NO316129B1

NO316129B1 - Apparat og fremgangsmåte hvor kveil-i-kveil-rör benyttes

Info

Publication number: NO316129B1
Application number: NO19984373A
Authority: NO
Inventors: John Gordon Misselbrook; Spencer J Fried
Original assignee: Bj Services Co
Priority date: 1996-03-19
Filing date: 1998-09-18
Publication date: 2003-12-15
Also published as: GB2328465A; CA2249432A1; AU2198397A; GB2328465B; WO1997035093A1; CA2249432C; NO984373L; GB9820398D0; NO984373D0

Description

APPARAT OG FREMGANGSMÅTE HVOR KVEIL-I-KVEIL-RØR BENYTTES

Dette er en delvis fortsettelse av PCT US 95/10007, inngitt 25.7.95, også amerikansk senenr. 08/564,355 inngitt 19.3.96, innvilget 12.12.96.

Oppfinnelsen vedrører sikre fremgangsmåter og apparat for tilveiebringelse av fluidforbindelse med kveilrør, hvilket er nyttig ved overføring av fluider inne i brønner, og særlig anvendelig ved borestrengstestmg og/eller operasjoner i sure brønner. Oppfinnelsen vedrører videre flersentriske kveil-i-kveil-rør, nyttig ved sikre nedihulls- eller ledningsopera-sjoner, samt fremgangsmåte for montering av dette, innbefattet foretrukne og alternative fremgangsmåter. Oppfinnelsen vedrører også bruken av kveil-i-kveil-rør med en bunnhullsstrengspakke for operasjoner som særlig kan være aktuelle ved horisontale og/eller avvikende brønner, innbefattet operasjoner som behandling, forming, testing eller måling og lignende, og særlig kombinasjoner av ovennevnte operasjoner som kan utføres i samme omgang.

Søknaden vedrører og omfatter en delvis fortsettelse av tidligere, verserende søknad som har PCT-senenr.PCT/US95/10007. Det tilsvarende amerikanske senenr. er 08/564/355.

Olje- og gassindustrien benytter ulike fremgangsmåter for å teste brønners produktivitet før ferdigstillelse og tilknyt-ting av en brønn til en rørledning eller batteri. Etter at boreoperasjoner er fullført, og en brønn er blitt boret til total dybde ("TD"), eller før den når TD i tilfelle av fler-sonefunn, er det vanlig å forta en borestrengstest ("DST"). Denne test anslår fremtidig produksjon av olje eller gass og kan rettferdiggjøre ytterligere kapitalutlegg til ferdigstillelse av brønnen.

Beslutningen om å "fore" en brønn til en bestemt dybde, kjent som "valg av foringspunkt", kan føre til et utlegg i overkant av $300.000 {ca. NOK 2.200.000). Uten DST må en geolog på stedet foreta et valg av foringspunkt basert kun på kjerne-prøver, kaks, brønnlogger, eller andre indikatorer på tykk_else av produksjonssoner. I mange tilfeller kan reser-voarfaktorer som ikke var kjent på tidspunktet for den første gjennomtrengning i produksjonssonen, og derfor ikke avspeilet seg i prøvene, kaksen osv., styre den endelige produksjon i en brønn. Problemet for en geolog på stedet blir forverret dersom brønnen er en letebrønn eller en undersøkingsbrønn uten fordelen av å ha sammenlignbar informasjon fra nabo-brønner. Videre må geologen foreta et valg av foringspunkt raskt siden nggtid belastes pr. time.

En DST utgjør således en verdifull og vanlig benyttet fremgangsmåte for bestemmelse av en brønns produktivitet, slik at optimal informasjon er tilgjengelig for geologen for å velge f nr-i nnsnnnlrt' TraHieiftnolf *i nnhpf attsr" nST-riT-nKPHfSÉin S la e»n brønn strømme gjennom en lengde av borerør som er ført inn igjen gjennom det statiske borefluid. Bunnen av røret vil festes til et verktøy eller en innretning med åpninger som brønnfluider kan strømme inn gjennom. Dette perforerte parti er plassert på tvers av en antatt produserende formasjon og blir tettet overfor resten av borehullet med pakninger, ofte et par pakninger plassert både ovenfor og nedenfor formasjonen. Plasseringen av pakningene eller pakningsteknikken tillater en operatør å teste bare ett isolert avsnitt eller en samling avsnitt. Testingen kan innebære faktisk produksjon til overflatebeholdere eller å beholde produksjonsfluidet i det lukkede kammer som utgjøres av røret, trykktesting, fysisk uthenting av prøver av brønnfluider fra formasjonsnivå og/eller andre verdifulle målinger.

Det naturlige trykk i produserende reservoarer blir kontrollert under boring ved bruk av et nøye veid fluid, omtalt ovenfor og ofte kalt "boreslam". "Slammet" blir sirkulert kontinuerlig under boringen for å fjerne kaks og for å ha kontroll over brønnen dersom man skulle støte på en trykkpå-kjent sone. Slammet blir vanligvis sirkulert nedover innsiden av borerøret og opp gjennom ringrommet utenfor røret og er typisk laget ved bruk av vann eller oljebasert væske. Slam-mets densitet kontrolleres ved bruk av forskjellige materialer til det formål å opprettholde et ønsket hydrostatisk trykk, vanligvis i overkant av det ventede naturlige reservoartrykk. Polymerer og slikt blir typisk tilsatt slammet for med hensikt å danne en "filterkake<n->kappelignende barriere langs borehullsoverflaten for å stanse tap av borefluid med overtrykk ut til formasjonen.

Som det lett kan forstås, blir det hydrostatiske trykk fra borefluidsøylen avlastet på borehullet nedenfor pakningen når et DST-verktøys øvre pakning tetter et ringformet område mellom en teststreng og veggen i et borehull. Brønnen nedenfor pakningen kan således strømme dersom det finnes en åpen flu-idoverføringskanal til overflaten. I det minste vil brønnen strømme i den utstrekning det naturlige trykk som finnes ved en åpen formasjon i det isolerte avsnitt, overskrider det hydrostatiske trykk i de testede fluider i borerøret. Slike produserte fluider som strømmer til eller mot overflaten, stenges enten inne i rørstrengen eller samles i en beholder med kjente dimensjoner og/eller brennes av. Ved å regne ut volumet av det faktiske produserte fluid, etter å ha vurdert slike faktorer som testtid og størrelsen på den benyttede struping, kan det gjøres et rimelig overslag over den endelige potensielle produksjonskapasitet for en brønn. Av og til er formasjonsporer for mye tilstoppet, som ved borefluidfil-terkaken, til å kunne overvinnes av formasjonstrykk og strøm-ning. Det kan i slike tilfeller være ønskelig å tilføre en gass eller en syre til formasjonen for å stimulere strømning.

Mange brønner over hele verden inneholder hydrogensulfidgass (H2S) også kjent som "sur gass". Hydrogensulfidgass kan være skadelig for mennesker og husdyr i meget lave konsentrasjoner i luften. I Alberta, Canada, er det vanlig at sure brønner produserer hydrokarbonfluider med konsentrasjoner på 2-4 % H2S og ofte så høye som 30-35 % H2S. Disse er blant de sur-este brønner i verden. Det er også kjent at sur gass kan forårsake at stål blir sprøtt, slik som stålet brukt i borerør. Dette er særlig tilfellet når borerør inneholder herdet stål som er vanlig å bruke for å øke borestrengens levetid. På grunn av et borerørs tendens til å bli sprøtt når det utsettes for H2S, og på grunn av den muligens katastrofale virkning av sur gass i atmosfæren med dens potensiale for skader på miljø eller på mennesker og dyr, er det høyst uvanlig å utføre borestrengstester på sure brønner. Selv en lekkasje så stor som et knappenålshull i et borerør benyttet til slikt formål ville kunne ha utslettende virkning.

Dessverre er mange meget produktive brønner svært sure og finnes i leteområder. I noen tilfeller har oljeselskaper vært villige til å ta utgiftene med midlertidig å ferdigstille en sur brønn ved å leie produksjonsrør og henge dette i en brønn uten å sementere foringsrør på plass, bare for å foreta en produksjonstest. Denne fremgangsmåte kan, på grunn av økningen i riggtid, koste i overkant av $200 000 (ca. NOK 1.500.000), som kan være mer enn kostnaden ved en ferdigstillelse i grunne brønner.

Kveilrør er nå kjent å være nyttig til en myriade av lete-, test- og/eller produksjonsrelaterte operasjoner på oljefelt. Bruken av kveilrør begynte for mer en tjue år siden. I årene siden har kveilrør blitt utviklet til å oppfylle nøyaktige ytelsesstandarder og til å bli en pålitelig komponent i olje-og gassindustrien. Kveilrør blir typisk fremstilt av bånd av lavlegert bløtt stål med en presisjonstilskjæring og rullet og sømsveist i en rekke OD(utvendig diameter)-størrelser, som er tenkt å finnes i opptil 6 tommer (152 mm). I dag finnes det OD-størrelser på opp til omtrent 4 tommer (102 mm). For-bedringer i fremstillingsteknologi har ført til økt material-styrke og jevn materlalkvalitet. utvikling av en "båndfor-spenningssveis" har forbedret påliteligheten av fabrikk-fremstilte skjøter i kveilrørsstrengen. Varmebehandling og endringer i materiale har økt rørets bestandighet mot HZS-forårsaket sprøhet og belastningskorrosjonsbrudd som kan opp-stå under operasjoner i sure omgivelser. En økning i veggtykkelse og utviklingen av legeringer med høyere styrke tillater også industrien å øke dybde- og trykkgrensene som røret kan settes ved. Innføringen av nye materialer og ny struktur, slik som rørutformmg i titan og komposittmateriale, ventes også ytterligere å utvide anvendelsesområdet for kveilrør.

Kveilrør ville kunne være særlig verdifullt i sure eller meget sure brønner på grunn av kveilrørs typisk mykere stål-sammensetning som ikke er så utsatt for sprøhet forårsaket av hydrogensulfid. En annen faktor hemmer imidlertid produksjon av sur gass eller utførelse av en borestrengstest i en sur brønn med kveilrør. Den gjentatte mnrulling og utrulling av kveilrøret fører til at rørvegger, som i dag lages av stålet, deformeres plastisk. Før eller senere vil den plastiske de-formering av rørveggene sannsynligvis forårsake et brudd. En derav følgende lekkasje eller sprekk så stort som et knappenålshull ville kunne gi utslipp.

Olje- og gassoperasjoner har kjent til bruken av konsentriske rørstrenger. Konsentriske rørstrenger tilveiebringer to ikke-borehullskanaler for nedihulls fluidoverføring, typisk med én kanal, slik som den indre kanal, benyttet til å pumpe fluid

(væske eller gass eller flerfasefluid) ned i hullet, mens en andre kanal, slik som den ringformede kanal dannet mellom de konsentriske strenger, benyttes til å returnere fluid til overflaten. (Et ytterligere ringrom skapt mellom den ytre streng og foringsrøret eller borehullet kunne selvsagt bli benyttet for ytterligere fluidoverføring). Hvilken kanal som benyttes til hvilken funksjon, kan være et spørsmål om valg av utforming. Begge de konsentriske rørkanaler ville kunne benyttes til pumping opp eller ned.

Konsentriske røropplegg som benytter kveilrør, i det minste delvis, er blitt foreslått til bruk innenfor noen nye anvendelsesområder. Kveilrør har i seg selv visse fordeler fremfor skjøtte rør, slik som større hastighet ved føring i eller ut av en brønn, større fleksibilitet for setting i "levende" brønner og større sikkerhet ved at det kreves mindre personale til stede i meget farefulle områder samt fraværet av skjø-5 ter og deres iboende fare for lekkasje.

Patterson omtaler i amerikansk patent nr. 4,744,420 konsentrisk rør hvor det indre rørelement kan være kveilrør. Dette blir ført inn i et ytre rørelement etter at dette element er

blitt senket ned i borehullet. Hos Patterson omfatter ikke

io det ytre rørelement kveilrør. Som fig. 8 hos Patterson illustrerer, er det indre rør festet inne i det ytre rør ved spilelignende fester eller sentreringsenheter plassert med innbyrdes avstand, hvilke holder rørelementene generelt sentrert og koaksiale. Sudol omtaler i amerikansk patent nr.

is 5,033,545 og kanadisk patent nr. 1325969 koaksialt anordnede endeløse indre og ytre rørstrenger. Sudols koaksiale sammen-setning kan oppbevares på en spole som kan fraktes på en lastebil, og kan settes i eller trekkes ut av en brønn av en

rørinjektor. Sudols beskrivelse omtaler ikke uttrykkelig

2o hvordan de koaksiale rørstrenger holdes koaksiale, men Sudol viser en forståelse for bruken av sentreringsenheter. Amerikansk patent nr. 5,086,8422 tilhørende Cholet omtaler en ytre rørsøyle 16 som er ført inn i en hovedrørsøyle som omfatter

et vertikalt parti og et buet parti. En innvendig rørsøyle 25 blir deretter senket ned innvendig i den ytre rørsøyle. Cholet omtaler at rørsøylene kan formes til å være stive rør som er skrudd sammen eller er av uavbrutte elementer som rulles ut fra overflaten. Cholet omtaler ikke en enkelt rørsammen-setning som blir viklet opp på en spole, hvor selve sammen-30 setningen omfatter en indre rørlengde og en ytre rørlengde. Alle Cholets tegninger viser koaksial konsentriskhet. Amerikansk patent nr. 5,411,105 tilhørende Gray omtaler boring med

kveilrør hvor et indre rør er festet til spoleakselen og blir forlenget gjennom kveilrøret til boreverktøyet. Gass blir tilført ned gjennom det indre rør for å tillate underbalansert boring. Som Sudol omtaler Gray koaksialt rør. Videre be-skriver Gray ikke noen dimensjon for det indre rør, eller om det indre rør omfatter kveilrør. En naturlig antakelse ville i Grays operasjon være at det indre rør kunne omfatte et fleksibelt rør med liten diameter, hvilket kan føres inn av fluid i kveilrøret mens dette er på spolen, slik som en kabel i dag blir ført inn i kveilrør mens dette er på spolen. Grif-fiths-patentet, amerikansk nr. 5,503,014, utstedt 2. april 1996, inngitt 29. juli 1994, praktiserer en utgave av borestrengstesting hvor det benyttes dobbel koaksial kveil. Det sies ikke noe om testverktøy eller bunnhullsstreng. Norsk pa-tentsøknad 980295 angir utstyr og fremgangsmåte for fluid-transport og brønnbehandling ved hjelp av en kveil-i-kveil-rørstreng med nedihullspakninger

Den herværende oppfinnelse løser problemet med å tilveiebringe en sikker fremgangsmåte for overføring av potensielt farlige fluider og materialer gjennom kveilrør. Denne sikre fremgangsmåte er særlig anvendelig ved produksjon og testing av fluider fra brønner innbefattende meget sure gassbrønner. Den sikre fremgangsmåte foreslår bruken av kveil-i-kveil-rør som omfatter en indre kveilrørslengde plassert inne i en ytre kveilrørslengde. Potensielt farlig fluid eller materiale blir ført gjennom den indre rørlengde. Den ytre rørlengde tilveiebringer et tilleggsbeskyttelseslag. Det ytre rør avgrenser et ringformet område mellom lengdene, hvilket kan settes under trykk og/eller overvåkes for rask indikasjon på eventuell lekkasje i den ene eller andre av rørlengdene. Ved oppdagelse av en lekkasje kan fluidføringen stanses, en brønn vil kunne drepes eller stenges inne, eller andre tiltak ville kunne iverksettes før et fluid utillatelig forurenser omgivelsene.

Som et tilleggstrekk kan det ringformede område mellom rør-lengdene benyttes til sirkulasjon av fluid ned og spyling opp innvendig i røret, for å tilveiebringe stimulerende fluid til en formasjon, for å tilveiebringe løftefluid til det indre rør eller for å tilveiebringe fluid til oppblåsing av pakninger som er plassert på en tilkoplet nedihullsinnretning osv.

Den herværende oppfinnelse vedrører også montering av flersentrisk kveil-i-kveil-rør, hvor den foreslåtte struktur til-byr en oppbygning og en fremgangsmåte av forbedret eller ny utforming. Denne forbedrede eller nye utforming tilveiebringer fordeler som effektiv, virkningsfull montering, lang levetid i bruk eller forbedret levetid ved bruk, og muligens forbedret strukturell styrke. En foretrukket fremgangsmåte og alternative fremgangsmåter for montering av flersentrisk og konsentrisk kveil-i-kveil er beskrevet.

Det er oppdaget at kveil-i-kveil-rør kan by på de samme fordeler med fleksibilitet og innskyvbarhet som man finner ved enkle kveilrør sammenlignet med skjøtte rør, trekk som er særlig nyttige ved arbeid i horisontale og/eller avvikende brønner. Kveil-i-kveil-rør byr imidlertid operatøren to ledninger i motsetning til én for overføring av fluider, som fra overflaten til bunnhullet, eller fra bunnhullet til overflaten, fra overflaten til verktøykombinasjoner i en bunnhullsstreng, og/eller for å tilveiebringe et isolasjons-kammer. Disse ledninger er selvfølgelig i tillegg til rør-borehull-ringrommet som kan eller ville kunne brukes som en ledning.

Noen operasjoner, som omtalt ovenfor og nedenfor, kan dra nytte av at det er tilgjengelig en sikker eller isolert pro-duks jons ledning. Noen verktøyer, som nevnt i ovennevnte omtale av Sudol og sandsugmgsverktøyet, foreskriver to fluidledninger for deres operasjon, og andre kan dra nytte av slike.

Gitt konstruksjonen av prototypen på kveil-i-kveil-rør, er det siden blitt oppdaget at brønnoperasjoner slik som behandlings-, formings-, test- og/eller måleoperasjoner og lignende, og særlig innbefattet kombinasjoner av de ovennevnte, ville kunne utføres kostnadseffektivt med kveal-i-kveil. For eksempel kunne effektiviteten ved testing kombinert med brønnforbedrende operasjoner økes dersom de ble utført i samme omgang som andre operasjoner nede i borehullet. Fleksibi-liteten tilveiebrakt gjennom tilgangen til flere ledninger for pumping ned, pumping opp, og sirkulering av fluider, og for å utføre samme samtidig eller i sekvens, muliggjør mange nye kombinasjoner av operasjoner som før ikke har vært mulig i en omgang nede i borehullet. Flere sirkulasjonslednmger tillater kombinasjoner av operasjoner å utføres nede i hullet på nye, forbedrede og oppfinnsomme måter. Den tillagte effek-tivitet kan rettferdiggjøre tillegget i kostnader ved bruk av kveil-i-kveil, så vel som å legge til en sikkerhetsfaktor.

Oppfinnelsen vedrører bruken av kveil-i-kveil-rør (flere titalls meter av et indre kveilrør av mindre diameter anbrakt inne i et ytre kveilrør av større diameter) for å tilveiebringe en sikker fremgangsmåte for fluidoverføring. Oppfinnelsen er særlig nyttig for brønnproduksjon og -testing. Apparatet og fremgangsmåten er av særlig praktisk betydning i dag for borestrengstesting og annen testing eller produksjon i potensielt sure eller meget sure brønner. Oppfinnelsen ved-rører også en forbedret utforming av "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør og fremgangsmåten for montering av dette.

Bruken av to kveilrørstrenger, den ene anordnet inne i den

andre, dobler de mekaniske barrierer mot omgivelsene utenfor. Fluid i ringrommet mellom strengene kan overvåkes med hensyn til lekkasjer. Til hjelp i overvåkningen kan det ringformede område mellom kveilene fylles med en mertgass, slik som nitrogen, eller et fluid slik som vann, slam eller en kombinasjon av disse, og settes under trykk.

I én utførelse kan et fluid, slik som vann eller en mertgass, anbringes i ringrommet mellom rørene og settes under trykk. Dette ringromfluid kan settes under et høyere trykk enn enten trykket i det farlige fluid som føres via den in-nerste streng, eller trykket i det fluid som omgir den ytre streng, slik som statisk borefluid. På grunn av denne trykk-differanse vil fluidet i ringrommet mellom den indre og den ytre streng strømme utover gjennom hullet dersom det skulle utvikle seg en knappenålsstor lekkasje eller sprekk i den ene eller andre kveilrørstreng. I stedet for at sur gass, for eksempel, potensielt lekker ut og forurenser miljøet, ville den indre streng bli invadert av ringromfluidet og fortsatt være inneholdt i et lukket system. Et ringrommanometer på overflaten kunne benyttes til å registrere et trykkfall i ringromfluidet, hvilket ville indikere at det er en lekkasje.

Fluider som blir ført gjennom den indre streng, kunne man i én utførelse latt være i det lukkede kammer som utgjøres av den indre streng, eller de kunne ledes separat fra kveil-i-kveil-røret ved spolen eller arbeidstrommelen. Fluider ledet separat kunne måles eller mates inn i en flamme på overflaten eller produseres til en lukket beholder, i andre utførelser.

Kveil-i-kveil-røret skal koples eller festes til en innretning i sin distale ende for å styre fluider som strømmer

gjennom det indre rør. Fluidoverføringer gjennom den ringformede kanal skal også kontrolleres. Som et minimum kunne disse kontroller ganske enkelt omfatte avtetting av det ringformede område. Ved borestrengstestmg kunne pakninger og tettetek-nikker benyttes på lignende vis som ved standard borestrengstester. En tilleggsfordel er tilveiebrakt gjennom oppfinnelsen ved at en nedihullspaknmg ville kunne blåses opp med fluid tilført ned gjennom kveil-i-kveil-røret.

Det indre kveilrør tenkes å variere i dimensjon mellom 12,7 mm og 139,7 mm utvendig diameter ("OD"). Det ytre kveilrør kan variere mellom 25,4 mm og 152,4 mm i utvendig diameter. En foretrukket størrelse er 31,8 til 38,1 mm OD for det indre rør og 50,8 til 60,3 mm OD for det ytre rør.

Det er kjent at stål med en hardhet mindre enn 22 på Rockwell C hardhetsskala er egnet til bruk ved sur gass. Kveilrør kan vanligvis produseres med en hardhet på mindre enn 22 siden det ikke behøver ha den styrke som kreves for standard bore-rør. Kveilrør er således særlig egnet til bruk ved sur gass, innbefattet borestrengstestmg som omtalt. Andre materialer slik som titan, korrosjonsbestandig legering (CRA) eller fiber og harpikskompositt ville kunne benyttes til kveilrør. Alternativt kunne andre metaller eller elementer tilsettes kveilrør under fabrikkering av dette for å øke dets levetid og/eller brukbarhet.

Oppfinnelsen innbefatter videre apparat og fremgangsmåte til bruk i nedihulls brønnoperasjoner slik som behandling, forming, testing eller måling og lignende, og særlig ved kombinasjoner av de ovennevnte. Behandlmgsoperasjoner gjelder generelt operasjoner slik som syrebehandling eller oppbryting eller oppvarming eller andre brønnstimulerende aktiviteter, innbefattet mjisenng av kjemiske og biologiske tilsetninger. Behandling kan nærmere bestemt gjelde operasjoner slik som en polymerinnklemming for å stenge av antatt vannproduse-rende soner, leiresvellingskontrollmekanismer, sandkontroll-mekanismer, filterkakefjernmgssystemer, jern eller slamkon-troll og finstoffvandringskontroll. Behandling kan også vedrøre tilsetting av én/ett eller flere av følgende, enten separat eller i kombinasjon: emulgatorer, tykningsmidler, polymerer, overflateaktive stoffer, buffere, nøytraliserings-midler, rustkontrollmidler, hemmere, avlednmgsmidler, bry-tende midler, sementer, tilsetningsmidler for fluidtaps-kontroll, vaskemidler, rengjøringsmidler, løsemidler, ut-skillende midler, suspensjonsmidler, geler eller stivelses-midler, skum eller skumfjernere, gasser, friksjonsreduserende midler, retarderingsmidler, tapt sirkulasjonsmateriale, spy-lemidler eller forspylemidler, voks eller parafinfjernere, asfaltinkontrollmidler, viskøsgjøringsmidler, dispergerings-midler, bindemidler, sementtilsetninger og avleiringshemmere. Generelt vil behandlingsfluider kunne vedrøre hvilken som helst kombinasjon av syre og/eller fraktureringsfluider så vel som tilsetninger til disse. Behandlingsvæsker ville kunne blandes og anvendes samtidig eller i sekvens alt etter behov ved den spesielle formasjon. Behandlingsoperasjoner kunne innbefatte høytrykksspyling og sandsugmgsoperasjoner.

Formingsoperasjoner innbefatter operasjoner slik som boring, modifisering, perfing (perforering), opprettelse av oppbyg-gingsavsnitt og utforming av borehullsknær, så vel som andre aktiviteter som påvirker borehullets struktur og ensartethet. Testoperasjoner innbefatter produksjonsoperasjoner, herunder både produksjonstesting og langtidsproduksjon. Et universal-verktøy kan kalles et produksjons/testverktøy.

Det kunne være en overlapping mellom testverktøyer og måle-verktøyer. Måleverktøyer omfatter spekteret av loggeverktøyer så vel som trykkmålmgsinnretninger, strømningsmålere, tett-het småler e, plasseringsverktøyer, prøvetakingsverktøyer og verktøyer for utføring av kjemiske analyser eller geologiske og geofysiske analyser nede i borehullet.

Apparat til bruk i brønnoperasjoner i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse omfatter kveil-i-kveil-rør som har en indre kveilrørslengde inneholdt i en ytre kveilrørslengde. De to rørlengder avgrenser en første innerkveil-fluidlednmg og en andre "ringformet" fluidledning mellom kveilene. Apparatet omfatter en bunnhullsstrengspakke tilpasset til å festes til et parti av kveil-i-kveil-røret, idet den typisk festes til den distale ende av kveil-i-kveil-røret og i fluidforbindelse med begge fluidledninger avgrenset av kveil-i-kveil-røret.

Apparatet kan innbefatte i det minste én pakning tilpasset til å tilknyttes bunnhullsstrengen eller røret. Typisk ville pakningen være tilknyttet bunnhullsstrengen og kunne inneholde en områdepakning. Pakningen kan valgfritt gis en struktur som skal tillate røret å bevege seg frem og tilbake eller gli mens pakningen stenger av mellom et parti av borehulls-veggen og røret.

En pakning-nødoppblåsningsmekanisme ville kunne være innbefattet i tilfelle tap av kommunikasjon. Mekanismen kunne virke gjennom anvendelse av trykk på en sikringsstift eller et antall stifter eller ved en rekke andre fremgangsmåter som ville tillate fluid å slippe unna pakningene til borehullet eller til kveilrøret.

I det fleste anvendelser vil en styringsmekanisme på overflaten kontrollere fluidoverføring inne i både den indre ledning og ringledmngen i kveil-i-kveil-røret. På overflaten vil kveil-i-kveil-røret fortrinnsvis være forbundet med en spole eller trommel i sin proksimale ende. Strømmen fra begge ledninger kunne skilles med en tilpasningsmekanisme ved spolen eller trommelen for å kanalisere eller styre hver strøm separat, etter ønske.

En bunnhullsstrengspakke vil kunne være alt fra elaborert til enkel. Et borestrengstestverktøy som vist på fig. 5 og 5A, omfatter en bunnhullsstrengspakke. Verktøyet er utformet slik at det vil kunne virke som et produksjons/testverktøy og et behandlingsinjeksjonsverktøy. Ventiler i verktøyet styrer fluidforbindelsen mellom den indre og den ringformede ledning og borehullet så vel som mellom selve ledningene. Alternativt kan en bunnhullsstreng omfatte ett eller flere av et produksjons /testverktøy, et pumpeverktøy, et behandlingsmjeksjons-verktøy, et vakuumverktøy, et spyleverktøy, et perforerings-verktøy, et boreverktøy, et orienteringsverktøy, en hydrau-likkmotor og/eller en elektrisk motor. Et behandlings-mjiseringsverktøy kunne injisere behandlingsfluid. Bunnhullsstrengen kunne innbefatte en varierbar avstandsenhet. Slike enheter kunne sørge for avstandsholdelse fra én til femti meter.

Verktøyer som er tilgjengelige i dag, slik som spesifisert i listen ovenfor, ville sannsynligvis trenge tilpasning for å virke effektivt med kveil-i-kveil-rør i en bunnhullsstrengspakke. Noen verktøyer, slik som et Sudol sandsugingsverktøy, eller et borestrengstestverktøy som på fig. 5, er tilpasset til å arbeide med kveil-i-kveil-rør. Tilpasning av andre verktøyer slik at de fungerer i en bunnhullsstrengspakke koplet til kveil-i-kveil-rør, vil kunne kreve bare et egnet overgangsstykke for å forbinde verktøyets fluidoverførings-porter med fluidoverføringsmulighetene i kveil-i-kveil-røret, eller med verktøyseksjonene ovenfor. Dersom flere verktøyer er pakket sammen i en bunnhullsstreng, vil det sannsynligvis måtte gjøres visse tiltak for å rette inn verktøyets egne fluidoverføringsporter etter det ovenforliggende verktøys fluidoverføringsporter så vel som for å lede fluidoverføring gjennom eller rundt verktøyet for å betjene verktøyer som er tilkoplet nedenfor. Slike tekniske og utformingsmessige para-metrer kan utarbeides etter hvert som foretrukne bunnhulls-strengspakker utvikles. Jo større kommersielt marked for en spesiell verktøypakkestreng, desto større sannsynlighet for at fluidoverføringskanaler vil bli innbefattet i selve verk-tøy kroppen i motsetning til å være anordnet for anledningen eller midlertidig.

Det tenkes at pumper tilknyttet en bunnhullsstreng kan innbefatte strålepumper, kammerløftepumper og/eller elektriske pumper. Slike pumper vil kunne virke som alternative systemer for å utvinne utflytende brønnmateriale til overflaten for måling eller analyse. Elektriske nedsenkbare pumper er kjent. En kabel vill sannsynligvis strekke seg gjennom én av de to kveil-i-kveil-rørledninger for å opprette elektrisk forbindelse mellom overflaten og bunnhullsstrengspakken. Den elektriske forbindelse kunne tjene funksjonene for både strøm og kommunikasjon, som illustrert og omtalt i amerikansk patent nr. 4,898,236 tilhørende Sask, med tittelen "Drill Stem Testing System" (Testsystem for borestreng). Sanntidsdatas vik-tige rolle er omtalt i Sask-patentet. Kabelen kunne innbefatte en leder inne i en flettet snor. Kabler av fiberoptikk-ledninger er også en mulighet. Dersom kabelen skal innbefattes i den ringformede ledning i kveil-i-kveil-røret, i motsetning til den indre ledning, vil kveil-i-kveil-røret sannsynligvis være konsentrisk i motsetning til flersentrisk. Hvilken som helst én- eller flertråds leder inne i en flettet snor eller mindre kveilrør ville kunne fungere som en kommu-nikasjonskabel.

En rekke forskjellige måleverktøyer kan med hell innbefattes i en bunnhullsstrengspakke. Det ville være fordelaktig å sør-ge for flere trykk-, temperatur-, loggemålinger og andre.

Apparatet til bruk i brønnoperasjoner kan utelate en pakning knyttet til røret og/eller bunnhullsstrengen, da bunnhullsstrengspakken kan innbefatte flere verktøyer og funksjon som ikke har noe behov for å bli tettet med pakning. Når en pakning er innbefattet i bunnhullsstrengen, vil én ledning i kveil-i-kveil-røret fordelaktig kunne bli benyttet til å sette pakningen hydraulisk. Oppblåsbare/tømbare lagpakninger kan være egnet til mange operasjoner.

Tilgjengeligheten av ovennevnte apparat, nemlig kveil-i-kveil-rør og en egnet bunnhullsstrengspakke, gjør det mulig å utføre en rekke forskjellige nye, virkningsfulle og kostnads-effektive nedihulls brønnoperasjoner som lar seg gjennomføre i én omgang. For slike operasjoner skal kveil-i-kveil-røret være forbundet med bunnhullsstrengspakken, slik at både den indre og den ringformede fluidlednmg er i fluidforbmdelse med strengen.

Bunnhullsstrengen skal være plassert nede i et borehull. Det letteste er at strengen injiseres ned i borehullet idet den er festet til den distale ende av kveil-i-kveil-røret som blir injisert fra en spole. En fordelaktig bruksmåte for ovennevnte apparat innbefatter tetting med en pakning mellom et parti av borehullet og et parti av røret og/eller strengen og pumpe fluid ned gjennom i det minste én av de to kveil-i-kveil-rørledninger for operasjoner. Fluid, for eksempel, kunne bli pumpet ned for å sette pakningen. Fluid pumpet ned gjennom ledningen kunne også fordelaktig brukes til å drive verktøyer og til å sirkulere inn i borehullet. Borehullsfluid kunne produseres opp gjennom en ledning, samtidig eller i sekvens med pumping nedover for å lette spyleoperasjoner.

For eksempel, dersom et produksjons/test- og behandlings-injeksjonskombinasjonsverktøy slik som det på fig. 5 og 5A

skulle utgjøre bunnhullsstrengen sammen med en pakning, kunne metodikken innbefatte først å sette pakningen midt inne i borefluidet i et borehull ved å bruke vann i en første ledning, fortrinnsvis den ringformede ledning. Den første ledning kunne deretter stenges av, og borehullsfluid nedenfor pakningen kunne produseres opp gjennom den andre ledning, fortrinnsvis den indre ledning. Borefluidet eller slammet forblir i ringrommet mellom borehull og rør ovenfor pakningen. I det herværende eksempel vil påfølgende operasjon ikke forurense eller på annen måte ødelegge verdien av dette borefluid ved at det sirkuleres fremmedmaterialer gjennom det.

Dersom testing av det produserte fluid indikerer at en brønn-behandling kunne forbedre produksjonen, kan ventiler åpnes som tillater sirkulasjon mellom den første ledning og den andre ledning. Vann i den første ledning og produksjonsfluid i den andre ledning (og i borehullet nedenfor pakningen i en viss utstrekning) kan sirkuleres ut, og et behandlingsfluid, slik som syre, kan pumpes nedover. Når fluidene er spylt på egnet vis, kan den andre ledning lukkes, og behandlmgs-fluidet, slik som syre, kan injiseres i borehullet nedenfor pakningen gjennom den første ledning. Behandlmgsfluidet kan etterfølges av vann. Begge ledninger kan deretter stenges mens kjemikaliet virker. Produksjon kan gjenopprettes oppover i den andre ledning igjen, hvorved det først vil produseres eventuelle restfluider i ledningen, forbrukt syre og deretter formasjonsfluid.

Det kan antas at syren som ble injisert ned i den første ledning, ble etterfulgt av vann, slik at når syrebehandlingen er fullført, vil vann forbli innestengt i den første ledning. Formasjonsfluidet kan fordelaktig testes på nytt. Dersom testresultatene for det produserte formasjonsfluid nå er tilfredsstillende, kan pakningen tømmes, særlig ved hjelp av en ledning til trykkavlasting av pakningskammeret, og prosessen kan gjentas et annet sted. Dersom testresultatene ikke er tilfredsstillende, kan spyle- og behandlingssyklusen gjentas ved å benytte de samme eller forskjellige behandlingsfluider. Områdepakninger kan benyttes i stedet for en enkelt pakning for på egnet vis å isolere en produksjonssone.

Dersom testing indikerer at en sone produserer vann, vil et polymert innklemmingskjemikalium kunne tilføres gjennom én ledning, slik som den første ledning, for å stenge av sonen fra produksjon. Polymerinnklemmingens vellykkethet eller ef-fektivitet vil kunne testes umiddelbart etterpå ved produksjon med verktøyet. Ved ovenstående operasjonsrekkefølge er borefluidet i brønnen ovenfor pakningen ikke blitt forurenset ved behovet for å spyle eventuelle fluider gjennom borehulls-rørringrommet ovenfor pakningen.

En pakning kan bli satt nede i borehullet slik at den tillater kveil-i-kveil-røret å gli frem og tilbake mens pakningen tetter mellom borehullet og rørveggen. Noen behandlingsoperasjoner slik som sandsuging og/eller høytrykksvasking krever bevegelse av et verktøy under operasjonen. Boring er også avhengig av bevegelse av kveilrøret inne i borehullet. En pakning som tillater røret å bevege seg frem og tilbake gjennom den, satt ved et aktuelt avsnitt, ville for eksempel kunne tillate en horisontal brønn å bli overbalansert i dennes vertikale avsnitt, idet den har borefluid ovenfor pakningen, og underbalansert i dens horisontale avsnitt nedenfor pakningen. Gass kunne bli pumpet ned gjennom én av de to ledninger med væske ned gjennom den andre, begge til kronen, for å bore under variabelt balanserte forhold mens det tilveiebringes tilstrekkelig kjøling og løftekraft til kronen og samtidig en ledning som fører bare væske for akustisk kommunikasjon og hydraulikkfluid.

Ved én metodikk, med eller uten pakning, kunne fluid pumpes

ned gjennom begge ledninger til en bunnhullsstreng hvor hvert fluid omfatter enten et hydraulisk drivfluid eller et brønn-behandlmgsfluid. Denne metodikk ville muliggjøre blanding av kjemikalier nede i hullet. For eksempel kunne et første og et andre kjemikalium la seg pumpe gunstigere ublandet, slik som frakturenngsfluid og gelsettekjemikalier og/eller gelbryte-kjemikalier, eller slik som to forskjellige syrer. Det er av og til fordelaktig å ha to forskjellige behandlingsfluider som ikke blir blandet før de er klar til bruk. Varme vil kunne genereres tryggere nede i hullet ved blanding av de to kjemikalier der. Forbrenning nede i hullet kan kontrolleres ved en kontrollert tilførsel av oksygen. To forskjellige verktøyer kunne drives hydraulisk, hvor hvert har sitt uav-hengige hydrauliske trykk og strømningshastighet styrt på

overflaten, som en hydraulisk drevet borekrone og et hydraulisk drevet orientenngsverktøy, eller en hydraulisk drevet borekrone og et hydraulisk høytrykksspyleverktøy. En ledning ville kunne inneholde hydraulisk fluid til drift av en roterende rengjønngsstråle, mens den andre ledning inneholdt et fluid slik som et syrefluid for selektiv utmating gjennom de roterende stråler. Hydraulisk fluid ned gjennom én ledning kunne drive en pumpe mens et behandlings- eller spylefluid kunne tilføres gjennom den andre ledning. I én utførelse kunne et roterende høytrykksspyleverktøy drives sammen med et sandsugingsverktøy. Mange slike verktøyer ville kunne data-styres via sanntids tilbakemeldingsdata.

Ved en annen metodikk kunne den ytre ledning benyttes til å tilveiebringe varmeisolasjon for fluid i den indre ledning. For eksempel kunne viskøs olje produseres gjennom den indre ledning mens varmeisolasjon kunne tilveiebringes av et fluid slik som en gass, luft, en gel eller annet isolasjonsmateria-le i den ytre ledning. For formålene ifølge den herværende beskrivelse skal et vakuum betraktes som et "gass"-fluid, da det utgjør et begrensende forhold for nærvær av en gass. Slikt isolasjonsfluid kunne holde oljetemperaturen oppe og således oljeviskositeten nede, slik at oljen greiere kunne bringes til overflaten.

En bruk av den herværende oppfinnelse innbefatter en metodikk hvor bunnhullsstrengen omfatter i det minste et par ventilin-neholdende produksjons/behandlingsverktøyer skilt fra hverandre av et bunnhullsstrengsavstandsstykke. Borehullsfluid kunne produseres fra to forskjellige steder, opp hver sin ledning. Utførelsen kunne drives med eller uten pakninger. De to produksjonsverktøyer kunne fordelaktig skilles av en pakning for å teste alternative produksjonssoner.

Et datasystem på overflaten kunne fordelaktig anvendes til å innhente og analysere data i sanntid for å regne ut reservoarparametrer. Det samme overflatedatasystem kunne benyttes til å styre alle nedihullsverktøyventiler for bevegelse av alle fluider og gasser. Apparatet og fremgangsmåten innbefatter fordelaktig muligheten til fjerndataoverføring fra brønn-stedet til et annet sted.

Den herværende oppfinnelse innbefatter også optimale fremgangsmåter for sammensetting av kveil-i-kveil-rør. Disse me-todikker innbefatter forlengelse av en første lengde kveilrør i det vesentlige horisontalt. En andre indre kveilrørslengde kunne deretter bli pumpet gjennom den første kveilrørslengde og/eller trekkes gjennom den første kveilrørslengde ved hjelp av en kabel og/eller injiseres gjennom den første kveil-rørslengde ved hjelp av en kveilrørsinjektor. Hvilken som helst kombinasjon av pumping, trekking og mjisering, sammen med smøring mellom kveilene, ville kunne brukes samtidig eller i sekvens for å gjennomføre monteringen av kveil-i-kveil-rør.

En bedre forståelse av den herværende oppfinnelse kan oppnås når nedenstående detaljerte beskrivelse av den foretrukne ut-førelse vurderes sammen med følgende tegninger, hvor: Fig. 1 illustrerer typisk utstyr som benyttes til injisering av kveilrør i en brønn. Fig. 2A, 2B og 2C illustrerer en arbeidstrommel for kveilrør med røropplegg og armatur som er i stand til å bære en indre kveil med en ytre kveil. Fig. 3 illustrerer i tverrsnitt en utførelse for separering eller atskillelse av en indre og ytre fluidføringskanal i fluidføringskanaler ved siden av hverandre. Fig. 4 illustrerer i tverrsnitt en indre og en ytre kveil-rørsseksjon med en kabel inni. Fig. 5 og 5A illustrerer en utførelse av en nedihullsinnretning eller -verktøy, tilpasset til å koples til kveil-i-kveil-rør og nyttig til å kontrollere fluidstrøm mellom et borehull og en indre kveilrørstreng så vel som mellom borehullet og et ringformet område mellom indre og ytre kveil-rørstreng, og også nyttig til å kontrollere fluidstrøm mellom den indre kveilrørstreng og det ringformede område. Fig. 6 illustrerer en indre kveils spiralsnoing inne i en ytre kveil i "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Fig. 7 illustrerer en injeksjonsteknikk for injisering av en indre kveil inne i en ytre kveil for å tilveiebringe "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Fig. 8 illustrerer en fremgangsmåte for montering av "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Fig. 9 illustrerer kveil-i-kveil-rør som har kabel inne i det indre rør og det indre rør spiralsnodd inne i det ytre rør. Fig. 10 illustrerer kveil-i-kveil-rør som har et indre rør sentrert inne i et ytre rør, og som har en kabel som strekker seg i ringrommet mellom det indre og det ytre rør.

Fig. 11 illustrerer skjematisk en bunnhullsstrengspakke.

Fig. 12 illustrerer en bunnhullsstreng som innbefatter en strengenhet hvor en pakning ville kunne bæres. Fig. 13 illustrerer kveil-i-kveil-rør festet til en bunnhullsstreng plassert nede i et borehull, idet det har en pakning som tetter borehullsnngrommet ved det aktuelle avsnitt og gir rom for frem- og tilbakebevegelse av røret inne i pakningen . Fig. 14 illustrerer en horisontal montenngsmåte for kveil-i-kveil-rør. Fig. 15 illustrerer bruken av datastyring med kveil-i-kveil-rør og en bunnhullsstreng. Fig. 1 illustrerer en typisk oppriggmg for setting av kveil-rør. Denne opprigging er generelt kjent innenfor fagområdet. I denne opprigging bærer en lastebil 12 bak sitt styrehus en kraftforsyningsenhet innbefattet tilkopling til lastebilmoto-ren eller kraftuttak, en hydraulisk pumpe og en luftkompres-sor. Kveilrørsinjiseringsoperasjonen kan kjøres fra et fører-hus 16 plassert bak på lastebilen 12. Førerhuset 16 omfatter driftssenteret. En arbeidstrommel 14 utgjør den spole som

bærer kveilrøret på arbeidsstedet. Spolen eller trommelen 14 må være begrenset i sin utvendige eller trommel- eller spolediameter, slik at med full last av kveilrør viklet opp på

spolen, kan spolen fraktes med lastebil på landeveiene og til et arbeidssted. En typisk trommel kan oppvise en trommeldia-meter på 3 m. Trommelen 14 inneholder, som forklart nærmere på fig. 2 og 3, fiksturer og røropplegg og ledninger som skal tillate og/eller kontrollere forbindelse mellom kveil-

rørstrengens indre og andre instrumenter eller verktøyer eller beholdere plassert på overflaten. Fig. 1 illustrerer et kveilrør 20 injisert over en svanehals-føring 22 ved hjelp av en injektor 24 og inn i et foringsrør 32 på overflaten. Injektoren 24 innbefatter typisk to hydrauliske motorer og to motsatt roterende kjeder, ved hjelp av hvilke injektoren griper røret og ruller røret mn på eller ut fra spolen. En stripper 26 tetter mellom kveilrøret 20 og borehullet. Brønnen er illustrert som at den har et typisk ventiltre 30 og en utblåsningssikrmg 28. En kranbil 34 tilveiebringer løftemidler for arbeid på brønnstedet. Fig. 2A, 2B og 2C illustrerer henholdsvis sideriss og gjennomskåret planriss av en arbeidstrommel 14 utstyrt for virksomhet med kveil-i-kveil-rør. Fig. 2A viser et første sideriss av arbeidstrommelen 14. Dette sideriss illustrerer særlig røropplegget tilveiebrakt for at spolen skal kunne håndtere fluidkommunikasjon så vel som

elektrisk kommunikasjon gjennom det indre kveilrør. Det indre rør er røret som er beregnet til å føre det fluid hvis over-føring skal sikres, fluid som kan være farlig. Kveil-i-kveil-røret koples til arbeidstrommelen 14 gjennom en rotasjonskop-ling 44 og overgang 45. Sider ved koplingen 44 og overgangen 45 er illustrert nærmere på fig. 3. Denne røroppleggsforbin-delse tilveiebringer en sideledning 62 for å lede fluid fra det ringformede område mellom de to rørlengder. Fluidoverfø-ringen gjennom sideledningen 62 fortsetter gjennom et sentralt parti i trommelen 14 og en svivel på andre siden av arbeidstrommelen 14. Disse forbindelser er illustrert nærmere på fig. 2B og 2C omtalt nedenfor. Fluid innenfra det indre kveilrør så vel som en kabel 66 har forbindelse gjennom et

overgangsstykke 45 i den delte høytrykkskanal og mn i et høytrykksrør 46. Overgangsstykket 45 i høytrykkskanalen så vel som høytrykksrøropplegget 46 er egnet til H2S-virksomhet og roterer med trommelen 14. Sideledningen 62 roterer også med spolen 14. Vaiertelemetrikabel 66 som er tilkoplet for å betjene nedihullsverktøyer og tilveiebringe sanntidsovervå-kmg, kontroll og datainnsamling, passerer ut av høytrykks-røret 46 ved en kopling 47. Telemetrikabelen 66 som kan være flertrådet, er tilkoplet en kabelsvivelkopling 42 på en måte som er kjent innenfor faget.

Et svivelrørledd 50 tilveiebringer fluidforbmdelse mellom det ikke-roterende høytrykksrøropplegg og armatur tilkoplet akselen i arbeidstrommelen 14 og det roterende høytrykks-røropplegg festet til de roterende partier av trommelen, hvilke i sin tur er festet til kveilrøret på trommelen. En høytrykksledning 52 er forbundet med svivelen 50 og omfatter en ikke-roterende rørforbindelse for f luidforbmdelse med det indre kveilrør. Det kan sørges for ventiler i de roterende og/eller ikke-roterende ledninger etter ønske eller som egnet. Ledningen 52 kan føre til test- eller lnnsamlingsut-styr på overflaten i tilknytning til fluid overført gjennom det indre kveilrør.

Fig. 2B viser et sideriss av den andre side av arbeidstrommelen 14 i forhold til den vist på fig. 2A. Fig. 2B illustrerer røropplegg som kan anvendes på det ringformede område mellom kveil-i-kveil-rørets to kveiler. En ledning 58 omfatter et

roterende rør forbundet med andre siden av trommelen 14 og en ledning 61 som tilveiebringer fluidforbmdelse gjennom et sentralt parti 60 av spolen. Ledningen eller røret 58 roterer med spolen. En svivel 54 forbinder den ikke-roterende rør-seksjon 56 med det roterende rør 58 og sørger for fluidfor-

bindelse med det ringformede område for det/den faste rør/ ledning 56 på overflaten. Røret 56 kan være forsynt med egne-de ventiler til styring av forbindelsen fra det ringformede område mellom de to kveilrørstrenger og til egnet overflateutstyr. Slikt overflateutstyr vil kunne omfatte en fluid-eller trykkfluidkilde 76, inntegnet skjematisk. Slikt fluid

kunne omfatte gass, slik som nitrogen, eller vann eller boreslam eller en eller annen kombinasjon av disse. Overvåkningsmiddel 78, også illustrert skjematisk, kan tilveiebringes for å overvåke fluid inne i det ringformede område mellom det

indre og ytre kveilrør. Overvåkningsmiddel 78 vil kunne overvåke sammensetningen og/eller trykket i slikt fluid i det ringformede område, for eksempel.

Fig. 2C illustrerer et gjennomskåret planriss av en arbeidstrommel 14. Fig. 2C illustrerer arbeidstrommelens 14 spolediameter 74. En spoleflate 75 omfatter den flate som kveil-i-kveil-røret vikles opp på. Flaten 75 er den overflate som røret rulles ut fra, og som det igjen rulles inn på. Fig. 2C illustrerer en kabelkopling 42 som danner forbindelse til kabelen 66, og som en elektrisk ledning 67 er vist å komme ut fra. Kabelen 66 og den elektriske ledning 67 kan være sammen-satte flertrådsledninger. Den stiplede linje 72 illustrerer arbeidstrommelens 14 aksiale senterlinje, den akse som ar-beids tromme len 14 roterer om. Høyre side av fig. 2C illustrerer det/den roterende rør/ledning 58 og det/den ikkeroterende rør/ledning 56, hvilke begge er vist på fig. 2B. De sørger

for fluidforbmdelse på overflaten med det ringformede område mellom kveilrørstrengene. Ledningen 61 har forbindelse gjennom kanalen 60 i arbeidstrommelen 14 for å kople ledningen 58 til sideledningen 62 på andre siden av arbeidstrommelen 14. Ledningen 61 og kanalen 60 roterer med rotasjonen av selve trommelen i arbeidstrommelen 14. Venstre side av fig. 2C il-

lustrerer det roterende rør 46 og det/den ikkeroterende rør/ ledning 52. Som omtalt i forbindelse med fig. 2A, sørger disse rør- eller ledningsseks3oner for f luidforbmdelse mellom den indre kveilrørstreng og overflateutstyr, om ønskelig.

Overgangsstykket 45 med delt kanal som tilveiebringer sideledningen 62/ er illustrert mer inngående 1 tverrsnitt på fig. 3. Kabelen 66 er vist idet den forløper inn 1 overgangsstykket 45 fra venstre side og kommer ut på høyre side 1 en fluidoverførmgskanal 83. Kanalen 83 er i forbindelse med den indre rørstrengs indre. En bøssing 49 forankrer et indre rør 102 til rørovergangsstykket 45. Pakning og tetningsmiddel 51 hindrer forbindelse mellom det ringformede område 80 avgrenset mellom et ytre rør 100 og det indre rør 102 og fluidfør-ingskanalen 83. Et overgangsstykke 44 forankrer det ytre kveilrør 100 til overgangsstykket 45. Fig. 4 illustrerer 1 utsnitt komponenter 1 kveil-i-kveilrør. Fig. 4 illustrerer ledningen eller kabelen 66 inneholdt 1 det indre rør 102 igjen inneholdt 1 det ytre rør 100. Kabelen 66 kunne omfatte fiberoptisk kabel for noen anvendelser. En ledning 82 betegner kanalen for f luidforbmdelse inne 1 det indre rør 102. Det ringformede område 80 betegner et ringformet område mellom rørene, hvilket sørger for fluidforbmdelse mellom det indre rør 102 og det ytre rør 100 om ønskelig. En typisk veggtykkelse for det indre rør 102 er 2,4 mm. En typisk veggtykkelse for det ytre rør 100 er 3,2 mm. Fig. 5 illustrerer skjematisk en utførelse av et nedi-hullsverktøy som kan benyttes med kveil-i-kveil-rør, og som er særlig nyttig ved borestrengstestmg. Verktøy eller innretning 112 er ved hjelp av en glidekoplmg 116 koplet til utsiden av det ytre rør 100. Verktøyet 112 er vist plassert i et område 106 avgrenset av et borehull 120 i en formasjon 104. Pakninger 108 og 110 er vist idet de stenger av mellom verktøyet 112 og borehullet 120 i formasjonen 104. Dersom formasjonen 104 er i stand til å produsere fluid, vil disse bli produsert gjennom borehullet 120 i sonen avgrenset mellom øvre pakning 110 og nedre pakning 108. Den avrundede verktøyende 118 ligger nedenfor den nedre pakning 108.

Et angitt område 122 i verktøyet 112 betegner et generelt paknings- og verktøyavstandsstykkeområde som typisk er innbefattet i en innretning 112. Avstandsstykker tilføyes for å justere lengden på verktøyet. Det kan gjøres tiltak i dette rom, slik det er kjent innen faget, for å samle inn prøver som skal hentes ut på overflaten. Et angitt område 124 i verktøyet 112 betegner en generell elektronikkseksjon typisk innbefattet i en innretning 112. Et anker 114 forankrer det indre kveilrør 102 inne i det ytre kveilrør 100 ved innretningen 112 mens det forsatt tilveiebringer middel for fluidforbmdelse mellom ringområdet 80 mellom de to rørlengder og partier av verktøyet 112.

Ventiler tilveiebrakt ved verktøyet er angitt stilisert på fig. 5. En ventil 130 fungerer som en sirkulasjonsventil som tillater sirkulasjon mellom det ringformede område 80 mellom kveilene og fluidoverfønngsledningen 82 inne i det indre kveilrør 102. Ventilen 130 ville kunne brukes til å sirkulere fluid ned gjennom det ringformede område 80 og opp gjennom den indre rørledning 82 eller motsatt. Kabelen 66 ville vanligvis ende i en vaierendekopling, illustrert som en kopling 69 i verktøyet 112. En ventil 132 betegner ventil for å tillate f luidforbmdelse mellom den indre ledning 82 og borehullet ovenfor den øvre pakning 110. En ventil 134 tillater brønnfluider fra formasjonen 104 inne i borehullets ringformede område 106 å strømme inn i nedihullsverktøyet 112 mellom den øvre pakning 110 og den nedre pakning 108 og derfra og mn i rørledningen 82. En ventil 136 betegner en utjevnmgs-ventil som typisk er tilveiebrakt med et verktøy 112. En ventil 131 sørger for oppblåsnmgen av pakningene 110 og 108 med fluid fra de ringformede områder 80. En ventil 133 er tilgjengelig for mjisering av fluider fra det ringformede områd 80 og inn i formasjonen, for formål slik som å stimulere formasjonen 104. En kopling 105 mellom røret og nedihullsverk-tøyet kunne inneholde en dertil tilknyttet nødutløsningsmeka-nisme 103, slik det er kjent innen faget. En ventil 138 sørger for tømming av pakningene 108 og 110.

Fig. 6 illustrerer en spiralsnodd indre kveil 102 inne i en ytre kveil 100, hvilke danner et "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør 21, vist strukket i brønnen 120 gjennom formasjonen 104. Det antas at når det er opphengt i en vertikal brønn, ville et kveilrør, slik som den ytre kveil 100, ikke henge helt rett. Imidlertid ville vekten av kveilen sikre at den

ytre kveil 100 hang nesten rett. Et deksel 150 er vist festet til den distale ende av den ytre kveil 100, nede i borehullet i brønnen 120. Den indre kveil 102 er illustrert spiralsnodd inne i den ytre kveil 100. Denne spiralsnoing gir en mangel på konsentrisitet, eller koaksialitet, og er tilsiktet. Den tilsiktede spiralsnoing gir en flersentrisitet for rørene i motsetning til konsentrisitet eller koaksialitet. Spiralsnoingen kan gjennomføres mellom en indre kveil 102 og en ytre kveil 100 og vil trolig ikke alltid ta samme retning. Det vil si, spiralsnoingen kan veksle mellom retning med urviserne og mot urviserne. Den indre kveil 102 er illustrert på fig. 6 som at den har sin vekt hvilende på bunndekslet 150 som er festet til den ytre kveil 100. På denne måte blir vekten av den indre kveil 102 båret av den ytre kveil 100, il-

lustrert som opphengt etter en kveilrørsmjektormekanisme 24. Alternativt ville vekten av den indre kveil 102 kunne tas ned på bunnen av brønnen 120, eller dekslet 150 kunne sitte på bunnen av brønnen 120, hvorved den ytre kveil 100 ville bli avlastet fra å bære vekten av den indre kveil 102. Fig. 7 illustrerer det indre kveilrør 102 rullet ut fra spolen 152 via svanehalsen 154 og gjennom injektoren 156 for det indre kveilrør og inn i det ytre kveilrør 100. Det ytre kveilrør 100 er illustrert opphengt etter kveilrørsinjektoren 24 og ned i brønnen 120 i formasjonen 104. Fig. 8A til og med fig. 8F illustrerer en fremgangsmåte for montering av flersentnsk kveilrør 21 på trommelen 14, som illustrert på fig. 8G. Fig. 8A illustrerer spolen 152 som holder det indre kveilrør 102 og er plassert ved brønnen 120. Sammen med spolen 152 er injektoren 156 for det indre kveil-rør samt svanehalsstøtten 154 for det indre kveilrør. På brønnstedet 120 finnes også en spole 158 for det ytre kveil-rør, en injektor 162 for det ytre kveilrør samt en svanehals 160 for det ytre kveilrør. Fig. 8B illustrerer den ytre kveil 100 idet den blir injisert av injektoren 162 for det ytre kveilrør inn i brønnen 120 fra spolen 158, og idet den passerer svanehalsen 160. Fig. 8C illustrerer det ytre kveilrør 100 opphengt etter injektoren 162 for ytre kveilrør over brønnen 120. Svanehalsen 160 og spolen 158 er blitt fjernet.

Det ytre kveilrør 100 er vist som at det har dekslet 150 festet til sin fjerntliggende eller nedihulls ende. Fig. 8D illustrerer det indre kveilrør 102, injisert og spiralsnodd mn i den ytre kveil 100 opphengt i en brønn 120. Den indre kveil 102 er injisert fra spolen 152 over svanehalsen 154 og via injektoren 156. Bunnen av den indre kveil 102 vises hvilende på dekslet 150 ved den ytre kveils 100 nedihulIsende, opphengt i brønnen 120 etter injektoren 162 for det ytre kveil-rør. Fig. 8E illustrerer den indre kveil 102 som får slakne og synke, for å spiralvikle og sno seg videre, inne i det ytre kveilrør 100 opphengt etter injektoren 162 i brønnen 120. Fig. 8F illustrerer tilbakespolmg av kveil-i-kveil-røret 21 på arbeidstrommelen 14 ved bruk av injektoren 162 for ytre kveilrør og svanehalsen 160 for ytre kveilrør. Det ytre rør 100 er blitt tilkoplet trommelen 14. Dersom separate midler for opphenging av det ytre rør 100 er tilveiebrakt, kan operasjonen utføres med én kveilrørsinjektor og én svanehals.

I drift gjennomføres den sikre fremgangsmåte ifølge den herværende oppfinnelse for overføring av fluid innenfra en brønn med kveilrør båret på en spole. Fremgangsmåten gjennomføres ved å kople en fjerntliggende ende av kveil-i-kveil-rør fra en spole til en innretning som skal styre fluidoverføring. Innretningen, et spesialverktøy for formålet, vil bli ført mn i en brønn. (Den sikre fremgangsmåte for fluidoverføring ville selvsagt også være effektiv på overflaten. Sikker over-føring innenfra en brønn byr på det problem som er vanskelig å løse.)

Kveil-i-kveil-rør omfatter en første kveilrørslengde plassert inne i en andre kveilrørslengde. En første kanal for fluid-overføring er avgrenset av den indre rørlengde. Innretningen eller verktøyet festet i den fjerntliggende ende av kveil-i-kveil-røret styrer fluidoverføring gjennom denne første indre overføringskanal. Innretningen kan også styre noen fluidover-føringsmuligheter også gjennom et ringformet område. Et ringformet område er avgrenset mellom den første indre kveil-rørslengde og den andre ytre kveilrørslengde. Fluidoverføring skal også styres, i det minste i en begrenset utstrekning, innenfor dette ringformede område. I det minste skal slik styring strekke seg til avtettmg av det ringformede område for å gi sikkerhetsmargin i tilfelle lekkasjer i det indre kveilrør. Fortrinnsvis ville slik styring innbefatte en mulighet til å overvåke fluidstatus, slik som fluidsammensetning og/eller fluidtrykk, inne i et slikt område med hensyn til lekkasje. Fortrinnsvis ville slik kontroll innbefatte muligheten til å trykksette et valgt fluid inne i det ringformede område for raskere å påvise lekkasjer. I foretrukne ut-førelser kan det ringformede område også fungere som en andre fluidoverføringskanal.

Kveil-i-kveil-røret blir injisert fra en spole og inn i brøn-nen. Primærfluid blir ført gjennom den indre rørlengde fra

brønnen til spolen. Selvsagt vil fluid også kunne føres på en sikker måte fra spolen til brønnen, dersom det skulle bli behov for dette. Primærfluidet kan forbli inneholdt i den indre rørlengde som i et lukket kammer for å minimere fare. Alternativt kan fluidet føres fra den indre rørlengde gjennom en svivel plassert på spolen til annet utstyr og/eller beholdere på overflaten. Kveil-i-kveil-røret spoles til slutt inn igjen.

Innretning til å styre fluidoverføring gjennom den indre rør-lengde omfatter vanligvis et spesialverktøy utviklet for flere formål, egnet til å virke sammen med kveil-i-kveil-rør. Verktøyet kan kommunisere elektronisk via en kabel, sannsynligvis flertråds, ført gjennom det indre rør. Verktøyet kan også hente inn én eller flere prøver av fluid og fysisk føre prøvene til overflaten ved mnspoling. Verktøyet kan videre inneholde midler til måling av trykk.

Det ringformede område mellom det indre og det ytre kveilrør sørger for sikkerheten, den sekundære beskyttende barriere, i tilfelle lekkasjer i det indre rør, ved den herværende fremgangsmåte for fluidoverføring. Av den grunn skal, som nevnt 5 ovenfor, fluid i det ringformede område i det minste styres i den forstand at styring omfatter avtettmg av det ringformede område. Som omtalt ovenfor innbefatter styringen fortrinnsvis overvåkning av fluidstatus inne i det ringformede område,

slik som fluidsammensetning og/eller fluidtrykk, og kan mn-10 befatte tilføring av trykksatt fluid til det ringformede område, slik som trykksatt vann, inertgass eller nitrogen, boreslam, eller hvilken som helst kombinasjon av disse. Trykket i slikt overvåkningsfluid kan overvåkes for å indikere lekkasjer i hvert kveilrørs respektive vegg. Å sette det ringfor-15 mede område under overtrykk ville sikre at en lekkasje i enten det indre rørs vegg eller det ytre rørs vegg ville føre til at nngromsfluid ville forlate det ringformede område og strømme inn i den indre rørstreng eller til utsiden av kveil-i-kveil-røret. Slik overtrykksetting sikrer særlig mot at po-20 tensielt farlig fluid innenfra det indre rør noen gang strøm-mer inn i det ringformede område.

Ved indikasjon på en lekkasje i den ene eller andre av kveil-rørveggene, vil primærfluidoverføringen i det indre rør kunne

stanses. Brønnen kan også stenges inne ved å stenge ventilen, 25 og/eller brønnen kan drepes ved å tømme pakningene. En ut-blåsningssikring {BOP) kunne om nødvendig aktiveres.

Den herværende sikre fremgangsmåte for fluidoverføring er anvendelig ved arbeid inne i et borehull så vel som i en f6ret

brønn eller brønnrør. Slikt borehull, utf6ret brønn eller

30 brønnrør kan selv være fylt med fluid, slik som statisk borefluid.

Innretningen eller verktøyet til styring av fluidoverføring fra brønnen innbefatter ofte en pakning eller pakninger til isolering av en sone av interesse. Det ringformede område mellom rørveggene kan brukes som en fluidoverfønngskanal for tilføring av fluid for å blåse opp pakningene. Det ringformede område kunne også benyttes som fluidoverføringskanal for tilføring av et stimulerende fluid, slik som syre, eller et løftende fluid slik som nitrogen, ned i borehullet til brøn-nen.

Kveil-i-kveil-røret er på overflaten festet til en arbeidstrommel eller spole. Spolen for kveil-i-kveil-røret vil inneholde midler til deling av fluidføringskanalen opprinnelig innenfra det indre kveilrør fra den potensielle overfø-ringskanal avgrenset av det ringformede område mellom kveil-rørlengdene. I det store og hele skal den indre lengde heller ikke være mer enn 1 % lenger enn den ytre lengde.

Et aspekt av den herværende oppfinnelse tilveiebringer forbedret apparat til gjennomføring av ovennevnte fremgangsmåte, hvor det forbedrede apparat omfatter "flersentrisk" kveil-i-kveil-rør. Slikt flersentrisk kveil-i-kveil-rør innbefatter atskillige titalls meter sammenhengende settbart rør, kveilet opp på en spole som kan fraktes på lastebil. Røret innbefatter en første kveilrørslengde med en ytre diameter på i det minste 12,7 mm spiralsnodd inne i en andre kveilrørslengde. Idet det tas hensyn til mulige variasjoner mellom indre og ytre rørs OD og veggtykkelse, vil første indre lengde målt i felles utstrekning, generelt sett være i det minste 0,01 % lengre enn den andre ytre lengde. I det store og hele skal den indre lengde heller ikke være mer enn 1 % lengre enn den ytre lengde. (Det er selvsagt klart at enten den indre lengde eller den ytre lengde vil kunne strekke seg forbi den andre enten i spoleenden eller i nedihullsenden. "Målt i felles utstrekning" benyttes for å angi at slik utstrekning av én lengde ut over den andre i hver ende ikke er beregnet å tas i betraktning ved sammenligning av lengder.)

Når kveil-i-kveilrør blir spolet inn, vil den indre lengde i den utstrekning den overvinner friksjon, trolig være tilbøye-lig til å spoles med størst mulig spolediameter. Det vil si at den indre lengde vil være tilbøyelig til å spoles mot den ytre innerflate av den ytre lengde. En slik tendens vil, dersom den oppnås, føre til en vesentlig større lengde for det indre rør i motsetning til det ytre rør. Forskjellen i lengde er av betydning fordi de herværende oppfinnere forutser at dersom kveil-i-kveil-rørene fikk innta denne maksimale spolediameter posi sjon på spolen og endene var festet til hverandre, ville det indre rør da ved utretting være tilbøyelig til å svikte eller slå bukt inne i det ytre rør.

"Konsentrisk" eller "koaksialt" rør omfatter selvsagt strenger av samme lengde. Sentreringsenheter ville kunne benyttes for å holde et indre rør konsentrisk eller koaksialt inne i et ytre rør på en spole. Alternativt ville et indre rør kunne føres inn koaksialt i utrettet tilstand inne i et ytre rør,

og de to ender av de to rør kunne deretter festes sammen for å hindre tilbaketrekking av det indre rør inne i det ytre rør ved spolmg. For eksempel kunne et indre kveilrør injiseres i et ytre kveilrør opphengt i en vertikal brønn, muligens ved

bruk av middel til minimering av friksjon mellom dem, slik at målt i felles utstrekning vil lengdene av begge kveiler være tilbøyelig til å henge rett og meget nær ha samme lengde. Den indre kveil ville ikke bli spiralsnodd inne i den ytre kveil. For å bidra til å rette ut eventuell uønsket spiralsnoing, kunne den indre kveil smekkes fast på et deksel festet til

bunnen av den opphengte ytre kveil. Vekten av den ytre kveil ville da kunne tas opp og bæres av den indre kveil dersom den indre kveil ble løftet etter å ha smekket fast på ende-dekslet. Slik løfting av den indre kveil som ikke bare bærer sin egen vekt, men en del eller hele vekten av den ytre kveil, ville bidra til å rette ut den indre kveil inne i den ytre kveil og innrette de to kveiler. Denne løsning, "koaksiale" eller "konsentriske" kveiler, ansees for ikke å være optimal. Koaksialitet ville kunne føre til at et uakseptabelt nivå av sammentrykking og/eller strekk blir påført partier av den ene og/eller den andre lengde mens disse hviler på spolen.

Det foreslås av de herværende oppfinnere at det "flersentriske" kveil-i-kveil-rør som er beskrevet i dette skrift best løser ovennevnte problemer uten å medføre sentreringsenheters kompleksitet. Spiralsnoing av den indre kveil inne i den ytre kveil tilveiebringer en fordelaktig mengde friksjonskontakt mellom de to kveiler, friksjonskontakt som er relativt jevnt fordelt. Videre har den indre kveil en viss mengde fleksibilitet hvorved den kan regulere sin utforming i lengderetning-en ved inn- og utspoling. Den spiralsnodde indre kveil skal ikke slå bukt på seg eller svikte ved utspoling og innspo-ling. Friksjonskontakten er tilstrekkelig mellom den spiralsnodde indre kveil og den ytre kveil til at det ikke skapes områder med uakseptabelt mye sammentrykking eller strekk mellom de to kveiler mens de er på spolen. Den spiralsnodde indre kveil kan under visse omstendigheter til og med forbedre den strukturelle styrke i kveil-i-kveil-røret som helhet.

Fig. 9 illustrerer en utførelse for kveil-i-kveil-rør hvor en indre kveil er spiralsnodd inne i en ytre kveil og en vaierkabel eller fiberoptisk kabel eller flettet kabel eller lignende er innbefattet inne i ledningen tilveiebrakt av den indre kveil. Fig. 10 illustrerer derimot et konsentrisk kveil-i-kveil-arrangement. På fig. 10 holder sentrenngs-enheten CN det indre kveilrør ICT som avgrenser en første ledning IC, sentrert inne i det ytre kveilrør OCT. En andre ringformet fluidlednmg AC er avgrenset i ringrommet mellom den indre kveil ICT og den ytre kveil OCT. Fig. 10 illustrerer kabelen w plassert i den ringformede ledning AC.

Fig. 11 illustrerer skjematisk en bunnhullsstrengspakke BHA bestående av flere enheter. Kveil-i-kveil-rør CNCT som har kabelen W plassert inne i den indre kveil er vist festet til en enhet Ul. Enheten Ul kan være et overgangsstykke, fortrinnsvis et universalhode for kveil-i-kveil-rør for tilkopling til en bunnhullsstrengspakke, slik at begge ledninger IC og AC er i f luidforbmdelse med pakken BHA.

I bunnhullsstrengspakken BHA, kan hver enhet, U2 - U8, beteg-ne et ulikt verktøy eller måleinstrument eller pakning eller avstandsstykke. Bunnhullsstrengspakken BHA er vist med verk-tøyene og/eller instrumentene sammenkoplet og under klargjø-ring for tilkopling i sin øvre ende med kveil-i-kveil-rør-hodet. Enhetene Ul til og med U8 ville være klargjort for sammenkopling slik at fluidforbindelsen fortsettes gjennom de fleste, om ikke alle, enheter med både første ledning IC og andre ledning AC, så vel som med kabelen W.

Fig. 12 illustrerer at en pakning gjerne kan føres i en tidlig enhet slik som enheten U2. Fig. 13 illustrerer pakning PK satt i et aktuelt avsnitt i et borehull. En av ledningene avgrenset av kveil-i-kveil-røret ville kunne benyttes for å tilføre fluid for å sette pakningen, så vel som for å bidra til tømming eller frigjøring. Pakningen PK er illustrert som at den har en indre hylse som røret CNCT beveger seg frem og tilbake gjennom på tettende vis. Analoge pakninger er blitt omtalt og kan tilpasses til å virke sammen med kveilrør.

Fig. 14 illustrerer alternative fremgangsmåter for oppbygging av kveil-i-kveil-rør. Til illustrasjonsformål illustrerer Fig. 14 det ytre kveilrør OCT forlenget i det vesentlige horisontalt. Det indre kveilrør ICT er illustrert som at det samtidig blir trukket gjennom den ytre kveil OCT av kabelen CB. Den indre kveil ICT blir også skjøvet mn i den ytre kveil OCT av en kveilrørsinjektor, illustrert skjematisk som CTI. I tillegg er ICT illustrert som at den i sm fjerntliggende ende er forbundet med en plugg PL. En pumpe P er illustrert som at den pumper fluid i ringrommet mellom den ytre kveil OCT og den indre kveil ICT, hvorved pluggen PL presses til å pumpe den indre kveil ICT gjennom den ytre kveil OCT. Fig. 15 illustrerer bruken av datastyring til overvåking og drift av innviklede operasjoner slik som vekselvis testing, behandling og testing. En datamaskin CPU er illustrert i elektrisk forbindelse gjennom linje L med en kabel WL som strekker seg gjennom kveil-i-kveil-røret CNCT og inn i og gjennom koplinger plassert i arbeidstrommelen eller spolen R/S. Datamaskinen CPU kan samle sanntidsdata gjennom kabel-forbindelse så vel som styre nedihullsverktøyer slik som setting og tømming av pakninger, åpning og lukking av ventiler, drift av bor og orienteringsverktøyer og spyleverktøyer og pumpeverktøyer og motorer.

EKSEMPEL: SYSTEM FOR TEST, BEHANDLING, TEST

Strømningstesting av olje og gassreservoarer er en kritisk operasjon benyttet av operatører både på anvendelsesområdet åpne hull og forede hull. Opplysningene oppnådd ved borestrengstestmg (DST) ved åpent hull, permeabilitet, strøm-ningshastigheter, hinneskader og vannproduksjon benyttes til å bestemme brønnens leveringsdyktighet og rettferdiggjør foring av brønnen. Alternativt blir mange brønner produk-sjonstestet etter at de er foret for å samle ytterligere brønninformasjon som fastslår reservoargrenser og nærvær av hullhinneskader. I brønner med store produksjonssoner (horisontale), benyttes ofte produksjonstester for selektivt å bestemme kilden for brønnproduksjon, hydrokarbon eller vann, for å tillate hjelpetiltak.

Selv om brønntesting er vanlig i nesten alle reservoarer, er testingen av surgassbrønner og horisontale brønner fremdeles en betydelig utfordring både for operatører og serviceselska-per. Testing av sure brønner har vært meget begrenset på grunn av bekymringene for at H2S gjør borerør sprø og for den totale sikkerhet på brønnstedet når sur gass blir produsert til overflaten. Uten DST-data vil operatører i de fleste tilfeller måtte stole på vurdering av begrenset geologisk logg og åpenhullslogg for å fastslå brønnens leveringsdyktighet som rettferdiggjør utf6ring av brønnen. I horisontale brønner er utfordringen å selektivt teste det horisontale avsnitt av brønnen og bruke denne informasjon for å iverksette stimule-ringstiltak for å bedre produksjonen.

Den nye teknologi ifølge det aktuelle eksempel benytter et oppblåsbart områdepaknmgsverktøy plassert i vertikale eller horisontale brønner ved benyttelse av en "kveil-i-kveil"-oppbygnmg av kveilrørsstrengen. En elektrisk leder er plassert inne i den indre streng, hvilken tillater "sanntids dannelse, vurderings- og verktøyoperasjon. Den indre kveilstreng benyttes til alle brønnstrømnings- og stimuleringsope-rasjoner med kveil-i-kveil-rmgrommet benyttet til sirkule-ringsoperasjoner og oppblåsing av pakningselement. Viktigere er det at den ytre streng også sørger for trykkovervåknmg, strømningsavsperring og brønnkontroll i det usannsynlige tilfelle av en svikt i den indre streng.

Dette står i motsetning til den testing av brønner som har vært en del av olje- og gassnæringen siden de første olje-brønner ble boret for mange år siden. Historisk sett vil mange operatører etter boring av en brønn til målformasjonen gjennomføre en strømningstest av den interessante formasjon ved bruk av DST-verktøyer som føres inn igjen i brønnen på borerøret. Dette borerøret# som ofte er tomt, blir brakt i stilling over den sone som er av interesse, og deretter blir pakningselementene ekspandert gjennom rørrotasjon eller ned-settmgsvekt. En ventil i DST-verktøyet åpnes, hvorved forma-sjonsfluider tillates å strømme inn i det tømte borerør, og dersom det finnes tilstrekkelig bunnhulistrykk (BHP) og strømningskapasitet, vil dette føre til brønnproduksjon til overflaten. Dersom BHP imidlertid ikke er tilstrekkelig, vil brønnen fortsette å strømme inn i borerøret til dets hydrostatiske trykk er likt reservoartrykket. Verktøyene blir da lukket og hentet ut fra brønnen, og det produserte fluid blir målt og analysert. I de tidligste år med DST-bruk, var bare brønnstrømningsdata tilgjengelig. Denne informasjon i kombinasjon med åpenhulislogger var verdifulle for å få bekreftet at brønnpotensialet var tilstrekkelig til å rettferdiggjøre f6nng av brønnen og fortsette en komplettering. Senere frem-skritt innen forståelse av brønnstrømning og reservoarlever-mgsdyktighet førte til bruken av nedihullstrykkmålere og analyser av forbigående trykk for å oppnå informasjon om for-mas jonspermeabilitet, borehullshinneskade og DST-verktøys-ytelse. Noen av dagens DST-verktøyer benytter dataoverfø-rmgsteknologi for å muliggjøre innhentingen av trykktap-pings- og trykkoppbyggingsdata under testen, hvilket mulig-gjør optimalisering av brønnstrømnings- og oppbyggingsvarig-het. Verdien av DST-dataene får ikke undervurderes som middel til innhenting av kritisk brønninformasjon før man påtar seg kostnaden med utforing og ferdigstillelse av brønner hvis leveringsdyktighet kan være marginal.

Dessverre har utviklingen av surgass- og oljeformasjoner og den senere vekst i horisontal boring budt på betydelige utfordringer ved bruken av tradisjonelle DST-verktøyer. Sure brønner blir i dag fremdeles borestrengstestet i meget begrenset omfang på grunn av sikkerheten og de totale kostnader. Under testingen av en sur brønn, utsettes borerøret for H2S i den produserte olje eller gass. Siden de fleste borerør er laget av stål med høy strekkfasthet med en Rockwell-hardhet i overkant av 22 Rc, er borerøret utsatt for å bli sprøtt av H2S. Som et resultat av dette, vil de fleste opera-tører ikke benytte borerøret til sure strømningstester, men vil la det være eller legge bort borerøret og ta opp en ny streng av rør for sure forhold for å utføre DST-operasjonen. Etter at testoperasjonene er fullført, blir røret lagt ned igjen, og borerøret blir benyttet enten til å forlate brønnen eller behandle hullet for foringsoperasjoner.

DST-data er viktig ved alle brønnvurderinger, men særlig i tilfelle av karbonholdige reservoarer, siden åpenhullsloggin-formasjon ikke tilstrekkelig retter seg mot spørsmålet om brønnleveringsdyktighet med samme grad av pålitelighet som den tilgjengelig ved lignende logger for sandstemsreservoa-rer. Følgelig er operatøren meget interessert i enhver til-leggsinformasjon om brønnleveringsdyktighet, reservoartrykk og borehullshinneskade som vil gi operatøren sikkerhet i av-gjørelsen om å £6re eller forlate brønnen. Beslutningen om å sette foringsrør og deretter ferdigstille brønnen vil for operatøren koste i størrelsesorden CS 400k - 600k basert på en typisk 11.500 fots (3.500 m) surgassbrønn. Beslutningen om å oppgi brønnen og forbigå et betydelig funn har imidlertid en alvorligere innvirkning på fremtidig lønnsomhet.

En annen begrensning ved dagens DST-verktøyteknologi er evnen til raskt å vurdere flere soner i en brønn og å utvinne test-fluider fra hver test. I en tradisjonell subhydrostatisk DST med borerør utvinnes formasjonsfluid inn i borerøret. For å analysere dette fluid for vann, borefiltrat og hydrokarbon kreves uthenting av DST-verktøyene til overflaten. Selv om sanntidsdataoverføring er tilgjengelig via Wet-Connect (våt-koplings-} og elektromagnetiske systemer, har dessuten begge sine utfordringer for tiden. Med Wet-Connect-systemet må man hver gang det er nødvendig å sette verktøyet igjen over en ny produksjonssone, trekke kabel-/våt-koplingen opp. Når først verktøyene er over den nye utvmningssone, må kabelen føres inn i hullet (RIH) til våtkoplingen og gjenopprette elektrisk forbindelse. Med EM-systemet er dybde og geologi hovedbe-grensningene.

Horisontale brønner byr på en lignende utfordring for eksisterende brønntestmgsverktøyer selv om kravet ikke er å få

data for å støtte en avgjørelse "sette foringsrør - ikke sette foringsrør", men å oppnå brønnstrømnings- og forbigående-trykk-data for å gi rom for maksimering av brønnproduksjon og utvinnbare reserver. Horisontal boring har utviklet seg som

en kostnadseffektiv teknologi for å fremme brønnproduksjon i eksisterende trykkfattige brønner eller tette reservoarer med lav leveringsevne. Selv om de fleste horisontale brønner fø-rer til økt brønnproduksjon, både hydrokarbon og vann, har

operatøren dessverre begrensede ressurser til å bekrefte hvor de respektive brønnstrømnmger egentlig kommer fra langs det utstrakte åpenhullsavsnitt,

Mange av de mest vellykkede horisontale brønner er i hetero-gene reservoarer hvor formasjonsgeologien varierer betydelig, hvilket fører til forbigått produksjon ved anvendelse av vertikal brønnutbygging. I de fleste horisontale brønner er åpenhullspartiet utstrakt i lengde med en rekke endringer i brønnporøsitet og permeabilitet langs åpenhullslengden. Føl-gelig varierer brønnens leveringsdyktighet betydelig både ved hydrokarbon- og vannproduksjon. I vertikale brønner kan dagens verktøyer for logging av åpne huller og forede huller benyttes for å bekrefte en brønns leveringsdyktighet basert på tidligere brønnerfaring. Dessverre er bruken av disse samme verktøyer i horisontale brønner ikke like effektiv. På lignende måte er bruken av produksjonsloggeverktøyer, selv om de er vellykket i vertikale brønner, meget begrenset i horisontale brønner på grunn av det åpne hulls tilstand, det åpne hulls lengde, lagdelt strømning, subhydrostatiske reservoarer og kostnadene.

Den mest levedyktige teknologi i dag til bruk ved testing av horisontale brønner i Canada har vært bruken av oppblåsbare områdepakninger som settes mn i brønnen på skjøtte rør og settes over et valgt område av det åpne hull. Trykkregistra-torer er plassert i BHA, og brønnen blir sugd inn med stempel for å få innstrømningsdata spesifikke for testsonen, hvoretter brønnen blir stengt inne på overflaten for oppbygging av trykk. Områdepakningsenheten blir deretter trukket ut av hullet (POOH), og det registrerte trykk og uthentede fluider

blir analysert for å forutsi borehullshinne og anslå produk-sjonsdata. Dersom hinne er tydelig, fattes en beslutning om å

foreta en selektiv stimulering som ville kreve gjeninnføring i brønnen og gjentatt setting av pakningene over produksjonssonen av interesse. Etter stimulering/vurdering må prosessen gjentas flere ganger for å dekke et 3.000 fots (900 m) åpenhullsavsnitt. Det er innlysende at denne fremgangsmåte er både tidkrevende, dyr og vil gi data av begrenset kvalitet.

Både i surbrønnsutbygging og horisontalbrønnutbygging er det behov for en nedihullsverktøyutforming og plasseringssystem som vil gi rom for områdepakningstestingen av flere soner, uthenting av reservoarfluidprøve uten behov for POOH og sanntidsdata for forbigående trykk. Utformingen skal også gi rom for stimulering eller strømningsmodifisering i den spesifikke evalueringssone basert på sanntidsevalueringen av strømnings-sammensetningen, hastighet og forbigående-trykk-data uten at verktøystrengen må fjernes.

Mens den foregående omtale gjennomgikk begrensningene ved dagens teknologi når det gjelder å fylle behov for evalue-ring/ stimulering/evaluering ved DST for vertikale søte og sure olje- og gassbrønner og lignende serviceoperasjoner for horisontale brønner, vil den følgende omtale gjennomgå de driftsmessige trekk ved det optimale testsystem og fordelene med disse trekk for faktiske operasjoner.

For strømnmgsevne ved sur produksjon må systemet være i stand til vedvarende å bli utsatt for forhold med betydelig syregass uten hensyn til situasjoner med aksial belastning. Minimalt antall koplinger samt middel til overvåking av strengens tilstand ville være et pluss.

For sanntidsdatauthentmg og verktøykontroll er innsamling av data via et sanntidssystem avgjørende for å optimalisere både varigheten av strømning og trykkoppbygging så vel som for å optimalisere stimulering eller behandling for modifisering av strømningsprofil. Trykkoppbyggmgsdataene må være av tilstrekkelig lengde og følsomhet til forbigående-trykk-analyse for borehullspermeabilitet og hinne. Det optimale system ville bestå av vaiertelemetri (høyere dataoverføring enn andre nåværende systemer) som ga rom for sammenhengende avles-ninger på overflaten og drift av verktøy nede i hullet uten bevegelse av røret.

For prøveuthenting til overflaten er det både i vertikale og horisontale brønner behov for å hente ut bunnhullsprøver til overflaten under testingen dersom brønnens BHP er utilstrek-kelig til å understøtte vedvarende strømning. I noen tilfeller ville det være fordelaktig hvis fluidet kunne utvinnes under testen mens brønnen ble stengt inne ved formasjonsfla-ten for oppbygging.

For muligheter til stimulering/strømningsprofilmodifisering

kan man både i det horisontale og det vertikale tilfelle vin-ne på å foreta en formasjonsbehandling mens verktøyene fremdeles er satt over det tidligere testede område. Dette bidrar til å minisere gjentatt setting av pakning og muliggjør vurdering under og etter at stimuleringen er fullført. Sanntids-avlesninger under behandlingen ville gjøre det mulig å optimalisere behandlingen. Hvordan kan produksjonen bedre maksi-meres enn ved å måle en borehullshinne, stimulere til å

fjerne borehullshinnen, avlaste behandlingsfluider og deretter igjen foreta vurdering for å bekrefte resultater, alt innenfor samme testområde og umiddelbare tidsramme.

For gassproduksjonsmuligheter er minimum-gassproduksjons-mulighet fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, i størrelsesor-den 56.600 - 84.900 mVdag for å sikre tilstrekkelig reservo-artappmg for å bekrefte rimelige gasstrømningsmengder ved et tilsvarende formasjonsstrømningstrykk. I tillegg er tappingen nødvendig for å gi rom for tilstrekkelige trykkoppbyggingsdata for forbigående-trykk-analysen.

Mmimum-væskestrømningsevne er fortrinnsvis, men ikke nødven-digvis, i størrelsesorden 200 - 300 fat/dag for igjen å sikre tilstrekkelig reservoartapping for å kunne forutsi leveringsdyktighet og for trykkoppbyggmgsanalyse.

Ved tømming av åpenhullsavsnitt med store fortykkede verk-tøyer er evnen til å sette seg fast blitt økt mye. Historien for arbeid med oppblåsbare pakninger i DST-situasjoner i åpne hull viser at overtrekkmg på opp til 1.379 kg/cm<2> (8.900 daN) av og til er nødvendig. Evnen til å underbalansere den indre streng litt, slik at den oppblåsbare pakning "suger seg" fast på den indre strengs stamme, ville være fordelaktig siden alle oppblåsbare pakninger beholder noe setting etter sin første oppblåsing. Muligheten til å sirkulere nedenfra for å flytte på eller løse opp avfall som måtte ha samlet seg oppå pakningene mens de var satt, ville også være fordelaktig.

Av de 6.000 DST utført i Canada i løpet av 1995, var over 98% grunnere enn 11.500 fot (3.500 m).

Å spenne over den riktige sone er avgjørende. Sanntidsgamma og CCL innbefattet i verktøysettet ville være til hjelp i de fleste anliggender.

Siden et åpenhullsavsnitt ikke noen sinne er rettvisende, foretrekkes et oppblåsbart element for å tillate setting på mindre utvaskmgssteder. Siden ett av verktøyets krav er å teste flere soner raskt, er det nødvendig med en skrevkonfi-gurasjon (straddle conflguration).

Overflateutstyret ligner meget på en tradisjonell vaierlogge-operasjon med kveilrør. I hovedsak samler en standard kveil-rørsenhet pluss en overvåkningslastebil nedihulls-DST-dataene og styrer de elektrisk aktiverte nedihullsventiler. Den del av CT-overflateoppsettet som er blitt modifisert, er arbeids-tromlene som har to roterende ledd, ett til den indre kveil og det andre til kveil-i-kveil-nngrommet, pluss én standard kabelsamler. Dette vil muliggjøre kontinuerlig logging (CCL/ gamma), mulighet til å betjene nedihullsventiler pluss samle trykk- og temperaturdata under RIH/POOH og kontinuerlig sirkulering gjennom hvert av ringrommene. Det vil også tillate systemet å være av en lukket-sløyfe-utforming, slik at sure/ hydrokarbonbaserte fluider ikke behøver renses bort når verk-tøyene skal RIH/POOH.

Kveilrørstrengoppbygningen består av en 2,375" (60,3 mm) ytre kveil med en 1,25" (31,8 mm) kveil plassert inni. Inni kveilen på 31,8 mm huses en vaierkabel med tre ledere. Alle sure/korrosive fluider vil strømme kun gjennom kveilen på 31,8 mm, mens fluid til oppblåsing av pakningene eller gass som løfter brønnen, vil pumpes nedover kveil-i-kveil-ringrommet. Trekking og skyving via injektorhodet vil bare bli påført den ytre kveil. Med denne kveil av større dimensjon kan god horisontal rekkevidde oppnås, selv med en tung BHA.

Kveilrør-DST-koplingen vil, på grunn av BHAs vekt (907 kg), OD (127 mm) og lengde (+/-9,3 - 27,8 m), bli plassert på en lignende måte som ved en standard-DST. Etter a ha blitt hengt opp nedenfor rotasjonsbordet i et sett med kilebelter, vil CT-injektoren bli svinget over BHA<1>en og tilkoplet. Denne kopling har innebygd en sikkerhetsutløsning, dersom BHA'en skulle sette seg fast nede i hullet, pluss en gjennommating for 3 ledere. På grunn av vanskeligheten med å rotere hver av enhetens ender under tildraging, låses den på en lignende må-te som en smekkopling.

Hjertet i BHA består av to mikroprosessorer som via kabelen er forbundet med en datamaskin på overflaten. Dette muliggjør kontinuerlig toveis kommunikasjon med den elektroniske sek-sjon innebygd i BHA. Systemet er i stand til full datainnhen-ting så vel som fullstendig kontroll av alle nedihulls-funksjoner.

To oppblåsbare pakninger gir anledning til å isolere enkelte segmenter av borehullet under strømningstester eller behandling for stiraulering/strømningsprofllmodifisering. Oppblåsing av pakningene gjennomføres ved å påføre trykk gjennom kveil-i-kveil-ringrommet. Siden dette ringrom kan sirkuleres for å vaske bort fluider (hvor returene (returns) føres opp 31,8 mm røret), utelukker det den potensielle tilstopping av oppblåsningsporter med brønnavfall. Det eliminerer også potensialet for å få det indre pakningshulrom fylt med sure, korrosive, hydrokarbonholdige eller aromatiske fluider. Trykket inne i pakningene så vel som det utvendige borehullstrykk blir kontinuerlig overvåket gjennom hele operasjonen.

Til forskjell fra tradisjonelle systemer med oppblåsbare pakninger, hvor trykket etter en test bare kan utjevnes, kan disse pakninger være RIH og POOH i underbalansert tilstand (mindre trykk på innsiden enn på utsiden). Dette holder pakningene fullstendig sammenklappet og reduserer muligheten for å støte på borehullsbroer ved innføring i brønnen, eller for at pakningene setter seg fast etter tømming på grunn av opp-samlet avfall oppå dem. Det reduserer også sjansen for trykkfall eller trykkstøt i brønnen under POOH/RIH.

Minimumsbrønnhullstrykket, med hvilket det kan oppnås forskjellige vedvarende produksjonsmengder i en 11.500 fots (3 500 m) vertikal lengde gjennom den indre 31,8 mm streng, er vist nedenfor. I tilfellet olje, er produksjonen hjulpet av nitrogengassløft hvor nitrogengassen tilføres nedover ringrommet mellom den indre og den ytre CT-streng.

Fire (se fig. 5A) av fluidstynngsventilene nede i hullet er datastyrte, elektronisk aktiverte ventiler som er testet i marken i eksisterende borestrengstest(DST)systemer. En er hydraulisk. Disse ventiler styrer strømmen av fluider mellom de forskjellige komponenter i systemet. De er omtalt mer ut-førlig nedenfor: Den første ventil styrer strømmen av fluider fra ringrommet mellom områdepakningene og den indre kveilrørstreng. Denne "strømningsventil" (VI) styrer normalt strømmen av forma-sjonsfluider fra brønnen og inn i den indre kveilstreng og er en ventil med to stillinger (åpen/stengt). Den kan også benyttes for å injisere fluider fra den indre streng og mn i borehullet mellom de to pakninger til stimulerings-, strøm-ningsprofilmodifisenngs- eller sirkulermgsformål.

"Oppblåsningsventilen" (V2) er en ventil med tre stillinger, hvilken i "oppblåsning/tømming"-stilling tillater fluid fra kveil-i-kveil-ringrommet å pumpes inn i pakningene til opp-blåsningsformål eller å avlaste dette trykk ved avslutning av en test. "Stengt"-stillingen stenger inne hvilket som helst trykk (undertrykk/overtrykk) som finnes inne i pakningene, hvorved trykkontroll av kveil-i-kveil-ringrommet muliggjøres. I dens tredje stilling, "sirkulasjon", kan fluid sirkuleres mellom den indre kveil og kveil-i-kveil-ringrommet i begge retninger.

"Utjevningsventilen" (V3) er en ventil med to stillinger (åpen/stengt), hvilken tillater fluidforbmdelse mellom de tre atskilte borehullsområder som dannes når de to oppblås-

ningspaknmger blåses opp - området ovenfor og nedenfor områ-depaknmgene og området mellom de to pakninger. Dette bidrar til å utjevne trykket ovenfor og mellom pakningene før disse tømmes. Det utelukker også muligheten for oppbrytmg av sonen av interesse mens pakningene fremdeles blåses opp (hvorved fluid stenges inne mellom de to pakninger før full utvidelse er nådd).

"Injeksjonsventilen" (V4) er en ventil med to stillinger (åpen/stengt), hvilken gir anledning til å pumpe fluider nedover kveil-i-kveil-ringrommet og injisere disse i borehullets ringformede område.

"Avlastningsventilen" (V5) er en hydraulisk ventil med sik-nngsstift, hvilken ventil beskytter pakningene mot å bli for mye oppblåst, men har et sekundært formål. Skulle det elektroniske signal til overflaten noen gang svikte, vil for mye trykksettmg på denne ventil nemlig åpne den, hvorved pakningene får tømmes.

Følgende trykk blir overvåket kontinuerlig under alle operasjoner med en 5 sekunders samplingsrate.

På overflaten:

1. Indre kveil (trykkmålinger i lukket kammer eller i åpen strøm).

2. Trykk i ytre kveil.

Nede i hullet:

1. Utvendig trykk mellom pakningene (formasjons-

trykk), to manometre.

2. Hydrostatisk trykk i borehullet.

3. Oppblåsningstrykk inne i pakningene.

4. Indre kveil ovenfor strømnmgsventilen (utvmningstrykk).

5. Kveil-i-kveil-ringrommets trykk.

Temperaturene nede i hullet blir også registrert kontinuerlig. En gammastråle- og CCL-korrelasjonslogg er innbefattet i verktøysettet for å sørge for brønndybdekontroll for kritiske test- og stimulenngsoperasjoner under RIH/POOH og setting av pakningene.

En av de primære grunner til utviklingen av dette system var sikkerhet, særlig på anvendelsesområdet testing av sure olje-og gassbrønner. Det finnes en rekke sikkerhetstrekk som ligger i selve utformingen av dette system og er rettet mot sikkerhet. Disse innbefatter: Barrierer som skal holde på trykk og fluid, er tilveie brakt gjennom kveil-i-kveil-systemet. Kontinuerlig overvåking av den ytre kveils trykk gjør det mulig straks å oppdage enhver lekkasje i den indre kveil og å stanse testingen.

Konstruksjonsmaterialer til utstyret: Alle materialene benyttet i de fluidhåndterende komponenter i dette system følger spesifikasjonene i NACE MR-175. Kveilrøret er produsert av en A-606 type 4, modifisert metallurgi som er blitt benyttet i en rekke anvendelsesområder innenfor sure miljøer opp gjennom årene. Kabelkappen er laget av Incology 825, og nedihullsverktøyene av enten 4140 kar-bonstål varmebehandlet til 18-22 Rc eller av 17-4PH rustfritt stål varmebehandlet til Hl150 - 1150 spesifi-kasjoner.

Den indre kveilrørstrengs lille volum minimerer mengden av sure fluider og hydrokarboner som inneholdes i teststrengen, og reduserer faren i brønnkontrollsituasjoner.

Uthenting av testverktøyene med pakningene under forhold med underbalansert trykk reduserer faren for utsuging av borehullsf luider under uttrekkmg fra brønnen.

Dersom BHA har satt seg fast, og tradisjonelle fremgangsmåter ikke kan frigjøre den, kan BHA'en frigjøres ved trykksettmg oppover i indre streng. Dersom elektrisk strøm også er gått tapt, og ventilene er i åpen stilling, kan det påføres spenning på BHA for å lukke en tilbakeslagsventil nede i hullet, hvorved trykksettmg tillates.

Dersom elektrisk strøm er tapt, og pakningene fremdeles er oppblåst, kan trykk påføres nedover kveil-i-kveil-ringrommet for å åpne en tømmingsport. Dersom nedi-hullsventilen er åpen, tillater en nedihulls åpning fremdeles generering av nok differensialtrykk som skal genereres under pumping, for å åpne porten.

De prosedyrer som skal følges, vil variere avhengig av brønn-utformingen og formålene med vurderings- og/eller stimule-ringsprogrammet for brønnen. Følgende prosedyrer innbefatter de vanligste forutsette situasjoner:

Innføring av BHA i brønnen for brønnvurdering:

1. Den indre streng er fylt med luft eller nitrogen avhengig av brønndybden. 2. Den ytre streng er delvis eller helt fylt med væske, avhengig av BHP. 3. Trykk i hver av de to strenger kan reguleres under inn-føring i hullet. 4. Alle nedihullsventiler er normalt stengt under innføring i hullet. 5. Omløpssystemet i verktøyene vil tillate borehullsfluider å sirkulere gjennom verktøyet for å unngå at fluidene tvinges inn i formasjonen ved stempeleffekten dersom klaringen mellom borehullet og verktøyet er begrenset. 6. Den ytre streng vil være litt underbalansert sammenlignet med borehullstrykket under RIH for å holde pakningene helt sammenklappet og redusere potensialet for for tidlig setting når det støtes på filterkake eller forhold hvor hullet er tett.

Paknmgsoppblåsning

1. Pakningene blir blåst opp ved å åpne oppblåsningsventilen og påføre den ytre streng trykk til pakningsopp-blåsningstrykket er 300 - 500 psi (2.000 - 3.500 kPa) over

BHP.

2. Oppblåsningsventilen stenges deretter, hvorved trykk blir innestengt i pakningene. Ytterligere trykk kan tilføres når som helst ved å trykksette den ytre streng og åpne oppblåsningsventilen.

Vurdering

Det mest betydningsfulle aspekt ved dette system levert gjennom kveilrør er den fleksibilitet det bringer til formasjons-vurderingsprosessen. Det ventes at alle de operasjoner som skal utføres med denne teknologi, vil begynne med en vurde-nngsfase som normalt vil bestå av i det minste én strøm-ningsperiode og én oppbyggingsperiode. - Strømningsventilen som forbinder borehullet med den indre streng, åpnes elektronisk for å tillate produserte fluider å strømme inn i den indre streng. Den indre strengs volum er omtrent 11,5 fat (1,8 m<3>). - Den innledningsvise (før-strømnings)periode gjennomføres vanligvis under forhold med lukket kammer, hvilket tilveiebringer sanntidsmålinger av tofaset strømningsmengde. Påføl-gende strømningsperioder kan også gjennomføres under forhold med lukket kammer når mnstrømningsmengden er liten, eller hvor sikkerhet og pålitelighet er av stor betydning. - Trykk- og strømningsmengdedata kan overvåkes kontinuerlig i førerhuset på brønnstedet eller fjernovervåkes ved brønnope-ratørens kontor.

Tolking

Verdien av denne teknologi for brønnoperatører ligger ikke bare i kvaliteten av de data som samles inn, men enda viktigere i evnen til å tolke og utnytte de data momentant for maksimering av effektiviteten i driften.

De essensielle ingredienser for en optimalisert brønntesttol-king med det ovenfor beskrevne system er:

- to-fase-strømningsmengdeinformasjon på sanntidsgrunnlag.

- Prøvebeskrivelse og -analyse før testen avsluttes.

- Reservoarparametrer fra brønnoperatøren. Porøsitet, netto-produksjon, fluidmetninger osv.

- Personale på stedet opplært i brønntesttolking.

- Tilstrekkelige sanntidsdata for trykkoppbygging for radial (retning perpendikulært på borehullet) (eller annet strømningsopplegg)analyse. - Fleksibilitet til å gassløfte for å opprettholde den nød-vendige reservoarinnstrømning. - Programvarepakke for brønntesttolking, hvilken sørger for semi-logg- og logg-logg-analyse så vel som mulighet til å lage modeller og forutsi produktivitet fjernet ved skade. - Et kommunikasjonssystem mellom feltet og brønnoperatørens hovedkontor for å sørge for mulighet for hurtige avgjørelser.

Stimulering/profilmodifisering

Behandlingsfluider vil normalt bli pumpet ned gjennom den indre streng med returer ført enten opp gjennom ytre-kveil/ foringsrør-ringrommet eller kveil-i-kveil-ringrommet. Disse ledningers utslipps/inntaksporter er fortrinnsvis plassert med en innbyrdes avstand på 1,35 m med den indre kveils port like nedenfor den øvre pakning. Dette gir anledning til å spre behandlingsfluidet direkte over størstedelen av mellom-rommet før xnnklemmingsoperasjoner begynner.

Sirkulering av produsert fluid

Under den endelige innstengning, eller etter at pakningene er blitt tømt, kan de produserte fluider inne i den indre streng sirkuleres til overflaten for å få prøver og for anbringelse av hydrokarboner og sure fluider. Tradisjonelle borestrengs-testingssystemer krever bruk av borehullsfluid for å sirkulere produserte fluider fra teststrengen, hvilket gir opphav til brønnkontrollspørsmål og begrenser sirkulasjonsoperasjo-ner til etter avslutning av testen, i tillegg krever disse systemer at hele teststrengen hentes ut til overflaten for tilbakestillmg av sirkulasjonsventilen etter at den er blitt åpnet, siden ventilen ikke kan lukkes.

Kveil-i-kveil-strengen pluss elektronisk ventilstyringssystem gir mange fordeler med hensyn til sirkulering. Sirkulasjonsventilen kan åpnes og lukkes et ubegrenset antall ganger, hvilket tillater sirkulasjon av produserte fluider etter hver test under flere testsekvenser uten uttrekking fra hullet. Fluider fra kveil-i-kveil-ringrommet blir benyttet for å sirkulere produserte fluider fra den indre streng, hvilket tillater brønnkontrollmuligheter å bli opprettholdt med borehullsf luidet. Den ytre kveils fluid vil være et rent fluid og vil sørge for et bedre grensesjikt mot de produserte fluider, mens sirkulering av borehullsfluider kan føre til tvetydighet siden de noen ganger ligner de produserte fluider. Sirkulering kan heller gjennomføres i løpet av den siste innsteng-ningsperiode av testen enn å benytte driftstid etter avslutning av testen. Den tillater også prøver å hentes inn og ana-lyseres flere timer tidligere.

Tømming av pakninger

Pakningene tømmes ved å åpne oppblåsningsventilen og ved å la trykk tappes til den ytre streng. Ved å benytte et fluid i den ytre streng med lavere densitet enn borehullsfluidene, kan pakningene tas tilbake til en lett underbalansert tilstand etter tømming. Dette minsker potensialet for å få verk-tøyene satt fast i brønnen.

Et nytt kabelstyrt, DST-system med konsentrisk kveilrør er blitt utviklet for testing, stimulering og profilmodifisering av sure og/eller horisontale brønner.

Det nye system har en rekke brukerfordeler som skissert ovenfor, nemlig: sikkerhet, utstyr beregnet for sur virksomhet, sirkulasjonskontroll, oppblåsbare elementer, flere sett, test-behandling-test- og gassløftmuligheter, sanntidsavles-ning på overflaten, tolking på stedet og direkte dataover-føring til hovedkontorer.

Systemets sanntidsmuligheter vil føre til optimalisering av riggtid. Systemets fleksibilitet og egensikkerhet vil også gi rom for hurtigere gjennomføring av disse kritiske operasjoner.

Den foregående omtale og beskrivelse av oppfinnelsen er il-lustrerende og forklarende for denne. Forskjellige endringer i størrelse, fasong og materialer så vel som i detaljene i den illustrerte oppbygning kan gjøres uten å gå ut over opp-finnelsens ramme.

Claims

1. Apparat til bruk i brønnoperasjoner, slik som behandling eller forming eller testing eller måling og lignende, og i kombinasjoner av ovennevnte operasjoner, hvor apparatet omfatter en kveil-i-kveilrørstreng (21) innbefattende en radialt indre kveilrørslengde (102) beliggende inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørsleng-der (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), hvor apparatet dessuten omfatter en bunnhullsstrengpakke (BHA) som er innrettet til å festes til et parti av nevnte kveilrørstreng (21), slik at bunnhullsstrengpakken (BHA) er i fluidkommunikasjon med begge av de nevnte fluidled-nmger (80, 82), og at minst ett pakningsstykke (108, 110) er innrettet til å forbindes med nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) eller de nevnte rørlengder (100, 102) i kveilrørstrengen (21), og at nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA) innbefatter i det minste to verktøyer (112) valgt fra gruppen bestående av et boreverktøy, et produksjons-/testverktøy, et vakuumverktøy (sugepumpe), et behand-lmgsinjeksjonsverktøy, et pumpeverktøy, et perforerings-verktøy, en verktøyorienteringsanordnmg, en elektrisk motor, en hydraulisk motor, et spyleverktøy, og en måleinnretning (måleinstrument), eller omfatter middel for produksjon gjennom begge ledningene fra formasjoner over eller under pakningsstykket (108, 110) når denne er satt i borehullet.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at kveil-i-kveilrørstrengen (21) består i det vesentlige av en stålkveilrørlengde (102) med en mindre diameter som er ført inn i en stålkveilrørlengde (100) med en større diameter.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den indre kveilrørlengdes (102) minste ytterdiameter er 2,54 cm (1 tomme), mens den ytre kveilrørlengdens (100) minste ytterdiameter er 5,08 cm (2 tommer).

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte pumpe omfatter en pumpe valgt fra gruppen bestående av en strålepumpe, en kammerløftepumpe og en elektrisk pumpe.

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at apparatet innbefatter en kabel (66) som strekker seg gjennom én av'nevnte to fluidledninger (80, 82) for der-ved å opprette en elektrisk forbindelse mellom overflaten og bunnhullsstrengpakken (BHA).

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte kabel (66) omfatter i det minste én leder med en flettet eller omspunnet tråd.

7. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at apparatet innbefatter middel til overføring av data fra nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) gjennom nevnte borehull (120).

8. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA) innbefatter en va-riabel avstandsregulerende enhet.

9. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA) innbefatter i det minste en måleinnretmng/-instrument som står i forbindelse med nevnte overføringsmiddel.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte måleinnretning/-mstrument innbefatter i det minste ett instrument fra gruppen bestående av et tempe-raturmålemstrument, en trykkmålemnretning, en mot-standsmåleinnretning, et gammastråleloggeverktøy, et sonarloggeverktøy, et nøytronloggeverktøy, en loggeverk-tøyenhet, en raengdemåler (volumstrømmåler), et densio-meter, en kjemisk-analyse-enhet, en plassermgsinnretning for foringsrørkrave, og en enhet til nedihulls måling og analyse av fluid.

11. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte i det minste ene pakningsstykke (108, 110) innbefatter en portalpakning.

12. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte i det minste ett pakningsstykke (108, 110) innbefatter en pakning som er innrettet til å feste seg glidende til kveil-i-kveilrørstrengen (21).

13. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at kveil-i-kveilrørstrengen (21) er koaksial, og at nevnte kabel (66) er plassert i den ringformede fluidledning (80).

14. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte overføringsmiddel omfatter en koaksial eller fiberoptisk kabel (66).

15. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at bunnhullsstrengpakken (BHA) er innrettet til å festes til et endeparti av nevnte kveilrørstreng (21).

16. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at apparatet innbefatter en trommel/spole (14), og at nevnte kveil-i-kveilrørstreng (21) er i det minste delvis spolet opp på nevnte trommel/spole (14).

17. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte pakningsstykke (108, 110) er innrettet til å forbindes med nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA).

18. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at bunnhullsstrengpakken (BHA) innbefatter middel for å produsere gjennom begge fluidledningene (80, 82) fra for-mas3on over og under pakningsstykket (108, 110) når denne er satt i borehullet (120).

19. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte middel for overføring av data innbefatter middel for overføring av data i sanntid.

20. Fremgangsmåte til bruk ved brønnoperasjoner, slik som behandling eller forming eller testing eller måling og lignende, og i kombinasjoner av ovennevnte operasjoner, hvor fremgangsmåten omfatter følgende handlingstrinn ( a) innføring i et borehull (120) av en kveil-i-kveil-rørstreng (21), hvor rørstrengen (21) innbefatter en radialt indre kveilrørslengde (102) posisjonert inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørs-lengder (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), og hvor kveilrørstrengen (21) er forsynt med en bunnhullsstrengpakke (BHA) som er innrettet til å festes til et parti av nevnte kveilrørstreng (21), slik at bunnhullsstrengpakken (BHA) er i fluidkommunikasjon med begge av de nevnte fluidledninger (80, 82), idet bunnhullsstrengpakken (BHA) innbefatter minst to verktøy valgt fra en gruppe som består av et boreverktøy, et produksjons-, teste- og/eller behandlingsverktøy, et vakuumverktøy, et pumpeverktøy, et perforeringsverktøy, et perforeringsverktøy, en verktøy-orienteringsanordning, en elektrisk motor, en hydraulisk motor, et spyleverktøy og en måleinnretning, og/eller at nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) innbefatter middel for produksjon gjennom begge fluidledningene (80, 82) fra formasjon over og under pakningsstykket (108, 110) når dette er satt i borehullet (120), og nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) innbefatter i det minste ett pakningsstykke (108, 110) tilpasset til å forbindes med en av nevnte monteringer og nevnte rør; ( b) setting av minst ett pakningsstykke (108, 110) i borehullet (120); og ( c) overføring av et fluid gjennom begge fluidledningene, enten opp eller ned gjennom kveil-i-kveilrørstrengen (21).

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten også omfatter følgende hand-lmgstnnn: ( b) setting av minst ett pakningsstykke (108, 110) i borehullet (120) og i dets borefluid, idet pakningsstykket (108, 110) er innrettet til å være forbundet med nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) eller de nevnte rør-lengder (100, 102) i kveilrørstrengen (21); ( c) produksjon av borehullsfluid fra et område nedenfor pakningsstykket (108, 110), idet borehullsfluidet produseres gjennom minst én av kveilrørstrengen (21) sine to fluidledninger (80, 82); ( d) innsprøyting av brønnbehandlingsfluid gjennom i det minste kveilrørstrengen (21) sin første indre fluidledning (82), idet brønnbehandlingsfluidet innsprøytes til et område nedenfor pakningsstykket (108, 110); og ( e) produksjon deretter av borehullsfluidet gjennom minst én av kveilrørstrengen (21) sine to fluidledninger (80, 82), idet borehullsfluidet produseres fra et område nedenfor det minst ene pakningsstykke (108, 110).

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at borehullsf luidet strømmer fra den første indre fluidledning (82) og/eller den ringformede fluidledning (80) uten at borefluidet over pakningsstykket (108, 110) forurenses.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende handlings-trmn: ( a) tilkopling av en kveil-i-kveilrørstreng (21) til en bunnhullsstrengspakke (BHA), hvor kveilrørstrengen (21) innbefatter en radialt indre kveilrørslengde (102) posisjonert inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørslengder (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning {82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), og hvor tilkoplingen foretas slik at de to fluidledninger (80, 82) er i fluidforbindelse med nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA); ( b) plassering av nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) nede i et borehull (120), hvilken bunnhullsstrengpakke (BHA) innbefatter et brønnbehandlmgsverktøy; ( c) avtetting mellom et parti av kombinasjonen av kveil-i-kveilrørstrengen (21) og bunnhullsstrengpakken (BHA) og et parti av borehullet (120) sin vegg, idet av-tettmgen foretas ved hjelp av minst ett pakningsstykke (108, 110); ( d) overføring av brønnbehandlingsfluid inn i en formasjon (104) som avgrenser borehullet (120), idet brønnbe-handlingsf luidet overføres gjennom i det minste én av nevnte to fluidledninger (80, 82) og gjennom nevnte brønnbehandlingsverktøy; ( e) produksjon av borehullsfluid opp gjennom den ringformede fluidledning (80); og ( f) utspyling av borehullsfluidet fra den ringformede fluidledning (80) ved å sirkulere fluid gjennom den førs-te fluidledning (82) og den andre fluidledning (80).

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at avtettingen i punkt (c) foretas i borehullet (120) sitt borefluid.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at utspylingen foretas uten at borefluidet over avtetningen forurenses.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter oppblåsing av det minst ene pakningsstykke (108, 110).

27. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende handlingstrinn: ( a) innføring i et borehull (120) av en kveil-i-kveil-rørstreng (21) som bærer et boreverktøy (112) og i det minste ett pakningsstykke (108/ 110), hvor kveilrør-strengen (21) innbefatter i det minste en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80), idet den første fluidledning (82) er avgrenset av en radialt indre kveilrørslengde (102), mens den andre fluidledning (80) er avgrenset mellom den indre kveil-rørslengde (102) og en radialt ytre kveilrørslengde (100); ( b) setting av det minst ene pakningsstykke (108, 110) i borehullet (120); og ( c) overbalansering av borefluid i borehullet (120) ovenfor pakningsstykket (108, 110) og underbalansering av fluid i borehullet (120) nedenfor pakningsstykket (108, 110).

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at avtettingen i (b) innbefatter tetting mellom kveil-i-kveilrørstrengen (21) og et parti av borehullet (120) sin vegg, slik at kveil-i-kveil-rørstrengen (21) opptas tettende og glidende gjennom nevnte pakning (108, 110).

29. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter produksjon av borehullsfluider opp gjennom den andre ringformede fluidledning (80), hvoretter et behandlingsfluid overføres ned gjennom én av nevnte fluidledninger (80, 82), hvorpå borehullsf luider produseres opp gjennom den ringformede fluidledning (80).

30. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter sirkulering av et behandlingsfluid ned gjennom én av nevnte fluidledninger (80, 82), hvoretter borehullsfluider produseres opp gjennom én av nevnte fluidledninger (80, 82), hvorpå et be-handlingsf luid sirkuleres ned gjennom én av nevnte fluidledninger (80, 82).

31. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte avtetting innbefatter isolering av et parti av nevnte borehull (120) mellom et par paknings-stykker (108, 110).

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter sirkulering av fluider ned gjennom den ene fluidledning (80, 82) og opp gjennom den andre fluidledning (80, 82) for utspyling av fluider i den isolerte sone.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende handlings-trmn: ( a) tilkopling av en kveil-i-kveilrørstreng (21) til en bunnhullsstrengspakke (BHA), hvor kveilrørstrengen (21) innbefatter en radialt indre kveilrørslengde (102) posisjonert inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørslengder (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), og hvor tilkoplingen foretas slik at de to fluidledninger (80, 82) er i fluidforbindelse med nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA); ( b) plassering av nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) nede i et borehull (120); ( c) avtetting mellom et parti av kombinasjonen av kveil-i-kveilrørstrengen (21) og bunnhullsstrengpakken (BHA) og et parti av borehullet (120) sin vegg; og ( d) pumping av fluid ned gjennom begge fluidledninger (80, 82) til i det minste et parti av nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA), idet fluidet enten utgjør et brønnbe-handlingsfluid eller et hydraulisk arbeidende fluid for et verktøy tilknyttet bunnhullsstrengpakken (BHA).

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved at fluidet som pumpes ned hver fluidledning (82, 80), omfatter et ulikt kjemikalium, og at kjemikaliene er valgt for å frembringe en kjemisk reaksjon når de blandes i borehullet (120).

35. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter pumping av gass ned gjennom den ene fluidledning (80, 82) og væske ned gjennom den andre fluidledning (80, 82).

36. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende handlingstrinn: ( a) tilkopling av en kveil-i-kveilrørstreng (21) til en bunnhullsstrengspakke (BHA), hvor kveilrørstrengen (21) innbefatter en radialt indre kveilrørslengde (102) posisjonert inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørslengder (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), og hvor tilkoplingen foretas slik at de to fluidledninger (80, 82) er i fluidforbmdelse med nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA); ( b) plassering av nevnte bunnhullsstrengpakke (BHA) nede i et borehull (120); ( c) avtetting mellom et parti av kombinasjonen av kveil-i-kveilrørstrengen (21) og bunnhullsstrengpakken (BHA) og et parti av borehullet (120) sin vegg; ( d) sirkulering av fluid ned gjennom den ene fluidledning (80, 82) og opp gjennom den andre fluidledning (80, 82); og ( e) driving av et roterende verktøy nede i hullet (120) med en andel av nevnte sirkulasjonsfluid.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter overføring av et fluid mellom overflaten og borehullet (120) gjennom den ene av nevnte fluidledninger (80, 82); og opprettholding av et varmeisolerende fluid i den andre av nevnte fluidledninger (80, 82).

38. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter bruk av fluid som overføres gjennom én fluidledning (80, 82) til hydraulisk drift av et verktøy som er festet til bunnhullsstrengspakken {BHA).

39. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende handlingstrinn: ( a) tilkopling av en kveil-i-kveilrørstreng (21) til i det minste én bunnhullsstrengspakke (BHA), hvor kveil-rørstrengen (21) innbefatter en radialt indre kveil-rørslengde (102) posisjonert inne i en radialt ytre kveilrørslengde (100), hvilke kveilrørslengder (100, 102) avgrenser en første indre fluidledning (82) samt en andre ringformet fluidledning (80) beliggende mellom nevnte kveilrørslengder (100, 102), og hvor tilkoplingen foretas slik at hver av de to fluidledninger (80, 82) er i fluidforbmdelse med en bunnhullsstrengspakke (BHA); ( b) plassering av i det minste én bunnhullsstrengspakke (BHA) nede i et borehull (120), hvori nevnte bunnhullsstrengspakke (BHA) omfatter i det minste ett pakningsstykke (108, 110) og middel for å produsere fluider fra to forskjellige formasjonsproduksjonssoner, hvorav én formasjonsproduksjonssone beliggende på hver sin side av det minst ene pakningsstykke (108, 110); ( c) setting av minst ett pakningsstykke (108, 110) i borehullet (120); og ( d) produksjon av fluid fra den ene produksjonssone opp gjennom den første fluidledning (82), og produksjon av fluid fra den andre produksjonssone opp gjennom den andre fluidledning (80).

40. Fremgangsmåte ifølge krav 23, 33, 36, 37 eller 39, karakterisert ved at nevnte plassering innbefatter innføring av nevnte kveil-i-kveilrørstreng (21) fra en trommel/spole (14).

41. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at fremgangsmåten ved montering av en kveil-i-kveilrørstreng (21) omfatter strekking av en første kveilrørslengde (100) i det vesentlige horisontalt; og innføring av en andre kveilrørslengde (102) gjennom nevnte første kveilrørslengde (100) ved hjelp av en kveilrør-sinjektor (156).

42. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at fremgangsmåten ved montering av en kveil-i-kveilrørstreng (21) omfatter strekking av en første kveilrørslengde (100) i det vesentlige horisontalt; og trekking av en andre kveilrørslengde (102) gjennom nevnte første kveilrørslengde (100) ved hjelp av en kabel (66) som er ført inn gjennom nevnte første kveilrørslengde (100).

43. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter trekking av nevnte andre kveilrørslengde (102) gjennom nevnte første kveil-rørslengde (100) ved hjelp av kabel (66) som er ført inn gjennom nevnte første kveilrørslengde (100).

44. Fremgangsmåte ifølge krav 41, 42 eller 43, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter pumping av den andre kveilrørslengde (102) gjennom den endelige kveilrørslengde.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 41, 42 eller 43, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter smø-ring mellom den andre og den første kveilrørslengde (102, 100).