NO312448B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en komposittkonstruksjon - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en komposittkonstruksjon, særlig en fiberarmert harpiks-komposittkonstruksjon.

Vakuumassistert harpiks-transpresstøping (VA-TPS) er blitt brukt til å frem-stille et antall store, fiberarmerte komposittkonstruksjoner, så som båtskrog som innbefatter materialer så som skum- og balsakjerner. Kjernene dekkes med en fiberarmert harpiks. Ved VA-TPS-prosessen, blir armeringsfiber, så som et stoff eller en matte, anordnet i en enkeltsidet form i en tørr tilstand sammen med de ønskete kjernematerialer i henhold til fasongen til den ønskete ferdige del. Opplegget blir så innkapslet i en vakuumsekk og impregnert med harpiks under vakuum. Harpiksen tillates å herdne.

Forskjellige metoder er blitt benyttet for å innføre og bedre fordelingen av harpiks gjennom armeringsfiberen. Disse metoder innbefatter anbringelse av et for engangsbruk beregnet fordelingsmedium over stoffets utvendige lag og inkorpore-ring av hull og/eller slisser som trenger gjennom kjernen for å la harpiks strømme fra armeringsfiberens yttersjikt til dens innersjikt. Se f.eks. US-patent nr. 5,316,462 og 4,560,523. Et tilførselsspor i en skumkjerne er også blitt brukt i en harpiks-injiseringsprosess med lukket form, for å lette harpiksstrømning. Se f.eks. US-patent nr. 5,096,651.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av en komposittkonstruksjon, som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Ved fremstilling av store komposittkonstruksjoner ved hjelp av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, fordeles harpiksen under anvendelse av en vakuumassistert harpiks-transpresstøpeprosess. Komposittkonstruksjonen formes fra indre kjerner som er omgitt av fiberarmert harpiks. I en utføringsform av oppfinnelsen tilføres harpiks direkte inn i et nettverk av hoved-matespor som er forbundet med en rekke mindre mikrospor som er utformet i de innvendige kjer-ners overflate. Fra matersporene og mikrosporene, strømmer harpiksen utad fra kjernen og trenger gjennom armeringsfiberen. Ifølge en andre utføringsform av oppfinnelsen, blir et separat fordelingsmedium innskutt mellom den innvendige kjerne og fiberarmeringen. Harpiksen tilføres direkte til en eller flere hoved-materspor i kjerne-overflaten og gjennomtrenger armeringsfiberen via fordelings-mediet. Videre kan hoved-matersporene strekke seg rundt kjernene for å danne tilførselssløyfer, som muliggjør impregnering av tverrgående konstruksjonselementer.

Ifølge en ytterligere utføringsform dannes en integrert vakuumsekk og -form av en strukturert metallplate. Strukturen utgjøres av tettliggende, opphøyde partier på en side av platen som motsvarer fordypninger på den andre side av platen. De tettliggende opphøyde partier danner mellomliggende daler som utgjør et harpiks-fordelings-nettverk. Hoved-materspor formes direkte i platen. Den strukturerte plate kan også brukes som en form hvorfra andre verktøy lages.

Med denne fremgangsmåte kan store komposittkonstruksjoner som krever flere kjerner utformes hurtig forut for gel-tiden til typisk vinylester- eller polyester-harpikser, og mengden av harpiks som anvendes kan minimeres. Ved å tilføre harpiksen direkte gjennom vakuumsekken inn i matersporene blir tilførselen ikke begrenset til en delkant eller innløp i et verktøy, Tilstøtende kjerner kan forsynes via et enkelt harpiks-innløp. Harpiks-fordelingsnettverket kan forbli i den ferdige del, hvilket eliminerer deponering av fordelingsmaterialer. I dette tilfelle fylles mikrosporene med harpiks etter herding, for derved å øke interlaminær skjærfasthet og delaminerings fasthet. Konstruksjonsmessige trekk så som skjærstag, trykkstag, eller bjelker kan inngå direkte i komposittdelen under støpeprosessen.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut fra følgende nærmere beskrivelse sett i sammenheng med de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en kjerne for en komposittkonstruksjon som fremstilles ifølge en første utføringsform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en komposittkonstruksjon som fremstilles i henhold til den første utføringsform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av en ytterligere komposittkonstruksjon som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 4 er et perspektivriss av en komposittkonstruksjon som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 er et perspektivriss av en ytterligere kjerne for en komposittkonstruksjon som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6 er et perspektivriss av en kjerne for en komposittkonstruksjon som fremstilles ifølge en andre utføringsform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 er et skjematisk tverrsnitt av en komposittkonstruksjon som er utformet i henhold til den andre utføringsform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en komposittkonstruksjon som utformes under anvendelse av en integrert form- og vakuumkonstruksjon; Fig. 9 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en stiv form og et bøyelig lokk for fremstilling av en komposittkonstruksjon; Fig. 10 er et perspektivriss av en kjerne for en komposittkonstruksjon med flere hoved-materspor; Fig. 11 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en integrert form- og vakuumsekk for forming av en komposittkonstruksjon ifølge en ytterligere utføringsform av foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 er et perspektivriss av en side av en strukturert materialplate som danner den integrerte form- og vakuumsekk ifølge fig. 11; og Fig. 13 er et perspektivriss av den andre side av den strukturerte plate ifølge fig. 12.

En stor komposittdel som er fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter en kjerne 12, vist i fig. 1. Kjernen er laget av et materiale som kan tåle trykket fra et vakuum. Typiske materialer omfatter skum, så som et polyuretan eller et polyvinylklorid, eller balsatre. Kjernen kan være massiv eller hul, så som et blåst polyetylen. Betong kan også brukes. Kjernen er vist som en rektangulær blokk, selv om andre former er mulig, som omtalt nedenfor.

En eller flere hoved-materspor eller kanaler 14 er utformet i kjernens overflate 16. Hoved-matersporet kan omslutte hele kjernen for å danne en sløyfe. Et harpiks-fordelingsnettverk omfattende kanaler av et mindre tverrsnittsareal enn hoved-matersporet er utformet i kontakt med kjerneoverflaten for fluidforbindelse med hoved-matersporet.

Ifølge en første utføringsform av foreliggende oppfinnelse, er harpiks-fordelingsnettverket utformet som et antall mikrospor 18 som er maskineri i kjernens 12 overflate 16 som vist i fig. 1. Mikrosporene 18 er generelt anordnet på tvers av hoved-matersporet 14. Noen av mikrosporene kan omslutte hele kjernen for å danne en harpiks-strømningssløyfe som begynner og slutter ved hoved-matersporet. Det egentlige forhold mellom mikrosporene og hoved-matersporet avhenger av kjernens geometri og optimaliseringen av harpiks-impregneringen, som nærmere omtalt nedenfor.

Kjernen 14 med spor-nettverket er dekket med ett eller flere sjikt av et fibermateriale 20, skjematisk vist i fig. 2. Fibermaterialet kan være en duk eller matte som er formet av fibere av glass, karbon, eller annet egnet materiale. Avhengig av de konstruksjonsmessige fordringer til den ønskete ferdige del, kan kjernen være fullstendig omgitt av fibermateriale, eller en eller flere overflater på kjernen kan være fri for fibermateriale. Fibermaterialet kan være viklet i et ark rundt kjernen, eller enkeltstykker av fibermateriale kan påføres de ønskete kjerneflater. Fi-beren kan også tilføres i en rørform, som kjernen innføres i.

Et antall fiber-omsluttete kjerner er innrettet til å danne den ønskete ferdige del. Selv om to kjerner er vist i fig. 2, bestemmes det virkelige antall og arrangement av kjerner av den ønskete, ferdige del. Ett eller flere sjikt av et fibermateriale kan vikles rundt et antall kjerner for å danne en ytterhud 22, skjematisk vist i fig. 2. Det spesielle antall sjikt av fibermateriale, typen, og arrangementet, avhenger av den ønskete, ferdige del og kan lett bestemmes av fagmenn på området. Et uttakssjikt er generelt anordnet i form av en flik 23 som strekker seg fra et ytre fibersjikt til et vakuumutløp 25. Avrivingssjikt, som typisk er nødvendig ved kjente vakuumprosesser, er generelt unødvendig med prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fibermaterialet 24 rundt og mellom kjernene danner konstruksjonselementer så som skjærstag (engelsk: shear ties), trykksteg (engelsk: compression webs), og bjelker. Som vist i fig. 4 benyttes f.eks. et antall triangulære kjerner 40 til å danne et dekk. Fibermaterialet mellom tilstøtende triangulære kjerner danner diagonale konstruksjonselementer 41 som opptar både trykk- og skjærkrefter.

Under oppleggingen blir passende fittings 26, så som T-stykker av plast eller kobber plassert i hoved-matersporene 14 for å lette den påfølgende innføring av harpiks-tilførselsrør 28. En eller flere fittings kan være plassert i hvert materspor, for å oppta den ønskete harpiksstrømning. Opplegget plasseres mot en form 29, og en vakuumsekk 30 blir så plassert over opplegget, innbefattende plastfit-tingene, og forseglet til formen på kjent måte, slik som skjematisk vist i fig. 2. Vakuumsekken blir så punktert og tilførselsrørene 28 innføres gjennom vakuumsekken direkte inn i hver sin fitting 26. Tilførselsrørene forsegles til sekken for å opprettholde vakuum-integriteten. På denne måte blir hoved-matersporene tilført harpiks direkte ved å gjennomtrenge den ytre vakuumsekk med et tilførsels-rør som innføres direkte i sporet.

Som vist i fig. 8 kan vakuumsekken og formen også være integrert i en enkelt konstruksjon 80 som er tilstrekkelig stiv til å bibeholde sin fasong som en form, men tilstrekkelig bøyelig til at den faller sammen mot delen ved påføring av et vakuum. F.eks. kan den integrerte konstruksjon 80 omfatte en tynn stålplate, f.eks. 6,35 mm eller tynnere. Kjernene 82 og fibermaterialet 84, 86 er, som ovenfor beskrevet innkapslet i stålplaten. Hull er boret gjennom platen for å gi adgang til fittingene. Harpiksimpregnering skjer som ovenfor beskrevet. Den integrerte konstruksjon kan utformes av andre passende materialer, så som gummi eller sili-kon eller et tynt kompositt-platemateriale så som et plastlaminert metall.

Fig. 9 viser en ytterligere form-utføringsform der en stiv form 90 er forseglet med et bøyelig lokk 92 som, f.eks., er utformet av et stål- eller plastmateriale. En del, omfattende kjernene og fibermaterialet som ovenfor beskrevet, er plassert i utsparingen 94 som avgrenses av den stive form. Et vakuumspor 96 i lokket omgir delen. Hull er utformet gjennom lokket eller formen for å gi adgang til fittings for harpiksimpregnering som ovenfor beskrevet. Under impregnering av harpiksen under vakuum, bøyes lokket ved kanten av vakuumsporet, for å tillate kompakte-ring av delen.

Harpiksen, så som en polyester, vinylester, epoksy, fenol, akryl, eller bismaleimid vandrer forholdsvis hurtig gjennom hoved-matersporene 14 og inn i mikrosporene 18. Fra mikrosporene trenger harpiksen gjennom fibermaterialet 20, 22. Impregnering skjer ved harpiks-innsmelting som begynner ved kjerneoverflaten 16 og migrerer utad til delens ytre. Fibermaterialet på tilstøtende kjerneflater kan impregneres via et hoved-vaterspor i en av de tilstøtende kjerner, som antydet i fig'; 3 og 4.

Tverrsnittsarealet til hoved-matersporet og mikrosporenes tverrsnittsareal og innbyrdes avstand er optimert for å gi en passende tid hvorunder harpiksen kan impregnere alt fibermaterialet før herding uten å etterlate uimpregnerte områ-der. Et typisk hoved-materspor kan ha en dybde på 12,5 mm og en bredde på 12,5 mm for et tverrsnittsareal på 1,6 cm<2>. Typiske mikrospor kan ha en dybde på 3,2 mm og en bredde på 3,2 mm for et tverrsnittsareal på ca. 0,1 cm<2>. Mikrosporene kan ha en innbyrdes senteravstand på 25,4 mm. Disse dimensjoner kan modifiseres for å oppta armeringsfiber-materialer av forskjellige typer og/eller tyk-kelser. Videre kan hoved-matersporenes tverrsnittsareal økes dersom delen er særlig stor, for hurtigere å fordele harpiksen til alle seksjoner av delen. Likeledes kan flere hoved-materspor 14 være utformet i en kjerne 12, som vist i fig. 10.

Dessuten kan tverrsnittsarealet til hoved-matersporene eller mikrosporene reduseres for å skape strømningsinnsnevringer for å øke harpiksens oppholdstid ved et spesielt område. Harpiks-oppholdstiden kan også økes ved å anbringe en harpiks-«sikring» i matersporet, som midlertidig blokkerer harpiksstrømmen. Sik-ringen oppløses etter kontakt med harpiksen etter et kjent tidsrom, som kan være innstilt ved hjelp av sikringens lengde. Med en vinylester-harpiks, har f.eks. en styroskum-sikring vært anvendbar. Matersporene kan også avsluttes for å omdiri-gere harpiksstrømmen.

Hoved-matersporene 14 tillater strømning av harpiks fra en kjerne til en tilgrensende kjerne. Hull kan være utformet gjennom kjernene for å forbinde hoved-materspor. Hvert hoved-materspor kan tilføres harpiks samtidig, hvilket skaper parallelle kretser, eller i en foreskrevet rekkefølge hvilket skaper serie-kretser, avhengig av geometrien og størrelsen til delen som skal impregneres. Dessuten kan hoved-matersporene være uavhengige av hverandre, hvilket skaper separate kretser.

Etter impregnering, får harpiksen tilstrekkelig tid på seg til å herdne. Etter herding er mikrosporene 18 fylt med fast harpiks. Denne harpiks danner en side-låsemekanisme som forbedrer den interlaminære skjærfasthet i forbindelsen mellom den fiberarmerte kompositt og kjernen. Harpiksen som er igjen i spor-nettverket øker også de krefter som er nødvendige for å delaminere de fiberarmerte ovérflatehuder fra kjernen.

Det virkelige arrangement samt formen og antallet av kjerner avhenger av den ønskete ferdige del. F.eks. er triangulære kjerner 40 vist i fig. 3. De triangulære kjerner kan ha hoved-materspor 42 utformet i minst to flater. En sentral triangu-lær kjerne 44 kan ha hoved-materspor i tre flater. Mikrospor er utformet i flatene som ovenfor beskrevet. Et antall triangulære kjerner kan være anordnet i f.eks. en rekke for å danne et dekk. I dette eksempel blir harpiks, som tilføres gjennom rør 46, impregnert sekvensmessig idet man begynner ved den sentrale kjerne og fort-setter mot kantene, som vist ved det skraverte område 48 i fig. 4.

En bueformet kjerne 50 er vist i fig. 5. Den bueformete kjerne 50 kan ha et hoved-materspor 52 i en flate og et nettverk av mikrospor 54 som stråler ut fra matersporet og omslutter kjernen. De bueformete spor kan brukes til å forme krumme konstruksjoner så som båtskrog eller hvelvinger.

Ifølge en annen utføringsform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, vist i fig. 6 og 7, fremstilles en kjerne 60 utformet med et hoved-materspor 62 som ovenfor beskrevet. Et fordelingsmedium 64 blir så anordnet nær kjer-neflatene. Mediet omfatter et nettverk av åpne kanaler som dannes av en struktur som er i stand til å opprettholde kanalene i en åpen tilstand under påføring av vakuumet. F.eks. kan mediet omfatte filamenter som skjærer hverandre og holdes i avstand fra kjerne-overflaten ved hjelp av stolpeliknende elementer anordnet ved hvert filament-skjæringspunkt, en gitterliknende struktur av strimler anordnet på linje, eller et gjennombrutt vevet stoff. Egnete fordelingsmedia er f.eks. kjent fra US-patenter nr. 4,902,215 og 5,052,906, som det herved henvises til. Et fibermateriale 66 blir så viklet over fordelingsmediene, som ovenfor beskrevet. Et antall kjerner innrettes til å danne den ønskete ferdige del, og en vakuumsekk 68 plasseres over kjernene og fibermaterialet, som ovenfor beskrevet. Harpiks-tilførsels-rør 70 som fører fra en harpikskilde innføres gjennom sekken 68 og fibermaterialet 66 til fittings 72 i hoved-matersporene 62. Tilførselsrørene 70 forsegles til vakuumsekken på kjent måte. Harpiks mates gjennom tilførselsrørene til hoved-matersporene. Harpiksen beveger seg forholdsvis hurtig gjennom hoved-matersporene og inn i fordelingsmediene. Fra fordelingsmediene, trenger harpiksen gjennom fibermaterialet. Et passende tidsintervall forløper for å tillate harpiksen å herdne.

Harpiks-fordelingsmedia gir en jevnere harpiks-strømningsfront enn mikrosporene. Av denne grunn foretrekkes generelt harpiks-fordelingsmedia for mer kompliserte deler, mens mikrospor foretrekkes for å drøye harpiks, ettersom mindre harpiks strømmer gjennom mikrosporene.

Ifølge en ytterligere utføringsform, vist i fig. 11-13 blir vakuumsekken og formen integrert i et enkelt verktøy 102 som er utformet av en strukturert plate 104 av metall, så som en tynn stålplate. Platen er tilstrekkelig stiv til å bibeholde sin fasong som en form, men bøyelig nok til å falle sammen eller trekkes mot delen under påvirkning av det vakuum som anvendes under en harpiks-impregnerings-prosess, som nærmere omtalt nedenfor. En platetykkelse på 6,35 mm eller mindre er funnet egnet. Et plast- eller et komposittmateriale så som et metall- og plast-laminat utformet som en strukturert plate, kan også brukes.

Fortrinnsvis utgjøres strukturen av tettliggende, opphøyde partier 108 som er utformet på en side av platen 104 som svarer til fordypninger 106 på den andre side av platen. De tettliggende, opphøyde partier 108 danner mellomliggende daler 110 som utgjør et harpiks-fordelingsnettverk. F.eks. kan de opphøyde partier ha en generelt heksagonal form med en lengste dimensjon på mellom 9,53 mm og 11,11 mm. En dybde for dalene på ca. 0,85 u.m er funnet passende. En såle-des strukturert plate er lett formbar og er kommersielt tilgjengelig fra Ardmore Textured Metal of Edison, New Jersey. Alternativt kan strukturen om ønskelig være utformet på en enkelt side av platen, slik at de opphøyde partier ikke danner motsvarende fordypninger på den andre siden.

Platen formes til den ønskete form hos en form 112 med et formrom 118 hvor platens opphøyde partier danner formrommets innvendige vegger og derved vender mot delen som skal impregneres. Hoved-matersporene 114 formes direkte i platen 104 på de ønskete steder, istedenfor i kjernene som ovenfor beskrevet. Hoved-matersporene kan ha dimensjoner som ovenfor angitt. Vakuum-utløps-kanaler 116 utformes rundt verktøyets omkrets.

For å danne en komposittdel, anbringes et fiber-opplegg i formrommet 118 nær verktøyets strukturerte overflater, og verktøyet forsegles f.eks. med et klebe-bånd eller annen forsegling på kjent måte. Et avrivningssjikt kan anvendes, dersom strukturen ikke skal forbli på delen. Alternativt kan avrivningssjiktet sløyfes dersom det er ønskelig å beholde strukturen på delens overflate. Formingen av strukturen på delen gir denne en viss ytterligere stivhet og kan også være ønskelig av estetiske grunner. Fiber-opplegget kan omfatte kjerner som er omviklet med fibermateriale som ovenfor omtalt. Fittings innføres i hoved-matersporene gjennom punkteringer som er utført i platen som ovenfor omtalt. Et vakuum tilføres verktøyets indre, og platen av strukturert materiale trekkes inntil fiber-opplegget, slik at toppene av det opphøyde parti ligger an mot fiber-opplegget, men dalene forblir åpne slik at de danner et nettverk av smale, innbyrdes forbundne kanaler som harpiks kan strømme gjennom. Under påvirkning av vakuumet suges harpiks først inn i hoved-matersporene og deretter inn i dalene. Fra dalene kan harpiksen impregnere fibermaterialet fullstendig, idet den til slutt strømmer til vakuum-utløps-kanalene rundt omkretsen. Harpiksen får tilstrekkelig tid til å herdne. Etter herd-ning fjernes delen fra verktøyet. Ifølge en alternativ utføringsform kan den strukturerte plate brukes som et lokk i sammenheng med en konvensjonell form. Fiber-opplegget anbringes mot formflaten. Den strukturerte plate blir anbrakt over fiber-opplegget og forseglet til formen på hvilke som helst egnet måte. Det kan være nødvendig å anvende ytterligere harpiks-fordelingsmedia nær de konvensjonelle formflater. Harpiks-impregnering skjer som ovenfor omtalt. Den strukturerte plate kan også brukes som en hovedform som benyttes til å lage verktøy av andre materialer, så som keramikk. Verktøyet blir da benyttet som en form i harpiks-impregneringsprosessen. I dette tilfelle omfatter platen en negativ av verktøyet, dvs. den side av platen som omfatter innpregningene, brukes til å forme verktøyet. Det resulterende verktøy har form av de opphøyde partier atskilt ved dalene, som danner et harpiks-fordelingsmedium som ovenfor omtalt. En keramikkform vil generelt ikke kunne bøye seg inn mot delen under påvirkning av vakuum. I dette tilfelle benyttes en separat vakuumsekk i tilknytning til formen, som kjent innen faget.

Claims (42)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en komposittkonstruksjon, omfattende: fremskaffing av en kjerne (12) med en omkretsflate (16) og en materkanal (14) som er utformet til å ligge tvers over minst ett parti av kjernens (12) omkretsflate (16); fremskaffing av et harpiks-fordelingsnettverk tilstøtende minst ett parti av kjernens (12) omkretsflaten (16) i fluidforbindelse med materkanalen (14) i om-kretsf laten; dekking av minst et parti av kjernen og harpiks-fordelingsnettverket med et fibermateriale (20);karakterisert ved fremskaffing av en formingskonstruksjon hvor minst et første parti av formingskonstruksjonen omfatter en form og minst et ytterligere parti av formingskonstruksjonen omfatter et bøyelig parti som kan falle sammen under vakuum mot et tilstøtende parti av kjernen; forsegling av kjernen (12) og fibermaterialet (20) i formingskonstruksjonen; tilkopling av en kilde av ikke-herdet harpiks direkte til materkanalen gjennom formingskonstruksjon; tilkopling av det indre av formingskonstruksjonen til et vakuumutløp; tvinging av den ikke-herdete harpiks gjennom materkanalen og harpiks-fordelingsnettverket til vakuumutløpet for å fylle det indre av formingskonstruksjonen mellom kjernen og formingskonstruksjonen for å impregnere fibermaterialet; idet materkanalen (14) og fordelingsnettverket er dimensjonert og innrettet slik at den ikke-herdete harpiksen fullstendig fyller fibermaterialet som dekker kjernen forut for herding: og herding av harpiksen for å danne en komposittkonstruksjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at fordelingsnettverket omfatter et nettverk av spor (18) som er utformet i kjernens (12) omkretsflate (16) og strekker seg fra materkanalen (14).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at materkanalen (14) har et første tverrsnittsareal og at hvert av sporene (18) i fordelingsnettverket er et andre tverrsnittsareal som er mindre enn materkanalens (14) første tverrsnittsareal.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at sporene er anordnet på tvers av materkanalen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti av sporene omslutter kjernen for å danne en sløyfe som begynner og ender ved materkanalen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter anbringelse av minst en koplingsfitting i materkanalen før dekking av kjernen og harpiksfordelingsnettverket med et fibermateriale.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at trinnet med å forbinde kilden av ikke-herdet harpiks med kanalen omfatter utforming av et hull i formingskonstruksjonen ved koplingsfittingen og innføring av et tilførselsrør fra kilden inn i koplingsfittingen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved fremskaffing av en ytterligere kjerne som har en ytterligere omkretsflate og en ytterligere materkanal som er utformet til å ligge tvers over den ytterligere kjernens ytterligere omkretsflate, idet kjernen og den ytterligere kjerne er anordnet innbyrdes tilgrensende for å danne en ønsket, ferdig del.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at materkanalen og den ytterligere materkanal er generelt innrettet i flukt med hverandre for å tillate gjennomstrømning av den ikke-herdete harpiks mellom kjernen og den ytterligere kjerne.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at kjernen og den ytterligere kjernen dekkes med et ytterligere fibermateriale.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter en tynn stålplate.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter en stiv form og en bøyelig sekk.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter en gummisekk.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter en silikonsekk.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter et tynt komposittplate-materiale.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formingskonstruksjonen omfatter en stiv form og et bøyelig lokk.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at lokket omfatter et vakuumspor som omslutter en omkrets av kjernen dekket med fibermaterialet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter et skummateriale.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter balsatre.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter betong.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har generelt rektangulært tverrsnitt.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har et generelt triangulært tverrsnitt.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har en buet flate.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et antall materkanaler er utformet til å ligge tvers over minst ett parti av kjernens omkretsflate.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter forårsaking av en forsinkelse i fylling av formingskonstruksjonen med den ikke-herdete harpiks.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at trinnet med å forårsake en forsinkelse omfatter fremskaffing av et materiale som er oppløsbart av den ikke-herdete harpiks i et parti av materkanalen.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at trinnet med å forårsake en forsinkelse omfatter innsnevring av et parti av materkanalen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at den videre omfatter følgende trinn: anbringelse av minst én koplingsfitting i materkanalen; anbringelse av kjernen og fibermaterialet i formen, idet den øvrige del av formingskonstruksjonen omfatter en sekk (30) og nevnte forseglingstrinn forsegler kjernen (12) og fibermaterialet (20) mot formen og nevnte tvingetrinn impregnerer fibermaterialet fra kjernen utad mot formen og sekken.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved fordelingsnettverket anordnet på tvers av materkanalen.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at minst ett parti av fordelingsnettverket omslutter kjernen for å danne en sløyfe som begynner og slutter ved materkanalen.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at trinnet med å forbinde kilden av ikke-herdet harpiks med kanalen omfatter punktering av sekken ved koplingsfittingen og innføring av et tilførselsrør fra kilden i koplingsfitting.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at den videre omfatter fremskaffing av en ytterligere kjerne som har en ytterligere omkretsflate og en ytterligere materkanal som er utformet til å ligge tvers over den ytterligere kjernens ytterligere omkretsflate, idet kjernen og den ytterligere kjerne er anordnet innbyrdes tilgrensende for å danne en ønsket, ferdig del.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at materkanalen og den ytterligere materkanal er generelt innrettet i flukt med hverandre for å tillate gjennomstrømning av den ikke-herdete harpiks mellom kjernen og den ytterligere kjerne.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at kjernen og den ytterligere kjernen dekkes med et ytterligere fibermateriale.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at materkanalen (14) og fordelingsnettverket er dimensjonert og innrettet slik at den ikke-herdete harpiksen fullstendig fyller fibermaterialet som dekker kjernen forut for herdingen.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at kjernen omfatter et skummateriale.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at kjernen omfatter balsatre.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at kjernen omfatter betong.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har generelt rektangulært tverrsnitt.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har et generelt triangulært tverrsnitt.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at kjernen omfatter en blokk som har en buet flate.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at et antall materkanaler er utformet til å ligge tvers over minst ett parti av kjernens omkretsflate.