NO313108B1 - Anordning og fremgangsmåte for oppbygging av en verktöystreng - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører hovedsakelig en fremgangsmåte og anordning for isolering av en første brønnseksjon mot en andre seksjon som befinner seg under den første seksjon og i tilgrensning til en formasjon som er gjennomtrengt av borehullet, for at en brønnverktøystreng av vilkårlig ønsket lengde skal kunne oppbygges i den første seksjon og nedføring av verktøystrengen til den andre brønnseksjon, for gjennomføring av en eller flere brønnoperasjon nede i den andre seksjon.

For å gjennomføre brønnoperasjoner nedihulls må det først sammensettes en verktøystreng ved brønnoverflaten hvoretter strengen nedføres i borehullet for gjennomføring av disse operasjoner. Lengden av verktøystrengen har tidligere vært begrenset, og det har ofte vært ønskelig med en lengre verktøystreng. Når den var i anvendelse for gjennomføring av brønnoperasjoner, ble derfor denne verktøystreng opphentet, og en annen andre verktøystreng ble oppbygd ved brønnoverflaten. Denne andre verktøystreng ble nedført i borehullet for gjennom-føring av ytterligere operasjoner. Det er imidlertid tidkrevende og kostbart stadig å bygge opp ekstra verktøystrenger ved brønnoverflaten etter at den første boreope-rasjonen er gjennomført ved hjelp av den første verktøystreng, og sekvensvis ned-føre disse ytterligere verktøystrenger i borehullet, for gjennomføring av flere brønnoperasjoner. Det ville være ønskelig at det ved brønnoverflaten kunne oppbygges en verktøystreng av nødvendig lengde, for engangs-nedføring i borehullet, for gjennomføring av den ønskede operasjon. For verktøystrenger, eksempelvis med innmonterte perforeringsapparater, har det tidligere vært nødvendig å gjen-nomføre den følgende perforeringsoperasjon med lange mellomrom av et borehull: Perforering under flere turer ned i borehullet ved oppbygging, ved brønnover-flaten, av et første perforeringsapparat av en begrenset første lengde, nedføring av dette apparat i borehullet, perforering av en formasjon som er gjennomtrengt av borehullet, opphenting av det første perforeringsapparat fra brønnen, (eller nedslipping av perforeringsapparatet til borehullbunnen), oppbygging, ved brønn-overflaten, av et andre perforeringsapparat av begrenset lengde, nedføring av det andre apparat i borehullet, perforering av en annen seksjon av formasjonen, opphenting av det andre perforeringsapparat fra brønnen (eller nedslipping av apparatet til borehullbunnen), etc. Den omtalte perforeringsoperasjon er tidkrevende og kostbar.

Det har derfor vist seg nødvendig å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordning for oppbygging av en verktøystreng, av ønsket lengde, ved overflaten av et borehull, slik! at brønnoperasjonene kan gjennomføres ved engangs-nedføring av verktøystrerjigen i borehullet.

US-patentskrift 5 509 481 beskriver en fremgangsmåte for perforering med lange mellomrom av en formasjon ved engangs-nedføring i borehullet. Det er beskrevet en automatisk frigjøreranordning for demontering av en del av en lang apparatsteng fra en andre del umiddelbart innen perforeringsapparatet i apparat-stengen detonerer. Som ytterligere eksempler på teknikkens stilling på området kan nevnes GB 2 213 181 A og US 4 979 569.

I en tidligere inngitt søknad er det også beskrevet en fremgangsmåte og anordning fo| sammensetning ved brønnoverflaten, av en verktøystreng av ønsket lengde for etterfølgende nedføring i et borehull, for gjennomføring av en operasjon ved engangs-nedføring i borehullet. I en tidligere inngitt søknad med tittel «Completions Insertion and Retrieval under Pressure (CIRP) Apparatus including the Snaplock Connector», inngitt 25. april, 1996, tilsvarende dosienummer 22,1183, og overensstemmende med en tidligere inngitt, foreløpig søknad nr.

60/010,500,1 inngitt 24. januar 1996, (i det etterfølgende benevnt «CIRP-søknad») beskrives oppbygging av en verktøystreng av ønsket lengde for etterfølgende ned-føring i et bjbrehull, hvorved det først innkoples et første verktøy med en første og andre seksjon av en påmontert hurtigkopling i en BOP eller koplingstyrer, mens et andre verktøy, også forbundet med en tredje seksjon av hurtigkoplingen, opphenges ved hjelp av en kabel i et sluserør. Det andre verktøy nedføres gjennom sluserøretjog gjennom en hovedventil ved hjelp av en vinsj, til den tredje seksjon av hurtigkoplingen på det andre verktøy forbindes med den andre hurtigkoplings-seksjon på det første verktøy, slik at det dannes en første verktøystreng med en lengde i motsvarighet til det første og det andre verktøy. Sikringsventilholderen

løsgjøres fra det første verktøy, den første verktøystreng senkes, og sikringsventilen fastholder det andre verktøy. I dette andre verktøy inngår også en annen førs-te, andrejog tredje seksjon av en hurtigkopling som er fastgjort til den motstående side, og en tredje seksjon, (benevnt «deployment stinger») forbindes med kabelen. Nevnte «deployment stinger» heves ved bruk av vinsjen, og erstattes av et tredje vJrktøy, så som et avfyringshode som også innbefatter en tredje seksjon av en hurtigkopling. Det tredje verktøy er opphengt i kabelen i sluserøret, og nedføres

i borehullet, fastgjort til det andre verktøy som fastholdes av førnevnte BOP. Det andre verktøy løsgjøres fra sikringsventilen, og den frembrakte verktøystreng av ønsket lengde og bestående av det første verktøy, det andre verktøy og det tredje verktøy, nedføres i borehullet for gjennomføring av brønnoperasjoner under en engangs-nedføring i borehullet.

Det er imidlertid behov for en annen og forskjellig anordning og en motsva-rende fremgangsmåte for isolering av formasjonen i borehullet ved stenging av en ventil, slik at brønnhodetrykket kan avledes for oppbygging, ved overflaten, av en lang verktøystreng av ønsket lengde, som nedføres i borehullet uten å måtte ned-tvinges under motvirkning av brønnhodetrykket, for gjennomføring av brønnnope-rasjoner i borehullet under en engangs-nedføring i borehullet.

Det er derfor et hovedformål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en annen, alternativ fremgangsmåte og anordning for oppbygging ved overflaten av en verktøystreng av ønsket lengde, som senere kan nedføres i et borehull, for gjennomføring av brønnoperasjoner under en engangs-nedføring i borehullet.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en alternativ fremgangsmåte og anordning for oppbygging ved overflaten av en verktøystreng av ønsket lengde, som senere kan nedføres i et borehull, for gjennomføring av brønnoperasjoner under engangs-nedføring i borehullet, hvor den alternative anordning innbefatter en ventil, f.eks. en kuleventil, som fra begynnelsen befinner seg i åpen stilling og kan omstilles fra åpen til lukket stilling, når et omstillingsverk-tøy innskyves gjennom ventilsenteret, og en hydraulisk seksjon med en bruddskiveenhet, samt to kamre som er atskilt gjennom en oljedoseringsåpning som er regulerbar som reaksjon på at ventilen stenges med omstillingsverktøyet og som reaksjon på ytterligere innføring av omstillingsverktøyet gjennom senteret av den hydrauliske seksjon, for tilbakestilling av ventilen fra lukket til åpen stilling, hvorved ventilen atter åpnes som reaksjon på et forutbestemt innvendig rørledningstrykk som overstiger en forutbestemt trykk-terskelverdi.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved en ventilenhet for bruk i et borehull og en fremgangsmåte for utførelse av operasjoner i et borehull, som angitt i de etterfølgende, henholdsvis krav 1 og 11. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige, etterfølgende krav.

I overensstemmelse med oppfinnelsen kan formasjons-isoleringsventilen ifølge oppfinnelsen anvendes for oppbygging ved overflaten av en verktøystreng av ønsket lengde, for gjennomføring av brønnoperasjoner under engangs-nedfø-ring i et borehull. I formasjons-isoleringsventilen med fulldimensjonert gjennomgående innerborehull, inngår en ventil, f.eks. en kuleventil, som forutsettes først å befinne seg i åpen stilling, samt en hydraulikkseksjon. Et omstillingsverktøy, inn-ført ved enden av perforeringsapparatet, fulldimensjonsborehullet i ventilen i formasjonsisoleringsventilen etter at apparatet er avfyrt og brønnen perforert. Omstil-lingsverktøyet.s perifere yttervegg er fasthektet på enden av en krageflik som er forbundet med ventilen. Under omstillingsverktøyets oppadgående bevegelse gjennom derj fulldimensjonerte ventilborehull, vil omstillingsverktøyets perifere yttervegg påføre enden av kragefliken en bevegelse i retning for effektiv stenging av ventilen. Etter at ventilen er stengt, kan et rådende trykk i sonen over ventilen avledes. Deretter kan verktøystrengen (perforeringsapparatet og omstillingsverk-tøyet) opphentes til overflaten, med borehullet avstengt og brønnhodetrykket avledet. Under opphentingen til overflaten vil omstillingsverktøyet fortsette sin oppadgående bevegelse gjennom formasjons-isoleringsventilsenteret, hvorved verk-tøyets perifere yttervegg fasthektes på enden av en annen krageflik på en isoleringsrigelenhet og trekker en første borehull i flukt med en annen, andre inngangsborehull. Samtidig, og innen hydraulikkseksjonen bringes i funksjon, kan omstil-lingsverktøyet tilbakeføres nedad gjennom formasjons-isoleringsventilen og derved atter åpne ventilen, og atter føres oppad gjennom formasjons-isoleringsventilen som derved atter stenges. Da hydraulikkseksjonen helt til dette tidspunkt ikke har vært i drift, er hydraulikkseksjonens bruddskiver fremdeles ikke knekket. Når omstillingsverktøyet nedføres gjennom formasjons-isoleringsventilen, åpnes ventilen, og når som helst omstillingsverktøyet trekkes ut av ventilen, stenges denne på ny. Hvis ep annen verktøystreng av ønsket lengde (f.eks. en verktøystreng av større lengde enn et brønnhode-sluserør) innplasseres i sonen over ventilen, er det nødvendig at denne verktøystreng nedføres i borehullet, for gjennomføring av brønnoperasjoner. Samtidig må ventilen atter åpnes, slik at verktøystrengen kan senkes gjennom borehullet, for gjennomføring av brønnoperasjonene. For å gjen-åpne ventilen og fordi hydraulikkseksjonens bruddskiver fremdeles ikke er knekket, er det nødvendig å bringe hydraulikkseksjonen i drift og knekke bruddskivene. Hydraulikkseksjonen kan bare anvendes en gang, og bør derfor ikke bringes i funksjo ri før verktøystrengen av ønsket lengde må nedføres i borehullet. Det bør erindreJ at under omstillingsverktøyets fortsatte bevegelse oppad gjennom forma sjons-isoleringsventilsenteret, er verktøyets perifere yttervegg fasthektet på enden av en annen krageflik på en isoleringsrigelenhet og trekker derved en første borehull i flukt med en annen, andre inngangsborehull. For at omstillingsverktøyet skal kunne igangsette driften av hydraulikkseksjonen, etter at de to borehuller er brakt i flukt med hverandre, innføres i borehullete et innvendig rørtrykk som utøves mot en bruddskive. Når rørinnertrykket overstiger eller tilsvarer en forutbestemt trykk-terskelverdi i tilknytning til bruddskiven, vil denne knekkes. Når dette inntreffer vil et stempel begynne nedadgående bevegelse under påvirkning av rørinnertrykket, og derved tvinge en olje i et første oljekammer til å strømme gjennom en oljedoseringsåpning til et andre kammer. Når all oljen er overført gjennom åpningen til det andre kammer, vil stemplet bunne. Samtidig er ventilen gjenåpnet. Verktøystreng-en av ønsket lengde, som er innplassert i sonen over ventilen, kan deretter føres gjennom ventilen til en sone nedenfor denne i borehullet, for gjennomføring av brønnoperasjoner i denne sone. Disse operasjoner gjennomføres under engangs-nedføring i borehullet. Når det bunner, kan stemplet dessuten ikke føres oppad, fordi det rådende trykk på stempelets overside er større enn det rådende trykk på stempelets underside. For at stempelet skal kunne føres oppad etter å ha bunnet, må derfor en andre bruddskive på motstående side i forhold til den første bruddskive, knekkes. Samtidig foregår trykkutjevning mellom det rådende trykk på stempelet underside og det rådende trykk på oversiden. Når disse to trykk er like store, kan stempelet føres oppad for atter å stenge ventilen.

Nærmere bestemt omfatter isloleringsventilen (FIV) ifølge oppfinnelsen en kuleventil, øvre og nedre kuleventilholdere, en kuleventilpakning, en kuleventilre-gulator og en fjær. Ved nedskyving av kuleregulatoren, dreies kuleventilen til lukket stilling. Kuleventilregulatoren er forbundet med en rigelenhet. Sistnevnte omfatter to sett flenser, nemlig en øvre flens som i anleggsstilling stenger kuleventilen, og en nedre flens som i anleggsstilling åpner kuleventilen. Hver flens innbefatter et antall fliker som føres radialt innad ved å passere gjennom en sone av liten innerdiameter og som i åpen tilstand er tilbakeført til den naturlige frie stilling. Det kreves en viss kraft for å forflytte flensen fra ulåst til låst stilling. En hydraulikkseksjon omfatter et øvre og et nedre oljekammer som står i forbindelse med hverandre gjennom en oljedoseringsåpning. Åpningen forårsaker en tidsforsinkelse. En første trykkisoleringsinnretning (første bruddskive) er innmontert i et trykkstempel for trykkopprettelse i begge oljekamre ved slutten av regulatorstammens nedad- takt. En trykkoverføringsseksjon innbefatter et ytterhus, en bruddskive og en isoleringsrigelenhet, i likhet med rigelstammeenheten. Rørtrykket forhindres i å påvirke trykkstempelet, helt til bruddskiven er knekket. Isoleringsrigelenheten forhindrer rørtrykket i å påvirke bruddskiven, helt til isoleringsrigelenheten er skjøvet oppad og trykkborihullet er åpnet for rørtrykket. Isoleringsrigelenheten har som formål å beskytte bruddskiven mot for tidlig knekking på grunn av de høye trykktopper som oppstår ved avfyring av perforeringsapparatet. Et omstillingsverktøy omfatter en stamme ogjen flens. Omstillingsverktøyflensen innbefatter en rekke fliker som skyves radialt innad ved å passere gjennom en forsnevring, for deretter å tilbake-føres til den naturlige stilling, ved å fjernes fra forsnevringen. Det anvendes flenser av to typerj nemlig en flens med anslag på begge sider av et spor, for åpning og stenging av kuleventilen, og en flens med anslag bare på oversiden, for åpning av kuleventilen. Omstillingsverktøyet frakoples avfyringsapparatstrehgen, og kan deretter beveges og dreies fritt. Hensikten med fråkoplingen er å minske slitasjen på flensflikene. En øvre sentrerer er fastgjort til avfyringsapparatstrengen, og påføres slitasje grunnet tyngden av det horisontale avfyringsapparat og rørstrengen. Be-lastningen overføres ikke til omstillingsverktøyets flensfliker.

Virkemåten av formasjonsisoleringsventilen ifølge oppfinnelsen er kortfattet beskrevet i det etterfølgende. Formasjonsisoleringsventilen (FIV) nedføres i åpen stilling i borehullet. Et perforeringsapparat nedføres gjennom den fulldimensjonerte FIV-innerborehull, og borehullet perforeres. Når perforeringsapparatet avfyres, fylles FIV-innerborehullet med brønnfluid. Etter avfyringen av perforeringsapparatet, uttvihges rørstrengen under motvirkning av brønnhodetrykk, og perforeringsapparatet heves, til flensen for omstillingsverktøyet som er forbundet med perforeringsapparatet, er fastlåst for rigelenhetens øvre flensfliker. Det overføres en oppadréttet kraft av ca. 900 kg, for å løsgjøre de nedre flensfliker. Som følge der-av beveges rigelenheten og kuleventilregulatoren oppad og stenger derved kuleventilen. Omstillingsverktøyet løsgjøres fra de øvre flensfliker, når flikene beveges radialt utad og inn i sporet i rigelhusets perifere innervegg. Deretter avledes rør-trykket] og kuleventilpakningen trykktestes ved et innstengingstrykk under rørtryk-ket (35 kg/cm<2>over rørtrykket i dette tilfelle). Pakningen kan også trykktestes ovenfra, fordi kuleventilen tilbakeholder trykk fra begge retninger. Under det tidsrom da avfyringsapparater og omstillingsverktøyet uttrekkes, vil omstillingsverktøy-flensen ligge an mot isoleringsrigelenheten og skyve denne oppad, slik attrykkbo- rehullet avdekkes. Den første bruddskive utsettes samtidig for rørtrykket. Rør-strengen og avfyringsapparatene tilbakehentes til overflaten ved avledet rørtrykk. For atter å åpne kuleventilen og gjennomstrømme brønnen, blir rørtrykket noe senere øket for knekking av den første bruddskive. Når dette er gjennomført, føres regulatorstammen nedad med tidsforsinkelser. Gjennom oljedoseringsåpningen innføres olje fra oljekammeret til luftkammeret. Etter fem minutters tidsforsinkelse bringes tidsforsinkerinnretningen ut av drift (olje løper ikke lenger langsomt gjennom oljedoseringsåpningen) og regulatorstammen føres nedad med stor hastighet. Denne tidsforsinkelse på fem minutter er tilstrekkelig for avleding av rørtryk-ket, for å forhindre formasjonsbeskadigelse når kuleventilen åpnes. Ved slutten av den tidsforsinkede takt bringes regulatorstammen i anlegg mot rigelenheten og kuleregulatoren, og skyver denne nedad. Kuleventilen er følgelig åpen og rigelenheten er fastlåst i stilling. Ved slutten av takten bunner trykkstempelet i olje-huset, hvorved det opprettes en trykkforskjell over den andre bruddskive (atmo-sfære trykk på oljekammersiden og rørtrykk på den annen side) og grunnet denne trykkforskjell knekkes den andre bruddskive. Stempelstammen bringes derved ut av funksjon (samme trykk på begge sider av stempelstammen). Ved ytterligere tilføring av en stor strekkraft vil krageflikene på omstillingsverktøyet skyves radialt innad og derved løsgjøre omstillingsverktøyet fra rigelenheten, i tilfelle av at om-stillingsverktøyet ikke kan løsgjøres fra rigelenheten ved anvendelse av normal strekkraft. Dette særtrekk muliggjør demontering av omstillingsverktøyet, dersom et brønnverktøy svikter.

Ytterligere muligheter for anvendelse av oppfinnelsen vil fremgå av den et-terfølgende detaljerte beskrivelse. Det påpekes imidlertid at beskrivelsen og de spesielle eksempler i tilknytning til en foretrukket versjon av oppfinnelsen, bare er illustrerende, idet ulike forandringer og modifikasjoner innenfor oppfinnelsens ramme vil være åpenbar for en fagkyndig, ved gjennomlesing av den etterfølgen-de, detaljerte beskrivelse.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: fig. 1 viser et sideriss, delvis i snitt, av et borehull med innført omstillings-verktøy og formasjonsisoleringsventil (FIV) ifølge oppfinnelsen.

fig. 2-4 viser nevnte FIV innført i åpen stilling, lukket stilling og åpen (gjenåpnet) stilling.

fig. 5a og 5b viser omstillingsverktøyet, anvendt i forbindelse med FIV ifølge fig. 1-4.

fig. 6 viser et snitt, langs linjen 6-6 i fig. 5a, av omstillingsverktøyet ifølge fig. 5a. I

fig. 7 viser et snitt, langs linjen 7-7 i fig. 5a, av omstillingsverktøyet ifølge fig. 5a.

fig. 8 viser et snitt, langs linjen 8-8 i fig. 5b, av omstillingsverktøyet ifølge fig. 5b.

fig. 9a-9d viser mer detaljerte snitt av nevnte FIV ifølge fig. 1 og 2-4.

fig. 10a og 10b viser sporet 17 i flensen 16d1 ifølge fig. 5.

Det er i fig. 1 vist et borehull hvori formasjonsisoleringsventilen (FIV) og omstillingsverktøyet ifølge oppfinnelsen er innført.

Som vist i fig. 1, er perforeringsapparat 10 som er sammenkoplet med enden av en rørstreng 14 eller med enden av en kveilet rørledning 14, innplassert i et horisontalt eller skrånende borehull 12. Et omstillingsverktøy 16 som utgjør en del av oppfinnelsen, er forbundet med den nedre del av perforeringsapparatet 10. Videre omsluttes rørstrengen eller den kveilede rørledning 14 av en formasjons-isoleringsverltil (FIV) 18, som vist i fig. 1. I denne FIV 18 inngåren ventil 18a. Når perforeringsapparatet 10 heves, vil FIV 18 omslutte omstillingsverktøyet 16 ifølge fig. 1 (dvs. at når perforeringsapparatet 10 heves, omsluttes omstillingsverktøyet 16 av FIV). Denne FIV 18 inngår i formasjonen eller foringsrøret, når perforeringsapparatet 10 er opphengt i en rørstreng, og FIV 18 utgjør en del av rørstrengen, når perforeijingsapparatet 10 er opphengt i en kveilet rørledning.

Under drift og som vist i fig. 1, vil perforeringsapparatet 10 perforere formasjonen 20 som er gjennomtrengt av borehullet 12. Etter fullført perforeringsoperasjon hevesjperforeringsapparatet 10 gjennom borehullet. Perforeringsapparatet 10 passerer ti sist gjennom FIV 18 ifølge fig. 1, hvoretter omstillingsverktøyet 16 fø-res gjennom og omsluttes av FIV 18 ifølge fig. 1. Under forutsetning av at ventilen 18a fra begynnelsen befinner seg i åpen stilling når omstillingsverktøyet 16 passerer gjennom FIV 18, vil omstillingsverktøyet 16 stenge ventilen 18a i FIV 18, hvorved ventilen 18a omstilles fra åpen til lukket stilling. Omstillingsverktøyet 16 i FIV 18 forblir stasjonært. Når ventilen 18a således er stengt, kan sonen 22 over den stengte ventil 18a i borehullet 12 anvendes for oppbygging av en verktøystreng av ønsket lengde. Under antakelse av at en ny verktøystreng oppbygges i sonen 22 mens ventilen 18a er stengt, er det tid til senke denne nye verktøystreng i borehullet, for gjennomføring av en ny brønnoperasjon. Ventilen 18 må atter åpnes, innen den nye verktøystreng kan nedføres gjennom borehullet. For atter å åpne ventilen 18a, må omstillingsverktøyet 16 som fremdeles er stasjonært i FIV18, heves på ny gjennom borehullet. Når dette er gjennomført vil et innvendig trykk i den kveilede rørledning eller i rørstrengen 14 økes. Når dette rørinnertrykk økes utover en forutbestemt trykkterskelverdi, og etter forløpet av et tidsrom etter at rørinnertryk-ket er øket utover trykkterskelverdien, vil ventilen 18 atter åpnes. På dette tidspunkt kan den nye verktøystreng nedføres gjennom borehullet, for gjennomføring av den nye brønnoperasjon. Alternativt kan FIV 18 og det tilknyttede omstillings-verktøy 16 anvendes for helt enkelt å åpne og stenge ventilen 18a med henblikk på gjennomføring av en ganske enkel borstreng-test.

Fig. 2-4 viser forenklede snitt av formasjonsisoleringsventilen (FIV) 18 iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 2 viser FIV 18 i dens innførings-utgangsstilling, fig. 3 viser FIV 18 i lukket stilling og fig. 4 viser FIV 18 i gjenåpnet stilling.

Som vist i fig. 2, er ventilen 18 i FIV 18 ifølge oppfinnelsen i realiteten en kuleventil 18a som er forbundet med en kuleregulator 18b. I kuleregulatoren 18b er det innført to spor 18b1 med en innmontert knast 18b3. Ved oppadrettet, langsgående bevegelse av kuleregulatoren 18b vil knasten 18b3 føres ut av et spor og falle inn i det annet av de to spor 18b1, hvoretter kuleregulatoren 18b vil dreie kuleventilen 18a fra den åpne innføringsstilling som vist i fig. 2, til den lukkede stilling som vist i fig. 3. I regulatorstammen 18c inngår videre et stempel 18c1 med en innmontert, andre bruddskive. En fluidforbindelsesborehull 18d er innkop-let mellom en første bruddskive som påvirkes av et innvendig fluidtrykk i den fulldimensjonerte innerborehull i FIV og stempelet 18c1. Det innvendige fluidtrykk i den fulldimensjonerte innerborehull i formasjonsisoleringsventilen virker selv mot den første bruddskive. Når det innvendige fluidtrykket i den fulldimensjonerte borehull i FIV 18 overstiger eller tilsvarer en forutbestemt trykkterskelverdi for den første bruddskive, vil denne skive knekkes og trykkfluidet i den fulldimensjonerte innerborehull FIV vil ledes gjennom borehullet 18d og påvirke stempelet 18c1. Et oljekammer 18e, nedenfor stempelet 18c1, står i fluidforbindelse med et luftkammer 18f gjennom en oljedoseringsledning 18g. Når det innvendige fluidtrykk i innerborehullet i FIV 18 utøves mot stempelet 18c1, vil stempelet og regulatorstammen 18c forskyves, og som reaksjon på bevegelsen av stempelet 18c1, vil oljen i oljekammeret 18e begynne å flyte langsomt gjennom oljedoseringsledningen 18g og inn i luftkammeret 18f, idet denne dosering av oljen gjennom ledningen 18g resulterer i en forsinkelsesperiode av fem minutter (hvilket innebærer at det medgår fem minutter for at oljen i oljekammeret 18e skal doseres gjennom ledningen 18g til luftkammeret 18f). Når denne fem minutters periode er utløpt, er regulatorstammen 18c forflyttet i langsgående retning fra sin øverste stilling som vist i fig. 3, til sin nederste stilling som vist i fig. 4. Den nedadgående bevegelse av regulatorstammen 18c vil også bevirke at kuleregulatoren 18b skyves nedad fra sin posisjon iføjlge fig. 3 til posisjonen ifølge fig. 4. Under denne bevegelse av kuleregulatoren 18b til dens posisjon som vist i fig. 4, vil kuleventilen 18a dreies fra den lukkede stilling som vist i fig. 3, til den åpne stilling som vist i fig. 4.

Formasjonsisoleringsventilen 18 og omstillingsverktøyet 16 ifølge oppfinnelsen er beskrevet mer detaljert i det etterfølgende i tilknytning til fig. 5a-9d.

Omstillingsverktøyet 16 som utgjør en del av foreliggende oppfinnelse, er vist i fig. 5a, 5b, 6, 7 og 8.

Omstillingsverktøyet 16 som er vist i fig. 5a, omfatter en flensstamme 16a, en låsemutterj 16b som er fastskrudd på flensstammen 16a, et endedeksel 16c som fungererj som sentrerer og likeledes er fastgjort til flensstammen 16a, en flensdel 16d som er sammenskrudd med låsemutteren 16b og en åpnings/ lukkings-flens 16d1 som er integrert med flensdelen 16d og utstyrt med et perifert spor 17 i siniyttervegg. En splittmutter 16e som fungerer som frakopler, her i fig. 5b vist fastgjort til flensstammen 16a, og en øvre rørdel 16f er fastgjort til splittmut-teren 16e. Endepartiet av den øvre rørdel 16f innbefatter også en sentrerer 16g som vist i fig. 5a. Endedekslet 16c ifølge fig. 5b innbefatter også en sentrerer 16c1 og en øvre rjørdel 16f ifølge fig. 5b likeledes en sentrerer 16g. Endedekslet 16c er vist i tverrsnitt i fig. 6. Et tverrsnitt av flensen 16d1 med sporet 17 er vist i fig. 7. Fig. 8 viser jet tverrsnitt av sentrereren 16g på den øvre rørdel 16f. Det bør bemer-kes at sporet 17 rundt ytterperiferien av flensen 16d1 ifølge fig. 5b i det etterføl-gende er beskrevet anvendt for åpning og lukking av kuleventilen 18a.

I fig. 9a-9d er det vist detaljerte snitt av formasjonsisoleringsventilen (FIV) 18 ifølge oppfinnelsen, hvori omstillingsverktøyet 16 ifølge fig. 5a-5b kommer til anvendelse.

Det fremgår av figuren 9a, at FIV 18 omfatter en kuleventil 18a og en dermed forbundet kuleregulator 18b. Ved bevegelse av kuleregulatoren 18b vil kule ventilen 18a dreies og derved åpnes og stenges. Kuleregulatoren 18b er også vist i fig. 9b. Fig. 9a viser at FIV 18 innbefatter en kuleventil 18a og en dermed forbundet kuleregulator 18b. Ved bevegelse av kuleregulatoren 18b vil kuleventilen 18a dreies for å åpnes og stenges. Kuleregulatoren 18b er også vist i fig. 9b. Som vist i fig. 9c, er kuleregulatoren 18b forbundet med to flensfliker 24, hvorav en første flensflik og en andre flensflik, hvor den første flensflik har en første ende 24a og den andre flensflik har en andre ende 24b som er tilpasset for å innføres i den tilhørende forsenkning 24b1 som er vist i fig. 9c. De to flensfliker 24 vil forflyttes i langsgående retning når omstillingsverktøyet 16 innføres gjennom FIV 18-senteret. Ved bevegelsen av flensflikene 24 i langsgående retning gjennom FIV 18 ifølge fig. 9c, vil kuleregulatoren 18b også forflyttes i samme langsgående retning. Videre viser fig. 9c et ytterhus 26 med et innerveggspor 26a som kan oppta den første ende 24a av flensfliken 24, når denne og kuleregulatoren 18b forskyves i langsgående retning i FIV 18 (det minnes om at kuleventilen 18a dreies til lukket eller åpen stilling, når kuleregulatoren 18b forflyttes i langsgående retning i FIV 18).

En regulatorstamme 18c som er vist i fig. 9b, omfatter et stempel 18c1 som forflyttes i langsgående retning, når regulatorstammen 18c beveges i langsgående retning i FIV 18. I stempelet 18c1 inngår en andre bruddskive 28 som strekker seg i langsgående retning gjennom stempelet 18c1. En bruddskive-rørdel 32 ifølge fig. 9b innbefatter en langsgående og gjennomgående fluidforbindelsesledning 18d mellom en inngangsåpning 36 ifølge fig. 9a, som er anordnet i tilgrensning til den innvendige fulldimensjons borehull i FIV 18 og en første bruddskive 30 som vist i fig. 9b. Det fremgår videre av fig. 9b at bruddskiverørdelen 32 og regulatorstammen 18c avgrenser et fluidkammer 18e som er fylt med et fluid, så som olje. Den side av regulatorstammen 18c som befinner seg inne i fluidkammeret 18e, er forsynt med en utsparing 18c2 med en lengde «d» som vist i fig. 9b. Ifølge fig. 9b er det også anordnet en pakning eller O-ring 18c3 i fast kontakt mot den side av regulatorstammen 18c som befinner seg inne i oljekammeret 18e. Hvis den plassert i tilgrensning til O-ringen 18c3 ifølge fig. 9b, vil utsparingen 18c2 gjøre det mulig at oljen i oljekammeret 18e flyter med større hastighet fra oljekammeret 18e til luftkammeret 18f. Bruddskiverørdelen 32 og regulatorstammen 18c avgrenser dessuten et luftkammer 18f og en fluiddoseringsledning 18g mellom fluidkammeret 18e og luftkammeret 18f. Fluiddoseringsledningen 18g er dimensjonert for langsom overføring av et fluid fra fluidkammeret 18e, gjennom fluiddoseringsledningen 18g til luftkammJret 18f som reaksjon på bevegelsen av stempelet 18c1. Funksjons-messig vil stempelet 18c1 beveges samtidig med regulatorstammen 18c. Ved bevegelsen av stempelet 18c1 vil fluidet i fluidkammeret 18e flyte langsomt gjennom fluiddoseringsledningen 18g til luftkammeret 18f. Hvis imidlertid utsparingen 18c2 i regulatorstammen 18c befinner seg ved O-ringen 18c3, vil regulatorstammen 18c og stempelet 18c1 beveges meget hurtig. Dette medfører at når utsparingen 18c2 befinner seg ved O-ringen 18c3, vil stempelet 18c1 bunne meget hurtig moten ende 18g1 avfluid-doseringsledningen 18g.

Fig. 9a viser at inngangsåpningen 36 innledningsvis er stengt av en bevegelig, langsgående isoleringsrigelenhet 34. Rigelenheten 34 innbefatter et borehull 38 som bringes i flukt med inngangsåpningen 36 i bruddskiverørdelen 32, når isoleringsrigelenheten 34 beveges i langsgående retning i FIV 18. I isoleringsrigelenheten 34 inngår to flensfliker, hvorav den første flensflik har en første ende 34a og den andrej flensflik har en andre ende 34b som er tilpasset for å innføres i en tilhø-rende forsenkning 34b1 som vist i fig. 9a. Isoleringsrigelenheten 34 vil forflyttes i

langsgående retning når omstillingsverktøyet 16 ifølge fig. 5a-5b innføres gjennom FIV 18-senteret og oppfanger den første eller andre ende 34a eller 34b av flensflikene på isoleringsrigelenheten 34, som beskrevet i etterfølgende.

Det henvises til fig. 10a og 10b, hvor sporet 17 i flensen 16d1 ifølge fig. 5a er vist i fig. 10a. Dette sporet 17 i flensen 16d1 er forsynt med et første anslag 17a og et ancire anslag 17b. Sporet 17 som er vist i fig. 10b, innbefatter bare det første anslag 1i7a, ikke det andre anslag 17b. Det andre anslag 17b som er vist i fig. 10a, anvendes for stenging av kuleventilen 18a ifølge fig. 9d, fordi det andre anslag

17b i sporet 17 bringes i kontakt med den første ende 24a av flensflikene 24 ifølge fig. 9c, når omstillingsverktøyet 16 føres gjennom FIV-senteret ifølge fig. 9b, hvorved det andre anslag 17b skyver den første ende 24a oppad og stenger kuleventilen 18a! Det andre anslag 17b bringes også i kontakt med den første ende 34a av isoleringsrigelenheten 34 ifølge fig. 9a og bringer derved borehullet 38 i flukt med inngangsåpningen 36 ifølge fig. 9a (se etterfølgende beskrivelse). Det første anslag 1^a ifølge fig. 10a vil derimot bringes i kontakt med den andre ende 34b iføl-ge fig. 9a og derved forflytte borehullet 38 ut av flukt med inngangsåpningen 36, og det første anslag 17a vil også bringes i kontakt med den andre ende 34b ifølge fig. 9a hvorved kuleventilen 18a gjenåpnes, som beskrevet i det etterfølgende.

Som det fremgår av fig. 10b, er det ikke anordnet et andre anslag 17b som skal bringes i kontakt med den første ende 34a ifølge fig. 9a for å stenge kuleventilen 18a ifølge fig. 9d, og heller ikke et andre anslag 17b som skal bringes i kontakt med den første ende 34a ifølge fig. 9a, for å forflytte borehullet 38 til flukt med inngangsåpningen 36 ifølge fig. 9a.

Virkemåten av formasjonsisoleringsventilen (FIV) 18 ifølge oppfinnelsen, anvendt i forbindelse med omstillingsverktøyet 16 ifølge fig. 5a-5b, er beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til fig. 1, 5a, 5b og 9a-9d.

I fig. 1 er perforeringsapparatet 10 og omstillingsverktøyet 16 vist opphengt

i rørstrengen 14 i borehullet 12. Formasjonen som gjennomtrenges av borehullet 12, er allerede perforert av perforeringsapparatet 10, som vist i fig. 1. Ventilen 18a er åpen og perforeringsapparatet 10 opptrekkes fra borehullet av styreinnretnin-gen ved brønnoverflaten. Fordi det er forbundet med den nedre ende av perforeringsapparatet 10, blir omstillingsverktøyet 16 likeledes opptrukket til brønnoverfla-ten. Omstillingsverktøyet 16 som er forbundet med den nedre ende av perforeringsapparatet 10, vil til sist innføres i formasjonsisoleringsventilen (FIV) 18 ifølge fig. 1 og føres gjennom FIV 18-senteret. Idet flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 (fig. 5a) innføres gjennom FIV 18-senteret, vil flensen 16d1 på omstillingsverk-tøyet 16 føres gjennom kuleventilen 18a ifølge fig. 9a, kuleregulatoren 18b ifølge

fig. 9d og flensflikene 24 ifølge fig. 9c. Når flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 passerer gjennom flensflikene 24 ifølge fig. 9b, vil sporet 17 i flensen 16d1 på om-stillingsverktøyet 16 omslutte den første ende 24a av flensflikene 24 ifølge fig. 9b. Mens omstillingsverktøyet 16 fortsatt passerer gjennom FIV 18-senteret og fordi den første ende 24a av flensfliken 24 omsluttes av sporet 17, vil dette sporet 17 påføre flensflikene 24 ifølge fig. 9b en oppadrettet, langsgående bevegelse i FIV 18. Når flenfliken 24 beveges i nevnte retning i FIV, vil også kuleventilen 18b iføl-ge fig. 9d beveges i samme retning i FIV 18. Kuleregulatoren 18b som er forbundet med kuleventilen 18a vil, ved å beveges i oppadgående retning, dreie kuleventilen 18a. Fordi den opprinnelig var plassert i åpen stilling vil kuleventilen 18a lukkes ved å dreies. Når kuleventilen 18a lukkes som reaksjon på en dreiing og en bevegelse av kuleregulatoren 18b, vil den første ende 24a av flensfliken 24 ifølge fig. 9c føres inn i innerveggsporet 26a i ytterhuset 26. Deretter vil sporet 17 i flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 ikke lenger omslutte den første ende 24a av flensfliken 24b. Omstillingsverktøyet 16 og det dermed forbundne perforeringsap-

parat 10 kan derved fritt fortsette den oppadrettede, langsgående bevegelse gjennom fulldimensjons-innerborehullet i FIV 16. På dette tidspunkt er kuleventilen 18a lukket, mejn flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 befinner seg fremdeles ved innerveggsporet 26a ifølge fig. 9c. Den oppadgående bevegelse av omstil-Iingsverktøyet|l6 gjennom fulldimensjons-innerborehullet i FIV 18 ifølge fig. 9b, 9c og 9d fortsetter. Sporet 17 i flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 vil samtidig omslutte den første ende 34a av den første flensflik i isoleringsrigelenheten 34 ifølge fig. 9a. Ved fortsatt oppadgående bevegelse av omstillingsverktøyet 16, vil følgelig isoleringsrigelenheten 34 også påføres oppadgående bevegelse (fordi sporet 17 i flJnsen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 vil påføre den første ende 34a av den første flensflik i enheten 34 en oppadrettet bevegelse, og den oppadgående bevegelse av den første ende 34a ifølge fig. 9a vil bevirke at isoleringsrigelenheten 34 beveges oppad). Under denne oppadgående bevegelse av isoleringsrigelenheten 34, vil borehullet 38 i isoleringsrigelenheten 34 bringes i flukt med inngangsåpningen 36 i bruddskiverørdelen 32. Når dette er gjennomført, er fluid-forbindelsesledningen 18 ifølge fig. 9b åpen for det rådende fluidtrykk i fulldimensjons-innerbjorehullet i FIV 18, og fordi ventilen 18a samtidig befinner seg i lukket stilling, kan den gjenåpnes når fluidtrykket i fulldimensjonsborehullet overstiger eller tilsvarer trykkterskelverdien for den første bruddskive 30 ifølge fig. 9b. Perforeringsapparatet 10 og omstillingsverktøyet 16 opptrekkes i mellomtiden til brønn-overflaten, hvilket medfører at den første ende 34a av den første flensflik i isoleringsrigelenheten 34 føres inn i innerveggsporet 38a i bruddskiverørdelen 32, mens den andre ende 34b beveges radialt innad, fordi den føres ut av sin tilhø-rende forsenkning 34b1.

Operatøren ved brønnoverflaten kan eventuelt ha oppdaget at perforeringsapparatet 10 ikke har detonert og at det ikke er opprettet perforeringer i formasjonen 20 som gjennomtrenges av borehullet 12. Det er i så fall nødvendig å nedføre etjannet perforeringsapparat i borehullet, for perforering av formasjonen. Et annet omstillingsverktøy 16 forbindes med den nedre del av et annet perforeringsapparat 10, og apparatet opphenges i en rørstreng 14. Perforeringsapparatet 10 og omstillingsverktøyet 16 nedføres i borehullet, med omstillingsverktøyet 16 forbundet med den nedre del av perforeringsapparatet 10. Under nedføringen vil sporet 17 i flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 omslutte den andre ende 34b av den andre flensflik i isoleringsrigelenheten 34 ifølge fig. 9a (den andre ende 34b er ikke innplassert i den tilhørende forsenkning 34b1). Under den nedadgående bevegelse av omstillingsverktøyet 16 påføres sporet 17 i flensen 16d1 den andre ende 34b en nedadgående bevegelse. Derved bringes borehullet 38 ut av flukt med inngangsåpningen 36. Den andre ende 34b faller til sist tilbake i den til-hørende forsenkning 34b1 ifølge fig. 9a med det resultat at omstillingsverktøyet 16 fortsetter sin nedadgående bevegelse gjennom borehullet.

Under den nedadgående bevegelse av omstillingsverktøyet 16 innleder sporet 17 i flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 omsluttingen av den andre ende 24b av den andre flensflik 24 ifølge fig. 9c (den andre ende 24b er ikke inn-ført i den tilhørende forsenkning 24b1). Den andre flensflik 24 er forbundet med kuleregulatoren 18b. Samtidig med at omstillingsverktøyet 16 beveges nedad, vil følgelig sporet 17 påføre den andre ende 24b av flensfliken 24 en nedadgående bevegelse og, fordi flensfliken 24 er forbundet med kuleregulatoren 18b og når flensfliken 24 beveges nedad vil kuleregulatoren 18b beveges nedad og derved dreie kuleventilen 18a. Kuleventilen 18a som er lukket, vil atter åpnes ved å dreies. Den andre ende 24b av flensfliken 24 vil til sist falle tilbake i den tilhørende forsenkning 24b1, slik at perforeringsapparatet 10 og omstillingsverktøyet 16 kan senkes gjennom den åpne ventil 18a i borehullet, for perforering av formasjonen 20 som er gjennomtrengt av borehullet 12.

Det kan antas at perforeringsapparatet 10 i realiteten har perforert formasjonen 20. Det er nødvendig at perforeringsapparatet 10 og omstillingsverktøyet 16 opptrekkes fra brønnen og at kuleventilen 18a atter stenges, slik at en verktøy-streng av ønsket lengde kan oppbygges i rommet 22 over den stengte kuleventil 18a ifølge fig. 1. For atter å stenge kuleventilen 18a, benyttes den samme operasjon som tidligere beskrevet. Dette innebærer at perforeringsapparatet 10 og om-stillingsverktøyet 16 opptrekkes til overflaten fra borehullet 12. Sporet 17 i flensen 16d1 på omstillingsverktøyet 16 vil oppfange og omslutte den første ende 24a av flensflikene 24 ifølge fig. 9a og derved trekke den første ende 24a, flensflikene 24 og kuleregulatoren 18b oppad fra borehullet 12 til overflaten. Ved den oppadgående bevegelse av kuleregulatoren 18b vil kuleventilen 18a atter stenges. Den første ende 24a av flensfliken 24 vil føres inn i innerveggsporet 26a ifølge fig. 9c og sporet 17 i flensen 16d1 vil frigjøres fra den første ende 24a og flensen 16d1 vil fortsette sin oppadgående bevegelse. Kuleventilen 18a er derved stengt. Sporet 17 i flensen 16d1 vil oppfange og omslutte den første ende 34a av isolerings rigelenheten 34 ifølge fig. 9a og derved tvinge den første ende 34a oppad, skyve isoleringsrigelenheten 34 oppad og bringe borehullet 38 i isoleringsrigelenheten 34 i flukt med inngangsåpningen 36 i bruddskiverørdelen 32 ifølge fig. 9a. Den første ende 34a innføres i innerveggsporet 32a i bruddskiverørdelen 32, og perfo-reringsapparatLt 10 og omstillingsverktøyet 16 opptrekkes fra borehullet 12 til overflaten.

Da formasjonen 20 i realiteten er perforert som vist i fig. 1, er rommet 22 ifølge fig. 1 tojnt, og en verktøystreng av ønsket lengde kan derfor oppbygges inne i rommet 22, over den lukkede kuleventil 18a ifølge fig. 1.

Når enjverktøystreng av ønsket lengde er oppbygd i rommet 22 ifølge fig. 1, og når det er nødvendig å nedføre denne verktøystreng i borehullet, for gjennom-føring av et brønnoperasjon, og fordi ventilen 18a samtidig er lukket, må ventilen gjenåpnes. Omstillingsverktøyet 16 er imidlertid ikke forbundet med verktøy-strengen. Av den grunn må kuleventilen 18a atter åpnes ved bruk av en annen metode for ventilåpning. Ifølge fig. 9a flukter borehullet 38 med inngangsåpningen 36 i bruddskiverørdelen 32. Samtidig er imidlertid fluidtrykket i FIV 18 (og i bruddskiverørdelen 32) lavere enn trykkterskelverdien for bruddskiven 30 ifølge fig. 9b. Når kuleventilen 18a atter skal åpnes, økes det innvendige trykk i FIV 18 og i fluid-borehullet 18d ifølge fig. 9b, til det overstiger trykkterskelverdien for den viste bruddskive 30. Dette medfører at bruddskiven 30 ifølge fig. 9b knekkes. Fordi bruddskiven 30 er knekket, virket trykkfluidet i borehullet 18d mot stempelet 18c1 i regulatorstammen 18c ifølge fig. 9b. Stempelet 18c1 innleder derved en nedadgående beiegelse. Oljen i oljekammeret 18e begynner å flyte langsomt gjennom oljedoseringsledningen 18g og inn i luftkammeret 18f. Når utsparingen 18c2 på den side av regulatorstammen 18c som befinner seg inne i oljekammeret 18e er plassert veid O-ringen 18c3, vil imidlertid utsparingen 18c2 gjøre det mulig for oljen i oljekammeret 18e å ledes meget hurtig inn i luftkammeret 18f. Som resultat av at oljen i oljekammeret 18e flyter langsomt gjennom oljedoseringsledningen 18g og inn i luftkammeret 18f, oppstår en tidsforsinkelse. Dette innebærer at det medgår et forutbestemt tidsrom (tidsforsinkelsen) for at oljen i oljekammeret 18e skal flyte langsomt gjennom oljedoseringsledningen 18g til luftkammeret 18f, og i løpet av denne tid jbeveges stempelet 18c1 og regulatorstammen 18c1 langsomt. Idet utsparingen 18c2 ifølge fig. 9b når O-ringpakningen 18c3 strømmer oljen i oljekammeret 18e meget hurtig inn i luftkammeret 18f, med det resultat at stempelet 18c1 beveges meget raskt og hurtig bunner mot en ende av 18g1 av oljedoseringsledningen 18g. Når dette inntreffer, vil regulatorstammen 18c ifølge fig. 9b treffe kuleregulatoren 18b ifølge fig. 9d, som i sin tur dreier kuleventilen 18a og derved om-stiller denne fra lukket stilling til åpen stilling. En verktøystreng av ønsket lengde som i øyeblikket befinner seg inne i rommet 22 ifølge fig. 1, kan deretter nedføres gjennom borehullet for gjennomføring av andre brønnoperasjoner under engangs-nedføring i brønnen. Da en verktøystreng av begrenset lengde ikke lenger er på-krevd, er det heller ikke nødvendig at det kontinuerlig oppbygges ekstra verktøy-strenger ved brønnoverflaten i tilslutning til gjennomføringen av en første brønn-operasjon ved anvendelse av en første verktøystreng, og at disse ekstra verktøy-strenger nedføres periodisk i borehullet, for gjennomføring av ytterligere brønn-operasjoner.

Når stempelet 18c1 til sist bunner mot den ene ende 18g1 av oljedoseringsledningen 18g, blir det innvendige trykk i borehullet 18d og i den første bruddskive 30 som allerede er knekket, øket ytterligere til det overstiger trykkterskelverdien for den andre bruddskive 28 som er innmontert i stempelet 18c1. Derved knekkes den andre bruddskive 28. Deretter er det rådende trykk på en side av stempelet 18c1 likt trykket på den annen side av stempelet. Følgelig kan regulatorstammen 18c deretter skyves oppad på ethvert tidspunkt fordi det tilnærmelsesvis råder samme trykk på begge sider av stempelet 18c1.

Det vil være åpenbart at den beskrevne oppfinnelse kan varieres på mange måter. Slike variasjoner er ikke å betrakte som avvik fra oppfinnelsens ide og ramme, og alle slike modifikasjoner som vil være åpenbare for en fagkyndig, faller innenfor rammen av de etterfølgende krav.

Claims (14)

1. Ventilenhet for bruk i et brønnborehull,karakterisert vedat den omfatter en ventil (18a) som er innrettet til å beveges fra en åpen stilling til en lukket stilling ved å føre et omstillingsverktøy (16) oppad gjennom ventilen, samt en hydraulikkseksjon som reagerer på en forutbestemt trykkøking i borehullet over ventilen for gjenåpning av ventilen.

2. Ventilenhet ifølge krav 1,karakterisert vedat ventilen (18a) er en full diameter-kuleventil med en operatorhylse (18c) som er bevegelig i borehullets lengderetning for dreining av ventilen mellom dens åpne og lukkete stilling.

3. Ventilenhet ifølge krav 2,karakterisert vedat hydraulikkseksjonen omfatter jet ringformet stempel (18c1) som er bevegelig i borehullets lengderetning for å bevege operatorhylsen i den retning som dreier ventilen fra dens lukkete stilling til dens åpne stilling.

4. Ventijenhet ifølge krav 3,karakterisert vedat den omfatter tids-forsinkelsesmidler for å bevirke tidsforsinkelse mellom opprettelsen av det forutbestemte tnjkk og gjenåpningen av ventilen.

Ventilenhet ifølge krav 4,karakterisert vedat tidsforsinkelses-midlene ornfatter et fluidfylt kammer (18e) som er forbundet med en doserings-åpning (18g), idet stempelet (18c1) er innrettet til å tvinge fluidet fra kammeret (18e) via åpningen (18g) før det beveger operatorhylsen (18c).

6. Ventilenhet ifølge et av kravene 3 til 5,karakterisert vedat hydraulikkseksjonen omfatter et borehull (18d) for kommunisering mellom borehullet over ventilen og stempelet, og et trykk-påvirkbart bruddelement som lukker borehullet men som brister ved det forutbestemte trykk for å åpne borehullet.

7. Ventilenhet ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat den videre omfatter en isolasjonsinnretning som er innrettet til å beveges ved videre oppadbevegelse av omstillingsverktøyet (16) over ventilen (18a), idet isola- sjonsinnretningen beveges fra en første stilling der den hindrer operasjon av hydraulikkseksjonen til en andre stilling der den muliggjør operasjon av hydraulikkseksjonen.

8. Ventilenhet ifølge krav 6 og krav 7,karakterisert vedat isola-sjonsinnretningen omfatter en i lengderetningen bevegelig hylse som blokkerer borehullet i den første stilling og som tillater borehullet å kommunisere med borehullet over ventilen i den andre stillingen.

9. Ventilenhet ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat isolasjons-innretningen er innrettet til å beveges fra den andre stilling til den første stilling ved nedadbevegelse av omstillingsverktøyet (16).

10. Ventilenhet ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat ventilen er innrettet til å beveges fra dens lukkete stilling til dens åpne stilling ved nedadbevegelse av omstillingsverktøyet (16).

11. Fremgangsmåte for utførelse av operasjoner i et brønnborehull,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: installering av en ventilenhet i samsvar med et av de foregående krav i brønnborehullet ved en større dybde enn lengden av verktøystrengen som skal brukes i borehullet, idet ventilen (18a) i ventilenheten (18) er åpen; kjøring av et omstillingsverktøy (16) ned gjennom den åpne ventilen; tilbaketrekking av omstillingsverktøyet gjennom den åpne ventilen under . samtidig lukking av ventilen med omstillingsverktøyet; oppbygging av verktøystrengen i borehullet over den lukkete ventilen; øking av trykket i borehullet over ventilen for å åpne ventilen; og nedsenking av verktøystrengen gjennom den åpne ventilen for å utføre nevnte operasjoner i borehullet under ventilen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat omstil-lingsverktøyet (16) kjøres ned gjennom ventilen på bunnenden av et ytterligere verktøy som brukes til å utføre en innledende operasjon forut for tilbaketrekkings-trinnet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den innledende operasjon omfatter en perforeringsoperasjon.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 11 til 13,karakterisert vedat ventilen (18a) gjenåpnes ved nedadbevegelse av omstillingsverktøyet (16) forut for oppbyggingstrinnet. I