NO178749B - Tannpasta - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tannpasta. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en tannpasta med stabilt innhold av et kationisk bakteriedrepende middel, cetylpyridinklorid som en effektiv bestanddel.

Cetylpryidinklorid er et kationisk bakteriedrepende middel anvendelig til å inhibere dannelsen av dental plakk,

og det er hittil vært foreslått å tilsette midlet til tannpastaer. For de bestanddeler som er anvendt i konvensjonelle tannpastaer, slik som skummemidler og lignende, vanligvis er anioniske, reagerer cetylpyridinklorid med disse midler, noe som fører til tap av den bakteriedrepende aktivitet.

Når cetylpyridinklorid anvendes bør det følgelig tas for-holdsregler for å stabilisere denne forbindelse.

Under disse omstendigheter er det ved foreliggende oppfinnelse foretatt undersøkelser for å oppnå en stabil formulering av cetylpyridin i en tannpasta. Som et resultat er det funnet at en vandig gel omfattende et polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overflateaktivt middel har ønskede egenskaper som en tannpasta, og kan spesifikt stabilisere cetylpyridinklorid.

En vandig gel omfattende et polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overflateaktivt middel er beskrevet i US patent nr. 3 740 421 for anvendelse på forskjellige områder slik som kosmetikk og legemidler, og er allerede blitt kjent. En slik vandig gel har imidlertid et problem ved at ved lave temperaturer bevirkes en overføring fra gel til sol, noe som fører til en reduksjon av viskositet, som beskrevet i International Journal of Pharmaceutics, 39 (1987), s. 121 til 127. Når en slik vandig gel anvendes for fremstilling av en tannpasta medfører det problemer som svekkelse av formbibeholdelse ved lave temperaturer på

grunn av en viskositetsreduksjon, forringelse av nytte-følelsen, og adskillelse av fast stoff og væske på grunn av utfelling av et poleringsmiddel, noe som gjør fremstilling av tannpastaen vanskelig.

For å løse slike problemer og erholde en tannpasta

med stabilt innhold av cetylpyridinklorid med forbedret stabilitet ved lave temperaturer, er det ved foreliggende

oppfinnelse utført dyptgående undersøkelser. Som et resultat er det funnet at de ønskede mål kan oppnås ved anvendelse

av polyetylenglykol med en spesifikk molekylvekt.

Hovedmålet ved foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en tannpasta med stabilt innhold av cetylpyridinklorid som en effektiv bestanddel.

Dette mål såvel som andre mål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydelig for en fagmann fra den etterfølgende beskrivelse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en tannpastablanding i form av en vandig gel, kjennetegnet ved at den omfatter 15 til 80 vekt%, basert på den totale vekt av blandingen, av et polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overf lateaktivt middel som inneholder en polyoksyproylenhydrofob gruppe med molekylvekt på 1 400 til 4 000, og 30 til 80 vekt% av en polyoksyetylen-hydrofil gruppe, basert på den totale vekt av det overflateaktive middel, 0,001 til 5 vekt% cetylpyridinklorid basert på den totale vekt av blandingen, og polyetylenglykol med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2 000 til 20 000 i et mengdeforhold på 1/200 til 1/4 basert på vekten av polyoksyetylenpolyoksypropylen blokk-kopolymer.

Det polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overf lateaktivt middel som anvendes ved foreliggende oppfinnelse er et kjent overflateaktivt middel sammensatt av polyoksyetylen-polyoksypropylenglykol og er kommersielt til-gjengelig under varemerket "PLURONIC" fra BASF Corporation, USA. Generelt er det overflateaktive middel kjemisk definert ved molekylvekten av en hydrofob polyoksypropylendel og mengden (vekt%) av en hydrofil polyoksyetylendel i den totale molekylvekt. I et foretrukket overflateaktivt middel er molekylvekten av den hydrofobe gruppe (polyoksypropylen) 1400 til 4000 og mengden av den hydrofile gruppe (polyoksyetylen) i den totale molekylvekt er i området fra 30 til 80 vekt%.

Det polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overf lateaktive middel tilsettes til blandingen i en mengde fra 15 til 80 vekti, fortrinnsvis 20 til 50 vekt%, basert på den totale vekt av blandingen. Når menden av det tilsatte overflateaktive middel er mindre enn 15 vekt%, er geldannelsen utilstrekkelig og derfor oppstår et stabilitets-problem på grunn av adskillelse av fast stoff-væske. På den annen side, når mengden overskrider 80 vekt%, er geldannelsen for sterk og en viskositet som er egnet for en tann-krem kan neppe oppnås.

Polyetylenglykolen som anvendes ved foreliggende oppfinnelse har en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000 til 20000. Polyetylenglykolen anvendes for stabilitetsforbedring av det polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overflateaktive middel ved lav temperatur, og når den gjennomsnittlige molekylvekt er mindre enn 2000, er effekten for å inhibere en viskositetsreduksjon ved en lav temperatur utilstrekkelig. Når den gjennomsnittlige molekylvekt er høyere enn 20000 oppstår problemer som lav vannløselighet og lignende under produksjonstrinnene. Polyetylenglykol tilsettes i et vektforhold på 1/200 til 1/4 basert på vekten polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overflateaktivt middel. Når mengden er mindre enn 1/200 er effekten på inhibering av en viskositetsreduksjon ved lav temperatur utilstrekkelig. Når mengden er større enn 1/4 inhiberes gel-dannelse av de polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overf lateaktive middel og derfor er geldannelsen for svak og en viskositet som er egnet til en tannpasta kan neppe oppnås.

En slik polyetylenglykol kan også eksistere som et biprodukt dannet under fremstillingen av polyoksyetylen-polyoksypropylenglykolen, og ved foreliggende oppfinnelse bør polyetylenglykol som inkluderer et slikt biprodukt være inneholdt i blandingen i det ovennevnte mengdeforhold.

Cetylpyridinklorid, anvendt som en effektiv bestanddel ved foreliggende oppfinnelse, formuleres vanligvis i en mengde på 0,001 til 5 vekt%, fortrinnsvis tilnærmet 0,01 til 0,5 vekt% basert på den totale vekt av blandingen. Når mengden er mindre enn 0,001 vekt% er tilstrekkelig bakteriedrepende aktivitet ikke forventet og, når mengden er større enn 5 vekt%, har den resulterende tannpasta irriterende egenskaper overfor munnens slimhinner,og forårsaker et problem ved praktisk anvendelse.

Tannpastablandingen ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i form av en tannpasta, en masse og lignende ved hjelp av en kjent metode, og hvis ønskelig kan polerings-midler, fuktemidler, smakstoffer, søtstoffer og andre effektive bestanddeler innarbeides så lenge de ikke på-virker effekten av foreliggende oppfinnelse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan det som beskrevet ovenfor erholdes en tannpastablanding med stabilt innhold av cetylpyridinklorid og med god formbibeholdelse ved lave temperaturer.

De etterfølgende eksempler og sammenlignende eksempler illustrerer videre foreliggende oppfinnelse i detalj. I eksempler og sammenlignende eksempler er alle prosentdeler gitt som vekt% hvis ikke annet er angitt.

Eksempler 1 til 4 og sammenlignende eksempler 1- 5

Ifølge formuleringene som er vist i tabell 1 ble tannpastaer fremstilt ved hjelp av en konvensjonell frem-gangsmåte. Alle mengder av bestanddeler i tabell 1 er gitt i vekt%.

Bakteriedrepene aktivitet og stabilitet ved lav temperatur av de resulterende tannpastaer ble bestemt ved den følgende metode.

Test på bakteriedrepende aktivitet

Hver tannpasta (tilnærmet 6,0 g) ble veiet og suspen-dert i destillert vann for å gi en supernatant. Den dannede supernatant ble fortynnet med destillert vann slik at konsentrasjonen av cetylpyridinklorid ble 0,0001 %, 0,0002 %

og 0,0004 %.

På den annen side ble cetylpyridinklorid oppløst i destillert vann slik at konsentrasjonen ble 0,0001 %,

0,0002 % og 0,0004 %. Disse løsninger ble anvnedt som standardløsninger for bestemmelse av minimal konsentrasjon av bakteriedrepende middel (i det etterfølgende forkortet som MBC).

Til hver fremstilt prøve (10 ml) ble tilsatt 10 Qtil 10 9 CFU/ml av en Streptococcus mutans cellesuspensjon (0,1 ml) og en bakterisidreaksjon ble utført i et vannbad ved 37 °C i

15 min. Etter fullføring av reaksjonen ble en løkkefull av hver prøve utspredt på en trypticase soyaagar (TSA)-plate inneholdende 0,5 % polyoksyetylenmonooleat og 0,07 % lecithin. Platen ble deretter inkubert ved 37 C i 2 dager under anaerobe betingelser (N2/H2/C02 = 85/10/5) og MBC ble bestemt.

MBC av standardløsningen var 0,0002 %.

Prøvene ble evaluert i overensstemmelse med de følg-ende kriterier: A: MBC av den testede prøve var den samme som konsentrasjonen av standardløsningen.

B: MBC av den testede prøve var høyere enn konsentrasjonen av standardløsningen.

Stabilitetstest ved lav temperatur

Måling av viskositet

En tannpasta ble anbragt i en glassflaske og tillatt å henstå ved 25 °C og -5 °C i en uke. Deretter ble viskosi-teten ved hver temperatur målt. Brookfield-viskometer og Helipas-spindel F ble anvendt og målingen ble utført ved

20 rpm i ett minutt. Endringen av viskositetsvåriasjon mellom begge temperaturer ble definert som følger:

Bibeholdelse av form ved lav temperatur.

Tannpastaen ble pakket i en laminert tube og tillatt

å henstå ved -5 °C i en uke. Deretter ble tannpastaen klemt ut av tuben. Adskillelse av fast stoff og væske ble observert visuelt og evaluert i overensstemmelse med de følgende kriterier: A: Ingen adskillelse av fast stoff og væske ble observert.

B: Adskillelse av fast stoff og væske ble observert.

Til slutt ble den totale stabilitet ved lav temperatur evaluert i overensstemmelse med de følgende kriterier: A: Bibeholdelse av viskositet var 80 % eller høyere, og evaluering av lavtemperaturstabilitet var A.

B: Bibeholdelse av viskositet var mindre enn 80 % og/eller evaluering av lavtemperaturstabilitet var B.

Resultatene er vist i tabell 1.

Som vist i tabell 1 har tannpaståblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse forbedret stabilitet ved lav temperatur uten tap av cetylpyridinkloridets bakteriedrepende aktivitet.

Eksempel 5

I overensstemmelse med den følgende formulering ble en tannpasta fremstilt ved hjelp av en konvensjonell metode.

Blandingen ifølge eksempel 5 viste også god bakteriedrepende aktivitet og god stabilitet ved lav temperatur.

Eksempler 6 til 13 og sammenlignende eksempler 6 til li

I overensstemmelse med en formulering som vist i

tabellene 2 og 3 ble tannpasta fremstilt. I tabeller 1 til 3 er alle mengder av de formulerte bestanddeler gitt i vekt%.

Som vist i tabeller 2 og 3, ved formulering av polyetylenglykol med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2000 til 20000 i et mengdeforhold på 1/200 til 1/4, basert på den totale vekt av polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopoly-meren, ble det erholdt en tannpastablanding med god bibeholdelse av form ved lav temperatur.

Claims (3)

1. Tannpastablanding i form av en vandig gel, karakterisert ved at den omfatter 15 til 80 vekt%, basert på den totale vekt av blandingen, av et polyoksyetylen-polyoksypropylen blokk-kopolymer-overflateaktivt middel som inneholder en polyoksyproylenhydrofob gruppe med molekylvekt på 1 400 til 4 000, og 30 til. 80 vekt% av en polyoksyetylen-hydrofil gruppe, basert på den totale vekt av det overflateaktive middel, 0,001 til 5 vekt% cetylpyridinklorid basert på den totale vekt av blandingen, og polyetylen glykol med en gjennomsnittlig molekylvekt på 2 000 til 20 000 i et mengdeforhold på 1/200 til 1/4 basert på vekten av polyoksyetylenpolyoksypropylen blokk-kopolymer.

2. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder blokk-kopolymer-overf lateaktivt middel i en mengde av 20 til 50 vekt% basert på den totale vekt av blandingen.

3. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder cetylpyridinklorid i en mengde av 0,01 til 0,5 vekt% basert på den totale vekt av blandingen.