NO313763B1 - Fremgangsmåte ved reetablering av adgang til en brönnboring og styredel til bruk ved tildannelse av en åpning i en brönnfôring - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved reetablering av adgangen til en brønnboring etter at det i brønnboringen er satt en ledekile og under utnyttelse av denne er boret en sidebrønn som er foret med en foring som strekker seg inn i brønn-boringen og opp i denne, hvorved ledekilen dekkes av et parti av nevnte foring, innbefattende utforming av en åpning i det nevnte foringsparti med et rettet boreverktøy.

Oppfinnelsen vedrører også en styredel til bruk ved tildannelse av en åpning i en brønnforing med fremgangsmåten, innbefattende en forankringsinnretning for forankring av styredelen i brønnen, og en styring for styring av et boreverktøy mot brønnforingen for boring av en åpning der.

Det er godt kjent innenfor teknikken ved boring av underjordiske brønner å danne en hovedboring ned i jorden og deretter danne en eller flere boringer som går sideveis ut frå disse. Vanligvis blir hovedboringen først foret og sementert, og deretter blir et verktøy kjent som en ledekile plassert i hovedboringens foringsrør. Ledekilen er spesielt utformet for å avbøye fresekroner og borkroner i en ønsket retning for å danne en siderettet boring. En fres, ellers referert til som et skjærverktøy, blir senket ned i hovedboringen opphengt i et borerør og blir bøyd radielt utad av ledekilen for å frese et vindu i hovedboringens foringsrør og sementen. Retningsboreteknikker kan deretter bli brukt for å rette videre boring av sideboringen etter ønske.

Sideboringen blir deretter foret ved å innsette et rørformet forlengelsesrør fra hovedboringen, gjennom vinduet tidligere kappet i hovedboringens foringsrør og sement, og inn i sideboringen. I en typisk operasjon med sideboringsforingsrør forløper forlengelsesrøret noe oppad inn i hovedboringens foringsrør og gjennom vinduet når foringsrøroperasjonen er avsluttet. På denne måte oppnås en overlapping der sideboringens forlengelsesrør er opptatt i hovedboringens foringsrør over vinduet.

Sideboringens forlengelsesrør blir så sementert på plass ved å presse sement mellom forlengelsesrøret og sideboringen. Sementen blir vanligvis også presset mellom forlengelsesrøret og vinduet, og mellom foringsrøret og hovedboringens foringsrør hvor de overlapper. Sementen gir en tetning mellom forlengelsesrøret, foringsrøret i hovedboringen, vinduet og sideboringen.

Det vil lett forstås at fordi forlengelsesrøret overlapper foringsrøret i hovedboringen over vinduet, går radielt utad gjennom vinduet og sementeres på plass, blir adkomsten til hovedboringen under forlengelsesrøret hindret ved dette punkt. For å oppnå adkomst til hovedboringen under forlengelsesrøret må en åpning tilveiebringes gjennom forlengelsesrøret. Etter som forlengelsesrøret går radielt utad og nedad fra hovedboringen, er imidlertid skjæring av en åpning inn i den hellende indre overflate av forlengelsesrøret i beste fall vanskelig. Videre er det ønskelig å oppnå "fullprofil-adkomst" til hovedbrønnboringen under forlengelsesrøret slik at verktøy med samme dimensjoner kan avledes inn i enten sidebrønnboringen, hovedbrønnboringen under forlengelsesrøret eller en hvilken som helst annen ekvivalent sidebrønnboring som går fra hovedbrønnboringen.

Fra US-5,353,876 er det kjent tilforming av en åpning i en foring som krysser en hoved-brønn. Særlig er det der beskrevet en styring med sidelommer for retting av foringsrør inn i en sideveis rettet brønnboring.

Det skal også vises til WO 94/09243 hvor det er vist bruk av en styring som kan settes inn i en brønnboring og benyttes for awiking av et boreverktøy sideveis ut gjennom en foringsvegg for tilveiebringelse av en åpning i veggen og tilveiebringelse av en siderettet boring.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for bruk i en situasjon hvor det allerede forefinnes en hovedbrønn og en sidebrønn.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en fremgangsmåte som nevnt innledningsvis, kjennetegnet ved at en aksialt og rotasjonsmessig orienterbar styredel med en profilstyring for boreverktøyet plasseres i foringen og forankres der, med styredelens profilstyring rettet mot det nevnte foringsparti.

Det foreslås videre en styredel som nevnt innledningsvis, hvilken styredel er kjennetegnet ved at den nevnte styring er en profilstyring som strekker seg gjennom styredelen og muliggjør retting av boreverktøyet mot et bestemt sted i brønnforingen når styredelen er tilsvarende rotasjonsmessig orientert og forankret.

Oppfinnelsen muliggjør behendig pg økonomisk tildanning av en åpning gjennom en rørkonstruksjon i en underjordisk brønn, er ikke komplisert å posisjonere og hente opp fra den underjordiske brønn, og reduserer faren for å etterlate partier av anordningen i brønnen.

FIG. 1 viser et lengdesnitt gjennom en underjordisk brønn med en styredel ifølge den foreliggende oppfinnelse; FIG. 2 viser et forstørret enderiss sett fra linjen 2 - 2 i FIG. 1; FIG. 3 viser et lengdesnitt gjennom den underjordiske brønn ifølge FIG. 1, der en åpning blir dannet gjennom en krysning mellom et forlengelsesrør i en sidebrønnboring og et foringsrør for hovedbrønnboringen, og FIG. 4 viser et lengdesnitt gjennom en underjordisk brønn med en modifisert utførelse av oppfinnelsen.

I figur 1-3 benyttes en ny utformet fresestyring 190 som har et ankerparti 192 plassert nær en øvre ende 194 av fresestyringen. Ankerpartiet 192 er innsatt i forlengelsesrøret 28f nedad fra forlengelsesrøropphenget 32f og blir benyttet til aksielt og rotasjonsmessig posisjonere fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f på en måte som vil bli mer fullstendig beskrevet nedenfor. Fresestyringen 190 innbefatter en stort sett aksielt gående fresestyringsflate 196 utformet på denne som tjener til å lede en fres eller pilotfres 198 mot forlengelsesrørpartiet 52f.

Med fordel har styreflaten 196 et stort sett sirkulært tverrsnitt, men andre former kan benyttes for flaten 196. For eksempel kan flaten ha et heksagonalt eller spiralmessig riflet tverrsnitt for hurtigere å tillate fluidsirkulasjon i ringrommet mellom pilotfresen 198 og styringsflaten 196.

Som vist i FIG. 1 og 3, synes styreflaten 196 å være rettlinjet og fresestyringen 190 synes å være bøyd, der disse utseender skyldes hensiktsmessigheten for deres illustrering innenfor grensene av tegningsstørrelsene. Det skal imidlertid forstås at fresestyringen 190 kan være rettlinjet og styreflaten 196 kan være bøyd.

Selv om ankerpartiet 192 er vist som en integrert komponent av fresestyringen 190, skal det forstås at ankerpartiet kan være separat festet til fresestyringen 190. Ankerpartiet 192 innbefatter øvre og nedre holdekiler 202 og en omkretsmessig forløpende rusk-barriere 204. Holdekilene 202 kontakter forlengelsesrøret 28f på vanlig måte når ankerpartiet 192 er satt, for å hindre aksiell og rotasjonsmessig forskyvning av fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f. Det skal forstås at en enkelt holdekile kan benyttes istedenfor de mange holdekiler 202, imidlertid er flere holdekiler 202 foretrukket på grunn av deres typiske enkelhet ved utfresing for fjerning, dersom slik fjerning er nødvendig.

Rusk-barrieren 204 kan være ekspansjonspakning-tetningselementer som tettende kontakter forlengelsesrøret 28f på vanlig måte når ankerpartiet 192 blir innsatt, det skal imidlertid forstås at slikt tettende inngrep ikke er nødvendig etter som her rusk-barrieren 204 blir benyttet for å hindre at borkaks og annet rusk og rask samler seg omkring holdekilene 202 og gjør fresestyringen 190 vanskelig å hente opp. Følgelig er det heller ikke nødvendig at rusk-barrieren 204 utstrekker seg radielt når ankerpartiet 192 blir innsatt i forlengelsesrøret 28f.

FIG. 1 viser fresestyringen 190, innbefattende ankerpartiet 192, som det blir plassert like etter at fresestyringen 190 har blitt anordnet inne i forlengelsesrøret 28f og orientert til å tillate fresing gjennom forlengelsesrørpartiet 52f. Fresestyringen 190 blir befordret nedad inn i forlengelsesrøret 28f opphengt fra en wireline, glattline, produksjonsrør eller annen vanlig teknikk (ikke vist). Et innvendig låseprofil 200 utformet på fresestyringen 190 i dens øvre ende 194 tillater inngrep med den ved et konvensjonelt låseverktøy (ikke vist) for å befordre fresestyringen inn i forlengelsesrøret 28f, og for å hente opp fresestyringen fra hovedbrønnboringen 12f.

Ankerpartiet 192 kan innsettes i forlengelsesrøret 28f under forlengelsesrøropphenget 32f med vanlige teknikker, slik som innsetting av wireline eller på produksjonsrør, etc. I tillegg, dersom fresestyringen 190 blir befordret med produksjonsrør eller borerør, kan ankerpartiet 192 bli innsatt ved manipulering av fresestyringen 190 fra jordens overflate, eller ankerpartiet kan hydraulisk innsettes ved påsetting av fluidtrykk gjennom produksjonsrøret eller borerøret. Det skal forstås at andre teknikker og innretninger for innsetting av ankerpartiet 192 kan benyttes.

Med metoden som representativt vist i FIG. 1-3 blir ankerpartiet 192 innsatt i forlengelsesrøret 28f, men det skal forstås at ankerpartiet kan alternativt innsettes i hovedbrønnboringens foringsrør 14f over forlengelsesrøropphenget 32f. For rotasjonsmessig orientering av fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f blir ankerpartiet 192 tilsvarende rotasjonsmessig innrettet i forhold til forlengelses-rørpartiet 52f. Følgelig blir ankerpartiet 192 rotasjonsmessig innrettet i forhold til forlengelsesrøret 28f når det blir innsatt i dette, for eksempel ved bruk av et alminnelig gyroskop. Således, når ankerpartiet 192 er satt i forlengelsesrøret 28f, vil den rotasjonsmessige og aksielle orientering av fresestyringen 190 dermed være fiksert i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f.

Det vises spesielt nå til FIG. 2 hvor et riss er representativt vist i en nedre ende 206 av fresestyringen 190, hvor risset blir tatt fra linjen 2 - 2 i FIG. 1. I FIG. 2 kan det sees at en ytre sideflate 208 av fresestyringen 190 innbefatter en serie omkretsmessig avstands-beliggende og aksielt forløpende riller 210 utformet på denne. Som vist i FIG. 2 er det fire riller 210 anordnet som er stort sett er sirkulært utformet, men andre antall riller og andre former, slik som rektangulære, kan benyttes for rillene.

FIG. 2 viser en utforming av fresestyringen 190 der styreflaten 196 går aksielt nedad den nedre ende 206, som dermed danner en skjellformet fordypning på den nedre ende. Styreflaten 196 kan således med fordel tilveiebringe en bane for borkaks, rusk og rask, etc., som særlig oppstår mens forlengelsesrørpartiet 52f blir frest gjennom, for å hindre ansamling av slikt borkaks og rusk og rask omkring den nedre ende 206. Slik ansamling av borkaks og rusk og rask omkring den nedre ende 206 kunne etterpå hindre grei opphenting av fresestyringen 190 fra forlengelsesrøret 28f. I tillegg kan styreflaten 196 som vist i FIG. 2 også med fordel tilveiebringe klaring for eventuelle riper eller uregelmessigheter frembragt på den indre overflate av forlengelsesrørpartiet 52f når det blir frest gjennom, idet slik klaring deretter tillater enkel opphenting av fresestyringen 190 fra forlengelsesrøret 28f oppad forbi slike riper eller uregelmessigheter.

Det vises spesielt nå til FIG. 3 der pilotfresen 198 har frest gjennom forlengelsesrør-partiet 52f og inn i den indre kjerne 40f av ledekilen 20f. Styreflaten 196 har rettet pilotfresen 198 aksielt nedad og sideveis mot forlengelsesrørpartiet 52f. Pilotfresen 198 har blitt drevet av en slammotor (ikke vist) festet til kveilrøret 212 hvorfra pilotfresen er avhengt, eller for eksempel med borerøret som går til jordens overflate, for å frese aksielt nedad gjennom forlengelsesrørpartiet 52f og inn i den indre kjerne 40f, som dermed danner en indre boring 214 i denne.

Dersom slam blir sirkulert gjennom kveilrøret 212 (eller eventuelt borerøret, etc.) mens pilotfresen 198 freser, kan produsert borkaks bli sirkulert tilbake til jordens overflate med slammet. Slik retursirkulasjon av slammet kan sørges for ved å danne en tilleggsåpning gjennom fresestyringen 190, anordne aksielt gående spalter på styreflaten 196, eller ellers anordne en tilstrekkelig strømningsbane for retursirkulasjon.

I en foretrukken utførelse av fremgangsmåten strømmer retursirkulasjonen i ringrommet mellom styreflaten 196 og kveilrøret 212 eller borerøret og/eller slammotoren. Hvor borerøret blir benyttet istedenfor kveilrøret 212, kan borerøret ha spiralspor skåret inn i dens ytre overflate for å oppta retur-sirkulasjonsstrømmen. Hvor slammotoren blir brukt, kan den bli sentralisert med for eksempel finner eller en riflet stabiliseirngsring plassert på denne, for å tillate retur-sirkulasjonsstrømning i ringrommet mellom det og styreflaten 196. Følgelig er kveilrøret 212 eller borerøret og/eller slammotoren tilstrekkelig radielt redusert i forhold til styreflaten 196 for å tillate tilstrekkelig retur-sirkulasjonsstrømning i ringrommet mellom dem.

Pilotfresen 198 har med fordel flanker 216 med fullt mål eller riflede puter (ikke vist) med fullt mål festet til denne for å hindre sideforskyvning av pilotfresen inne i fresestyringen 190 og inne i den indre kjerne 40f ved penetrering av forlengelses-rørpartiet 52f. Pilotfresen 198 blir ledet aksielt nedad og sideveis mot forlengelses-rørpartiet 52f etter hvert som kveilrøret 212 eller borerøret blir forskjøvet aksielt nedad. Av denne årsak tillater samvirkende aksielt glideinngrep mellom pilotfresen 198 og styreflaten 196 at pilotfresen blir nøyaktig rotasjonsmessig og radielt rettet mot ledekilens indre kjerne 40f. Når pilotfresen 198 kontakter forlengelsesrørpartiet 52f, vil inngrepet mellom pilotfresen 198 og styreflaten 196 stort sett hindre både sideveis og rotasjonsmessig forskyvning av pilotfresen i forhold til rørpartiet 52f.

Kveilrøret 212 kan utstyres med et antall utad ragende ytre fremspring (ikke vist), slik at den aksielt nedad rettede forskyvning av pilotfresen 198 i forhold til fresestyringen 190 er stoppet når pilotfresen freser fullstendig gjennom den indre kjerne 40f. Fremspringet kan aksielt kontakte fresestyringen 190 når pilotfresen 198 utstrekker seg en forutbestemt avstand utad fra fresestyringen.

Etter at pilotfresen 198 har frest seg fullstendig gjennom den indre kjerne 40f, kan kveilrøret 212 eller borerøret forskyves aksielt oppad for dermed å fjerne pilotfresen 198 fra den indre kjerne 40f og forlengelsesrørpartiet 52f, og til å trekke tilbake pilotfresen og kveilrøret 212 fra innsiden av fresestyringen 190. Pilotfresen 198, slammotoren og kveilrøret 212 kan deretter hentes opp til jordens overflate.

Etter at pilotfresen 198 har blitt fjernet fra fresestyringen 190, kan den innvendige boring 214 bli utvidet. For eksempel kan en styrenese og fres benyttes til vesentlig å utvide den indre boring 214, og en rømmer kan benyttes for å avslutte og/eller dimensjonere den indre boring. Dersom styreflaten 196 er tilstrekkelig stor, kan visse av utvidelsestrinnene bli utført med fresestyringen 190 i dens stilling som vist i FIG. 3, fresestyringen leder dermed de andre skjærverktøy mot boringen 214.

Fresestyringen 190 blir imidlertid med fordel hentet opp fra forlengelsesrøret 28f før det ovenfor beskrevne boreutvidelsestrinn blir utført. Opphenting av fresestyringen 190 oppnås for eksempel ved låsing av et konvensjonelt verktøy (ikke vist) inn i låseprofilet 200 og påføre en tilstrekkelig oppad rettet kraft mot denne for å avspenne ankerpartiet 192. Holdekilen 202 blir dermed trukket tilbake og griper ikke lenger mot forlengelses-røret 28f, fresestyringen 190 kan forskyves oppad gjennom hovedbrønnboringen 12f til jordens overflate.

Pluggelementet 46f kan freses gjennom eller på annen måte fjernes ved for eksempel å hente det opp til jordens overflate. Slik opphenting av pluggelementet 46f blir med fordel utført etter at fresestyringen 190 er hentet opp.

Opphenting av pilotfresen 198 separat fra opphenting av fresestyringen 190 frembringer ulike fordeler. For eksempel kan pilotfresen 198 og slammotoren erstattes eller omdresses uten behov for opphenting av fresestyringen 190. Som et annet eksempel oppviser fresestyringen 190 uten kveilrøret 212 eller pilotfresen 198 opptatt i denne en enklere "oppfisket" utforming. Som nok et eksempel kan bankeinnretninger (ikke vist) benyttes når fisking eller annen opphenting gjøres av fresestyringen 190, mens bankeinnretninger ikke i alminnelighet blir brukt på kveilrør 212 eller borerør under de ovenfor beskrevne borfresing- og utvidelsesoperasjoner, på grunn i det minste delvis av usikkerhet fremkalt av bankeinnretningene med hensyn til hvor pilotfresen 198 er plassert. Disse og andre fordeler med den ovenfor beskrevne metode og fresestyring 190 vil fremgå for fagmannen.

I figur 4 benyttes en unikt utformet fresestyring 248. Fresestyringen 248 har et aksielt gående ledeprofil 250 utformet i seg som er virksom til å lede et skjærverktøy, slik som en pilotfres 252, mot forlengelsesrørpartiet 52g som ligger over ledekilen 20g. Fresestyringen 248 innbefatter også et innvendig radielt redusert øvre parti 254 som har holdekiler 202g og rusk-barriere 204g utvendig plassert på denne. Holdekilene 202g i FIG. 4 kontakter forlengelsesrørets øvre parti 34g, der fresestyringen 248 er opptatt inne i forlengelsesrøret 28g. Det skal forstås at fresestyringen 248 også kan utstyres der det øvre parti 254 ikke er innvendig radielt redusert, i hvilket tilfelle pilotfresen 252 kan hentes opp fra den underjordiske brønn adskilt fra fresestyringen.

En øvre stabilisator 256 er aksielt glidende opptatt inne i fresestyringens øvre parti 254, og en nedre stabilisator 258 er glidende opptatt inne i fresestyringens profil 250. Den øvre stabilisator 256 er forbundet til borerøret 260 eller kveilrøret som rager til jordens overflate og er opphengt fra denne. Den nedre stabilisator 258 er forbundet aksielt mellom den øvre stabilisator 256 og pilotfresen 252. Som vist i FIG. 4, er den nedre stabilisator 258 noe radielt utvidet i forhold til den innvendig radielt reduserte øvre del 254, som dermed muliggjør at fresestyringen 248 kan befordres inn i den underjordiske brønn opphengt i borerøret 260. Alternativt kan den nedre stabilisator 258 være noe radielt redusert i forhold til fresestyringens øvre parti 254, som dermed tillater at den nedre stabilisator kan passere aksielt gjennom denne, i hvilket tilfelle fresestyringen kan transporteres inn i den underjordiske brønn opphengt i borerøret 260 for eksempel ved frigjørbart å feste fresestyringen til borerøret eller den øvre stabilisator ved bruk av skjærtapper (ikke vist). Som et annet alternativ kan de øvre og nedre stabilisatorer 256, 258 respektivt ha en i hovedsak samme utvendig diameter, og det øvre parti 254 og styreprofilet 250 kan ha en stort sett samme innvendig diameter, slik at de øvre og nedre stabilisatorer er i stand til aksiell forskyvning frem og tilbake inne i den stort sett samme indre diameter av fresestyringen 248.

En slammotor eller annen brønnmotor 262 kan også anordnes for å kjøre pilotfresen 252, eller pilotfresen kan bli drevet av andre teknikker, slik som ved å rotere borerøret 260 ved jordens overflate ved bruk av et alminnelig rotasjonsbord.

I drift kan fresestyringen 248, de øvre og nedre stabilisatorer 256, 258 respektivt, pilotfresen 252, slammotoren 262 og borerøret 260 blir kjørt inn i den underjordiske brønn inntil fresestyringen 248 er korrekt plassert inne i forlengelsesrørets øvre parti 34g. For riktig plassering av fresestyringen 248 er styreprofilet 250 med fordel orientert til å rette pilotfresen 252 mot ledekilens indre kjerne 40g. Fresestyringen 248 kan innbefatte en aksielt hellende nedre endeflate 264, i hvilket tilfelle den nedre endeflate 264 med fordel er rotasjonsmessig innrettet med det indre parti 52g. For øket stabilisering av pilotfresen 252 mens det skjærer og trenger inn i forlengelsesrørpartiet 52g og den indre kjerne 40g, er den nedre endeflate 264 med fordel i kontakt eller i tett avstand til forlengelsesrørpartiet 52g. Rotasjonsmessig orientering av fresestyringen 248 i forhold til forlengelsesrøret 28g kan gjennomføres med vanlige teknikker godt kjent for fagmannen, for eksempel kan et gyroskop brukes.

Når fresestyringen 248 er korrekt plassert inne i forlengelsesrøret 28g, blir holdekilene 20g satt slik at de radielt utad gripende kontakter forlengelsesrøret 28g. Slik innsetting av holdekilene 202g kan oppnås med vanlige teknikker, slik som ved å påføre fluidtrykk innvendig mot borerøret 260 som typisk gjøres når en alminnelig hydraulisk ekspansjonspakning innspennes, eller ved manipulering av borerøret ved jordens overflate. Hvor holdekilene 202 blir innspent hydraulisk, er med fordel en fluidrørledning (ikke vist) anordnet mellom borerøret 260 og det øvre parti 254.

Etter at holdekilene 202g er innsatt, blir den aksielle og rotasjonsmessig innretting av fresestyringen 248 og forlengelsesrørpartiet 52g effektivt fiksert. Slam kan deretter sirkuleres gjennom slammotoren 262, eller borerøret 260 kan roteres, etc., for å drive pilotfresen 252. Borerøret 260 kan deretter senkes fra jordens overflate, eller en hydraulisk fremfører kan betjenes, etc, for aksielt å forskyve nedad pilotfresen 252 i forhold til fresestyringen 248, der styreprofilet 250 retter pilotfresen til å kontakte forlengelsesrørpartiet 52g. Fresestyringen 248 kan frigjøres aksielt festet til borerøret 260, øvre eller nedre stabilisatorer 256, 258 respektivt, etc, for eksempel ved skjærtapper, i hvilket tilfelle skjærtappene med fordel avskjæres ved aksiell forskyvning av borerøret i forhold til fresestyringen.

Med pilotfresen 252 drevet og aksielt forskjøvet nedad i forhold til fresestyringen 248, kontakter, skjærer og penetrerer pilotfresen forlengelsesrørpartiet 52g. Når den drevne pilotfres 252 kontakter og begynner skjæring av forlengelsespartiet 52g, hindrer fresestyringen 248, og spesielt styreprofilet 250, sideveis forskyvning av pilotfresen i forhold til forlengelsesrørpartiet 52g. I tillegg hindrer en radielt utad forløpende sidestøtte 266 utvendig tildannet på fresestyringen 248 sideforskyvning av fresestyringen i forhold til forlengelsesrøret 28g. Det skal forstås at en serie sidestøtter, slik som sidestøtten 266, kan anordnes på fresestyringen 248 for dermed å hindre sideforskyvning av fresestyringen i forhold til forlengelsesrøret 28g i ulike retninger, og at sidestøtten 266 ellers kan utformes eller anbringes på fresestyringen.

Når pilotfresen 252 har skåret og trengt inn i forlengelsespartiet 52g, kan pilotfresen også skjære og trenge inn i ledekilens indre kjerne 40g, slik at det dannes en i utgangspunktet aksielt forløpende åpning i denne. Med fordel blir pilotfresen 252 deretter forskjøvet aksielt oppad i forhold til forlengelsespartiet 52g og trukket tilbake fra dette ved å heve borerøret 260, eller tilbaketrekke den hydrauliske fremføring dersom den var anordnet. Alternativt kan pilotfresen bli forskjøvet aksielt nedad en tilstrekkelig avstand til å skjære fullstendig gjennom den indre kjerne 40g, i hvilket tilfelle åpningen 268 vil forløpe aksielt gjennom den indre kjerne.

I den foretrukne viste metode blir fresestyringen 248, pilotfresen 252, øvre og nedre stabilisatorer 256, 258 respektivt, slammotoren 262 og borerøret 260 opptatt fra den underjordiske brønn etter at pilotfresen kun har skåret delvis aksielt gjennom den indre kjerne 40g ved å trekke tilstrekkelig oppad i borerøret 260 til å avspenne holdekilene 202g (eller på annen måte frigjøre holdekilene), og fjerne det foranstående fra brønnen. Om, som beskrevet ovenfor, en alternativ utforming av fresestyringen 248 er anordnet hvori den nedre stabilisator 258 er radielt redusert i forhold til fresestyringens øvre parti 254, blir pilotfresen 252, øvre og nedre stabilisatorer 256,258 respektivt, slammotoren 262, og borerøret 260 hentet opp fra den underjordiske brønn separat fra fresestyringen. Fresestyringen 248 blir deretter hentet opp fra den underjordiske brønn for eksempel ved å låse den på fresestyringen med et passende låseverktøy (ikke vist) befordret inn i den underjordiske brønn, for eksempel ved en glattline, og påføre tilstrekkelig kraft for å løsgjøre holdekilene 202g.

Alternativt kan utbringbare skuldre eller opphentingsknaster (ikke vist), som er kjent innenfor faget, benyttes til valgvis å heve fresestyringen 248 under operasjoner. For eksempel kan ved opphenting fresestyringen 248 sette seg fast og det ville være ønskelig å etterlate fresestyringen 248 nede i hullet og hente opp pilotfresen 252 for å la fiskeverktøy bli brukt for å hente opp fresestyringen på en påfølgende tur.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved reetablering av adgangen til en brønnboring etter at det i brønn-boringen (12f) er satt en ledekile (20f;20g) og under utnyttelse av denne er boret en sidebrønn (26f) som er foret med en foring (28f;28g) som strekker seg inn i brønnboringen (12f) og opp i denne, hvorved ledekilen (20f;20g) dekkes av et parti (52f;52g) av nevnte foring, innbefattende utforming av en åpning i det nevnte foringsparti (52f) med et rettet boreverktøy (198),karakterisertved at en aksialt og rotasjonsmessig orienterbar styredel (190;248) med en profilstyring (196;250) for boreverktøyet (198;248) plasseres i nevnte foring (28f;28g) og forankres der, med styredelens profilstyring (196;250) rettet mot nevnte foringsparti (52f;52g).

2. Styredel (190;248) til bruk ved tildannelse av en åpning i en brønnforing (28f;28g) med en fremgangsmåte som angitt i krav 1, innbefattende en forankringsinnretning (192) for forankring av styredelen (190;248) i brønnen, og en styring (196;250) for styring av et boreverktøy (198;252) mot brønnforingen (28f:28g) for boring av en åpning der,karakterisert vedat den nevnte styring er en profilstyring (196;250) som strekker seg gjennom styredelen (190;248) og muliggjør retting av boreverktøyet (198;252) mot et bestemt sted (52f;52g) i brønnforingen (28f;28g) når styredelen (190;248) er tilsvarende rotasjonsmessig orientert og forankret.