NO316815B1 - Nedihulls styringsanordning for stromningsrate - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og anordning konstruert for å styre nedihulls strømningsrate av et petroleumsfluid som strømmer i produksjonsrør.

En slik anordning kan spesielt anvendes i en oljebrønn i produksjon for å optimere brønnens produksjon overtid. Den er spesielt anvendbar i tilfeller hvor petroleumsfluidet entrer en vertikal, horisontal eller skrå brønn ved minst to steder.

Det er kjent at ventiler for tilpassing av strømningsraten kan plasseres i en brønn i produksjon, spesielt for å optimere produksjonen når petroleumsfluidet strømmer inn i brønnen fra minst to atskilte steder. Dokumentene GB-A-2 314 866, WO-A-97/37102 og WO 97/30269 angår slike strømningsrate-kontrollerende ventiler.

Strømningsratekontrollerende ventiler installeres i produksjonsrørene for å definere en passasje med justerbart tverrsnitt mellom innsiden av produk-sjonsrørene og ringrommet som omgir det. En slik ventil omfatter vanligvis en glidbart montert lukningsmuffe plassert inne i produksjonsrøret, samt huller laget i røret på høyde med muffen. Slike ventiler omfatter videre drivere som fjernstyres fra overflaten for å bevege lukningsmuffen parallelt med produksjonsrørets akse.

Vanligvis omfatter driveren for en strømningsratekontrollerende ventil en .elektrisk aktivator eller en hydraulisk aktivator plassert utenfor produksjonsrøret og parallelt med dettes akse. Driverstaget til aktivatoren festes da til et festeøre som er festet til eller er en del av lukningsmuffen.

I en slik konvensjonell konstruksjon, på grunn av at aktivatoren er plassert utenfor produksjonsrøret mens lukningsmuffen er koaksiell med dette, er mekanismen asymmetrisk. Aksialkraften (thrust force) eller trekkraften som anvendes på lukningsmuffen skaper derfor et dreiemoment som forsøker å vippe muffen. Et slikt vippemoment gir opphav til en friksjon mellom muffen og produksjonsrøret. Som et resultat av dette opptrer det to reaksjonskrefter som virker i motsatte radielle retninger på hver av muffens ender. Reaksjonskreftene kompenserer for vippemomentet (radielle komponenter), men de tenderer også til å virke mot translasjonsbevegelsen av muffen (aksielle komponenter). De aksielle kreftene er proporsjonale med friksjonskoeffisienten mellom de to materialene som utgjør muffen og produksjonsrøret.

Den rent mekaniske effekten fremheves av de spesielt ugunstige for-holdene som råder ved brønnens bunn, og som vanligvis gjør at det dannes en avleiring på produksjonsrørene. Ved nærvær av slike avleiringer utsettes den fremre enden av lukningsmuffen (for en gitt forskyvningsretning) for en fastkiling forårsaket av avleiringene, i et område som ligger diametralt motsatt i forhold kraften som anvendes av aktivatoren. Omvendt må den fremre enden av muffen fjerne avleiringene som dannes på røret i den andelen som er plassert på samme side som aktivatoren.

Effekten på grunn av avleiringene kombineres med vippeeffekten på grunn av den asymmetriske naturen til mekanismen og gjør det spesielt van-skelig å bevege lukningsmuffen. Det er således nødvendig å anvende en meget kraftig aktivator dersom det dannes avleiringer på produksjonsrørene, hvilket skjer meget ofte i en oljebrønn. Aktivatoren kan meget raskt bli for svak til å skyve muffen, og mekanismen slutter å virke. Påliteligheten til strømningsrate-kontrollerende anordninger som er konstruert på denne måten er således dårlig.

Et annet problem som oppstår med strømningsratekontrollerende ventiler av denne typen er deres fluidtetthetsegenskaper når de er i lukket stilling. Fluidtetthet oppnås vanligvis ved hjelp av to dynamiske tetningspakninger montert på produksjonsrørene på hver side av hullene som går gjennom nevnte rør. Når ventilen er i lukket stilling, ligger lukningsmuffen over hullene og samvirker normalt på en fluidtettende måte med de to tetningspakningene.

På grunn av den asymmetriske naturen til mekanismen, er ikke lukningsmuffen eksakt konsentrisk med produksjonsrøret. Spesielt, hver gang muffen beveges, vipper den lett i en eller annen retning avhengig av bevegelses-retningen, som angitt ovenfor. Når ventilen åpnes med utgangspunkt fra sin lukkende stilling, komprimeres således den fremste pakningen, sett i forhold til muffens bevegelsesretning, for mye på den siden hvor aktivatoren er plassert, mens den komprimeres for lite på den motsatte siden. Det motsatte gjelder for den bakerste pakningen, som utsettes for mye kompresjon på den siden som ligger motsatt for aktivatoren, mens den ikke komprimeres tilstrekkelig på den siden hvor aktivatoren er plassert. De respektive overkomprimerte og under- komprimerte andelene av pakningene reverseres når lukningsmuffen returnerer til den tilstanden hvor anordningen er lukket. Pakningene blir derfor utsatt for sykluser med for mye komprimering og for lite komprimering, hvilket akselererer slitasjen av nevnte pakninger. Risikoen for lekkasje opptrer derfor raskt i om-rådene hvor pakningene komprimeres for lite mens lukningsmuffen beveges.

Denne analysen viser at konstruksjonen av strømningsratekontrollerende ventiler plassert nede i brønner på det nåværende tidspunkt ikke er tilfreds-stillende med tanke på pålitelighet. Dette strider mot den funksjonaliteten som slike ventiler er ment å frembringe, hvilket er å gi optimalisert styring av olje-brønner. Ethvert vedlikehold av slike strømningsratekontrollerende ventiler er kostbart (uttrekking og gjeninnføring av produksjonsrørene), og det resulterer i produksjonsavbrudd, hvilket gjør at brønnens produksjon reduseres.

Et mål med oppfinnelsen er å frembringe en anordning for å styre strømningsraten nede i en oljebrønn, idet anordningen haren original konstruksjon som gjør at den eliminerer alle ulempene ved eksisterende anordninger som er relatert til den asymmetriske naturen til den kraften som vanligvis anvendes på lukningsmuffen.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette resultatet ved hjelp av en strømnings-ratekontrollerende anordning for å styre strømningsraten gjennom produksjons-rør plassert i en oljebrønn, idet anordningen omfatter minst ett hull laget i produksjonsrøret, en lukningsmuffe glidbart montert mot nevnte hull og driveranordninger som er montert eksentrisk på produksjonsrøret og som er hensiktsmessig for å bevege muffen over en gitt bane, idet nevnte anordning karakteriseres ved at driveranordningen virker på muffen via minst én mellomliggende del som samvirker med produksjonsrøret via føringsanordninger som definerer nevnte bane, og som virker med muffen via koplingsanordninger som er fleksible bortsett fra langs nevnte bane, og som er plassert symmetrisk om produksjonsrørets akse.

I en slik anordning kopler den mellomliggende delen og den fleksible koplingsanordningen plassert mellom nevnte del og muffen, utkoplingen mellom driveranordningen og muffen. Muffen midtstiller seg således om produksjons-rørets akse og utsettes ikke for vippemoment. Med den samme kraften anvendt av driveranordningen oppnås således en mye større pålitelighet. I tillegg utsettes tetningsanordningene som bæres av produksjonsrørene for kompresjonskrefter som er konstante og uniforme, og dette øker levetiden for tetningsanordningene betydelig.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er banen langs hvilken muffen beveges parallell med produksjonsrørets akse.

I tillegg virker driveranordningen fortrinnsvis mot den mellomliggende delen via et driverstag som går parallelt med produksjonsrørets akse.

I dette tilfellet installeres koplingsanordningen fortrinnsvis på to plasser beliggende symmetrisk om produksjonsrørets akse, i et første plan som inneholder nevnte akse og som står normalt på et andre plan inneholdende både nevnte akse og aksen til driverstaget.

I den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen er driveranordningen, den mellomliggende delen og lukningsmuffen montert utenfor produksjonsrøret.

Den mellomliggende delen forbindes da fortrinnsvis til produksjonsrøret med føringsanordninger slik at det oppnås en sirkumferensiell klaring mellom røret og den mellomliggende delen. Denne egenskapen gjør det mulig å for-hindre eventuelle avleiringer på produksjonsrøret i å hemme bevegelsen av den mellomliggende delen. Systemet gjøres således mer effektivt, hvilket gjør det mulig å begrense kraften som må anvendes av aktivatoren.

I tillegg omfatter føringsanordningen fortrinnsvis to par av førings-elementer, idet føringselementene i hvert par er plassert fra hverandre langs produksjonsrørets akse, og parene er plassert i det første plan ved diametralt motsatte posisjoner på nevnte produksjonsrør.

Hvert føringselement omfatter da fortrinnsvis et sylindrisk stag som står radielt utover fra produksjonsrøret gjennom en rett slisse i den mellomliggende delen, og en base med en relativt sett større diameter, hvis høyde bestemmer den sirkumferensielle klaringen.

I én variant omfatter føringsanordningen to fra hverandre plasserte føringsdeler festet til produksjonsrøret i hvilke det er plassert føringsspor, idet den mellomliggende delen er utstyrt med armer som passerer gjennom nevnte føringsspor, og hver føringsdel har minst én pinne som passerer gjennom nevnte føringsspor og gjennom en rett slisse i armen som mottas i nevnte føringsspor.

Den mellomliggende delen kan realiseres enten i form av ett enkeltstående stykke med et C-formig tverrsnitt, eller i form av to deler som er symmetriske om det andre plan, idet delen eller delene er montert på produksjonsrøret.

Fortrinnsvis er det montert en beskyttende muffe i linje med lukningsmuffen, som føres mot denne med elastiske elementer for automatisk å bringe den beskyttende muffen inn i en dekkende stilling hvor den dekker tetningsanordninger montert på produksjonsrøret, på den siden av hullet som er lengst fra driveranordningen, når nevnte tetningsanordning ikke er dekket av lukningsmuffen.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for å styre strømningsraten gjennom produksjonsrør i en oljebrønn, i hvilken fremgangsmåte en bevegelig lukningsventil beveges langs en gitt bane og vendt mot minst ett hull som går gjennom produksjonsrøret under påvirkning av driveranordninger som er montert eksentrisk om nevnte rør, idet nevnte fremgangsmåte karakteriseres ved at driveranordningene virker på muffen via minst én mellomliggende del som føres på røret langs nevnte bane, og som er forbundet med muffen, idet forbindelsen er fleksibel, bortsett fra langs nevnte bane, og symmetrisk om produksjonsrørets akse.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er beskrevet nedenfor ved hjelp av et ikke begrensende eksempel og med henvisning til de vedlagte figurene, hvorav: Figur 1 er et diagrammatisk tverrsnitt i lengderetningen av en strømningsratekontrollerende anordning ifølge oppfinnelsen, mens den er installert i bunnen av en oljebrønn; Figur 2 er en forstørret perspektivskisse som, spesielt, viser anordningen for å føre den mellomliggende delen på produksjonsrøret; Figur 3 er et tverrsnitt langs linjen 3-3; Figur 4 er en forstørret perspektivskisse som viser en alternativ utførelsesform av den strømningsratekontrollerende anordningen ifølge oppfinnelsen; Figur 5 er et sidesnitt som viser en variant av den fleksible koplingsanordningen plassert mellom den mellomliggende delen og muffen; Figur 6 er et sidesnitt som viser en annen alternativ utførelsesform av den strømningsratekontrollerende anordningen ifølge oppfinnelsen; og

Figur 7 er et snitt langs linjen VII-VII som er vist i figur 6.

I figur 1 angir referanse 10 en oljebrønn i produksjon, av hvilken kun et nederste område er vist. Det skal bemerkes at nevnte nederste område kan gå vertikalt, som vist, eller horisontalt eller til og med skrått, uten at en går utenfor oppfinnelsens rekkevidde. Når den strømningsratekontrollerende anordningen er plassert i en horisontal eller skrå del av en brønn, anvendes uttrykk som "nedover" og "oppover" i den følgende beskrivelsen om henholdsvis "vekk fra overflaten" og "mot overflaten".

Veggene i oljebrønnen 10 er forsterket med et foringsrør 12.1 området av brønnen som er vist i figur 1, er foringsrøret 12 perforert ved 14 slik at brønnen kommuniserer med et naturlig reservoar av petroleumsfluid (ikke vist).

For å gjøre det mulig å transportere petroleumsfluidet til overflaten, er produksjonsrøret 16 plassert koaksielt i brønnen 10 over hele dens lengde. Produksjonsrøret 16 er sammensatt av mange rørsegmenter med sammen-koplede ender. Ett av segmentene, vist i figur 1, utgjør legemet til den strømningsratekontrollerende anordningen 18 ifølge oppfinnelsen. For å forenkle beskrivelsen anvendes uttrykket "produksjonsrøret" nedenfor for å dekke både hele rørstrengen og også det rørsegmentet av produksjonsrøret som utgjør legemet til anordningen 18.

Innvendig definerer produksjonsrøret 16 en kanal 20 via hvilken petroleumsfluidet stiger mot overflaten. Ringrommet 22 som defineres mellom produksjonsrøret 16 og foringsrøret 12 i brønnen 10 stenges, på hver side av den strømningsratekontrollerende anordningen 18, med annulære tetnings-systemer (ikke vist). Derfor kan petroleumsfluidet som kommer fra det naturlige reservoaret (ikke vist) og slippes inn i brønnen via perforeringene 14 stige mot overflaten via den sentrale kanalen 20 kun ved å strømme gjennom den strømningsratekontrollerende anordningen 18.

I store trekk omfatter den strømningsratekontrollerende anordningen 18 minst ett hull 24 laget i produksjonsrøret 16, en lukningsmuffe 26, en driveranordning 28 og en mellomliggende del 29.

I praksis omfatter den strømningsratekontrollerende anordningen 18 mange hull 24 uniformt fordelt over hele omkretsen til produksjonsrøret 16. For eksempel har hvert av hullene 24 en utforming som er langstrakt i produksjons-rørets aksialretning. Hullene 24 kan imidlertid være tilstede i et vilkårlig antall eller ha en hvilken som helst utforming uten at en går ut over oppfinnelsens rekkevidde.

Lukningsmuffen 26 er montert på produksjonsrøret 16 på en måte som er slik at den kan beveges parallelt med produksjonsrørets akse. Mer presist er lukningsmuffen 26 konstruert for bevegelse mellom en "bunn"- eller "fremre"-stilling tilsvarende at den strømningsratekontrollerende anordningen 18 er stengt, og en "topp"- eller "bakre" stilling tilsvarende at anordningen 18 er fullstendig åpen. Mellom disse to ekstremstillingene kan lukningsmuffen 26 beveges trinnløst for å variere gjennomløpsarealet til den strømnings-kontrollerende anordningen 18 og, som et resultat, for å variere mengden av petroleumsfluid som strømmer gjennom anordningen.

Driveranordningen 28 omfatter en aktivator 31 montert eksentrisk utenfor produksjonsrøret 16. Denne aktivatoren 31 kan være av en.elektromekanisk type eller av en hydraulisk type, og den er konstruert for trinnløst å bevege lukningsmuffen 26 på en kontrollert måte parallelt med produksjonsrøret 16 sin akse, via den mellomliggende delen 29. Denne bevegelsen er representert diagrammatisk med pilen F i figur 1.

Mer presist virker aktivatoren 31 på den mellomliggende delen 29 via et driverstag 31a hvis akse går parallelt med aksen til produksjonsrøret 16.

I den foretrukkede utførelsesformen av oppfinnelsen som vist i figurene er lukningsmuffen 26 montert på utsiden av produksjonsrøret 16. Denne konstruksjonen er foretrukket fordi den gjør det mulig å forenkle anordningen. Aktivatoren 31 kan da jobbe mot lukningsmuffen 26 uten at den trenger å passere gjennom produksjonsrøret 16. Dette gjør det mulig å utelate en av tetningsanordningene, og begrenser ikke tykkelsen til lukningsmuffen 26.1 tillegg er det enklere å sette sammen de forskjellige delene siden de kan settes sammen aksielt, idet lukningsmuffen 26 er i laget form av ett enkelt stykke og det tilhørende segmentet av produksjonsrøret 16 også er i form av ett enkelt stykke. Den strømningsratekontrollerende anordningen 18 ifølge oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til denne monteringskonfigurasjonen, og den dekker også konfigurasjoner hvor lukningsmuffen 26 er plassert inne i produksjons-røret.

Det er tetningsanordninger på produksjonsrøret 16 på hver side av hullene 24 for å samvirke på en fluidtett måte med lukningsmuffen 26 når nevnte muffe er i sin lukkende stilling. Mer presist er det montert øvre tetningsanordninger 30 på røret 16 ovenfor hullene 24 og montert nedre tetningsanordninger 32 på røret 16 nedenfor hullene 24.

I den viste utføreisesformen, hvor lukningsmuffen 26 er plassert utenfor produksjonsrøret 16, er tetningsanordningene 30 og 32 plassert i annulære spor laget i den utvendige flaten av røret 16 for på en fluidtett måte å samvirke med den sylindriske innvendige flaten av lukningsmuffen 26.

Tetningsanordningene 30 og 32 utgjøres vanligvis av dynamiske tetningspakninger som har en annulær utforming og som er laget av et fleksibelt materiale så som en elastomer.

I utføreisesformen som vist i figur 1 inkluderer den strømningsrate-kontrollerende anordningen 18 også en beskyttende muffe 34 plassert nedenfor lukningsmuffen 26 og i linjeføring med denne. I hovedsak er funksjonen til den beskyttende muffen 34 å frembringe kontinuitet i dekningen av den nedre tetningsanordningen 32 når lukningsmuffen 26 beveges oppover, dvs. når driveranordningen 24 er aktivert i åpningsretning for den strømningsrate-kontrollerende anordningen 18.

Den strømningsratekontrollerende anordningen 18 inkluderer også

returanordninger 36 som er konstruert og organisert på en måte som gjør at de automatisk bringer den beskyttende muffen 34 i en stilling hvor den dekker den nedre tetningsanordningen 32 når nevnte tetningsanordning ikke samvirker med lukningsmuffen 26.1 det viste eksempelet er returanordningen 36 realisert i form av en kompresjonsfjær.

Returanordningen 36 holder den beskyttende muffen 34 fast mot enden av lukningsmuffen 26 inntil anordningen 18 åpnes. Etter dette holdes den beskyttende muffen 34 fast mot en skulder (ikke vist) på produksjonsrøret 16 slik at den dekker den nedre tetningsanordningen 32.

I den foretrukkede utføreisesformen av oppfinnelsen, og som vist mer i detalj i figurene 2 og 3, virker driveranordningen 28 på muffen 26 via en enkeltstående mellomliggende del 29 med et tverrsnitt formet som en C slik at den går rundt det meste av omtretsen til produksjonsrøret 16. Den mellomliggende delen 29 føres på produksjonsrøret 16 ved hjelp av føringsanordninger som kun tillater delen å beveges parallelt med produksjonsrørets akse.

Føringsanordningen omfatter fire føringselementer 38 plassert i par på hver side av produksjonsrøret 16. Hvert av føringselementene 38 inkluderer et frigjørbart montert sylindrisk føringsstag 38a som står radielt utover fra produk-sjonsrøret 16. Mer presist (figur 3) er aksene til de fire stagene 38a plassert i et felles første plan P1, betegnet "føringsplan", som også omfatter aksen til produksjonsrøret 16. Føringsplanet står normalt på et annet plan P2, betegnet "driverplan", som inneholder både produksjonsrørets akse og også aksen til driverstaget 31a. De sylindriske stagene 38a er parvis linjeført og er plassert godt fra hverandre langs produksjonsrørets akse slik at de fører den mellomliggende delen 29 på en nøyaktig måte.

Hvert av føringsstagene 38a passerer gjennom en tilhørende rett slisse 40 laget i den mellomliggende delen 29 og gående parallelt med dennes akse.

Som spesielt er vist i figurene 2 og 3, inkluderer hvert av førings-elementene 38, mellom føringsstaget 38a og produksjonsrøret 16, videre en sylindrisk base 38b som utgjør en avstandshylse mellom den mellomliggende delen 29 og produksjonsrøret 16. Mer presist er hver base 38b i flukt med staget 38a til det tilhørende føringselementet 38, og den har en større diameter. Den utvendige flaten til hver av basene 38b holdes således an mot den innvendige flaten til den mellomliggende delen 29, slik at det skapes et sirkumferensielt mellomrom 42 mellom delen 29 og produksjonsrøret 16. Tykkelsen av den sirkumferensielle klaringen 42 bestemmes av høyden til hver av basene 38b. Denne tykkelsen kan for eksempel være noen få millimeter. Eventuelle avleiringer på produksjonsrøret 16 har således ingen effekt på bevegelsen av den mellomliggende delen 29 rundt nevnte rør.

Som også er vist i figur 3, er den mellomliggende delen 29 koplet til driverstaget 31a i aktivatoren ved hjelp av en bolt 44. Mer presist går bolten 44 gjennom driverstaget 31a og gjennom de motstående endene av C-formen som dannes av delen 29 sitt tverrsnitt, idet bolten går i en retning parallelt med aksene til føringsstagene 38a.

Ved hjelp av denne konstruksjonen tas vippemomentet som genereres når driveranordningene 28 aktiveres, fordi de er installert eksentrisk om pro-duksjonsrøret 16, i sin helhet opp av den mellomliggende delen 29. Siden føringsstagene 38a er plassert langt fra hverandre langs aksen til produksjons-røret 16, og er plassert i et føringsplan P1 som står normalt på plan P2 hvor driverstaget 31a virker, holder vippeeffekten som skapes av aktivatorens eksentrisitet seg meget liten. I tillegg gjør nærværet av den sirkumferensielle klaringen 42 det mulig å hindre at vippeeffekten forsterkes av eventuelle avleiringer på produksjonsrøret 16. Risikoen for at anordningen ikke fungerer på grunn av at den mellomliggende delen 29 kiler seg fast er så godt som eliminert.

Videre, som spesielt fremgår av figur 1, overføres bevegelse mellom den mellomliggende delen 29 og lukningsmuffen 26 via koplingsanordningen 46 som er konstruert for å være fleksibel i alle retninger bortsett fra over banen som følges av muffen 26 når den beveges, parallelt med aksen til produksjons-røret 16.1 tillegg, slik at overføringen av bevegelse skal være nøyaktig sentrert om produksjonsrørets akse, er koplingsanordningen 46 organisert symmetrisk om aksen.

Mer presist, i utføreisesformen vist i figurene 1 til 3, er koplingsanordningen 46 plassert på to steder lokalisert symmetrisk om aksen til produksjons-røret 16, i føringsplanet P1.

Ved hjelp av denne konstruksjonen blir kreftene som anvendes på lukningsmuffen 26 nøyaktig sentrert om produksjonsrørets akse, uavhengig av bevegelsens retning.

I utføreisesformen som er vist mer detaljert i figurene 1 og 2, omfatter koplingsanordningen 48 to T-formede armer 48 som går nedover parallelt med aksen til røret 16, ved den nedre enden av den mellomliggende delen 29. Armene 48 er plassert på to steder som ligger diametralt motsatt i føringsplan P2. Hver av de T-formede armene 48 mottas i et komplementært T-formet spor 50 maskinbehandlet inn i den øvre enden av muffen 26. Mer presist samvirker armene 48 og sporene 50 for å gi en klaring, mellom delen 29 og muffen 26, som er tilstrekkelig til å muliggjøre små relative bevegelser i alle retninger bortsett fra aktiveringsretningen, som er parallelt med produksjonsrørets akse.

Den fleksible koplingen som således skapes mellom den mellomliggende delen 29 og lukningsmuffen 26 gjør det mulig å avkople de to delene mekanisk. Enhver lett vipping av den mellomliggende delen 29 på grunn av eksentrisiteten til kreftene som anvendes på den, vil derfor ikke overføres til lukningsmuffen 26. Som et resultat av dette vil lukningsmuffen sentrere seg selv om produksjons-rørets akse og ikke på noe tidspunkt utsette tetningsanordningene 30 og 32 for overdrevne kompresjonskrefter eller utilstrekkelige kompresjonskrefter. I stedet forblir kompresjonskreftene hele tiden tilnærmet konstante og jevnt fordelt over hele anordningens omkrets.

Figur 4 viser diagrammatisk en første variant av utføreisesformen beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 1 til 3. Originaliteten i denne varianten ligger hovedsakelig i det faktum at kreftene, i stedet for å overføres mellom driveranordningen 28 og lukningsmuffen 26 med en enkeltstående mellomliggende del, overføres med to mellomliggende deler 29' plassert symmetrisk om driverplan P2.

I dette tilfellet føres hver av de to delene 29' på produksjonsrøret 16 ved hjelp av føringsanordninger (ikke vist) som er tilsvarende de som er beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 2 og 3. Mer presist er hver av delene 29' utstyrt med to rette, linjeførte slisser 40, og et respektivt føringsstag føres gjennom hver slisse, idet føringsstaget står radielt utover fra produksjonsrøret 16.1 tillegg gjør en større base laget ved den indre enden av hvert av førings-stagene det mulig å definere en relativt stor sirkumferensiell klaring mellom hver del 29' og produksjonsrøret.

I tillegg er den fleksible koplingsanordningen 46 som beskrevet ovenfor plassert mellom hver av de mellomliggende delene 29' og lukningsmuffen 26.

Videre er hver av delene 29' separat tilkoplet driverstaget 31a ved hjelp av respektive skrubolter 44'.

I denne alternative utføreisesformen er den strømningsratekontrollerende anordningen uforandret. Spesielt beholdes fordelene med den påliteligheten som spesielt oppnås ved anvendelsen av mellomliggende deler og fleksible koplingsanordninger.

Som vist diagrammatisk i figur 5, kan den fleksible koplingsanordningen realiseres på mange måter uten at en går utover oppfinnelsens rekkevidde.

Den fleksible koplingsanordningen 46' kan således omfatte to skiver 52 plassert symmetrisk om aksen til produksjonsrøret 16 i føringsplan P1. Hver av skivene 52 er hengslet til delen 29 eller til den tilsvarende delen 29<*>med en første bolt 54. Likeledes er hver skive 52 hengslet til lukningsmuffen 26 med en andre bolt 56. Boltene 54 og 56 står ut radielt i forhold til produksjonsrørets lengdeakse, og de er begge plassert i føringsplan P2.

Den fleksible koplingsanordningen 46' som er laget på denne måten utfører de samme funksjonene og tilbyr de samme fordeler som den fleksible koplingsanordningen beskrevet ovenfor med henvisning til figur 1. De kan anvendes enten når det anvendes en enkeltstående mellomliggende del 29 (figurene 1 til 3) eller når driveranordningen 28 jobber mot muffen 26 via to mellomliggende deler 29' (figur 4).

Figurene 6 og 7 viser en annen alternativ utførelsesform av oppfinnelsen. Originaliteten i denne utføreisesformen ligger hovedsakelig i konstruksjonen av føringsanordningen som er plassert mellom de mellomliggende delene og pro-duksjonsrøret.

I dette tilfellet har den mellomliggende delen 29 en senterdel 29a med et C-formet tverrsnitt, på hvilket driverstaget 31a i aktivatoren virker via en bolt 44 som beskrevet ovenfor. Ovenfor og nedenfor senterdelen 29a, er delen 29 utstyrt med henholdsvis to øvre armer 29b og med to nedre armer 29c som går parallelt med aksen til produksjonsrøret 16.

Hver av de øvre armene 29b går gjennom et sirkulært bueformet føringsspor (ikke vist), som er sentrert om aksen til røret 16 og laget i en øvre føringsdel 59. På en sammenliknbar måte går hver av de nedre armene 29c gjennom et sirkulært bueformet føringsspor 58 (figur 7) sentrert om aksen til røret 16 og maskinbehandlet inn i en nedre føringsdel 60. Føringssporene 58 og armene 29b og 29c har den samme tykkelsen, slik at den mellomliggende delen 29 kan gli nesten uten klaring langs aksen til produksjonsrøret 16.

Føringsdelene 59 og 60 er festet til produksjonsrøret 16.1 praksis, for installasjon av anordningene, er minst én blant delene 59 og 60 laget i to deler som festes tii hverandre og låses på røret 16, for eksempel ved hjelp av skruer og muttere (ikke vist). Som vist i figur 7, er delen 60 laget i to deler som er gitt referansemerkingen 60a og 60b.

Som ovenfor virker armene 29a og 29c og delene 59 og 60 sammen for å gi en sirkumferensiell klaring (ikke vist) på noen få millimeter mellom den mellomliggende delen 29 og produksjonsrøret 16.

I tillegg, og som er vist mer presist i figur 7, er respektive par av linjeførte, sylindriske bolter 38' montert i den øvre føringsdelen 58 og i den nedre

føringsdelen 60. Pinnene 38' står ut radielt relativt til aksen til produksjonsrøret 16, og hver av dem passerer over en tilhørende blant de sirkulære bueformede føringssporene 58 og gjennom en respektiv rett slisse 40', maskinbehandlet inn i en respektiv blant armene 29b og 29c.

Boltene 38' og slissene 40' virker sammen for å lede den mellomliggende delen 29 når den beveges som et resultat av at driveranordningen 28 aktiveres.

I tillegg, i utføreisesformen som er vist i figurene 6 og 7, er den fleksible koplingsanordningen 46 sammenliknbar med koplingsanordningen beskrevet ovenfor med henvisning til figur 1. Forskjellige koplingsanordninger, så som anordningene 46' beskrevet ovenfor med henvisning til figur 5, kan også anvendes.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til utførelsesformene beskrevet ovenfor som eksempler. I tillegg til det faktum at anordningen kan inkludere én eller flere koplingsdeler 29 eller 29' og forskjellige mulige ut-førelsesformer av føringsanordningene 38 og 40 og av koplingsanordningen 46, kan oppfinnelsen også anvendes for en anordning hvor lukningsmuffen er plassert inne i produksjonsrøret.

I tillegg er ikke banen som følges av lukningsmuffen nødvendigvis en bane som går eksakt parallelt med produksjonsrørets akse. Denne banen kan således, spesielt, være en helisk bane sentrert om nevnte akse. I dette tilfellet garanterer føringsanordningen som er plassert mellom den mellomliggende delen og produksjonsrøret at delen beveges over denne konkrete banen når driveranordningen aktiveres.

Endelig kan konstruksjonen av den strømningsratekontrollerende anordningen reverseres fullstendig, uten at en går ut over oppfinnelsens rekkevidde. I et slikt tilfelle beveges lukningsmuffen nedover i åpningsretningen, og den er plassert ovenfor den mellomliggende delen som selv er plassert ovenfor driveranordningen.

Claims (13)

1. En strømningsratekontrollerende anordning for styring av strømnings-raten gjennom produksjonsrør (16) plassert i en oljebrønn (10), idet anordningen omfatter minst ett hull (24) laget i produksjonsrøret (16), en lukningsmuffe (26) glidbart montert rettet mot nevnte hull (24) og driveranordninger (28) montert eksentrisk om produksjonsrøret og konstruert for å bevege muffen (26) langs en gitt bane, idet nevnte driveranordning (28) virker på muffen (26) via minst én mellomliggende del (29) som virker sammen med produksjonsrøret (16) via føringsanordninger (38,40) som definerer nevnte bane, karakterisert vedat nevnte mellomliggende del (29) samvirker med muffen (26) via koplingsanordninger (46) som er fleksible bortsett fra langs nevnte bane og som er plassert symmetrisk om produksjonsrørets akse.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte bane går parallelt med aksen til produksjonsrøret (16).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat driveranordningen (28) virker på den mellomliggende delen (29) via et driverstag (31a) som går parallelt med aksen til produksjonsrøret (16).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert vedat koplingsanordningen (46) er installert på to steder beliggende symmetrisk om aksen til produksjonsrøret (16), i et første plan som inneholder nevnte akse og som står normalt på et andre plan som inneholder både nevnte akse og aksen til driverstaget (31a).

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat driveranordningen (28), den mellomliggende delen (29) og lukningsmuffen (26) er montert utenfor produksjonsrøret (16).

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert vedat den mellomliggende delen (29) er forbundet til produksjonsrøret (16) ved føringsanordninger (38,40) slik at det skapes et sirkumferensielt mellomrom (42) mellom produksjonsrøret og den mellomliggende delen (29).

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6, i kombinasjon med krav 4,karakterisert vedat føringsanordningen omfatter to par av førings-elementer (38), idet føringselementene i hvert par er plassert med en avstand fra hverandre langs aksen til produksjonsrøret (16), og nevnte parer plassert i det første plan på diametralt motsatte plasser på nevnte rør.

8. Anordning ifølge kravene 6 og 7 i kombinasjon, karakterisert vedat hvert føringselement (38) omfatter et sylindrisk stag (38a) som står radielt utfra produksjonsrøret (16) gjennom en rett slisse (40) laget i den mellomliggende delen (29), og en base (38b) med en relativt sett større diameter, hvis høyde bestemmer den sirkumferensielle klaringen (42).

9. Anordning ifølge kravene 6 og 7 i kombinasjon, karakterisert vedat føringsanordningen omfatter to føringsdeler (59,60), plassert i en avstand fra hverandre, som er festet til produksjonsrøret (16), og i hvilke det er laget føringsspor (58), idet den mellomliggende delen (29) er utstyrt med armer (29b, 29c) som passerer gjennom nevnte føringsspor (58) og hver føringsdel (59,60) støtter minst én pinne (38') som passerer over nevnte føringsspor (58) og gjennom en rett slisse (40') laget i armen (29b,29c) som mottas i nevnte føringsspor.

10. Anordning ifølge krav 7 til krav 9, karakterisert vedat en mellomliggende del (29), i form av ett enkeltstående stykke med et C-formet tverrsnitt, er montert på produksjonsrøret (16).

11. Anordning ifølge krav 7 til krav 9, karakterisert vedat to mellomliggende deler (29'), som ligger symmetrisk om det andre plan, er montert på produksjonsrøret (16).

12. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en beskyttende muffe (34) er montert i flukt med lukningsmuffen og trekkes mot denne med elastiske elementer (36), slik at den beskyttende muffen (34) automatisk bringes i en dekningsposisjon hvor den dekker tetningsanordningen (32) montert på produksjonsrøret (16), på den siden av hullet (24) som er lengst vekk fra driveranordningen (28), når nevnte tetningsanordning (32) ikke er dekket av lukningsmuffen.

13. Fremgangsmåte for å styre strømningsraten gjennom produksjonsrør (16) plassert i en oljebrønn (10), i hvilken fremgangsmåte - en bevegelig lukningsmuffe (26) beveges langs en gitt bane vendt mot minst ett hull (24) gående gjennom produksjonsrøret (16) under påvirkning fra en driveranordning (28) montert eksentrisk om nevnte produksjonsrør (16); - nevnte driveranordning virker på muffen (26) via minst én mellomliggende del (29), karakterisert vedat: - den mellomliggende delen (29) føres på røret (16) langs den gitte banen, og - nevnte mellomliggende del (29), forbindes med muffen (26) på en fleksibel måte, unntatt langs nevnte bane, og symmetrisk rundt aksen av produksjonsrøret.