NO20120097A1 - Anordning og fremgangsmate for renhold av en merd - Google Patents

Abstract

Anordning (100) for renhold av en merd (200) med et langstrakt sentralelement (110) plassert i avstand fra merdens vegg (203), hvorsentral- elementet ved normal drift strekker seg vertikalt nedover fra vannflaten (202) og har en rekke åpninger (110a-c) fordelt langs sin lengde. Sentralelementet (110) kan kobles til en utløpskrets (220) og danne et avfallsutløp fra merden. Alternativt kan sentralelementet (110) kobles til en innløpskrets (210) og danne et vanninnløp til merden. Sentralelementet (110) kan plasseres i en ny eller eksisterende merd av en hvilken som helst type, og tilby effektivt utløp eller innløp med stort trykkfall over åpningene 110a-c i den ene eller andre retningen. En innretning til skånsom fordeling av pellets og en fremgangsmåte for drift av merden ved bruk av anordningen beskrives også.

Description

Teknisk felt

[0001] Oppfinnelsen gjelder en anordning og fremgangsmåte for renhold av en merd.

Kjent og beslektet teknikk

[0002] En tradisjonell merd til fiskeoppdrett består av en not opphengt i en flytekrage hvor et stort antall fisk fores opp for slakt og salg. Fiskefor i form av pellets fordeles i overflaten av merden og synker langsomt gjennom merden hvor fisken spiser det den trenger. I en slik tradisjonell, åpen merd fjernes mye uspist for og avføring, heretter avfall, med strømmen eller det faller ut gjennom maskene i noten. Avfallet fra en merd er næringsrikt organisk materiale som blant annet kan føre til uønsket oppblomstring av alger.

[0003] Problemer som skyldes dårlig avfallshåndtering, f eks uønsket algevekst, problemer som skyldes inntrenging av fiskelus og smittestoffer og problemer med rømt oppdrettsfisk bidrar til å øke oppmerksomheten om lukkede anlegg.

[0004] I en lukket merd er det mulig å samle opp avfallet og håndtere det på en miljømessig forsvarlig måte. Håndteringen av avfallet kan omfatte awanning og viderebehandling ved merden eller i et nærliggende landanlegg og/eller transport av avfallet for viderebehandling. I det følgende forutsettes at problemer med inntrenging av parasitter og smittestoffer samt problemer med rømming ivaretas ved kjente teknikker for en lukket merd.

[0005] Norsk patentsøknad NO 20110254 Al beskriver en merd for oppdrettsfisk hvor fisken er utplassert i en presenning opphengt i en flytekrage. Vann tilføres gjennom dyser ved flytekragen, og avfall fjernes gjennom et avløp i bunnen av merden.

[0006] En rekke kjente lukkede merder er formet som en stiv sylinder med konisk bunn der spissen av konusen danner det laveste punktet i merden. Vannet i merden sirkulerer om sylinderens rotasjonsakse. Hvis vannet har konstant vinkelfart omkring rotasjonsaksen, øker vannets tangentialfart når diameteren avtar mot spissen av konusen. Dette danner en sluk-effekt som bidrar til å trekke avfall ut av merden.

[0007] Et problem med avløp i bunnen av en lukket merd er at deler av det organiske avfallet kan ha en tetthet som er nær tettheten i vannet omkring, slik at en vesentlig andel av avfallet forblir suspendert i vannvolumet i merden og kun faller langsomt mot bunnen. Svømmende fisk i merden bidrar også til å holde dette avfallet suspendert i vannet. Dette problemet oppstår naturlig nok ikke i en åpen merd, der avfallet typisk føres bort med strøm gjennom merden.

[0008] Norsk patent NO 331196 Bl beskriver en lukket merd med halvkuleformet bunn og uttak av avfall i bunnen av merden. Vann tilføres ved veggen av merden med en tangential komponent slik at vannet sirkulerer som i de ovennevnte merdene. Patentet beskriver også mulig bruk av avfallet som næring for andre arter i merden, for eksempel som gjødsel for vannplanter.

[0009] Fiskefor tilføres typisk som pellets. Det er kjent at knuste pellets i stor grad passerer gjennom fiskepopulasjonen i en merd uten å bli spist. En økt andel knuste pellets er uønsket fordi den øker foringskostnadene og avfallsmengden. I noen anlegg fraktes pellets med trykkluft fra et sentralt reservoar via et rør hvorfra foret blåses utover merden. Andelen knuste pellets antas å øke med økt trykk, dvs med økt størrelse på oppdrettsanlegget. Problemet med avfall, særlig forrester, i vannet i en lukket merd kan altså øke med økende merdstørrelse.

[0010] Selv om renere vann kan redusere behovet for rengjøring av merden, vil det etter en tid være nødvendig å rengjøring for å fjerne eventuelle forrester, avføring, død fisk og/eller begroing. For å rengjøre en lukket merd kan det være ønskelig å flytte fisken midlertidig mens rengjøringen pågår. Dette kan omfatte å trenge sammen fisken på et mindre volum, og deretter å "pumpe" fisken over i en annen beholder. En kjent teknikk for å trenge sammen fisk er å føre en mindre not gjennom merden slik at fisken samles i den mindre noten. Det kan kreve mye tid og arbeid å føre en slik not rundt alle fiskene slik at ingen eller svært få fisk er utenfor når sammentrengingen er ferdig og pumping starter. Teknikker for å "pumpe" fisk er kjent på området, og beskrives ikke nærmere her.

[0011] Oppfinnelsen søker å løse minst ett av problemene ovenfor bedre enn løsninger fra kjent teknikk.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Dette løses ved å frembringe en anordning til renhold av en merd, hvor merden har en øvre kant, en vannflate ved eller lavere enn kanten og minst ett vanninnløp og/eller avfallsutløp anbrakt ved en vegg og/eller bunn. Anordningen er kjennetegnet ved et langstrakt sentralelement plassert i avstand fra merdens vegg, hvor sentralelementet ved normal drift strekker seg vertikalt nedover fra vannflaten og har en rekke åpninger fordelt langs sin lengde, og en ledning som tilveiebringer fluidforbindelse mellom sentralelementets åpninger og én av en innløpskrets og en utløpskrets.

[0012] I en første utførelsesform har merden vanninnløp for vann til merden ved merdens vegg eller bunn og sentralelementets åpninger er avfallsinnløp for avfall fra merden. I dette tilfellet er sentralelementet koblet til utløpskretsen.

[0013] I en alternativ utførelsesform strømmer vannet motsatt vei, dvs fra åpningene i sentralelementet mot merdens vegg eller bunn. I dette tilfellet er med andre ord åpningene i sentralelementet merdens vanninnløp og sentralelementets vannutløp. Sentralelementet er i denne alternative utførelsesformen koblet til innløpskretsen. Elementene i denne alternative utførelsesformen tilsvarer for øvrig elementene i den første utførelsesformen.

[0014] Sentralelementet kan om ønskelig utstyres med en stengbar luke for evakuering av fisk fra merden og/eller et flytelegeme. Flytelegemet kan være praktisk i en merd uten fast bunn, f eks en merd der vegger og bunn er en presenning.

[0015] Ledningen til sentralelementet kan om ønskelig festes til en bro mellom sentralelementet og merdens kant. I dette tilfellet er det ønskelig å plassere broen tilstrekkelig høyt over vannflaten, f eks 120-150cm til at fisk som hopper ikke skader seg mot broen. Broen kan videre utstyres med, for eksempel, en arkimedesskrue til fordeling av for (pellets) og/eller en gangvei som kan gi enkel tilgang til sentralelementet.

[0016] Innløpskretsen kan fordelaktig styres uavhengig av utløpskretsen til å frembringe ulike volumstrømmer, slik at vannvolumet i merden kan reduseres eller økes.

[0017] I et annet aspekt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for bruk av en anordning som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten omfatter trinnene å anbringe sentralelementet i merden, å opprette en vannstrøm mellom merdens vanninnløp og avfallsutløp, og å avvanne og/eller rense avfallet.

[0018] Innløps og utløpskretsene kan brukes til å snu vannstrømmen periodisk i et tidsbegrenset intervall, hvorved avfall fjernes fra avfallsutløpet i løpet av intervallet. Kretsene kan som nevnt også brukes til å redusere volumstrømmen gjennom merdens vanninnløp mens avfallsutløpet opprettholdes, hvorved volumet av vann i merden reduseres.

[0019] Hvis det er fisk i merden vil tettheten av fisk i vannet øke når volumet av vann reduseres. Dette er ønskelig hvis fisken skal "pumpes" ut av merden midlertidig. Teknikker for å "pumpe" fisk er kjent for en fagkyndig.

[0020] Når merden er tom for vann og fisk, kan den rengjøres med mekaniske og/eller kjemiske vaskemidler, og deretter fylles med vann og fisk på nytt.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0021] Oppfinnelsen beskrives nærmere i den detaljerte beskrivelsen med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor

Fig. 1 viser en første utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 2 viser en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 3 er et skjematisk snitt gjennom et første sentralelement,

Fig. 4 er et skjematisk snitt gjennom et alternativt sentralelement, og

Fig. 5 viser anordningen fra Fig. 1 med en radial bro med foringsinnretning.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0022] Figurene er skjematiske illustrasjoner, og er ikke tegnet i skala.

[0023] Figurene 1 og 2 viser en merd 200 med en øvre kant 201, en vannflate 202 ved eller lavere enn kanten 201 og minst ett vanninnløp og/eller avfallsutløp anbrakt ved en vegg 203 og/eller bunn 204.

[0024] Merden 200 kan ha stive vegger og en halvkuleformet hoveddel av typen beskrevet i NO 331196 Bl. En typisk merd av denne typen har i dag diameter mellom 9 og 27 meter, men kan om ønskelig lages i mindre eller større utgaver. Merden 200 kan imidlertid være en hvilken som helst lukket merd, for eksempel en merd 200 med et mangekantet, f eks firkantet, tverrsnitt når den betraktes ovenfra. Aksen z som vises i figurene 1-4 indikerer en vertikal retning "opp", og er altså ikke nødvendigvis en rotasjonsakse. Videre kan merdens vegger være stive som i NO 331196 Bl, eller fleksible som i en merd hvor en presenning er opphengt i en flytekrage. Videre mangler noen merder 200, som en halvkuleformet merd, et tydelig skille mellom vegg og bunn, mens andre merder kan ha et definert skille mellom en sylindrisk vegg og en konisk bunn. Fordi "periferi" assosieres med et sirkulært tverrsnitt og "vegg" kan være uklart, brukes begrepet "kant" i denne beskrivelsen om området i merdens ytre og øvre kant. Merdens "kant" kan her omfatte en flytekrage.

[0025] Figurene 1 og 2 viser to utførelsesformer av en anordning 100 til renhold av en merd 200. Med renhold menes her fjerning av avfall, hovedsakelig avføring og forrester, mens merden er i normal drift. Med "normal drift" menes her og i det følgende tilstanden hvor merden 200 inneholder et passende vannvolum og fisk. Renhold innebærer også å hindre tilførsel av knust pellets, som kan bidra vesentlig til avfallmengden som beskrevet i innledningen. Med renhold menes også periodisk rengjøring av filtre og inntak og/eller rengjøring av hele eller deler av merden med mekaniske og/eller kjemiske vaskemidler.

[0026] I figur 1 tilføres vann gjennom åpninger ved merdens kant 201 til et sentralelement 110.1 figur 2 strømmer vannet motsatt vei, dvs fra sentralelementet 110 til merdens kant 201. Retningen av strømmen er indikert med piler.

[0027] Det vises først til figur 1, hvor en innløpskrets 210 er koblet til en kant 201 av merden 200. Innløpskretsen 210 har en ventil 211 og en pumpe 212 for å regulere en strøm av vann fra en vannkilde 213 med vann av ønsket kvalitet til ett eller flere vanninnløp i merden 200 gjennom en ledning, dvs et rør og/eller en slange 120. For enkelhets skyld vises ledningen 120 frem til kanten 201 av merden 200. Som nevnt er det kjent f eks fra NO 331196 Bl å tilføre vann gjennom dyser ved merdens kant 201 og/eller vegg 203. Det kan være ønskelig at vannet i merden roterer om z-aksen vist i figurene 1 og 2, og det er kjent å rette tilførselsdyser skrått fra merdens vegg eller kant for å oppnå et slikt roterende vannvolum. Tilkobling mellom ledningen 120 ved merdens kant 201 og dyser for vanntilførsel ved de små pilene rettet innover fra veggen i Fig. 1 er trivielt. Ledninger mellom kanten og dysene vises derfor ikke i Fig. 1.

[0028] I figur 1 brukes åpningene 110a-c som innløp for avfall fra merden. Sentralelementets innløp er med andre ord merdens utløp. Anordningen 100 omfatter i dette tilfellet et sentralelement 110 som ved normal drift strekker seg fra vannflaten 202 mot merdens bunn 204. Når avfallsinnløpene 10a-c er fordelt over dybden av merden, vil avfallet som er suspendert i vannet ved en gitt dybde, f eks dybden ved slisse 110b, bli ført med strømmen inn i åpningene, f eks 110b. Avfallet blir derved fjernet raskere fra vannet i merden en det ville blitt med tradisjonelle avløp i eller nær bunnen 204 av merden. Et typisk sentralelement 110 kan en ytre diameter på 80-120 cm, men kan ha mindre eller større diameter.

[0029] Sentralelementet er i Fig. 1 koblet til en ledning 120 ved sin øvre ende. I figurene 1 og 2 vises én kolonne av slisser eller åpninger 110a-c som strekker seg nedover fra overflaten 202. Tilsvarende kolonner av slisser eller åpninger kan fordeles rundt omkreten av sentralelementet 110. Dette er illustrert ved åpningene 110a'-c' i figurene 3 og 4.

[0030] Utløpsåpningene i merden 200, dvs åpningene 10a-c i Fig. 1 og åpningene ved merdens vegg 203 i Fig.2, er utstyrt med rister for å hindre at fisk i merden kommer inn i utløpet. Slike rister er velkjente, og vises ikke i figurene. Åpningene i ristene må tilpasses størrelsen på fisken i merden, slik at problemer med tilstopping av rister vil være større i en merd tilpasset små fiskestørrelser enn i en merd tilpasset større fiskestørrelser. Det er kjent å bytte til rister med større åpninger etter hvert som fisken vokser.

[0031] I en fordelaktig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen kan vannstrømmen gjennom ristene snus slik at ristene spyles rene for avfall med jevne mellomrom. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

[0032] Ledningen 120 fra sentralelementet 110 er i Fig. 1 koblet gjennom en utløpskrets 220 til et anlegg for awanning og/eller rensing av avfall 223. Utløpskretsen 220 er skjematisk vist med en ventil 221 og en pumpe 222 for å illustrere at væskestrømmen gjennom utløpskretsen 220 fortrinnsvis kan reguleres uavhengig av væskestrømmen gjennom innløpskretsen 210, slik at volumet av vann i merden 200 kan reduseres og økes. Dette er forklart nærmere nedenfor. Virkelige innløps- og utløpskretser kan inneholde flere eller færre pumper, rør, ventiler og andre elementer. For eksempel kan én pumpe drive vannet gjennom hele kretsen fra innløpet, gjennom merden til utløpet. Tilsvarende kan én ventil justere strømmen av vann gjennom utløpet uten at det nødvendigvis kreves en egen pumpe i utløpskretsen. Disse og andre varianter er velkjent for en fagmann. Innløpskretsen 210 og utløpskretsen 220 i Fig. 1 og 2 illustrerer med andre ord generiske, kjente kretser hvor vannstrømmen gjennom utløpet fra merden 200 kan styres uavhengig av innløpet til merden, og ikke faktiske komponenter og koblinger i merdens vanntilførsel eller utløp.

[0033] Et eksisterende havbruksanlegg med én eller flere merder kan ha eksisterende innløpskretser og/eller utløpskretser med nødvendige pumper, ventiler og annet utstyr.

Figurene 1 og 2 illustrerer skjematisk at sentralelementet 110 kobles til henholdsvis en utløpskrets 220 eller en innløpskrets 210 via en ledning 120. Den detaljerte utformingen av denne tilkoblingen og eventuelt andre komponenter i innløpskretsen 210 og/eller utløps-kretsene 220 overlates til den fagkyndige.

[0034] En stuss 205 er vist ved merdens bunn 204 i figur 1. Denne stussen 205 er ment å illustrere at merden 200 kan ha et utløp gjennom bunnen 204 i stedet for eller i tillegg til ledningen 120, som i Fig. 1 er vist fra toppen av sentralelementet 110. Sentralelementet 110 kan valgfritt kobles til bunnen 204 som antydet med stiplede linjer mellom sentralelementet 110 og bunnen 204 av merden, og det kan valgfritt være et utløp 205 gjennom bunnen som antydet med stiplet pil 206.1 en alternativ utførelsesform kan utløpskretsen 220 kobles på stussen 205 via en ledning 120, i tillegg til eller i stedet for gjennom toppen av sentralelementet 110.

[0035] Sentralelementet på Fig. 1 kan monteres i en ny merd eller ettermonteres i en eksisterende merd for å fjerne avfall som er suspendert i vannvolumet. Anordningen kan også øke trykkforskjellen mellom merdens innløp og utløp, som nærmere beskrevet i forbindelse med Fig. 3 nedenfor.

[0036] Figur 2 viser en merd 200 hvor henvisningstallene 200-223 tilsvarer de samme henvisningstallene på Fig. 1.1 Fig. 2 er sentralelementet 110 imidlertid koblet til innløps-kretsen 210 i stedet for til utløpskretsen 220.1 utførelsesformen vist på Fig. 2 strømmer vannet dermed fra sentralelementet 110 gjennom åpningene 110a-c til merden. Merdens innløp er med andre ord utløpet fra sentraldelen 110. Åpningene 10a-c kan i denne utførelsesformen være slisser som på Fig. 2, eller de kan alternativt utstyres med skråstilte blader eller dyser for å gi vannet i merden en tangentialkomponent i forhold til rotasjonsaksen z slik at det etableres og opprettholdes et roterende vannvolum i merden 200. Åpninger 10a-c langs en vesentlig del av merdens vanndybde er fordelaktig hvis et slikt foretrukket roterende vannvolum skal etableres og vedlikeholdes i merden, fordi flere dyser i ulik dybde påvirker vannvolumet raskere enn én enkelt dyse på én bestemt dybde.

[0037] Sentralelementet 110 på Fig. 2 kan være en del av en ny merd, eller ettermonteres i en eksisterende merd 200. Om ønskelig kan en komplett anordning 100 med et sentralelement 110, en ytterligere del med utløpsåpninger fra merden plassert ved ulike dybder fra merdens kant 201 og/eller en utløpskrets 220 ettermonteres i en eksisterende merd.

[0038] Det er også mulig å plassere sentralelementet 110 i Fig. 2 i en eksisterende merd med en eksisterende utløpskrets 220 kun for å oppnå et roterende vannvolum. I dette tilfellet kan utløpskretsen for eksempel være et utløp uten egne pumper eller ventiler, og en pumpe 212 i innløpskretsen 210 på Fig. 2 kan frembringe den ønskede strømmen i merden 200.

[0039] Utførelsesformen i Fig. 2 kan også brukes i tilfeller der man ønsker å unngå at rister og filtre i sentralelementet 110 tilstoppes av avfall, slik de gjerne blir i utførelsesformen på

Fig. 1, for eksempel fordi en eksisterende merd kan ha ferdigmontert utstyr for rensing av filtre ved merdens vegg og/eller bunn.

[0040] Som et første eksempel på bruk av anordningen 100, antas at normal driftsmodus er å bruke sentralelementet 110 som innløp for avfallsvann fra merden som vist i Fig. 1. Åpningene 110a-c er utstyrt med egnede rister og/eller filtre for å hindre at fisk passere gjennom dem. Etter en tids drift er ristene tilstoppet av avfall, og det kan være ønskelig å reversere vannstrømmen gjennom ristene for å skylle dem rene. En fagkyndig vil vite hvordan innløps- og utløpskretsene med respektive ledninger, pumper og ventiler kan kobles og styres for a) å stenge vanntilførselen mens utløpsstrømmen opprettholdes slik at vannmengden i merden reduseres, og b) stenge for utløpet og tilføre vann fra vannkilden 210 gjennom åpningene 110a-c i et forhåndsbestemt intervall for å spyle dem rene, og

c) gjenopprette driftstilstanden vist i Fig. 1 med samme vannstand som før.

[0041] Tilsvarende gjelder dersom utgangspunktet er normal driftstilstand som vist i Fig. 2.

Fordi inn- og utløpskretsene med sine respektive ledninger, pumper og ventiler antas kjent, er de kun vist skjematisk i figurene 1 og 2, og beskrives ikke nærmere her.

[0042] Figur 3 viser en utførelsesform av sentralelementet 110 med et indre rør 121 koblet til ledningen 120 ved en første ende 122, som er vist øverst i Fig. 3. Det indre røret 121 har en lengdeakse som strekker seg parallelt med sentralelementets lengdeakse slik at det dannes et rom 115 mellom det indre røret 121 og en indre flate 111 i sentralelementet 110. Det indre røret 121 utnytter venturiefFekten til å regulere trykkforskjellen over åpningene i sentralelementet 110, eller med andre ord å regulere farten av vannet i rommet 115, og derved trykkforskjellen over åpningene 110a-c, 110a'-c'. Det er derfor en passasje eller fluidforbindelse mellom rommet 115 og det indre røret 121 ved det indre rørets andre ende 123 (nederst i Fig. 3). Hvis fluidpassasjene ikke er for trange og samme volumstrøm Q skal strømme gjennom rommet 115 og røret 121 gjelder følgende to ligninger:

hvor

Q er volumstrøm [m /s],

p er væskens tetthet [kg/m ]

v; er væskens fart [m/s] gjennom det indre av røret 121,

A]er det indre tverrsnittsarealet [m<2>] av røret 121,

Pi er trykket [Pa] inne i røret 121,

v2 er væskens fart [m/s] gjennom rommet 115,

A2 er tverrsnittsarealet [m ] av rommet 115, og

P2er trykket [Pa] i rommet 115.

[0043] Venturieffekten ovenfor kan oppnås uavhengig av formen til sentralelementet 110 og det indre røret 121. Det er imidlertid praktisk å tilvirke begge av lett tilgjengelige sylindriske rør som passer til formålet. Hvis det indre røret 121 har indre radius r, veggtykkelsen av røret 121 neglisjeres og radien fra z-aksen til den indre flaten 111 er R, gjelder i dette tilfellet:

[0044] Hvis sentraldelen 110 brukes som utløp for avfallsvann fra merden som vist i Fig. 1, så strømmer væske inn gjennom rister i åpningene 110a-c, gjennom rommet 115 og passasjen rundt enden 123, videre inne i det indre røret 121 til ledningen 120.1 dette tilfellet kan det være en fordel om farten gjennom hullene i ristene som dekker åpningene 110a-c er relativt stor for å redusere sannsynligheten for at avfall setter seg fast. Anta at pumpen 222 i Figl frembringer et trykk p\ i forhold til trykket po i merden utenfor sentralelementet 110. Fra ligning 2 følger at

[0045] Trykkdifferansen over åpningene i sentralelementet 110, p2 - po, er negativ (trykket i rommet 115 er lavere enn i merden utenfor). Trykkdifferansen p\ - po frembrakt av pumpen 222 gjøres mer negativ hvis v2 > vi som vist i ligning 5. Fra ligning 1 følger videre at v2> vi hvis A2<A\, Med andre ord kan den negative trykkforskjellen over åpningene 110a-c, 110a'-c' økes (trykket p2 reduseres ytterligere fra trykket frembrakt av pumpen 222) ved å redusere A2i forhold til ^4i. Hvis elementene er rette sylindre, tilsvarer dette å øke radien r av det indre røret 121 i forhold til radien R av den indre sylinderflaten 111. Når sentralelementet 110 brukes som utløp fra merden kan altså et indre rør 121 med relativt stor diameter øke trykkforskjellen over åpningene 110a-c og derved redusere risikoen for at avfall setter seg fast i ristene som dekker åpningene.

[0046] Hvis sentraldelen 110 brukes som innløp for rent vann til merden 200, strømmer vannet motsatt vei, dvs fra ledningen 120, gjennom røret 121 og passasjen rundt enden 123, videre gjennom rommet 115 og ut gjennom åpningene 110a-c til merden. I denne situasjonen er trykkdifferansen over åpningene i sentralelementet 1 10, p2 - po, positiv (trykket i rommet 115 er større enn i merden utenfor), og det kan være ønskelig å øke trykkdifferansen ytterligere. Ligning 5 kan skrives:

[0047] Av ligningene 6 og 1 ses at trykkdifferansen øker hvis vi > v2, dvs hvis A1 <A2. Med andre ord kan den positive trykkforskjellen over åpningene 110a-c, 110a'-c' økes (trykket p2 økes ytterligere fra trykket frembrakt av pumpen 222) ved å redusere A1 i forhold til A2. Hvis elementene er rette sylindre, tilsvarer dette å redusere radien r av det indre røret 121 i forhold til radien R av den indre sylinderflaten 111. Når sentralelementet 110 brukes som innløp til merden kan altså et indre rør 121 med relativt liten diameter øke trykkforskjellen over åpningene 110a-c. Denne trykkforskjellen kan for eksempel brukes til å opprette og vedlikeholde et roterende vannvolum på en effektiv måte.

[0048] Fra det ovenstående er det klart at økt trykkforskjell i den ene eller andre retningen over åpningene i sentralelementet 110 kun avhenger av tverrsnittsarealene A1 og A2. Det indre røret 121 kan derfor alternativt kobles til ledningen 120 i en nedre ende 122 og ha en fluid-passasje over en øvre ende 123. Denne konfigurasjonen kan være gunstig i en merd 200 som har utløp for ledningen 120 i bunnen 204 av merden 200.

[0049] Sentralelementet på Fig. 3 har også et flytelegeme 117 som gir sentralelementet 110 oppdrift. Flytelegemet 117 kan eksempelvis gi en fast, positiv oppdrift. Alternativt kan flytelegemet 117 ha et fast gassvolum beregnet slik at sentralelementet med dette faste gassvolumet alene har en svakt negativ oppdrift. Et variabelt tilleggsvolum (ikke vist) kan gjøre det mulig å regulere oppdriften på en enkel måte mellom negativ og positiv, slik at sentralelementet kan styres opp og ned i vannsøylen i merden dersom det er ønskelig. Et flytelegeme 117 med positiv eller regulerbar oppdrift kan være særlig egnet i merder uten fast bunn, f eks der merdens bunn og vegger er dannet av en presenning.

[0050] Figur 4 viser en utførelsesform av sentralelementet 110 med en åpning 112 som er stengt med en rist 113. Åpningen 112 er tilstrekkelig stor til at et antall fisk kan passere gjennom åpningen når risten 113 fjernes. Dette gjør det mulig å evakuere fisk fra merden gjennom en stuss 205 i bunnen av merden samtidig som merden tømmes for vann. I en annen utførelsesform kan fisken beveges opp inne i sentralelementet.

[0051] Passende teknikker for å "pumpe" fisk til en midlertidig lokasjon er som nevnt kjent for en fagkyndig og ikke nærmere beskrevet her.

[0052] Som vist i Fig. 4, kan sentralelementet 110 om ønskelig festes i bunnen 204 av en merd. Det er fullt mulig å kombinere innløpene 110a-c med et utløp i bunnen som beskrevet i innledningen. Forsøk har vist at en vesentlig andel, inntil 70%, av avfallet i en lukket merd kommer inn gjennom åpninger 110a-c fordelt langs vannsøylen fra merdens bunn 204 til vannflaten 202. Det resterende avfallet kan trekkes ut gjennom innløp til sentralelementet nær bunnen av merden, f eks ved at innløp 110c og/eller åpning 112 med risti 13er fordelt rundt sentralelementet nær bunnen 204 av merden 200.1 Fig. 4 er sentralelementet 110 koblet til en stuss 205. Stussen 205 kan være utløpet fra bunnen i en eksisterende eller ny merd som videre er koblet til en ledning 120 (ikke vist). Alternativt kan stussen 205 illustrere en åpning for evakuering av fisk.

[0053] Figur 5 viser merden fra Fig. 1, hvor ledningen 120 forløper over en bro 130 mellom sentralelementet 110 og merdens kant 201.1 dette tilfellet er det en fordel om nederste del broen 130 er anbrakt mer enn 120cm over vannflaten 202 i hele området mellom sentralelementet 110 og merdens kant 201. Årsaken til den foretrukne høyden er at oppdrettsfisk, f eks laks, hopper og at man ønsker å unngå skader på fisken eller tap som skyldes at fisken hopper inn i eller blir liggende på broen 130.

[0054] Broen 130 kan bære en innretning 140 til fordeling av fiskefor (pellets) 141 i merden. Innretningen 140 kan for eksempel være et enkelt rør for å frakte pellets til en dyse (ikke vist) plassert sentralt i merden, eksempelvis på sentralelementet 110. Frakt av pellets med trykkluft kan medføre at en andel pellets knuses. Hvis fisken i merden foretrekker hel pellets, slik det er beskrevet i innledningen, vil en alternativ tilførsel av pellets redusere mengden av forrester, dvs avfall, i merden. I en foretrukket utførelsesform er derfor innretningen 140 et ytre rør med en indre skrue, en såkalt arkimedesskrue. Når skruen roteres i det ytre røret flyttes pellets 141 i lengderetningen fra en forkilde (ikke vist). Åpninger i røret i innretningen 140 kan sikre en ønsket fordeling av pellets 141 langs rørets lengde, f eks fra merdens kant og radialt innover mot sentrum av merden som vist i Fig. 5, uten at foret knuses av trykkluft, skarpe bend eller andre hindre.

[0055] Broen 130 kan utstyres med en gangvei 150, som i Fig. 5 er vist med rekkverk. Gangveien 150 er en fordel hvis sentralelementet 110 for eksempel brukes som plattform for annet utstyr. I slike tilfeller gjør gangveien det enkelt for et menneske å komme til utstyr på sentralenheten, for eksempel for inspeksjon eller reparasjon og vedlikehold.

[0056] Det følgende er en nærmere beskrivelse av fremgangsmåte for bruk av anordningen som er beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten omfatter trinnene å anbringe sentralelementet 110 i merden 200, å opprette en vannstrøm mellom merdens vanninnløp og avfallsutløp og å avvanne og/eller rense avfallet. Som antydet over, er en foretrukket vannstrøm i normal driftstilstand spiralformet fra innløp ved merdens vegg 203 til utløp i sentralelementet 110, eller motsatt fra sentralelementet 110 til utløp ved merdens vegg 203 eller i merdens bunn 204, og vannstanden 202 i merden er egnet til fiskeoppdrett som kjent på området. For enkelhets skyld beskrives kun innløp og utløp i det følgende.

[0057] Som nevnt kan retningen på vannet gjennom åpningene 110a-c i sentralelementet reverseres for å spyle avfallsinnløpet når sentralelementet 110 brukes som avfallsutløp fra merden 200. Tilsvarende kan vannstrømmen reverseres periodisk i et tidsbegrenset intervall gjennom åpninger i merdens vegg eller bunn når utløpet fra merden skjer gjennom åpninger i merdens vegg eller bunn. I begge tilfeller er hensikten å fjerne avfall fra rister og/eller filtre ved avfallsutløpet uten at driften av merden forstyrres vesentlig.

[0058] Pumper, ventiler og ledninger 120 i de respektive inn- og utløpskretsene kan fordelaktig brukes til å redusere volumstrømmen inn i merden i forhold til volumstrømmen ut av merden slik at vannvolumet i merden reduseres. Tilsvarende kan de nevnte kretsene styre forholdet mellom volumstrømmene slik at vannvolumet i merden økes. Dette er fordelaktig når merden fra tid til annen skal rengjøres eller desinfiseres med mekaniske og/eller kjemiske midler, eller når deler i merden skal repareres eller vedlikeholdes.

[0059] Tømming av merden omfatter å tømme den for fisk. I noen kjente teknikker "pumpes" fisken til et midlertidig oppholdssted uten at det oppstår vesentlige skader eller tap. Sentralelementet 110 kan om ønskelig tilpasses dette formålet. Alternativt kan det lages luker i merdens vegg 203 eller bunn 204 som fisken kan svømme gjennom når merden tømmes. I begge tilfeller vil et redusert vannvolum i merden øke tettheten av fisk i bunnen av merden, slik at inntak for fisk som skal flyttes ut av merden bør plasseres nær merdens bunn.

[0060] Den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet ovenfor ved hjelp av eksempler og visse utførelsesformer og definert i de følgende patentkrav.

Claims (18)

1. Anordning (100) for renhold av en merd (200), hvor merden har en øvre kant (201), en vannflate (202) ved eller lavere enn kanten (201) og minst ett vanninnløp og/eller avfallsutløp anbrakt ved en vegg (203) og/eller bunn (204), hvor anordningen (100) erkarakterisert ved et langstrakt sentralelement (110) plassert i avstand fra merdens vegg (203), hvor sentralelementet ved normal drift strekker seg vertikalt nedover fra vannflaten (202) og har en rekke åpninger (110a-c) fordelt langs sin lengde, og en ledning (120) som tilveiebringer fluidforbindelse mellom sentralelementets åpninger (110a-c) og én av en innløpskrets (210) og en utløpskrets (220).

2. Anordning ifølge krav 1, hvor merden (200) har vanninnløp for vann til merden ved merdens vegg (203) eller bunn (204), sentralelementets åpninger (110a-c) er avfallsinnløp for avfall fra merden og sentralelementet (110) er koblet til utløpskretsen (220).

3. Anordning ifølge krav 1, hvor merden (200) har avfallsutløp for avfall fra merden ved merdens vegg (203) eller bunn (204), sentralelementets åpninger (110a-c) er vannutløp for vann til merden og sentralelementet (110) er koblet til innløpskretsen (210).

4. Anordning i følge et av de foregående krav, hvor merden og/eller sentralelementet (110) har en stengbar åpning (112) som er tilstrekkelig stor til at et antall fisk kan passere gjennom åpningen når den er åpen.

5. Anordning i følge et av de foregående krav, hvor sentralelementet (110) omfatter et flytelegeme (117) som gir sentralelementet (110) oppdrift.

6. Anordning i følge et av de foregående krav, hvor et indre rør (121) er koblet til ledningen (120) ved en første ende (122) og anbrakt koaksialt i sentralelementet (110) slik at det dannes et rom (115) mellom det indre røret (121) og en indre flate (111) i sentralelementet (110), og hvor det er fluidforbindelse mellom rommet (115) og det indre røret (121) ved det indre rørets andre ende (123).

7. Anordning i følge et av de foregående krav, hvor ledningen (120) forløper gjennom merdens bunn (204).

8. Anordning i følge et av kravene 1-6, hvor ledningen (120) forløper over en bro (130) mellom sentralelementet (110) og merdens kant (201).

9. Anordning i følge krav 8, hvor broen (130) er anbrakt mer enn 120cm over vannflaten (202) i hele området mellom sentralelementet(l 10) og merdens kant (201).

10. Anordning i følge et av kravene 8 eller 9, hvor broen (130) bærer en innretning (140) til fordeling av fiskefor i merden.

11. Anordning i følge krav 10, hvor innretningen (140) til fordeling av fiskefor omfatter en arkimedesskrue.

12. Anordning ifølge et av kravene 8-11, hvor broen (130) er utstyrt med en gangvei (150).

13. Fremgangsmåte for renhold av en merd ved bruk av en anordning i følge et av de foregående krav, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: å anbringe sentralelementet (100) i merden (200), å opprette en volumstrøm mellom merdens vanninnløp 210 og avfallsutløp 220, og å avvanne og/eller rense avfallet.

14. Fremgangsmåte i følge krav 13, videre omfattende å reversere vannstrømmen gjennom merdens avfallsutløp periodisk i et tidsbegrenset intervall, hvorved avfall fjernes fra avfallsutløpet i løpet av intervallet.

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 eller 14, videre omfattende å redusere vannstrømmen til merden mens strømmen av vann og avfall ut av merden opprettholdes, hvorved volumet av vann i merden avtar og tettheten av fisk i vannet kan øke.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, videre omfattende å pumpe ut fisk.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16, videre omfattende å rengjøre og/eller desinfisere merden med mekaniske og/eller kjemiske vaskemidler.

18. Fremgangsmåte i følge et av kravene 13-17, videre omfattende å regulere strømmen av vann inn til merden større enn strømmen av vann og avfall ut av merden, hvorved vannvolumet i merden øker.