NO302269B1 - Fremgangsmåte til overföring av et digitalt bredbåndsignal i en undersystemenhetskjede over et nett av et synkron-digital-multiplekshierarki - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til overføring av et digitalt bredbåndsignal med bitraten til et mellomhierarkitrinn over et multipleksapparat, over en strekning, i et av et sentralt styrt nett med nettnodeinnretninger og over et demultipleksapparat i et synkron-multiplekshierarki.

I det nordamerikanske hierarki blir det benyttet bitrater på 1544 kbit/s, 6312 kbit/s og 44736 kbit/s, det europeiske hierarki arbeider blant annet med bitrater på 2048 kbit/s, 8448 kbit/s og 34368 kbit/s. Mellomhierarkitrinn kan dannes ved hjelp av et multiplum av disse bitrater.

Synkron-digital-multiplekshierarkiet (SDH) er definert i CCITT-rekomman-dasjonene G.707, G.708 og G.709.1 henhold til den sistnevnte rekommandasjon er det også sørget for overføringen av undersystemenhetskj eder (Tributary Unit Concatenation). Ved TM3-møtet (Transmission and Mul-tiplexing) i Brussel fra 24. til 28.04.1989 i regi European Transmission Standards Institute ETSI ble det foreslått en multipleksstruktur og i Aveiro 23. til 28.10.1989 en modifikasjon til dannelse av undersystemenhetskj eder i Temporary Documents No. 42,62 og 110.

Fig. 1 viser den ved TM3-møtet bekjentgjorte multipleksstruktur. Her betyr AB avsnitt eller seksjon, AU administrasjonsenhet (Administration Unit), C beholder, H digitalsignal, POH veirammehode (Path Overhead), PTR peker (Pointer), SOH seksjonsrammehode (Section Overhead), STM synkron transportmodul (Synchronous Transport-Module), TU undersystemenhet (Tributary Unit), TUG undersystemenhetsgruppe (Tributary Unit Group) og VC virtuell beholder (Virtual Container).

I stedet for tallene etter C, TU, TUG og VC blir i det følgende det satt en n i det generelle tilfellet. Ved linjene er det angitt hvor mange som er anordnet parallelt.

Fig. 2 viser et nett N for synkron-digital-multiplekshierarkiet SDH med nettnodeinnretninger (Cross-Connect) CC og en sentral (Telecommunication Management Network) TMN som styrer disse. Ved en tykk linje er det frem-hevet en mellom multipleksapparatet MUX og et demultipleksapparat DEMUX liggende strekning forsynt med nettnodeinnretninger CC1 til CC5.1 den forbindelse er det bare vist en overføringsretning.

De bredbåndsignaler DS som skal overføres, blir i multipleksapparatet M innføyet i beholdere C-n ved hjelp av positiv utslutning. Hver av disse blir ved tilføyelse av et veirammehode VC-n POH utvidet til en virtuell beholder VC-n, som periodisk overføres i en synkron transportmodul STM-1. Den første byte i en virtuell beholder VC-n blir angitt ved en peker AU-n PTR eller TU-n PTR, hvis verdi fastsetter begynnelsesstillingen til beholderen i overføringsrammen. Som sådan tjener som regel den virtuelle beholder VC-n for et høyere hierarkitrinn. En slik danner med de til seg tilordnede pekere AU-n PTR eller TU-n PTR en undersystemenhet AU-n eller TU-n. Flere av disse samme utførelser kan igjen kombineres til en undersystemenhetsgruppe TUG-n. Det has undersystemenhetsgrupper TUG-21 og TUG-32 for det nordamerikanske 1,5 Mbit/s-hierarki og TUG-22 og TUG-31 for 2 Mbit/s-hierarkiet som blant annet er vanlig i Europa.

I henhold til den allerede omtalte CCITT-rekommandasjon G.709, avsnitt 3.3.7 kan undersystemenheter TU-21 med en bitrate på 6321 kbit/s eller TU-22 med en bitrate på 8448 kbit/s sammenkjedes. I de likeledes siterte Temporary Documents blir det videre foreslått en kjededannelse av undersystemenheter TU-11 med en bitrate på 1544 kbit/s eller TU-22 med en bitrate på 2048 kbit/s. Således kan eksempelvis et 11200 kbit/s-signal overføres som undersystemenhetskj eden TU-12-5c

(5 x VC-12 = 5 x 2240 kbit/s, maksimal bitrate) for et LAN (Local Area Network)-tilkobling eller andre bredbåndsignaler for fremtidige tjenester, c henviser til sammenkjedingen.

Fig. 3 viser en i forhold til det med strekpunktert linje omgitte avsnitt AB av multipleksstrukturen på fig. 1 utvidet seksjon AB'. Denne kan prinsipielt romme ytterligere beholdere C-12-mc, C-22-mc og C-31-mc, virtuelle beholdere VC-12-mc, VC-22-mc og VC-31-mc og undersystemenheter TU-12-mc, TU-22-mc og TU-31-mc.

Et bredbåndsignal med en bitrate på 11200 kbit/s kan eksempelvis mates inn over inngangen El, når m = 5 er valgt. En undersystemenhetskjede TU-12-5c dannes over en beholder C-12-5c og en virtuell beholder VC-12-5c. Videre kan et bredbåndsignal på m x 8448 kbit/s mates inn over inngangen E2 og et bredbåndsignal på m x 34 368 kbit/s over inngangen E3. Ytterligere inn-ganger er tenkelige. For m kan i hvert tilfelle et annet tall settes inn.

En slik anordning kan tilsvarende innføyes i den øvre halvdel av multipleksstrukturen på fig. 1.

Ved undersystemenhetskj eder blir den første undersystemenhet tilordnet en peker som ved innsetting av undersystemenhetskj eden i en virtuell beholder angi dens derværende begynnelse. Alle ytterligere undersystemenheter får i stedet for en peker en kjedeindikator (Concatenation Indication CI). Denne angir at undersystemenhetene må holdes sammen og at pekeroperasjonen til den foregående undersystemenhet skal gjennomføres på samme måte for den påfølgende undersystemenhet. Ved det nevnte 11200 kbit/s-signal må, som fig. 4 viser, ved et pekersprang PS for takttilpasning av den første undersystemenhet TU-12i de samme pekersprang foretas ved de andre undersystemenheter TU-122til TU-125. Dermed oppnås det at rekkefølgen av bytene ikke forstyrres.

Et pekersprang kan eksempelvis opptre i en nettnodeinnretning CC, når den i en transportmodul STM-1 innbefattede undersystemenhetskjede TU-12-5c skal omlastes i en annen transportmodul STM-1.

Ved denne fremgangsmåte må hver nettnodeinnretning ha midler (maskinvare og programvare) til behandling av disse kjedeindikatorer og til felles pekersprang for undersystemenhetskj eden. Dette krever en spesiell styring. Videre er det nødvendig at undersystemenhetene i en undersystemenhetskjede alltid overføres i rekkefølge.

Det ble også foreslått å umiddelbart sammenkjede suksessive undersystemenheter i en virtuell beholder VC-4 (89113163.3). Dette har imidlertid den ulempe at en blanding av en undersystemenhetskj ede med m = 4 med undersystemenheter TU-31 ikke er mulig i samme transportmodul STM-1. Allerede fire sammenkjedede undersystemenheter TU-12 belegger hver en spalte i rammene til de fire undersystemenhetsgrupper TUG-31. Da et sluttet 34 Mbit/s-signal trenger plassen til en undersystemenhetsgruppe TUG-31, kan det ikke overføres i den samme transportmodul STM-1.

Hensikten med oppfinnelsen er å angi en fremgangsmåte til overføring av undersystemenheter som kan omfatte såv<el undersystemenheter eller undersystemenhetsgrupper som også begge sammen, og ved hvilken kostnaden for overføringen i sentralen og nettet er lav.

Denne hensikt oppnås i henhold til oppfinnelsen med de trekk som fremgår av patentkravet.

Oppfinnelsen beror på den erkjennelse at undersystemenhetene uavhengig av hverandre kan overføres over den valgte strekning og at nettnodeinnretningen i den forbindelse ikke behøver å ha kjennskap til kjededannelsen.

I tilknytning til utførelseseksempler skal oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende.

Fig. 1 viser en SDH-multipleksstruktur.

Fig. 2 viser et SDH-overføringsnett.

Fig. 3 viser en SDH-multipleksstruktur også for undersystemenhetskj eder. Fig. 4 viser et pekersprang av kjent art av fem undersystemenheter TU-12 i et 11200 kbit/s-signal.

Fig. 5a-5e viser hele fremgangsmåten.

Fig. 6 viser innføy eisen av et 11200 kbit/s-signal som undersystemenhetskjede TU-21-5c i en virtuell beholder VC-4. Fig. 5a-5e viser skritt av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Først på fig. la er vist et bredbåndsignal (DSa) som skal overføres og med sine første 25 byte. Fig. 5b viser deretter et av fem undersystemenheter TU-12j til TU-125bestående sendesidig 11200 kbit/s-signal med fem tilordnede pekere PTR1 til PTR5, av hvilke alle er tilordnet pekerverdien for pekeren PTR1 i den første undersystemenhet TU-12i. I hver nettnodeinnretning CC1 til CC5 blir det testet om det for en eller flere undersystemenheter TU-12j til TU-125er nødvendig med en takttilpasning. Er dette tilfelle, blir det individuelt gjennomført et fasesprang PS. Etter krysning av den siste nettnodeinnretning CC5 har det f.eks. dannet seg de på fig. 5c viste forhold. På mottagningssiden innkobles gangtidsleddene L2 og L5 som gir en forsinkelse på 1 byte. Dermed blir i henhold til fig. 5d tilstanden på fig. 5b igjen gjenopprettet. Fig. 5e viser etter en bunting av undersystemenhetene TU-211til TU-125det bredbåndsignal DSb som skal mottas.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen muliggjør en sammenfatning av forskjellige undersystemenheter, f.eks. TU-12 med TU-22 resp. TU-11 med TU-21. Det må utelukkende sikres at det i multipleksapparatet MUX og i demultipleksapparatet DEMUX anvendes det samme sammenkjedingsskjema. En sammenfatning av forskjellige undresystemenheter har den fordel at jitteren ved gjenvinning av det sluttede signal er lavere. Ved sammenfatning av fem undersystemenheter TU-12 til et 11200 kbit/s-signal kan det f.eks. opptre fem bytesprang i det gjenvunnede signal, mens ved sammenfatning av en undersystemenhet TU-12 og en undersystemenhet TU-22 til et 11200 kbit/s-signal er bare to bytesprang mulig.

Fig. 6 viser et særlig fordelaktig sammenknytningsskjema som muliggjør en enkel blanding av et sluttet 11200 kbit/s-signal i undersystemenhetene

TU-12us til TU-125med undersystemenhetsgrupper TUG-22i til TUG-22i6resp. TUG-311til TUG-3I4. Undersystemenhetene TU-12i til TU-I25fyller deretter undersystemenhetsgruppen TUG-22j fullstendig. Dermed er spaltene a til d anbragt. Spaltene e i undersystemenheten TU-I25blir innføyet i undersystemenhetsgruppen TUG-222- Da undersystemenhetsgruppene TUG-22j til TUG-224utelukkende anbringes i undersystemenhetsgruppen TUG-311, står undersystemenhetsgruppene TUG-312til TUG-314til rådighet for overføring av eksempelvis tre 34368 kbit/s-signaler. I den virtuelle beholder VC-4 belegger undersystemenhetene TU-12} til TU-I25spaltene 6, 22, 38, 54, 70, 86 osv. samt spaltene 10, 74 osv. Pekere for i overrammene sammenfattede undersystemenheter er betegnet med VI.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til overføring av et digitalt bredbåndsignal (DSa) med bitraten til et mellomhierarkitrinn over et multipleksapparat (MUX), over en strekning i et av en sentral (TMN) styrt nett (N) med nettnodeinnretninger (CC1-CC5) og over et demultipleksapparat (DEMUX) i et synkron-digital-multiplekshierarki (SDH), med omforming av bredbåndsignalet (DSa) i en undersystemenhetskj ede av minst to undersystemenheter (TU-11, TU-12, TU-21, TU-22, TU-31, TU-32) eller av minst to undersystemenhetsgrupper (TUG-21, TUG-22, TUG-31, TUG-32) og med tilordning av en første peker (PTR1) til den første undersystemenhet (TU-ni) i undersystemenhetskj eden,karakterisert vedat hver peker (PTR2-PTR5) av samme verdi som den for første peker (PTR1) tilordnes alle etterfølgende undersystemenheter (TU-122til TU-I25), at undersystemenhetene,(TU-121til TU-I25) overføres uavhengig av hverandre, at tidspunktet for ankomsten av undersystemenhetene (TU-12 1 til TU-I25) blir registrert på mottagningssiden over deres pekere (PTR1-PTR5), og at undersystemenhetskj eden ved forsinkelse av foranløpende undersystemenheter (TU-12j til TU-I25) regenereres tids-messig.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat undersystemenhetskj eden dannes av minst en undersystemenhet (TU-11, TU-12, TU-21, TU-22, TU-31, TU-32) og minst en undersystemenhetsgruppe (TUG-21, TUG-22, TUG-31, TUG-32).