[go: up one dir, main page]

NO314090B1 - HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosophila cell transfected with the vector, HIV gp 120 and HIV gp 160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein, - Google Patents

HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosophila cell transfected with the vector, HIV gp 120 and HIV gp 160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein, Download PDF

Info

Publication number
NO314090B1
NO314090B1 NO19912099A NO912099A NO314090B1 NO 314090 B1 NO314090 B1 NO 314090B1 NO 19912099 A NO19912099 A NO 19912099A NO 912099 A NO912099 A NO 912099A NO 314090 B1 NO314090 B1 NO 314090B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
protein
hiv
cells
vector
gene expression
Prior art date
Application number
NO19912099A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO912099D0 (en
NO912099L (en
Inventor
Hanne Ranch Johansen
Martin Rosenberg
Original Assignee
Smithkline Beecham Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Smithkline Beecham Corp filed Critical Smithkline Beecham Corp
Publication of NO912099D0 publication Critical patent/NO912099D0/en
Publication of NO912099L publication Critical patent/NO912099L/en
Publication of NO314090B1 publication Critical patent/NO314090B1/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • C12N15/11DNA or RNA fragments; Modified forms thereof; Non-coding nucleic acids having a biological activity
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/005Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from viruses
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/08Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from viruses
    • C07K16/10Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from viruses from RNA viruses
    • C07K16/1036Retroviridae, e.g. leukemia viruses
    • C07K16/1045Lentiviridae, e.g. HIV, FIV, SIV
    • C07K16/1063Lentiviridae, e.g. HIV, FIV, SIV env, e.g. gp41, gp110/120, gp160, V3, PND, CD4 binding site
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • C12N15/63Introduction of foreign genetic material using vectors; Vectors; Use of hosts therefor; Regulation of expression
    • C12N15/79Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts
    • C12N15/85Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts for animal cells
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N9/00Enzymes; Proenzymes; Compositions thereof; Processes for preparing, activating, inhibiting, separating or purifying enzymes
    • C12N9/14Hydrolases (3)
    • C12N9/48Hydrolases (3) acting on peptide bonds (3.4)
    • C12N9/50Proteinases, e.g. Endopeptidases (3.4.21-3.4.25)
    • C12N9/64Proteinases, e.g. Endopeptidases (3.4.21-3.4.25) derived from animal tissue
    • C12N9/6421Proteinases, e.g. Endopeptidases (3.4.21-3.4.25) derived from animal tissue from mammals
    • C12N9/6424Serine endopeptidases (3.4.21)
    • C12N9/6456Plasminogen activators
    • C12N9/6459Plasminogen activators t-plasminogen activator (3.4.21.68), i.e. tPA
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12YENZYMES
    • C12Y304/00Hydrolases acting on peptide bonds, i.e. peptidases (3.4)
    • C12Y304/21Serine endopeptidases (3.4.21)
    • C12Y304/21069Protein C activated (3.4.21.69)
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2740/00Reverse transcribing RNA viruses
    • C12N2740/00011Details
    • C12N2740/10011Retroviridae
    • C12N2740/16011Human Immunodeficiency Virus, HIV
    • C12N2740/16111Human Immunodeficiency Virus, HIV concerning HIV env
    • C12N2740/16122New viral proteins or individual genes, new structural or functional aspects of known viral proteins or genes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2830/00Vector systems having a special element relevant for transcription
    • C12N2830/001Vector systems having a special element relevant for transcription controllable enhancer/promoter combination
    • C12N2830/002Vector systems having a special element relevant for transcription controllable enhancer/promoter combination inducible enhancer/promoter combination, e.g. hypoxia, iron, transcription factor
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2830/00Vector systems having a special element relevant for transcription
    • C12N2830/75Vector systems having a special element relevant for transcription from invertebrates

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • AIDS & HIV (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører hovedsakelig ekspresjon av HIV proteiner i Drosop/w/a-celler og.rensing av de uttrykte genprodukter. Nærmere bestemt vedrører denne oppfinnelse HIV-proteingenekspresjonsenhet, DNA-vektor som omfatter den, Drosoptø/a-celle transfektert med vektoren, HIV gp120 og HIV gp160-protein produsert i en kultur av nevnte celler, vaksine og diagnostisk agens som omfatter proteinet, samt fremgangsmåte for produksjon av HIV-protein i DrosopMa-celler og fremgangsmåter for å identifisere HIV bindende materiale, og rensing av HIV-proteinet. The present invention mainly relates to the expression of HIV proteins in Drosop/w/a cells and purification of the expressed gene products. More specifically, this invention relates to HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosoptø/a cell transfected with the vector, HIV gp120 and HIV gp160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein, as well as method for the production of HIV protein in DrosopMa cells and methods for identifying HIV binding material, and purification of the HIV protein.

Humant immunosviktvirus type 1 (HIV-1) er det etiologiske gens for ervervet immunsviktsyndrom, også kjent som AIDS. Dette retrovirus har en kompleks genetisk organisasjon, inkludert de lange terminale repetisjoner (LTRer) <g>a<g>, pol, og env-gener, og andre gener. Dette retrovirus bærer en rekke virusantigener som er potensielle kandidater, enten alene eller sammen som vaksineagens, i stand til å indusere en beskyttende immunreaksjon. Human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) is the etiological gene for acquired immunodeficiency syndrome, also known as AIDS. This retrovirus has a complex genetic organization, including the long terminal repeats (LTRs) <g>a<g>, pol, and env genes, and other genes. This retrovirus carries a number of viral antigens that are potential candidates, either alone or together as vaccine agents, capable of inducing a protective immune response.

Blant de mer lovende av HIV-1 antigenene er virus-kappe-glykoproteinet (gp160) eller spesifikke fragmenter fra dette, eny-genet koder for det 160 kilodalton (kd) forløper-glykoprotein for viruskappen. gp160 spaltes post-translasjonelt i et120 kd glykoprotein (gp120) og et 41 kd glykoprotein (gp41), som er tilstede på virusoverflaten. Among the more promising of the HIV-1 antigens is the viral envelope glycoprotein (gp160) or specific fragments thereof, the eny gene encoding the 160 kilodalton (kd) precursor glycoprotein of the viral envelope. gp160 is cleaved post-translationally into a 120 kd glycoprotein (gp120) and a 41 kd glycoprotein (gp41), which are present on the virus surface.

gp120, et 511 aminosyre glykoprotein, er lokalisert på aminoenden to-tredjedeler fra gp160 glykoproteinet og er eksponert på utsiden av viruset. gp120 er vesentlig for vekselvirkningen mellom viruset og dets cellulære reseptor, CD4 proteinet tilstede på overflaten av hjelper T-lymfocytter, makrofager og andre celler i immunsystemet. gp120 bestemmer således vevsselektiviteten for virusinfeksjon og bidrar til cytopatogenisiteten til HIV gjennom dets involvering i syncytiumdannelse. gp120, a 511 amino acid glycoprotein, is located at the amino terminus two-thirds from the gp160 glycoprotein and is exposed on the outside of the virus. gp120 is essential for the interaction between the virus and its cellular receptor, the CD4 protein present on the surface of helper T-lymphocytes, macrophages and other cells in the immune system. Thus, gp120 determines the tissue selectivity for virus infection and contributes to the cytopathogenicity of HIV through its involvement in syncytium formation.

gp41, et 345 aminosyreprotein dannet fra karboksylterminus i gp160, er et integrert membranprotein i HIV-1. gp41 inneholder en rekke hydrofobe aminosyrer som forankrer proteinet i lipid-bilaget i den cellulære plasmamembran. Karboksylenden i gp41 er antatt å stikke ut inn i viruspartikkelen. gp41 eller en del av denne er antatt å være ansvarlig for fusjon mellom HIV-glykoproteinene uttrykt på overflaten av cellen og celler som har overflate T4-reseptorer. gp41, a 345 amino acid protein formed from the carboxyl terminus of gp160, is an integral membrane protein of HIV-1. gp41 contains a number of hydrophobic amino acids that anchor the protein in the lipid bilayer in the cellular plasma membrane. The carboxyl terminus of gp41 is thought to protrude into the virus particle. gp41 or part of it is believed to be responsible for fusion between the HIV glycoproteins expressed on the surface of the cell and cells that have surface T4 receptors.

Delen av gp41 som er antatt å være ansvarlig for denne fusjon, er lokalisert på aminoterminalen. En slik fusjon er antatt å spille en rolle i virusreplikasjon. Se f.eks. M. Kowalski et al., Science, 237:1351-55 (1987); D.M. Knight et al., Science; 236:837-36 (1987). The part of gp41 thought to be responsible for this fusion is located at the amino terminus. Such a fusion is thought to play a role in virus replication. See e.g. M. Kowalski et al., Science, 237:1351-55 (1987); D.M. Knight et al., Science; 236:837-36 (1987).

Disse virusglykoproteiner antar en tertiær struktur idet viruspigger stikker frem, ut fra overflaten av viruspartikkelen. Omtrent 70 til 80 pigger er antatt å være forbundet med hver nye syntetiserte viruspartikkel. Idet viruspartikkelen blir eldre, forsvinner piggene, tilsynelatende fordi forbindelsen mellom gp120 og gp41 er svak. Således, for nylig syntetiserte viruspartikler, er denne virusglykoprotein-pigg antatt å være det mest umiddelbare mål tilgjengelig for immunsystemet etter infeksjon. These viral glycoproteins assume a tertiary structure as virus spikes protrude from the surface of the virus particle. About 70 to 80 spikes are thought to be associated with each newly synthesized virus particle. As the virus particle ages, the spikes disappear, apparently because the connection between gp120 and gp41 is weak. Thus, for newly synthesized virus particles, this viral glycoprotein spike is thought to be the most immediate target available to the immune system after infection.

Virus-nøytraliserende antistoffer er blitt rapportert rettet mot gp120 og gp41-epitomer. Det er blitt spesifikt lagt merke til at målsetet for typespesifikke nøytraliserende antistoffer er lokalisert i 3'-halvdelen av gp120-glykoprotein-molekylet. Virus-neutralizing antibodies have been reported directed against gp120 and gp41 epitoms. It has been specifically noted that the target site for type-specific neutralizing antibodies is located in the 3' half of the gp120 glycoprotein molecule.

env-genet i HIV-1 har således vært målet for tallrike nylige undersøkelser. Ekspresjon av glykosylert gp160 er tidligere blitt oppnådd i pattedyrceller og visse baculovirus-insektceller ved grupper som også har rapportert induksjon av både The env gene in HIV-1 has thus been the target of numerous recent investigations. Expression of glycosylated gp160 has previously been achieved in mammalian cells and certain baculovirus insect cells by groups that have also reported induction of both

humorale og cellulære immunresponser mot disse antigener. gp120 er blitt uttrykt rekombinant med anvendelse av heterologe promotorer i flere systemer. Se f.eks. S. Chakrabarti et al., Nature (London), 320: 537 (1986); og M.P. Kieny et al., Biotechnology, 4: 790 (1986). humoral and cellular immune responses against these antigens. gp120 has been expressed recombinantly using heterologous promoters in several systems. See e.g. S. Chakrabarti et al., Nature (London), 320: 537 (1986); and M.P. Kieny et al., Biotechnology, 4: 790 (1986).

L.A. Lasky et al., Science, 233: 209-212 (1986) konstruerte en rekke plasmider som inneholdt mutant env-gener for transfeksjon i pattedyrceller, spesifikt kinesiske hamsterovarie (CHO) celler. Disse forskere sekreterte et genprodukt kodet for i et plasmid som innehold de første 50 aminosyrer i LET. Lasky et al., Science, 233: 209-212 (1986) constructed a series of plasmids containing mutant env genes for transfection into mammalian cells, specifically Chinese hamster ovary (CHO) cells. These researchers secreted a gene product coded for in a plasmid containing the first 50 amino acids

glykoprotein D (gD) -proteinet forenet i fase med en aminosyresekvens (nr. 61 -nr. 531) i env-proteinet. et HPsAG polyA-signal, et DHFR-gen og SV40-replikasjons-utgangspunktet. Det ble produsert et rekombinant kappeantigen som inneholdt 25 aminosyrer av gD i aminoter-minus og manglet 30 rester fra det modne fremstilt fra gp120 og også som hadde en delesjon av gp41 -sekvensen (omtrent 20 aminosyrer av karboksylterminus til det aktuelle 160 kd forløper fremstillingssete). Det resulterende gen var 520 aminosyrer i lengde. Når transfektert inn i CHO-celler, inneholdt de cellekondisjonerte supernatanter et 130 kd-protein, kalt gp130. the glycoprotein D (gD) protein aligned in phase with an amino acid sequence (no. 61 - no. 531) in the env protein. an HPsAG polyA signal, a DHFR gene and the SV40 origin of replication. A recombinant coat antigen was produced which contained 25 amino acids of gD at the amino terminus and lacked 30 residues from the mature produced from gp120 and also had a deletion of the gp41 sequence (approximately 20 amino acids from the carboxyl terminus to the relevant 160 kd precursor production site) . The resulting gene was 520 amino acids in length. When transfected into CHO cells, the cell conditioned supernatants contained a 130 kd protein, named gp130.

En senere rapport, L.A. Lasky et al., Cell, 50: 975-986 (1987), diskuterte vekselvirkningen mellom gp120-glykoproteinet og dets cellulære reseptor, CD4. Ved å deletere 12 aminosyrer inneholdt i aminosyrer nr. 410-421 i gp120, resulterte et fullstendig tap av binding. På samme måte resulterte en enkelt aminosyresubstitusjon i posisjon 417 i minsket binding. A later report, L.A. Lasky et al., Cell, 50:975-986 (1987), discussed the interaction between the gp120 glycoprotein and its cellular receptor, CD4. By deleting 12 amino acids contained in amino acids #410-421 of gp120, a complete loss of binding resulted. Likewise, a single amino acid substitution at position 417 resulted in decreased binding.

Kowalski et al., nevnt ovenfor, innførte delesjon og innskuddsmutasjoner i et plasmid som koder for kappe glykoproteinet dannet fra HTLV-lllB-stammen av HIV-1. Plasmidet inneholdt også art-<q>enet. Pattedyr CD4+ og CD4- cellelinjer som uttrykte dette tat- genprodukt. ble anvendt som transfeksjonsresipienter for å studere de transfekterte cellers evner til å smelte sammen. Kowalski et al., mentioned above, introduced deletion and insertion mutations in a plasmid encoding the envelope glycoprotein formed from the HTLV-IIIB strain of HIV-1. The plasmid also contained the art-<q>ene. Mammalian CD4+ and CD4- cell lines that expressed this gene product. were used as transfection recipients to study the ability of the transfected cells to fuse.

Knight et al, nevnt ovenfor, beskriver ekspresjon av art/ trs-transaktivator-proteinet i HIV i pattedyrceller. Pattedyrcellelinjen anvendt til ekspresjon av disse HIV-proteiner var COS-7-apecellelinjen. Disse plasmider anvendte HIV LTR som promotor og RNA-fremstillingssignaler fra SV40 for å uttrykke det innskutte DNA som en funksjonell messenger RNA. For å uttrykke gp120, ble det utviklet et plasmid pENV160 som inneholder hele det kodende området for eny-genet sammenføyd med HIV LTR. Knight et al, cited above, describe expression of the art/trs transactivator protein of HIV in mammalian cells. The mammalian cell line used for expression of these HIV proteins was the COS-7 monkey cell line. These plasmids used the HIV LTR as a promoter and RNA production signals from SV40 to express the inserted DNA as a functional messenger RNA. To express gp120, a plasmid pENV160 containing the entire coding region of the eny gene fused to the HIV LTR was developed.

S.W. Pyle, Aids Research and Human Retroviruses, 3(4): 387 (1987) beskriver rensing av gp120-glykoproteinet fra kulturfluider av HlV-infiserte H9-celler ved immunoaffinitetskromatografering. S.W. Pyle, Aids Research and Human Retroviruses, 3(4): 387 (1987) describes purification of the gp120 glycoprotein from culture fluids of HIV-infected H9 cells by immunoaffinity chromatography.

U.S. patent 4.725.669 beskriver også glykoproteiner på omtrent 160 kd og 120 kd oppnådd fra den humane H9/HTLV-III cellelinje, som hver har en omtrent 90 kd uglykosylert del. U.S. patent 4,725,669 also describes glycoproteins of approximately 160 kd and 120 kd obtained from the human H9/HTLV-III cell line, each having an approximately 90 kd unglycosylated portion.

Fox, Biotechnology, 6:116 (1988) rapporterer VAXSYN-HIV-1-vaksinen utviklet av MicroGeneSys. Denne rapport beskriver ikke noen detaljer i denne vaksine. Fox, Biotechnology, 6:116 (1988) reports the VAXSYN HIV-1 vaccine developed by MicroGeneSys. This report does not describe any details of this vaccine.

D.L. Lynn et al., i Mechanisms of control of Gene Expression, Eds. Allan R. Liss Inc., s. 359-368 (1988) beskriver kloningen av hele gp160-genet bak polyhedronpromotoren i baculoviruset Autographacalifornica. Disse insektceller infektert med det rekombinante virus, uttrykker et protein som frigjøres fra cellen ved lysis. Dette protein vandrer sammen med gp160, spaltes ikke til gp120 og gp41, og blir glykolysert og forbundet med cellemembranen. Når deglykolysert med N-glykanase, hadde proteinet en molekylvekt på omtrent 96 kd. Det rekombinante protein var immunoreaktivt med protein fra HlV-infiserte H9-celler, med antisera mot en rekombinant fraksjon av gp120, med selve gp120, med et peptidfragment av gp41 og med humane AIDS-sera. D. L. Lynn et al., in Mechanisms of control of Gene Expression, Eds. Allan R. Liss Inc., pp. 359-368 (1988) describe the cloning of the entire gp160 gene behind the polyhedron promoter of the baculovirus Autographacalifornica. These insect cells infected with the recombinant virus express a protein that is released from the cell by lysis. This protein travels together with gp160, is not cleaved into gp120 and gp41, and is glycolysed and associated with the cell membrane. When deglycolyzed with N-glycanase, the protein had a molecular weight of approximately 96 kd. The recombinant protein was immunoreactive with protein from HIV-infected H9 cells, with antisera against a recombinant fraction of gp120, with gp120 itself, with a peptide fragment of gp41 and with human AIDS sera.

R.L Willey et al., Proe. Nat'1 Acad. Sei., USA, 83: 5083 (1986) beskriver hypervariable områder av aminosyrer i gp120-protein. En senere rapport, R.L. Willey et al, J. Virol., 62(1): 139 (1988) studerte et område i env- qenet nødvendig for infektivitet. Spesifikt beskrevet her er aminosyresubstitusjoner i Asp-kodoner i fire N-bundne glykosyleringsseter i gp120-genet. R.L. Willey et al., Proe. Nat'1 Acad. Sci., USA, 83: 5083 (1986) describes hypervariable regions of amino acids in gp120 protein. A later report, R.L. Willey et al, J. Virol., 62(1): 139 (1988) studied a region of the envelope required for infectivity. Specifically described here are amino acid substitutions in Asp codons in four N-linked glycosylation sites in the gp120 gene.

W.R. Gallagher, Cell, 50*: 327 (1987) diskuterer en fusjonspeptidsekvens i transmembranprotein gp41 i HIV. ;S.D. Putney et al., Science, 234:1392 (1986) beskriver produksjonen av nøytraliserende antistoffer mot et E. co//-produsert fragment av HIV env-<q>enet. ;B.J. Bond etat., Mol. Cell. Biol., 6(6): 2080 (1986) beskriver strukturen av Drosophila melanogaster aktin 5C-genet. Rapporten diskuterer de to transkripsjonsstartseter i aktin 5C-genet og fusjoner mellom promotorsekvensene og bakterielt kloramfenikol acetyltransferasegen innskutt i D. melanogaster-vertsceller. ;P.J. Barr et al., Vaccine, 5: 90 (1987) beskriver ekspresjonen av HIV-proteiner i gjærcellen Saccharomyces cerevisiae. ;H. Johansen et al., 28th Annual Drosophila Conference, s. 41 (1987) er et sammendrag av den foreliggende søknad som i korte trekk stadfester at E. coli gal K-gener regulert av Drøsop/7//a-metallthioneinpromotor ble uttrykt i Drosophila-cellelinjer. ;A. Vanderstraten et al., Proceedings of the 7th International Conference on Invertebrate and Fish Tissue Culture, Abstract, University of Tokyo Press, Japan, ;(1987) og A. Vanderstraten et al., i "Invertebrate and Fish Tissue Culture", Eds. Y. Kuroda et al., Japan Scientific Societies Press, Tokyo, s. 131-134 (1988) er også publikasjoner av de foreliggende oppfinnere som diskuterer et hygromycin B-seleksjonssystem for anvendelse i ekspresjon av fremmede gener i D. melanogaster- ceWer i kultur. Sammendraget bemerker at systemet ble anvendt til samtidig å innføre og overuttrykke E. coli gal K-genet og andre gener av pattedyropprinnelse. ;Således står det igjen et behov på fagområdet for produksjon på høyt nivå av HIV-proteiner til anvendelse som vaksine og diagnostiske agens. ;Søkerens Drosophila- system har evnen til å produsere genprodukter i aktiv form og i høye utbytter (typisk 5 mg/l uten noen optimalisering og til så høyt som 50 mg/l med optimalisering) uten behov for tidskonsumerende oppkonsentrerings-trinn. I tillegg gir dette systemet stabile cellelinjer som er spesielt viktig fordi tilgangen på visse proteiner trengs å være sikret over år. Videre har evnen til å dyrke disse cellene i storskala cellekulturer i lite kostbare medier, gjort dette systemet til en favoritt for fermenteringsforskere og proteinbiokjemikere fordi det ikke trengs store mengder av virus (som i baculovirus-systemet), og de uttrykte proteinene er løselige og biologisk aktive i motsetning til E. co//-ekspresjon som typisk gir uløselige inaktive proteiner som ofte trenger re-folding. ;Anvendelsen av søkerens Drosophila- system til å produsere virale antigener slik som HIV gp120 og gp160, er beskrevet i den foreliggende søknaden. Et antall av andre virale antigener slik som HSV-VP16, HCV-protease, RSV F-protein, etc, har blitt vellykket uttrykt også. Ekspresjon av RSV F-protein er spesielt bemerkelsesverdig fordi ikke noe annet system hittil har kunnet produsere milligram mengder av dette proteinet i en aktiv (eller funksjonell) form. Ekspresjon av dette proteinet under anvendelse av baculovirussystemet, resulterer i produksjon av et ikke-korrekt prosessert protein som ikke er funksjonelt. ;I ett aspekt er den foreliggende oppfinnelse en HlV-proteingenekspresjons-enhetfor anvendelse i produksjon av aktive HIV-proteiner i høyt nivå, kjennetegnet ved at den omfatter en DNA valgt fra gruppen som koder for gp120 eller gp160, og et regulatorisk element nødvendig for transkripsjon av den kodende DNA-sekvens og translasjon i en Drøsopr>//a-celle. ;I relaterte aspekter er denne oppfinnelse en DNA-vektor som omfatter genekspresjonsenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse. ;I ennå et annet relatert aspekt, er denne oppfinnelse en Drosophila- ceWe transfektert med DNA-vektoren i henhold til denne oppfinnelse. ;I videre relaterte aspekter er denne oppfinnelse et HIV gp120 eller gp160-protein, som er eller gir opphav til aktive proteiner produsert i en kultur av insektceller i henhold til oppfinnelsen. ;I et annet aspekt er denne oppfinnelse en vaksine for å stimulere beskyttelse mot HlV-infeksjon, som omfatter en immunbeskyttende og ikke-toksisk mengde av proteinet produsert ved denne oppfinnelse. ;Også gitt ved denne oppfinnelse er et diagnostisk agens anvendbart i påvisning av tilstedeværelse av HlV-infeksjon i en prøve av biologisk fluid som inneholder et Drosoprw/a-celleprodusert HIV-protein i henhold til oppfinnelsen. I tillegg kan proteinet i henhold til den foreliggende oppfinnelse anvendes for identifisere eller isolere HIV-bindingsproteiner eller proteinholdige stoffer så som CD4 eller derivater av disse. ;Denne oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for produksjon av et HlV-protein som omfatter dyrking av Drosoprw/a-celler transfektert med en HIV-proteingenekspresjonsenhet ifølge krav 1, i et medium egnet til vekst av cellene. De transfekterte celler, dyrket i nevnte egnede medium, er i stand til å uttrykke nevnte protein av interesse. Proteinet kan deretter oppsamles fra cellen eller cellekulturmediet. ;Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å rense HIV-proteiner i henhold til oppfinnelsen ved at det anvendes en affinitetsharpiks som inneholder et monoklonalt antistoff reaktivt med en epitop til stede i ikke-denaturert gp160-proteinprodukter og i modent gp120-protein. Blant antistoffer i denne klasse er det mus monoklonale antistoffet betegnet 178.1. ;Andre aspekter og detaljer i den foreliggende oppfinnelse er diskutert i den følgende beskrivelse. ;Fremgangsmåten og ekspresjonssystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse forenkler produksjon på høyt nivå av HIV-proteiner, spesielt gp120, gp160, i en Drosoptø/a-cellestruktur. Drosop/7/7a-cellene blir transfektert ved å anvende standard kloningsteknikker som tillater innføring av fremmed DNA i en vertscelle uten på negativ måte å påvirke det fremmede DNA eller vertscellen. De således konstruerte rekombinante DrosopAw/a-celler produserer HIV-proteiner. ;I kontrast til Baculovirus-systemet fra den tidligere fagkunnskap, hvor HIV-proteinet er gitt bare ved lysis av de infiserte insektsceller, gir fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelse, et kontinuerlig celle-ekspresjonssystem for HIV-proteiner. Ved sekresjon er proteinet tilgjengelig ved rensing fra kulturmediet ved å anvende konvensjonelle teknikker. Alternativt kan proteinet produseres intra-cellulært eller membranbundet. Proteinet kan ekstraheres fra cellene ved å anvende konvensjonelle teknikker. Alternativt kan membranbundet protein anvendes i en rekke celleassosierte målinger. ;En foretrukket Drosopr»7a-cellelinje for anvendelse i utførelsen av oppfinnelsen er D. melanogaster SHinje. Srceller [Schneider, J. Embryol. Exp. Morph. 27: 353 (1972)] er stabile cellekulturer av polyploide embryoniske Drosopr»/a-celler. Innføring av den cDNA-kodende sekvens for gp160 eller dens underenhet gp120 eller gp41, eller derivater av disse i Drosophila S2-celler ved DNA transfeksjonsteknikker produserer uventet store mengder av glykoproteiner. Anvendelse av S2 DrosopMa-cellen har mange fordeler, inkludert, men ikke begrenset til, dens evne til å vokse i høy tetthet ved romtemperatur. Stabil integrering av seleksjonssystemet har produsert opptil 1000 kopier av den transfekterte genekspresjonsenhet inn i cellekromosomene. ;Andre Drosop/7/Va-cellekultursystemer kan også være anvendbare i den foreliggende oppfinnelse. Noen mulige anvendbare celler er f.eks. KC-0 Drosophila Me/anogasfer-cellelinjen som er en serumfri cellelinje [Schulz et al., "Proe Nati. Acad. Sei. USA, 83: 9428 (1986)]. Preliminære studier ved å anvende KC-0 linjen har antydet at det transfeksjon er mer vanskelig enn med S2-celler. En annen cellelinje som kan være anvendbar, er en cellelinje fra Drosophila hydei. Proteinekspresjon kan oppnås ved å anvende hydeÅ-cellelinjen; imidlertid kan transfeksjon inn i denne cellelinje resultere i at det transfekterte DNA blir uttrykt med veldig lav effektivitet [Sinclair et al., Mol. Cell. Biol., 5: 3208 (1985)]. Andre tilgjengelige DrosopMa-cellelinjer som kan anvendes i denne oppfinnelse, inkluderer Si og S3. ;Drosopr)//a-cellene selektert for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse, kan dyrkes i en rekke egnede kulturmedier, inkludert f.eks. M3-medium. M3-medium består av en formulering av balanserte salter og essensielle aminosyrer ved en pH på 6,6. Fremstilling av mediene er i det vesentlige som beskrevet av Lindquist, DIS, 58:163 (1982). Andre konvensjonelle medier for vekst av Drosop/7//a-celler kan også anvendes. ;Et rekombinant DNA-molekyl eller en vektor som inneholder en HlV-proteingenekspresjonsenhet, kan anvendes for å transfektere de selekterte Drosophila-celler, i henhold til oppfinnelsen. Genekspresjonsenheten inneholder en DNA-kodende sekvens for et selektert HIV-protein eller for et derivat av dette. Slike derivater kan oppnås ved manipulering av gensekvensen ved å anvende tradisjonelle genetiske fremstillingsteknikker, f.eks. mutagenese, restriksjons-endonuklease behandling, ligering av andre gensekvenser, inkludert syntetiske sekvenser og lignende. Se f.eks. T. Maniatis et al., Molecular Cloning, A Laboratory Manual., Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, NY ;(1982). ;Den HIV DNA-kodende sekvens er nylig blitt publisert. Se Råtner et al., Nature 313:277-284 (1985) eller Wain-Hobson et al., Cell 40: 9-17 (1985). Nukleotidsekvensen er også tilgjengelig fra GenBank (klone BH 10, Råtner et al., supra). ;DNA-molekyler som omfatter den kodende sekvens i henhold til denne oppfinnelse, kan dannes fra HTLV-III infekterte celler ved å anvende kjente teknikker (se Hahn et al., Nature 312:166-169 (1984), eller, kan alternativt syntetiseres ved standard oligonukleotidteknikker. Videre er det tallrike rekombinante vertceller som inneholder de klonede DNA-kodende sekvenser, som er vidt tilgjengelige. ;Derivater kan så fremstilles ved standard teknikker, inkludert DNA-syntese. Slike derivater kan inkludere f.eks. gp120 eller gp160 molekyler hvor én eller flere aminosyrer er blitt substituert, addert eller deletert uten signifikant å påvirke bindingskapasiteten eller de biologiske egenskaper til poteinet på negativ måte. Derivater av disse proteiner kan også fremstilles ved standard kjemiske modifiseringsteknikker, f.eks. acylering, metylering. ;Også inkludert i genekspresjonsenheten er regulatoriske områder nødvendige eller ønskelige for transkripsjon av den HIV-proteinkodende sekvens og dens påfølgende translasjon og ekspresjon i vertscellen. Det regulatoriske området inneholder typisk et promotorområde som virker i bindingen av RNA-polymerase og initieringen av RNA-transkripsjon. Promotorområdet er typisk funnet i oppstrømsretning fra HIV-proteinet som koder for sekvensen. ;Foretrukne promotorer er av Drosoprw/a-opprinnelse, f.eks. Drosophila-metallthionein-promotoren [Lastowski-Perry et al., J. Biol. Chem., 260:1527 ;(1985)]. Denne induserbare promotor dirigerer transkripsjon på høyt nivå av genet i nærvær av metaller, f.eks. CuS04. Anvendelse av Drosoptø/a-metallthionein-promotoren resulterer i ekspresjonssystemet i henhold til oppfinnelsen og bevarer full regulering selv i et veldig høyt kopiantall. Dette er i direkte kontrast til anvendelse av pattedyr metallthionein-promotoren i pattedyrceller hvor den regulatoriske virkning av metallet minskes idet kopiantallet økes. I Drosophila-ekspresjonssystemet øker denne bevarte induserbarhetsvirkning ekspresjon av genproduktet i Drøsop/w/a-cellen ved høyt kopiantall. ;Drosophila aktin 5C-gen-protomoren [B.J. Bond et al., Mol. Cell. Biol., 6: 2080 (1986)] er også en ønsket promotorsekvens. Aktin 5C-promotoren er en iboende promotor og krever ikke tilsetning av metall. Derfor er den bedre egnet til anvendelse i et produksjonssystem i stor skala, som et perfusjonssystem, enn Drøsopri/7a-metallthionein-promotoren. En tilleggsfordel er at fraværet av en høy konsentrasjon av kobber i mediet opprettholder cellene i en friskere tilstand i lengre tidsperioder. ;Eksempler på andre kjente Drosoptø/a-promotorer inkluderer f.eks. de induserbare varmesjokk (Hsp70) og COPIA LTR-promotorene. SV40 tidlig-promotor gir lavere nivåer av ekspresjon enn DrosopMa-metalltionein-promotoren. Promotorer som vanligvis blir anvendt i celleekspresjonsvektorene, inkludert f.eks. fugl Rous sarkoma virus LTR og simian virus (SV40 tidlig promotor) viser dårlig funksjon og ekspresjon i Drosophila- systemet. ;En ønsket genekspresjonsenhet eller ekspresjonsvektor for HIV-proteinet kan konstrueres ved å føye sammen den HIV-proteinkodende sekvens med en ønsket signalsekvens. Signalsekvensen virker slik at den dirigerer sekresjonen av proteinet fra vertscellen. En slik signalsekvens kan dannes fra sekvensen av vevsplasminogenaktivator (tPA). Andre tilgjengelige signalsekvenser inkluderer f.eks. de dannet fra Herpes Simplex-virusgen HSV-I gD [Lasky et al., Science supra] ;Den HIV DNA-kodende sekvens kan også følges av et poly-adenylerings (poly A) -område, slik som et SV40 tidlig poly A-område. Poly-A-området som virker i polyadenylering av RNA-transkirpsjoner, viser seg å spille en rolle i stabilisering av transkripsjon. Et likt poly-A-område kan dannes fra en rekke gener hvor de er naturlig tilstede. Dette område kan også modifiseres for å forandre sekvensen, forutsatt at polyadenylering og transkripsjonsstabiliserings funksjoner ikke blir signifikant påvirket på negativ måte. ;Det rekombinante DNA-molekyl kan også bære en genetisk seleksjons-markør, så vel som HIV-proteingenfunksjonene. Seleksjonsmarkøren kan være et hvilket som helst gen eller gener som forårsaker en lett påvisbar fenotypisk forandring i en transfektert vertscelle. En slik fenotypisk forandring kan f.eks. være medikamentresistens, slik som genet for hygromycin B-resistens. ;Alternativt kan et seleksjonssystem hvor man anvender medikamentet metotrexat, og prokaryot dihydrofolat reduktase (DHFR)-gent anvendes med Drosop/w/a-celler. Den endogen eukaryote DHFR i cellene inhiberes av metotrexat. Derfor, ved å transfektere cellene med et plasmid som inneholder det prokaryote DHFR, som er ufølsomt for metotrexat og å selektere med metotrexat, bil bare celler transfektert med og som uttrykker den prokaryote DHFR overleve. Ulik metotrexat i seleksjon av transformerte pattedyr- og bakterieceller, kan metotrexat anvendes i Drosoprw/a-systemet til initielt høy-kopi antall transfektanter. Bare celler som har inkorporert det beskyttende prokaryote DHFR-gen, vil overleve. Samtidig har disse celler genekspresjonsenheten av interesse. ;Et illustrativt plasmid produsert i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er pgp160A32, som inneholder et gp160-derivat som erstatter den N-terminale 32 aminosyresekvens av gp160 med den første aminosyre i tPA, serin. Dette plasmid er videre beskrevet i eksempel 1. ;En annen slik plasmidvektor er pgp120FA32 som inneholder gp160-sekvens som har de første 32 aminosyrer erstattet med serin og som inneholder en karboksyldelesjon på 216 aminosyrer. Dette plasmid er også beskrevet i eksempel 1. ;Enda et annet plasmid som illustrerer derivatproteinene i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er pgp120A32, som inneholder hele den kodende sekvens for gp120 minus de første 32 aminosyrer i N-terminalen, som er erstattet av serin. I tillegg inneholder plasmid pgp120A274 en gp120-proteinsekvens som har erstattet de første 274 aminoterminale aminosyrer med den første aminosyre i tPA, serin, og som inneholder de gjenværende aminosyrer i pg120 opptil fremstillingssetet i gp160. Disse vektorkonstruksjoner er beskrevet mer fullstendig i eksempel 1. ;Så snart det er blitt konstruert et rekombinant DNA-molekyl eller en ekspresjonsvektor som inneholder HIV-protein geneksrepsjonsenheten, kan det transfekteres inn i den selekterte Drosophila- ceWe ved å anvende standard transfeksjonssjonsteknikker. Slike teknikker er kjent for fagmenn på området og inkluderer f.eks. kalsiumfosfat ko-presipitering, cellefusjon, elektroporering, mikroinjeksjon og virustransfeksjon. ;Et to-vektor system kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse for å ko-transfektere i DrosopMa-cellen en genekspresjonsenhet for det ønskede HIV-protein eller et derivat og det kodende området for seleksjonssystemet som skal anvendes. En foretrukket illustrativ utførelsesform av denne oppfinnelse er produksjonen av et HIV-protein hvor man anvender en vektor som inneholder en HIV-protein ekspresjonsenhet, f.eks. pgp120A32, og en vektor som inneholder en hygromycin B-genekspresjonsenhet, f.eks. pCOHYGRO. pgp120A32 inneholder en ekspresjonsenhet som omfatter Drosophila metallthionein-promotoren, et derivat av gp120-genet, og SV40 poly A-setet. Denne gp120-ekspresjonsenhet i kombinasjon med pCOHYGRO-vektorsystemet vil produsere et pg120-derivat i S2 Drøsoptø/a-celler ved å maksimere fordelen med hygromycin B-resistens for seleksjon. Med dette system kan det antibiotiske hygromycin B anvendes til å selektere for de celler som inneholder de transfekterte vektorer. En mer fullstendig beskrivelse av denne utførelsesform er beskrevet i eksempel 2. ;Som et annet eksempel kan det anvendes et ekspresjonssystem hvor man anvender DHFR-genet/metotrexat-seleksjonssystemet, som består av vektorene pgp120A32 og pHGCO, for å selektere metotrexat-resistente celler for ekspresjon av gp120 eller et derivat av dette. Vektoren pgp120A32 omfatter en gp120-genekspresjonsenhet hvor promotoren er Drosophila metallthionein-promotoren. pHGCO-vektoren omfatter en DHFR-genekspresjonsenhet og blir ko-transfektert med pgp120A32-vektoren, og gir derved DHFR-genene nødvendig for seleksjon. Disse selekterbare markører sammen med ko-transfeksjon av DrøsopMa-celler, er videre beskrevet av Johansn et al., US patentsøknad serie nr. 07/047 736, inngitt 8. mai 1987 og er inkorporert ved referanse her. ;I henhold til oppfinnelsen blir de to vektorer ko-transfektert inn i S2 Drosophila- cette ved å anvende fremgangsmåten som beskrevet at Wigler et al., Cell, 16: 777 (1979). Vektorene blir ko-transfektert i varierende forhold, avhengig av det spesielle ønskede kopiantall. De transfekterte celler blir så selektert, slik som i M3-medium som inneholder serum og i passende seleksjonsmiddel, f.eks. hygromycin-B eller metotrexat. ;Så snart en passende vektor er blitt konstruert og transfektert inn i den selekterte Drøsop/w/a-cellelinje, blir ekspresjonen av gp120 indusert ved tilsetning av et passende induksjonsmiddel for den induserbare promotor. For eksempel er kadmium eller kobber induksjonsmidler for metallthionein-promotoren. Varme er induksjonsmiddeletfor Hsp70-promotoren. For iboende promotorer slik som aktin 5C-promotoren, kreves det ikke noe induksjonsmiddel for ekspresjon. ;Transkripsjon og ekspresjon av den HIV-protein kodende sekvens i det ovenfor beskrevne systemer, kan måles. For eksempel kan Southern blot analyse anvendes for å bestemme kopiantall av gp120-genet. Northern blot analyse gir informasjon vedrørende størrelsen av den transkriberte gensekvens [se, f.eks. Maniatis et al., nevnt ovenfor]. Transkripsjonsnivået kan også kvantifiseres. Ekspresjon av det selekterte HIV-protein i de rekombinante celler kan videre verifiseres gjennom Western blot analyse og aktivitetstester på det resulterende glykoprotein [se eksempel 5]. ;Drosophila S^celler er spesielt egnet til produksjon med høyt utbytte av protein i fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Cellene kan opprettholdes i suspensjonskulturer ved romtemperatur (24+1 °C). Kulturmedium er M3 tilsatt mellom 5 og 10 % (v/v) varme-inaktivert føtalt okseserum (FBS). I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, inneholder kulturmediet 5 % FBS. Etter induksjon, blir cellene dyrket i serumfritt medium. Når pCOHYGRO-ektorsystemet anvendes, blir mediene også tilsatt 300 ug/ml hygromycin B. I dette medium kan S2-cellene dyrkes i suspensjonskulturer, f.eks. i 250 ml til 2000 ml spinnekolber, med røring ved 50-60 rpm. Celletettheter blir typisk opprettholdt mellom 10<6> og 10<7> celler pr. ml. I en utførelsesform av denne oppfinnelse blir cellene dyrket før induksjon i 1500 ml spinnekolber i medium som inneholder 5 % serum. ;Etter cellekultur kan HIV-proteinet isoleres fra de anvendte medier, f.eks. ved anvendelse av en monoklonal antistoff-affinitetskolonne. Andre kjente proteinrensningstrinn, f.eks. metallchelater, forskjellige affinitetskromatograferings-trinn eller absorpsjonskromatografering, kan anvendes for å rense HIV-proteinet fra kulturmediet. Anvendelse av cellelinjen S2 som utskiller genproduktet direkte inn i mediet, er en viktig side av den foreliggende oppfinnelse. Direkte sekresjon inn i mediet tillater anvendelse av et effektivt ett-trinns rensingssystem. Ved å anvende en monoklonal antistoffkolonne rettet mot HIV-proteinet, kan det anvendte kulturmedium tilsettes direkte til kolonnen, og proteinet elueres ved å anvende 1,5 M KSCN i fosfatbufret saltvann (PBS). ;En foretrukket rensingsteknikk som muliggjør effektiv produksjon i storskala av HIV-proteinene i henhold til oppfinnelsen, anvender en immunoaffinitetskolonne som inneholder et monoklonalt antistoff rettet mot en epitop tilstede i gp160 og tilstede i modne sekreterte gp120-proteiner. Et slikt monoklonalt antistoff er fordelaktig på grunn av dets kapasitet til å gjenvinne proteinsekvensen i mer enn én konfigurasjon. Et antistoff som har disse egenskaper, og er anvendbart i immunoaffinitetskolonner for forskjellige HIV-proteiner, derivater eller fragmenter av dette er betegnet 178.1. Dette monoklonale antistoff er beskrevet i større detalj i eksempel 3. En slik kolonne i henhold til oppfinnelsen kan lages ved å binde et antistoff med egenskapene til 178.1 til en konvensjonell absorberende bærer, slik som Sephadex, under passende konvensjonelle betingelser for pH, temperatur og lignende. En slik rensingskolonne og fremgangsmåte kan anvendes for å separere HIV-proteinene og fragmentene til den foreliggende oppfinnelse. ;Andre monoklonale antistoffer kan anvendes i denne rensingsprosedyre. En rekke monoklonale antistoffer som er i stand til å binde seg til HIV-proteiner, spesielt gp160 eller gp120, er blitt beskrevet på fagområdet og er tilgjengelige. Andre nye monoklonale antistoffer anvendbare i denne oppfinnelse, kan utvikles ved nye konvensjonelle teknikker. Glykoproteinene produsert av Drosophila-celler, i henhold til denne oppfinnelse, er fullstendig frie for forurensende materialer, f.eks. pattedyr-, gjærceller-, bakterier- og mer viktig, andre HlV-virus-materialer. Drasop/j/7a-produserte HIV-proteiner er også blitt vist å ha forskjellige glykosyleringsmønster enn det som er rapportert av andre systemer, f.eks. pattedyrsystemer. ;HIV-proteinene og de produserte derivater i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan være anvendbare i en rekke produkter. For eksempel kan disse rekombinante proteiner anvendes i farmasøytiske blandinger til behandling av HIV-infisierte individer. En slik farmasøytisk blanding, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfatter en terapeutisk effektiv mengde av HIV-proteinet eller et derivat av oppfinnelsen i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer. Blandingen kan administreres systemisk, enten parenteralt, intravenøst eller subkutant. Når administrert systemisk er den terapeutiske blanding for anvendelse i henhold til denne oppfinnelse, i form av en pyrogenfri, parenteralt akseptabel vandig løsning. Fremstillingen av en slik parenteralt akseptabel proteinløsning, som er passende med henblikk på pH, isotonisitet, stabilitet o.l., er innen kunnskapen på fagområdet. ;Doseringsskjemaet vil være bestemt av den praktiserende lege, idet man tar i betraktning forskjellige faktorer som modifiserer virkningen av medikamenter, f.eks. pasientens tilstand, kroppsvekt, kjønn og diett, alvoret av enhver infeksjon, administreringstiden og andre kliniske faktorer. Den farmasøytiske bærer og andre komponenter i en farmasøytisk formulering vil velges av en fagmann på området. ;I tillegg kan de rekombinante proteiner i henhold til den foreliggende oppfinnelse anvendes som komponenter for vaksiner for å inokulere pattedyr-individer mot HIV infeksjon. Disse proteiner kan anvendes alene eller sammen med andre rekombinante proteiner eller terapeutiske vaksinemidler. Komponenter for en slik vaksine vil bestemmes av en fagmann på området. ;Til slutt kan proteinene i henhold til den foreliggende oppfinnelse være anvendbare som diagnostiske agens for påvisning av tilstedeværelse av HlV-infeksjon eller antistoffer mot et HIV-infektivt agens i biologiske fluider, slik som blod, serum, spytt o.l. Disse proteiner i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes i fremgangsmåter for å identifisere og/eller isolere HIV-bindingsproteiner eller andre HIV-bindende stoffer i biologiske fluider og vev, f.eks. CD4 eller derivater av dette. Proteinene kan således være komponenter i testsett for å utføre slike fremgangsmåter. For å identifisere et HIV-bindende stoff, blir det anvendt et protein i henhold til oppfinnelsen, for å bringe stoffet eller en uren blanding som inneholder stoffet i kontakt, under betingelser for å fremme binding mellom proteinet og det HIV-bindende stoff. En konvensjonell måling for å påvise forekomsten av binding, f.eks. påvisning av radioaktive markører eller lignende, er også en del av fremgangsmåten. Tilstedeværelse av binding mellom proteinet og det bindende stoff, er derfor indikativt på HIV-binding. ;På samme måte, i en fremgangsmåte for å isolere et HIV-bindende stoff fra blandingen, kan bindingsforekomsten følges ved en konvensjonell fremgangsmåte for å rense den bundne enhet dannet av proteinet i henhold til den foreliggende oppfinnelse og det HIV-bindende stoff fra blandingen. Andre komponenter i slike diagnostiske systemer og testsett kan være konvensjonelle komponenter i det diagnostiske testsett og kan velges av fagmenn på området. ;De følgende eksempler illustrerer konstruksjonen av eksempelvise vektorer og transformanter i henhold til oppfinnelsen, det foretrukne rensingssystem og målinger for bestemmelse av produksjonsnivået av glykoproteinergp120 og gp160. Disse eksempler må ikke betraktes som å begrense rekkevidden av denne oppfinnelse. ;Restriksjonsenzymer og andre reagenser ble anvendt i det vesentlige i henhold til oppfinnernes instruksjoner. ;Eksempler ;Eksempel 1. Vektorkonstruksjoner ;a) pMTtPA ;Som den basiske vektor for genekspresjon i Drosophila, ble tPA-ekspresjonsvektor pMTtPA (også kalt pDMtPA) anvendt. Denne vektor er et derivat av vektor pML1, en liten pBR322 vektor som inneholder beta-laktamase-genet som har deletert gift-sekvensene [Mellon et al., Cell, 27: 297 (1982)]. Disse sekvenser er inhibitoriske mot forøkning av vektoren. Denne vektor ble spaltet med Sali og Aat2 som fjerner et lite stykke av pBR322, og de spaltede ender ble utfylt. Det manglende stykke av pBR322 blir så erstattet med en kassett som inneholder Drosophila metallthionein-promotoren på et ende-utfyllt EcoR1- Stu1-fragment, etterfulgt av et utfylt Hindlll-Sac1 -fragment fra dDSPI [D.S. Pfarr et al., DNA, 4*(6): 461 (1985)] som inneholder en tPA-sekvens som inneholder signalsekvensen, prepepttdet og hele det kodende området av tPA. tPA-genet på dette fragment er fulgt av et SV40 tidlig-polyadenyleringssete. W. R. Gallagher, Cell, 50*: 327 (1987) discusses a fusion peptide sequence in transmembrane protein gp41 of HIV. S. D. Putney et al., Science, 234:1392 (1986) describe the production of neutralizing antibodies against an E. coli -produced fragment of the HIV env gene. B. J. Bond agency, Mol. Cell. Biol., 6(6): 2080 (1986) describes the structure of the Drosophila melanogaster actin 5C gene. The report discusses the two transcription start sites in the actin 5C gene and fusions between the promoter sequences and the bacterial chloramphenicol acetyltransferase gene inserted into D. melanogaster host cells. P. J. Barr et al., Vaccine, 5:90 (1987) describe the expression of HIV proteins in the yeast cell Saccharomyces cerevisiae. H. Johansen et al., 28th Annual Drosophila Conference, p. 41 (1987) is a summary of the present application which briefly confirms that E. coli gal K genes regulated by Drøsop/7//a-metallothionein promoter were expressed in Drosophila -cell lines. A. Vanderstraten et al., Proceedings of the 7th International Conference on Invertebrate and Fish Tissue Culture, Abstract, University of Tokyo Press, Japan, ;(1987) and A. Vanderstraten et al., in "Invertebrate and Fish Tissue Culture", Eds. Y. Kuroda et al., Japan Scientific Societies Press, Tokyo, pp. 131-134 (1988) are also publications by the present inventors which discuss a hygromycin B selection system for use in the expression of foreign genes in D. melanogasterceWer in culture. The abstract notes that the system was used to simultaneously introduce and overexpress the E. coli gal K gene and other genes of mammalian origin. Thus, there is again a need in the field for high-level production of HIV proteins for use as a vaccine and diagnostic agent. ;The applicant's Drosophila system has the ability to produce gene products in active form and in high yields (typically 5 mg/l without any optimization and as high as 50 mg/l with optimization) without the need for time-consuming concentration steps. In addition, this system provides stable cell lines, which is particularly important because access to certain proteins needs to be secured over years. Furthermore, the ability to grow these cells in large-scale cell cultures in inexpensive media has made this system a favorite of fermentation researchers and protein biochemists because large amounts of virus are not needed (as in the baculovirus system), and the expressed proteins are soluble and biologically active in contrast to E. co// expression which typically yields insoluble inactive proteins that often need re-folding. The use of the applicant's Drosophila system to produce viral antigens such as HIV gp120 and gp160 is described in the present application. A number of other viral antigens such as HSV-VP16, HCV protease, RSV F protein, etc, have been successfully expressed as well. Expression of RSV F protein is particularly noteworthy because no other system to date has been able to produce milligram quantities of this protein in an active (or functional) form. Expression of this protein using the baculovirus system results in the production of an incorrectly processed protein that is not functional. ;In one aspect, the present invention is an HlV protein gene expression unit for use in the production of high-level active HIV proteins, characterized in that it comprises a DNA selected from the group encoding gp120 or gp160, and a regulatory element necessary for transcription of the coding DNA sequence and translation in a Drøsopr>//a cell. ;In related aspects, this invention is a DNA vector comprising the gene expression unit according to the present invention. In yet another related aspect, this invention is a Drosophila cell transfected with the DNA vector of this invention. In further related aspects, this invention is an HIV gp120 or gp160 protein, which is or gives rise to active proteins produced in a culture of insect cells according to the invention. In another aspect, this invention is a vaccine for stimulating protection against HIV infection, comprising an immunoprotective and non-toxic amount of the protein produced by this invention. Also provided by this invention is a diagnostic agent useful in detecting the presence of HIV infection in a sample of biological fluid containing a Drosoprw/a cell-produced HIV protein according to the invention. In addition, the protein according to the present invention can be used to identify or isolate HIV binding proteins or proteinaceous substances such as CD4 or derivatives thereof. ;This invention also relates to a method for the production of an HIV protein which comprises the cultivation of Drosoprw/a cells transfected with an HIV protein gene expression unit according to claim 1, in a medium suitable for growth of the cells. The transfected cells, cultured in said suitable medium, are capable of expressing said protein of interest. The protein can then be collected from the cell or the cell culture medium. The present invention also provides a method for purifying HIV proteins according to the invention by using an affinity resin containing a monoclonal antibody reactive with an epitope present in non-denatured gp160 protein products and in mature gp120 protein. Among antibodies in this class is the mouse monoclonal antibody designated 178.1. Other aspects and details of the present invention are discussed in the following description. The method and expression system according to the present invention facilitate high-level production of HIV proteins, especially gp120, gp160, in a Drosophila cell structure. The Drosop/7/7a cells are transfected using standard cloning techniques that allow the introduction of foreign DNA into a host cell without adversely affecting the foreign DNA or the host cell. The recombinant DrosopAw/a cells thus constructed produce HIV proteins. In contrast to the Baculovirus system from the prior art, where the HIV protein is provided only by lysis of the infected insect cells, the method according to this invention provides a continuous cell expression system for HIV proteins. In case of secretion, the protein is available by purification from the culture medium using conventional techniques. Alternatively, the protein can be produced intracellularly or membrane-bound. The protein can be extracted from the cells using conventional techniques. Alternatively, membrane-bound protein can be used in a number of cell-associated measurements. A preferred Drosopr»7a cell line for use in the practice of the invention is the D. melanogaster SHinje. Stem cells [Schneider, J. Embryol. Exp. Morph. 27: 353 (1972)] are stable cell cultures of polyploid embryonic Drosopr»/a cells. Introduction of the cDNA coding sequence for gp160 or its subunit gp120 or gp41, or derivatives thereof into Drosophila S2 cells by DNA transfection techniques produces unexpectedly large amounts of glycoproteins. Use of the S2 DrosopMa cell has many advantages, including, but not limited to, its ability to grow at high density at room temperature. Stable integration of the selection system has produced up to 1000 copies of the transfected gene expression unit into the cell chromosomes. Other Drosop/7/Va cell culture systems may also be useful in the present invention. Some possible applicable cells are e.g. The KC-0 Drosophila Me/anogasfer cell line which is a serum-free cell line [Schulz et al., "Proe Nati. Acad. Sei. USA, 83: 9428 (1986)]. Preliminary studies using the KC-0 line have suggested that transfection is more difficult than with S2 cells. Another cell line that may be useful is a Drosophila hydei cell line. Protein expression can be achieved using the hydeÅ cell line; however, transfection into this cell line may result in the transfected DNA being expressed at very low efficiency [Sinclair et al., Mol. Cell. Biol., 5: 3208 (1985)]. Other available DrosopMa cell lines that can be used in this invention include Si and S3. ;Drosopr)//a- the cells selected for use in the present invention can be cultured in a variety of suitable culture media, including, for example, M3 medium. M3 medium consists of a formulation of balanced salts and essential amino acids at a pH of 6.6. Preparation of the media is essentially as described by Lindquist, DIS, 58:163 (1982). Other conventional media for the growth of Drosop/7//a cells can also be used. A recombinant DNA molecule or a vector containing an H1V protein gene expression unit can be used to transfect the selected Drosophila cells, according to the invention. The gene expression unit contains a DNA coding sequence for a selected HIV protein or for a derivative thereof. Such derivatives can be obtained by manipulating the gene sequence using traditional genetic engineering techniques, e.g. mutagenesis, restriction endonuclease treatment, ligation of other gene sequences, including synthetic sequences and the like. See e.g. T. Maniatis et al., Molecular Cloning, A Laboratory Manual., Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, NY; (1982). ;The HIV DNA coding sequence has recently been published. See Råtner et al., Nature 313:277-284 (1985) or Wain-Hobson et al., Cell 40:9-17 (1985). The nucleotide sequence is also available from GenBank (clone BH 10, Råtner et al., supra). DNA molecules comprising the coding sequence of this invention can be generated from HTLV-III infected cells using known techniques (see Hahn et al., Nature 312:166-169 (1984), or, alternatively, can be synthesized by standard oligonucleotide techniques. Furthermore, there are numerous recombinant host cells containing the cloned DNA coding sequences, which are widely available. ;Derivatives can then be prepared by standard techniques, including DNA synthesis. Such derivatives may include, for example, gp120 or gp160 molecules where one or more amino acids have been substituted, added or deleted without significantly adversely affecting the binding capacity or biological properties of the protein. Derivatives of these proteins can also be prepared by standard chemical modification techniques, eg acylation, methylation. ;Also included in the gene expression unit, regulatory regions are necessary or desirable for transcription of the HIV protein coding sequence and its following translation and expression in the host cell. The regulatory region typically contains a promoter region that functions in the binding of RNA polymerase and the initiation of RNA transcription. The promoter region is typically found upstream from the HIV protein encoding sequence. Preferred promoters are of Drosoprw/a origin, e.g. The Drosophila metallothionein promoter [Lastowski-Perry et al., J. Biol. Chem., 260:1527; (1985)]. This inducible promoter directs high-level transcription of the gene in the presence of metals, e.g. CuSO4. Use of the Drosoptø/α-metallothionein promoter results in the expression system according to the invention and preserves full regulation even at a very high copy number. This is in direct contrast to the use of the mammalian metallothionein promoter in mammalian cells where the regulatory effect of the metal is reduced as the copy number is increased. In the Drosophila expression system, this conserved inducibility effect increases expression of the gene product in the Drøsop/w/a cell at high copy number. ;The Drosophila actin 5C gene protomother [B.J. Bond et al., Mol. Cell. Biol., 6: 2080 (1986)] is also a desired promoter sequence. The actin 5C promoter is an intrinsic promoter and does not require the addition of metal. Therefore, it is better suited for use in a large-scale production system, such as a perfusion system, than the Drøsopri/7a-metallothionein promoter. An additional advantage is that the absence of a high concentration of copper in the medium maintains the cells in a healthier state for longer periods of time. Examples of other known Drosoptø/a promoters include e.g. the inducible heat shock (Hsp70) and COPIA LTR promoters. The SV40 early promoter gives lower levels of expression than the DrosopMa metallothionein promoter. Promoters commonly used in the cell expression vectors, including e.g. avian Rous sarcoma virus LTR and simian virus (SV40 early promoter) show poor function and expression in the Drosophila system. A desired gene expression unit or expression vector for the HIV protein can be constructed by joining the HIV protein coding sequence with a desired signal sequence. The signal sequence acts to direct the secretion of the protein from the host cell. Such a signal sequence can be formed from the tissue plasminogen activator (tPA) sequence. Other available signal sequences include e.g. those formed from the Herpes Simplex virus gene HSV-I gD [Lasky et al., Science supra]; The HIV DNA coding sequence may also be followed by a poly-adenylation (poly A) region, such as an SV40 early poly A- area. The poly-A region that functions in polyadenylation of RNA transcripts appears to play a role in stabilizing transcription. A similar poly-A region can be formed from a number of genes where they are naturally present. This region can also be modified to change the sequence, provided that polyadenylation and transcriptional stabilization functions are not significantly adversely affected. ;The recombinant DNA molecule may also carry a genetic selection marker, as well as the HIV protein gene functions. The selectable marker can be any gene or genes that cause a readily detectable phenotypic change in a transfected host cell. Such a phenotypic change can e.g. be drug resistance, such as the gene for hygromycin B resistance. Alternatively, a selection system using the drug methotrexate and the prokaryotic dihydrofolate reductase (DHFR) gene can be used with Drosop/w/a cells. The endogenous eukaryotic DHFR in cells is inhibited by methotrexate. Therefore, by transfecting the cells with a plasmid containing the prokaryotic DHFR, which is insensitive to methotrexate and selecting with methotrexate, only cells transfected with and expressing the prokaryotic DHFR survive. Unlike methotrexate in selection of transformed mammalian and bacterial cells, methotrexate can be used in the Drosoprw/a system to initially high-copy number transfectants. Only cells that have incorporated the protective prokaryotic DHFR gene will survive. At the same time, these cells have the gene expression unit of interest. An illustrative plasmid produced according to the present invention is pgp160A32, which contains a gp160 derivative that replaces the N-terminal 32 amino acid sequence of gp160 with the first amino acid of tPA, serine. This plasmid is further described in example 1. Another such plasmid vector is pgp120FA32 which contains the gp160 sequence which has the first 32 amino acids replaced by serine and which contains a carboxyl deletion of 216 amino acids. This plasmid is also described in Example 1. Yet another plasmid that illustrates the derivative proteins according to the present invention is pgp120A32, which contains the entire coding sequence for gp120 minus the first 32 amino acids in the N-terminus, which is replaced by serine . In addition, plasmid pgp120A274 contains a gp120 protein sequence that has replaced the first 274 amino-terminal amino acids with the first amino acid of tPA, serine, and which contains the remaining amino acids of pg120 up to the production site of gp160. These vector constructions are described more fully in Example 1. Once a recombinant DNA molecule or an expression vector containing the HIV protein gene expression unit has been constructed, it can be transfected into the selected Drosophila cell using standard transfection techniques. Such techniques are known to those skilled in the art and include e.g. calcium phosphate co-precipitation, cell fusion, electroporation, microinjection and virus transfection. A two-vector system can be used in the present invention to co-transfect into the DrosopMa cell a gene expression unit for the desired HIV protein or a derivative and the coding region for the selection system to be used. A preferred illustrative embodiment of this invention is the production of an HIV protein using a vector containing an HIV protein expression unit, e.g. pgp120A32, and a vector containing a hygromycin B gene expression unit, e.g. pCOHYGRO. pgp120A32 contains an expression unit comprising the Drosophila metallothionein promoter, a derivative of the gp120 gene, and the SV40 poly A site. This gp120 expression unit in combination with the pCOHYGRO vector system will produce a pg120 derivative in S2 Drøsoptø/a cells by maximizing the advantage of hygromycin B resistance for selection. With this system, the antibiotic hygromycin B can be used to select for the cells that contain the transfected vectors. A more complete description of this embodiment is described in example 2. As another example, an expression system can be used where one uses the DHFR gene/methotrexate selection system, which consists of the vectors pgp120A32 and pHGCO, to select methotrexate-resistant cells for expression of gp120 or a derivative thereof. The vector pgp120A32 comprises a gp120 gene expression unit where the promoter is the Drosophila metallothionein promoter. The pHGCO vector comprises a DHFR gene expression unit and is co-transfected with the pgp120A32 vector, thereby providing the DHFR genes required for selection. These selectable markers together with co-transfection of DrøsopMa cells are further described by Johansn et al., US Patent Application Serial No. 07/047,736, filed May 8, 1987 and are incorporated by reference herein. According to the invention, the two vectors are co-transfected into the S2 Drosophila cell by using the method described in Wigler et al., Cell, 16: 777 (1979). The vectors are co-transfected in varying proportions, depending on the particular desired copy number. The transfected cells are then selected, such as in M3 medium containing serum and in a suitable selection agent, e.g. hygromycin-B or methotrexate. Once an appropriate vector has been constructed and transfected into the selected Drøsop/w/a cell line, the expression of gp120 is induced by the addition of an appropriate induction agent for the inducible promoter. For example, cadmium or copper are inducers of the metallothionein promoter. Heat is the induction agent for the Hsp70 promoter. For intrinsic promoters such as the actin 5C promoter, no inducer is required for expression. Transcription and expression of the HIV protein coding sequence in the systems described above can be measured. For example, Southern blot analysis can be used to determine the copy number of the gp120 gene. Northern blot analysis provides information regarding the size of the transcribed gene sequence [see, e.g. Maniatis et al., cited above]. The level of transcription can also be quantified. Expression of the selected HIV protein in the recombinant cells can further be verified through Western blot analysis and activity tests on the resulting glycoprotein [see example 5]. Drosophila S^ cells are particularly suitable for production with a high yield of protein in the method according to the present invention. The cells can be maintained in suspension cultures at room temperature (24+1 °C). Culture medium is M3 supplemented with between 5 and 10% (v/v) heat-inactivated fetal bovine serum (FBS). In the preferred embodiment of the invention, the culture medium contains 5% FBS. After induction, the cells are cultured in serum-free medium. When the pCOHYGRO vector system is used, the media is also supplemented with 300 ug/ml hygromycin B. In this medium, the S2 cells can be grown in suspension cultures, e.g. in 250 ml to 2000 ml spinner flasks, with stirring at 50-60 rpm. Cell densities are typically maintained between 10<6> and 10<7> cells per ml. In one embodiment of this invention, the cells are cultured prior to induction in 1500 ml spinner flasks in medium containing 5% serum. ;After cell culture, the HIV protein can be isolated from the media used, e.g. using a monoclonal antibody affinity column. Other known protein purification steps, e.g. metal chelates, various affinity chromatography steps or absorption chromatography can be used to purify the HIV protein from the culture medium. Use of the cell line S2, which secretes the gene product directly into the medium, is an important aspect of the present invention. Direct secretion into the medium allows the use of an efficient one-step purification system. By using a monoclonal antibody column directed against the HIV protein, the culture medium used can be added directly to the column, and the protein eluted by using 1.5 M KSCN in phosphate buffered saline (PBS). ;A preferred purification technique that enables efficient large-scale production of the HIV proteins according to the invention uses an immunoaffinity column containing a monoclonal antibody directed against an epitope present in gp160 and present in mature secreted gp120 proteins. Such a monoclonal antibody is advantageous because of its capacity to recover the protein sequence in more than one configuration. An antibody that has these properties and is applicable in immunoaffinity columns for various HIV proteins, derivatives or fragments thereof is designated 178.1. This monoclonal antibody is described in greater detail in Example 3. Such a column according to the invention can be made by binding an antibody with the properties of 178.1 to a conventional absorbent support, such as Sephadex, under suitable conventional conditions of pH, temperature and the like . Such a purification column and method can be used to separate the HIV proteins and fragments of the present invention. Other monoclonal antibodies can be used in this purification procedure. A number of monoclonal antibodies capable of binding to HIV proteins, particularly gp160 or gp120, have been described in the art and are available. Other new monoclonal antibodies useful in this invention may be developed by new conventional techniques. The glycoproteins produced by Drosophila cells, according to this invention, are completely free of contaminating materials, e.g. mammalian, yeast cell, bacterial and more importantly, other HlV virus materials. Drasop/j/7a-produced HIV proteins have also been shown to have different glycosylation patterns than those reported by other systems, e.g. mammalian systems. The HIV proteins and the produced derivatives according to the present invention can be used in a number of products. For example, these recombinant proteins can be used in pharmaceutical compositions for the treatment of HIV-infected individuals. Such a pharmaceutical composition, according to the present invention, comprises a therapeutically effective amount of the HIV protein or a derivative of the invention in mixture with a pharmaceutically acceptable carrier. The mixture can be administered systemically, either parenterally, intravenously or subcutaneously. When administered systemically, the therapeutic composition for use according to this invention is in the form of a pyrogen-free, parenterally acceptable aqueous solution. The production of such a parenterally acceptable protein solution, which is suitable in terms of pH, isotonicity, stability, etc., is within the knowledge of the field. The dosage form will be determined by the practitioner, taking into account various factors that modify the effect of drugs, e.g. the patient's condition, body weight, gender and diet, the severity of any infection, the time of administration and other clinical factors. The pharmaceutical carrier and other components of a pharmaceutical formulation will be chosen by one skilled in the art. In addition, the recombinant proteins according to the present invention can be used as components for vaccines to inoculate mammalian individuals against HIV infection. These proteins can be used alone or together with other recombinant proteins or therapeutic vaccines. Components for such a vaccine will be determined by a specialist in the field. Finally, the proteins according to the present invention can be used as diagnostic agents for detecting the presence of HIV infection or antibodies against an HIV infectious agent in biological fluids, such as blood, serum, saliva, etc. These proteins according to the invention can also be used in methods for identifying and/or isolating HIV-binding proteins or other HIV-binding substances in biological fluids and tissues, e.g. CD4 or derivatives thereof. The proteins can thus be components of test kits for carrying out such methods. In order to identify an HIV-binding substance, a protein according to the invention is used to bring the substance or an impure mixture containing the substance into contact, under conditions to promote binding between the protein and the HIV-binding substance. A conventional measurement to detect the occurrence of binding, e.g. detection of radioactive markers or the like is also part of the procedure. Presence of binding between the protein and the binding substance is therefore indicative of HIV binding. Similarly, in a method for isolating an HIV-binding substance from the mixture, the binding occurrence can be followed by a conventional method to purify the bound unit formed by the protein according to the present invention and the HIV-binding substance from the mixture. Other components of such diagnostic systems and test kits may be conventional components of the diagnostic test kit and may be selected by those skilled in the art. The following examples illustrate the construction of exemplary vectors and transformants according to the invention, the preferred purification system and measurements for determining the production level of glycoproteins gp120 and gp160. These examples are not to be construed as limiting the scope of this invention. Restriction enzymes and other reagents were used essentially according to the inventors' instructions. ;Examples ;Example 1. Vector constructions ;a) pMTtPA ;As the basic vector for gene expression in Drosophila, tPA expression vector pMTtPA (also called pDMtPA) was used. This vector is a derivative of vector pML1, a small pBR322 vector containing the beta-lactamase gene that has deleted the toxin sequences [Mellon et al., Cell, 27: 297 (1982)]. These sequences are inhibitory against propagation of the vector. This vector was cleaved with SalI and Aat2 which removes a small piece of pBR322 and the cleaved ends were filled in. The missing piece of pBR322 is then replaced with a cassette containing the Drosophila metallothionein promoter on an end-filled EcoR1-Stu1 fragment, followed by a filled-in HindIII-Sac1 fragment from dDSPI [D.S. Pfarr et al., DNA, 4* (6): 461 (1985)] containing a tPA sequence containing the signal sequence, the prepeptide and the entire coding region of tPA. The tPA gene on this fragment is followed by an SV40 early polyadenylation site.

b) pgp160A32 b) pgp160A32

Et Hind 111-Xba1-fragment som inneholder hele env-genet blir isolert fra en A Hind 111-Xba1 fragment containing the entire env gene is isolated from a

HIV-isolatklon BH10 [L. Råtner et al., nevnt ovenfor; GenBank]. Hele gp160-sekvensen ble så innskutt inn i Nco1- Xba1 spaltet vektor pDSP1. Den resulterende vektor, SU2, ble spaltet med Nde1, fulgt av behandling med mungbønne nuklease og videre digestert med Sac1, idet man således isolerte gp160-genet. Spaltingen med Nde1 kuttet gp160-sekvensen ved aminosyre nr. 32. Sac1 spaltingen kutter 3' i gp160-genet, inkludert i sekvensen en del av den opprinnelige pDSP1-vektor som inneholder en polylinker. Dette fragment ble innskutt i den ovenfor beskrevne ekspresjonsvektor pMTtPA som var blitt spaltet med Bgl II, endeutfylt, og videre kuttet med Sac1, som deleterer den modne tPA-sekvens. BgJ.ll setet er plassert i den første aminosyre i tPA. Følgelig koder den resulterende vektor pgp160A32 for et modifisert gp160-protein som har erstattet de N-terminale 32 aminosyrer i gp160 med serin. HIV isolate clone BH10 [L. Råtner et al., mentioned above; GenBank]. The entire gp160 sequence was then inserted into the Nco1-Xba1 cleaved vector pDSP1. The resulting vector, SU2, was digested with Nde1, followed by treatment with mung bean nuclease and further digested with Sac1, thus isolating the gp160 gene. The cleavage with Nde1 cut the gp160 sequence at amino acid no. 32. The Sac1 cleavage cuts 3' in the gp160 gene, including in the sequence a part of the original pDSP1 vector containing a polylinker. This fragment was inserted into the above-described expression vector pMTtPA which had been cleaved with Bgl II, end filled, and further cut with Sac1, which deletes the mature tPA sequence. The BgJ.ll site is located in the first amino acid of tPA. Accordingly, the resulting vector pgp160A32 encodes a modified gp160 protein that has replaced the N-terminal 32 amino acids of gp160 with serine.

c) pgp120A32 c) pgp120A32

En annen vektor som inneholder en modifisert gensekvens som koder for Another vector containing a modified gene sequence encoding

HIV-1 overflateglykoprotein gp160, ble konstruert ved å spalte pgp160A32 med Hindi 11 og Sac1, og derved fjerne karboksylsterminalen i gp160. Omtrent to tredjedeler av sekvensen som koder for gp41 fjernes ved denne spaltingen. Således mangler denne gp160-sekvens de første 32 aminosyrer og de siste 216 aminosyrer i den naturlige gp160-sekvens. Den deleterte sekvens ble erstattet av en kort syntetisk linker-sekvens som koder for et stoppkodon på et Hinlll- Sac1-fragment. 6-aminosyre-linker sekvensen er som følger: HIV-1 surface glycoprotein gp160, was constructed by cleaving pgp160A32 with Hindi 11 and Sac1, thereby removing the carboxyl terminus of gp160. About two-thirds of the sequence coding for gp41 is removed by this cleavage. Thus, this gp160 sequence lacks the first 32 amino acids and the last 216 amino acids of the natural gp160 sequence. The deleted sequence was replaced by a short synthetic linker sequence encoding a stop codon on a Hinlll-Sac1 fragment. The 6-amino acid linker sequence is as follows:

d) pgp120A32 d) pgp120A32

Ennå en annen vektor som inneholder et mutant gp160-gen, ble konstruert Yet another vector containing a mutant gp160 gene was constructed

ved å spalte pgp160A32 med Sty1 og Xba1. for derved å spalte hele sekvensen i protein gp41 og omtrent 30 aminosyrer i karboksylterminus i gp120 glykoprotein-sekvensen. Dette fragmentet ble erstattet av en syntetisk Stv1- Xba1-linkersekvens som koder for den korrekte karboksylterminus fra Sty1-setet til fremstillingssetet i gp120-gp41. Denne sekvens ble fulgt av et stoppkodon. Denne sekvens inneholdt derved hele den kodende sekvens for gp120 minus de første 32 aminosyrer og ikke noe av den gp41-kodende sekvens. by cleaving pgp160A32 with Sty1 and Xba1. thereby cleaving the entire sequence in protein gp41 and approximately 30 amino acids in the carboxyl terminus of the gp120 glycoprotein sequence. This fragment was replaced by a synthetic Stv1-Xba1 linker sequence encoding the correct carboxyl terminus from the Sty1 site to the preparation site in gp120-gp41. This sequence was followed by a stop codon. This sequence thus contained the entire coding sequence for gp120 minus the first 32 amino acids and none of the gp41 coding sequence.

e) pgp120A274 e) pgp120A274

Ennå en annen eksempelvis vektor som inneholder et mutant gp120-gen, Yet another exemplary vector containing a mutant gp120 gene,

ble konstruert som følger: et 720-basepar karboksylterminal fragment av gp120 ble isolert ved delvis spalting av pgp120A32 med Bgjll etterfulgt av Xbal-spalting. Dette fragment ble nå innskutt istedenfor tPA-genet inn i den Bqlll- Xba1 avkuttede pMTtPA-ekspresjonsvektoren. Den resulterende vektor p120A274 koder for et gp120-protein som har erstattet de første 274 aminoterminale aminosyrer med den første aminosyren i tPA, serin. was constructed as follows: a 720-bp carboxyl-terminal fragment of gp120 was isolated by partial digestion of pgp120A32 with Bgjll followed by XbaI digestion. This fragment was now inserted instead of the tPA gene into the Bqllll-Xba1 truncated pMTtPA expression vector. The resulting vector p120A274 encodes a gp120 protein that has replaced the first 274 amino-terminal amino acids with the first amino acid of tPA, serine.

f) pCOHYGRO f) pCOHYGRO

Et kommersielt tilgjengelig plasmid, pUC18 (BRL) som inneholder et BamHI A commercially available plasmid, pUC18 (BRL) containing a BamHI

og Smal-sete. ble anvendt. 5'-LTR fra et integrert COPIA-element (357 basepar) ble klonet inn i BamHI-setet i vektor pUC18, hvilket resulterte i vektoren betegnet pUCOPIA. COPIA er et representativt medlem av de spredte midtre repetisjons-sekvenser funnet spredt gjennom DrosopMa-genomet [Rubin et al, i Cold Spring Harbor Symp. Quant. Biol., 45: 619 (1980)]. Vektor pUCOPIA ble avkuttet i Smal-setet og E.co//-genet som koder for hygromycin B-fosfotransferase (hygromycin B-kassett), ble klonet inn i pUCOPIA ved å anvende standard kloningsteknikker. Hygromycin B-kassetten ble isolert på et Hindlll- BamHI-fraament på 1481 basepar fra vektoren DSP-hygro [Gertz et al., Gene-, 25:179 (1983)]. Hygromycin B-kassetten inneholder sekvensen som koder for hygromycin B fosfotransferase-genet og SV40 tidlig poly-A-området. Hindlll og BamHI-setene ble utfylt ved å anvende T4 DNA-polymerase, og hygromycin B-kassetten ble ligert inn i Smal-setet i vektor pUCOPIA som produserer vektor pCOHYGRO. and Smal seat. was applied. The 5'-LTR of an integrated COPIA element (357 base pairs) was cloned into the BamHI site of vector pUC18, resulting in the vector designated pUCOPIA. COPIA is a representative member of the scattered central repeat sequences found scattered throughout the DrosopMa genome [Rubin et al, in Cold Spring Harbor Symp. Quant. Biol., 45: 619 (1980)]. Vector pUCOPIA was excised at the SmaI site and the E.co// gene encoding hygromycin B phosphotransferase (hygromycin B cassette) was cloned into pUCOPIA using standard cloning techniques. The hygromycin B cassette was isolated on a HindIII-BamHI fragment of 1481 base pairs from the vector DSP-hygro [Gertz et al., Gene-, 25:179 (1983)]. The hygromycin B cassette contains the sequence encoding the hygromycin B phosphotransferase gene and the SV40 early poly-A region. The HindIII and BamHI sites were filled in using T4 DNA polymerase and the hygromycin B cassette was ligated into the SmaI site in vector pUCOPIA producing vector pCOHYGRO.

Eksempel 2. Transfeksjon inn i Drosophila S2-celler Example 2. Transfection into Drosophila S2 cells

pCOHYGRO ble ko-transfektert inn i S2 Drosop/w/a-celler sammen med en av vektorene som bærer et gp160 mutantgen under kontroll av Drosophila metallthionein-promotoren som beskrevet ovenfor. For formål i dette eksempel er den anvendte vektor pgpl 20A32. De transfekterte celler ble selektert i M3-medium som inneholdt 5 % serum og 300 u/ml hygromycin B. Etter 2 til 3 dager under pCOHYGRO was co-transfected into S2 Drosop/w/a cells together with one of the vectors carrying a gp160 mutant gene under the control of the Drosophila metallothionein promoter as described above. For the purposes of this example, the vector used is pgpl 20A32. The transfected cells were selected in M3 medium containing 5% serum and 300 u/ml hygromycin B. After 2 to 3 days under

identiske betingelser stopper de ikke-transfekterte celler å dele seg og begynner å dø. Tiden for seleksjon for å oppnå stabile, voksne hygromycin B-resistente celler i de transfekterte kulturer er omtrent 2 til 3 uker. identical conditions, the non-transfected cells stop dividing and begin to die. The time for selection to obtain stable, adult hygromycin B-resistant cells in the transfected cultures is approximately 2 to 3 weeks.

For å oppnå kulturer som har integrert forskjellig kopiantall av gp120 mutantgenet i sine kromosomer, ble forholdende mellom de to vektorene variert. Forholdet i dette eksempel var 20:1. Lignende forhold er blitt anvendt for andre gp160 mutantvektorer i henhold til denne oppfinnelse. Dette forhold er det samme når en hvilken som helst av de gp160 mutante vektorer anvendes. In order to obtain cultures that have integrated different copy numbers of the gp120 mutant gene into their chromosomes, the ratio between the two vectors was varied. The ratio in this example was 20:1. Similar conditions have been used for other gp160 mutant vectors according to this invention. This relationship is the same when any of the gp160 mutant vectors are used.

Ekspresjon av pgp120A32 genproduktet ble verifisert etter induksjon av metallthionein promotoren med 500 \ M CuS04. Western blot-analyse av den anvendte supernatant fra de induserte cellekulturer åpenbarte et enkeltbånd i omtrent 100 kd. Expression of the pgp120A32 gene product was verified after induction of the metallothionein promoter with 500 µM CuSO 4 . Western blot analysis of the supernatant used from the induced cell cultures revealed a single band of approximately 100 kd.

Nivået av det mutante gp160 genprodukt i cellesupernatant-ene ble målt ved å anvende gp120 ELISA-assay, beskrevet i eksempel 4, og ved å anvende rensede virus gp120 som standarder. 5 x 10<6> celler/ml ble sådd ut i M3-medium uten serum og indusert i 3 til 4 dager. Nivået av gp120 målt i supernatanten er omtrent 1-2 mg/l. The level of the mutant gp160 gene product in the cell supernatants was measured using the gp120 ELISA assay, described in Example 4, and using purified virus gp120 as standards. 5 x 10<6> cells/ml were plated in serum-free M3 medium and induced for 3 to 4 days. The level of gp120 measured in the supernatant is approximately 1-2 mg/l.

Celler ble opprettholdt som suspensjonskulturer i 250 ml til 2000 ml spinnekolber. Kulturmedium var M3 tilsatt 300 ug/ml hygromycin B. Kulturer ble inkubert ved 24+°C og rørt ved 50-60 rpm. Celletettheter ble typisk opprettholdt mellom 10<6> og 10<7> celler pr. ml i M3-medium tilsatt hygromycin B. CuS04 ble tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 500 M, og kulturene ble tillatt å vokse i 3 til 4 dager i serum-fritt medium, før innhøsting av det modifiserte gp120 glykoprotein. Cells were maintained as suspension cultures in 250 ml to 2000 ml spinner flasks. Culture medium was M3 supplemented with 300 µg/ml hygromycin B. Cultures were incubated at 24+°C and stirred at 50-60 rpm. Cell densities were typically maintained between 10<6> and 10<7> cells per ml in M3 medium supplemented with hygromycin B. CuSO 4 was added to a final concentration of 500 M, and the cultures were allowed to grow for 3 to 4 days in serum-free medium, before harvesting the modified gp120 glycoprotein.

Proteinene produsert i henhold til denne fremgangsmåten var omtrent 100 MW, og ekspresjonsnivået var høyere enn noen annen rapportert gp120/gp160 ekspresjon i noe eurokaryot cellesystem. I standard biologiske aktivitetsmålinger er det rensede, uttrykte modifiserte gp120, som beskrevet ovenfor, i stand til å inhibere virusinfeksjon i vevskultur, binde T4 og reagere med antistoffer mot gp120. The proteins produced according to this method were approximately 100 MW, and the level of expression was higher than any other reported gp120/gp160 expression in any eukaryotic cell system. In standard biological activity assays, the purified, expressed modified gp120, as described above, is capable of inhibiting virus infection in tissue culture, binding T4 and reacting with antibodies against gp120.

Det er forventet at en med fagkunnskap på området kan uttrykke de andre gp160 og gp120-proteinene og fragmenter av disse, beskrevet ved den foreliggende oppfinnelse, ved å anvende i det vesentlige de samme systemer og fremgangsmåter som eksemplifisert ovenfor for proteinfragmenter kodet for i pgp120A32. It is expected that someone skilled in the field can express the other gp160 and gp120 proteins and fragments thereof, described in the present invention, by using essentially the same systems and methods as exemplified above for protein fragments encoded for in pgp120A32.

Eksempel 3. Monoklonalt antistoff 178.1 Example 3. Monoclonal antibody 178.1

En affinitetsrensingskolonne hvor man anvender et nytt monoklonalt antistoff, ble anvendt i rensingsskjema anvendt til de ovenfor beskrevne mutante gp160/gp120-proteiner. Dette monoklonale antistoff kan karakteriseres som å være i stand til å reagere med ikke-denaturerte HIV-glykoproteinprodukter tilstede i cellelysat og med moden gp120 som sekretert i supernatanten i en gjærcellekultur. Ett slikt monoklonalt antistoff spesifikt for epitopen som er inneholdt både i det ubehandlede gp160-rekombinante molekyl og i det feil-størrelse fremstilte gp120-protein er et mus monoklonalt antistoff 178.1. An affinity purification column using a new monoclonal antibody was used in the purification scheme used for the mutant gp160/gp120 proteins described above. This monoclonal antibody can be characterized as being able to react with non-denatured HIV glycoprotein products present in cell lysate and with mature gp120 as secreted in the supernatant of a yeast cell culture. One such monoclonal antibody specific for the epitope contained both in the untreated gp160 recombinant molecule and in the missized gp120 protein is a mouse monoclonal antibody 178.1.

Et ekspresjonssystem hvor man anvender C. albicans glukoamylase-promotoren og signalpeptidet, ble anvendt for å produsere delvis renset gjærcellerekombinant-gp160 for produksjon av 178.1. Produksjonen av dette gjærcelle-avledete gp160 er beskrevet i US patentsøknad SN 07/236.699, inngitt 25. august 1988. Denne søknad er inkorporert her ved referanse. An expression system using the C. albicans glucoamylase promoter and signal peptide was used to produce partially purified yeast recombinant gp160 for production of 178.1. The production of this yeast cell-derived gp160 is described in US Patent Application SN 07/236,699, filed August 25, 1988. This application is incorporated herein by reference.

Åtte-uker gamle Balb/c-mus ble injisert tre ganger subkutant og intraperitonealt med den delvis rensede (1,5 - 3 % renhet) gjærcellerekombinant gp160 i Freund's adjuvans i 4-ukers intervaller. Etter en hvileperiode på 3 måneder ble en mus avlivet, og dens miltceller ble føydd sammen med myelomceller (se f.eks. R.P. Siaganian et al., Meth. Enz., 92:17 (1983); Eight-week-old Balb/c mice were injected three times subcutaneously and intraperitoneally with the partially purified (1.5-3% purity) yeast cell recombinant gp160 in Freund's adjuvant at 4-week intervals. After a resting period of 3 months, a mouse was sacrificed and its spleen cells were added together with myeloma cells (see, e.g., R.P. Siaganian et al., Meth. Enz., 92:17 (1983);

EMBO Cours on Hybridoma Production, Basel Inst. for Immunol. (1980)] De anvendte myelomceller er en subklon av Sp2/0-Ag14 linjen tidligere selektert for optimal vekst i agarmedium og høyfusjonseffektivitet [J.D. Franssen et al., Proe. XXIX Colloq. Protids Biol. Fluids, 29: 645-649 (1981)]. Etter omtrent 10 dager ble supernatanter trukket tilbake for kartlegging i en oppfangings ELISA, ved å anvende et kommersielt monospesifikt anti-gp120-reagens [Biochorm, Seromed Ref. D7324] som oppfangende antistoff. EMBO Course on Hybridoma Production, Basel Inst. for Immunol. (1980)] The myeloma cells used are a subclone of the Sp2/0-Ag14 line previously selected for optimal growth in agar medium and high fusion efficiency [J.D. Franssen et al., Proe. XXIX Colloq. Protids Biol. Fluids, 29: 645-649 (1981)]. After approximately 10 days, supernatants were withdrawn for mapping in a capture ELISA, using a commercial monospecific anti-gp120 reagent [Biochorm, Seromed Ref. D7324] as capture antibody.

I korte trekk ble Nunc Immunoplate I (nr. 4-39454) belagt over natten ved 4°C med 50 \ i\ av en løsning av 5 ug/ml sau anti-gp120 IgG i PBS. Platene ble vasket med vaskebuffer (PBS, Tween 20 0,1 %) og mettet med 100 ul metningsbuffer [PBS, nyfødt kalveserum 4 %, okseserum albumin (BSA) 1 %, Tween 20 0,1 %] i 1 time ved 37°C. 50 ul/brønn av råd Molta/HTLV-lllB eller Molt3 cellelysat (10<7> celler/ml i PBS, Triton X-100 1 %) eller av supernatantfraksjon (S2-30) av den rekombinante gjærcelle gp160 (eller likt behandlede negative kontroll) ble anvendt som antigen og inkubert i platene i 3 til 5 timer ved romtemperatur. Platene ble vasket grundig, og 50 (il hybridom supematant ble tilsatt til hver brønn og inkubert over natten ved 4°C. Etter et vaskingstrinn ble 50 ^l/brønn av en V.500 fortynning av biotinylerte anti-muse immunoglobuliner (Igs) (Amersham Ref. RPN 1021) i metningsbuffer inkubert i platene i 1 time ved 37°C. Platene ble vasket igjen, og 50 ul/brønn av en 1:1.000 fortynning av streptavidin biotinylert pepperrot-peroksidasekompleks (Amersham Ref. RPN 1051) i metningsbuffer ble tilsatt til hver brønn. Briefly, Nunc Immunoplate I (No. 4-39454) was coated overnight at 4°C with 50 µl of a solution of 5 µg/ml sheep anti-gp120 IgG in PBS. Plates were washed with wash buffer (PBS, Tween 20 0.1%) and saturated with 100 µl saturation buffer [PBS, newborn calf serum 4%, bovine serum albumin (BSA) 1%, Tween 20 0.1%] for 1 h at 37° C. 50 µl/well of raw Molta/HTLV-lllB or Molt3 cell lysate (10<7> cells/ml in PBS, Triton X-100 1%) or of supernatant fraction (S2-30) of the recombinant yeast cell gp160 (or similarly treated negative control) was used as antigen and incubated in the plates for 3 to 5 hours at room temperature. The plates were washed thoroughly, and 50 µl hybridoma supernatant was added to each well and incubated overnight at 4°C. After a washing step, 50 µl/well of a V.500 dilution of biotinylated anti-mouse immunoglobulins (Igs) ( Amersham Ref. RPN 1021) in saturation buffer incubated in the plates for 1 hour at 37° C. The plates were washed again, and 50 µl/well of a 1:1,000 dilution of streptavidin biotinylated horseradish peroxidase complex (Amersham Ref. RPN 1051) in saturation buffer was added to each well.

Etter et tilleggsvasketrinn, ble 50 jai av en løsning av 0,4 mg/ml ortofenylen-diamindihydroklorid (OPD, Sigma P1526) og 1 pl/ml H202 (30 % i sitronsyre/- natriumcrtrat 0,1 M pH 5) tilsatt 0,1 % Tween 20 tilsatt til hver brønn. Platene ble så inkubert i 20 minutter ved romtemperatur i mørke, og reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av 50 uJ/brønn av 2M H2S04. Den optiske tetthet ved lambda = 492 nm ble målt, og 50 positive kloner ble selektert for videre subkloning i bløt agarose, i henhold til P. Herton et al., Proe. XXIX Colloq. Protids Biol. Fluids, 29: 627 (1981). De klonede hybridomer ble så dyrket in vivo ved å injisere 2 til 5 x 10<6 >hybridomceller i peritonealhulen i Balb/c-mus forbehandlet ved intraperitoneal injeksjon av pristan (2, 6,10,14-tetrametylpentadekan). After an additional washing step, 50 µl of a solution of 0.4 mg/ml orthophenylene diamine dihydrochloride (OPD, Sigma P1526) and 1 µl/ml H 2 O 2 (30% in citric acid/sodium citrate 0.1 M pH 5) was added to 0, 1% Tween 20 added to each well. The plates were then incubated for 20 minutes at room temperature in the dark, and the reaction was stopped by the addition of 50 µJ/well of 2M H 2 SO 4 . The optical density at lambda = 492 nm was measured, and 50 positive clones were selected for further subcloning in soft agarose, according to P. Herton et al., Proe. XXIX Colloq. Protids Biol. Fluids, 29: 627 (1981). The cloned hybridomas were then cultured in vivo by injecting 2 to 5 x 10<6 >hybridoma cells into the peritoneal cavity of Balb/c mice pretreated by intraperitoneal injection of pristane (2,6,10,14-tetramethylpentadecane).

De monoklonale antistoffer valgt fra fremgangsmåten ovenfor, ble karakterisert ved Western blot analyse (WB), radtoimmuno-presipiteringsmåling (RIPA), rensing, biotin-merking og konkurransemålinger. Resulterende monoklonale antistoffer ble videre karakterisert ved analyse av deres reaktivitet mot forskjellige rekombinante og naturlige antigener. The monoclonal antibodies selected from the above procedure were characterized by Western blot analysis (WB), radtoimmunoprecipitation assay (RIPA), purification, biotin labeling and competition assays. Resulting monoclonal antibodies were further characterized by analysis of their reactivity against various recombinant and natural antigens.

Et høyt utbytte av hybridomer ble oppnådd ved denne fremgangsmåte. Mer enn 200 brønner var positive i kartleggingsmålingene. Imidlertid, blant dem, ble bare 50 brønner selektert, og etter kloning ble cellene ekspandert i syre fra bukhulen. Alle bukhulefluidene ble testet i WB og RIPA. Blant de 39 testede monoklonale antistoffer, viste 37 et gp160 bånd i RIPA. Ingen reagerte med gp120 formen i den samme måling. De monoklonale antistoffer som viste bare gp160 gjenkjennelse i RIPA, mens de var klart reaktive mot gp120 i WB, ble analysert ved underklasse. Tre monoklonale antistoffer som var lgG2A, ble renset på en protein A-Sepharosekolonne og biotinmerket. Konkurransemålinger ved å anvende vaccinia gp160 som antigen ble utført, og det oppnådde resultat definerte minst fem forskjellige grupper av epitopgjenkjennelse med gp160-proteiner. Monoklonalt 178.1 ble selektert for en epitop tilstede på moden gp120 og ikke-behandlet intracellulær gp160. A high yield of hybridomas was obtained by this method. More than 200 wells were positive in the mapping measurements. However, among them, only 50 wells were selected, and after cloning, the cells were expanded in peritoneal acid. All peritoneal fluids were tested in WB and RIPA. Among the 39 monoclonal antibodies tested, 37 showed a gp160 band in RIPA. No one reacted with the gp120 form in the same measurement. The monoclonal antibodies that showed only gp160 recognition in RIPA, while being clearly reactive against gp120 in WB, were analyzed by subclass. Three monoclonal antibodies that were IgG2A were purified on a protein A-Sepharose column and labeled with biotin. Competition measurements using vaccinia gp160 as antigen were performed and the obtained result defined at least five different groups of epitope recognition by gp160 proteins. Monoclonal 178.1 was selected for an epitope present on mature gp120 and untreated intracellular gp160.

En Western blot (WB) analyse ble utført i henhold til konvensjonelle teknikker for å vise at 178.1 er i stand til å binde HIV-virus isolert fra humane celler infektert med HTLV-IIIB [MoIVHTLV-IIIb]. A Western blot (WB) analysis was performed according to conventional techniques to show that 178.1 is capable of binding HIV virus isolated from human cells infected with HTLV-IIIB [MoIVHTLV-IIIb].

Radioimmuno-presipiteringsmålinger (RIPA) ble utført som beskrevet i P.J. Kanki et al., Science, 228:1199 (1985) for å vise at 178.1 kunne immuno-presipitere de humane celler infektert med HTLV-III virusstammer. Radioimmunoprecipitation assays (RIPA) were performed as described in P.J. Kanki et al., Science, 228:1199 (1985) to show that 178.1 could immunoprecipitate the human cells infected with HTLV-III virus strains.

Reaktiviteten av de monoklonale antistoffer som gjenkjenner ikke-overlappende epitoper mot et stort panel av antigener, ble målt ved å anvende en sandwich ELISA som involverer saue anti-gp120 som oppfangende reagens. Monoklonalt antistoff 178.1 var negativt i ELISA på divergerende HIV isolater MoltVHTLV-lllu, H9/HTLV<RF1> og Hut78/ARV2, mens klart positivt når det ble The reactivity of the monoclonal antibodies recognizing non-overlapping epitopes against a large panel of antigens was measured using a sandwich ELISA involving sheep anti-gp120 as the capture reagent. Monoclonal antibody 178.1 was negative in ELISA on divergent HIV isolates MoltVHTLV-lllu, H9/HTLV<RF1> and Hut78/ARV2, while clearly positive when

testet på HTLV-IIIb i RIPA, WB eller ELISA ved å anvende rekombinante antigener. Dette monoklonale antistoff gjenkjenner en epitop som tilsynelatende blir bevart mellom gp160 og gp120, og således når det anvendes i rensingsteknikken beskrevet i eksempel 4, nedenfor, gir en tilleggsfordel for produksjon av gp160/gp120-glykoproteiner i forskjellige konstruksjoner. tested for HTLV-IIIb in RIPA, WB or ELISA using recombinant antigens. This monoclonal antibody recognizes an epitope that is apparently conserved between gp160 and gp120, and thus when used in the purification technique described in Example 4, below, provides an additional advantage for the production of gp160/gp120 glycoproteins in different constructs.

Eksempel 4. Rensing av gp120A32 fra Drosop/i//a-kondisjonert cellekultur-medium Example 4. Purification of gp120A32 from Drosop/i//a-conditioned cell culture medium

Det rekombinante gp120-protein fra eksempel 2 ble renset som følger: 30 liter Drosop/irfa-kondisjonert medium (CM) som inneholdt gp120A32, ble laget med 1 mM fenylmetylsulfonylfluorid (PMSF), 10 mM etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) og 70 Kallikrein inhibitorenheter. CM ble filtrert gjennom en 0,45 jam Durapore membran ved å anvende en pellikon (Millipore) innretning. Filtrert CM ble påført på S-Sepharose fast flow (Pharmacia) (5 liter; 25,2 cm x 11 cm) ved en lineær strømhastighet (LFR) på 37 ml/cm^ime ekvilibrert i buffer A, som inneholdt 20 mM 2-[N-morfolino]etansulfonsyre (MES) ph 6.0. Etter påføring av alle CM, ble kolonnen eluert i ett trinn med buffer B, som inneholdt 20 mM MES, pH 6.0, 0,4 M NaCI. The recombinant gp120 protein from Example 2 was purified as follows: 30 liters of Drosop/irfa conditioned medium (CM) containing gp120A32 was prepared with 1 mM phenylmethylsulfonyl fluoride (PMSF), 10 mM ethylenediaminetetraacetic acid (EDTA) and 70 Kallikrein inhibitor units. CM was filtered through a 0.45 µm Durapore membrane using a Pellicon (Millipore) device. Filtered CM was applied to S-Sepharose fast flow (Pharmacia) (5 liters; 25.2 cm x 11 cm) at a linear flow rate (LFR) of 37 ml/cm^ime equilibrated in buffer A, containing 20 mM 2- [N-morpholino]ethanesulfonic acid (MES) ph 6.0. After application of all CM, the column was eluted in one step with buffer B, containing 20 mM MES, pH 6.0, 0.4 M NaCl.

Den S-Sepharose-eluerte gp120A32 ble påført på en anti-gp120 mus monoklonal-Sepharose 4B kolonne (60 ml; 3,2 cm x 6,5 cm) ved en LFR på lOml/crrftime. Denne kolonne ble ekvilibrert i buffer B. Etter påføring av en halv S-Sepharoseoppsamling, ble kolonnen vasket med 1 kolonnevolum av buffer B, 2 kolonnevolumer av 20 mM MES, pH 6,0,1.0M NaCI (buffer C), og 2 kolonne-volumerav buffer A. gp120A32 ble eluert med 0,1 M eddiksyre, pH 2,8, og fraksjoner ble umiddelbart nøytralisert ved tilsetning av 0,1 volumer av 1M Tris (hydroksymetyl)aminometan (Tris), pH 10,4. The S-Sepharose-eluted gp120A32 was applied to an anti-gp120 mouse monoclonal-Sepharose 4B column (60 ml; 3.2 cm x 6.5 cm) at an LFR of 10 ml/hr. This column was equilibrated in buffer B. After applying a half S-Sepharose load, the column was washed with 1 column volume of buffer B, 2 column volumes of 20 mM MES, pH 6.0, 1.0M NaCl (buffer C), and 2 column volumes -volume of buffer A. gp120A32 was eluted with 0.1 M acetic acid, pH 2.8, and fractions were immediately neutralized by addition of 0.1 volume of 1 M Tris(hydroxymethyl)aminomethane (Tris), pH 10.4.

Mus anti-gp120-monoklonalt antistoff hybridom 178.1 ble produsert i henhold til eksempel 3 ovenfor. Dette hybridom ble sådd ut ved 2 x 10<5> celler/ml og dyrket i fire dager i Dulbecco's Modified Eagle Medium [Hazelton Research Products] tilsatt 4,5 g/l glukose, 2 \ M glutamin og 10 % serum. CM som inneholdt 178.1 antistoff ble filtrert (0,2 \ im membran) og påført på en protein A-Sepharose (Pharmacia) (17 ml; 1,5 cm x 10 cm) ekvilibrert i 0,1 M Tris, pH 8,2. Antistoff ble eluert med 0,1 M natriumcitrat, pH 3,5 og umiddelbart nøytralisert med Tris. Mouse anti-gp120 monoclonal antibody hybridoma 178.1 was produced according to Example 3 above. This hybridoma was seeded at 2 x 10<5> cells/ml and grown for four days in Dulbecco's Modified Eagle Medium [Hazelton Research Products] supplemented with 4.5 g/l glucose, 2 µM glutamine and 10% serum. CM containing 178.1 antibody was filtered (0.2 µm membrane) and applied to a protein A-Sepharose (Pharmacia) (17 ml; 1.5 cm x 10 cm) equilibrated in 0.1 M Tris, pH 8.2 . Antibody was eluted with 0.1 M sodium citrate, pH 3.5 and immediately neutralized with Tris.

Renset anti-gp120-monoklonalt antistoff ble bundet til CNBr-aktivert Sepharose 4B (Pharmacia), i henhold til produsentens instruksjoner ved en tetthet på 2 mg antistoff/ml harpiks og med en bindingseffektivitet på 98 %, hvilket resulterte i en anti-gp120-Sepharose-affinitetsharpiks. Denne affinitetsharpiks vil spesifikt binde gp120-protein gjennom vekselvirkning mellom antistoffet og en unik strukturell epitop på gp120. Purified anti-gp120 monoclonal antibody was bound to CNBr-activated Sepharose 4B (Pharmacia), according to the manufacturer's instructions at a density of 2 mg antibody/ml resin and with a binding efficiency of 98%, resulting in an anti-gp120 Sepharose affinity resin. This affinity resin will specifically bind gp120 protein through interaction between the antibody and a unique structural epitope on gp120.

Renheten av det endelige gp120 proteinprodukt i henhold til denne rensingsteknikk er 80-90 % med et estimert utbytte på 8,5 mg/30 liter kondisjonert medium. Utvinning er estimert ved mellom 25-50 %. The purity of the final gp120 protein product according to this purification technique is 80-90% with an estimated yield of 8.5 mg/30 liters of conditioned medium. Recovery is estimated at between 25-50%.

Denne rensingsteknikk og affinitetsharpiks er også trodd å være effektiv med andre HIV-proteiner eller fragmenter av disse som har denne epitop. This purification technique and affinity resin is also believed to be effective with other HIV proteins or fragments thereof that have this epitope.

Eksempel 5. Måling Example 5. Measurement

Målingen beskrevet nedenfor er en ikke-isotop måling hvor man anvender et enzym og et substrat for påvisning av gp120 eller fragmenter av dette, som var anvendt ved påvisning av gp120-proteinene fremstilt ved fremgangsmåtene og blandingene i den foreliggende oppfinnelse. The measurement described below is a non-isotopic measurement where an enzyme and a substrate are used for the detection of gp120 or fragments thereof, which were used in the detection of the gp120 proteins produced by the methods and mixtures of the present invention.

I målingen er kriteriene for påvisning av gp120 avhengig av antistoff-spesifisitet. Et anti-gp120-monoklonalt antistoff [DuPont, Cat. No. 9284], fortynnet i 0,1 M natriumkarbonatbuffer (pH 9,5) til 2 ug/ml anvendes til å oppfange gp120-proteinet. 100 \ i\ av denne antistoff-fortynningen tilsettes til hver brønn in duplo i en måleplate, unntatt for slike brønner som er utformet som kontroller. Platene ble inkubert ved 4°C natten over. Antistoffet ble vasket ut den følgende dag og platen blokket ved tilsetning av 300 ul blokkingsbuffer bestående av 1% BSA i PBS til hver brønn i 1 time ved romtemperatur. In the measurement, the criteria for detection of gp120 depend on antibody specificity. An anti-gp120 monoclonal antibody [DuPont, Cat. No. 9284], diluted in 0.1 M sodium carbonate buffer (pH 9.5) to 2 µg/ml is used to capture the gp120 protein. 100 µl of this antibody dilution is added to each well in duplicate in a measuring plate, except for such wells which are designed as controls. The plates were incubated at 4°C overnight. The antibody was washed out the following day and the plate blocked by adding 300 µl of blocking buffer consisting of 1% BSA in PBS to each well for 1 hour at room temperature.

De virale gp120-standarder ble fortynnet til 1 ug/ml, 0,5 ug, 0,25 ug/ml, The viral gp120 standards were diluted to 1 µg/ml, 0.5 µg, 0.25 µg/ml,

0,1 ug/ml og 0,2 ug/ml i en vaskebuffer bestående av PBS og 0,05% Tween 20. 100 (il av de fortynnede standarder settes til hver brønn in duplo. Platene ble inkubert på en plateryster i 2 timer ved romtemperatur, og deretter ble hver plate vasket fire ganger med vaskebuffer. 0.1 ug/ml and 0.2 ug/ml in a wash buffer consisting of PBS and 0.05% Tween 20. 100 µl of the diluted standards are added to each well in duplicate. The plates were incubated on a plate shaker for 2 hours at room temperature, and then each plate was washed four times with washing buffer.

Til hver brønn ble 100 \ i\ kanin anti-gp120-antistoff (beskrevet av DeBouck et al, US patentsøknad nr. 07/056,553, innlevert 29. mai 1987) fortynnet 1/1000 i vaskebuffer tilsatt, og hver plate inkubert på en ryster i 1 time. Dette andre antistoffet "sandwicher" th gp120 mellom de to antistoffene. Platene ble deretter vasket fire ganger med vaskebuffer. For å påvise dette kompleks tilsettes et tredje antistoff, 100 ul peroksidase (POD) merket geit-anti-kanin-antistoff (hovedsakelig IgG og IgM-antistoff) fortynnet i vaskebuffer uten noe azid til hver brønn. Platen ble så inkubert i 2 timer på en ryster ved romtemperatur. To each well, 100 µl of rabbit anti-gp120 antibody (described by DeBouck et al, US Patent Application No. 07/056,553, filed May 29, 1987) diluted 1/1000 in wash buffer was added, and each plate incubated on a shaker for 1 hour. This second antibody "sandwiches" th gp120 between the two antibodies. The plates were then washed four times with wash buffer. To detect this complex, a third antibody, 100 µl peroxidase (POD) labeled goat anti-rabbit antibody (mainly IgG and IgM antibody) diluted in wash buffer without any azide is added to each well. The plate was then incubated for 2 hours on a shaker at room temperature.

Etter at platene var vasket fire ganger, ble 100 I av et fargeløst citrat (1 mg/ml OPD i citratbuffer med 4 ^l 35 % hydrogenperoksyd pr. 10 ml buffer) tilsatt. Hydrogenperoksydet ble tilsatt rett før tilsetning av substratet til brønnene. After the plates were washed four times, 100 I of a colorless citrate (1 mg/ml OPD in citrate buffer with 4 µl of 35% hydrogen peroxide per 10 ml of buffer) was added. The hydrogen peroxide was added just before adding the substrate to the wells.

Disse platene ble inkubert i 8 minutter på et rysteapparat, og reaksjonen stoppet ved tilsetning av 100 ul 0,1 M natriumfluorid til hver brønn. I nærvær av peroksidasekonjugerte antistoffer blir substratet dypgult. Optisk tetthet, eller styrke av fargen, som er proporsjonal med mengden av det oppfangede gp120, ble avlest på en plateavleser ved 450 nm, og det ble konstruert en standardkurve med konsentrasjoner av ukjente beregnet. Mengden av gp120 i supernatant-kulturen ble bestemt ved sammenligning med denne standardkurven. These plates were incubated for 8 minutes on a shaker, and the reaction was stopped by adding 100 µl of 0.1 M sodium fluoride to each well. In the presence of peroxidase-conjugated antibodies, the substrate turns deep yellow. Optical density, or strength of color, which is proportional to the amount of captured gp120, was read on a plate reader at 450 nm, and a standard curve was constructed with concentrations of unknowns calculated. The amount of gp120 in the supernatant culture was determined by comparison with this standard curve.

Beskrivelsen ovenfor og eksempler beskriver fullt ut oppfinnelsen, inkludert foretrukne utførelsesformer av denne. Modifikasjoner av fremgangsmåtene beskrevet, f.eks. hvor man anvender andre avkuttede gp160/gp120-sekvenser som er åpenbare for en med vanlig fagkunnskap på området, molekylgenetikk og relaterte vitenskaper, er tilsiktet å falle innen rekkevidden av de følgende krav. The above description and examples fully describe the invention, including preferred embodiments thereof. Modifications of the methods described, e.g. where using other truncated gp160/gp120 sequences that are obvious to one of ordinary skill in the art, molecular genetics and related sciences are intended to fall within the scope of the following claims.

Claims (17)

1. HIV-proteingenekspresjonsenhet for anvendelse i produksjon av aktive HIV-proteiner i et høyt nivå, karakterisert ved at den omfatter en DNA valgt fra gruppen som koder for gp120 eller gp160, og et regulatorisk element nødvendig for transkripsjon av den kodende DNA-sekvens og translasjon i en Drosophila- ceWe.1. HIV protein gene expression unit for use in the production of active HIV proteins at a high level, characterized in that it comprises a DNA selected from the group that codes for gp120 or gp160, and a regulatory element necessary for transcription of the coding DNA sequence and translation in a Drosophila ceWe. 2. Genekspresjonsenhet i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte regulatoriske element omfatter en aktin 5C-promotor eller en DrøsopMa-metallthionein-promotor.2. Gene expression unit according to claim 1, characterized in that said regulatory element comprises an actin 5C promoter or a DrøsopMa metallothionein promoter. 3. Genekspresjonsenhet i henhold til krav 1, karakterisert ved at den omfatter den HIV DNA-kodende sekvens som er til stede i pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 eller pgp120A274.3. Gene expression unit according to claim 1, characterized in that it comprises the HIV DNA coding sequence present in pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 or pgp120A274. 4. DNA-vektor, karakterisert ved at den omfatter genekspresjonsenheten i henhold til krav 1.4. DNA vector, characterized in that it comprises the gene expression unit according to claim 1. 5. DrosopMa-celle, karakterisert ved at den er transfektert med vektoren i henhold til krav 4.5. DrosopMa cell, characterized in that it is transfected with the vector according to claim 4. 6. HIV gp120 eller gp160-protein som er, eller gir opphav til aktive proteiner, produsert i en kultur av insektceller i henhold til foregående krav.6. HIV gp120 or gp160 protein which is, or gives rise to active proteins, produced in a culture of insect cells according to the preceding claim. 7. Vaksine for å stimulere beskyttelse mot HlV-infeksjon, karakterisert ved at en slik vaksine omfatter en immunbeskyttende og ikke-toksisk mengde av proteinet i henhold til krav 6.7. Vaccine to stimulate protection against HlV infection, characterized in that such a vaccine comprises an immunoprotective and non-toxic amount of the protein according to claim 6. 8. Diagnostisk agens for påvisning av HlV-infeksjon i et humant individ in vitro, karakterisert ved at det omfatter proteinet i henhold til krav 6.8. Diagnostic agent for detection of HlV infection in a human individual in vitro, characterized in that it comprises the protein according to claim 6. 9. Fremgangsmåte for produksjon av et HIV-protein i Drøsoprw/a-celler, karakterisert ved at den omfatter dyrking i et egnet medium av Drosop/)/7a-celler transfektert med en HIV-proteingenekspresjonsenhet ifølge krav 1.9. Method for the production of an HIV protein in Drosoprw/a cells, characterized in that it comprises cultivation in a suitable medium of Drosop/)/7a cells transfected with an HIV protein gene expression unit according to claim 1. 10. Fremgangsmåten i henhold til krav 9, karakterisert ved at nevnte celler blir transfektert med en første vektor som inneholder den kodende sekvens for hygromycin B-fosfotransferase og en annen vektor som inneholder den kodende sekvens for en HIV-proteingenekspresjonsenhet.10. The procedure according to claim 9, characterized in that said cells are transfected with a first vector containing the coding sequence for hygromycin B phosphotransferase and a second vector containing the coding sequence for an HIV protein gene expression unit. 11. Fremgangsmåten i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte første vektor er pCOHYGRO.11. The procedure according to claim 10, characterized in that said first vector is pCOHYGRO. 12. Fremgangsmåten i henhold til krav 10, karakterisert ved at nevnte andre vektor omfatter en HIV-genekspresjonsenhet som er til stede i pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 eller pgp120A274.12. The procedure according to claim 10, characterized in that said second vector comprises an HIV gene expression unit which is present in pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 or pgp120A274. 13. Fremgangsmåten i henhold til krav 9, karakterisert ved at Drøsopft/7a-cellene er D. metanogaster S2-celler.13. The procedure according to claim 9, characterized in that the Drøsopft/7a cells are D. methanogaster S2 cells. 14. Fremgangsmåten i henhold til krav 13, karakterisert ved at nevnte S2-celler blir ko-transfektert med vektor pCOHYGRO og en vektor som omfatter en genekspresjonsenhet som er til stede i pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 eller pgp120A274.14. The procedure according to claim 13, characterized in that said S2 cells are co-transfected with vector pCOHYGRO and a vector comprising a gene expression unit present in pgp160A32, pgp120FA32, pgp120A32 or pgp120A274. 15. Fremgangsmåte for å identifisere et HIV-bindende materiale, karakterisert ved at nevnte materiale bringes i kontakt med proteinet i henhold til krav 6, og måler forekomst av binding mellom nevnte stoff og nevnte protein, idet slik binding er indikativ på HIV-binding.15. Method for identifying an HIV-binding material, characterized in that said material is brought into contact with the protein according to claim 6, and measures the occurrence of binding between said substance and said protein, such binding being indicative of HIV binding. 16. Fremgangsmåte for rensing av HIV-proteinet i henhold til krav 6, •■■ r* karakterisert ved* at det anvendes en affinitetsharpiks som inneholder et monoklonalt antistoff i stand til å reagere med en epitop til stede i ikke-denaturert gp160-proteinprodukter og i modent gp120-protein.16. Method for purifying the HIV protein according to claim 6, •■■ r* characterized in* that an affinity resin containing a monoclonal antibody capable of reacting with an epitope present in non-denatured gp160 protein products and in mature gp120 protein is used. 17. Fremgangsmåte for rensing av HIV-proteinet produsert ved fremgangsmåten i henhold til krav 9, karakterisert ved at anvendelse av en affinitetsharpiks som inneholder et monoklonalt antistoff i stand til å reagere med en epitop til stede i ikke-denaturerte gp160-proteinprodukter og i modent gp120-protein.17. Process for purifying the HIV protein produced by the method according to claim 9, characterized in that the use of an affinity resin containing a monoclonal antibody capable of reacting with an epitope present in non-denatured gp160 protein products and in mature gp120 protein.
NO19912099A 1988-12-01 1991-05-31 HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosophila cell transfected with the vector, HIV gp 120 and HIV gp 160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein, NO314090B1 (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US27838688A 1988-12-01 1988-12-01
PCT/US1989/005155 WO1990006358A1 (en) 1988-12-01 1989-11-29 Expression of hiv proteins in drosophila cells

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO912099D0 NO912099D0 (en) 1991-05-31
NO912099L NO912099L (en) 1991-07-31
NO314090B1 true NO314090B1 (en) 2003-01-27

Family

ID=23064787

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19912099A NO314090B1 (en) 1988-12-01 1991-05-31 HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosophila cell transfected with the vector, HIV gp 120 and HIV gp 160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein,

Country Status (12)

Country Link
EP (1) EP0446272A4 (en)
JP (1) JP3085704B2 (en)
KR (1) KR0152525B1 (en)
AU (1) AU630649B2 (en)
CA (1) CA2003794C (en)
DK (1) DK175461B1 (en)
FI (1) FI113475B (en)
IL (1) IL92470A (en)
NO (1) NO314090B1 (en)
PT (1) PT92477A (en)
WO (1) WO1990006358A1 (en)
ZA (1) ZA899150B (en)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA2841376C (en) * 2011-07-05 2023-02-28 Duke University N-terminal deleted gp120 immunogens
WO2013052095A2 (en) 2011-10-03 2013-04-11 Duke University Vaccine

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0272858A3 (en) * 1986-12-15 1989-07-12 Repligen Corporation Recombinant hiv envelope proteins produced in insect cells
CA1341345C (en) * 1987-05-08 2002-03-05 Hanne Ranch Johansen Expression of foreign genes in drosophila cells
AP129A (en) * 1988-06-03 1991-04-17 Smithkline Biologicals S A Expression of retrovirus gag protein eukaryotic cells
KR910700352A (en) * 1988-12-21 1991-03-14 스미스클라인 바이올로지칼즈(s.a.) Expression of Plasmodium Circus Sporozoite Protein in Insect Cells

Also Published As

Publication number Publication date
EP0446272A1 (en) 1991-09-18
AU4755290A (en) 1990-06-26
CA2003794A1 (en) 1990-06-01
WO1990006358A1 (en) 1990-06-14
PT92477A (en) 1990-06-29
NO912099D0 (en) 1991-05-31
AU630649B2 (en) 1992-11-05
EP0446272A4 (en) 1993-01-07
CA2003794C (en) 2000-02-08
KR910700344A (en) 1991-03-14
DK175461B1 (en) 2004-11-01
FI113475B (en) 2004-04-30
IL92470A0 (en) 1990-08-31
IL92470A (en) 1997-01-10
KR0152525B1 (en) 1998-10-01
NO912099L (en) 1991-07-31
JPH04501954A (en) 1992-04-09
DK104991A (en) 1991-05-31
DK104991D0 (en) 1991-05-31
JP3085704B2 (en) 2000-09-11
FI912635A0 (en) 1991-05-31
ZA899150B (en) 1991-04-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Culp et al. Regulated expression allows high level production and secretion of HIV-1 gp120 envelope glycoprotein in Drosophila Schneider cells
Earl et al. Epitope map of human immunodeficiency virus type 1 gp41 derived from 47 monoclonal antibodies produced by immunization with oligomeric envelope protein
US6080408A (en) Human immunodeficiency virus type 1 nucleic acids devoid of long terminal repeats capable of encoding for non-infectious, immunogenic, retrovirus-like particles
US6090392A (en) HIV envelope polypeptides and vaccine
US5955342A (en) Non-infectious, replication-defective, self-assembling HIV-1 viral particles containing antigenic markers in the gag coding region
US5795577A (en) Viral vector coding for a glycoprotein of the virus responsible for A.I.D.S.
JP2004537974A (en) MVA expressing modified HIV envelope, gag, and pol genes
Berman et al. Expression and immunogenicity of the extracellular domain of the human immunodeficiency virus type 1 envelope glycoprotein, gp160
CA2338886C (en) Expression and characterization of hiv-1 envelope protein associated with a broadly reactive neutralizing antibody response
WO1998041536A9 (en) Glycosylation deficient siv and hiv envelope glycoproteins
US5681713A (en) Expression of heterologous proteins in Drosophila cells
Corbet et al. Construction, biological activity, and immunogenicity of synthetic envelope DNA vaccines based on a primary, CCR5-tropic, early HIV type 1 isolate (BX08) with human codons
EP2118125B1 (en) Peptide-complement conjugates
NO314090B1 (en) HIV protein gene expression unit, DNA vector comprising it, Drosophila cell transfected with the vector, HIV gp 120 and HIV gp 160 protein produced in a culture of said cells, vaccine and diagnostic agent comprising the protein,
US5550043A (en) Expression of heterologous proteins in Drosophila cells
JP5290576B2 (en) Modified HIV-1 envelope protein
WO1992006212A1 (en) Enhanced expression of viral proteins in drosophila cells
EP0322394A2 (en) Expression of HIV proteins in E. coli and S. cerevisiae
US7090848B1 (en) HIV-1 envelope protein associated with a broadly reactive neutralizing antibody response
Hobman et al. Expression of soluble forms of rubella virus glycoproteins in mammalian cells
WO1996027012A1 (en) Specific hiv-1 group o antigens
Bäyon-Auboyer et al. Evolution of the human immunodeficiency virus type 2 envelope gene in preimmunized and persistently infected rhesus macaques
WO1995032000A1 (en) Hiv polyprotein immunogens
EP0588750A2 (en) Method for the production of recombinant polypeptides bearing epitopes from different hiv isolates, and their uses as immunogens and in the detection of antibodies against hiv
Protection Vaccination of Rhesus Macaques with

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired