og kaliumjodid for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 1 hvori R<3> er -CH2S(CH2)qCR11R<12>(CH2)rNH2) etter fjerning av ftalimido-gruppen som kan bli ytterligere modifisert etter behov. Ved anvendelse av samme eller en analog fremgangsmåte, kan en forbindelse ifølge formel 1 hvori R<3> er

-CH2NR15R8 og R<8> er -(CH2)qCR11R<12>(CH2)rNR13R<14>, bli fremstilt ved behandling av forbindelsen ifølge formel 5 med enten en forbindelse ifølge formel HNR<9->

(CH2)qCR<11>R<12>(CH2)rNR13R<14> eller en forbindelse ifølge formel H2N-(CH2)qCR<11>R<12>{CH2)rNH2, etterfulgt av reduserende alkylering av nitrogenatomene. Ved anvendelse av den samme eller en analog fremgangsmåte, kan en forbindelse ifølge formel 1 hvor R<3> er -CH2OR<8> og R<8> er som definert ovenfor, bli fremstilt ved behandling av en forbindelse ifølge formel 5 med en forbindelse ifølge formel HOR<8>.

Skjema 3 illustrerer fremstilling av forbindelsene ifølge formel 1 hvor R2 og R<3> sammen danner en oksazolylgruppe. I trinn 1 ifølge skjema 3, blir forbindelsen ifølge formel 5 behandlet med natriumazid i nærvær av NH4CI i metanol eller vann, eller en blanding av de to løsningsmidler, ved en temperatur varierende fra omtrent 0°C til omtrent 100°C, fortrinnsvis omtrent 80°C, for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 6. I trinn 2 ifølge skjema 3, kan forbindelsen ifølge formel 6 bli omdannet til det tilsvarende amin ifølge formel 7 via konvensjonell katalytisk hydrogenering. Det er foretrukket at en slik hydrogenering blir utført ved anvendelse av Pd (10% på karbon) pulver under en H2-atmosæfre (1 atm.). Resulterende amin ifølge formel 7 kan bli omdannet til forskjellige forbindelser ifølge formel 1 hvori R<3> er -CH2NR15R<8>, ved anvendelse av konvensjonelle syntesemetoder så som reduktiv aminering.

I trinn 3 ifølge skjema 3, kan forbindelsen ifølge formel 7 bli omdannet til forbindelsen ifølge formel 1 hvori R<2> og R<3> sammen er som vist, ved behandling av forbindelsen ifølge formel 7 med en forbindelse ifølge formel R<5->CN, R<5->C=N-(OCH3), R<5->C=N(0C2H5), R<5->C(0)CI eller R<5->C02H, hvori R<5> er som definert ovenfor, med unntagelse av NH2, i nærvær eller fravær av en syre, så som HCI, eller en Lewis-syre, så som ZnCI2 eller BF4Et30, eller en base, så som NaOH eller TEA, i et løsningsmiddel så som THF, et klorhydrokarbon (så som CH2CI2 eller klor-benzen), ved en temperatur varierende fra omtrent romtemperatur til tilbakeløp. I alternativet, kan forbindelsen ifølge formel 7 forløpe som indikert i trinnene 4 og 5 i skjema 3. I trinn 4 ifølge skjema 3, blir forbindelsen ifølge formel 7 behandlet med tiokarbonyldi-imidazol i metylenklorid ved en temperatur varierende fra omtrent 0°C til romtemperatur for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 13. I trinn 5 ifølge skjema 3, blir forbindelsen ifølge formel 13 behandlet med R<5->X<1>, hvori X<1> er et halid så som brom eller jod, og en base så som natriummetoksid, i et løsnings-middel så som metanol eller aceton, eller en blanding av to løsningsmidler, ved en temperatur varierende fra omtrent 0°C til romtemperatur.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetriske karbon-atomer og derfor eksistere i forskjellige enantiomeriske og diastereomeriske former. Diastereomeriske blandinger kan bli separert til deres individuelle diastereomerer på grunnlag av deres fysiske kjemiske forskjeller ifølge fremgangsmåter kjent for fagfolk innenfor dette området, for eksempel ved kromatografi eller fraksjonskrystallisering. Enantiomerer kan bli separert ved omdanning av enantiomeriske blandinger til diastereomeriske blandinger ved omsetning med en hensiktsmessig optisk aktiv forbindelse (for eksempel alkohol), separering av diastereomerene og omdanning (for eksempel hydrolysering) av individuelle diastereomerer tilsvarende rene enantiomerer. Anvendelse av alle slike isomerer, inkludert diastereomerblandinger og rene enantiomerer, er betraktet å utgjøre del av foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er basiske av natur, har evne til å danne en mengde forskjellige salter med forskjellige uorganiske og organiske syrer. Til tross for at slike salter må være farmasøytisk akseptable for administrering til pattedyr, er det ofte ønskelig i praksis å innledningsvis isolere forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk akseptabelt salt og deretter omdanne sistnevnte tilbake til fri base-forbindelse ved behandling med et alkalisk reagens og deretter omdanning av sistnevnte frie base til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt. Syre-addisjonssaltene av baseforbindelsene ifølge oppfinnelsen, blir lett fremstilt ved behandling av baseforbindelsen med en vesentlig ekvivalent mengde av valgte mineral eller organiske syre i et vandig løsningsmiddelmedium eller i et egnet organisk løsningsmiddel, så som metanol eller etanol. Ved forsiktig avdampning av løsningsmiddelet, blir ønsket fastsalt lett oppnådd. Ønsket salt kan også bli presipitert fra en løsning av den frie basen i et organisk løsningsmiddel ved tilsetning til løsningen en hensiktsmessig mineral eller organisk syre.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er sure av natur, har evne til å danne basesalter med forskjellige kationer. For forbindelser som skal bli administrert til pattedyr, fisk eller fugler, må slike salter være farmasøytisk akseptable. Når det er nødvendig med et farmasøytisk akseptabelt salt, kan det være ønskelig å innledningsvis isolere forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk ikke-akseptabelt salt og deretter omdanne sistnevnte til et farmasøytisk akseptabelt salt i en fremgangsmåte som er analog med den som er beskrevet ovenfor vedrørende omdanning av farmasøytisk uakseptable syreaddisjonssalter til farmasøytisk akseptable salter. Eksempler på basesalter innbefatter alkalimetall eller jordalkalimetallsalter og spesielt natrium, amin og kaliumsalter. Disse saltene blir alle fremstilt ved konvensjonelle teknikker. Kjemiske baser som blir anvendt som reagenser for å fremstille farmasøytisk akseptable basesalter ifølge oppfinnelsen, er de som danner ikke-toksiske basesalter med sure forbindelser ifølge oppfinnelsen. Slike ikke-toksiske basesalter innbefatter de som er avledet fra slike farmakologisk akseptable kationer som natrium, kalium, kalsium, magnesium, forskjellige aminkationer, osv. Disse saltene kan lett bli fremstilt ved behandling av tilsvarende sure forbindelser med en vandig løsning inneholdende ønskede farmakologisk akseptable baser med kationer så som natrium, kalium, kalsium, magnesium, forskjellige aminkationer, osv., og deretter avdampning av den resulterende løsningen tii tørrhet, fortrinnsvis under redusert trykk. Alternativt kan de også bli fremstilt ved blanding av lavere alkanoliske løsninger av de sure forbindelsene og ønsket alkalimetallalkoksid, og deretter avdampning av den resulterende løsningen til tørrhet på samme måte som før. I ethvert tilfelle, blir støkiometriske mengder av reagensene fortrinnsvis anvendt for å forsikre fullstendig reaksjon og maksimale utbytter av ønsket sluttprodukt.

Antibakteriell og antiprotozoaktiviteten til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse overfor bakterielle og protozopatogener, er demonstrert ved forbindelsens evne til å inhibere veksten av definerte stammer av humane (analyse I) eller dyr (analysene II og III) patogener.

Analyse I

Analyse I beskrevet nedenfor, anvender konvensjonell metodologi og fortolkningskriterier og er konstruert for å tilveiebringe retningslinjer for kjemiske modifikasjoner som kan føre til forbindelser som omgår definerte mekanismer for makrolidresistens. I analyse I, er det oppstilt et panel av bakterielle stammer for å innbefatte en mengde målpatogene arter, inkludert representanter for makrolid-resistensmekanismer som er blitt karakterisert. Anvendelse av dette panelet muliggjør at kjemisk struktur/aktivitetsforhold blir bestemt med hensyn på potens, aktivitetsspekter og strukturelle elementer eller modifikasjoner som kan være nødvendige for å unngå resistensmekanismer. Bakterielle patogener som omfatter screeningspanelet, er vist i tabellen nedenfor. I mange tilfeller, er både den makrolid-mottagelige opphavsstammen og den makrolid-resistente stammen avledet fra denne, tilgjengelig for å tilveiebringe en mer nøyaktig vurdering av forbindelsens evne til å omgå resistensmekanismen. Stammer som inneholder genet med betegnelsen ermA/ ermB/ ermC er resistent overfor makrolider, linkosamider og streptogramin B-antibiotika på grunn av modifikasjoner (metylering) av 23S rRNA-molekylene ved en Erm-metylase, for derved generelt å forhindre binding av alle tre strukturelle klasser. To typer av makrolideffluks er beskrevet; mrsrA koder for en komponent av et efflukssystem i stafylokkoki som forhindrer innførsel av makrolider og streptograminer, mens mefAIE koder for et transmembranprotein som bare ser ut til å utsondre makrolider. Inaktivering av makrolidantibiotika kan oppstå og bli mediert ved enten en fosforylering av 2'-hydroksyl ( mph) eller ved spaltning av makrocyklisk lakton (esterase). Stammene kan bli karakterisert ved anvendelse av konvensjonell polymerasekjedereaksjon (PCR) teknologi og/eller ved sekvensering av resistensdeterminanten. Anvendelse av PRC-teknologi i denne søknaden er beskrevet i J. Sutcliffe et al., Detection Of Erythromycin-Reisistant Determinants By PCR", Antimicrobial Agents and Chemotherapy, 40(11), 2562-2566 (1996). Analysen blir utført i mikrotiter-skåler og tolket ifølge Performance Standards for Antimicrobial Disk Susceptibility Tests - Sixth Edition; Approved Standard, publisert av The National Committee for Ciinical Laboratory Standards (NCCLS) retningslinjer; minimal inhibitorisk konsentrasjon (MIC) blir anvendt for å sammenligne stammene. Forbindelsene blir innledningsvis oppløst i dimetylsulfoksid (DMSO) som 40 mg/ml stam-løsninger.

Analyse II blir anvendt for å teste for aktivitet mot Pasteurella multocida og analyse III blir anvendt for å teste for aktivitet mot Pasteurella haemolytica.

Analyse li

Denne analysen er basert på væskefortynningsmetoden i mikroliterformat. En enkelt koloni av P. multocida (stamme 59A067) blir inokulert i 5 ml hjerne-hjerteinfusjons (BHI) kraft. Testforbindelsene blir fremstilt ved oppløsning av 1 mg av forbindelsen i 125 ul dimetylsulfoksid (DMSO). Fortynninger av testforbindelsen blir fremstilt ved anvendelse av ikke-inokulert BHI-kraft. Konsentrasjoner av testforbindelsen som blir anvendt, varierer fra 200 ug/ml til 0,098 ug/ml med to ganger seriefortynninger. P. mu/toc/da-inokulert BHI blir fortynnet med ikke-inokulert BHI-kraft for å danne en 10<4> cellesuspensjon pr. 200 ul. BHI-celle-suspensjonene blir blandet med respektive seriefortynninger av testforbindelsen og inkubert ved 37°C i 18 timer. Minimal inhibitorisk konsentrasjon (MIC) er lik konsentrasjonen av forbindelsen som utviser 100% inhibisjon av veksten av P. multocida bestemt ved sammenligning med en ikke-inokulert kontroll.

Analyse III

Denne analysen er basert på agarfortynningsmetoden ved anvendelse av en Steers replikator. To til fem kolonier isolert fra en agarskål, blir inokulert i BHI-kraft og inkubert over natten ved 37°C med risting (200 rpm). Neste morgen, blir 300 ul av fullstendig utvokst P. ftaemo/yf/ca-prekultur inokulert i 3 ml frisk BHI-kraft og inkubert ved 37°C med risting (200 rpm). Hensiktsmessige mengder av testforbindelsene blir løst opp i etanol, og en serie med to ganger seriefortynninger blir dannet. 2 ml av respektive seriefortynninger blir blandet med 18 ml smeltet BHI-agar og stivnet. Når den inokulerte P. fraemo/yf/ca-kulturen når 0,5 McFarland standardtetthet, blir omtrent 5 ul P. rjaemo/yf/ca-kultur inokulert inn i BHI-agar-skåler inneholdende de forskjellige konsentrasjonene av testforbindelsen ved anvendelse av en Steers replikator og inkubert i 18 timer ved 37°C. Opprinnelige konsentrasjoner av testforbindelse varierer fra 100-200 ug/ml. MIC er lik konsentrasjonen av testforbindelsen som utviser 100% vekstinhibisjon av P. haemolytica bestemt ved sammenligning med en ikke-inokulert kontroll.

In vivo-aktiviteten til forbindelsene ifølge formel (I) kan bli bestemt ved konvensjonelle dyrebeskyttelsesstudier som er velkjente for fagfolk innenfor dette området og som vanligvis blir utført i mus.

Musene blir plassert i bur (10 pr. bur) ved adkomst og akklimatisert i minst 48 timer før de blir anvendt. Dyrene blir inokulert med 0,5 ml av en 3 x 10<3> CFU/- ml bakteriell suspensjon (P. multocida stamme 59A006) intraperitonealt. Hvert eksperiment har minst 3 ikke-medisinerte kontrollgrupper som inkluderer én infisert med 0,1 X eksponeringsdose og to infisert med 1X eksponeringsdose; en 10X eksponeringsdatagruppe kan også bli anvendt. Generelt kan alle musene i en gitt studie bli eksponert i løpet av 30-90 minutter, spesielt dersom en gjentagelsessprøyte (så som Comwall® sprøyten) blir anvendt for å administrere eksponeringen. 30 minutter etter at eksponeringen har begynt, blir behandlingen med første forbindelse påbegynt. Det kan være nødvendig at en annen person begynner dosering av forbindelsen dersom alle dyrene ikke er blitt eksponert etter 30 minutter. Veier for administrering er subkutane eller orale doser. Subkutane doser blir administrert inn i den løse huden bak i nakken, mens orale doser blir gitt ved hjelp av en foringsnål. I begge tilfellene, blir et volum på 0,2 ml anvendt pr. mus. Forbindelsene blir administrert 30 minutter, 4 timer og 24 timer eksponering. En kontrollforbindelse med kjent effektivitet administrert samme vei, er innbefattet i hver test. Dyrene blir observert daglig, og antall overlevende dyr i hver gruppe blir registrert. P. mu/foc/da-modellregistrering fortsetter i 96 timer (4 dager) etter

eksponering.

PD50 er en beregnet dose hvorved forbindelsen som blir testet beskytter 50% av en gruppe mus fra dødelighet som skyldes bakteriell infeksjon og som vil være dødelig i fravær av medikamentbehandling.

Forbindelsene ifølge formel 1 og farmasøytisk akseptable salter derav (nedenfor "aktive forbindelser"), kan bli administrert oralt, parenteralt, topisk eller rektalt ved behandling av bakterielle og protozoinfeksjoner. Generelt blir disse forbindelsene fortrinnsvis administrert i doseringer som varierer fra omtrent 0,2 mg pr. kg kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til omtrent 200 mg/kg/dag i en enkelt eller oppdelte doser (dvs. fra 1 til 4 doser pr. dag), til tross for at variasjoner nødvendig-vis vil oppstå avhengig av arten, vekten og tilstanden til individet som blir behandlet og spesielt valgte administreringsvei. Et doseringsnivå som er innenfor området på omtrent 4 mg/kg/dag til omtrent 50 mg/kg/dag blir fortrinnsvis anvendt. Variasjoner kan til tross for dette oppstå avhengig av arten av pattedyr, fisk eller fugl som blir behandlet og dets individuelle respons overfor nevnte medikament, samt type farmasøytisk formulering som blir valgt og tidsperioden og intervallet hvorved slik administrering blir utført. I noen tilfeller kan doseringsnivåer under den lavere grensen i ovennevnte område være mer hensiktsmessig, mens i andre tilfeller kan ytterligere større doser bli anvendt uten å forårsake noen skadelige bivirkninger, forutsatt at slike større doser blir delt inn i flere små doser for administrering i løpet av dagen.

Aktive forbindelser kan bli administrert alene eller i kombinasjon med farma-søytisk akseptable bærere eller fortynningsstoffer ved veier som tidligere er

indikert, og slik administrering kan bli utført i enkelt eller flerdoser. Spesielt kan de aktive forbindelsene bli administrert i en mengde forskjellige doseringsformer, dvs. de kan bli kombinert med forskjellige farmasøytisk akseptable inerte bærere i form av tabletter, kapsler, piller, puter, harde sukkertøy, pulvere, sprayer, kremer,

salver, suppositorier, geler, geléer, pastaer, vann, salver, vandige suspensjoner, injiserbare løsninger, eliksirer, siruper og lignende. Slike bærere innbefatter faste fortynningsmidler eller fyllstoffer, sterilt vandig medium og forskjellige ikke-toksiske organiske løsningsmidler, osv. Orale farmasøytiske blandinger kan bli tilført på egnet måte, forsøtet og/eller smakstilsatt. Generelt er de aktive forbindelsene tilstede i slike doseringsformer ved konsentrasjonsnivåer som varierer fra omtrent 5,0 til 70 vekt-%.

For oral administrering, kan tabletter inneholdende forskjellige eksipienter så som mikrokrystallinsk cellulose, natriumcitrat, kalsiumkarbonat, dikaisiumfosfat og glycin, bli anvendt sammen med forskjellige oppløsningsmidler så som stivelse (og fortrinnsvis kom, potet eller tapiokastivelse), alginsyre og visse komplekse silikater, sammen med granuleringsbindemidler som polyvinylpyrrolidon, sukrose, gelatin og akasia. I tillegg er smøremidler så som magnesiumstearat, natrium-laurylsulfat og talk, ofte meget nyttige ved dannelse av tabletter. Faste blandinger av en lignende type kan også bli anvendt som fyllstoffer i gelatinkapsler. Foretrukne materialer i denne sammenheng innbefatter også laktose eller melke-sukker, samt polyetylenglykoler med høy molekylvekt. Når vandige suspensjoner og/eller eliksirer er ønsket for oral administrering, kan den aktive forbindelsen bli kombinert med forskjellige søtnings- eller smaksmidler, fargestoffer eller farge-midler, og om ønskelig, emulgerings- og/eller suspenderingsmidler, sammen med slike fortynningsmidler som vann, etanol, propylenglykol, glycerin og forskjellige lignende kombinasjoner derav.

For parenteral administrering, kan løsninger av en aktiv forbindelse i enten sesam eller peanøttoije eller i vandig propylenglykol bli anvendt. Vandige løsninger bør fortrinnsvis være bufret (fortrinnsvis pH høyere enn 8) om nødvendig, og det flytende fortynningsmiddelet bør først bli gjort isotonisk. Disse vandige løsningene er egnede for intravenøse injeksjonsformål. Oljeholdige løsninger er egnede for intraartikulære, intramuskulære og subkutane injeksjonsformål. Preparering av alle disse løsningene under sterile betingelser, blir lett oppnådd ifølge standard farmasøytiske teknikker som er velkjente for fagfolk innenfor dette området.

I tillegg er det også mulig å administrere de aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse topisk, og dette kan bli utført med kremer, geléer, geler, pastaer, belegg, salver og lignende, i henhold til standard farmasøytisk praksis.

For administrering til dyr forskjellig fra mennesker, så som buskap eller hus-dyr, kan de aktive forbindelsene bli administrert i foret til dyrene eller oralt som en stor blanding.

De aktive forbindelsene kan også bli administrert i form av liposom-leveringssystemer, så som små unilamellære vesikler, store unilamellære vesikler og multilamellære vesikler. Liposomer kan bli dannet fra en mengde fosfolipider, så som kolesterol, stearylamin eller fosfatidylkoliner.

De aktive forbindelsene kan også bli koblet til oppløselige polymerer så som målsøkbare medikamentbærere. Slike polymerer kan innbefatte polyvinylpyrrolidon, pyrankopolymer, polyhydroksypropylmetakrylamidfenyl, polyhydroksy-etylaspartatamidfenol eller polyetylensoksid-polylysin substituert med palmitoyl-residuer. Videre kan de aktive forbindelsene bli koblet til en klasse biodegrader-bare polymerer som er nyttige for oppnåelse av kontrollert frigjøring av et medikament,foreksempel polymelkesyre, polyglykolsyre, kopolymererav polymelkesyre og polyglykolsyre, polyepsilonkaprolakton, polyhydroksysmørsyre, polyortoestere, polyacetaler, polydihydropyraner, polycyanoakrylater og kryss-bundede eller amfipatiske blokk-kopolymerer av hydrogeler.

Følgende eksempler illustrerer ytterligere fremgangsmåten og mellom-produktene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Preparerinqsmetoder for tabell 1

Med referanse til skjemaet illustrert ovenfor, ble forbindelsen ifølge formel H hvori R er H og R<4> er H (25 g (34,01 mmol, 1,0 ekv.)), blandet i en løsning med fenolrød i 250 ml THF og 125 ml vann. Til denne rosa løsningen, ble det sakte tilsatt 29 ml (204,1 mmol, 6,0 ekv.) benzylklorformat og 2N NaOH for å holde løsningen basisk. Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur over natt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert for å fjerne THF, og den vandige fasen ble justert til pH 9,5 og ekstrahert 3 x 500 ml EtOAc. Kombinerte organiske lag ble vasket med 500 ml saltvann og deretter tørket over Na2C03. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga et råmateriale. Ytterligere rensing ble utført ved kolonnekromatografi (100% CH2CI2 for å fjerne urenheter og deretter 5% MeOH/CH2C!2 for å fjerne produkt) for å tilveiebringe 32,6 g (96%) av et gulaktig fast stoff som var forbindelsen ifølge formel H, hvori R og R<4> begge var Cbz (MS (FAB) m/z 1003). 32,6 g (32,49 mmol, 1,0 ekv.) av dette produktet ble løst opp i 216,6 ml CH2CI2 og 27,3 ml DMSO. Til denne løsningen, ble det tilsatt 21,2 g (110,5 mmol, 3,4 ekv.) EDC og 24,1 g (124,8 mmol, 3,8 ekv.) PTFA. Etter omrøring over natt, ble reaksjonen stoppet med 150 ml vann, og pH ble justert til 9,5 ved tilsetning av 2N NaOH. Det organiske laget ble ekstrahert 3 x 150 ml CH2CI2 og tørket over Na2S04. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga rå gul olje. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2% MeOH/CHCl3) for å tilveiebringe 25,6 g (79%) av et gulaktig fast stoff som var forbindelsen ifølge formel 12, hvori både R og R<4> var Cbz. 14 g (13,98 mmol, 1,0 ekv.) av forbindelsen ifølge formel 12 fremstilt som beskrevet ovenfor, ble løst opp i 1 liter 2-propanol, og til dette ble det tilsatt 14 g 10% Pd/C. Blandingen ble hydrogenert ved 50 psi i 3 dager. 14 g 10% Pd/C ble tilsatt til reaksjon og omrørt i en ytterligere dag. Dette ble gjentatt på ny og omrørt i en ytterligere dag. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom celitt og en minimal vasking av 2-propanol for tilveiebringing av 4,8 g (47%) av forbindelsen ifølge formel 12, hvori både R og R<4> var H (MS (APCi) m/z 734).

6,7 g (169,17 mmol, 6,2 ekv.) NaH (60% i oljedispersjon) ble vasket to ganger med 150 ml heksaner for å fjerne mineraloljen. Faststoffet ble fortynnet i 335 ml DMSO, og 38,4 g (174,62 mmol, 6,4 ekv.) Me3Sol ble tilsatt i tre porsjoner. Løsningen ble omrørt i 1 time eller helt til den ble klar. 20 g (27,29 mmol, 1,0 ekv.)

av forbindlesen ifølge formel 12 hvori både R og R<4> var H, ble løst opp i 200 ml THF. Keton ble overført via sprøyte til reaksjonsflasken og omrørt i 20 minutter. Reaksjonen ble stoppet med 500 ml mettet NaHC03, ekstrahert 4 x 500 ml EtOAc, og tørket over Na2S04. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga råoljen. Ytterligere rensing på 750 g silikagel (5% MeOH/CHCI3, 0,3% NH4OH) ga 8,8 g (43%) av et hvitt fast stoff som var forbindelsen ifølge formel 13 (MS (TS) m/z 747).

Fremstilling 1

250-500 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 1-2 ml av et amin som tilsvarer R-substituenten spesifisert i tabell 1. En katalytisk mengde (20 mg) pyridiniumhydroklorid ble tilsatt, og løsningen oppvarmet til 50-85°C i 1 til 7 dager. Reaksjonen ble opparbeidet ved stopping med 50 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 50 ml CH2CI2 og tørket over Na2S04. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en råolje eller et fast stoff. Ytterligere rensing på silikagelkolonne (2-4% MeOH/CHCI3, 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 2

250-500 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 1-2 ml av et amin som tilsvarer R-substituenten spesifisert i tabell 1 i et forseglet rør. En katalytisk mengde (20 mg) pyridiniumhydroklorid ble tilsatt, og løsningen ble oppvarmet til 50-75°C i omtrent 1 til 5 dager. Reaksjonen ble opparbeidet ved stopping med 50 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 50 ml CH2CI2 og tørket over Na2S04. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en råolje eller et fast stoff. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2-4% MeOH/CHCI3, 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 3

100 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i MeOH/H20 (8:1). Natriumazid (7 ekv.) og ammoniumklorid (5,5 ekv.) ble tilsatt og løsningen ble oppvarmet til 60°C i 2 dager. Reaksjonen ble opparbeidet ved stopping med 50 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 50 ml CH2CI2 og tørket over Na2S04. Filtrert, konsentrering av filtratet og tørking ga en råolje eller et fast

stoff. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2% MeOH/CHCI3l 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 4

150-250 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 1-2 ml MeOH/H20 eller MeOH. Til dette ble det tilsatt heteroaromatisk reagens som tilsvarer R-substituenten spesifisert i tabell 1 (10-50 ekv.) og en katalytisk mengde (20 mg) pyridiniumhydroklorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 45-50°C i 1 til 3 dager. Reaksjonen ble deretter stoppet med 100 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 25 ml CH2CI2, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert til et fast stoff. Det faste stoffet ble på nytt oppløst i 100 ml EtOAc og vasket med 3 x 25 ml 2N NaOH for å fjerne reagens i overskudd. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2-5% MeOH/CHCI3, 0,2% NH2OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 5

50 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 1 ml av et amin som tilsvarer R-substituenten spesifisert i tabell 1. En liten mengde nøytralt aluminiumoksyd ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 7 dager. Reaksjonen ble opparbeidet ved filtrering gjennom celitt (diatomerjord) og konsentrert til et rått fast stoff. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (5% MeOH/CHCI3, 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 6

270 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 4 ml benzen. Til dette ble det tilsatt K2C03-overskudd og 0,5 ml tiol. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonen ble stoppet med 100 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 25 ml CH2CI2, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert til et fast stoff. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2% MeOH/CHCI3, 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Fremstilling 7

250 mg av ovennevnte forbindelse ifølge formel 13, ble løst opp i 0,5 ml bis(2-hydroksyetyl)amin og 2 ml 2-propanol i et forseglet rør. En katalytisk mengde (20 mg) pyridiniumhydroklorid ble tilsatt, og løsningen ble oppvarmet til 75°C i 7 dager. Reaksjonen ble opparbeidet ved stopping med 50 ml mettet NaHC03, ekstrahert med 3 x 50 ml CH2CI2 og tørket over Na2S04. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en råolje eller et fast stoff. Ytterligere rensing på en silikagelkolonne (2% MeOH/CHCI3, 0,2% NH4OH) ga sluttproduktet.

Eksemplene 33-68 nedenfor beskriver fremstilling av forbindelsene som har den generell strukturen ifølge formel 9 nedenfor, hvori R er som definert i eksemplene.

Eksempel 33

Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R4 er H (0,059 g, 0,08 mmol), i THF (2 ml) ved 0°C, ble det tilsatt allylmagnesiumbromid i Et20 (1,0 M, 0,5 ml). Etter 2 timer ved 0°C, ble omrøringen fortsatt ved romtemperatur i 12 timer. Reaksjonen ble fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (2x15 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbtkarbonat (20 ml) og saltvann (25 ml), tørket over Na-jSO* oa konsentrert under vakuum. Silikaaelkromatoarafi med MeOH:-CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,011 g (18% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er allyl: MS: 776 (TS). ;Eksempel 34 ;Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R4 er H (0,059 g, 0,08 mmol) i DME (3 ml) ved 0°C, ble det tilsatt vinylmagnesiumbromid i THF (1,0 M, 0,56 ml). Etter omrøring ved 0°C i 1 time og ved romtemperatur i 1 time, ble reaksjonsblandingen fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) og EtOAc (10 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (15 ml) og saltvann (20 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:-CH2CI2:NH4OH (6:93:1) ga 0,016 g (26% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er vinyl: MS: 762 (FAB). ;Eksempel 35 ;Til en flaske inneholdende MgCI2 (0,095 g, 1 mmol) og DME (1 ml) ved 0°C, ble det tilsatt 2-tienyllitium (1,0 M, 1,0 ml). Etter 0,5 timer, ble en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4> er H (0,073 g, 0,1 mmol), i DME (2 ml), innført, og omrøringen ble fortsatt ved 0°C i 1 time, og deretter ved romtemperatur i 0,5 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) og EtOAc (15 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (15 ml) og saltvann (20 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1) ga 0,012 g (15% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 2-tienyl: MS: 817 (TS). ;Eksempel 36 ;Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4> er H (0,147 g, 0,2 mmol) i DME (10 ml), ved 0°C, ble det tilsatt etynylmagnesiumbromid i THF (0,5 M, 2,8 ml). Etter omrøring ved 0°C i 1 time og ved romtemperatur i 1 time, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (20 ml) og EtOAc (35 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (30 ml) og saltvann (30 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,068 g (45% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er etynyl: MS: 759 ;(FAB). ;Eksempel 37 ;Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4> er H (0,220 g, 0,3 mmol) i DME (15 ml), ved 0°C, ble det tilsatt 1-metyl-1-propenylmagnesiumbromid i THF (0,5 M, 4,2 ml). Etter omrøring ved romtemperatur i 3 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og EtOAc (30 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket méd en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (25 ml) og saltvann (30 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,068 g (26% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9, hvori Rer1-metyl-1-propenyl: MS: 790 (API). ;Eksempel 38 ;Til en løsning av butylmagnesiumbromid i THF (2,0 M, 1,0 ml) ved 0°C, ble det tilsatt en løsning av metylpropargyleter (0,154 g, 0,2 mmol) i DME (3 ml). Etter omrøring ved 0°C i 0,5 time, ble en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4 >er H (0,147 g, 0,2 mmol) i DME (7 ml) tilsatt. Etter omrøring ved 0°C i 0,5 timer og romtemperatur i 4 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (20 ml) og EtOAc (25 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og saltvann (25 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,081 g (50% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-metoksy-1-propynyl: MS: 803 (API). ;Eksempel 39 ;Til en løsning av metylmagnesiumbromid i Et20 (3,0 M, 1,8 ml) ved 0°C, ble det tilsatt en løsning av 1-dimetylamino-2-propyn (0,154 g, 0,2 mmol) i THF (5 ml). Etter omrøring ved 0°C i 6 timer, ble det tilsatt en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<13> er H (0,147 g, 0,2 mmol), i DME (10 ml) ved romtemperatur. ;Etter omrøring ved romtemperatur i 3 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (40 ml) og EtOAc (50 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (40 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 8:91:1) ga 0,140 g (57% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-dimetylamino-1-propynyl: MS: 817 (API). ;Eksempel 40 ;Til en løsning av metylmagnesiumbromid i Et20 (3,0 M, 1,8 ml) og DME (1 ;ml) ved 0°C, ble det tilsatt en løsning av 2-etynylpyridin (0,186 g, 1,8 mmol) i DME ;(2 ml). Etter omrøring ved 0°C i 1 time og romtemperatur i 1 time, ble det tilsatt en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R4 er H (0,1110 g, 0,15 mmol) i DME ;(7 ml). Etter omrøring ved romtemperatur i 3 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (20 ml) og EtOAc (40 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,066 g (53% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 2-pyridyletynyl: MS: 836 (API). ;Eksempel 41 ;Til en rundbunnet flaske inneholdende MgBr2 (0,552 g, 3,0 mmol) og propynyllitium (0,069 g, 1,5 mmol) ved 0°C, ble det tilsatt THF (5 ml). Etter 4 ;timer, ble en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R4 er H (0,110 g, 0,15 mmol), i DME (10 ml), ført inn ved romtemperatur og omrøringen ble fortsatt i 3 ;timer. Reaksjonsblandingen fortynnet med vann (30 ml) og EtOAc (30 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 40 ml). Kombinerte ;organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 7:92:1) ga 0,066 g (52% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 1-propynyl: MS: 817 (TS). ;Eksempel 42 ;Til en løsning av metylmagnesiumbromid i Et20 (3,0 M, 0,6 ml) ved 0°C, ble det tilsatt en løsning av propargylalkohol (0,346 ml, 0,289 g, 2,25 mmol) i THF (5 ml). Etter omrøring ved 0°C i 3 timer, ble en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R4 er H (0,110 g, 0,15 mmol), i DME (10 ml), tilsatt ved romtemperatur. Etter omrøring ved romtemperatur i 2 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (35 ml) og EtOAc (50 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 40 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2:NH4OH (6:93:1 til 15:84:1) ga 0,038 g (32% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori Rer 3-hydroksy-1-propynyl: MS: 790 (API). ;Eksempel 43 ;Palladiumkatalysator (20 mg, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av ;forbindelsen fra eksempel 42 i isopropanol (8 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Filtrering av en alikvot av reaksjonsblandingen gjennom celitt og konsentrering under vakuum, ga forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-hydroksy-1-propenyl: MS: 791 (API). ;Eksempel 44 ;Palladiumkatalysator (20 mg, 10% Pd/C) ble tilsatt til gjenværende løsning fra eksempel 43, og reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 8:91:1) ga 0,018 g (57% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-hydroksypropyl: MS: 793 (API). ;Eksempel 45 ;Palladiumkatalysator (15 mg, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av tittel-forbindelsen fra eksempel 38 i isopropanol (8 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Filtrering av en alikvot av reaksjonsblandingen gjennom celitt og konsentrering under vakuum, ga forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-metoksy-1-propenyl: MS: 806 (API). ;Eksempel 46 ;Palladiumkatalysator (15 mg, 10% Pd/C) ble tilsatt til gjenværende løsning fra eksempel 45, og reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2:NH4OH (6:93:1 til 7:92:1) ga 0,017 g (73% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-metoksypropyl: MS: 808 (API). ;Eksempel 47 ;Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4> er benzyloksykarbonyl (0.520 g, 0,6 mmol) i DME (6 ml) og TMEDA (2 ml), ved -40°C, ble det tilsatt propynyllitium (0,414 g, 8,0 mmol). Etter omrøring ved -40°C i 2,5 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med en mettet vandig løsning av ammoniumklorid (30 ml) og EtOAc (30 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x10 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (25 ml) og saltvann (30 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,6:0,4) ga 0,157 g (29% utbytte) hurtigere eluerende diastereomer, sammen med 0,071 g (13% utbytte) av saktere eluerende diastereomer og 0,070 g (13% utbytte) av en blanding av diastereomerene. ;En løsning av hurtigere eluerende diastereomer (0,157 g, 0,17 mmol) i ;MeOH (5 ml) ble omrørt ved 30°C i 6 dager. Ved konsentrering under vakuum, ga silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,6:0,4), 0,102 g (78% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvor R er 1-propynyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbon (MS: 774 (API)): ;En løsning av saktere eluerende diastereomer (0,071 g, 0,078mmol) i MeOH (3 ml) ble omrørt ved 30°C i 6 dager. Ved konsentrering under vakuum, ga silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,6:0,4), 0,041 g (68% utbytte) av materialet som er identisk med det som er beskrevet for forbindelsen ifølge eksempel 41 som tilsvarer forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 1-propynyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbon (MS: 774 (API)): ;Eksempel 48 ;Til en suspensjon av trimetylsulfoniumtetrafluorborat (1,03 g, 6,3 mmol) i THF (40 ml) ved -10°C, ble det tilsatt KHMDS (1,20 g, 6,0 mmol). Etter omrøring under 0°C i 0,5 timer, ble reaksjonsbeholderen avkjølt til -78°C, og en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<13> er benzyloksykarbonyl (2,60 g, 3 mmol) i DME (10 ml), ble tilsatt. Etter 0,5 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med en mettet vandig løsning av ammoniumklorid (40 ml) bg EtOAc (50 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med og saltvann (40 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med Me0H:CH2CI2:NH40H (2:97,6:0,4 til 4:95,5:0,4), ga 0,834 g (32% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 5 hvori R<4> er benzyloksykarbonyl (MS: 881 (API)). ;Eksempel 49 ;En løsning av forbindelsen ifølge 48 (0,176 g, 0,2 mmol) i MeOH (5 ml), ble omrørt ved 50°C i 4 dager. Ved konsentrering, ga silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,5:0,4) 0,107 g (72% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 5 hvori R<4> er hydrogen, og epoksidgruppen ved C-4" har følgende konfigurasjon (MS: 748 (API)): ;Eksempel 50 ;En løsning av forbindelsen ifølge eksempel 48 (0,176 g, 0,2 mmol), kaliumjodid (2,32 g, 14 mmol) og cyklopropylamin (2,43 ml, 2,00 g, 35 mmol) i MeOH (30 ml), ble omrørt ved 50°C i 2 dager. Ved konsentrering, ble resten løst opp i vann (50 ml) og EtOAc (100 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (40 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,5:0,4), ga 0,377 g (69% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er cyklopropylaminometyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbonet (MS: 805 (API)): ;Eksempel 51 ;En løsning av forbindelsen ifølge eksempel 48 (0,176 g, 0,2 mmol), tetrabutylammoniumjodid (0,739 g, 2,0 mmol) og butylamin (0,395 ml, 0,293 g, 4 mmol) i MeOH (5 ml), ble omrørt ved 50°C i 2 dager. Ved konsentrering, ble resten løst opp i vann (20 ml) og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 20 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med saltvann (40 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (4:95,6:0,4 til 6:93,5:0,4), ga 0,088 g (54% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er propylaminometyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbonet (MS: 821 (API)): ;Eksempel 52 ;Til en løsning av en forbindelse ifølge formel 4 hvori R<4> er benzyloksykarbonyl, og hydrogen koblet til C-9a-nitrogen blir erstattet med benzyloksykarbonyl (0,500 g, 0,499 mmol) i THF (15 ml) ved 0°C, ble det tilsatt metylmagnesiumbromid i Et20 (3,0 M, 1,2 ml). Etter 20 minutter, ble reaksjonen fortynnet med EtOAc (30 ml) og vann (50 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 35 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (120 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,500 g (98% utbytte) av et off-white skum. (MS: 1017, 845 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,250 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,500 g, 0,491 mmol) i isopropanol (50 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 48 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,250 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Den resulterende oljen ble løst opp i isopropanol (50 ml), palladiumkatalysator ble tilsatt (0,312 g, 10% Pd/C), og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,170 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogeneringen ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (8:91:1 til 10:89:1), ga 0,120 g (33% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er metyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbonet (MS: 749 (API)): ;Eksempel 53 ;Til en løsning av en forbindelse ifølge formel 4 hvori R<4> er benzyloksykarbonyl, og hydrogen koblet til C-9a-nitrogen blir erstattet med benzyloksykarbonyl (0,101 g, 0,101 mmol) i THF (2 ml) ved -78°C, ble det tilsatt fenyl-magnesiumbromid i THF (1,01 M, 1,02 ml). Etter 15 minutter, ble raringen fortsatt ved 0°C i 1 time og deretter ved romtemperatur i 12 timer. Reaksjonen ble fortynnet med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3x15 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og saltvann (25 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (5:94:1 til 25:74:1), ga 0,048 g (45% utbytte) av et hvitt skum (MS: 1080 (LSIMS)): Palladiumkatalysator (0,024 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,024 g, 0,022 mmol) i metanol (15 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH ;(5:94,5:1 til 10:89:1), ga 0,010 g (28% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori Rerfenyl: MS: 811 (LSIMS). ;Eksempel 54 ;Til en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,300 g, 0,30 mmol) i THF (3 ml) ved 0°C, ble det tilsatt n-butylmagnesiumklorid i THF (2,0 M, 1,5 ml). Etter 20 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (55 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,295 g (93% utbytte) av et off-white skum. (MS: 1060 FAB)). ;Palladiumkatalysator (0,087 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,087 g, 0,082 mmol) i isopropanol (15 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,087 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 60 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (5:94,5:0,5 til 10:89:1), ga 0,010 g (28% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er n-butyl: MS: 749 (API). ;Eksempel 55 ;Til en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,200 g, 0,20 mmol) i THF (2 ml) ved 0°C, ble det tilsatt etylmagnesiumklorid i THF (1,0 M, 2,0 ml). Etter 20 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (55 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (5:94,5:0,5 til 20:79:1) ga 0,079 g (33% utbytte) av et hvitt skum (MS: 1033 (LSIMS)). ;Palladiumkatalysator (0,035 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,079 g, 0,077 mmol) i etanol (20 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,036 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,056 g (96% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er etyl: MS: 763 (TS). ;Eksempel 56 ;Til en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,300 g, 0,30 mmol) i THF (3 ml) ved 0°C, ble det tilsatt isopropenylmagnesiumklorid i THF (0,5 M, 6,0 ml). Etter 20 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (55 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (3:96,9:0,1 til 20:79,9:0,1) ga 0,063 g (20% utbytte) av et hvitt skum (MS: 1045 (LSIMS)). ;Palladiumkatalysator (0,075 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,150 g, 0,165 mmol) i etanol (30 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,075 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (6:93:1 til 10:89:1), ga 0,024 g (19% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er isopropenyl: MS: 775 (TS). ;Eksempel 57 ;Til en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,750 g, 0,75 mmol) i THF (12 ml) ved 0°C, ble det tilsatt allylmagnesiumklorid i THF (2,0 M, 3,0 ml). Etter 15 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (40 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 15:84:1) ga 0,530 g (68% utbytte) av et hvitt skum (MS: 1044, 910 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,176 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,350 g, 0,335 mmol) i isopropanol (100 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,150 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (6:93:1 til 10:89:1), ga 0,148 g (57% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er propyl: MS: 778 (API). ;Eksempel 58 ;Til en løsning av forbindelsen anvendt som et utgangsmateriale i eksempel 53 (0,750 g, 0,75 mmol) i THF (12 ml) ved 0°C, ble det tilsatt allylmagnesiumklorid i THF (2,0 M, 3,0 ml). Etter 15 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (40 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 15:84:1) ga 0,530 g (68% utbytte) av et off-white skum (MS: 1044 (API)). ;En løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,104 g, 0,100 mmol) og (1S)-(+)-10-kamfersulfonsyre (0,046 g, 0,200 mmol) i MeOH (4 ml), ble avkjølt til -78°C og behandlet med ozon helt til det fremkom en dyp blå farge. Reaksjonen ble spylt med oksygen, dimetylsulfid (0,13 ml, 1,76 mmol) og pyridin (0,20 ml, 2,42 mmol) ble tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i 12 timer. CH2CI2 (30 ml) og 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) ble tilsatt, lagene ble separert, og det vandige laget ble ekstrahert med CH2CI2 (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,024 g (23% utbytte) av et off-white skum (MS: 912 (API)). ;Til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,022 g, 0,024 mmol) i MeOH (1 ml), ble det tilsatt natriumborhydrid (0,001 g, 0,024 mmol). Ytterligere natriumborhydrid (0,004 g, 1,00 mmol) ble tilsatt over en periode på 3 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2CI2 (30 ml) og 10% natriumbi-løsning (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,022 g (100% utbytte) av et gult skum. (MS: 914 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,012 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,022 g, 0,024 mmol) i isopropanol (10 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,020 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (8:91:1 til 10:89:1), ga 0,005 mg (23% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 2-hydroksyetyl: MS: 779 (API). ;Eksempel 59 ;Til en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,750 g, 0,75 mmol) i THF (12 ml) ved 0°C, ble det tilsatt allylmagnesiumklorid i THF (2,0 M, 3,0 ml). Etter 15 minutter, ble reaksjonen fortynnet med vann og EtOAc (40 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 15:84:1) ga 0,530 g (68% utbytte) av et off-white skum (MS: 1044 (API)). ;En løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,104 g, 0,100 mmol) og (1S)-(+)-10-kamfersulfonsyre (0,046 g, 0,200 mmol) i MeOH (4 ml), ble avkjølt til -78°C og behandlet med ozon helt til en dyp blå farge var vedvarende. Reaksjonen ble spylt med oksygen, dimetylsulfid (0,13 ml, 1,76 mmol) og pyridin (0,20 ml, 2,42 mmol) ble tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i 12 timer. CH2CI2 (30 ml) og 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (10 ml) ble tilsatt, lagene ble separert, og det vandige laget ble ekstrahert med CH2CI2 (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en 10% vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2:NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,024 g (23% utbytte) av et off-white skum (MS: 912 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,040 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,057 g, 0,063 mmol) i isopropanol (15 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,040 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (6:93:1 til 10:89:1), ga 0,010 g (15% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er formylmetyl: MS: 777 (API). ;Eksempel 60 ;Til en løsning av 2-brompyridin (0,474 g, 3,0 mmol) i THF (5 ml) ved -78°C, ble det tilsatt n-butyltitium (3,0 M, 1,2 ml) ved -78°C. Etter 40 minutter, ble løsningen overført via en sprøyte avkjølt med en tørriskappe, til en flaske inneholdende MgCI2 (0,428 g, 4,5 mmol) og eter (4 ml) ved -78°C. Etter 15 minutter, ble en løsning av en forbindelse ifølge formel 4 hvori R4 er benzyloksykarbonyl (0,260 g, 0,3 mmol), i THF (3 ml) ved -78°C, ført inn, og omrøringen ble fortsatt ved å la reaksjonen bli varmet til romtemperatur over flere timer. Etter 3,5 timer, ble reaksjonsblandingen fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og EtOAc (30 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (60 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (6:93,3:0,7 til 10:89:1) ga 0,023 g (9,5% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 2-pyridyl: MS: 812 (API). ;Eksempel 61 ;Til en rundbunnet flaske inneholdende n-butyllitium (3,0 M, 1,62 ml) i dietyleter (15 ml) ved -78°C, ble det tilsatt avkjølt (-78°C) 3-brompyridin (0,780 g, 5 mmol) via en sprøyte avkjølt med en tørriskappe. Omrøringen fortsatte ved -78°C i 35 minutter. En suspensjon av MgBr2 dietyleterat (0,114 g, 0,440 mmol) i dietyleter (3 ml) ved -78°C ble tilsatt via en sprøyte avkjølt med en tørriskappe til 3-pyridyllitiumløsningen. En løsning av en forbindelse ifølge formel 4 hvori R4 er benzyloksykarbonyl (0,347 g, 0,400 mmol), i dietyleter (3 ml) ved -78°C, ble ført inn via sprøyte. Omrøringen fortsatte ved -78°C i 2 timer og ble sakte oppvarmet til 0°C over 3 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og EtOAc (30 ml). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (60 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2NH4OH (4:95,4:0,6 til 20:79:1) ga 0,075 g (26% utbytte) av et hvitt skum (MS: 947, 812 (API). ;Palladiumkatalysator (0,073 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor (0,073 g, 0,077 mmol) i isopropanol (30 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2NH4OH (6:93:1 til 8:91:1), ga 0,032 g (51 % utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er3-pyridyl: MS: 812 (API). ;Eksempel 62 ;Til en løsning av metylmagnesiumbromid i dietyleter (3,0 M, 1,8 ml) ved 0°C, ble det tilsatt en løsning av 5-heksynnitril (0,63 ml, 6,00 mmol) i THF (5 ml). Etter omrøring ved 0°C i 6 timer, ble det tilsatt en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<4> er H (0,220 g, 0,300 mmol) i DME (10 ml), og omrøringen ble fortsatt ved 0°C i 0,5 timer og deretter ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (20 ml) og EtOAc (25 ml), lagene ble separert, og det vandige laget ble vasket med EtOAc (3 x 20 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (20 ml) og saltvann (25 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (6:93:1 til 10:89:1) ga 0,055 g (14% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 6-cyano-1-pentynyl: MS: 827 (API). ;Eksempel 63 ;Til en løsning av forbindelsen ifølge eksempel 49, med unntagelse av hvor R<4> er benzyloksykarbonyl, (0,101 g, 0,115) i DME (3 ml), ble det tilsatt LiAIH4 (1,0 M, 2,1 ml) dråpevis. Etter 10 minutter, ble reaksjonsblandingen behandlet sekvensielt med vann (0,044 ml), 15% NaOH-løsning (0,044 ml) og vann (0,132 ml), og deretter omrørt ved romtemperatur i 0,5 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc (20 ml) og vann (20 ml). Etter separering, ble det vandige laget ekstrahert med EtOAc (3 x 30 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (60 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (3:96,5:0,5 til 3,5:95:0,5) ga 0,042 g (49% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er metyl, ifølge følgende konfigurasjon ved C-4"-karbonet (MS: 749 (API)): ;Eksempel 64 ;Til en løsning av 1-metylimidazol (0,41 g, 4,99 mmol) i THF (5 ml) ved - 78°C, ble det tilsatt n-butyllitium (2,5 M, 2,02 ml). Etter 45 minutter ved -78°C, ble løsningen tilsatt via sprøyte til en flaske inneholdende MgCI2 (0,71 g, 7,49 mmol) og THF (5 ml) vd 0°C. Etter 1,5 timer ved 0°C, ble en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,500 g, 0,499 mmol) i DME (2 ml), innført, og omrøringen ble fortsatt ved 0°C i time. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og EtOAc (100 ml). Etter separeringen, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 100 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,660 g av et gult skum (MS: 949 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,700 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor i isopropanol (60 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,500 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2NH4OH (1:98:1 til 8:91:1), ga 0,052 g (13% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 1-metylimidazol-2-yl: MS: 816 (API). ;Eksempel 65 ;Til en løsning av furan (0,34 g, 4,99 mmol) i THF (5 ml) ved -78°C, ble det tilsatt n-butyllitium (2,5 M, 1,98 ml). Etter 0,5 timer ved -78°C, ble løsningen tilsatt til en flaske inneholdende MgCI2 (0,71 g, 7,49 mmol) og THF (5 ml) ved 0°C. Etter 1,5 timer ved 0°C, ble en løsning av utgangsforbindelsen anvendt i eksempel 53 (0,500 g, 0,499 mmol), i DME (2 ml) ført inn, og omrøringen ble fortsatt ved 0°C i 1 time og deretter ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og EtOAc (100 ml). Etter separeringen, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 100 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (100 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH40H (1:98:1 til 8:91:1), ga 0,096 g (24% utbytte) av et hvitt skum (MS: 935 (API)). ;Palladiumkatalysator (0,100 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor i isopropanol (15 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 72 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2CI2NH4OH (1:98:1 til 8:91:1), ga 0,053 g (13% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 2-furyl: MS: 802 (API). ;Eksempel 66 ;Til en løsning av N-metylpyrrol (0,184 g, 2,31 mmol) i THF (4 ml) ved -78°C, ble det tilsatt n-butyllitium (2,5 M, 0,93 ml). Løsningen ble varmet til romtemperatur over 1 time og deretter tilsatt ved hjelp av sprøyte, til en flaske inneholdende MgCI2 (0,329 g, 3,46 mmol) og Et20 (4 ml) ved romtemperatur. Etter 1 time, ble en løsning av forbindelsen ifølge formel 4 hvori R<*> er benzyloksykarbonyl (0,200 g, 0,231 mmol), i THF (2 ml) innført, og omrøringen ble fortsatt ved romtemperatur i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet jmed en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og EtOAc (50 mi). Etter separering, ble det vandige laget vasket med EtOAc (3 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumbikarbonat (50 ml) og saltvann (50 ml), tørket over Na2S04 og konsentrert under vakuum for tilveiebringing av 0,293 g av et gult skum (MS: 949 (API)).

Palladiumkatalysator (0,324 g, 10% Pd/C) ble tilsatt til en løsning av forbindelsen beskrevet ovenfor i isopropanol (30 ml). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Ytterligere palladiumkatalysator (0,300 g, 10% Pd/C) ble tilsatt, og hydrogenering ble fortsatt ved 50 psi i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2NH4OH (6:93:1 til 8:91:1), ga 0,033 g (18% utbytte) av forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er1-metyl-2-pyrrolyl: MS: 814 (API).

Eksempel 67

Til en løsning av urenset forbindelse fremstilt som beskrevet i eksempel 39 (0,480 g), i isopropanol (40 ml), ble det tilsatt platinaoksid (0,115 g, 0,505 mmol). Reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 24 timer. Filtrering av en alikvot av reaksjonsblandingen gjennom celitt og konsentrering under vakuum, ga forbindelsen ifølge formel 9 hvori R er 3-dimetylamino-1-propenyl: MS: 819 (API).

Eksempel 68

Platinaoksid 00,076 g, 0,335 mmol) ble tilsatt til den gjenværende løsningen fra eksempel 67, og reaksjonsbeholderen ble spylt og fylt med hydrogen (50 psi) og ristet ved romtemperatur i 96 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert under vakuum. Silikagelkromatografi med MeOH:CH2Cl2NH4OH (4:95:1 til 6:93:1), ga 0,069 g (15% utbytte) av forbindelsen med formel 9 hvori R er 3-dimetylpropyl: MS: 821 (API).

Dokumentasjon for den terapeutiske effekt

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel eller et farmasøytisk akseptable salter derav, hvori:R<1> er hydroksy; R2 er hydroksy;R<3> er C1-C10 alkyl, C2-C10 alkenyl, C2-C10 alkynyl, -CH2NR8R<15>, fenyl, tienyl, pyridyl eller imidazolyl, og hvor foregående R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper; R4 er H; hver R6 og R<7> er uavhengig Ci-C6a1kyl; hver R<8> er uavhengig H, C1-C10 alkyl, C2-Ci0 alkenyl, C2-Cio alkynyl, C3-C6 cykJo-alkyl, C3-C8cykloalkyl-Ci-C6alkyl, -(CH2)m(fenyl) eller -(CH2)m(pyridyl), hvor m ér et tall fra 0 til 4, og hvor foregående R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper; eller R<15> og R<8> kan sammen med nitrogenatomet de er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, triazolyl- eller en eventuelt med C-i-Cealkyl substituert imidazolylring; hver R<9> er H eller CrC6alkyl; R<15> er H, C1-C10 alkyl, C2-Cio alkenyl eller C2-Cio alkynyl, hvor foregående R<15->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra halogen og -OR<9->; hver R<16> er uavhengig valgt fra halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, azido, -C{0)R<17>, -NR<6>R<7>, hydroksy, CrC6alkyl, CrC6alkoksy eller pyridyl; R<17>erH.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> er hydroksy, R<2 >er hydroksy, R<3> er -CH2NR<15>R<8>.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R3 er -CH2NR<15>R<8 >og R<15> og R8 er uavhengig valgt fra H, C1-C10 alkyl, C2-Cio alkenyl, og C2-Cio alkynyl, hvori foregående R<15> og R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra hydroksy, halogen og Cr C6alkoksy.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at R<15> og R<8> hver er uavhengig valgt fra H, metyl, etyl, allyl, n-butyl, isobutyl, 2-metoksyetyl, 3-metoksy-propyl, 3-etoksy-propyl, n-propyl, isopropyl, 2-hydroksyetyl, 2,2,2-trifluoretyl, 2-propynyl, sek-butyl, tert-butyl og n-heksyl.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er -CH2NHR<8> og R<8> er -(CH2)m(fenyl) hvor m er et tall fra 0 til 4.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at R8 er fenyl eller benzyl.

7. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er -CH2NR<15>R<8 >og R<15> og R<8> kan sammen med nitrogenatomet som det er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, tiazolyl- eller en eventuelt med CrCealkyl substituert imidazolylring.

8. Forbindelse ifølge krav 7, karakterisert ved at R<15> og R<8> danner sammen en piperidino eller morfolinoring.

9. Forbindelse ifølge krav 7, karakterisert ved at R15 og R<8> sammen danner en pyrrolidino, triazolyl eller imidazolylring hvor nevnte imidazolylring er eventuelt substituert med 1 eller 2 metylgrupper.

10. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er valgt fra C-i-Ci0alkyl, C2-C10 alkenyl og C2-C10 alkynyl, hvori nevnte R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra hydroksy, -C(0)R<17>, -NR<6>R<7>, halogen, cyano, azido, pyridyl og Ci-Cealkoksy.

11. Forbindelse ifølge krav 10, karakterisert ved at R<3> er metyl, allyl, vinyl, etynyl, 1-metyl-1-propenyl, 3-metoksy-1-propynyl, 3-dimetylamino-1-propynyl, 2-pyridyl-etynyl, 1-propynyl, 3-hydroksy-1-propynyl, 3-hydroksy-1-propenyl, 3-hydroksypropyl, 3-metoksy-1-propenyl, 3-metoksypropyl, 1-propynyl, n-butyl, etyl, propyl, 2-hydroksyetyl, azidometyl, formylmetyl, 6-cyano-1-pentynyl, 3-dimetylamino-1-propenyl eller 3-dimetyl-aminopropyl.

12. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R3 er 2-tienyl, 2-pyridyl, 1-metyl-2-imidazolyl.

13. Forbindelse, karakterisert ved at den er 1-oksa-6-azacyklopentadekan-15-on, 13-[[2,6-dideoksy-3-C-metyl-3-0-metyl-4-C-[(propylamino)metyl]-a-L-ribo-heksopyranosyl]oksy]-2-etyl-3,4,10-trihydroksy-3,5,8,10,12,14-heksametyl-11 -[[3,4,6-trideoksy-3-(d imetylamino)-j3-D-xylohekso-pyranosyl]oksy]-, (2R,3S,4R,5R,8R,10R,11R,12S,13S,14R)-(9CI).

14. Farmasøytisk blanding for behandling av en bakteriell infeksjon eller en protozoinfeksjon i pattedyr, fisk eller fugl, karakterisert ved at den omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1, og en farmasøytisk akseptabel bærer.

15. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en bakteriell infeksjon eller en protozoinfeksjon i pattedyr, fisk eller fugl.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel eller et farmasøytisk akseptable salter derav, hvori: R<1> er hydroksy; R2 er hydroksy; R3 er Ci-C10 alkyl, C2-Ci0 alkenyl, C2-C10 alkynyl. -CH2NR<8>R<15>, fenyl, tienyl, pyridyl eller imidazolyl, og hvor foregående R<3->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper, R<4> er H; hver R6 og R7 er uavhengig Ci-Cealkyl; hver R<8> er uavhengig H, C1-C10 alkyl, Q2-C10 alkenyl, C2-Cio alkynyl, C3-C8 cykloalkyl, C3-C8cykloalkyl-Ci-C6alkyl, -(CH2)m(fenyl) eller -(CH2)m(pyridyl), hvor m er et tall fra 0 til 4, og hvor foregående R<8->grupper, unntatt H, er eventuelt substituert med 1 til 3 R<16->grupper; eller R<15> og R<8> kan sammen med nitrogenatomet de er bundet til danne en piperidin-, morfolin-, pyrrolidin-, triazolyl- eller en eventuelt med Ci-C6alkyl substituert imidazolylring; hver R<9> er H eller d-Cealkyl; R<15> er H, C1-C10 alkyl, C2-Ci0 alkenyl eller C^do alkynyl, hvor foregående R<15->grupper er eventuelt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra halogen og -OR<9->; hver R<16> er uavhengig valgt fra halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, azido, -C(0)R<17>, -NR6R7, hydroksy, CrC6alkyl, Ci-C6alkoksy eller pyridyl; R<17> er H, karakterisert ved at den omfatter behandling av en forbindelse ifølge formel hvor R<1> og R<4> er som definert ovenfor, med en forbindelse ifølge formel HOR<8>, HSR<8> eller HNR15R<8>, hvori n, R15 og R<8> er som definert ovenfor, idet dersom nevnte forbindelse ifølge formel HSR<8> blir anvendt, blir resulterende R<3->gruppe ifølge formel -CH2SR<B> eventuelt oksidert til -CH2S(0)R<8> eller -CH2S(0)2R<8.>

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at forbindelsen ifølge formel 5 blir fremstilt ved behandling av en forbindelse ifølge formel hvori R<1> og R<4> er som definert i krav 24, med (CH3)3S(0)pX<2>, hvor n er 0 eller 1 og X<2> er halogen, -BF4 eller -PF6, i nærvær av en base.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at X<2> er jod eller BF4 og nevnte base blir valgt fra kalium-tert-butoksid, natrium-tert-butoksid, natriumetoksid, natriumhydrid, 1,1,3,3-tetramétylguanidin, 1,8-diazabicyklo[5.4.0]-undeks7-en, 1,5-diaza-bicyklo-[4.3.0]non-5-en, kaliumheksametyldisilazid (KHMDS), kaliumetoksid og natriummetoksid.

19. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori:R<1> er hydroksy; og R<4> er H.

20. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori:R<1> er h<y>droksy; og R<4> er H.