NO20110685A1 - System for a plassere en elektrisk drevet innretning i en bronn - Google Patents

Abstract

Et produksjonsrør innbefatter en kraftledning som avsluttes med en første kraftkonnektor, og en orienteringsprofil anordnet i nærheten av den første kraftkonnektoren. En kraftdrevet innretning har en andre kraftkonnektor, og et radialt utragende orienteringsmiddel, senkes ned i produksjonsrøret. Derved presses det utragende orienteringsmidlet radialt utover for samvirke med orienteringsprofilen, og for orientering av innretningen, slik at derved den første og den andre kraftkonnektoren kan samvirke for å forbinde den kraftdrevne innretningen med kraftledningen på en automatisk måte.

Description

Oppfinnelsen vedrører plassering i en olje- og/eller gassproduksjonsbrønn av en elektrisk neddykkbar fluidtransduser, så som en gasskompressor eller en elektrisk neddykkbar pumpe, generelt betegnet som en ESP.

Plasseringen av elektrisk neddykkbare systemer i brønner har i mange år skjedd ved at man har skjøtet sammen rørformede ledninger med en elektrisk motor, og med en fluidtransduser tilknyttet bunnen av rørsammensetningen. På hverandre følgende rørledningslengder forbindes med hverandre, og senkes ned i en brønn ved hjelp av en riggmast og heiseutstyr, samtidig som en kontinuerlig lengde av en elektrisk kraftoverføringskabel spoles av, og forbindes med rørets ytterdiameter. Denne plasseringsmåten for det elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemet er velkjent for dem som er fortrolige med produseringen av ikke-eruptive kilder med olje og gass fra undergrunnen. Gjenvinningen av disse elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemene skjer også vanligvis ved at man trekker det oppbyggede røret ut fra brønnen samtidig med den elektriske neddykkbare motoren og fluidtransdusersystemet, og den elektriske kraftoverføringskabelen. De nedenfor angitte referansene anses å være aktuelle for foreliggende oppfinnelse: US patent 3 939 705, 4 105 279, 4 494 602, 4 589 717, 5 180 140, 5 746 582 og 5 871 051, internasjonal patentsøknad WO 98/22692 og de europeiske patentene 470576 og 745176. US patent 3 835 929 og 5 191 173 beskriver plassering og gjenvinning av et elektrisk neddykkbart system i oljebrønner ved hjelp av kveilrør eller kontinuerlige rør. Disse kveilrørmetodene bruker ofte store kveilrørspolediametere som følge av den krumningsradien som kontinuerlige kveilrør har. De overflatespoleinnretningene som disse systemene krever for innføring og uthenting av det kontinuerlige røret, er krevende, og krever eget overflate- og underjordisk utstyr for plassering og intervensjon.

Annen kjent teknikk, som er beskrevet i litteraturen, er plassering og henting av underjordiske elektriske fluidtransdusersystemer ved hjelp av vaierledninger eller vaierkabler, som danner bærestøtte for en samtidig plassering av den elektriske kraftoverføringskabelen i systemet. Disse vaierledningsmetodene og -anordningene innbefatter bruk av stort og eget overflateintervensjonsutstyr for å kunne håndtere vekten og spolen som brukes for den elektriske kraftkabelen og vaieren som skal kjøres i brønnen. US patent 5 746 582 beskriver henting av en neddykkbar pumpe, mens en elektrisk motor og kabel forblir i brønnen. US patent 5 746 582 beskriver således henting og plassering av den mekaniske delen av et elektrisk neddykkbart fluidoverføringssystem, mens den elektriske motoren og andre komponenter i det elektriske neddykkbare systemet forblir adskilt fra den elektriske kraftoverføringskabelen. I brønner som har kunstig løft tilveiebrakt ved hjelp av elektriske neddykkbare motorsystemer, blir for tiden den nødvendige transduseranordningen, eksempelvis en pumpe eller en kompressor, plassert samtidig med en elektrisk motor og en elektrisk strømkabel i brønnen ved hjelp av et bærelegeme. Dette bærelegemet er et sammensatt rør fra en overflaterigg, en kveilrørenhet med kontinuerlig rør, eller en flettet kabel. Røret eller kabelen er nødvendig fordi den elektriske strømkabelen ikke kan bære sin egen vekt i brønnen, og derfor må forbindes med, og plasseres i, brønnen ved hjelp av et bærende strukturelt legeme. Når det dreier seg om et sammensatt rør som plasseres med en rigg, blir strømkabelen tilknyttet den elektriske motoren på overflaten, og kabelen festes til røret når den elektriske motoren, transduseren og røret føres inn i brønnforingen eller -røret. Tilknytningen av kabelen til røret skjer ved hjelp av stål bånd, støpte klemmer og andre i og for seg fra olje- og gassindustrien kjente metoder. I andre metoder plasseres strømkabelen inne i et kontinuerlig rør, eller festes til utsiden av det kontinuerlige røret ved hjelp av bånd, se US patent 5 191 173. Et slikt kontinuerlig rør betegnes ofte i industrien som et kveilrør.

US patent 3 835 929 beskriver bruk av et kontinuerlig rør med en elektrisk kraftoverføringskabel inne i røret. I samtlige tilfeller hvor elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemer plasseres og hentes i/fra brønner, plasseres eller hentes den elektriske motoren og den elektriske kraftoverføringskabelen samtidig.

De som er fortrolige med elektriske neddykkbare strømkabler, vet at uttaket av kabelen fra brønnen vil kunne medføre ulike skader på den elektriske kraftoverføringskabelen. Den skaden som den elektriske strømkabelen får, kan skyldes bøyepåkjenninger på kabelen under plasseringen og hentingen. Den vanlige isolasjonen, omviklingen og mantelen, på elektriske strømkabler, kan sprekke når kabelen går over skiver og spoler som brukes under plasseringen av kabelen. En annen feil man kjenner i forbindelse med neddykkbare kraftoverføringskabler, skyldes slanggbelastninger eller klemming av kabelen under dens plassering eller henting i brønnen. Det er også kjent at gasser i de underjordiske miljøene vil kunne trenge inn i den elektriske kraftoverføringskabelens permeable isolasjon, oppvikling og mantel. Gassen fanges opp i den permeable isolasjonen under et trykk lik det trykket som man finner i brønnen. Når kabelen hentes ut fra brønnen, blir den elektriske kraftoverføringskabelen utsatt for omgivelsestrykket. Dette vil gi en trykkforskjell mellom gassen i kabelisolasjonen og omgivelsene. Graden av impregnert gassekspansjon fra det høyere trykket i kabelisolasjonen og mot det lavere trykket i omgivelsene, vil noen ganger kunne overskride kabelisolasjonens permeabilitetsevne til utligning av trykkforskjellen. Resultatet blir et tomrom i eller en påkjenning av isolasjonen, med tidlig svikt av kabelen. Kravet om å kunne hente og plassere den elektriske kraftoverføringskabelen med det elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemet, krever også bruk av eget overfalteintervensjonsutstyr. Dette kan innbefatte meget store rigger, en evne til å kunne trekke rør, elektrisk kraftoverføringskabel og elektriske neddykkbare fluidtransdusere. I offshoremiljøet vil disse intervensjonene kreve halvt neddykkbare boreskip og plattformer. Når det brukes et oppbygget rør som består av sammenskrudde lengder, hver rørlengde vanligvis på 9-12 meter, er trekkutstyret en bore- eller trekkrigg på overflaten. I tilfeller hvor den elektriske kraftoverføringskabelen og -anordningen plasseres tilknyttet ett eller i et kontinuerlig rør, er det på overflaten nødvendig med en egen kveilrørrigg. Kveilrørriggen innbefatter et injektorhode, en hydraulisk kraftenhet, og en spoleinnretning med en stor diameter for det kontinuerlige kveilrøret. Alt dette er plassert på overflaten. Plasseringen og hentingen krever betydelig plass på overflaten eller på havbunnen. Grunnen til at man intervenerer i en brønn for å hente eller plassere et elektrisk neddykkbart transdusersystem, er velkjent for fagfolk som er fortrolige med fjerning av fluider fra brønner. Det finnes minst to klassiske grunner for intervenering i brønner med elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemer. Disse grunnene innbefatter behovet for å kunne øke fluidproduksjonen, eller behovet for å kunne reparere det plasserte elektriske neddykkbare kraftsystemet. Grunnen til at man ønsker øket fluidproduksjon vil være avhengig av mange faktorer, herunder blant annet økonomiske og reservoarhåndteringsmetoder som finnes beskrevet i relevant litteratur. Grunnen til en intervenering for reparering eller utbytting av dielektriske neddykkbare fluidtransdusersystemer, er vanlig utstyrsslitasje og tilhørende tap av fluidproduksjonskapasitet, katastrofeutstyrsvikt og endringer i fluidproduksjonskapasiteten til det underjordiske fluidreservoaret. Utstyrssvikt kan også skyldes underjordisk elektrisk svikt i elektromotorviklinger, elektromotorisolasjonsdegradering som følge av oppvarming eller mekanisk slitasje, lekkasje av ledende fluid inn i motoren, slitasje eller svikt av fluidtransduserdeler, slitasje i elektromotorlagre, aksel vibrasjoner, endringer i reservoarets strømningstilstand, og andre fenomener som vil være kjent for fagfolk som er fortrolige med fluidproduksjon fra brønner. Det vil derfor ofte være nødvendig å bytte ut komponenter i det elektriske neddykkbare fluidtransdusersystemet, uten derved nødvendigvis å bytte ut den elektriske kraftoverføringskabelen. I samsvar med kjent teknikk, blir imidlertid strømkabelen hentet ut når den elektriske motoren eller motorpakninger svikter.

I samsvar med ulike inventive aspekter foreslås det derfor et system, en anordning og en innretning som angitt i patentkravene.

Ifølge ett aspekt foreslås det i samsvar med en foretrukket utførelse et system for installering av en elektrisk drevet innretning nedihulls i en brønn, innbefattende en kraftledning anordnet langs et produksjonsrør, og avsluttet med en første kraftkonnektor, en orienteringsprofil anordnet i nærheten av den første kraftkonnektoren, og en anordning som innbefatter en kraftdrevet innretning med en andre kraftkonnektor, og et utragende orienteringsmiddel som kan bevege seg radialt utover, idet det utstrakte orienteringsmidlet er anordnet til å rage radialt utover for samvirke med orienteringsprofilen og orientere innretningen når anordningen senkes i produksjonsrøret, slik at derved det første kraftkonnektormidlet og det andre kraftkonnektormidlet samvirker for derved å forbinde den kraftdrevne innretningen med kraftledningen på en automatisk måte. Ifølge et annet aspekt foreslås det i samsvar med en foretrukket utførelse en nedihullsanordning for bruk i en brønn, innbefattende en kraftdrevet innretning med en neddykkbar pumpe og en elektrisk motor for drift av pumpen, en andre kraftkonnektor, og et utragende orienteringsmiddel som kan bevege seg radialt utover, idet det utragende orienteringsmidlet er anordnet for radiell utraging for samvirke med en orienteringsprofil og orientering av innretningen når anordningen senkes i et produksjonsrør i brønnen, slik at derved det andre kraftkonnektormidlet samvirker med et første kraftkonnektormiddel anordnet i brønnen, for derved å forbinde den kraftdrevne innretningen med en kraftledning på en automatisk måte.

Ifølge et annet aspekt foreslås det i samsvar med en foretrukket utførelse en anordning for bruk i en brønn, innbefattende: et produksjonsrør, en kraftledning anordnet langs produksjonsrøret, og en første kraftkonnektor som er forbundet med kraftledningen, hvilket produksjonsrør innbefatter: en orienteringsprofil som er anordnet nær den første kraftkonnektoren, og innløpsåpninger for strømmen av brønnfluid fra utsiden av produksjonsrøret og til inne i produksjonsrøret.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet, utelukkende som et eksempel, og uten å begrense den inventive rammen som bestemt av patentkravene, idet det vises til tegningen, hvor Fig. la er et sideriss av en brønnforing og et produksjonsrør som er installert i en brønn, Fig. lb er et sideriss av ESP-systemet som skal plasseres i produksjonsrøret i fig. la,

Fig. 2 er et sideriss av ESP-systemet anordnet i produksjonsrøret,

Fig. 3 viser et skjematisk riss av ESP-systemet og produksjonsrøret under plasseringen av ESP'en, Fig. 4 er et skjematisk riss av ESP-systemet og produksjonsrøret på et senere trinn av plasseringen av ESP'en, Fig. 5 er et skjematisk riss av ESP-systemet og produksjonsrøret ved det avsluttende, tilkoblede trinn av ESP-plasseringen, og Fig. 6-8 viser et snitt fra siden gjennom samvirke- og forbindelsesdeler av ESP-systemet under plasseringen og den avsluttende forbindelsen. Fig. la viser et produksjonsrør 20 som er plassert i en brønnforing 10. Produksjonsrøret innbefatter en oppadrettet elektrisk våtkontakt 25, under et vindu 22 i produksjonsrøret 20. Produksjonsrøret har også en profil 27 over vinduet 22, og lengre opp i produksjonsrøret 20 er det anordnet en motorhylse 29 hvor produksjonsrøret 20 har en større innvendig og utvendig diameter enn i resten av produksjonsrøret. Motoren kan ha innløpsåpninger utformet som spalter 31.

Våtkontakten 25 tilføres kraft fra overflaten, eksempelvis ved hjelp av en kraftkabel som er anordnet i ringrommet mellom produksjonsrøret 20 og foringen 30.

Det skal nå vises til fig. lb. ESP-anordningen 30 innbefatter en pumpe 32, en motor 34, en lang glideranordning 36, en elektrisk plugganordning 28, og en instrumenteringsanordning 40. Den lange glideranordningen 36 innbefatter en glider 41 som rager radialt ut fra glideranordningens hovedlegeme. Den elektriske plugganordningen 38 innbefatter en plugg 43, som rager radialt ut fra den elektriske plugganordningens 38 hovedlegeme.

Det skal nå vises til fig. 2. Under drift blir ESP-anordningen 30 plassert i produksjonsrøret 20 med en vaierledning (ikke vist) som har en standard GS-trekkverktøyprofil, slik at derved vaierledningen kan frikobles etter at ESP-anordningen er satt på plass. Om nødvendig, kan ESP-anordningen hentes ut på et senere tidspunkt. Den elektriske kontakten 44 på pluggen 43 får kontakt med den elektriske kontakten 45 på våtkoblingen 25.

Under drift vil våtkontakten 25 levere kraft til motoren 34 via den elektriske pluggen 43. Motoren 34 driver pumpen 32, slik at derved brønnfluid trekkes opp fra under produksjonsrøret 20 i ringrommet mellom brønnforingen 10 og produksjonsrøret 20, helt til fluidet når innløpsspaltene 31, i produksjonsrøret 20 (ringrommet over brønnforingen 10 og produksjonsrøret 20 er avtettet på et sted over innløpsspaltene 31). Brønnfluid trekkes opp gjennom ringrommet mellom motoren 34 og produksjonsrøret 20, i motorhylsen 29 i produksjonsrøret, før fluidet går inn i pumpeinnløpet 37. Flud går ut fra pumpen 32 gjennom et pumpeutløp 35, som er plassert over en avstengningspakning 33 på pumpen som avtetter pumpens 32 ytre omkrets mot produksjonsrøret 20. Brønnfluidet fortsetter så opp gjennom produksjonsrøret 20, og til overflaten.

Fig. 3 er et bilde av sideprofilen sammen med produksjonsrøret 20, og viser også ESP-anordningen 30. Glideren 41 og pluggarmen 43 er begge radialt utkjørbare fra den lange glideranordningen 36 henholdsvis den elektriske plugganordningen 38. Gliderens 41 radiale bevegelse er utoverspent. Videre vil gliderens 41 radiale bevegelse aktivere pluggarmens radiale bevegelse. Hvordan dette skjer vil bli beskrevet nærmere nedenfor, etter en beskrivelse av den generelle våtkoblingsinstalleringen.

Motorhylsen 29 i produksjonsrøret 20 har en traktformet profil 26 på siden av produksjonsrørveggen. Mer nøyaktig, fig. 3 viser profilen på den indre overflaten av produksjonsrøret, som om røret er utfoldet og presset flatt. Toppen av "trakt"-profilen dannes i realiteten av en ellipse som ligger med en skrå vinkel i forhold til anordningens akse, og strekker seg rundt hele omkretsen inne i produksjonsrøret 20.

Når ESP-anordningen 30 senkes, vil glideren 41 gå til samvirke med den traktformede profilen 26. Denne traktformede profilen 26 avsmalner som en kanal 28, slik at når ESP-anordningen 30 senkes ytterligere, vil glideren 41, som samvirker med trakten uavhengig av anordningens orientering under senkingen, innrette seg selv relativt kanalen 28, slik at derved hele ESP-anordningen 30 innrettes.

En videre senking av ESP-anordningen 30, se fig. 4, medfører at glideren 41 følger profilen 27. Dette vil i sin tur aktivere pluggarmen 43 ut fra den elektriske plugganordningen 38, slik at pluggarmen vil rage gjennom vinduet 22. Glideren 41 vil så, se fig. 5, nå bunnen av profilen 27, og presses tilbake inn i den lange glideranordningen 36, under påvirkning fra profilen 27, slik at derved glideren 41 hindres i å gå opp. Samtidig vil pluggarmen 43 samvirke med våtkoblingen 25, for derved å tilføre kraft til ESP-anordningen 30.

I fig. 6 ligger glideren 41 an mot ulike deler av innerveggen i produksjonsrøret 20, og profiler i produksjonsrøret. En første innvendig radius av produksjonsrøret 20, en andre innvendig radius av motorhylsen 29, trakten 26 og kanalen 28, og en tredje innvendig radius av profilen 27, er vist med de tre respektive stiplede linjene.

Glideren 41 i den lange glideranordningen 36 blir presset utover påvirket av fjærer 50, men glideren har et stempel 55 som hindres i utadrettet bevegelse som følge av en stoppring 36, som i sin tur ved hjelp av skjærpinner 57 er forbundet med en fast sylinder 54 (denne faste sylinderen er fast tilknyttet den lange glideranordningen 36). Et kammer 52 mellom holderingen 56 og den faste sylinderen 54 er under atmosfæretrykk. I en slik tilstand vil glideren ikke gå ut, og ESP-anordningen 30 kan kjøres forbi brønndeler med større innvendig diameter nær overflaten.

Når ESP-anordningen 30 senkes i brønnen, vil den lange glideranordningen 36 være åpen mot brønnomgivelsene, og det hydrostatiske trykket vil øke. På et tilstrekkelig dyp (når eksempelvis det hydrostatiske trykket når 1000 psi), vil det ligge en tilstrekkelig kraft på holderingen 56 mellom det hydrostatiske trykket og atmosfæretrykket i kammeret 52, slik at derved ringen 56 vil bryte skjærpinnene 57, og presses radialt utover, med komprimering av kammeret 52. Stempelet 55 i glideren 41 vil nå ikke lenger være hindret av holderingen 56, og glideren 51 kan derfor nå fritt bevege seg radialt utover helt til bevegelsen stoppes av innerveggen i den delen av brønnen som nå er nådd (eller helt benene 62, 63 på glideren 41 går mot huset til anordningen 36), slik det er vist i fig. 8 og 9.

Som vist i fig. 6, presses også pluggarmen 43 radialt utover under påvirkning av en fjær 60. Pluggen hindres imidlertid av en frigjøringspinne 64, som samvirker med en spalte 66 på pluggarmen 43. Denne frigjøringspinnen 64 presses oppover av en fjær 65. Når glideren 41 fremdeles befinner seg i en ikke-plassert stilling, vil et nedragende ben 62 gå mot frigjøringspinnen 64, slik at frigjøringspinnen derved forblir i samvirke med pluggarmen 43.

Når glideren 41, se fig. 7 og 8, beveger seg radialt utover, og inn i profilen 27, vil benet 62 bevege seg tilstrekkelig til å tillate at frigjøringspinnen 66 beveger seg oppover. Derved frigjøres pluggarmen 43, slik at fjæren 60 kan skyve pluggarmen radialt utover helt til den stopper ved at holdeknastene 72 går mot huset til plugganordningen 38, eller går mot en profil i produksjonsrøret 20 eller i foringen 10. Uansett hvilken metodikk som brukes for å begrense pluggarmen 43 når den er frigjort, blir den forskjøvet en på forhånd bestemt strekning gjennom vinduet 22, slik at derved kontakten 44 på pluggarmen 43 blir innrettet i forhold til kontakten 45 på våtkoblingen 25. Når ESP-anordningen senkes, vil pluggarmen 43 og våtkontakten 25 få innbyrdes samvirke, slik at det tilveiebringes en elektrisk forbindelse.

Etter at frigjøringspinnen 64 har frigjort seg fra pluggarmen 43, vil den ligge på den ene siden av gliderens 41 ben 62, idet en skulderdel av pinnen 65 går mot benet 62. Frigjøringspinnen hindrer imidlertid ikke glideren 41, og glideren kan således fritt bevege seg radialt innover dersom rørprofilen skulle skyve glideren tilbake inn i anordningen 36.

ESP-anordningen kan fjernes ved å bruke et fiskeverktøy som forbindes med en GS-profil over pumpen 32 (ikke vist). Når ESP-anordningen trekkes opp gjennom produksjonsrøret, blir glideren 41 og pluggarmen 34 skjøvet radialt innover i anordningen 36, henholdsvis anordningen 38, under påvirkning av innerveggen i den delen av røret hvor disse komponentene befinner seg, slik at derved ESP-anordningen kan bevege seg fritt.

Oppsummert, i en foretrukket utførelse innbefatter et produksjonsrør en kraftledning som ender i en første kraftkonnektor, og en orienteringsprofil som er anordnet i nærheten av den første kraftkonnektoren. En kraftdrevet innretning som har en andre kraftkonnektor og et radialt utragende orienteringsmiddel, senkes ned i produksjonsrøret, slik at derved orienteringsmidlet blir presset radialt utover til samvirke med orienteringsprofilen med orientering av innretningen, slik at derved de første og andre kraftkonnektorene vil bringes til samvirke, for på den måten å forbinde den kraftdrevne innretningen med kraftledningen på en automatisk måte.

Innenfor rammen av patentkravene kan det tenkes mange mulige utførelser.

Claims (11)

1. System for installering av en elektrisk drevet innretning nedihulls i en brønn, innbefattende: en kraftledning anordning langs et produksjonsrør, og avsluttet med en første kraftkonnektor, en orienteringsprofil anordnet i nærheten av den første kraftkonnektoren, og en anordning innbefattende: en kraftdrevet innretning med en andre kraftkonnektor, og et utragende orienteringsmiddel som kan bevege seg radialt utover, hvilket utragende orienteringsmiddel er innrettet for radiell utraging for samvirke med orienteringsprofilen og orientering av innretningen når anordningen senkes i produksjonsrøret, slik at derved det første kraftkonnektormidlet, og det andre kraftkonnektormidlet bringes til samvirke for å forbinde den kraftdrevne innretningen med kraftledningen på en automatisk måte.
2. 2. System ifølge krav 1,karakterisert vedat det utragende orienteringsmidlet hindres i sin utraging med et første tilbakeholdingsmiddel i anordningen, hvilket første tilbakeholdingsmiddel er anordnet for frigjøring av det utragende orienteringsmidlet når anordningen når et på forhånd bestemt dyp.
3. 3. System ifølge krav 2,karakterisert vedat det første tilbakeholdingsmiddelet aktiveres for frigjøring av det utragende orienteringsmidlet ved et på forhånd bestemt omgivende trykk i brønnen.
4. 4. System ifølge krav 1,karakterisert vedat den andre kraftkonnektoren kan beveges radialt utover begrenset av et andre tilbakeholdingsmiddel, hvilket andre tilbakeholdingsmiddel er innrettet for frigjøring av den andre kraftkonnektoren når anordningen når et på forhånd bestemt dyp.
5. 5. System ifølge krav 1,karakterisert vedat den andre kraftkonnektoren kan beveges radialt utover hindret av et andre tilbakeholdingsmiddel, hvilket andre tilbakeholdingsmiddel er innrettet for frigjøring av den andre kraftkonnektoren etter frigjøringen av det utragende orienteringsmidlet.
6. 6. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat den kraftdrevne innretningen er en neddykkbar pumpe og en elektrisk motor.
7. 7. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat produksjonsrøret innbefatter innløpsåpninger for strømmen av brønnfluid fra utsiden av produksjonsrøret, og til inn i produksjonsrøret.
8. 8. System ifølge krav 7,karakterisert vedat produksjonsrøret innbefatter en utvidet innerdiameter over innløpsåpningene.
9. 9. Nedihullanordning for bruk i en brønn, innbefattende: en kraftdrevet innretning med en neddykkbar pumpe, og en elektrisk motor for drift av pumpen, en andre kraftkonnektor, og et utragende orienteringsmiddel som kan bevege seg radialt utover, hvilket utragende orienteringsmiddel er anordnet for radiell utraging for samvirke med en orienteringsprofil og orientering av innretningen når anordningen senkes ned i et produksjonsrør i brønnen, slik at derved det andre kraftkonnektormidlet vil samvirke med et første kraftkonnektormiddel anordnet i brønnen, for derved å forbinde den kraftdrevne innretningen med en kraftledning på en automatisk måte.
10. 10. Anordning for bruk i en brønn, innbefattende: et produksjonsrør, en kraftledning anordnet langs produksjonsrøret, og en første kraftkonnektor forbundet med kraftledningen, hvilket produksjonsrør innbefatter: en orienteringsprofil anordnet nær den første kraftkonnektoren, og innløpsåpninger for strømmen av brønnfluid fra utsiden av produksjonsrøret og til inn i produksjonsrøret.
11. 11. Anordning ifølge krav 10,karakterisert vedat produksjonsrøret innbefatter en utvidet innerdiameter over innløpsåpningene.