NO179282B

NO179282B - Nye 1-(2-pyridyl)pyrazolforbindelser til kontroll av skadeinsekter

Info

Publication number: NO179282B
Application number: NO920097A
Authority: NO
Inventors: Jennifer Lantz Phillips; Philip Reid Timmons; Gail Scotton Powell; Michael Thomas Pilato; David Teh-Wei Chou; Jamin Huang
Original assignee: Rhone Poulenc Agrochimie
Priority date: 1991-01-18
Filing date: 1992-01-08
Publication date: 1996-06-03
Also published as: DE69222202D1; EP0500209B1; MY108659A; CZ281976B6; KR100225658B1; RU2088580C1; JP3140829B2; NO920097L; ATE158290T1; FI105028B; IL100678A; NO179282C; CN1208036A; TR25675A; IE920146A1; MX9200182A; UY23358A1; HU208534B; DK0500209T3; EG19658A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye 1-(2-pyridyl)pyrazolforbindelser. Oppfinnelsen vedrører videre et preparat for kontroll av artropode-, nematode-, helmint- eller protozoskadedyr. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av en effektiv mengde av en pyrazolforbindelse for behandling av et sted for å kontrollere de ovennevnte skadedyr.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Forskjellige 1-(substituert fenyl eller pyridyl)-substituerte pyrazolforbindelser er kjent til å utvise en rekke forskjellige typer pesticid aktivitet, inkluderende aktivitet som herbicider, plantevekstregulatorer, fungicider, baktericider, insekticider og nematicider. Følgende er inkludert blant disse: - JP 63-313773 omfatter 1-(substituert-2-pyridyl)-5-(substituert amino)-pyrazoler som er usubstituerte i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som herbicider,

bactericider og fungicider,

- JP 63-174905 omfatter 1-(substituert-2-pyridyl)-5-(substituert amino)-pyrazoler som er usubstituerte eller alkylsubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som plantevekstregulatorer for tynning av frukt-planter, - US 4.772.312 omfatter 1-(substituert-2-pyridyl)-5-(substituert amino)-pyrazoler som er usubstituert eller alkylsubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som herbicider, - GB 2.136.427 omfatter 1-(substituert-2-pyridyl)-5-(substituert amino)-4-cyanopyrazoler som er usubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som herbicider, - Khan og Pinto, J. Heterocyclic Chem.m 18, 9-14 (1981) omfatter 1-(substituert-2-pyridyl)pyrazoler som er usubstituert eller substituert med metyl, fenyl eller p-nitro-fenyl i 3-stillingen i pyrazolringen, og det er ikke beskrevet noen biologisk aktivitet, - EP 295.117 og WO 87 03781 omhandler 1-(substituert fenyl)-pyrazoler for kontroll av skadeinsekter som artropoder,

nematoder, helmint og protozoer,

- US 4.804.675 omhandler 1-(substituert-2-pyridyl)-5-(substituert amino)-pyrazoler som er usubstituert eller alkyl-eller haloalkylsubstituerte i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som insekticider, midd-midler og

nematicider,

- JP 2142-785 omhandler 1-(substituert-2-pyridyl)-4-klor-5-(substituert amino)-pyrazoler som er usubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som herbicider, - EP 284,030 omhandler 1-(substituert-2-pyridyl)-4-nitro-5-(substituert alkoksy)-pyrazoler som er usubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen for anvendelse som herbicider, - US 4.770.692 omhandler 1-(substituert-2-pyridyl)-4-nitro-(eller cyano) pyrazoler som er usubstituert eller alkyl-eller haloalkylsubstituert i 3-stillingen i pyrazolringen sammen med en rekke substituenter i 5-stillingen, for

anvendelse som herbicider og plantevekstregulatorer,

- EP 249,033 omhandler 1-(substituert-2-pyridyl)pyrazoler som er substituert på pyrazolringen med hydrogen, alkyl eller haloalkyl i 3-stillingen, alkyltio eller oksyderte tilstan-der derav i 4-stillingen og alkoksy eller alkyltio i 5-stillingen, for anvendelse som insekticider, midd-midler og

nematicider, og

- US 4.918.085 omhandler 1-(substituert fenyl)-5-alkoksy-3-cyano-5-sulfenylalkylpyrazoler som forbindelser for kontroll av skadeinsekter som artropoder, nematoder, helmint og protozoer.

Det fremkommer således klart at substituentgruppenes natur og deres stilling på en pyrazolring gir en rekke forskjellige typer biologisk aktivitet og hvis type og aktivitetsnivå ikke uten videre fremgår.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye 1-(substituerte-2-pyridyl)pyrazolforbindelser som utviser uventede og utmerkede pesticide egenskaper, særlig som insekticider (særlig mot bladlus) eller som midler mot midd.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de har formel (II):

hvori Y er hydrogen, halogen, cyano, alkylsulfenyl, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, alkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino, alkoksyalkylamino, alkoksykarbonylarrd.no, alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino, alkylaminokarbonylamino, dialkylaminokarbonylamino eller alkoksyalkylidenimino, hvori alkyl-og alkoksydelene er rettkjedede eller forgrenede, og inneholder fra 1-4 karbonatomer, og hvori haloalkyldelen er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, og opptil full substituering av alkyldelen,

Rx er rettkjedet eller forgrenet alkyl med fra 1-4 karbonatomer, som er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, opptil full substituering av alkylgruppen,

n er 0, 1 eller 2, og

R2 er halogen, og R4 er halogen, haloalkyl eller haloalkoksy, idet haloalkyl- og haloalkoksydelen er rettkjedet eller forgrenet og inneholder fra 1-4 karbonatomer, og er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, og opptil full substituering av alkyl- og alkoksydelene, eller et syreaddisjonssalt derav.

Enda mer foretrukne forbindelser med formel (II) er dem med formel (Ila) hvori: Y er amino, alkylamino, alkylsulfenyl, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, alkoksyalkylamino, alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino eller alkoksyalkylidenimino, hvori alkyl-og alkoksydelene er en rettkjedet eller forgrenet kjede som inneholder fra 1-4 karbonatomer, og hvor halosubstitueringen består av ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, opptil full substituering av alkyldelen, og

R1# R2, R4 og n er som angitt i forbindelse med formel (II).

Enda mer spesifikke og foretrukne forbindelser er dem med formel (Ilb) hvori: Y er amino, alkylamino, alkoksymetylamino eller alkoksyalkylidenimino, hvori alkyl- og alkoksydelen inneholder ett eller to karbonatomer,

R-L er trifluormetyl, diklorfluormetyl eller klordifluor-metyl,

n er 0, 1 eller 2,

R2 er brom, klor eller fluor, og

R4 er brom, klor, fluor, trifluormetyl eller trifluor-metoksy.

I en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen hvori Y i formelen (II) er amino, omtales forbindelsene som forbindelser med formel (Ia).

I det etterfølgende er det angitt representative og foretrukne forbindelser med formel (II) som er beskrevet i de påfølgende eksempler 1 - 27 i de kategorier som er identifisert i det etterfølgende:

God-Høy bladlus aktivitet:

Forbindelser fra eksempel 1, 2, 3, 5, 6, 8, 9, 10, 14, 18,

20, 21 og 26.

God-Høy bladlus aktivitet og bredt spekter av insekticid aktivitet:

Forbindelser fra eksempel 1, 2, 3, 5, 6, 8, 9, 10, 14 og 18.

God insekticid aktivitet på skadeinsekter på korn eller ris:

Forbindelser fra eksempel 1, 2, 5, 10 og 18.

God insekticid aktivitet i jord:

Forbindelser fra eksempel 6, 10 og 18.

God systemisk insekticid aktivitet på skadeinsekter på bladverk (særlig insekter eller bladlus) via opptak gjennom roten:

Forbindelser fra eksempel 2, 3, 9, 10, 14 og 21.

Et formål for den foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelse av nye 1-(2-pyridyl)pyrazol forbindelser.

Et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe jordbruksmessige eller medisinske tålbare preparater .

Et tredje formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe meget aktive forbindelser som kan anvendes mot skadeinsekter som artropoder, særlig bladlus eller insekter, plantenematoder eller helmint eller protozoer. Forbindelsene anvendes således fordelaktig innen f. eks. jordbruk eller hagebruk, innen skogbruk, veterinærmedisin eller innen husdyravl, eller i det offentlige helsevesen.

Et fjerde formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser med et bredt aktivitetsspektrum som insekticider, som middmidler, bladlus midler eller som nematicider, og som kan påføres på bladverket eller på jorden eller som kan anvendes for behandling av frø inkluderende via systemisk virkning.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser som er meget aktive via systemisk virkning, særlig på sugende insektsarter (særlig skadeinsekter på korn eller bladlusarter).

Disse og andre formål med den foreliggende oppfinnelse vil klart fremkomme fra den etterfølgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen.

Forbindelsene med generell formel (II) kan fremstilles ved anvendelse eller tilpassing av kjente metoder (dvs. metoder som til nå er anvendt eller beskrevet i den kjemiske litteratur) : generell pyrazolringdannelse etterfulgt, om nødvendig, av forandring av substituenter.

Det skal også forstås at i beskrivelsen av de etterfølgende fremgangsmåter, kan rekkefølgen med hensyn til innføring av de forskjellige grupper på pyrazolringen gjennomføres i en annen rekkefølge og at passende beskyttelsesgrupper kan være nødven-dig, noe som den fagkyndige er inneforstått med. Forbindelser med generell formel (II) kan også omdannes ved hjelp av kjente metoder til andre forbindelser med generell formel (II).

I den etterfølgende beskrivelse av fremgangsmåtene hvor symbo-lene i formlene ikke er spesifikt definert, skal det forstås at de er "som angitt i det foregående" i overensstemmelse med den første definisjon av hvert symbol i denne beskrivelse. Uttrykket "beskyttelse" skal inkludere omdannelse til en passende ikke-reaktiv gruppe som kan re-omdannes om ønsket, så vel som addisjon av grupper som gjør funksjonaliteten ikke-reaktiv. I forbindelse med fremgangsmåten referer amino til den usubstituerte aminogruppe dersom annet ikke er angitt.

1-(2-pyridyl)pyrazolene i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved en rekke forskjellige metoder. I henhold til foretrukne syntesemetoder kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen oppnås fra et mellomprodukt 4, ved en første ringslutning av et alkyl-2-okso-3-cyanopropinat 2, innledende oppnådd ved syrenøytralisering av dets tilsvarende enolatsalt 1 hvori M er et metallkation, med et passende substituert 2-pyridylhydrazin 3, etterfulgt av ytterligere substituering eller derivatisering. Dannelsen av et anvendbart og nytt mellomprodukt, 1-(substituert-2-pyridyl)-3-alkoksykarbonyl-5-aminopyrazol 4, hvor R er (^-4 lavere alkyl, foretrukket metyl eller etyl er som vist i det etterfølgende.

Utgangsmaterialene 1 og 3 er enten kommersielt tilgjengelige

eller de kan fremstilles i henhold til prosedyrer som er kjent for den fagkyndige fra litteraturen. Den vandige oppløsning av enolatsaltet surgjøres først med en uorganisk syre som svovel-syre. Mellomproduktet 2 ekstraheres deretter inn i et organisk løsningsmiddel og tilsettes deretter til en oppløsning av 2-pyridylhydrazinet 3 i en lavere (C-^) alkylalkohol som metanol eller etanol. Etter in situ dannelse av et mellomprodukt-hydrazon, tilsettes en base som natriumbikarbonat for å katalysere ringslutningen in situ til 1-(2-pyridyl)pyrazolet 4.

Forbindelser med formel (II) i henhold til oppfinnelsen fremstilles deretter ved at forbindelser med formel 4 reageres i henhold til de etterfølgende beskrevne metoder med innføring av forskjellige substituenter.

Særlig anvendbare og nye mellomprodukt-2-pyridylpyrazol-forbindelser som er omtalt i forbindelse med fremstilling av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan velges blant forbindelser med formel 4, 9 eller 10 tilsvarende til forbindelser med formel (III), forbindelser med formel 5 eller 6 tilsvarende til forbindelser med formel (IV) og forbindelser med formel (V), som definert i det etterfølgende:

hvori Z er C1-4 alkoksykarbonyl, aminokarbonyl eller cyano, og

R2 og R4 er som definert i det foregående,

hvori Z er C1-4 alkoksykarbonyl eller aminokarbonyl,

X er usubstituert eller halosubstituert alkylsulfenyl hvori alkyIdelen er en rettkjedet eller forgrenet kjede som inneholder fra 1-4 karbonatomer, og hvori halosubstitueringen omfatter ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, opptil fullstendig substituering av alkyldelen,

R2 og R4 er som definert i det foregående,

og

hvori Y, R2 og R4 er som definert i det foregående og Z er cyano eller halogen.

De 4-sulfonerte 1-(substituert-2-pyridyl)pyrazolforbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av en rekke metoder. To foretrukne metoder er vist ved hjelp av reaksjonsrutene A og B i reaksjonsskjerna I.

Metode I

En forbindelse med generell formel (II), eller mer spesielt med formel 7 eller 8, hvori Y er amino og Rlf R2, og R4 er som angitt over, fremstilles fra mellomproduktforbindelsen med formel 4 hvori R2 og R4 er som angitt, ved hjelp av prosedyrer som beskrevet i reaksjonsskjemaet (I), rutene A og B som følger: a) I reaksjonsskjema I, rute A reageres 3-alkoksykarbonyl-5-aminopyrazolmellomproduktet 4 med et alkyl- eller haloalkylsulfenylhalid, Rj^SHalo, hvor Rx er alkyl eller haloalkyl som angitt i det foregående og hvor Halo foretrukket er klor, til å gi en mellomproduktforbindelse med formel 5. Reaksjonen gjennomføres passende i et inert aprotisk organisk løsningsmiddel som et klorert hydrokarbon, et hydrokarbon, en eter osv, foretrukket i diklormetan, eventuelt med en syreakseptor som pyridin, et tertiært amin eller et alkalimetallkarbonat. Reaksjonen gjennomføres mellom -5°C og 100°C avhengig av kokepunktet for sulfenylhalidreagenset og løsningsmidlet. Sulfenyleringen gjennomføres alternativt i en organisk syre som iseddik, mellom 5°C og 100°C.

Mellomproduktkarboksamidet 6 fremstilles fra mellomproduktesteren 5 ved reaksjon med ammoniakk i et inert organisk løsningsmiddel i nærvær av en Lewis-syre katalysator som trimetylaluminium, ved en temperatur mellom -78°C og 50°C. Mellomproduktesteren 5 hydrolyseres alternativt til en tilsvarende syre og omdannes deretter til syrekloridet ved hjelp av velkjente metoder. Denne reageres deretter med ammoniakk til å gi mellomproduktkarboksamidet 6.

Mellomproduktkarboksamidet 6 dehydratiseres deretter til nitrilet 7 ved anvendelse av vanlige dehydratiserings-midler som fosforoksygenklorid eller fosforpentoksyd, eventuelt i et inert organisk løsningsmiddel og vanligvis ved tilbakeløpstemperatur for løsningsmidlet som typisk er mellom 30°C og 180°C.

Oksydasjonen av sulfidet 7 til å gi 8, sulfoksydet, n = 1, eller sulfonet n = 2, gjennomføres ved anvendelse av f. eks. en passende mengde pereddiksyre, trifluorper-eddiksyre, m-klorperbenzosyre, hydrogenperoksyd, en kombinasjon av pereddiksyre og hydrogenperoksyd eller kaliumperoksymonosulfat som er kommersielt tilgjengelig som Oxone. Reaksjonen gjennomføres vanligvis i et inert organisk løsningsmiddel og typisk mellom 30°C og 180°C. b) I en alternativ rute i reaksjonsskjema I, rute B, omdannes mellomproduktesteren 4 først til mellomproduktkarboksamidet 9 ved at mellomproduktesteren 4 reageres med en base som ammoniumhydroksyd i en alkylalkohol ved omgivelsestemperatur. Det oppnådde mellomproduktkarboks-amid dehydratiseres deretter til mellomproduktnitrilet 9 på samme måte som beskrevet for 6 til 7 i rute A. Eventuelt gjennomføres dehydratiseringen av 9 til 10 ved anvendelse av et anhydrid som trifluoreddiksyreanhydrid og en organisk base som pyridin i et inert organisk løsnings-middel som dioksan eller tetrahydrofuran ved en temperatur mellom 30°C og 100°C.

Sulfenyleringen av nitrilet 10 til 7 gjennomføres på en lignende måte som den som er beskrevet for forbindelse 4 til 5 i rute A. Sulfenylforbindelsen 7 oksyderes deretter til 8 som beskrevet over.

Metode II

En forbindelse med generell formel (II), videre med formel 17 eller (Ib) hvori et aminoderivat Y er alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino, alkoksyalkylamino, alkoksykarbonylamino, alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino, alkylaminokarbonylamino, dialkylaminokarbonylamino eller alkoksyalkylidenimino, Z er cyano, X er SfO^R-L, og R2 og R4 er som definert for den generelle formel (II) , fremstilles ved passende derivatisering av en forbindelse med formelen (Ia) som tilsvarer til en forbindelse med formel 7 eller 8.

Derivatisering av forbindelsen med formel (Ia) hvori Y er amino gjennomføres generelt ved alkylering, f. eks med et passende substituert alkylhalid (feks hvori halidet er Cl, Br eller I) eller et passende substituert acylhalid (f. eks acylklorid), i et inert organisk løsningsmiddel og eventuelt i nærvær av en base som en syreakseptor eller i nærvær av en katalysator. Reaksjonene gjennomføres i henhold til standard prosedyrer som angitt i litteraturen, vanligvis ved en temperatur mellom 0°C og 100°C avhengig av løsningsmidlets natur og av det anvendte alkylerings- eller acyleringsmiddel. Typiske prosedyrer er som følger:

a) En forbindelse med formel 17 eller (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino eller alkoksyalkylamino, fremstilles passende ved monoalkylering, dialkylering og trialkylering ved anvendelse av et passende usubstituert eller substituert alkyleringsmiddel som et alkyljodid eller dialkylsulfat i et inert løsningsmiddel som acetonitril, tetrahydrofuran eller dimetoksyetan, ved en reaksjonstemperatur mellom 0°C og 160°C og eventuelt i nærvær av en base som kaliumkarbonat eller trietylamin. Alternativt anvendes, for metylering, en Eschweiler-Clark reaksjon for å oppnå den ønskede N-metylering. Denne reduktive metylering kan passende gjennomføres ved at et amin med formel (Ia) dvs. med formel 7 eller 8 reageres med formaldehyd og maursyre. Prosedyren er lik den som

angitt av Clark et al, J. Am. Chem. Soc., 55, 4571, 1933,

b) en forbindelse med formel 17 eller (Ib) hvor aminoderivatet Y er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino, fremstilles passende fra en forbindelse med formel (Ia), dvs. med formel 7 eller 8, ved reaksjon med et passende alkyl- eller haloalkylkarbonylhalid som acetylklorid eller kloracetylklorid i et passende organisk løsningsmiddel som diklormetan, metyleter eller tetrahydrofuran, eventuelt i nærvær av en syreakseptor som pyridin eller trietylamin og ved reaksjonstemperatur

mellom -10°C og 100°C, foretrukket mellom -10°C og 50°C,

c) en forbindelse med formel 17 eller (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonylamino

eller dialkylaminokarbonylamino, fremstilles passende ved en to-trinns sekvens som omfatter et første trinn hvor en forbindelse med formel (Ia) dvs. med formel 7 eller 8,

omdannes til det tilsvarende klorkarbonylamino- eller isocyanatmellomprodukt ved behandling med fosgen. Reaksjonen gjennomføres i et inert organisk løsningsmiddel som toluen, diklormetan eller tetrahydrofuran ved en reak-sjons tempera tur mellom -15°C og 100°C, foretrukket mellom

-15°C og 50°C. I et andre trinn reageres klorkarbonylamino- eller isocyanat-mellomproduktforbindelsen med en passende alkylalkohol, alkylamin eller dialkylamin. Reaksjonen gjennomføres i et inert organisk løsningsmiddel som et halogenert alkan, toluen, eter eller tetrahydrofuran ved en reaksjonstemperatur mellom -20°C og 100°C, foretrukket mellom 0°C og 50°C, eventuelt i nærvær av en base

som et amin, eller

d) en forbindelse med formel 17 eller (Ib) hvori aminderi-vatet Y er alkoksyalkylidenimino, fremstilles ved at en

forbindelse med formel (Ia), dvs. formel 7 eller 8 reageres med et passende alkylortoformat. Katalysatoren som anvendes er generelt en uorganisk syre som saltsyre eller en organisk syre som p-toluensulfonsyre, reaksjoner gjen-nomføres ved en temperatur mellom -20°C og 180°C, foretrukket mellom 0°C og 120°C i nærvær av et inert organisk løsningsmiddel som et hydrokarbon, et klorert hydrokarbon, en aromatisk forbindelse, en eter, en alkohol eller lignende, eller selve alkylortoformatet kan anvendes som

løsningsmiddel.

Metode XXI

En forbindelse med formel (II) , videre med formel (Ic) og mer spesielt med formel 18 hvori Ysub er hydrogen, halogen, cyano, alkylsulfenyl, alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl,R2 og R4 er som angitt for den generelle formel (II) og x og Z er som angitt over, fremstilles ved deaminering eller substitutiv deaminering av forbindelsen med formel (Ia), dvs. formel 7 eller 8, hvori substituentene er som definert. Prosedyrene er som følger:

a) Desaminopyrazolforbindelsen med formel 18 hvori Ysub er hydrogen, fremstilles ved at aminopyrazolforbindelsen med

formel (Ia), dvs, med formel 7 eller 8, reageres med et organisk alkylnitritt som t-butylnitritt eller eventuelt med salpetersyrling i et inert organisk løsningsmiddel som tetrahydrofuran mellom —20°C og 180°C, foretrukket mellom

10°C og 100°C, eller

b) forbindelsen med formel 18 hvori Ysub er halogen, cyano eller alkylsulfenyl, fremstilles initielt ved deaminering

av forbindelsene formel (Ia), dvs. med formel 7 eller 8 som beskrevet i metode Illa i det foregående hvorpå den umiddelbart reageres, ved bråkjøling, med et middel som bromoform, kupriklorid, kupricyanid eller dimetyldisulfid. Reaksjonen gjennomføres vanligvis i et inert organisk løsningsmiddel som vannfritt acetonitril, og typisk ved en temperatur mellom -20°C og 180°C, foretrukket mellom 10°C og 100°C. En ytterligere forbindelse hvori Ysub er alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl (dvs. et alkylsulfoksyd hvori n = 1, eller et alkylsulfon hvori n = 2) fremstilles deretter ved hjelp av en oksydasjonsreaksjon som gjennom-

føres på lignende måte som beskrevet for omdannelsen av 7 til 8 som beskrevet i metode Ia.

Metode IV

En forbindelse med formel (II), og videre med formel 18 eller (Ic), hvori <Y>sub er alkoksy, R2 og R4 er som definert for den generelle formel (II) og X og Z er som angitt over, fremstilles fra forbindelsen med formel 18 hvori Ysub er halogen, fremstilt i metode Illb. Prosedyren er som beskrevet i det etterfølgende: a) Mellomprodukt-hydroksyforbindelsen med formel 19 fremstilles ved at forbindelsen med formel 18 hvori Ysub er halogen, omdannes til det tilsvarende Grignard-reagens eller til det tilsvarende litiumderivat ifølge vanlig kjente prosedyrer, med etterfølgende behandling med oksodiper-oksymolybden-(pyridin)-(heksametylfosfortriamid) (MoOPH) ved hjelp av en prosedyre som er lik den som er beskrevet av N.J. Lewis et al i J. Org. Chem., 42, 1479 (1977). Alternativt reageres Grignard-reagenset eller litiurnderi-vatet som beskrevet over med et trialkylborat etterfulgt av oksydasjon med hydrogenperoksyd eller et annet oksydasjonsmiddel til å gi hydroksyanalogen ved hjelp av en prosedyre som er lik den som er rapportert av M.F. Hawthorne, J. Org. Chem, 22, 1001, - (1957), eller R.W.

Hoffmann og K. Ditrich, Synthesis, (1983), 107, og

b) forbindelsen med formel 18 eller (Ic) hvori Y er alkoksy, fremstilles fra mellomprodukt-hydroksyf orbindelsen med

formel 19 ved hjelp av forskjellige standard alkyle-ringsmetoder som med et alkylhalid eller dialkylsulfat i

et inert løsningsmiddel ved en temperatur mellom -20°C og 200°C.

Metode V

En forbindelse med formel (II), videre med formel (Id) som definert i det påfølgende og mer spesielt med formel 24 eller 24a eller 26 eller 26a, hvori X, som er 3(0)^2 hvori n og Rx er som angitt over, er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulf onyl , Y, R2 og R4 har de samme betydninger som angitt for den generelle formel (II), og Z er som angitt over, fremstilles alternativt ved hjelp av de etterfølgende prosedyrer med utgangspunkt i en mellomproduktforbindeIse med formel (V) hvori Y, R2 og R4 er som definert i forbindelse med den generelle formel (II), og Z er som angitt over, til å gi et mellomprodukt 21 hvori X er klorsulfonyl eller et mellomprodukt 25 hvori X er tiocyano. Disse mellomprodukter omdannes til det tilsvarende disulfidmellomprodukt 22 som deretter omdannes til en sulfenylforbindelse 24 eller 2 6 hvori X er SRX og hvori ^ er som angitt over, som deretter oksyderes til den tilsvarende sulfoksyd- eller sulfonforbindelse 24a eller 2 6a, X er SfOjjR-L hvori n er 1 eller 2.

Prosedyrene er som følger:

a) Et mellomprodukt med formel 21 hvori X er klorsulfonyl og Y, Z, R2 og R4 har betydningene som definert i det foregående, fremstilles fra en mellomproduktforbindelse med formel (V), fremstilt fra en forbindelse med formel (IV) ved en kombinasjon av prosedyrer for å innføre Y- og Z-substituenter i henhold til metoder Ib, Ila-d, IIIa-b og IVa-b hvori Y, Z, R2 og R4 er som angitt over, ved behandling med klorsulfonsyre eller diklorsulfonsyre. Reaksjonen gjennomføres i nærvær av et organisk løsnings-middel som metylenklorid, kloroformo, karbontetraklorid eller dimetylformamid ved anvendelse av klorosulfonsyre som løsningsmiddel ved en temperatur mellom -10°C og 160°C. En representativ prosedyre for klorsulfonering av en aromatisk forbindelse er rapportert i J. March "Advanced Organic Chemistry", McGraw-Hill publ. (1968), side 402:<b>) En mellomprodukt disulfidforbindelse med formel 22 hvori X er en disulfidenhet og Y, Z, R2 og R4 er som angitt i det foregående, fremstilles fra forbindelsen med formel 21 ved behandling med et reduksjonsmiddel som trifenylfosfin i nærvær av et organisk løsningsmiddel som tetrahydrofuran, diklormetan eller toluen ved en reak-sjons tempera tur mellom -10°C og 120°C. Et representativt eksempel på en prosedyre for reduksjon til p-tolyldisulfid er angitt i J. Org. Chem. 45, 4792. (1980). Alternativt gjennomføres disulfenyleringen ved anvendelse av et metall-karbonyl som heksakarbonylmolybden i vannfri tetrametyl-urea. Prosedyren for denne reaksjon er rapportert av H. Alper, Angew. Chem. Internat., utgave 8, 677, (1969).

Reaksjonen i henhold til oppfinnelsen er som følger:

c) En forbindelse med formel (II), dvs. med formel 24 hvori Y, Z, R2 og R4 er som angitt i det foregående og X er haloalkylsulfenyl, foretrukket perhaloalkylsulfenyl, R6S, hvori R6 er CFR7R8 og R7 og R8 er F, Cl, Br eller en perfluoralkylgruppe, fremstilles ved at en forbindelse med formel 22 og perhaloalkanforbindelse med formel 23, Halo-CFR7R8, hvori Halo er Cl, Br eller I, R7 er F, Cl eller Br og R8 er F, Cl, Br eller en perf luoralkylgruppe, reageres med et reduksjonsmiddel som kan fremme dannelse av det frie radikal R6, CFR7R8 (fra 23, Halo-CFR7R8) . Reduksjons-midlet velges foretrukket fra metall bestående av sink, aluminium, kadmium, mangan eller en forbindelse med et oksyd av svovel, f. eks ditionitt eller et hydroksymetylsulfinat. Alkaliditionitt, jordalkali- eller metall-ditionitt tilsvarer til formelen 1^(8204) hvor m kan være 1 eller 2 avhengig av valensen av metallet M. Når et ditionitt eller et hydroksymetylsulfinat anvendes behøves en base. Basen er f. eks et alkalimetallhydroksyd, jord-alkalimetallhydroksyd, ammoniakk, alkylamin, trietylben-zylammonium eller saltet av en svak syre som dinatriumfos-fat, natriummetabisulfitt, natriumhydrogensulfitt eller natriumborat. De løsningsmidler som anvendes for reaksjon er dem som kan oppløse ditionittet eller hydroksymetyl-sulfinatet og forbindelsene 22 og 23. Anvendbare løsnings-midler er acetonitril, dimetylformamid, formamid, dimetyl-acetamid, heksametylfosforamid, N-metylpyrrolidon, dimetylsulfoksyd eller sulfolan. Reaksjonstemperaturen er mellom 10°C og 100°C. Typiske prosedyrer er lik dem som er angitt av A. Maggiolo, J. Am. Chem. Soc., (1951), 5815 og av P.W. Feit, Acta. Chem. Sean., 16, 297 (1962). Reaksjonen i henhold til oppfinnelsen er representert ved føl-gende likning: d) Mellomprodukt f orbindelsen med formel 25 hvori X er cyanotio og Y, Z, R2 og R4 har betydningen som angitt i det foregående fremstilles fra en forbindelse med formel (V) ved behandling med brom og et al kal ime tall - tiocyanat som kaliumtiocyanat i et passende løsningsmiddel som metanol og ved en temperatur fra -78°C til omgivelsestemperatur. Løsningsmidlet bør være inert og i stand til å oppløse reaksjonskomponentene: e) Alternativt fremstilles forbindelsen med formel 24, hvori X er haloalkylsulfenyl, foretrukket perhaloalkylsulfenyl,

ved en sekvensiell oksydasjon av forbindelsen med formel 25 til å danne mellomprodukt-disulfidforbindelse med

formel 22 som deretter omdannes til den tilsvarende haloalkylsulf enyl f orbindelse med formel 24. Oksydasjonen oppnås ved anvendelse av et oksydasjonsmiddel som hydrogenperoksyd i nærvær av et alkalimetallhydroksyd som natriumhydroksyd eller et amin som ammoniakk i et passende løsningsmiddel som en alkohol, vann, tetrahydrofuran, et halogenert alkan eller et blandet løsningsmiddel derav, ved en reaksjonstemperatur mellom -70°C og 55°C. Typiske prosedyrer er rapportert av A. Maggiolo, J. Am. Chem. Soc.

(1951), 5815 og av P.W. Feit, Acta. Chem. Sean., 16, 297

(1962). Haloalkylsulfenylforbindelsen med formel 24 fremstilles ved at disulfid-mellomproduktforbindelsen med formel 22 reageres med et passende perhaloalkan, eventuelt i nærvær av et reduksjonsmiddel som et metall bestående av sink, aluminium, kadmium eller mangan:

f) En ytterligere forbindelse med formel (II), dvs. en forbindelse med formel 26 hvor X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl og Y, Z, R2 og R4 er som angitt i det foregående fremstilles ved at forbindelsen med formel 25 behandles med et passende alkylhalid, RjHalo, hvori Rj er alkyl eller haloalkyl som definert i det foregående, foretrukket et alkyljodid eller et alkylbromid, i et passende løsningsmiddel som en alkohol, foretrukket den tilsvarende alkylalkohol, i nærvær av en basekatalysator som et alkalimetallhydroksyd eller alkalimetallkarbonat ved en reaksjonstemperatur mellom -20°C og 75°C, eller g) En forbindelse med formel (II) eller med formelen 24a eller 26a hvori X er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl,

alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl (X = S(0)nR1 hvori n er 1 eller 2) og Y, Z, R2 og R4 er som definert i det foregående, fremstilles fra en forbindelse med formel 24 eller 26 ved hjelp av oksydasjonsprosedyrer som f. eks beskrevet i metode Ia.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen så vel som mellomprodukter og utgangsmaterialer (særlig pyridinene) kan fremstilles ved anvendelse av eller tilpasning av syntesemetoder som er kjente for den fagkyndige på området og som er vanlig kjent, anvendt eller beskrevet i den kjemiske litteratur. I dette henseende skal det forstås at f. eks sekvensen av de kjemiske syntesetrinn om ønsket kan gjennomføres i en for-skjellig rekkefølge, passende beskyttelsesgrupper kan anvendes og substituentgrupper kan innlemmes der det er passende.

Totalt kan de nevnte syntesemetoder representeres ved hjelp av de følgende prosesser: Px. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (Ia): hvor R2 og R4 er som definert i forbindelse med formelen (II), X er alkylsulfenyl, haloalkylsulfenyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl, eller haloalkyl sulfonyl, og Z er cyano, idet en mellomproduktester- forbindelse med formel 4, hvori R er (^-4 lavere alkyl og hvori amino eventuelt er beskyttet om nødvendig: a) reageres først med et sulfenylhalid, Rj^SHalo hvori R1 er alkyl eller haloalkyl i et organisk reaksjonsmedium og

eventuelt i nærvær av en syreakseptor som et tertiært amin for å oppnå en sulfenylert mellomproduktforbindelse med

formel V hvori X er alkylsulf enyl eller haloalkylsulf enyl, hvori mellomproduktforbindelsen med formel 5 deretter amideres med ammoniakk i et inert organisk løsningsmiddel i nærvær av en katalysator ved en temperatur mellom -78°C og 50°C eller mellomproduktesteren 5 hydrolyseres eventuelt til den tilsvarende syre, omdannes til syrekloridet og reageres til slutt med ammoniakk til å gi en mellomprodukt-karboksamidforbindelse med formel 6 som deretter omdannes ved hjelp av et hydratiseringsmidde1, eventuelt i et organisk løsningsmiddel ved en temperatur mellom 30°C og 180°C til en forbindelse med formel (Ia), nemlig en forbindelse med formel 7, hvori Z er cyano og X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfinyl, idet forbindelse 7 deretter eventuelt oksyderes ved hjelp av kjente metoder som ved hjelp av et peroksyd til å gi en annen forbindelse med formel (Ia), nemlig en forbindelse med formel 8 hvori X er SfOJjjR^ hvori n er 1 eller 2 og R± er som angitt

over, dvs. X er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl,

alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl,

b) reageres på lignende måte som beskrevet i ovennevnte fremgangsmåte Pja, først i henhold til amideringsprose-dyren til å gi et mellomproduktkarboksamidforbindelse med formel 9 som deretter omdannes i henhold til de hydratiseringsprosedyren til å gi en mellomprodukt-nitrilforbindelse med formel 10 og reageres deretter med RISHalo i henhold til sulfenyleringsprosedyren til å gi en forbindelse med formel (Ia), nemlig en forbindelse med formel 7 som deretter eventuelt oksyderes til å gi en forbindelse med formel (Ia), nemlig en forbindelse med

formel 8.

P2. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (Ib),

hvori R2 og R4 er som angitt for den generelle formel (II) ,

X og Z er som angitt i det foregående, og et aminoderivat Y er alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino, alkoksyalkylamino, alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino, alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonylamino, dialkylaminokarbonylamino eller alkoksyalkylidenimino, hvori en forbindelse med formel (Ia)

hvori X, Z, R2 °9 R4 er som angitt over, fremstilt via prosedyrer beskrevet i fremgangsmåtene Pxa - Pjb: a) reageres med et usubstituert (eller cyano- eller alkoksysubstituert) alkyleringsmiddel som et alkyljodid eller dialkylsulfat i et inert løsningsmiddel ved en temperatur mellom 0°C og 160°C, eventuelt i nærvær av en base eller eventuelt ved hjelp av en kjent Eschweiler-Clark reduktiv metylering ved anvendelse av formaldehyd og maursyre, til å gi en forbindelse med formel (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino eller alkoksyalkylamino, b) reageres med et alkylkarbonylhalid eller haloalkylkarbonylhalid i et organisk løsningsmiddel ved en temperatur mellom -10°C og 100°C, eventuelt i nærvær av en syreakseptor til å gi en forbindelse med formel (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkylkarbonylamino eller haloalkylkarbonylamino, c) reageres først med fosgen til å gi en mellomprodukt-klorkarbonylamino- eller isocyanatforbindelse som deretter reageres med en alkylalkohol, alkylamin eller dialkylamin i et organisk løsningsmiddel ved en temperatur mellom -20°C og 100°C, eventuelt i nærvær av en base til å gi en forbindelse med formel (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkoksykarbonylamino, alkylaminokarbonylamino eller dialkylamino-karbonylamino, eller d) reageres med et alkylortoformat i nærvær av en katalysator ved en temperatur mellom -20°C og 180°C, eventuelt i et

organisk løsningsmiddel til å gi en forbindelse med formel (Ib) hvori aminoderivatet Y er alkoksyalkylidenimino, særlig alkoksymetylidenimino.

P3. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse

med formel (Ic):

hvori R2 og R4 er som angitt i det foregående for den generelle formel (II), X og Z er som angitt i det foregående, og Y fr er hydrogen, halogen, cyano, alkylsulfenyl, alkylsulf inyl, alkylsulfonyl eller alkoksy, hvori en forbindelse med formel (Ia) hvori X, Z, R2 og R4 er som angitt over, fremstilt via prosedyrer som beskrevet i fremgangsmåtene Pxa - Pxb: a) deamineres ved hjelp av kjente prosedyrer som med et alkylnitritt eller eventuelt med salpetersyrling i et inert organisk løsningsmiddel ved en temperatur mellom -20°C og 180°C for å omdanne forbindelsen med formel (Ia) hvori Y er amino til det tilsvarende diazoniumsalt etterfulgt av bråkjøling av diazoniumsaltet ved en temperatur mellom -20°C og 180°C med et middel i henhold til kjente prosedyrer for å oppnå en forbindelse med formel (Ic) hvor

Ysub er ^iy<^roSfen' halogen, cyano eller alkylsulf enyl, hvorpå forbindelsen hvor ^ SVl^ er alkylsulfenyl eventuelt oksyderes i henhold til prosedyren som angis i forbindelse med fremgangsmåte Pxa til en forbindelse med formel (ic)

hvori Ysuk er alkylsulf inyl eller alkylsulfonyl, eller

b) reageres først ved substituerende deaminering som beskrevet over i forbindelse med fremgangsmåte P3a til å gi

forbindelsen med formel (Ic) hvori Y ^ er halogen som deretter omdannes til et organomagnesium- eller organolitiumderivat hvorpå det nevnte organometallderivat reageres med oksodiperoksymolybden(pyridin) - (heksametyl-fosfortriamid) eller et trialkylborat og et oksydasjonsmiddel som hydrogenperoksyd til å gi en mellomprodukt-hydroksyf orbindelse med formel 19 som til slutt reageres med et alkyleringsmiddel ved hjelp av kjente alkyle-ringsmetoder i et inert oppløsningsmiddel ved en temperatur mellom -20°C og 200°C til å gi en forbindelse med formel (Ic) hvori Y ^ er alkoksy.

P4. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med

formel (Id):

hvori Y, n, R1# R2 og R4 er som angitt i forbindelse med den generelle formel (II), z er som angitt i det foregående, og StOjjR]^ er alkylsulfenyl, haloalkylsulf enyl, alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl eller haloalkylsulfonyl, hvori en mellomproduktforbindelse med formel (V) fremstilt fra en mellomproduktforbindelse med formel 4 i fremgangsmåte Px ved hjelp av en kombinasjon av prosedyrer for å innføre Y- og Z-substituenter i henhold til en eller flere av fremgangsmåtene Pjb, P2a-d og P3a-b hvori Y, Z, R2 og R4 er som angitt over og Y og Z om nødvendig eventuelt er beskyttet: a) reageres først med en blanding av brom og et metalltio-cyanat til å gi en mellomproduktforbindelse med formel 2 5

hvori X er tiocyano som deretter behandles med et alkyleringsmiddel, eventuelt i nærvær av en base for å direkte gi en forbindelse med formel 26, dvs. formel (Id) hvori X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl, eller eventuelt mellomproduktforbindelsen 25 hvori X er tiocyano, oksyderes først til en tilsvarende mellomprodukt-disulfidforbindelse 22 som deretter behandles med et perhaloalkan, eventuelt i nærvær av et reduksjonsmiddel

-til å gi en forbindelse med formel 24, dvs. med formel (Id) hvori X er haloalkylsulfenyl, særlig perhaloalkylsulfenyl, hvorpå til slutt forbindelsen 24 eller 2 6 hvori X er alkylsulfenyl eller haloalkylsulfenyl eventuelt oksyderes ved hjelp av kjente metoder lik dem som er angitt i forbindelse med fremgangsmåte Pxa til å gi en forbindelse med formel 24a eller 2 6a, dvs. med formel (Id) hvori X er alkylsulfinyl, haloalkylsulfinyl, alkylsulfonyl

eller haloalkylsulfonyl, eller

b) reageres først'med klorsulfonsyre eller diklorsulfonsyre til å gi en mellomproduktforbindelse med formel 21 hvori X

er klorsulfonyl hvorpå klorsulfonylforbindelsen 21 reageres med et reduksjonsmiddel som trifenylfosfin til å gi det samme disulfidmellomprodukt 22 som beskrevet over i forbindelse med fremgangsmåte P4a, hvorpå disulfidet 22 deretter omdannes ved hjelp av prosedyrene som er beskrevet over i forbindelse med fremgangsmåte P4a til å gi en forbindelse med formel 24, dvs. med formel (Id) hvori X er haloalkylsulfenyl, særlig perhaloalkylsulfenyl eller sulfenylforbindelsen 24 oksyderes eventuelt til å gi en forbindelse med formel 24a, dvs. med formel (Id) hvori X

er haloalkylsulfinyl, særlig perhaloalkylsulfinyl eller haloalkylsulfonyl, særlig perhaloalkylsulfonyl.

Forbindelser med formel (II) som således er fremstilt kan eventuelt omdannes til addisjonssalter ved hjelp av kjente metoder.

P5. En fremgangsmåte for fremstilling av en esterforbindelse

med formel 4:

hvori R2 og R4 er som angitt i det foregående og R er C1-4-lavere alkyl, som omfatter at en C1_4alkyl 2-okso-3-cyanopropionatforbindelse med formel 2 oppnådd ved syrenøytra-lisering av dens enolate salt, reageres med en 2-pyridyl-hydrazinforbindelse med formel 3, substituert med R2 og R4 som angitt over, til å gi forbindelsen med formel 4.

P6. En fremgangsmåte for fremstilling av en karboksamidforbin-delse med formel 9:

hvori R2 og R4 er som angitt i det foregående og som omfatter at esterforbindelsen med formel 4 oppnådd ved hjelp av fremgangsmåten P5 amideres med ammoniakk.

P7. En fremgangsmåte for fremstilling av en nitrilforbindelse med formel 10:

hvori R2 og R4 er som angitt i det foregående og som omfatter at karboksamidforbindelsen med formel 9 oppnådd ved hjelp av fremgangsmåte P6 dehydratiseres med et dehydrati-seringsmiddel.

P8. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II), hvori Y, R2 og R4 er som angitt i det foregående og som omfatter at en forbindelse med formel 4 reageres i henhold til hvilken som helst av fremgangsmåte Px til P4 for innføring av ønskede substituenter.

P9. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (II) hvori Y, R2 og R4 er som angitt i det foregående og som omfatter at hvilket som helst av mellomproduktforbin-delsene 4, 5, 6, 9, 10, 19, 21, 22, 25 eller (V) reageres i henhold til hvilke som helst av fremgangsmåtene Px til P8.

De etterfølgende eksempler 1 til 27 og 28 til 32 illustrerer fremstillingen av forbindelser med formel (II) i henhold til oppfinnelsen. Detaljer vedrørende typiske syntesemetoder som anvendes i forbindelse med fremstilling av mellomprodukter og forbindelser i henhold til oppfinnelsen er spesifikt angitt i det etterfølgende for forbindelsene i henhold til eksemplene 1 til 7. De andre forbindelsene ble fremstilt ved anvendelse av lignende syntesemetoder eller modifikasjoner derav som kan anvendes for en gitt forbindelse. Disse eksempler på forbindelsene er angitt i tabell 1 hvori R2 er Cl, og R1( n, Y

og R4 er som angitt over, og tabell la hvori R2 er Cl,

R4 er CF3 og Z, X og Y er som angitt. De angitte smeltepunkter for forbindelsene representerer middel-verdier for et observert smeltepunktområde bestemt for en forbindelse eller representerer gjennomsnittsverdien for en rekke separate smeltepunktbestemmeIser. I tillegg er det gjennomført en eller flere spektroskopianalyser (IR, NMR, GC/MS osv.) for hver forbindelse for å karakterisere og be-krefte den kjemiske struktur.

Eksempel 1

Fremstilling av 1-[ 2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cyano-4- klordifluormetylsulfenvl- 5- aminopvrazol

Reaksjonsskierna 1- rute A

a) Fremstilling av mellomprodukt: 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl) -pyridyl]-3-etoksykarbonyl-5-aminopyrazol.

I et stort begerglass ble det plassert 250 ml H20, 250 g is og natriumsaltet av etyl-2-oksy-3-cyano-2-propenoat (26,8 g, 164,8 mmol). pH i suspensjonen ble innstilt til 2 med fortynnet vandig H2S04. Natriumklorid (40 g) ble tilsatt og oppløs-ningen ble ekstrahert med EtOAC. Det organiske laget ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Den urene acylesteren ble umiddelbart fortynnet med EtOH (175 ml) og tilsatt til en rundkolbe inneholdende 2-hydrazino-3-klor-5-trifluormetylpyridin (22,5 g, 106,3 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet med tilbakeløp i to timer, hvoretter natriumbikarbonat (9,8 g, 116 mmol) ble tilsatt og behandling med tilbakeløp ble fortsatt i to timer. Deretter ble reaksjonsblandingen avkjølt, fortynnet med 600 ml eter og filtrert gjennom en Celite-pute. Filtratene ble vasket med H20, 10 % vandig HCl og H20. De organiske substanser ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Det oppnådde faststoff ble rekrystallisert fra EtOH og vasket to ganger med petroleumseter til å gi det ønskede produkt i form av et mørkfarget faststoff (25,63 g, 72 % utbytte), smp. 157,5°C. % NMR (CDC13) - 51,35 (t, 3H, J=7Hz), 4,38 (q, 2H, J=7 Hz), 4,62 (br s, 2H), 6,12 (s. 1H), 8,19 (s. 1H) og 8,68 (s. 1H). b) Fremstilling av mellomproduktet: 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl) -pyridyl]-3-etoksykarbonyl-4-klordifluormetyl-sulfenyl)-5-aminopyrazol.

I en rundkolbe som er utstyrt med en kondensator og under N2 ble det tilført pyrazol (eksempel la) (10,0 g, 29,9 mmol) i 30 ml eddiksyre. Deretter ble klordifluormetylsulfenylklorid (3,3 ml, 32,9 mmol) tilsatt, alt på en gang. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. En TLC-analyse viste at utgangsmaterialet ikke var tilstede. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2C12 (200 ml) og vasket med H20 (2 x 100 ml), vandig natriumbikarbonat (2 x 50 ml), og mettet vandig NaCl. Det organiske lag ble tørket (MgS04) , filtrert og konsentrert til å gi 13,08 g (97 %) av det ønskede produkt, smp. 142,5 °C.

<X>H NMR (CDC13) - 51,39 (t, 3H, J=7Hz), 4,42 (q, 2H, J=7 Hz), 5,4 (br s, 2H), 8,2 (s. 1H) og 8,72 (s. 1H). c) Fremstilling av 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)-pyridyl]-3-cyano-4-klordifluormetylsulfenyl)-5-aminopyrazol.

En nylaget oppløsning av dimetylaluminiumamid ble fremstilt som beskrevet i litteraturen (Tetrahedron Letters, 1979, 4907). Pyrazol (eksempel lb) (12,1 g, 26,8 mmol) ble oppløst i 200 ml CH2C12 i en rundkolbe utstyrt med en kondensator og under en N2 atmosfære. Dimetylaluminiumamidet (45 ml, 1,2 M i CH2C12) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i en halv time og oppvarmet med tilbakeløp over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og helt over i et stort begerglass. Is og H20 (300 ml) ble forsiktig tilsatt. Deretter ble 10 % vandig HC1 tilsatt inntil det vandige lag var surgjort. Lagene ble separert og det vandige laget ble ekstrahert med CHC13 (200 ml) og EtOAC (100 ml). De kombinerte organiske lag ble vasket med H20 og mettet vandig NaCl, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert til å gi 10,79 g av et mørkfarget faststoff.

Faststoffet ble plassert i en rundkolbe med 60 ml P0C13. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp i fem timer og omrørt ved romtemperatur over natten. P0C13 ble deretter strippet av i vakuum. Til resten ble det tilsatt 300 ml H20 og 200 ml EtOAC. Lagene ble separert og det vandige lag ble ekstrahert med EtOAC. De kombinerte organiske substanser ble vasket med mettet NaHC03, tørket over MgS04 og konsentrert til å gi 7,48 g av det urene produkt. Det vandige lag ble justert til pH 8 med 10 % vandig NaOH og ekstrahert med EtOAC til å gi ytterligere 3,14 g av urent produkt.

Flashkromatografi på silikagel (elueringsmiddel 20 % CH2Cl2/heksan til 75 % CH2Cl2/heksan) ga det ønskede rene produkt i et utbytte 2 5 %, smp. 122°C.

<1>H NMR (CDC13) - 55,76 (br s, 2H), 8,26 (s. 1H) og 8,73 (s. 1H) .

Eksempel 2

Fremstilling av 1- [ 2-( 3- klor- 5- trif luormetyl) pyridyl]- 3- cyano-4- klordi fluormetylsulf inyl- 5- aminopyrazol

Til en rundkolbe som er utstyrt med en kondensator og under N2 ble det tilført 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-3-cyano-4-klordifluormetylsulfenyl-5-aminopyrazol (0,5 g, 1,24 mmol), TFA (10 ml) og 30 % H202 (120 JJ.1) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i seks døgn. Reaks jonsblandingen ble deretter helt over på is (25 g) og ekstrahert med EtOAC. Det organiske lag ble vasket med 10 % vandig Na2S203 (IX) , vandig NaHC03 (4X) og H20, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Det urene sulfoksydet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 75 % CH2Cl2/heksan) til å gi det ønskede produkt (0,43 g, 83 %) i form av et hvitt, krystal-linsk faststoff, smp. 155,5 °C.

<1>H NMR (CDCI3) - 57,00 (br s, 2H), 8,33 (s. 1H) og 8,76 (s. 1H) .

Eksempel 3

Fremstilling av 1- f2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cyano-4- klordifluormetylsulfonyl- 5- aminopyrazol

Til en rundkolbe som var utstyrt med en kondensator og under en N2 atmosfære ble det tilført 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl) pyridyl]-3-cyano-4-klordifluormetylsulfenyl-5-amino-pyrazol (0,5 g, 1,24 mmol) i 25 ml CHC13. m-klorperoksy-benzosyre (80-85 % renhet) (0,75 g, 3 ekvivalenter) ble tilsatt til reaksjonsblandingen på en gang og denne ble oppvarmet med tilbakeløp over natten. Blandingen ble fortynnet med 50 ml CHC13 og vasket med 10 % vandig NaOH (2 x 25 ml), H20 (25 ml), tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Det urene sulfonet ble rekrystallisert fra CH2C12: heksan (1:9) til å gi 0,35 g (65 %) av et hvitt faststoff, smp. 154,5°C.

<X>H NMR (CDCI3) - 86,58 (br s, 2H), 8,32 (s. 1H) og 8,74 (s. 1H) .

Eksempel 4

Fremstilling av 1- T2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cyano-4- klordifluormetylsulfenylpyrazol

Til en rundkolbe som var utstyrt med en kondensator og under en N2 atmosfære ble aminopyrazolet tilført, eksempel lc,

(1,32 g, 3,27 mmol), t-butylnitritt (1,9 ml, 16,3 mmol) og

60 ml THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i fire timer. Oppløsningsmidlene ble fjernet i vakuum og den oljeaktige rest ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 75 % CH2C12/heksan) til å gi 1,02 g (80 %) av en olje. Oljen ble krystallisert fra petroleumseter til å gi et lysegult faststoff, smp. 53°C.

<1>H NMR (CDCI3) - 88,26 (s, 1H), 8,63 (s. 1H) og 8,73 (s. 1H).

Eksempel 5

Fremstilling av 1-[ 2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cvano-4- diklorfluormetylsulfenyl- 5- aminopyrazol

Reaksjonsski erna 1 - rute B

a) Fremstilling av mellomproduktet: 1-[2-(3-klor-S-trif luormetyl) pyridyl] -3-aminokarbonyl-5-aminopyrazol.

Til en rundkolbe utstyrt med en kondensator og under N2 ble det tilført 1- [2-(3-klor-5-trif luormetyl)pyridyl] -3-etoksykar-bonyl-5-aminopyrazol (25 g, 74,7 mmol), 100 ml vandig NH4OH, 300 ml MeOH og 1 ml H20. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i tre døgn. Is ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen og den vandige oppløsning ble forsiktig surgjort til pH 1-2 med 10 % HC1. Det vandige lag ble ekstrahert "med CH2C12 /(3X) og EtOAC (IX). De organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert til å gi 2 0,4 g (90 %) av et mørkfarget faststoff som ble anvendt som sådan i neste reaksjon.

% NMR (CDCl3/DMSO-d6) - 55,3 (br s, 2H), 6,02 (s. 1H), 6,48 (br s, 1H), 6,75 (br s, 1H), 8,13 (m, 1H) og 8,62 (m, 1H). b) Fremstilling av mellomproduktet: 1-[2-(3-klor-S-trif luormetyl ) pyridyl ] -3-cyano-5-aminopyrazol.

Amidet fremstilt i eksempel 5a (13,4 g, 43,8 mmol) ble plassert i en rundkolbe som var utstyrt med en tilførselstrakt, et termometer og et innløp for N2. Til dette ble det tilsatt THF (75 ml) og pyridin (11 ml, 135,8 mmol) og oppløsningen ble avkjølt på isbad. Trifluoreddiksyreanhydrid (13 ml,

91,98 mmol) ble sakte tilsatt via tilførselstrakten idet temperaturen ble holdt under ~10°C. Oppløsningen ble sakte oppvarmet og omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CHC13 (150 ml), vasket med H20 (2 x 50 ml) og vasket med 10 .% vandig HC1 (50 ml). Det organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert til å gi 17,03 g av en mørk olje som ble plassert i en kolbe med 3 00 ml MeOH og

100 ml vandig NH4OH og behandlet med tilbakeløp i åtte timer. Oppløsningsmidlene ble avdampet og resten ble oppløst i EtOAC, vasket med H20 og mettet NaCl, tørket over MgS04 og konsentrert. Det urene produkt ble vasket med kald CH2C12 og samlet på en trakt til å gi 4,3 g av et hvitt, farget faststoff. Konsentrasjon av filtratet og vasking med kald CH2C12 ga ytterligere 1,7 g (totalt 48 %) av det rene produkt.

<1>H NMR (CDCl3/DMSO-d6) - 85,8 (br s, 2H), 5,9 (s. 1H), 8,34 (m, 1H) og 8,73 (m, 1H). c) Fremstilling av 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-3-cyano-4-diklorfluormetylsulfenyl-5-aminopyrazol.

Til en rundkolbe som er utstyrt med tilbakeløpskondensator og med innløp for N2 ble det tilført aminonitril, eksempel 5b, (3,58 g, 12,5 mmol) og 30 ml eddiksyre. Diklorfluormetyl-sulf enylklorid (1,44 ml, 13,7 mmol) ble tilsatt via en sprøyte og reaksjonsblandingen ble oppvarmet med tilbakeløp i to timer og omrørt ved romtemperatur over natten. Metylenklorid ble tilsatt og den organiske fase ble vasket med H20, mettet vandig NaHC03 (2X) og H20. Det organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Det urene faststoff ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 8:1 heksan/EtOAC) til å gi 3,19 g (61 %) av det ønskede produkt, smp. 133°C.

<X>H NMR (CDC13) - 85,76 (br s, 2H), 8,22 (d, 1H, J=2Hz), og 8,66 (d, 1H, J=2Hz).

Eksempel 6

Fremstilling av 1-[ 2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cvano-4- diklorfluormetylsulfenyl- 5- etoksymetylaminopyrazol

Til en rundkolbe som var utstyrt med et termometer og en enkel destillasjonssats ble utgangsaminopyrazolet (eksempel 5c)

(1,0 g, 2,4 mmol) og 25 ml trietylortoformat tilført og blandingen ble oppvarmet ved kokepunktet over natten. Trietyl-ortoformatet ble fjernet i vakuum og resten ble tørket i en

vakuumovn. NMR indikerte det ønskede etoksymetylidenirrd.no-mellomproduktet. Resten ble oppløst i EtOH (20 ml) i en rundkolbe under N2 og avkjølt til 5°C i et is/saltbad. Natriumborhydrid (24 mg, 0,63 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 5°C i tre timer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av mettet NH4C1. Løsningsmidlene ble fjernet i vakuum til å gi en gul olje. Oljen ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel 7:1 heksan/EtOAC) og ga 570 mg (55 %) av det ønskede produkt i form av et off-hvitt faststoff, smp. 118,5°C.

% NMR (CDC13) - 81,06 (t, 3H, J=7Hz), 3,38 (q, 2H, J=7Hz), 4,75 (d, 2H, J=7Hz), 6,7 (br t, 1H, J=7Hz), 8,2 (d, 1H, J=2Hz), og 8,7 (d, 1H, J=2Hz).

Eksempel 7

Fremstilling av 1-[ 2-( 3- klor- 5- trifluormetyl) pyridyl]- 3- cvano-4- tri fluormetylsulfenyl- 5- brompvrazol

Til en løsning av 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-3-cyano-4-trifluormetylsulfenyl-5-aminopyrazol (1,0 g,

2,58 mmol) i 25 ml bromoform ble det tilsatt t-butylnitritt (1,5 ml, 12,9 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Bromoform ble fjernet i vakuum og den oljeaktige rest ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel (elueringsmiddel: 50 % CH2C12/heksan) til å gi 1,06 g (91 %) av det ønskede produkt, smp. 54,5°C.

<1>H NMR (CDCI3) - 88,31 (m, 1H) , og 8,90 (m, 1H).

Ved anvendelse av lignende prosedyrer som dem som er angitt i eksemplene 1-7 ble eksemplene 8-27 i tabell 1 og eksemplene 28-32 i tabell IA oppnådd.

Eksempel 28

MITICID, INSEKTICID, APHICID OG NEMATICID ANVENDELSE

De etterfølgende testprosedyrer ved anvendelse av forbindelsene fra eksemplene 1-27 ble gjennomført for å bestemme den pesticidale anvendelse og aktivitet av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen mot: midd, visse insekter, inkluderende bladlus, to arter av sommerfugllarver, en flue og to arter av billelarver (en som ernærer seg gjennom bladverket og en annen som ernærer seg gjennom røttene) og nematoder. De spesifikke arter som ble testet var som følger:

Preparater:

Testforbindelsene (eksemplene 1-27) ble formulert for anvendelse i henhold til følgende metoder som ble anvendt for hver av testprosedyrene.

I forbindelse med tester for midd, bladlus, southern hærorm, meksikansk bønnebille og tobakksknopporm ble en oppløsning eller suspensjon fremstilt ved at 10 mg av testforbindelsen ble tilsatt til en oppløsning av 160 mg dimetylformamid,

838 mg aceton, 2 mg av et 3:1 forhold av Triton X-172 : Triton X-152 (henholdsvis hovedsakelig anioniske og ikke-ioniske lavtskummende emulgeringsmidler som hver er vannfrie blandinger av alkylarylpolyeteralkoholer med organiske sulfonater) og 98,99 g vann. Resultatet var en konsentrasjon på 100 ppm av testforbindelsen.

For husfluetestene ble preparatet initialt fremstilt på lignende måte som ovenfor men i 16,3 g vann med tilsvarende innstilling av andre komponenter, noe som ga en 200 ppm konsentrasjon. Endelig fortynning med et like stort volum av en 20 vekt% vandig oppløsning av sukrose ga en 100 ppm konsentrasjon av testforbindelsen. Om nødvendig ble det gjennomført ultralydbehandling for å sikre fullstendig dispergering.

For southern maisrotorm-tester ble en oppløsning eller suspensjon fremstilt på samme måte som den som ble anvendt for den initiale 200 ppm konsentrasjonen for husflue. Delmengder av denne 200 ppm formuleringen ble så anvendt med fortynning med vann i samsvar med den nødvendige testkonsentrasjonen.

For southern rotknutenematode og systemiske tester for southern hærorm, bomullsbladlus og kornlus ble en stamløsning eller suspensjon fremstilt ved at 15 mg av testforbindelsen ble tilsatt til 250 mg dimetylformamid, 1250 mg aceton og 3 mg av emulgeringsmiddelblandingen som omtalt i det foregående. Vann ble deretter tilsatt for å bringe totalvolumet til 45 ml og en testforbindelseskonsentrasjon på 333 ppm. Om nødvendig ble det gjennomført ultralydbehandling for å sikre fullstendig dispergering.

For plantemåler- og bladmålertestene ble en stamløsning eller suspensjon på 100 ppm fremstilt ved at 10 mg av testforbindelsen ble tilsatt til en 50 % vandig acetonoppløsning som ble ultralydbehandlet om nødvendig. Det ble eventuelt gjennomført fortynninger med 50 % vandig aceton for å oppnå den ønskede testkonsentrasj onen.

Testprosedyrer:

De ovenfor formulerte testforbindelser ble deretter bedømt for deres pesticide aktivitet ved de angitte konsentrasjoner i ppm (deler pr. million) på vektbasis i henhold til de følgende testprosedyrer: Toflekket edderkoppmidd: Bladverk infisert med voksne og nymfetrinn av den toflekkede edderkoppmidd oppnådd fra en stamkultur ble anbrakt på de primære blader på to bønneplanter som vokste i en 6 cm: torvpotte. Et tilstrekkelig antall midd (150-200) for testing ble overført til de friske plantene i løpet av en periode på tjuefire timer. De pottede planter (en potte pr. forbindelse) ble anbrakt på et roterende bord og sprøytet tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning med 100 ml av testforbindelsespreparatet på 100 ppm ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte som var innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsningen som ikke inneholdt testforbindelse også sprøytet på infiserte planter. En kontroll som var behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, enten dikofol eller heksytiazox og formulert på samme måte, ble testet som en standard. De sprøytede planter ble beholdt i seks døgn hvoretter en dødelighetsbestemmelse av motile former ble gjennomført.

Toflekket edderkoppmidd ( ovicid- test): Egg ble oppnådd fra voksne individer av den toflekkede edderkoppmidd fra en stamkultur. Sterkt infiserte blader fra stamkulturen ble anbrakt på uinfiserté bønneplanter. Hunnindivider fikk avset-te egg i en periode på 24 timer hvoretter bladene av planten ble dyppet i en oppløsning av TEPP (tetraetyIdifosfat) for å drepe de motile former og forhindre ytterligere egglegging. Denne dyppeprosedyre som ble gjentatt etter at plantene hadde tørket, påvirket ikke eggenes levedyktighet. De pottede planter (en potte pr. forbindelse) ble plassert på et roterende bord og sprøytet tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning med 100 ml av testforbindelsespreparatet på 100 ppm ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som en ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning som ikke inneholdt testforbindelse også sprøytet på infiserte planter. En kontroll som behandlet en kommersiell teknisk forbindelse, typisk demeton, formulert på samme måte ble testet som en standard. De sprøytede plantene ble beholdt i syv døgn hvoretter det ble gjennomført en dødelighetsbestemmelse av eggformer sammen med en notering av resterende aktivitet for klekkede larver.

Trollheggbladlus: Voksne bladlus og nymfetrinn av trollheggbladlus ble dyrket på pottede dvergkarseplanter. De pottede planter (en potte pr. forbindelse som ble testet) som var infisert med 100-150 bladlus ble anbrakt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av testforbindelsespreparatet på 100 ppm ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte som var innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning uten testforbindelse også sprøytet på de infiserte planter.

En kontroll som var behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse malation, som var formulert på samme måte, ble anvendt som standard. Etter sprøyting ble pottene lagret i ett døgn hvoretter døde bladlus ble telt.

Southern hærorm: Pottede bønneplanter ble anbrakt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av et testforbindelses-preparat på 100 ppm ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte som var innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel-løsning uten testforbindelse også sprøytet på planter. En kontroll som var behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, enten cypermetrin eller sulprofos, som var formulert på samme måte, ble testet som standard. Når bladene var tørre, ble de plassert i plastkopper som var foret med fuktet filterpapir. Fem tilfeldig utvalgte southern hærormlarver i annet stadium ble innført i hver kopp som deretter ble lukket og oppbevart i fem døgn. Larver som ikke kunne bevege seg sin egen kroppslengde selv etter stimulering ved at de ble pirket på, ble betraktet som døde.

Tobakksknopporm: Pottede bomullsplanter ble anbrakt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av et testforbindelses-preparat på 100 ppm ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte som var innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel-løsning uten testforbindelse også sprøytet på plantene. En kontroll som var behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, enten cypermetrin eller sulprofos, som var formulert på samme måte, ble anvendt som standard. Etter tørking ble bladene plassert i plastskåler som inneholdt et stykke filterpapir og en fuktet tampong. En tilfeldig utvalgt tobakks-knoppormlarve i annet stadium ble deretter innført i hver kopp som ble lukket og oppbevart i fem døgn. Larver som ikke kunne bevege seg sin egen kroppslengde etter stimulering ved at de ble pirket på, ble betraktet som døde.

Bladmåler og plantemåler: Pottede risplanter ble plassert på et roterende bord og sprøytet til avrenning med 60 ml av testforbindelsespreparatet på fra 0,5 til 10 ppm ved anvendelse av en roterende sprøyte. Som ubehandlet kontroll ble et likt"volum vandig aceton (50:50) uten testforbindelse også sprøytet på plantene. En kontroll behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, klorpyrifos eller cypermetrin, og formulert på samme måte, ble anvendt som standard. Etter tørking ble pottene hvor 20 tilfeldig valgte målere (for det meste nymfetrinn) var tilført, plassert i et veksthus ved 26°C. Pottene ble deretter dekket med ventilerte propageringstopper (lukking av topp med metallduk) og holdt i 4-5 døgn hvoretter målerne ble undersøkt for prosentandel dødelighet.

Southern hærorm på tomat - systemisk bedømmelse: Denne test ble utført i forbindelse med southern rotknutenematode-bedømmelse (drøftet i det følgende). Tomatplanter dyrket i jorden (med en initial forbindelsestestscreeningsverdi på 13,2 ppm jordkonsentrasjon eller omtrent 333 ppm oppløsnings-konsentrasjon) for nematodebedømmelse ble så anvendt for bedømmelse av en forbindelsesopptagning via røtter og etter-følgende systemisk transport til tornatbladverket. Ved avslut-ning av nematodetesten ble tornatbladverket kuttet av, anbragt i en plastbeholder og infisert med larver i annet stadium av southern hærorm. Etter omtrent fem døgn ble larvene undersøkt for prosent dødelighet.

Southern hærorm ( på durra og bomull), bomullsbladlus ( på bomull) og kornlus ( på durra) - systemisk bedømmelse: Stamoppløsningen av forbindelsen ble fremstilt som i de ovennevnte systemiske tester og fortynnet etter behov til å gi 5 ml av en 10 ppm jordkonsentrasjonsdose som en gjennombløting (150 ppm oppløsningskonsentrasjon) til 6 cm potter inneholdende bomullsplanter og durrapianter. Bomullsplantene var på forhånd infisert med bomullsbladlus omtrent 2 døgn før behandling og med kornlus ett døgn før behandling. Etter at plantene var oppbevart i omtrent 4 døgn telte man bomullsbladlus og kornlus og dødeligheten ble bedømt. Bomulls- og durra-bladverket ble kuttet løs og anbrakt i separate plastbeholdere og infisert med larver av southern hærorm i annet stadium. Etter omtrent 5 døgn ble larvene undersøkt med hensyn på prosent dødelighet.

Meksikansk bønnebille: Pottede bønneplanter ble anbrakt på et roterende bord og sprøytet med 100 ml av et testforbin-delsespreparat på 100 ppm, tilstrekkelig til å fukte plantene til avrenning, ved anvendelse av en DeVilbiss-sprøyte som var innstilt til et lufttrykk på 2,8 kg/cm<2>. Som ubehandlet kontroll ble 100 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel-oppløsning uten testforbindelse også sprøytet på plantene. En kontroll som var behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, enten cypermetrin eller sulprofos, og som var formulert på samme måte, ble testet som standard. Etter tørking ble bladene plassert i plastkopper som var foret med fuktet filterpapir. Fem tilfeldig utvalgte meksikanske bønnebillelarver i annet stadium ble innført i hver kopp som ble lukket og oppbevart i fem døgn. De larver som ikke var i stand til å bevege seg en strekning tilsvarende kroppslengden, selv etter stimulering ved pirking, ble betraktet som døde.

Husflue: Fire til seks døgn gamle voksne husfluer ble alet frem i henhold til spesifikasjonene i Chemical Special-ties Manufacturing Association (Blue Book, McNair-Dorland Co., N.Y. 1954, side 243-244, 261) under kontrollerte betingelser. Fluene ble immobilisert ved bedøvelse med karbondioksyd og tjuefem immobiliserte individer, hanner og hunner, ble over-ført til et bur bestående av en standard fødetilførsels-innretning og med en overflate dekket med emballasjepapir.

Ti ml av testforbindelsespreparatet på 100 ppm ble tilsatt til en bolle inneholdende en absorberende bomullspute. Som ubehandlet kontroll ble 10 ml av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddel sukroseoppløsning uten testforbindelse påført på lignende måte. En kontroll behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, malation, som var formulert på samme måte, ble testet som standard. Lokkemiddelkoppen ble innført i fødetilførselsinnretningen før de bedøvede fluer ble sluppet inn. Etter 24 timer ble fluer som ikke viste tegn på bevegelse ved stimulering betraktet som døde.

Southern maisrotorm: I en krukke som inneholdt 60 g sandaktig leirjord ble det tilsatt 1,5 ml av en vandig blanding bestående av en delmengde av testforbindelsespreparatet på 200 ppm fortynnet med vann etter behov for den endelige jordkonsentrasjon av,testforbindelsen, 3,2 ml vann og fem forspirede maisfrøplanter. Krukken ble rystet grundig for å oppnå en jevn fordeling av testblandingen. Deretter ble tyve southern maisrotormegg plassert i et hulrom som var tildannet i jordbunnen. Vermikulitt (1 ml) og vann (1,7 ml) ble deretter tilsatt til dette hulrom. På lignende måte ble en ubehandlet kontroll fremstilt ved tilførsel av den samme delmengde av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning uten testforbindelse. I tillegg ble en kontroll behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse (typisk valgt fra terbufos, fonofos, forate, klorpyrifos, karbofuran, isazofos eller etoprop) som var formulert på samme måte, anvendt som en test-standard. Etter 7 døgn ble de levende rotormlarver telt ved anvendelse av en vel kjent "Berlese" traktekstråksjonsmetode.

Southern rotknutenematode: Infiserte røtter av tomatplanter som inneholdt eggmasser av southern rotknutenematode, ble fjernet fra en stamkultur og renset for jord ved rysting og vasking med springvann. Nematodeeggene ble separert fra rotvevet og vasket med vann. Prøver av eggsuspensjon ble plassert på et fint gitter over en mottagende bolle hvori vannivået var innstilt til å være i kontakt med gitteret. Fra bollen ble unge individer samlet på et fint gitter. Bunnen av en konusformet beholder ble tettet med grov vermikulitt og deretter fylt opp til 1,5 cm fra toppen med omtrent 200 ml pasteurisert jord. Deretter ble det i et hull tildannet i midten av jorden i konusen pipettert en delmengde av testforbindelsespreparatet på 333 ppm. En kontroll behandlet med en kommersiell teknisk forbindelse, fenamifos, som var tildannet på lignende måte, ble testet som standard. Som ubehandlet kontroll ble en prøve av en vann-aceton-DMF-emulgeringsmiddeloppløsning uten testforbindelse tilført på lignende måte. Umiddelbart etter at jorden var behandlet med testforbindelsen ble det til toppen av hver konus tilsatt 1000 unge southern rotknutenematoder i annet stadium. Etter 3 døgn ble en enkel frisk tomatfrøplante transplantert inn i konusen. Konusen som inneholdt den infiserte jord og tomatfrøplanten ble holdt i veksthuset i 3 uker. Etter terminering av testen ble røttene av tomatfrøplanten fjernet fra konusen og bedømt for galledannelse på en bedømmelsesskala i forhold til den ubehandlede kontroll som følger: 1 - kraftig galledannelse, lik ubehandlet kontroll

3 - lett galledannelse

4 - meget lett galledannelse

5 - ingen galledannelse, dvs. fullstendig kontroll.

Disse resultater ble deretter omdannet til en ED3- eller ED5-verdi (effektiv dose til å gi en galledannelse på 3 eller 5).

Resultater ved bruk: Resultater av miticid, insekticid og nematicid aktivitet for noen av de representative forbindelsene fra eksemplene 1-27 i henhold til oppfinnelsen er omtalt i det etterfølgende og noen forbindelseseksempler er anført i tabell 2 mot de indikerte testarter (BA, SAW, MBB, HF, TSM, SCRW: betegnelser for vanlige navneforkortelser) og i indikerte dosemengder. Resultatene i tabell 2 er angitt (med en X) som forbindelser som gir en 70-100 % dødelighet mot indikerte testarter. Forbindelser kontrollerer også tobakksknopporm, hvor for eksempel forbindelsene i eksemplene 1, 5, 6, 8 og 9 gir 70-100 % dødelighet tilført som et lokkemiddel ved 100 ppm.

Noen av forbindelsene utviser ytterligere systemisk kontroll av insekslarver og bladlus via rotopptak ved jordkonsentra-sjoner som er spesifisert i det foregående. Resultatene er som følger: 30-100 % kontroll av southern hærorm på tomat (forbindelser fra eksemplene 2, 3, 9, 10, 14, 18 og 22), 30-100 % kontroll av southern hærorm på durra (forbindelser fra eksemplene 2, 9, 21 og 31), 30-69 % kontroll av southern hærorm på bomull (forbindelsen fra eksempel 2), 30-100 % kontroll av bomullsbladlus på bomull (forbindelser fra eksemplene 1, 9, 14 og 21) og 30-100 % kontroll av kornlus på durra (forbindelser fra eksemplene 9, 10, 14, 21, 29, 30, 31 og 32).

Noen av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen gir også kontroll av forskjellige kornskadedyr hvor det ved for eksempel en testkonsentrasjon på omtrent 5-10 ppm jordkonsentrasjon av testforbindelsen oppnås omtrent 90 til 100 % kontroll av bladmåler med forbindelser fra eksemplene 2 og 10 og omtrent 90 til 100 % kontroll av plantemåler med forbindelser fra eksemplene 1, 2, 5, 10 og 18.

Nematicid aktivitet tilveiebringes ytterligere ved hjelp av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen hvor for eksempel forbindelsene fra eksemplene 22, 23 og 26 gav ED3-verdier på SRKN mellom 4 til 21 kg/ha.

Videre fremviste forbindelsene i henhold til oppfinnelsen reduserte eller antifødeinntaks-egenskaper for noen skadedyrarter, for eksempel for bladverkskadedyr som southern hærorm og meksikansk bønnebille.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes mot forskjellige skadedyrarter ved enda mindre mengder, for eksempel kan mengder i området fra 50-0,5 ppm eller mindre være

anvendbare for bladpåføring, mengder i området fra 50-0,05 ppm eller mindre kan være anvendbare i forbindelse med lokkemidler og mengder i området fra omtrent 1,0-0,01 ppm eller mindre kan være anvendbare for tilførsel til jord.

I den foregående omtale og i forbindelse med resultatene som er angitt i tabell 2 påføres forbindelsene i henhold til oppfinnelsen i forskjellige konsentrasjoner. Bruken av en 1 ppm (konsentrasjon av forbindelsen i deler pr. million i den påførte testoppløsning) oppløsning eller suspensjon eller emulsjon for bladverk tilsvarer til omtrent en påføring på

1 g/ha av aktiv bestanddel basert på et omtrentlig sprøyte-volum på 1000 liter/ha (tilstrekkelig til avrenning). Bladsprøyting påført i mengder fra omtrent 6,25 til 500 ppm vil tilsvare omtrent 6-500 g/ha. For jordpåføring vil en 1 ppm jordkonsentrasjon på basis av en jorddybde på omtrent 7,5 cm tilsvare til en omtrentlig 1000 g/ha utspredt feltpåføring. Alternativt vil en 1 ppm jordkonsentrasjon som angitt over men som en omtrentlig 18 cm båndpåføring tilsvare til omtrent 166 g/ha.

I det etterfølgende er det angitt ytterligere eksempler på systemisk screening for pesticide 1-(2-pyridyl)pyrazolforbindelser .

Systemisk screening for pestiside 1-(2-pyridyl)pyrazoler

Systemisk bladlusaktivitet

Bomull- og durra-frøplanter infiseres med Aphis gossypii (bomullsbladlus) og Schizaphis graminium (kornlus, en bladlus) . En dag etter bladlusangrepet blir jordoverflaten i pottene som inneholder de angrepne planter behandlet med en oppløsning av forsøksforbindelsen. Plantene plasseres i veksthus for oppbevaring og fuktes med jevne mellomrom for å opprettholde jordfuktigheten i den tid testen varer. Tre dager etter behandling (DAT) blir plantene vurdert visuelt for bladlusaktivitet. En 1,3,5-skala anvendes for vurdering hvor 1 er inaktiv (lik UTC) og hvor 5 indikerer full kontroll av bladlusartene. Likeledes blir plantene igjen vurdert visuelt ved 6 DAT. Behandlinger hvor man fikk 3 eller 5 i vurdering vil ha bladlustellinger som anvendes for å bestemme prosent kontroll. LC50-verdier oppnås fra disse data. Pottene blir deretter behandlet for å bestemme Lepidoptera-aktivitet.

Systemisk Lepidoptera- aktivitet

Etter telling av bladlus blir en del av bomullsplantene (vanligvis frøblad) fjernet og infisert med Spodoptera eridania (Southern hærorm). Likeledes blir en del av durra-plantene som ikke er i kontakt med jordoverflaten fjernet og også indikert med Spodoptera eridania. Resten av bladverket i den behandlede potte fuktes med et ikke-persistent kontakt-bladlusmiddel for å drepe bladlusene. De behandlede potter settes tilbake i veksthuset i syv dager for ytterligere vekst og eventuelt opptak av forbindelse. På den 13 DAT blir igjen de passende deler av bomulls- og durra-platene infisert med Spodoptera eridania. Både 6 DAT og 13 DAT S. eridania infiserte blader for stå i fem dager før man bestemmer aktivite-ten. LC50-verdier oppnås fra disse data.

De etterfølgende tabeller 3 og 4 viser de resultater som ble oppnådd for forbindelser i henhold til oppfinnelsen og som ble testet mot forbindelser med lignende struktur hvor pyridin er blitt erstattet med fenyl. Mens fenylforbindelsene viser liten eller ingen systemisk aktivitet viser forbindelsene i henhold til oppfinnelsen god aktivitet i den systemiske screening.

De ovennevnte forbindelser betegnet 1, 2 eller 3 kan samlet defineres ved formelen hvor X, n, R og Ar er nærmere angitt i den etterfølgende tabell:

Som det fremgår fra de foregående pesticid-anvendelser til-veiebringer den foreliggende oppfinnelse pesticid-aktive forbindelser for kontroll av en rekke skadedyrarter som inkluderer: artropoder, særlig insekter eller midd, plantenematoder eller helmint eller protozoskadedyr. Forbindelsene blir således fordelaktig anvendt for praktiske formål, for eksempel for avlinger innenfor landbruk eller hagebruk, skogbruk, som veterinærmedisin eller for husdyrbesetning eller innenfor folkehelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan således anvendes for kontroll av skadedyr på et sted omfattende behandling av stedet (f.eks. ved påføring eller tilførsel) av en effektiv mengde av en forbindelse med den generelle formel (II), hvori substituentgruppene er som definert i det foregående. Dette inkluderer for eksempel behandling av selve skadedyret eller av stedet (plante, dyr, person, felt, struktur, tomt, skog, hage, vannvei, jordbunn, planteprodukt eller animalske produkt eller lignende) hvor skadedyret oppholder seg eller inntar føde.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen anvendes foretrukket for å kontrollere insekter i jorden som maisrotorm, termitter (særlig for beskyttelse av konstruksjoner), rotlarver, trådormer, rotsnutebiller, stilkborere, knoppviklere, rotbladlus eller mark. De kan også anvendes til å gi aktivitet mot plantepatogene nematoder som rotknute-, cyste-, "dagger"-, lesjon-, stamme- eller løknematoder eller mot midd. For kontroll av jordskadedyr, som for eksempel maisrotorm, påføres forbindelsene fordelaktig eller innlemmes i en effektiv mengde i jorden hvori avlingene er plantet eller skal plantes, eller de påføres på frøene eller de voksne planterøtter.

Videre kan disse forbindelsene være nyttige ved kontroll via bladpåføring eller ved systemisk virkning på enkelte artropoder, særlig enkelte insekter eller midd som ernærer seg av de deler av plantene som er over jorden. Kontroll av blad-skadedyr kan ytterligere tilveiebringes ved påføring på planterøttene eller til plantefrøene med etterfølgende systemisk translokalisering til de plantedelene som er over j orden.

Når det gjelder folkehelse, er forbindelsene særlig nyttige ved kontroll av en rekke insekter, særlig gjødselfluer eller andre Dipteran-skadedyr som husfluer, stallfluer, soldatfluer, hornfluer, kvegfluer, hestefluer, mygg, krusknott, knott eller moskito.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for de følgende formål og på de følgende skadedyr inkluderende artropoder, særlig insekter eller midd, nematoder, eller helmint eller protozoskadedyr: Ved beskyttelse av lagrede produkter som for eksempel kornprodukter inkluderende korn eller mel, jordnøtter, animalske forstoffer, tømmer eller husholdningsgjenstander som tepper og tekstiler, og forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er nyttige mot angrep av artropoder, mer spesielt biller, inkluderende snutebiller, møll eller midd, for eksempel Ephestia spp. (melmøll), Anthrenus spp. (teppebiller), Tribolium spp.

(melbiller), Sitophilus spp. (kornsnutebiller) eller Acarus spp. (midd).

Ved kontroll av kakerlakker, maur eller termitter eller lignende artropodeskadedyr i infiserte husholdnings- eller industrielle områder eller ved kontroll av moskitolarver i vannveier, brønner, reservoarer eller annet rennende eller stillestående vann.

For behandling av fundamenter, konstruksjoner eller jordsmonn for å forhindre angrep på bygninger av termitter, for eksempel Reticulitermes spp., Heterotermes spp., Coptormes spp.

Innenfor landbruket mot voksne individer, larver og egg av Lepidoptera (sommerfugler og møll), f.eks. Heliothis spp. som Heliothis virescens (tobakksknopporm), Heliothis armigera og Heliothis zea, Spodoptera spp. som S. exempta, S. frugiperda, S. exiqua, S. littoralis (egyptisk bomullsorm), S. eridania (southern hærorm) og Mamestra configurata (Bertha hærorm), Earias spp., f.eks. E. insulana (egyptisk bomullsorm), Pectinophora spp., f.eks. Pectinophora gossypiella (rosa frøkapselorm), Ostrinia spp. som 0. nubilalis (europeisk maisborer), Trichoplusia ni (kålmålerlarve), Artogeia spp.

(kålormer), Laphygma spp. (hærormer), Agrotis og Amathes spp.

(knoppviklere), Wiseana spp. (porinamøll) , Chilo spp. (ris-stammeborer), Tryporyza spp. og Diatraea spp. (sukkerrørborere og risborere), Sparganothis pilleriana (druemøll), Cydia pomonella (epleviklere), Archips spp. (frukttreviklermøll) , Plutella xylostella (kålmøll), Bupalus piniarius, Cheimatobia brumata, Lithocolletis blancardella, Hyponomeuta padella, Plutella maculipennis, Malacosoma neustria, Euproctis chrysorrhoea, Lymantria spp., Bucculatrix thurberiella, Phyllocnistis citrella, Euxoa spp., Feltia brassicae, Panolis flammea, Prodenia litura, Carpocapsa pomonella, Pyrausta nubilalis, Ephestia kuehniella, Galleria mellonella, Tineola bisselliella, Tinea pellionella, Hofmannophila pseudo-spretella, Cacoecia podana, Capus reticulana, Choristoneura fumiferana, Clysia ambiguellis, Homona magnanime og Tortix viridana.

Mot voksne individer og larver av Coleoptera (biller), f.eks. Hypothenemus hampei (kaffebærborer), Hylesinus spp. (bark-biller) , Anthonomus spp., f.eks. grandis (bomullsfrøkapsel-snutebiller), Acalymma spp. (slangeagurkbiller), Lema spp. , Psylliodes spp., Leptinotarsa decemlineata (Colorado-potet-biller), Diabrotica spp. (maisrotormer), Gonocephalum spp.

(falske trådormer), Agriotes spp., Limonius spp. (trådormer), Dermolepida spp., Popillia spp., Heteronychus spp. (hvit-ormer), Phaedon cochleariae (sennepsbiller), Epitrix spp.

(loppebiller), Lissorhoptrus oryzophilus (risvannsnutebiller) , Meligethes spp. (pollenbiller), Ceutorhynchus spp., Rynchophorus og Cosmopolites spp. (rotsnutebiller), Anobium punctatum, Rhizopertha dominica, Bruchidius obtectus, Acanthoscelides obtectus, Hylotrupes bajulus, Agelastica alni,

Psylliodes chrysocephala, Epilachna varivestis, Atomaria spp., Oryzaephilus surinamensis, Sitophilus spp., Otiorrhynchus sulcatus, Cosmopolites sordidus, Ceuthorrhynchus assimilis, Hypera postica, Dermestes spp., Trogoderma spp., Arithrenus spp., Attagenus spp., Lyctus spp., Maligethes aeneus, Ptinus spp., Niptus hololeucrus, Gibbium psylloides, Tribolium spp., Tenebrio molitor, Conoderus spp., Melolontha melolontha, Amphimallon solstitialis og Costelytra zealandica.

Mot Heteroptera (Hemiptera og Homopte.ra) f.eks. Psylla spp., Bemisia spp., Trialeurodes spp., Aphis spp., Myzus spp., Megoura viciae, Phylloxera spp., Adelges spp., Phorodon humuli (humleslåpebladlus), Aeneolamia spp., Nephotettix spp. (ris-bladmålere), Empoasca spp., Nilaparvata spp., Perkinsiella spp., Pyrilla spp., Aonidiella spp. (røde skallbiller) , Coccus spp., Pseucoccus spp., Helopeltis spp. (moskitobiller) , Lygus spp., Dysdercus spp., Oxycarenus spp., Nezara spp., Eurygaster spp., Piesma quadrata, Cimex lectularius, Rhodnius prolixus og Triatoma spp., Aspidiotus hederae, Aeurodes brassicae, Brevicoryne brassicae, Cryptomyzus ribis, Doralis fabae, Doralis pomi, Eriosoma lanigerum, Hyalopterus arundinis, Macrosiphum avenae, Phorodon Humuli, Rhopalosiphum padi, Euscelis bilobatus, Nephotettix cincticeps, Lecanium corni, Saissetia oleae, Laodelphax striatellus.

Mot Hymenoptera, f.eks. Athalia spp. og Cephus spp. (sagfluer), Atta spp. (bladkuttende maur), Diprion spp., Hopolo-campa spp., Lasius spp., Monomorium spp., Polistes spp., Vespa spp., Vespula spp. og Solenopsis spp.

Mot Diptera som f.eks. Delia spp. (rotmaddik), Atherigona spp. og Chlorops spp., Sarcophaga spp., Musea spp., Phormia spp., Åedes spp., Anopheles spp., Simulium spp. (skuddfluer) , Phytomyza spp. (bladminere), Ceratitis spp. (fruktfluer), Culex spp., Drosophila melanogaster, Ceratitis capitata, Dacus oleae, Tipula paludosa, Calliphora erythrocephala, Lucilia spp., Chrysomyia spp., Cuterebra spp., Gastrophilus spp., Hyppobosca spp., Stomoxys spp., Oestrus spp., Hypoderma spp., Tabanus spp., Fannia spp., Bibio hortulanus, Oscinella frit, Phorbia spp., Pegomyia hyoscyani.

Mot Thysanoptera som Thrips tabaci, Hercinothrips femoralis og Frankliniella spp.

Mot Orthoptera som Locusta og Schistocerca spp. (gresshopper og sirisser) som f.eks. Gryllus spp. og Acheta spp., for eksempel Blatta orientalis, Periplaneta americana, Leucophaea maderae, Blatella germanica, Acheta domesticus, Gryllotalpa spp., Locusta migratoria migratorioides, Melanoplus differen-tialis og Schistocerca gregaria.

Mot Collembola som f.eks. Sminthurus spp. og Onychiurus spp.

(springhaler), Periplaneta spp. og Blattela spp. (kakerlakker) .

Mot Isoptera som f.eks. Odontotermes spp., Reticuletermes spp., Coptotermes spp. (termitter).

Mot Dermaptera som f.eks. Forticula spp. (øretvist).

Mot artropoder med landbruksbetydning som Acari (midd), som f.eks. Tetranychus spp., Panonychus spp., Bryobia spp. (edderkoppmidd) , Ornithonyssus spp. (fjærkremidd), Eriophyes spp.

(gallemidd) og Polyphadotarsonemus spp.

Mot Thysanura som f.eks. Lepisma saccharia.

Mot Anoplura som f.eks. Phylloxera vastatrix, Pemphigus spp., Pediculus humanus corporis, Haematopinus spp. og Linognathus spp.

Mot Mallophaga som f.eks. Trichodectes spp. og Damalinea spp.

Mot Siphonoptera som f.eks. Xenopsylla cheopis og Ceratophyl-lus spp.

Mot andre artropoder som Blaniulus spp. (millipedes), Scutige-rella spp. (symfilider), Oniscus spp. (trelus) og Triops spp.

(leddyr).

Mot Isopoda som f.eks. Oniseus asellus, Armadillidium vulgare og Porcellio scaber.

Mot Chilipoda som f.eks. Geophilus carpophagus og Scutigera spex.

Mot nematoder som angriper planter eller trær av betydning innen landbruk, skogbruk eller havebruk, enten direkte eller i forbindelse med spredning av bakterielle, virale, mukoplasma eller soppsykdommer i plantene, f.eks. rotknutenematoder som Meloidogyne spp. (f.eks. M. incognita), cystenematoder som Globodera spp. (f.eks. G. rostochiensis), Heterodera spp.

(f.eks. H. Avenae), Radopholus spp. (f.eks. R. similis), skadenematoder som Pratylenchus spp. (f.eks. P. pratensis), Belonolaimus spp. (f.eks. B. gracilis), Tylenchulus spp.

(f.eks. T. semipenetrans), Rotylenchulus spp. (f.eks. R. reniformis), Rotylenchus spp. (f.eks. R. robustus), Helicotylenchus spp. (f.eks. H. multicinctus), Hemicycliophora spp. (f.eks. H. gracilis), Criconemoides spp. (f.eks. C. similis), Trichodorus spp. (f.eks.-T. primitivus), "dagger"-nematoder som Xiphinema spp. (f.eks. X. diversicaudatum), Longidorus spp. (f.eks. L. elongatus), Hoplolaimus spp.

(f.eks. H. coronatus), Aphelenchoides spp. (f.eks. A. ritzema-bosi, A. Besseyi), stamme- og løkålormer som Ditylenchus spp.

(f.eks. D. dipsaci).

Innen området i forbindelse med veterinærmedisin eller husdyr-hold eller ved opprettholdelse av folkehelsen mot artropoder, helmint eller protozoer som opptrer som parasitter internt eller ekstern på virveldyr, særlig varmblodige virveldyr som f.eks. mennesker eller husdyr som f.eks. kveg, sau, geit, hest, svin, fjærkre, hund eller katt, f.eks. Acarina, inkluderende flått (f.eks. Ixodes spp., Boophilus spp., f.eks. Boophilus microplus, Amblyomma spp., Hyalomma spp., Rhipicephalus spp., f.eks. Rhipicephalus appendiculatus, Haemaphysalis spp., Dermacentor spp., Ornithodorus spp. (f.eks. Ornithodorus moubata) og midd (f.eks. Damalinia spp., Dermahyssus gallinae, Sarcoptes spp., f.eks. Sarcoptes scabiei, Psoroptes spp., Chorioptes spp., Demodex spp., Eutrombicula spp.), Diptera (f.eks. Åedes spp., Anopheles spp., Musea spp., Hypoderma spp., Gasterophilus spp., Simulium spp.), Hemiptera (f.eks. Triatoma spp.), Phthirapter (f.eks. Damalinia spp., Linognathus spp.), Siphonaptera (f.eks. Ctenocephalides spp.), Dictyoptera (f.eks. Periplaneta spp., Blatella spp.), Hymenoptera (f.eks. Monomorium pharaonis), f.eks. mot infeksjoner i mage- og tarmkanalen bevirket av parasittiske nematodeormer, f.eks. medlemmer av familien Trichostron-gylidae, Nippostrongylus brasiliensis, Trichinella spiralis, Haemonchus contortus, Trichostrongylus colubriformis, Nematodirus batus, Ostertagis circumcincta, Trichostrongylus axei, Cooperia spp. og Hymenolepis nana, ved kontroll og behandling av protozo-sykdommer forårsaket av f.eks. Eimeria spp., f.eks. Eimeria tenella, Eimeria acervulina, Eimeria brunetti, Eimeria maxima og Eimeria necatrix, Trypanosoms cruzi, Leishaminia spp., Plasmodium spp., Babesis spp., Trichomonadidae spp., Histomanas spp., Giardia spp., Toxo-plasma spp., Entamoeba histolytica og Theileria spp.

Oppfinnelsen vedrører som nevnt også anvendelse av en effektiv mengde av en forbindelse med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav for behandling av et sted for kontroll av artropode-, nematode-, helmint- eller protozoskadedyr.

Ved praktisk anvendelse for kontroll av artropoder, særlig insekter eller midd, eller nematodeskadedyr på planter kan det til plantene eller til det medium hvori de vokser påføres en effektiv mengde av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen. Den aktive forbindelse påføres generelt til stedet hvor infisering av artropoden eller nematoden skal kontrolleres, i en effektiv mengde i området fra 0,005 kg til 15 kg aktiv forbindelse pr. hektar som behandles. Under ideelle forhold og avhengig av skadedyret som skal kontrolleres, kan en mindre mengde gi passende beskyttelse. På den annen side kan dårlige værforhold, motstandsdyktighet hos skadedyrene og andre faktorer kreve at den aktive bestanddel anvendes i større mengder. Den optimale mengde avhenger vanligvis av en rekke faktorer som for eksempel typen skadedyr som skal kontrolleres, typen eller vekststadium av den infiserte plante, radavstand eller også påføringsmetode. Mer foretrukket er et effektivt mengdeområde for den aktive forbindelse fra 0,02 kg/ha til 2 kg/ha.

Når et skadedyr er jordbåret, blir den aktive forbindelse, generelt i et formulert preparat, fordelt jevnt over arealet som skal behandles (dvs. for eksempel ved spredning eller båndbehandling) på enhver passende måte. Påføring kan om ønsket gjennomføres på marken eller til avlingsdyrkingsarealet generelt eller i nærhet av frøet eller planten som skal be-skyttes fra angrep. Den aktive forbindelse kan vaskes inn i jorden ved sprøyting med vann over arealet eller den kan overlates til den naturlige virkningen av regn. Under og etter påføring kan preparatet om ønsket fordeles mekanisk i jorden for eksempel ved pløying, harving eller ved anvendelse av slepekjede. Påføringen kan gjennomføres før planting, ved planting, etter planting men før spiring, eller etter spiring. En metode for kontroll kan ytterligere også omfatte behandling av frøet før planting med etterfølgende kontroll gjennomført etter planting av frøet.

Kontroll av skadedyr omfatter også påføring på eller behandling av plantens blader for å kontrollere artropoder, særlig insekter eller midd, eller nematoder som angriper de delene av plantene som er over jorden. I tillegg kan man kontrollere skadedyr som ernærer seg på de deler av planten som er fjernt fra påføringspunktet, f.eks. bladspisende insekter som kontrolleres via systemisk virkning av den aktive forbindelsen når denne for eksempel påføres på røttene til en plante eller på plantespiren før utplanting. Videre kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen redusere angrep på en plante ved hjelp av anti-spiseeffekt eller ved avstøtende effekter.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen og fremgangsmåter for kontroll av skadedyr med disse er av særlig verdi ved beskyttelse av mark, eng, plantasjer, drivhus, frukthage- eller vingårdsavlinger, prydplanter eller treplantasjer eller skogstrær, for eksempel av kornslag (som mais, hvete, ris eller durra), bomull, tobakk, grønnsaker (som bønner, kålav-linger, agurk, salat, løk, tomater eller pepper), avlinger (som poteter, sukkerroer, jordnøtter, soyabønner eller olje-raps), sukkerrør av beitemark eller engavlinger (som mais, durra eller lusern), plantasjer (som te, kaffe, kakao, bananer, palmeolje, kokosnøtter, gummi eller krydder), frukt-trær eller skogholt (som stenfrukter eller nøtter, sitrus, kiwi, avocado, mango, oliven eller valnøtter) av vingårder, prydplanter, blomster eller grønnsaker eller urter under glass eller i hager eller parker, eller av skogstrær (både løvtrær og bartrær) i skoger, i plantasjer eller planteskoler.

De er også verdifulle i forbindelse med beskyttelse av tømmer (stående, felt, omdannet, lagret eller bygningstømmer) mot angrep fra for eksempel sagfluer eller biller eller termitter.

Forbindelsene kan anvendes for beskyttelse av lagrede produkter som kornprodukter, frukt, nøtter, krydder eller tobakk, enten hele, malt eller sammensatt til produkter, mot møll, biller, midd eller.kornsnutebiller. Lagrede animalske produkter som huder, hår, ull eller fjær i naturlig eller omdannet form (f.eks. som tepper eller tekstiler) er også beskyttet mot angrep fra møll eller biller, og lagret kjøtt, fisk eller korn er beskyttet fra angrep av biller, midd eller flue.

I tillegg er forbindelsene i henhold til oppfinnelsen og deres anvendelse av særlig verdi ved kontroll av artropoder, helmint eller protozoer som er skadelige for eller spres eller virker som bærere av sykdommer i mennesker og husdyr, for eksempel de som er nevnt tidligere, og mer spesielt for kontroll av flått, midd, lus, lopper, mygg eller bitende fluer, plagsomme fluer eller myiasisfluer. Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er særlig nyttige for kontroll av artropoder, helmint eller protozoer som er tilstede inne i tamme vertsdyr eller som lever i eller på huden eller suger blod fra dyret, og for dette formål kan forbindelsen tilføres oralt, parenteralt, perkutant eller topisk.

Videre kan forbindelsene i samsvar med oppfinnelsen være nyttige for coccidiose, en sykdom som bevirkes av infeksjoner fra protozoparasitter av slekten Eimeria. Denne er en viktig mulig årsak til økonomisk tap i forbindelse med husdyr og fugler, særlig dem som ales eller holdes under intensive forhold. For eksempel kan kveg, sauer, griser eller kaniner påvirkes, men sykdommen er særlig viktig i fjærkre, særlig i høns. Tilførsel av en liten mengde av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, foretrukket kombinert med for, er effektiv til å forhindre eller sterkt redusere forekomsten av coccidiose. Forbindelsene er effektive mot både den cekale form og de intestinale former. Videre kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen også utøve en inhiberende virkning på oocytter ved sterkt å redusere antallet og sporedannelsen av de som dannes. Fjærkresykdommen spres generelt ved at fuglene tar opp den infeksiøse organismen gjennom avføring i eller på forurenset avfall, jordbunn, for eller drikkevann. Sykdommen vises ved blødning, opphopning av blod i ceka, overføring av blod til avføringen, svakhet og fordøyelsesforstyrrelser. Sykdommen ender ofte i dyrets død, men de fjærkre som overle-ver alvorlige infeksjoner har fått sin salgsverdi vesentlig redusert som et resultat av infeksjonen.

De preparater som er beskrevet i det etterfølgende for på-føring på voksende avlinger eller på avlingsvoksende steder eller som frødressing kan generelt alternativt anvendes ved topisk tilførsel til mennesker eller dyr eller for beskyttelse av lagrede produkter, husholdningsgjenstander, eiendom eller arealer i den generelle omgivelse. Passende midler for tilførsel av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen inkluderer: til voksne avlinger som bladpåsprøytinger, pulver, granuler, tåke eller skum eller også som suspensjoner eller fint oppdelte eller innkapslede preparater som jord- eller rot-behandlinger ved flytende doser for gjennombløting, som pulver, granuler, røk eller skum, til frø av avlinger via påføring som frødressinger ved hjelp av flytende slurrier eller pulver,

til personer eller dyr infisert med eller utsatt for infisering med artropoder, helmint eller protozoer, ved parenteral, oral eller topisk påføring av preparater hvor den aktive bestanddel utviser en umiddelbar og/eller forlenget virkning over en tidsperiode mot artropoder, helmint eller protozoer, for eksempel ved innlemmelse i for eller i farma-søytiske formuleringer som passende kan inntas oralt, i spiselige lokkemidler, saltslikker, som supplement til dietter, som formuleringer for påhelling, sprøyting, bad, neddypping, dusj, stråler, pulver, salver, shampoer, kremer, vokssmøringer eller som systemer for selvbehandling av hus-dyrbesetninger,

til omgivelsene generelt eller til spesifikke steder hvor skadedyrene kan ligge skjult, inkluderende lagrede produkter, tømmer, husholdningsartikler eller til husholdnings-eller industrielle områder i form av sprøytemiddel, tåke, pulver, røk, vokssmøringer, lakker, granuler eller lokkemiddel, eller som porsjonsvis tilførsel til vannveier, brønner, reservoarer eller annet rennende eller stillestående vann,

til husdyr i foret for å kontrollere fluelarver som lever i deres avføring.

I praksis utgjør forbindelsene i henhold til oppfinnelsen oftest deler av preparatet. Disse preparater kan anvendes for å kontrollere: artropoder, særlig insekter eller midd, nematoder, eller helmint- eller protozoskadedyr. Preparatene kan være av en hvilken som helst kjent type på området som passer for tilførsel til det aktuelle skadedyr i hvilke som helst lokaliteter eller til arealer innendørs eller utendørs eller ved intern eller ekstern tilførsel til hvirveldyr. Disse preparater inneholder minst én forbindelse i henhold til oppfinnelsen, som beskrevet i det foregående, som den aktive bestanddel i kombinasjon eller assosiasjon med en eller flere andre forenelige komponenter som for eksempel er faste eller flytende bærere eller fortynningsmidler, hjelpestoffer, overflateaktive midler eller lignende som er passende for den tilsiktede anvendelse og som er landbruksmessig eller medisinsk tålbare. Disse sammensetninger som kan fremstilles på en hvilken som helst kjent måte utgjør også en del av den foreliggende oppfinnelse .

Disse preparater kan også inneholde andre typer bestanddeler som beskyttelseskolloider, klebemidler, fortykningsmidler, tiksotropiske midler, penetrerende midler, sprøyteoljer (særlig for anvendelse i forbindelse med midd), stabilisatorer, konserveringsmidler (særlig muggkonserverings-midler), sekvestrerende midler eller lignende, så vel som andre kjente aktive bestanddeler med pesticid-egenskaper (særlig insekticid-, miticid-, nematicid- eller fungicid-egenskaper) eller med egenskaper som regulerer plante-veksten. Mer generelt kan forbindelsen som anvendes i henhold til oppfinnelsen kombineres med alle faste eller flytende tilsetningsmidler i overensstemmelse med vanlige teknikker for preparatfremstilling.

Preparater som er passende for påføring innen landbruk, hagebruk eller lignende inkluderer dem som er egnet for anvendelse som for eksempel sprøytemiddel, pulver, granuler, tåke, skum, emulsjoner eller lignende.

Preparater som er passende for tilførsel til virveldyr eller mennesker inkluderer dem som er passende for oral, parenteral, perkutan f.eks. påhelling eller topisk tilførsel.

Preparater for oral tilførsel omfatter en eller flere av forbindelsene med generell formel (II) i assosiasjon med farmasøytisk tålbare bærere eller belegg og inkluderer for eksempel tabletter, piller, kapsler, pastaer, geler, impreg-ner ingsmidler, medisinpreparerte forstoffer, drikkevann og diettsupplementer, boluser for sakte frigivelse eller andre anordninger for sakte frigivelse som skal gi forlenget oppholdstid i mage-tarmkanalen. Hvilken som helst av disse kan innlemme den aktive bestanddel inneholdt i mikrokapsler eller belagt med syrelabile eller alkalilabile eller andre farmasøytisk tålbare enteriske belegg. For-forblandinger eller konsentrater som inneholder forbindelsen i henhold til oppfinnelsen for anvendelse ved fremstilling av preparerte dietter, drikkevann eller andre materialer for inntak hos dyr kan også anvendes.

Preparater for parenteral tilførsel inkluderer oppløsninger, emulsjoner eller suspensjoner i enhver passende farmasøytisk tålbar bærer eller faste eller halvfaste subkutane im-plantater eller pelleter som er utformet til å frigi den aktive bestanddel over en forlenget tidsperiode og kan fremstilles og gjøres sterile på enhver kjent passende måte.

Preparater for perkutan og topisk tilførsel inkluderer sprøytepreparater, pulver, bad, dyppepreparater, dusj-preparater, strålepreparater, salver, shampoer, kremer, vokssmøringer eller preparater for påhelling eller innretninger (f.eks. ørelapper som er festet eksternt til dyrene slik at det tilveiebringes lokal eller systemisk artropodekontroll).

Faste eller flytende lokkemidler som er passende for kontroll av artropoder, omfatter en eller flere forbindelser med generell formel (II) og en bærer eller fortynningsmiddel som kan omfatte en næringssubstans eller andre substanser for å indusere inntak av artropoden.

De effektive bruksdoser av forbindelsene anvendt i henhold til oppfinnelsen kan variere innen vide grenser, særlig avhengig av typen av skadedyr som skal elimineres eller graden av infisering, for eksempel på avlinger med disse skadedyrene. Preparater i henhold til oppfinnelsen inneholder vanligvis fra 0,05 til 95 vekt% av en eller flere aktive bestanddeler i henhold til oppfinnelsen, fra 1 til 95 vekt% av en eller flere faste eller flytende bærere og eventuelt fra 0,1 til 50 vekt% av en eller flere andre forenelige komponenter som overflateaktive midler eller lignende.

I den foreliggende sammenheng betyr betegnelsen "bærer" en organisk eller uorganisk bestanddel, naturlig eller synte-tisk, hvormed den aktive bestanddel er kombinert for å forenkle dennes tilførsel, for eksempel til planten, frøene eller til jorden. Denne bærer er derfor generelt inert og den må være tålbar (for eksempel jordbruksmessig tålbar, særlig for planten som behandles.

Bæreren kan være et faststoff, som for eksempel leire, naturlige eller syntetiske silikater, silika, harpikser, voksarter, faste gjødningsmidler (for eksempel ammonium-salter), malte naturlige mineraler som kaoliner, leire, talkum, kalk, kvarts, attapulgitt, montmorillonitt, ben-tonitt eller diatomerjord, eller malte syntetiske mineraler som silika, aluminiumoksyd eller silikater, særlig aluminium- eller magnesiumsilikater. Som faste bærere for granuler er følgende passende: knuste eller fraksjonerte naturlige bergarter som kalsitt, marmor, pimpsten, sepiolitt og dolomitt, syntetiske granuler av uorganiske eller organiske pulvere, granuler av organisk material som sag-flis, kokosnøttskall, maiskolber, maisagner eller tobakk-stilker, kiselgur, trikalsiumfosfat, pulverisert kork eller absorberende karbon black, vannoppløselige polymerer, harpikser, voksarter eller faste gjødningsmidler. Slike faste preparater kan om ønsket inneholde en eller flere forenelige fuktemidler, dispergeringsmidler, emulgeringsmidler eller fargestoffer som, når de er i fast form, også kan tjene som et fortynningsmiddel.

Bæreren kan også være flytende som for eksempel vann, alkoholer, særlig butanol eller glykol, så vel som deres etere eller estere, særlig metylglykolacetat, ketoner, særlig aceton, sykloheksanon, metyletylketon, metylisobutylketon eller isoforon, petroleumsfraksjoner som paraffiniske eller aromatiske hydrokarboner, særlig xylener eller alkyl-naftalener, mineralske eller vegetabilske oljer, alifatiske klorerte hydrokarboner, særlig trikloretan eller metylenklorid, aromatiske klorerte hydrokarboner, særlig klor-benzener, vannoppløselige eller sterke polare løsningsmidler som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller N-metylpyrrolidon, flytendegjorte gasser eller lignende eller en blanding derav.

Det overflateaktive middel kan være et emulgeringsmiddel, dispergeringsmiddel eller et fuktemiddel av ionisk eller ikke-ionisk type eller en blanding av slike overflateaktive midler. Blant disse er f.eks. salter av polyakrylsyrer, salter av lignosulfonsyrer, salter av fenolsulfonsyrer eller naftalensulfonsyrer, polykondensater av etylenoksyd med fettalkoholer eller fettsyrer eller fettsyreestere eller fettaminer, substituerte fenoler (særlig alkylfenoler eller arylfenoler), salter av sulforavsyreestere, taurinderivater (særlig alkyltaurater), fosforsyreestere av alkoholer eller av polykondensater av etylenoksyd med fenoler, estere av fettsyrer med polyoler, eller sulfat-, sulfonat- eller fosfatfunksjonelle derivater av de ovennevnte forbindelser. Tilstedeværelsen av minst ett overflateaktivt middel er generelt essensielt når den aktive bestanddel og/eller den inerte bærer bare er vannoppløselig i liten grad eller er vannuoppløselig og hvor bæreren i preparatet for påføring er vann.

Preparatet i henhold til oppfinnelsen kan videre inneholde andre tilsetningsmidler som klebemidler eller fargestoffer. Klebemidler som karboksymetylcellulose eller naturlige eller syntetiske polymerer i form av pulvere, granuler eller latekser, som gummi arabicum, polyvinylalkohol eller poly-vinylacetat, naturlige fosfolipider som cefaliner eller lecitiner, eller syntetiske fosfolipider kan anvendes. Det er mulig å anvende fargestoffer som uorganiske pigmenter, for eksempel jernoksyder, titanoksyder eller berlinerblått, organiske fargestoffer som alizarin-fargestoffer, azo-fargestoffer eller metallftalocyanin-fargestoffer, eller sporstoffer som salter av jern, mangan, bor, kobber, kobolt, molybden eller sink.

Preparater som inneholder forbindelser med generell formel (II) som kan påføres for kontroll av artropoder, plantenematoder, helmint eller protozoskadedyr kan også inneholde synergistiske midler (f.eks. piperonylbutoksyd eller sesamex), stabiliserende substanser eller insekticider, acaricider, plantenematocider, anthelmintica eller anti-coccidose midler, fungicider (landbruksmessig eller veterinærmessig som passende, f.eks. benomyl og iprodion), baktericider, midler som tiltrekker leddyr eller virveldyr eller avstøtende midler eller feromoner, deodoranter, aroma-stoffer, fargestoffer eller ytterligere terapeutiske midler som f.eks. sporelementer. Disse kan utformes til å forbedre potens, bestandighet, sikkerhet, opptak når dette ønsket, omfanget av skadedyr som kontrolleres eller muliggjøre at preparatet utfører nyttige funksjoner i det samme dyr eller areal som behandles.

Eksempler på andre pesticid-aktive forbindelser som kan være inkludert i, eller anvendt sammen med preparatene i henhold til oppfinnelsen er: acefat, klorpyrifos, demeton-S-metyl, disulfoton, etoprofos, fenitrotion, fenamifos, fonofos, isazofos, isofenfos, malation, monokrotofos, paration, foråt, fosalon, pirimifosmetyl, terbufos, triazofos, cyflut-rin, cypermetrin, deltametrin, fenpropatrin, fenvalerat, permetrin, teflutrin, aldikarb, karbosulfan, metomyl, oksairtyl, pirimikarb, bendiokarb, teflubenzuron, dikofol, endosulfan, lindan, benzoksimat, kartap, cyheksatin, tetradifon, avermektiner, ivermektiner, milbemyciner, tio-fanat, triklorfon, diklorvos, diaveridin eller di-metriadazol.

For deres landbruksmessige tilførsel er forbindelser med formel (II) generelt i form av preparater som er i forskjellige faste eller flytende former.

Faste former som kan anvendes er puddere (med et innhold av forbindelsene med formel (II) som strekker seg opp til 80 %), fuktbare pulvere eller granuler (inkluderende vann-dispergerbare granuler), særlig dem oppnådd ved eks-truder ing, kompaktering, impregnering av en granulert bærer eller granulering med utgangspunkt i et pulver (innholdet av forbindelsen med formel (II) i disse fuktbare pulvere eller granuler er mellom 0,5 og 80 %). Faste homogene eller heterogene preparater som inneholder en eller flere forbindelser med generell formel (II) for eksempel granuler, pelleter, briketter eller kapsler kan anvendes for behandling av stillestående eller rennende vann over en tidsperiode. En lignende virkning kan også oppnås ved anvendelse av jevn eller intermitterende tilførsel av vann-dispergerbare konsentrater som beskrevet heri.

Flytende preparater inkluderer for eksempel vandige eller ikke-vandige oppløsninger eller suspensjoner (som emulgerbare konsentrater, emulsjoner, flytbare blandinger, dispersjoner eller oppløsninger) eller aerosoler. Flytende preparater inkluderer også særlig emulgerbare konsentrater, dispersjoner, emulsjoner, flytbare blandinger, aerosoler, fuktbare pulvere (eller pulver for sprøyting), tørre flytbare blandinger eller pastaer som typer preparater som er flytende eller er ment til å danne flytende preparater når de påføres for eksempel som vandige sprøytemidler (inkluderende lavt eller ultralavt volum) eller som tåke eller aerosoler.

Flytende preparater for eksempel i form av emulgerbare eller oppløselige konsentrater omfatter vanligvis fra 5 til 80 vekt% av den aktive bestanddel, mens emulsjoner eller oppløsningene som er klar til bruk inneholder fra 0,01 til 20 vekt% av den aktive bestanddel. Foruten løsningsmidlet, kan de emulgerbare eller oppløselige konsentrater inneholde, når dette er ønsket, fra 2 til 50 vekt% av passende tilsetningsmidler som stabilisatorer, overflateaktive midler, penetrerende midler, korrosjonsinhibitorer, fargestoffer eller klebemidler. Emulsjoner med enhver nødvendig konsentrasjon som er særlig passende for påføring, for eksempel til planter, kan oppnås fra disse konsentrater ved fortynning med vann. Disse preparater er innenfor rammen for de preparater som kan anvendes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Emulsjoner kan være i form av vann-i-olje eller olje-i-vann, og de kan ha en tykk konsistens.

De flytende preparater i henhold til oppfinnelsen kan i tillegg til vanlig anvendelse innenfor landbruket anvendes for eksempel for behandling av substrater eller av steder som er infisert med eller som kan bli infisert med artropoder (eller andre skadedyr som kontrolleres med forbindelsene i henhold til oppfinnelsen) inkluderende lokaliteter, utendørs eller innendørs arealer for lagring eller behandling, beholdere eller utstyr eller stillestående eller rennende vann.

Alle disse vandige dispersjoner eller emulsjoner eller sprøyteblandinger kan for eksempel påføres på avlinger ved hjelp av enhver passende innretning, hovedsakelig ved sprøy-ting, i mengder som generelt er i størrelsesorden fra 100 til 12 00 liter sprøyteblanding pr. hektar, men kan være høyere eller lavere (f.eks. lavt eller ultralavt volum) avhengig av behovet eller tilførselsteknikken. Forbindelsene eller preparatene i henhold til oppfinnelsen på-føres passende på vegetasjon og spesielt røtter eller blad med skadedyr som skal elimineres. En annen metode for påføring av forbindelsene eller preparatene i henhold til oppfinnelsen er ved kjemigasjon, det vil si tilsetning av en blanding som inneholder den aktive bestanddel til irrigasjonsvann. Denne irrigasjon kan være sprinkel-irrigasjon for bladpesticider eller det kan være grunn-irrigasjon eller undergrunnsirrigasjon for jord eller systemiske pesticider.

De konsentrerte suspensjoner som kan påføres ved sprøtying fremstilles slik at det dannes et stabilt fluid produkt som ikke avsettes (finmaling) og inneholder vanligvis fra 10 til 75 vekt% aktiv bestanddel, fra 0,5 til 30 vekt% overflateaktive midler, fra 0,1 til 10 vekt% tiksotropiske midler, fra 0 til 30 vekt% passende tilsetningsmidler, som anti-skummemidler, korrosjonsinhiberende midler, stabilisatorer, penetreringsmidler, klebemidler og som bærer, vann eller en organisk væske hvori den aktive bestanddel er dårlig opp-løselig eller uoppløselig. Enkelte organiske faststoffer eller uorganiske salter kan oppløses i bæreren for å bevirke til å forhindre avsetning eller som antifrysemidler for vann.

De fuktbare pulvere (eller pulver for sprøyting) fremstilles vanligvis slik at de inneholder fra 10 til 80 vekt% av den aktive bestanddel, fra 20 til 90 vekt% av en fast bærer, fra 0 til 5 vekt% av et fuktemiddel, fra 3 til 10 vekt% av et dispersjonsmiddel og om nødvendig fra 0 til 80 vekt% av en eller flere stabilisatorer og/eller andre tilsetningsmidler som penetreringsmidler, klebemidler, anti-klumpemidler, fargestoffer eller lignende. For å oppnå disse fuktbare pulvere blir den eller de aktive bestanddeler inngående blandet i en passende blander med ytterligere substanser som kan være impregnert på det porøse fyllstoff og males ved bruk av en mølle eller en annen passende maleinnretning. Dette gir fuktbare pulvere, som har fordelaktig fuktbarhet og oppslemmingsevne. De kan suspenderes i vann til å gi enhver ønsket konsentrasjon og denne suspensjon kan anvendes meget fordelaktig, særlig for påføring til plantenes bladverk.

De "varmdispergerbare granuler (WG)" (granuler som er lett dispergerbare i vann) har en sammensetning som er i alt vesentlig nær den for de fuktbare pulvere. De kan fremstilles ved granulering av blandinger beskrevet for de fuktbare pulvere, enten ved en våtprosess (ved at en findelt aktiv bestanddel bringes i kontakt med det inerte fyllstoff og litt vann, f.eks. fra 1 til 20 vekt%, eller med en vandig oppløsning av et dispergeringsmiddel eller bindemiddel, etterfulgt av tørking og sikting), eller ved en tørrprosess (kompaktering etterfulgt av maling og sikting).

Påføringsdosen (effektiv dose) av aktiv bestanddel, også som et formulert preparat, er generelt mellom 0,005 og 15 kg/ha, foretrukket mellom 0,01 og 2 kg/ha. Mengder og konsentrasjoner av de formulerte preparater kan derfor variere i henhold til påføringsmetoden eller preparatenes natur eller anvendelsen derav. Generelt inneholder preparatene for på-føring for kontroll av artropoder, plantenematoder, helmint eller protozoskadedyr vanligvis fra 0,00001 til 95 vekt%, mer spesielt fra 0,0005 til 50 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II) eller av totale aktive bestanddeler (det vil si en eller flere forbindelser med generell formel (II) sammen med andre substanser som er giftige for artropoder eller plantenematoder, anthelmintika, anti-coccidose midler, synergister, sporstoffer eller stabilisatorer). De preparater som faktisk anvendes og deres påføringsmengde vil bli valgt av landbrukeren, husdyrprodusenten, legen eller veterinæren, skadedyr-kontrolløren og andre fagkyndige personer for å oppnå den eller de ønskede virkninger.

Faste eller flytende preparater for topisk påføring på dyr, til tømmer, lagrede produkter eller husholdningsgjenstander inneholder vanligvis fra 0,00005 til 90 vekt%, mer spesielt fra 0,001 til 10 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II). For oral eller parenteral tilførsel til dyr, inkluderende perkutane faste eller flytende preparater, inneholder disse normalt fra 0,1 til 90 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II). Medisinpreparerte forstoffer inneholder normalt fra 0,001 til 3 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II). Konsentrater eller supplementer for blanding med forstoffer inneholder normalt fra 5 til 90 vekt%, foretrukket fra 5 til 50 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II). Mineralsaltslikker inneholder normalt fra 0,1 til 10 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II).

Preparater i form av pulver eller i flytende form for på-føring på husdyr, personer, gjenstander, lokaliteter eller utendørsarealer kan inneholde fra 0,0001 til 15 vekt%, mer spesielt fra 0,005 til 2,0 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II). Passende konsentrasjoner i behandlet vann er mellom 0,0001 ppm og 20 ppm, mer spesielt fra 0,001 ppm til 5,0 ppm av en eller flere forbindelser med generell formel (II) og kan anvendes terapeutisk i fiske-oppdrett med passende eksponeringstider. Spiselige lokkemidler kan inneholde fra 0,01 til 5 vekt%, foretrukket fra 0,01 til 1,0 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (II) .

Ved parenteral, oral eller perkutan tilførsel til virveldyr eller tilførsel ved hjelp av andre midler, vil dosen av forbindelsene med generell formel (II) avhenge av arten, av alder eller virveldyrets helse og av naturen og graden av den aktuelle eller potensielle infisering med artropod-, helmint- eller protozoskadedyr. En enkel dose fra 0,1 til 100 mg, foretrukket fra 2,0 til 20,0 mg pr. kg av dyrets kroppsvekt eller doser fra 0,01 til 20,0 mg, foretrukket fra 0,1 til 5,0 mg pr. kg av dyrets kroppsvekt pr. døgn for vedvarende medisinering er generelt passende ved oral eller parenteral tilførsel. Ved anvendelse av formuleringer eller innretninger med forlenget frigivelse kan de daglige doser som kreves over en periode på flere måneder kombineres og tilføres til dyret ved en enkelt anledning.

De etterfølgende eksempler 29A - 29L illustrerer preparater for anvendelse mot artropoder, særlig midd eller insekter, plantenematoder, eller helmint eller protozoskadedyr som omfatter, som aktiv bestanddel, forbindelser med generell formel (II), som dem som er beskrevet i eksemplene 1 til 27. Preparatene beskrevet i eksemplene 29A - 29F kan fortynnes i vann til å gi et sprøytbart preparat med konsentrasjoner som er passende for bruk på marken. Generiske kjemiske be-skrivelser av bestanddelen (for hvilke alle de etterfølgende prosentdeler er vektprosent) som anvendes i eksemplene 29A - 29L som eksemplifisert i det etterfølgende, er som følger:

Eksempel 29A

Et vannoppløselig konsentrat fremstilles med følgende sammensetning :

Til en oppløsning av Éthylan BCP oppløst i en del av N-metylpyrrolidon tilsettes den aktive bestanddel med oppvarming og omrøring inntil oppløsning. Den oppnådde opp-løsning innstilles til volum med resten av løsningsmidlet.

Eksempel 29B

Et emulgerbart konsentrat (EC) fremstilles med følgende sammensetning:

De tre første komponenter oppløses i N-metylpyrrolidon hvorpå Solvesso 150 tilsettes dertil til å gi det endelige volum.

Eksempel 29C

Et fuktbart pulver (WP) fremstilles med følgende sammensetning:

Bestanddelene blandes og males i en hammermølle til et pulver med en partikkelstørrelse på mindre enn 50 um.

Eksempel 29D

En vandig flytbar blanding fremstilles med følgende sammensetning:

Bestanddelene blandes inngående og males i en kulemølle inntil oppnåelse av en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 3 \ Lm.

Eksempel 29E

Et emulgerbart suspensjonskonsentrat fremstilles med følgen-de sammensetning:

Eksempel 29F

En vanndispergerbar granul fremstilles med følgende sammensetning:

Bestanddelene blandes, mikroniseres i en fluid energimølle og granuleres deretter i en roterende pelletiseringsinn-retning ved sprøyting med vann (opp til 10 %) . De oppnådde granuler tørkes i en tørke med fluidisert sjikt for å fjerne overskudd av vann.

Eksempel 296

Et pudder fremstilles med følgende sammensetning:

Bestanddelene blandes inngående og males videre etter behov for å oppnå et fint pulver. Dette pulver kan påføres på et sted som er infisert med artropoder, for eksempel søppelfyl-linger, lagrede produkter eller husholdningsgjenstander eller dyr som er infisert med eller utsatt for infisering med artropoder for å kontrollere artropodene ved oral til-førsel. Passende midler for fordeling av pudderet på stedet som er infisert med artropoder inkluderer mekaniske blåsere, håndrystere eller innretninger for selvbehandling av be-setningen.

Eksempel 29H

Et spiselig lokkemiddel fremstilles med følgende sammensetning:

Bestanddelene blandes inngående og formes om nødvendig til en lokkemiddelform. Dette spiselige lokkemiddel kan fordeles på et sted, for eksempel i lokaliteter for husholdning

eller industri, f.eks. kjøkken, sykehus eller lager, eller i utendørsarealer som er infisert med artropoder, for eksempel maur, gresshopper, kakerlakker eller fluer for å kontrollere artropodene ved oral tilførsel.

Eksempel 291

En oppløsning fremstilles med følgende sammensetning:

Den aktive bestanddel oppløses i dimetylsulfoksyd med blanding og/eller oppvarming om nødvendig. Denne oppløsning kan påføres perkutant ved påhelling på husdyr som er infisert av artropoder eller, etter sterilisering ved hjelp av filtre-ring gjennom en polytetrafluoretylenmembran (porestørrelse 0,22 am), ved parenteral injeksjon i en mengde fra 1,2 til 12 ml oppløsning pr. 100 kg av dyrets kroppsvekt.

Eksempel 29J

Et fuktbart pulver fremstilles med følgende sammensetning:

Ethylan BCP absorberes på Aerosil som deretter blandes med de andre bestanddelene og males i en hammermølle til å gi et fuktbart pulver som kan fortynnes med vann til en konsentrasjon fra 0,001 til 2 vekt% av den aktive forbindelse og påføres på.et sted som er infisert med artropoder, som for eksempel tovingede larver eller plantenematoder, ved sprøy-ting, eller til husdyr som er infisert med eller er utsatt for infisering med artropoder, helmint eller protozoer, ved sprøyting eller dypping, eller ved oral tilførsel i drikkevann, for å kontrollere artropoder, helmint eller protozoer.

Eksempel 29K

Et boluspreparat sakte frigivelse dannes fra granulene som inneholder de følgende bestanddeler i varierende prosentdeler (lignende dem som beskrevet for de foregående preparater) avhengig av behov:

Aktiv bestanddel

Densitetsmidde1

Middel for sakte frigivelse

Bindemiddel

Bestanddelene som er inngående blandet formes til granuler som sammenpresses til en bolus med spesifikk tetthet på 2 eller mer. Denne kan tilføres oralt til drøvtyggende husdyr for retensjon i nettmagen til å gi en kontinuerlig sakte frigivelse av den aktive forbindelse over en utstrakt tidsperiode for å kontrollere infisering av de drøvtyggende husdyr med artropoder, helmint eller protozoer.

Eksempel 29L

Et preparat med sakte frigivelse i form av granuler, pelleter, briketter eller lignende kan fremstilles med følgende sammensetning:

Forbindelsene blandes og formes deretter til passende former ved smelteekstrudering eller støping. Disse preparater kan for eksempel anvendes for tilsetning til stillestående vann eller for fremstilling av krager eller øreanordninger som kan festes til husdyr for å kontrollere skadedyr ved hjelp av sakte frigivelse.

Claims

1. 1-(2-pyridyl)pyrazolforbindelser, karakterisert ved at de har formel (II) hvori Y er hydrogen, halogen, cyano, alkylsulfenyl, alkylsulf inyl, alkylsulfonyl, alkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, trialkylammoniumsalt, cyanoalkylamino, alkoksyalkylamino, alkoksykarbonylamino, alkylkarbonylamino, haloalkylkarbonylamino, alkylaminokarbonylamino, dialkylaminokarbonylamino eller alkoksyalkylidenimino, hvori alkyl- og alkoksydelene er rettkjedede eller forgrenede og inneholder fra ett til fire karbonatomer, og hvori haloalkyldelene er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, og opptil full substituering av alkyldelen, Rx er rettkjedet eller forgrenet alkyl med ett til fire karbonatomer, som er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, opptil full substituering av alkylgruppen, n er 0, 1 eller 2, og R2 er halogen, og R4 er halogen, haloalkyl eller haloalkoksy, idet haloalkyl-eller haloalkoksydelen er rettkjedet eller forgrenet og inneholder fra ett til fire karbonatomer og er substituert med ett eller flere halogenatomer som er like eller forskjellige, og opp til full substituering av alkyl- og alkoksydelene, eller et syreaddisjonssalt derav.

2. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at Y er amino, alkylamino, alkoksymetylamino eller alkoksyalkylidenimino hvori alkyl- og alkoksydelene inneholder ett eller to karbonatomer , R-L er trif luormetyl, diklor f luormetyl eller klor-di fluormetyl, R2 er brom, klor eller fluor, og R4 er brom, klor, fluor, trifluormetyl eller trifluor-metoksy.

3. Forbindelser som angitt i krav 1, karakterisert ved at de er valgt blant: 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-klordifluormetylsulfenylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-klordifluormetylsulfinylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-klordifluormetylsulfonylpyrazol, 1-[2-{3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-diklorfluormetylsulfenylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-etoksymetylamino-3-cyano-4-diklorfluormety1sulfenylpyraz o1, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-trifluormetylsulfenylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-trifluormetylsulfinylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-trifluormetylsulfonylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-difluormetylsulfinylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-diklorfluormetylsulfonylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-metylsulfenylpyrazol, 1-[2-(3-klor-5-trifluormetyl)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-metylsulfinylpyrazol, eller 1-[2-(3,5-diklor)pyridyl]-5-amino-3-cyano-4-trifluormetyl-sulf enylpyrazol, eller et syreaddisjonssalt derav.

4. Preparat for kontroll av artropode-, nematode-, helmint- eller protozoskadedyr, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav som aktiv bestanddel og en eller flere landbruksmessige eller medisinsk forenelige bestanddeler omfattende en eller flere faste eller flytende bærere, fortynningsmidler, tilsetningsmidler og/eller overflateaktive midler.

5. Preparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at den omfatter fra 0,05 til 95 % av en forbindelse med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav.

6. Preparat som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at det omfatter fra 1 til 95 vekt% av en fast eller flytende bærer og fra 0,5 til 50 vekt% av et fortynningsmiddel, tilsetningsmiddel eller overflateaktivt middel.

7. Anvendelse av en effektiv mengde av en forbindelse med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav for behandling av et sted for kontroll av artropode-, nematode-, helmint-eller protozoskadedyr.

8. Anvendelse som angitt i krav 7 hvori stedet omfatter landbruks- eller hagebruksplanter eller et medium hvori plantene vokser, idet skadedyrene er artropode- eller nematodeskadedyr for plantene, og idet behandlingen utføres ved at en effektiv mengde av en forbindelse med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav påføres plantene eller det medium hvori plantene vokser.

9. Anvendelse som angitt i krav 8, hvori forbindelsen med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav påføres stedet hvori artropode- eller nematode-skadedyrene skal kontrolleres i en mengde fra 0,005 kg til 15 kg forbindelse pr. hektar sdm behandles.

10. Anvendelse som angitt i krav 9, hvori forbindelsen med formel (II) eller et syreaddisjonssalt derav påføres i en mengde fra 0,02 kg til 2 kg pr. hektar som behandles.

11. Anvendelse som angitt i krav 9 eller 10, hvori de nevnte skadedyr er midd, bladlus, insekter eller plantenematoder eller en kombinasjon derav, og hvori forbindelsen innlemmes i jorden hvori plantene er plantet eller skal plantes, eller forbindelsen påføres plantefrøene eller planterøttene eller plantebladverket.

12. Anvendelse som angitt i krav 11, hvori de nevnte insekter er jordinsekter som hører til klassen Coleoptera, Lepidoptera eller Diptera, eller blad-insekter fra klassen Lepidoptera, Coleoptera, Homoptera eller Thysanoptera, idet de nevnte midd hører til under-klassen Acari og de nevnte bladlus hører til klassen Homoptera.