NO180542B - Formmasse omfattende polyolefingummi og polyetylen og/eller en etylenkopolymer, samt dens anvendelse for fremstilling av elastiske tetningsbaner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en formmasse i henhold til ingressen i krav 1, samt dens anvendelse for fremstilling av elastiske tetningsbaner.

Tetningsbaner hhv. -folier for avtetning av flater i høybygg, dypbygg og tekniske bygg må oppvise en rekke forskjellige egenskaper for å oppfylle kravene som stilles med hensyn til vanntetthet og værbestandighet. Til disse egenskapene hører høy mekanisk fasthet og en tilstrekkelig dilatasjon så vel ved romtemperatur som også ved høyere temperaturer til ca. 80°C, mangeårig bestandighet, lett forbindbarhet mellom foliebanene til større flater og eldingsbestandighet samt biologisk resistens. Det er allerede kjent tetningsbaner av forskjelligartet sammensetning på basis av termoplastiske kunststoffer eller elastomere vulkaniserbare eller vulkaniserte kunststoffer eller termoplastiske kunststoffer med elastomere egenskaper, som imidlertid ved siden av fordelaktige egenskaper ofte også oppviser ulemper (se f.eks. DE-AS 15 70 352, DE-AS 15 95 442, DE-OS 22 19 147, DE-24 10 572-A1, DE-24 15 850-A1, DE-25 10 162-A1, DE-26 21 825-B2, DE-26 28 741-A1 og DE-26 57 272-A1 ).

De kjente termoplastiske tetningsbanene, f.eks. på basis av myk-polyvinylklorid, polyisobutylen, akrylpolymerer eller termoplaster som er modifisert med bitumen kan riktignok enkelt og tilfredsstillende sveises sammen tett på sømstedet, de er imidlertid følsomme overfor temperaturinnvirkninger. Disse ulempene har man forsøkt å motvirke ved på- henholdsvis innkasjering av vevnader eller vlieser av tekstile fibrer eller glassfibrer, hvilket imidlertid bare delvis har vært vellykket.

De kjente tetningsbanene av vulkaniserbare kunstoffer, f.eks. på basis av kloroprengummi, etylen-propylen-dienterpolymerer, klorsulfonert polyetylengummi eller butylgummi tilfredsstil-ler riktignok kravene til mekanisk fasthet ved romtemperatur og er vaerbestandige, men har imidlertid den betydelige ulempen at de Ikke vulkaniserte foliene (f.eks. EP-OS 0 082 490) ikke oppfyller de mekaniske kravene ved forhøyede temperaturer og de vulkaniserte tetningsbanene lar seg ikke sveise sammen med hverandre, men kan derimot bare forbindes tett og varig med hverandre ved hjelp av klebemiddel eller klebebånd (se f.eks. DE-OS 25 10 162).

I den senere tid har man gått over til, i steden for som ovenfor beskrevet, av ett material oppbygde ettsjikts, eventuelt med et forsterkningsinnlegg utstyrte kunststoff-tetningsbaner, også å fremstille flersjikts tetningsbaner av vulkaniserbare materialer, hvorved yttersjiktene ikke, eller bare i en slik grad, er utvulkanisert at de fremdeles er sammensveisbare termisk eller ved hjelp av oppløsningsmidler eller svellesveisemidler og hvor det i det minste er til-veiebragt et utvulkanisert sjikt, se f.eks. AT-PS 290 612 og DE-OS 26 28 741. En ulempe er herved avhengigheten av typen og mengden av den anvendte vulkaniseringsakseleratoren, samt tidspunktet for utvulkaniseringen.

Fra DE-OS 22 19 147 er en tetningsbane på basis av EPDM kjent, som ved siden av EPDM oppviser polyetylen, polyisobutylen og fyllstoffer og ved romtemperatur oppviser en bruddforlengelse på 500 til 600$. Slike folier oppviser ved høyere temperaturer meget lave rivfastheter og rivforlengelser.

Fra DE-OS 24 10 572 er en tetningsbane på basis av polystyren-polybutadien-blokkopolymerer kjent, som ved 80 'C oppviser en høyere bruddforlengelse på maksimalt 210$. Folier på basis av polystyren-polybutadien-blokkopolymerer oppviser en utilfredsstillende lys- og ozonbestandighet.

Fra DE-OS 26 21 825 er det likeledes kjent en avtetningsfolie på basis av polystyren-polybutadien-blokkopolymerer med tilsatser av klorsulfonert polyetylen med meget høy rivforlengelse på inntil 660% ved 80°C. Ved tilsats av fyllstoffer avtar imidlertid verdiene for forlengelsen til verdier under 300%. Av dette skriftet fremgår videre den lære at ved tilsats av polyetylen i steden for klorsulfonert PE kan bare lav bruddforlengelse ved 80° C oppnås.

Fra DE-OS 26 57 274 er det kjent termoplastisk masse for fremstilling av avtetningsfolier, som for å oppnå gode fastheter ved forhøyede temperaturer ved siden av 100 vektdeler EPDM inneholder 50 til 150 vektdeler av en polyetylen med en MF I (190/2,16) på 0,2 til 50 g/10 min. samt 30 til 150 deler sot og eventuelt bitumen, mineralolje, kritt og glidemidler. Disse foliene oppnår rivfastheter på inntil 4,7 (N/mm<2>) og rivforlengelse på inntil 420% ved 70°C.

Disse mekaniske verdiene er for lave for mange praktiske anvendelser, i tillegg oppnår banene ifølge DE-OS 26 57 274 bare ved meget høye polyetylenandeler rivforlengelser på mer enn 300%.

Avtetningsbaner av den angitte formmassen med høye PE-andeler er så stive at de er uegnede for anvendelse som taktet-tingsbaner.

Oppgaven ved foreliggende oppfinnelse er å stille til disposisjon en formmasse egnet for fremstilling av tetningsbaner, hvorved de herav ekstruderte eller kalandrerte banene oppviser en forbedret rivforlengelse ved 80°C. Spesielt skal banene ved god rivfasthet ved 80°C oppvise en rivforlengelse på større enn 600% ved 80°C, samt en lavest mulig stivhet.

Oppfinnelsen løser denne oppgaven ved en formmasse omfattende

a) 100 vektdeler polyolefingummi,

b) 25 til 150 vektdeler av polyetylen og/eller en etylenkopolymer, idet polyetylenet og/eller etylenkopolymeren har en

MF I (smelteindeks) (190/2,16) < 0,1 g/10 min. ifølge DIN 53 735 ,

c) en mineralolje og tilsatsstoffer, kjennetegnet ved at innholdet av mineralolje er 16 - 28 vektdeler pr. 100 vektdeler polyolefingummi.

I tillegg kan formmassen inneholde ytterligere komponenter, spesielt uorganiske fyllstoffer, sot, glidemidler og/eller stabilisatorer.

Det har overraskende vist seg at de ifølge oppfinnelsen utvalgte PE-typene utfolder sine fordelaktige egenskaper-forbedring av rivforlengelsen ved 80°C - i tilstrekkelig grad bare ved nærvær av bestemte mengder av en mineralolje.

Fortrinnsvis innstilles polyetylenandelen mellom 25 og 50 vektdeler pr. 100 vektdeler polyolefingummi. Ved polyetylenandeler < 25 vektdeler pr. 100 vektdeler polyolefingummi oppnås for lave rivfastheter og rivforlengelser ved 80°C, mens ved polyetylenandeler > 50 vektdeler pr. 100 vektdeler polyolefingummi blir stivheten for høy for mange anvendelses-formål, f.eks. takavtetningsbaner.

Uten skade for dette kan det imidlertid i tillegg til mengdene av polyetylen ifølge oppfinnelsen tilsettes ytterligere andeler polyetylen med høyere MFI, uten at det gunstige egenskapsbildet med hensyn til rivforlengelse ved 80°C ødelegges.

Gjenstand for oppfinnelsen er likeledes anvendelse av formmassen omtalt ovenfor for fremstilling av elastiske tetningsbaner, ved kalandrering eller ekstrudering.

Tetningsbanene som oppnås oppviser ved anvendelsen av vulkaniserbare, men ikke vulkaniserte polyolefingummier fordelaktige egenskaper som termosveisbarhet, vær- og eldingsbestandighet og krever, på grunn av den høye fastheten og rivforlengelsen, ikke noe forsterkningsinnlegg. Idet det heller ikke anvendes noen vulkanisasjonsakselerator består ingen lagringsproblemer for ennå ikke lagte tetningsbaner ved at en uønsket langsom avvulkanisering kan inntre. Videre kan en senere eventuelt nødvendig reparasjon av et mekanisk beskadiget sted utføres ved påsveising av en frisk bane ved hjelp av varmegass.

Som takavtetningsbaner med overveiende gummielastisk grep, dvs. lav stivhet, inneholder sammensetningene fortrinnsvis 25 til 50 vektdeler av den valgte polyetylentypen til 100 vektdeler polyolefingummi. Dersom høyere stivheter av banene ikke stiller seg hindrende ved bearbeidelsen, som f.eks. som deponi- eller tankfeltavtetninger, så anvendes sammenset-ninger med høyere polyetylenandeler, idet disse spesielt også ved 80° C fremdeles oppviser meget høye rivfastheter, koblet med høye rivforlengelsesverdier.

For å tilfredsstille de til en tetningsbane stilte kravene med hensyn på mekaniske egenskaper, spesielt kuldefasthet, perforasjonsfasthet også ved høyere temperaturer, liten krympning, rivfasthet, strekkefasthet og dimensjonsstabili-tet, anvendes som elastomere kunststoffer spesielt delvis krystallinske etylen-propylen-terpolymerer eller delvis krystallinske etylen-propylen-kopolymerer eller blandinger derav.

Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse forstås under polyolefingummier, som danner basis for de termoplastiske massene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis polymerer som kan fremstilles fra etylen, en eller flere a-olefiner med 3 til 8 C-atomer, fremfor propylen, og eventuelt en eller flere polyolefiner ved hjelp av såkalte Ziegler-Natta-katalysato-rer, som i tillegg også kan inneholde aktivatorer og modifikatorer, i oppløsning eller dispersjon ved temperaturer fra -30 til +100"C, f.eks. ved fremgangsmåtene ifølge DE-AS 15 70 352, DE-AS 15 95 442, DE-AS 17 20 450 eller DE-OS 24 27 343.

Herunder faller mettede polyolefingummier som består av 15 til 90 vekt-%, fortrinnsvis 30 til 75 vekt-% etylen og av 85 til 10 vekt-%, fortrinnsvis 70 til 25 vekt-% propylen og/eller buten-(l), og umettede polyolefingummier som i tillegg til etylen og propylen eller buten-(l) består av en fler-olefin, og nærmere bestemt i en slik mengde at det i gummiene er tilstede 0,5 til 30 dobbeltbindinger/1000 C-atomer. Spesielt foretrukne flerolefiner er cis- og trans-heksadien-(1,4), dicyklopentadien, 5-metylen-, 5-etyliden- og 5-isopropylen-2-norbornen.

Fortrinnsvis anvendes en EPM med et etyleninnhold større enn 65 vekt-% og propyleninnhold mindre enn 35 vekt-%, henholdsvis en EPDM med et etyleninnhold større enn 65 vekt-% og propyleninnhold mindre enn 30 vekt-% og maksimalt 8 vekt-% dienkomponenter, fortrinnsvis mindre enn 5 vekt-% dienkomponenter. Som dienkomponenter kommer eksempelvis etylidennorbornen på tale. Delkrystallisasjonsgraden for de anvendte EPDM- og/eller EPM-typene bestemmes ved DSC-metoden i smeltekurver målte i differensialavtastningskalorimeter. Maksimum for smeltetoppen, målt som tempertur TS i °C ifølge DSC-kurven betegnes som endoterm topp, som kan være meget trang eller også omfatte et større område. Ved etylen-propylen-terpolymerer ligger temperaturen TS i området rundt 50° C. Den for smelting nødvendige varmemengden, den såkallte smeltevarmen H5Q, også målt ifølge DSC-varmen, gir så opplysninger om tilstedeværelsen av krystallinske blokker i etylen-propylen-terpolymeren hhv. etylen-propylen-kopolyme-ren. Slike delvis krystallinske EPDM- hhv. EPM-typer med en smeltevarme på minst 10 (J/g) anvendes fortrinnsvis ifølge oppfinnelsen.

For valget av egnede elastomere kunststoffer, spesielt av EPDM- og EPM-typene er også fastheten av disse av betydning, hvorved det ifølge oppfinnelsen anvendes slike EPDM- og EPM-typer som oppviser en rivfasthet, målt ifølge DIN 53 455, på minst 5 (N/mm2 ).

Som polyolefiner, som tilsettes til massene Ifølge oppfinnelsen, er for det første de krystallinske og delvis krystallinske modifikasjonene av polyetylen med tettheter på 0,905 til 0,975 (g/cm5 ) og smelteindekser (190/2,16) på < 0,1 g/10 min. egnede. Det kan imidlertid også anvendes delvis krystallinske kopolymerer av etylen med andre a-olefiner innenfor disse spesifikasjonsgrensene, som inneholder 0,5 til 30 vekt-% komonomerer.

Egnede mineraloljer er slike med kinematiske viskositeter mellom 50 x 10-<6>m<2>/s (50 cSt) og 5 x 10-<3>m2/s (5000 cSt) ved 20°C, fortrinnsvis 200 x IO-<6> m<2>/s (200 cSt) til 3 x 10"<3> m<2>/s (3000 cSt) ved 20°C og en tetthet på 0,84 til 0,98 g/cm3 . Oljene kan så vel inneholde paraffiniske og også naftenisk eller aromatisk bundne karbonatomer.

Valget av egnede fyllstoffer er for kunstoffsjiktene og tilsatsstoffene, som samvirker synergistisk og forbedrer egenskapene for tetningsbanen, spesielt de mekaniske, av avgjørende betydning. Herved utgjør en vesentlig komponent halvaktive eller aktive soter, såkalte forsterkende soter, hvorved sjiktene inneholder mellom 10 og 50 vektdeler, fortrinnsvis 20 til 45 vektdeler sot pr. 100 vektdeler polyolefingummi. Eksempelvis kommer sot fremstilt ved Furnace-fremgangsmåten på tale, som oppviser midlere partikkelstørrelser mellom 30 og 60 pm og viser en BET-overflate mellom 30 og 60 m<2>/g.

Som forsterkende fyllstoffer, og samtidig for å gjøre produktet billigere, anvendes fortrinnsvis kiseljord, f.eks. en blanding av kiselsyreanhydrid og kaolinitt, hvorved kornstørrelsene er mindre enn 20 jjm og en andel på minst 40% av blandingen oppviser kornstørrelser mindre enn 2 pm. Det er imidlertid også mulig å erstatte inntil 2/3 av kisel-jordandelen med andre, også finkornige fyllstoffer som kritt, kaolin, talkum, tungspat, glassfiber eller blandinger herav.

I tillegg inneholder sjiktene av tetningsbanen stabilisatorer og eldingsbeskyttelsesmidler, spesielt på basis av sterisk hindrede fenoliske antioksydanter, fenoliske fosfitter, tioestere av alifatiske karboksylsyrer og lignende. Som glidemiddel for bearbeidelsen anvendes spesielt metallsåper, eksempelvis kalsiumsåper, kalsiumstearat, sinkstearat og som bearbeidelseshjelpemiddel spesielt montansyreestere og/eller hydrerte hydrokarboner.

Egenskapene for tetningsbanen ifølge oppfinnelsen er tilpasset kravene innen byggebransjen. Ved siden av funk-sjonsdyktighet ved romtemperatur er funksjonsdyktigheten tilstede såvel ved lave temperaturer inntil -60°C og også ved høye temperaturer til 80°C. Bestandighet mot værpåvirkning og biologisk resistens er også tilstede. Videre er imidlertid den lette bearbeidbarheten og fremstillingen av tette sømforbindelser ved den enkle, og i byggebransjen innførte og vanlige, varmluftsveisingen mulig.

Formmassen blandes enten kontinuerlig i en spiralelter eller eksempelvis diskontinuerlig i en innerelter, f.eks. stempelelter. Blandingen bringes ved temperaturer i blanderen på 130 til 200°C til smelting. Fra blanderen oppnår man en deigak-tig, myknet, fremdeles ikke fullstendig homogenisert masse, som deretter tilføres et forvalseverk for ytterligere gjennomblanding og her videre bearbeides ved temperaturer mellom 170 og 185°C. Deretter tilføres massen eksempelvis en "Strainer" og blir her avsluttende homogenisert og filtrert. Ved utløp fra "Straineren" har massen en temperatur på ca. 200°C. Den slik forarbeidede massen kan så tilføres den egentlige kalanderen, hvorved såvel L-kalander eller F-kalander kan benyttes.

Ved avleveringen på valsespalten av kalanderen har massen en temperatur mellom 185 til 190°C, når den forlater den siste kalandervalsen en temperatur på fremdeles ca. 180°C. Den omtalte fremgangsmåtegjennoraføringen er fordelaktig for å oppnå et homogent, blærefritt produkt og er spesielt også tilpasset for massene og blandingene som anvendes for fremstilling av tetningsbaner. For de anvendte materialene og de valgte folietykkelsene er trekkhastigheter, dvs. produk-sjonshastigheter på kalanderen, mellom 10 og 20 m/min. mulige.

Massen tilberedt for kalandrering kan imidlertid også omformes til granulat og som granulat formes i ekstruderings-eller sprøytestøpefremgangsmåten til baner eller til deler med tetningsfunksjon.

De etterfølgende eksemplene og sammenligningseksemplene tjener til å belyse foreliggende oppfinnelsen.

Eksempler 1 til 7

I en stempelknaer, type Werner & Pfleiderer, innfylles den nedenfor angitte blandingen ved 60° C og knas til en masse-temperatur på 185°C:

100,0 vektdeler etylen-propylen-dien-gummi (EPDM 1),

30,0 vektdeler polyetylen,

22,0 vektdeler ekstenderoljer H 90 (mineralolje på

overveiende paraffinisk basis, fa. ESSO

AG),

45,0 vektdeler kiselkritt "Sillitin Z 82" (Si02-kaolin-blanding, fa. Hoffman & Sohne),

38,0 vektdeler sot "Corax N 550 FEF" (halvaktiv forsterk-ningssot, fa. Degussa),

1,8 vektdeler glidemiddel og stabilisatorer.

Som EPDM 1 anvendes en gummi av 66 vekt-% etylen, 27 vekt-% propylen og 7 vekt-% etylidennorbornen med en polymerråfasthet på 12 (N/mm2 ) og en smeltevarme på 26 (J/g).

Smelteindeksen MFI (190/2,16) for de anvendte polyetylentypene ble variert mellom ca. 0,05 (g/10 min.) og 8 (g/10 min.) som følger:

Eksempel 1: MFI (190/2,16) = 0,05 g/10 min.,

Eksempel 2: MFI (190/2,16) = 0,1 g/10 min.,

Eksempel 3: MFI (190/2,16) = 0,5 g/10 min.,

Eksempel 4: MFI (190/2,16) = 1 g/10 min.,

Eksempel 5: MFI (190/2,16) = 2 g/10 min.,

Eksempel 6: MFI (190/2,16) = 5 g/10 min.,

Eksempel 7: MFI (190/2,16) = 8 g/10 min..

I fig. 1 er rivforlengelsen ved 23°C (RD 23) og rivforlengelsen ved 80°C (RD 80), i begge tilfeller målt ifølge DIN 53 455, angitt som funksjon av MFI for eksemplene 1 til 7. Figuren anskueliggjør at rivforlengelsen avtar ved 23"C og svakt med lavere smelteindeks, mens rivforlengelsen ved 80°C fra en MFI på 0,1 (g/10 min.) antar tilstrekkelige verdier. Denne ekstreme avhengigheten av rivforlengelsen ved 80° C for MFI var fullstendig overraskende.

Eksempler 71 til 10

I en stempelelter, type Werner & Pfleiderer, innføres den nedenfor angitte blandingen ved 60° C og knas til en masse-temperatur på 185°C:

Som EPDM 1 anvendes en gummi av 66 vekt-% etylen, 27 vekt-% propylen og 7 vekt-% etylidennorbornen med en polymerråfasthet på 12 (N/mm2 ) og en smeltevarme på 26 (J/g).

Polyetylenene anvendt i eksemplene 7' til 10 er beskrevet ved deres MFI (190/2,16), deres tetthet og deres polymerisa-sjonstype i tabell 1. Herved betyr:

De som ovenfor omtalt knadde massene bringes på en forvalse av 190"C og tilføres deretter en kalander med valsetemperatur på 180 til 200°C og kalandreres til en 1 mm tykk folie. Den på denne folien målte rivfastheten ved 23° C (RF 23) og rivfasthetene ved 80° C (RF 80) og rivforlengelsene ved 23° C (RD 23) og rivforlengelsene ved 80°C (RD 80) er også oppført i tabell 1.

Eksempler 11 til 14

Eksemplene 11 til 14 er sammenligningseksempler, som er tatt fra DE-OS 26 57 272 (se der eksempler 1, 2, 4 og 5). Rivfasthetene og rivforlengelsene ble i motsetning til eksemplene 71 til 10 ikke målt ved 80°C, men derimot ved 70°C. Måleverdiene i tabell 1 er følgelig angitt i parenteser. Den mengdemessige sammensetningen er også angitt i tabell 1.

Eksempler 15 til 17

De i tabell 1 angitte mengdene og kvalitetene opparbeides ifølge eksempel 7<*> og kalandreres til folier. De på de slik fremstilte foliene målte fasthets- og forlengelsesverdiene er gjengitt i tabell 1. Som det fremgår av eksemplene i tabellen oppviser rivforlengelsene for sammen lignings eksemplene 8 til 17 ved 23° C på tross av forskjellig sammensetning meget høye verdier. Ved forhøyede temperaturer på 80°C hhv. 70°C avtar imidlertid rivforlengelsesverdiene drastisk, unntatt eksempel 7<1> ifølge oppfinnelsen, hvori en PE med en meget høy molekylvekt = lav MFI ble anvendt. Fra f orlengelsesverdiene ved 23° C kan man følgelig på ingen måte slutte seg til oppførselen av materialene ved forhøyede temperaturer, som f.eks. ved 80°C, og det var desto mer overraskende at det ved de spesielle polyetylentypene ifølge oppfinnelsen kunne oppnås de angitte egenskapensforbedringene.

Eksempler 18 til 32

De i tabell 2 angitte mengdene og typene ble opparbeidet som beskrevet i eksempel 7<1>, imidlertid med en etylen-propylen-dien-gummi (EPDM 2) med et etyleninnhold på 67 vekt-%, et propyleninnhold på 30 vekt-% og et dieninnhold på 3 vekt-% etylidennorbornen med en polymerråfasthet på 13,5 (N/mm2 ) og en smeltevarme på 30 (J/g), ble bearbeidet til en folie og målt.

Ved sammenligningseksemplene 19, 20, 21, 23 og 24, hvis MFI-verdier for polyetylenet ligger utenfor oppfinnelsen, oppnås bare lave verdier for rivforlengelsen ved 80°C. Riktignok oppnås i eksempel 2, hvor MFI-verdien for det anvendte polyetylenet ligger i grenseområdet for oppfinnelsen, høyere rivforlengelsesverdier, uten imidlertid å nå det foretrukne området større enn 600%.

Eksemplene 29, 31 og 32 viser at ved for lav mengde av mineralolje oppnås ingen tilstrekkelig høy rivforlengelse ved 80°C, heller ikke ved forhøyelse av andelen av polyetylentypen ifølge oppfinnelsen.

15

Eksempel 33

En blanding bestående av

opparbeides som beskrevet i eksempel 7' og kalandreres til en folie på 1 mm. De målte egenskapene var:

Som måleverdiene viser kan mengdene av polyetylen ifølge oppfinnelsen tilsettes ytterligere mengder polyetylen med høyere MFI, uten at den ønskede høye rivforlengelsen ved 80°C ødelegges.

Claims (4)

1. Formmasse omfattende a) 100 vektdeler polyolefingummi, b) 25 til 150 vektdeler av polyetylen og/eller en etylenkopolymer, idet polyetylenet og/eller etylenkopolymeren har en MFI (smelteindeks) (190/2,16) < 0,1 g/10 min. ifølge DIN 53 735, c) en mineralolje og tilsatsstoffer, karakterisert ved at innholdet av mineralolje er 16 - 28 vektdeler pr. 100 vektdeler polyolefingummi.

2. Formmasse ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendte polyetylenet eller etylenkopolymeren b) oppviser en MFI (190/5) < 0,1 g/10 min. samt MFI (190/21,6) < 5 g/10 min. ifølge DIN 53 735.

3. Formmasse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de anvendte polyetylenene eller etylenkopolymerene er tilstede i mengder på 25 til 50 vektdeler.

4. Anvendelse av formmasse ifølge foregående krav for fremstilling av elastiske tetningsbaner, ved kalandrering eller ekstrudering.