NO175367B

NO175367B - N-fenylpyrazol-derivater, antropodisk eller plantenematodisk middel og anvendelse derav

Info

Publication number: NO175367B
Application number: NO882551A
Authority: NO
Inventors: Ian George Buntain; Leslie Roy Hatton; David William Hawkins; Christopher John Pearson; David Alan Roberts
Original assignee: May & Baker Ltd
Priority date: 1987-06-12
Filing date: 1988-06-09
Publication date: 1994-06-27
Also published as: DK175070B1; HU203729B; CN88103601A; FI100329B; NO882551D0; CA1330089C; EG19113A; AU1755488A; UA26376A; DK314088A; OA08880A; NO882551L; NL350001I1; RO106496B1; SK405288A3; DE3856585D1; DE3856402T2; BR8803258A; JPS63316771A; RO100612B1

Abstract

N-fenylpyrazolderivater med insekticid virkning med formelen:. hvori r! representerer cyano, nitro, halogen, acetyl eller formyl; Rrepresenterer R^RSO ellerS, hvori^ fritt valgt halogensubstituert alkyl, alkenyl eller alkynyl;^ representerer et hydrogenatom eller en gruppe -^r, hvorioghver representerer hydrogen, alkyl, alkenylalkyl, alkynylalkyl, formyl, fritt valgt halogensubstituert alkanoyl, fritt valgt halogensubstituert alkoksykarbonyl eller alkoksymetylenamino, halogen, ellerog Rsammen danner et cyklisk imid, og Rrepresenterer en substituert fenylgruppe med artropodiske, plantenematodiske, anthelmintiske og antiprotozoiske egenskaper;. derés fremstilling, blandinger som inneholder disse og deres benyttelse er beskrevet.

Description

Denne oppfinnelsen vedrører N-fenylpyrazolderivater av

den art som er angitt i krav l's ingress, artropodisk eller plantenematodisk middel inneholdende nevnte forbin-delser samt anvendelse derav.

Foreliggende oppfinnelse angår N-pyrazolderivater med generell formel (I)

hvor R<1> representerer en cyano- eller nitrogruppe, et halogenatom eller en acetyl- eller formylgruppe; R2 representerer en gruppe R<5>S02, R<5>SO eller R<5>S, hvori R<5> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenyl-eller alkynylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer, som kan være usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer som kan være identiske eller forskjellige; R<3> representerer et hydrogenatom eller en aminogruppe -NR6R7, hvori R<6> og R<7>, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et hydrogenatom eller en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenylalkyl-eller alkynylalkylgruppe som inneholder opptil 5 karbon-atomer, en formylgruppe, en rettkjedet eller forgrenet alkanoylgruppe (som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer og som kan være fritt substituert med ett eller flere halogenatomer), eller R3 representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksykarbonylgruppe (som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer og er usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer), eller R<3> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksymetylenaminogruppe som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer som kan være usubstituert eller substituert på metylengruppen med en rett-

kjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1 til 4 karbonatomer, eller representerer et halogenatom; og R<4> representerer en fenylgruppe substituert i 2-posisjonen med et fluor-, klor-, brom- eller jodatom; i 4-posisjonen med en rettkjedet eller forgrenet alkyl- eller alkoksygruppe som inneholder fra 1 til 4 karbonatomer og hvor alkylgruppene eventuelt kan være substituert med ett eller flere halogenatomer, som kan være identiske eller forskjellige, eller et klor- eller bromatom; og fritt valgt i 6-posisjonen av et fluor-, klor-, brom- eller jodatom, med unntagelse av forbindelsen hvori R<1> representerer cyano, R<2> representerer metansulfonyl, R<3> representerer amino, og R4 representerer 2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl.

Den tidligere patentsøknad EP-A-234,119, som ble publi-sert etter prioritetdatoen for foreliggende søknad, be-skriver en fremgamgsmåte for bekjempelse av artropoder, plantenematoder eller helminterangrep med forbindelsene med formel:

hvor Y er halogen, cyano, nitro, RS02, RSO eller RS, hvor R er alkyl, cykloalkyl eller alkenyl, tiocyanato, sul-famoyl, karbamoyl, alkoksykarbonyl, alkanoyl, eller alkyl; Z betyr hydrogen, en aminogruppe -NR<X>R<2>, alkylsulfen-ylamino, alkoksymetylenamino, halogen, alkyl, karboksyl, alkyltio, alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl, trialkyl-silylmetyl, trialkylsilyl, cyano eller nitro; R<3> betyr

halogen, alkyl eller alkoksy, halogen-substituert alkyltio eller alkylsulfinyl, nitro, cyano eller alkylsulfonyl; R<4> representerer halogen, cyano, nitro, alkyl eller cykloalkyl; og n er 1-5, og salter derav, forutsatt at R<4>, Y og Z ikke samtidig betyr en av nitro, cyano, halogen eller usubstituert alkyl.

Forbindelser med generell formel (I), fremgangsmåter for deres fremstilling, blandinger som inneholder dem og metoder for deres benyttelse er grunnleggende trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Det er underforstått at halogenatomene på fenylgruppen R<4 >kan være identiske eller forskjellige. Når gruppene er substituert med mer enn ett halogenatom, er det ment at halogenatomene kan være identiske eller forskjellige.

Foretrukne forbindelser med generell formel (I) er de

hvori R<2> representerer en alkylsulfonyl/sulfinyl/tiogruppe som er fritt halogensubstituert og inneholder fra 1 til 4 karbonatomer, eller en alkenyl-, eller alkynyl-sulfonyl/- sulfinyl/tiogruppe som er fritt halogensubstituert og inneholder opptil 4 karbonatomer, fortrinnsvis en trifluormetyltio- eller trifluormetylsulfinylgruppe, R<3 >representerer hydrogenatomet, en amino- eller metylamino-gruppe, og R<1> representerer et halogenatom eller fortrinnsvis cyano- eller nitrogruppen.

Forbindelser med generell formel (I), hvori R4 inneholder trifluormetyl- eller trifluormetoksygruppen, og R2 representerer en fritt halogenert alkylsulfonyl/sulfinyl/ti-ogruppe som inneholder fra 1 til 4 karbonatomer, er foretrukket. Trifluormetyltio, trifluormetylsulfinyl og tri-fluormetansulfonyl er spesielt foretrukket for R<2>.

Foretrukne forbindelser med generell formel (I) er de med fenyl( R4)-substitusjon som er 2,4, 6-triklor, 2, 6-diklor-4-difluormetoksy, 2-klor-4-trifluormetyl, 2-brom-6-klor-4-trifluormetyl, 2,6-dibrom-4-trifluormetyl eller 2-brom-4-trifluormetyl.

Forbindelser med generell formel (I) med 2,6-diklor-4-trifluormetyl- eller 2,6-diklor-4-trifluormetoksy-sub-stitusjon av fenylgruppen (R<4>) er spesielt foretrukket.

Forbindelser med generell formel (I) som har spesiell interesse, er: 1. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 2. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfen-yl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 3. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-difluormetoksy-fenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 4. 5-Amino-l-(2-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-tri fluormetyltiopyrazol. 5. 5-Amino-3-cyano-l-(2,4, 6-triklorfenyl)-4-trif luor-metyltiopyrazol . 6. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-dibrom-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 7. 5-Amino-l-(2-brom-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol. 8. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl) - 4-difluormetyltiopyrazol. 9. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl )-4-heptafluorpropyltiopyrazol. 10. 5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol. 11. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl )-4-triklormetyltiopyrazol. 12. 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol. 13. 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl) - 4-trifluormetyltiopyrazol. 14. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-fluor-4-trifluormetyltiopyrazol. 15. 5-Amino-4-klordifluormetyltio-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol. 16. 5-klor-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 17. 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol. 18. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-et-oksy-metylenamino-4-trifluormetyltiopyrazol. 19. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-et-oksy-etylidenamino-4-trifluormetyltiopyrazol. 20. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-et-oksy-metylenamino-4-metansulfonylpyrazol. 21. 5-Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol. 22. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(propionyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 23. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-propionamido-4-trifluormetyltiopyrazol. 24. 5-Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-metansulfonylpyrazol. 25. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltio-5-trimetylacetamidopyrazol. 26. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(metoksykarbonyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 27. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(etoksykarbonyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 28. 5-kloracetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol. 29. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(etoksykarbonyl)amino-4-metansulfonylpyrazol. 30. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onyl-5-trimetylacetamidopyrazol . 31. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-di-metylamino-4-trifluormetyltiopyrazol. 32. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-iso-

propylamino-4-trifluormetyltiopyrazol.

33. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-prop-yl-amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 34. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-di-propylamino-4-trifluormetyltiopyrazol. 35. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(propargyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 36. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-metylamino-4-metansulfonylpyrazol. 37. 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 38. 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 39. 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol. 40. 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol. 41. 3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol . 42. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 43. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tri-fluormetansulfonylpyrazol. 44. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 45. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol . 46. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-jod-4-trifluormetyltiopyrazol. 47. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-j od-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 48. 5-Amino-l-( 2, 6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-metansulfonylpyrazol. 49. 1-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-metansulfonylpyrazol. 50. 1-( 2, 6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-trifluormetyltiopyrazol. 51. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 52. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 53. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfen-yl )-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 54. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfen-yl )-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 55. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol. 56. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4( l-metylprop-2-ynylsulfinyl)pyrazol. 57. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metylsulfinylpyrazol. 58. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-isopropylsulfinylpyrazol. 59. 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 60. 5-Amino-4-tert-butansulfonyl-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol. 61. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-prop-yl-amino-4-trifluormetylsulfonylpyrazol. 62. 5-Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 63. l-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonyl-3-nitropyrazol. 64. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onyl-3-nitropyrazol . 65. l-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-nitro-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol. 66. 5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-metansulfonylpyrazol. 67. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-3-cyano-4-metansulfonylpyrazol. 68. 3-Acetyl-5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfen-yl )-4-metansulfonylpyrazol. 69. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-

4-metylsulfonyltiopyrazol.

70. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etyltiopyrazol. 71. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-propyltiopyrazol. 72. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-isopropyltiopyrazol. 73. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(2-metylpropyltio)pyrazol. 74. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(1-metylpropyltio)pyrazol. 75. 4-allyltio-5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl )pyrazol. 76. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(prop-2-ynyltio)pyrazol. 77. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(l-metylprop-2-ynyltio)pyrazol. 78. 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyltiopyrazol. 79. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tert-butyltiopyrazol. 80. 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metylsulfinylpyrazol. 81. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etansulfonylpyrazol. 82. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-metylamino-4-trifluormetyltiopyrazol. 83. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-(N-etoksykarbonyl-N-métyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol. 84. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-tri-fluoracetamido-4-trifluormetyltiopyrazol. 85. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-(etoksykarbonylamino)-4-trifluormetyltiopyrazol. 86. 3-Acetyl-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. 87. 1-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-formyl-4-trifluormetyltiopyrazol. 88. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-formyl-4-trifluormetyltiopyrazol. 89. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-fluor-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 90. 5-Amino-3-cyano-4-diklorfluormetyltio-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol. 91. 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 92. 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-pentafluoretyltiopyrazol. 93. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-di-metylamino-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 94. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-jod-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 95. 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 96. 5-Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-trifluormetylsulfinylpyrazol. 97. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis-(etoksykarbonyl)amino-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 98. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-et-oksy-karbonylamino-4-trifluormetansulfonylpyrazol. 99. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-et-oksy-metylenamino-4-trifluormetansulfonylpyrazol.

100. 5-Amino-4-(2-klor-l,1,2-trifluoretyltio)-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol.

101. 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-di-me ty 1amino-4-tri fluormetansulfonylpyrazol.

Numrene 1-101 er tildelt de ovennevnte forbindelsene for heretter å kunne identifisere og referere til disse.

I henhold til et trekk i foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et artropodisk eller plantenematodisk middel for beskyttelse av lagrede produkter, f.eks. kornslag, peanøtter, dyrefor, tømmer og jordbruksartikler, f.eks. tepper og tekstiler, mot artropodangrep, mer spesielt biller, inkludert snutebiller, nattsvermere og midd, f.eks. E phestia spp. (hvetenattsvermere), Anthrenus spp.

(teppebiller), Tribolium spp. (hvetemelbiller), Sitophi-lus spp. (kornsnutebiller) og Acarus spp. (midd), bekjempelse av kakerlakker, maur og termitter og lignende ar-tropodskadedyr i hjemsøkte hjem- og industribygninger og i bekjempelsen av mygglarver i vannveier, brønner, re-servoarer eller andre rennende eller stillestående vann; for behandlingen av grunnfundamenter, konstruksjoner og jorden for å forhindre angrep på bygninger av termitter, f.eks. Reticulitermes spp., Heterotermes spp., Copto-termes spp.; i jordbruk, mot voksne larver og egg til Lepidoptera (sommerfugler og nattsvermere), f.eks. Heliothis spp. så som Heliothis virescens (tobakksknopporm), Heliothis armigera og Heliothis zea, S podoptera spp. så som S. exempta, S. littoralis (egyptisk bomullsorm), S. eridania (egyptisk frøorm), Mamestra configurata ("bertha army" orm); Earias spp., f.eks. E. insulana (egyptisk frøorm), Pectinophora spp., f.eks. Pectinophora gossypi-ella (rosa frøorm), Ostrinia spp. såsom 0. nubilalis (europeisk maisborrelarve), Trichoplusia ni (kållarver), Pieris spp. (kålormer), La ph ygma spp. (hærormer), A grotis og Amathes spp. (knoppviklere), Wiseana spp. (porinanatt-svermer), Chilo spp. (risstengellarver), Tr yporyza spp. og Diatraea spp. (sukkerrør- og risborrelarver), S parga-nothis pilleriana (druenattsvermer), Cydia pomonella (småtorsknattsvermer), Archips spp. (frukttrenattsver-mere), Plutella xylostella (diamantsortnattsvermer); mot larver og voksne Coleoptera (biller), f.eks. H ypothenemus hampei (kaffebærborrelarver), Hylesinus spp. (barkbil-ler), Anthonomus grandis (bomullsfrøsnutebille), Acalymma spp. (agurkbiller), Lema spp., Psylliodes spp., Le ptino-tarsa decemlineata (Coloradopotetbille), Diabrotica spp., (maisrotormer), Gonoce<p>ha1um spp. (falske trådormer), A griotes spp. (trådormer), Dermolepida og Heteronychus spp. (hvit graver), Phaedon cochleariae (sennepsbille), Lissorhoptrus oryzophilus (risvannbille), Meligethes spp.

(pollenbiller), Ceutorhynchus spp., Rhyncho- phorus og Cosmopolites (rotbiller); mot Hemiptera, f.eks. Psylla spp., Bemisia spp., Trialeurodes spp., A phis spp., Myzus spp., Me goura viciae, Phylloxera spp., Adelges spp., Phorodon humuli (humlebladlus) Aeneolamia spp., Ne photet-tix spp. (risløvsloppe), Em poasca spp., Nilaparvata spp., Perkinsiella spp, Pyrilla spp., Aonidiella spp. (rød-skjell), Coccus spp., Pseucoccus spp., Helopeltis spp.

(mygglignende insekter), Lygus spp.; Dysdercus spp., Oxycarenus spp., Nezara spp.; Hymenoptera, f.eks. Athalia spp. og Ce phus spp. (sagfluer), Atta spp. (løvkuttende maur); Diptera, f.eks. Hylemyia spp. (rotfluer), Atheri-gona spp. og Chlorops spp. (skytefluer), Phytomyza spp.

(bladmøll), Ceratitis spp. (fruktfluer); Thysanoptera såsom Thrips tabaci: Orthoptera såsom Locusta og Schisto-cerca spp. (gresshopper) og siriss, f.eks. Gryllus spp. og Acheta spp.; Collembola, f.eks. Sminthurus spp. og Onychiurus spp. (fjærhaler), Isoptera, f.eks. Odontoter-mes spp. (termitter), Dermaptera, f.eks. Forficula spp.

(øretvist) og også andre artropoder spesielt for jordbruk, såsom Acari (midd)f.eks. Tetranychus spp., Tetranychus spp., Panonychus spp. og Bryobia spp. (edderkopp-midd), Eriophyes spp. (gallemidd), Polyphagotarsonemus spp.; Blaniulus spp. (millipeder), Scutigerella spp.

(symfilider), Oniscus spp. (trelus) og Tri<pp>s spp. (krep-sdyr ); nematoder som angriper planter og trær som er viktig for jordbruk, skogbruk og hagebruk, enten direkte eller ved å spre bakterie-, virus-, mykoplasma- eller soppsykdommer på planter, rotknoppnematoder såsom Melo-idogyne spp. (f.eks. M. incognita): cystenematoder såsom Globodera spp. (f.eks. G. rostochiensis): Heterodera spp.

(f.eks. H. avenae): Radopholus spp. (f.eks. R. similis): lesj onnematoder såsom Pratylenchus spp. (f.eks. P. pra-tensis): Belonolaimus spp. (f.eks. B. gracilis): Tylen-chulus spp. (f.eks. T. semipenetrans): Rotylenchulus spp.

(f.eks. R. reniformis): Rotylenchus spp. (f.eks. R. robu-stus ): Helicotylenchus spp. (f.eks. H. multicinctus): Hemicycliophora spp. (f.eks. H. gracilis): Criconemoides spp. (f.eks. C. similis): Trichodorus spp. (f.eks. T. primitivus): dolknematoder såsom Xi phinema spp. (f.eks. X. diversicaudatum), Longidorus spp. (f.eks. L. elonga-tu s): Ho plolaimus spp. (f.eks. H. coronatus): A phelencho-ides spp. (f.eks. A. ritzema- bosif A. besseyi): stengel-og blomsterløkormer såsom Ditylenchus spp. (f.eks. D. dipsaci).

Oppfinnelsen danner også grunnlag for anvendelse av mid-delet for å bekjempe artropod- eller nematodskader på planter eller på mediumet hvor de gror ved å benytte en effektiv mengde av forbindelsen med generell formel (I).

Ved bekjempelse av artropoder og nematoder blir den aktive forbindelse vanligvis anvendt på det sted hvor artropod- eller nematodplagen skal bekjempes, i en mengde på ca. 0,1 kg til ca. 25 kg av aktiv forbindelse pr. hektar som omfattes av plagen. Under ideelle forhold, avhengig av hvilke skade-dyr som skal bekjempes, vil den laveste mengden utgjøre passende beskyttelse. På den annen side kan ugunstige værforhold, motstandsdyktige skadedyr og andre faktorer kreve at den aktive bestanddel må benyttes i høyere mengder. Ved benyttelse på blader må en mengde på 1 g til 1000 g pr. hektar benyttes.

Når skadeangrepet finnes i jordsmonnet, blir formuleringen som inneholder den aktive forbindelsen fordelt likt over det areal som skal behandles på en passende måte. Påføring kan vanligvis gjøres, hvis ønsket, på marken eller ved avlingsarealer eller nært opp til frøene eller plantene som skal beskyttes fra angrep. Den aktive kom-ponenten kan vaskes inn i jorden ved å sprayes med vann over arealet eller etterlates i påvente av et regnskyll. I løpet av eller etter benyttelsen kan formuleringen, hvis ønsket, fordeles mekanisk inn i jordsmonnet, f.eks. ved pløying eller sjiktdannelse ("disking"). Dette kan benyttes før planting, ved planting, etter planting, men før spiringen har begynt eller etter spiring.

Forbindelsene med generell formel (I) kan anvendes som fast stoff eller væskeblandinger for jorden, hovedsakelig for å bekjempe de nematoder som oppholder seg der, men også for bladverket, hovedsakelig for å bekjempe de nematoder som angriper de spirende deler av plantene (f.eks. Aphelenchoides spp. og Ditylenchus spp. som er listet ovenfor).

Forbindelsene med generell formel (I) er verdifulle i bekjempelsen av skadedyr som spiser på deler av planten som ligger fjernt fra anbringelsespunktet, f.eks. blir løvspisende insekter drept ved de nevnte forbindelsene ved å anvende disse på røttene.

I tillegg kan forbindelsene redusere angrepene på planten ved hjelp av spisehemmende eller avstøtende effekter.

Forbindelsene med generell formel (I) er spesielt verdifulle i beskyttelsen av åkre, for, plantasjer, drivhus, frukthager og vindrueavlinger, av utsmykninger og av skogstrær, f.eks. kornarter (så som mais, hvete, ris, sorghum), bomull, tobakk, grønnsalater og salater (så som bønner, salat, løk, tomater og pepper), åkeravlinger, såsom poteter, sukkerbeter, peanøtter, soyabønner, raps-olje), sukkerroer, gressåkre og for (såsom mais, sorghum, blålucern), plantasjer (såsom te, kaffe, kakao, banan, oljepalmer, kokosnøtter, gummi, krydder), frukthager og små trebeplantninger (såsom sten- og frøfrukter, citrus, kiwifrukt, avocado, mango, oliven og valnøtter), vindrue-plantasjer, dekorasjonsplanter, blomster og busker under glass og i hager og parker, skogstrær (både løvtrær og barnålstrær), i skoger, plantasjer og planteskoler.

De er også verdifulle i beskyttelsen av tømmer (stående, hogd, behandlet, lagret eller strukturert) fra angrep av sagfluer (f.eks. Urocerus) eller biller (f.eks. scoly-tider, platypodider, lyctider, bostrychider, ceramby-cider, anobiider) eller termitter, f.eks. Reticulitermes spp., Heterotermes spp., Co ptotérmes spp.

Forbindelsen kan anvendes i beskyttelsen av lagrede produkter så som korn, frukt, nøtter, krydder og tobakk, enten direkte, kvernet eller blandet inn i produktene, fra nattsvermer-, bille- og middangrep. Beskyttes kan også lagrede dyreprodukter så som skinn, hår, ull og fjær i naturlig eller behandlet form (f.eks. tepper eller tekstiler) fra nattsvermer- og billeangrep; også lagret mat og fisk fra bille-, midd- og flueangrep.

Blandingene som heretter blir beskrevet for topisk benyttelse av lagrede produkter, jordbruksartikler, eiendom og arealer med vanlige livsbetingelser, kan generelt alternativt anvendes for benyttelse i voksende avlinger og steder hvor avlinger gror og som et frøbeskyttende middel.

Passende måter å anvende forbindelsene med generell formel (I) inkluderer: - til voksende avlinger som bladsprayer, støv, findelte partikler, tåker og skum; også som suspensjoner av fint fordelte og innkapslede forbindelser med generell formel (I); som jord- og rotbehandlinger ved hjelp av flytende doser, støv, små partikler, røyk og skum; og som frøbe-skyttelsesmidler ved flytende blandinger og pulvere.

Forbindelsene med generell formel (I) kan benyttes i bekjempelsen av artropoder i blandinger av en hvilken som helst type kjent fra teknikkens stand, som er passende for intern eller ekstern anvendelse i bekjempelsen av artropoder på bygninger eller innendørs eller utendørs arealer, som inneholder som den aktive ingrediens minst én komponent med generell formel (I) i blanding med en eller flere brukbare fortynningsstoffer eller hjelpestoffer passende for den tilsiktede benyttelse. Alle slike blandinger kan fremstilles ved hjelp av hvilken som helst metode kjent fra teknikkens stand.

Fast eller flytende lokkemat passende for å bekjempe artropoder omfatter en eller flere forbindelser med generell formel (I) og en bærer eller et fortynningsmiddel som kan innbefatte en foringssubstans eller andre substanser for å få artropodene til å konsumere dette.

Flytende blandinger innbefatter vannblandbare konsentrater, emulgerbare konsentrater, flytende suspensjoner, fuktbare eller løselige pulvere som inneholder en eller flere forbindelser med generell formel (I), som kan benyttes for å behandle substrater eller steder som er angrepet eller utsatt for angrep av artropoder, innbe-fattende bygninger, utendørs eller innendørs lagrings-plasser eller prosessarealer, beholdere eller utstyr og stående eller rennende vann.

Faste homogene eller heterogene blandinger som inneholder en eller flere forbindelser med generell formel (I), f.eks. granulater, pelleter, briketter eller kapsler, kan benyttes for å behandle stillestående eller rennende vann over en tidsperiode. En identisk effekt kan oppnås ved å benytte små eller uregelmessige føringer av vanndisper-sible konsentrater som her er beskrevet.

Blandinger i aerosolformer og vandige eller ikke-vandige løsninger eller dispersjoner som er passende til spray-ing, tåkelegging og små eller ultrasmå volumbesprutnin-ger, kan også benyttes.

Passende faste tilsetningsstoffer som kan benyttes i fremstillingen av blandinger som er passende for anven-delsen av forbindelsene med generell formel (I), innbefatter aluminiumsilikat, kiselgur, maisskall, trikalsium-fosfat, pulvret kork, absorberende kjønrøk, magnesiumsil-ikat, en leire så som kaolin, bentonitt eller attapul-gitt, og vannløselige polymerer og slike faste blandinger kan, hvis ønsket, inneholde en eller flere blandbare fukte-, dispergerings-, emulgerings- eller fargestoffer som i de tilfeller hvor de er faste, også kan tjene som tilsetningsstoffer.

Slike faste blandinger, som kan ha form som støv, granulater eller fuktbare pulvere, er vanligvis fremstilt ved å impreg-nere det faste hjelpestoffet med løsninger av forbindelsen med generell formel (I) i flyktige løsnings-midler, dampe av løsningsmidlene og, hvis nødvendig, male opp produktene for å oppnå pulvere og, hvis ønsket, granulere eller kompaktere produktene for å danne granulater, pelleter eller briketter, eller ved å innkapsle fint fordelte, aktive ingredienser i naturlige eller syntetiske polymerer som gelatin, syntetisk resin og polyamid.

Fukte-, dispergerings- og emulgeringsmidler som kan være til stede, hovedsakelig i fuktbare pulvere, kan være av den ioniske eller ikke-ioniske typen, f.eks. sulforicin-oleater, kvaternære ammoniumderivater eller produkter basert på kondensater av etylenoksid med nonyl- og oktyl-fenol, eller karboksylsyreestere av anhydrosorbitoler som er blitt gjort løselige ved foretring av de frie hydrok-sylgruppene ved kondensasjon ved hjelp av etylenoksid, eller blandinger av disse typer stoffer. Fuktbare pulvere kan behandles med vann direkte før bruk for å gi suspensjoner klare til benyttelse.

Flytende blandinger for benyttelse av forbindelsene med generell formel (I) kan være i form av løsninger, suspensjoner og emulsjoner av forbindelsene med generell formel (I) innkapslet i naturlige eller syntetiske polymerer og kan, hvis ønsket, inkorporere fukte-, dispergerings-eller emulgeringsmidler. Disse emulsjonene, suspensjonene og løsningene kan fremstilles ved å benytte vandige, organiske eller vannorganiske tilsetningsstoffer, f.eks. acetofenon, isoforon, toluen, xylen, mineral, animale eller vegetabilske oljer og vannløselige polymerer (og blandinger av disse til-setningsstoffene), som kan inneholde fukte-, dispergerings- eller emulgeringsmidler av den ioniske eller ikke-ioniske typen eller blandinger av disse, f.eks. de som er beskrevet over. Hvis ønsket kan emulsjonen som inneholder forbindelsene med generell formel (I) benyttes som selvemulgerende konsentrater som inneholder den aktive substansen løst i emulgerings-midlene eller i løsninger som inneholder emulgeringsmidler blandbare med den aktive komponent, en liten tilsats av vann til slike konsentrater danner blandinger som er klare for benyttelse.

Blandinger som inneholder forbindelser med generell formel (I) som skal anvendes for å bekjempe artropoder og plantenematoder, kan også inneholde synergiske (f.eks. piperonylbutoksid eller sesamex), stabiliserende substanser, andre insekticider, acaricider, plantenematocider, fungicider (jordbruksmessig eller veterinærisk som passende, f.eks. benomyl, iprodion), baktericider, tiltrek-ningsstoffer for artropoder eller virveldyr eller frastø-tende stoffer eller feromoner, reodoranter, smaksstoffer, fargestoffer og terapeutiske hjelpestoffer, f.eks. sporelementer. Disse kan formes for å forbedre styrke, varig-het, sikkerhet, opptak hvor ønsket, spektra av skadedyr som kan bekjempes eller gjøre blandingene i stand til å utføre andre viktige funksjoner i det samme behandlede dyr eller areal.

Eksempler på andre skadedyrsbekjempende forbindelser som bør innbefattes i, eller benyttes i forbindelse med blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er: acefat, klorpyrifos, demeton-S-metyl, disulfoton, etoprofos, fenitrothion, malathion, monocrotofos, parathion, fosal-on, pirimifos-metyl, triazofos, cyfluthrin, cypermethrin, deltamethrin, fenpropathrin, fenvalerat, permethrin, aldicarb, carbosulfan, methomyl, oxamyl, pirimicarb, bendiocarb, teflubenzuron, dicofol, endosulfan, lindan, benzoximat, cartap, cyhexatin, tetradifon, avermectiner, ivermectin, milbemyciner, thiofanat, triklorfon, diklor-vos, diaveridin og dimetridazol.

Blandingene som anvendes for å bekjempe artropoder og plantenematoder, inneholder vanligvis fra 0,00001 % til 95 %, mer spesielt fra 0,0005 til 50 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I) eller av total aktiv ingrediens (med det menes forbindelse(r) med generell formel (I) sammen med andre substanser som er tok-siske for artropoder og plantenematoder; synergetika, sporelementer eller stabilisatorer). De virkelige blandingene som blir anvendt, og deres anvende1sesmengde, vil bli valgt for å oppnå den ønskede effekt av bonden eller eller skadedyrkontrolløren eller annen person som er dyktig i bransjen. Faste eller flytende blandinger for topisk benyttelse på dyr, tømmer, lagrede produkter eller jordbruksartikler inneholder vanligvis fra 0,00005 % til 90 %, mer spesielt fra 0,001 til 10 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I). Ved administrering til dyr oralt eller parenteralt, innbefattet perkutant, inneholder faste og flytende blandinger normalt fra 0,1 til 90 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I). For som er tilsatt medisinske stoffer, inneholder normalt fra 0,001 til 3 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I). Konsentrater og tilskudd som blandes med foret, inneholder normalt fra 5 % til 99 %, og foretrukket fra 5 til 50 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I). Mineralsaltslikkerier inneholder normalt fra 0,1 til 10 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I).

Støv og væskeblandinger for benyttelse på buskap, perso-ner, artikler, bygninger eller utendørs arealer kan inneholde 0,0001 % til 15 %, eller mer spesielt 0,005 til 2,0 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel (I). Passende konsentrasjoner i behandlede vann er mellom 0,0001 ppm og 20 ppm, eller mer spesielt 0,001 ppm til 5,0 ppm av en eller flere forbindelser med generell formel (I) og kan også benyttes terapeutisk i fiskeoppdrett med passende eksponeringstider. Spiselig lokkemat kan inneholde fra 0,01% til 5 % og foretrukket 0,01 til 1,0 vekt% av en eller flere forbindelser med generell formel

(I).

Når de administreres på virveldyr parenteralt, oralt eller ved perkutane eller andre metoder, vil doseringene av forbindelsene med generell formel (I) være avhengig av arten, alderen og helsen til virveldyret og avhengig av tilfellet og graden av dets virkelige eller potensielle angrep av artropoder. En enkeltdose på 0,1 til 100 mg, foretrukket 2,0 til 20,0 mg pr. kg kroppsvekt av dyret, eller doser på 0,01 til 20,0 mg, foretrukket 0,1 til 5,0 mg pr. kg kroppsvekt av dyret pr. dag ved forlenget medi-sinsk behandling, er generelt passende ved oral eller parenteral tilføring. Ved bruk av forsinkede utløsnings-formuleringer eller hjelpemidler vil den daglige dosen som trengs over noen måneder bli kombinert og tilført dyrene ved en enkelt anledning.

I eksperimenter som er gjort på aktivitet mot artropoder med typiske forbindelser, ble følgende resultater (hvori ppm indikerer konsentrasjonen av forbindelsen i deler pr. million av den anvendte testløsningen) oppnådd:

Test 1

En eller flere fortynninger av forbindelsene som ble testet ble gjort i 50 % vandig aceton. (a) Testarter: Plutella xylostella (diamantsort natt svermer) og Phaedon cochleariae (sennepsbille). Turnips bladskiver ble satt i agar i petriskåler og infisert med 10 larver (andre stadium Plutella eller tredje stadium Phaedon). Fire like skiver ble tilordnet hver behandling og ble sprayet under et Potter-tårn med den passende prøvefortynningen. Etter fire eller fem dager med behandling ble skålene fjernet fra konstant tempera-tur-rommet (25°C) hvor de var blitt lagret, og den gjennomsnittlige prosentdødeligheten av larvene ble beregnet. Disse data ble korrigert mot dødeligheten i de skålene som var behandlet med 50 % vandig aceton, hvilke tjente som referanser.

(b) Megoura viciae (bladlus)

Pottede tykkbønneplanter som nylig var blitt infisert med forskjellige stadier av Me goura ble sprayet med en labo-ratoriesprayer. Behandlede planter ble oppbevart i et veksthus i to dager og ble deretter bedømt for bladlus-dødelighet ved å benytte et scoringssystem, ved å bedømme responsen sammenlignet med planter som var behandlet med 50 % vandig aceton som referanse. Hver behandling ble gjentatt fire ganger.

Scoring 3 alle bladlusene døde

2 noen få bladlus levende

1 de fleste bladlus levende

0 ingen spesiell dødelighet

(c) Testart: Spodoptera littoralis

Bladplater av franskbønner ble satt i agar i petriskåler og infisert med fem larver (annet stadium). Fire identiske skåler ble anvendt i hver behandling og ble sprayet under et Potter-tårn med den passende testløsningen. Etter to dager ble levende larver overflyttet til identiske skåler som inneholdt ubehandlede blader i agar. To eller tre dager senere ble diskene fjernet fra konstant temperatur-rommet (25°C) hvor de var blitt holdt, og den gjennomsnittlige prosent dødelighet av larvene ble beregnet. Disse data ble korrigert mot dødeligheten av skåler som var behandlet med 50 % vandig aceton alene, som tjente som referanser.

I henhold til den ovennevnte metode var anvendelse av følgende forbindelser effektive mot larvene til Plutella xylostella ved å danne minst 65 % dødelighet ved mindre enn 500 ppm: 1-10, 12-23, 25-27, 31-57, 59-70, 76-79, 81-88, 90-92, 96, 101.

I henhold til den ovennevnte metode var anvendelse av følgende forbindelser effektive mot alle stadier av Megoura viciae ved å danne en scoring på 7/12 ved 50 ppm: 11, 58, 71, 72, 73, 74, 75.

I henhold til den ovennevnte metode var anvendelse av følgende forbindelser effektive mot larvene til Phaedon cochleariae ved å danne minst 90 % dødelighet ved mindre enn 5 ppm: 24, 29, 80, 89.

I henhold til den ovennevnte metode var anvendelse av følgende forbindelser effektive mot larvene til S podoptera littoralis ved å danne minst 70 % dødelighet ved mindre enn 500 ppm: 28, 30.

Følgende blandingseksempler illustrerer blandingene i benyttelse mot artropoder eller plantenematoder som omfatter som aktivt stoff forbindelser med generell formel (I). Blandingene som er beskrevet i blandingseksempler 1-6, kan hver fortynnes i vann for å gi en spraybar blanding med konsentrasjoner passende for bruk på åkeren.

Blandingseksempel 1

Et vannløselig konsentrat ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol 7 % w/v "Ethylan BCP" 10 % w/v

og N-metylpyrrolidon til 100 vol% ved å løse "Ethylan BCP" i litt N-metylpyrrolidon og deretter tilsette den aktive forbindelse ved hjelp av oppvarming og omrøring inntil alt er løst. Den dannede forbindelse ble volumjustert ved å tilsette det som var igjen av løsningsmidlet.

Blandingseksempel 2

Et emulgerbart konsentrat ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 7 % w/v "Soprophor BSU" 4 % w/v "Arylan CA" 4 % w/v N-metylpyrrolidon 50 % w/v

og "Solvesso 150" til 100 vol% ved å løse "Soprophor BSU", "Arylan CA" og den aktive forbindelsen i N-metylpyrrolidon og deretter tilsette "Solvesso 150" til passende volum.

Blandingseksempel 3

Et fuktbart pulver ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl)-4-trifluormetyltiopyrazol 40 % w/w "Arylan S" 2 % w/w "Darvan nr. 2" 5 % w/w

og "Celite PF" til 100 vekt% ved å blande forbindelsene og male blandingen på en ham-mermølle til en partikkelstørrelse mindre enn 50 mikron.

Blandingseksempel 4

En vandig, flytbar formulering ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol 30 % w/v "Ethylan BCP" 1 % w/v "Sopropon T36" 0,2 % w/v Etylenglykol 5 % w/v "Rhodigel 23" 0,15% w/v

og vann til 100 vol% ved å blande omhyggelig ingrediensene og deretter male dem på en kulemølle til man har fått en midlere partik-kelstørrelse mindre enn 3 mikron.

Blandingseksempel 5

Et emulgerbart suspensjonskonsentrat ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 30 % w/v "Ethylan BCP" 10 % w/v "Bentone 38" 0,5 % w/v

og "Solvesso 150" til 100 vol% ved å blande stoffene omhyggelig og male dem på en kule-mølle inntil midlere partikkelstørrelse var mindre enn 3 mikron.

Blandingseksempel 6

Vanndispersibelt granulat ble fremstilt fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 30 % w/w "Darvan" nr. 2 15 % w/w "Arylan S" 8 % w/w og "Celite PF" til 100 vekt% ved å blande ingrediensene, mikronisere dem i en væske-energimølle og deretter granulere dem i en roterende kuledanner ved å spraye på passende mengde vann (opptil 10 % w/w). Det dannede granulatet ble tørket i en "fluid-bed"-tørker for å fjerne overskuddsvann.

Beskrivelse av de vanlige ingrediensene som er brukt i de foregående blandingseksempler: "Ethylan BCP" nonylfenoletylenoksidkondensat "Soprophor BSU" kondensat fra tristyrylfenol og

etylenoksid

"Arylan CA" 70 % w/v løsning av kalsiumdo-decylbenzensulfonat

"Solvesso 150" lett C10-aromatisk løsning "Arylan S" natriumdodecylbenzensulfonat "Darvan" natriumlignosulfonat "Celite PF" syntetisk magnesiumsilikatbærer "Sopropon T36" natriumsalt av polykarboksylsyre "Rhodigel 23" polysakkarid xanthangummi "Bentone 38" organisk derivat av magnesiummontmo-rillonitt

Blandingseksempel 7

Et støvende pulver kan fremstilles ved å omhygelig blande: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 1-10 % w/w

Talkum superfint til 100 vekt% Dette pulveret kan anvendes på et artropodangrepet sted, f.eks. avfallshauger eller steder, lagrede produkter eller jordbruksartikler, eller dyr som er angrepet av eller har risiko for å bli angrepet av artropoder, og å bekjempe artropodene ved oralt næringsinntak. Passende metoder for å fordele det støvende pulveret til steder med artropodangrep innbefatter mekaniske blåsere, hånd-risting og buskapsselvbehandlingsredskaper.

Blandingseksempel 8

Spiselig lokkemat kan fremstilles ved å blande omhyggelig: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 0,1-1 % w/w hvetemel 80 % w/w

Melasse til 100 % w/w Denne spiselige lokkematen kan fordeles til angrepne steder, f.eks. bolighus eller industrihus, f.eks. kjøk-ken, sykehus eller lagre, eller utendørs arealer angrepet av artropoder, f.eks. maur, gresshopper, kakerlakker og fluer for å bekjempe artropodene ved oralt næringsinntak.

Blandingseksempel 9

Et fuktbart pulver kan dannes fra: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol 50 % w/w "Ethylan BCP" (et nonylfenol/etylenoksid-kondensat som inneholder 9 mol av

etylenoksid pr. mol fenol 5 % w/w Aerosil (silikondioksid med mikrofin partikkelstørrelse) 5 % w/w "Celite PF" (syntetisk magnesiumsilikatbærer) 40%

w/w

ved å adsorbere "Ethylan BCP" på Aerosil, blande dette med de andre ingrediensene og male blandingen på en ham-mermølle for å gi et fuktbart pulver, som kan fortynnes med vann til en konsentrasjon fra 0,001 % til 2 % w/v av pyrazolforbindelsen som er anvendt på stedet som er angrepet av artropoder, f.eks. dipterouslarver, eller plantenematoder ved å spraye, eller ved risiko for angrep av artropoder ved å spraye eller ved dypping, eller ved oral administrering i drikkevann, for å bekjempe artropoder.

Tilsvarende blandinger kan fremstilles ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol i blandingseksemplene med en passende mengde av en annen forbindelse med generell formel

(I).

Forbindelsene med generell formel (I) kan fremstilles ved å anvende eller tilpasse dem til kjente metoder (dvs. metoder som er benyttet tidligere eller beskrevet i kje-misk litteratur), vanligvis pyrazolringdannelse, etter-fulgt hvor det er nødvendig, av å forandre substituenter.

Det er underforstått at i beskrivelsen av følgende fremgangsmåter kan introduksjonsrekkefølgene av de forskjellige gruppene på pyrazolringen bli utført i en annen rekkefølge, og at passende beskyttende grupper kan bli påkrevd, noe som vil være åpenbart for de som er faglært innen teknikken: Forbindelser med generell formel (I) kan omdannes ved hjelp av kjente metoder til andre forbindelser med generell formel (I).

I følgende beskrivelse når symbolene i formlene ikke er spesielt definert, mener man at de er "som tidligere beskrevet" i henhold til den første definisjonen av hvert symbol i disse spesifikasjonene. I fremgangsmåtedefini-sjonene, hvis ikke noe annet er angitt, refererer amino til den usubstituerte aminogruppen.

Forbindelser med generell formel (I), hvori R2 representerer en R<5>S02-, R<5>SO- eller R<5>S-gruppe, R3 representerer den usubstituerte aminogruppen og R<1> representerer cyano, eller acetylgruppen kan fremstilles ved hjelp av en prosessmetode "a" i hvilken en forbindelse med generell formel (II), hvori R<8> representerer en cyano- eller acetylgruppe, blir reagert med en forbindelse med generell formel R<2>CH2CN, derav foretrukket en molarekvivalent, vanligvis i nærvær av et vannfritt, inert, organisk løsningsmiddel, f.eks. etanol, og en molarekvivalent av en base, f.eks. natriumetoksid, ved en temperatur fra 0-50°C.

Forbindelser med generell formel (I), hvori R<2> representerer en R<5>S-gruppe og R3 representerer en aminogruppe - NR6R7, hvori R6 og R<7> hver representerer et hydrogenatom eller en forgrenet eller rett alkylkjede, alkenylalkyl-eller alkynylalkylgrupper som tidligere definert, kan fremstilles ved en fremgangsmåte "b", hvor mellomproduk-tet tilsvarer en forbindelse med generell formel (I), hvor R<2> er byttet ut med et hydrogenatom, blir reagert med en forbindelse med generell formel:

(hvori R<5> er som tidligere beskrevet) i et inert, organisk løsningsmiddel, fortrinnsvis kloroform eller diklormetan, valgt i nærvær av en base, fortrinnsvis pyridin, ved en temperatur fra 0-50°C.

Forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer et klor- eller fluoratom, R2 representerer en R<5>S02-, R<5>S0- eller R<5>S-gruppe og R<3> representerer en aminogruppe, kan fremstilles ved en fremgangsmåte "c", i hvilken en forbindelse med generell formel (IV) hvori X og Y begge representerer kloratomer eller begge representerer fluoratomer, blir reagert med et fenylhydrazin med generell formel:

(hvori R4 er som definert tidligere) eller fra dette et syreaddisjonssalt, f.eks. saltsyre, i et inert løsnings-middel, fortrinnsvis eter eller tetrahydrofuran, og fritt valgt i nærvær av en base, f.eks. trietylamin eller natriumacetat, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til løsningsmidlet. Når man benytter et syreaddisjonssalt av forbindelsen med generell formel (V), blir reaksjonen med forbindelsen med generell formel (IV) mer effektiv i nærvær av et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, acetat, karbonat eller bikarbonat.

I henhold til en videre fremgangsmåte "d" (1) kan forbin-delser med generell formel (I), hvori R<2> representerer en R<5>S-gruppe, R<1> representerer et klor-, brom-, jod- eller fluoratom eller en cyano- eller nitrogruppe, og R<3> representerer en aminogruppe, også fremstilles ved å reagere tilsvarende 4-tiocyanatpyrazoler med et organometallisk reagens såsom en forbindelse med generell formel:

hvori R<5> er som tidligere beskrevet og X<1> representerer et halogenatom, i et inert løsningsmiddel såsom dietyleter

eller tetrahydrofuran, ved en temperatur fra 4-78°C til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen, eller en forbindelse med generell formel:

hvori R9- C=C~ tilsvarer R<5> i (I), i et inert løsningsmiddel såsom tetrahydrofuran eller dietyleter, ved en temperatur fra 4-78°C til romtemperatur.

Alternativt, i henhold til fremgangsmåte "d" (II), kan forbindelser med generell formel (I), i hvilke R<2> representerer en R<5>S-gruppe, hvori R<5>S er annerledes enn en 1-alkenyltio- eller 1-alkynyltiogruppe, også fremstilles ved å reagere et mellomprodukt som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R<2> blir byttet ut med en tiocyanat-gruppe, med en base, fortrinnsvis natriumhydroksid eller et reduserende middel, fortrinnsvis natriumborhydrid, i nærvær av et reagens med generell formel: hvori R<5>' er som tidligere definert for R<5> med utelukkelse av 1-alkenyl og 1-alkynyl og X<2> representerer et halogen, fortrinnsvis brom eller jod, f.eks. metyljodid eller propargylbromid, eller med en base, fortrinnsvis natriumhydroksid, i nærvær av et reagens med generell formel:

hvori Z representerer et fluor-, klor- eller bromatom og Z' er som tidligere definert for Z eller representerer trifluormetylgruppen i et inert, organisk eller vannløse-lig, organisk løsningsmiddel, såsom metanol, etanol eller dioksan eller blandinger av disse løsninger med vann. Reaksjonen blir utført ved en temperatur fra 4-40°C til reflukstemperaturen.

Alternativt, i henhold til prosessmetode "d" (3), kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<5>S er for-skjellig fra 1-alkenyltio- eller 1-alkynyltiogruppen, fremstilles ved reduktiv alkylering av disulfider med generell formel (VIII)

ved å anvende et reduserende middel, fortrinnsvis di-tionitt eller natriumborhydrid i nærvær av en base, fortrinnsvis natriumhydroksid eller natriumkarbonat, og av et halogenid med generell formel (VII), såsom metyljodid, i et inert, organisk eller vannløselig, organisk løs-ningsmiddel såsom etanol eller en løsning av alkohol og vann, ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperatur.

I henhold til en ytterligere prosessmetode "e" kan forbindelser med generell formel (I), i hvilke R<2> representerer en R<5>SO- eller R<5>S02-gruppe, fremstilles ved oksidasjon av svovelatomene i de tilsvarende alkyltio-, alkenyltio- eller alkynyltioforbindelsene med formel (I), hvori R2 er en gruppe R<5>S som definert over; oksideringen kan gjøres effek-tiv ved å anvende oksidanter av formelen:

hvori R<10> representerer et hydrogenatom eller en trifluor-acetyl- eller fortrinnsvis 3-klorbenzylgruppe i et løs-ningsmiddel, f.eks. diklormetan eller kloroform eller trifluoreddiksyre, ved en temperatur fra 0-60°C, eller med et reagens såsom kaliumhydrogenpersulfat eller kali-

umsalt av Caros syre i et løsningsmiddel, f.eks. metanol og vann, ved en temperatur fra -5-30°C til 50°C.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "f" (1) kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer et klor-, brom- eller jodatom eller en cyano- eller nitrogruppe, fremstilles ved diazoteringen av et mellomprodukt tilsvarende den generelle formel (I), i hvilken R<1 >blir byttet med aminogruppen og R3 representerer et hydro-genatom eller aminogruppen, ved å benytte natriumnitritt i en mineralsyre, f.eks. en blanding av konsentrert svovelsyre og eddiksyre, ved en temperatur fra 0-60"C og med etterfølgende reaksjon med et kobbersalt og en mineralsyre eller med en vandig løsning av kaliumjodid (når R<1 >representerer et jodatom), ved en temperatur fra 0-100°C; eller med kobbercyanid eller natriumnitritt i nærvær av et kobbersalt i et inert løsningsmiddel, f.eks. vann med pH fra 1 til 7 ved 25-100°C. Diazoteringen kan alternativt utføres ved å anvende et alkylnitritt, f.eks. tert.-butylnitritt, i nærvær av et passende halogeneringsrea-gens, foretrukket bromform eller jod eller vannfritt kobberklorid, ved en temperatur fra 0-100°C, og fritt i nærvær av et inert løsningsmiddel, foretrukket acetonitil eller kloroform.

I henhold til en ytterligere prosessmetode "f" (2) kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer et fluoratom og R3 representerer et hydrogenatom eller aminogruppen, fremstilles ved diazotering av det tilsvarende amin, hvori R<1> er erstattet med aminogruppen ved f.eks. å benytte en løsning av natriumnitritt i svovelsyre og i nærvær av fluorborsyre og dets natriumsalt, og etterfølgende termolyse eller fotolyse av diazonium-fluorboratderivatet ved i og for seg kjente metoder.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "g" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer et fluor atom eller en cyanogruppe og R3 representerer et hydro-genatom eller aminogruppen, fremstilles ved å reagere et halogenid med generell formel (I), hvori R<1> representerer et klor- eller bromatom, med et alkalimetallfluorid, fortrinnsvis cesiumfluorid, eller med et metall-cyanid, fortrinnsvis kaliumcyanid under vannfrie betingelser! et inert løsningsmiddel, fortrinnsvis sulfolan, ved en temperatur fra romtemperatur til 150°C.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "h" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer en nitrogruppe og R2 er en gruppe R<5>S02 eller R<5>SO, fremstilles ved å reagere et mellomprodukt identisk med generell formel (I), i hvilken R<1> er erstattet med en usubstituert aminogruppe og R2 er en gruppe R<5>S02, R<5>SO eller R<5>S, og R3 representerer et hydrogenatom eller aminogruppen, med en oksidant, foretrukket trifluorpereddiksyre eller m-klorperbenzosyre, i et inert løsningsmiddel, foretrukket diklormetan, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen . I denne fremgangsmåten kan medvirkende oksidasjon på svovel oppstå når R2 er R<5>S.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "i" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer cyanogruppen og R3 representerer et hydrogenatom eller aminogruppen, også fremstilles ved dehydrering av forbin-delsen tilsvarende den generelle formel (I), hvori R<1> er erstattet med karbamoylgruppen. Forbindelsen som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R<1> blir erstattet med karbamoylgruppen, kan fremstilles ved reaksjon med en forbindelse identisk med den generelle formel (I), hvori R<1> er erstattet med karboksygruppen, med et klorineringsmiddel, foretrukket tionylklorid, ved romtemperatur til reflukstemperatur, etterfulgt av reaksjon av mellompro-duktsyrekloridet med ammoniakk for å gi et mellomprodukt-amid. Dehydreringen blir vanligvis effektivisert ved å varme med et dehydreringsreagens, f.eks. fosforpentoksid eller foretrukket fosforoksyklorid, ved en temperatur fra 50-250"C. I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "j" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> er acetylgruppen og R3 representerer et hydrogenatom eller aminogruppen, fremstilles ved å reagere det tilsvarende nitril av formel (I), hvori R<1> er cyanogruppen, eller av estere, hvori R<1> er erstattet med en alkoksykarbonylgruppe eller av karboksylsyrer, hvori R<1> er erstattet med en karboksygruppe med metyllitium i et inert løsningsmiddel, f.eks. toluen, ved en temperatur fra -5-78°C til romtemperatur. Alternativt kan nitrilet med formel (I), hvori R<1 >er cyanogruppen eller estere, hvori R<1> er erstattet av en alkoksykarbonylgruppe, reageres med Grignard-reagens CH3MgX<3>, hvori X<3> representerer et halogen, foretrukket jodatom, i et inert løsningsmiddel, f.eks. dietyleter eller tetrahydrofuran, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til løsningsmidlet.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "k" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer acetylgruppen og R3 er som definert ovenfor, alternativt fremstilles ved oksidasjon av alkoholer som er identiske med generell formel (I), hvori R<1> er erstattet med en 1-hydroksyetylgruppe, med et oksidasjonsmiddel, fortrinnsvis pyridiniumklorkromat, i et inert løsningsmiddel, f.eks. diklormetan, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til løsningsmidlet.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "1" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer en formylgruppe og R<3> er som definert ovenfor, fremstilles ved å reagere tilsvarende nitriler av den generelle formel (I), hvori R<1> representerer en cyanogruppe, med

(1) et passende reduksjonsmiddel, fortrinnsvis diisobutylaluminiumhydrid, i et inert løsningsmiddel, foretrukket tetrahydrofuran, ved en temperatur fra -5-78°C til

romtemperatur, etterfulgt av en mild hydrolyse med en syre, f.eks. fortynnet saltsyre, ved romtemperatur; eller (2) Rahey-nikkel i maursyre, fortrinnsvis ved reflukstemperaturen til maursyren. Derivater av 5-aminogruppen danner et ytterligere trekk i foreliggende oppfinnelse og blir samlet referert til som fremgangsmåte "m". Forbindelser med generell formel (I) som omdannes til den generelle formel (IA) hvori R<6> representerer en RUC(=0)-gruppe, hvori R<11> representerer en rett eller forgrenet alkylkjede eller alkoksygruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, og R<7 >representerer et hydrogenatom eller en R1:LC( =0)-gruppe som er identisk med gruppen R<11>C(=0)- som er representert ved R<6>, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3> representerer den usubstituerte aminogruppen, eller derav et alkalimetallsalt, med en forbindelse med generell formel: hvori X<4> representerer et klor- eller bromatom, eller med en forbindelse med generell formel:

Reaksjonen kan utføres i fravær eller nærvær av et organisk, inert løsningsmiddel, f.eks. acetonitril, tetrahydrofuran, et keton, f.eks. aceton, et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen eller toluen, kloroform, diklor-metan eller dimetylformamid, og fritt valgt i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. pyridin, trietylamin eller et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, karbonat eller bikarbonat, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til reaksjonsmediet for å gi en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en R<U>C-(=0)-gruppe, hvori R<11> er som tidligere definert og R<7 >representerer et hydrogenatom eller en R<11>C(=0)-gruppe, avhengig av de valgte reaksjonsbetingelser og/eller bruken av et overskudd av en forbindelse med generell formel (XI) eller (XII).

Forbindelser med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en formylgruppe og R7 representerer et hydrogenatom eller en formylgruppe, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3> representerer den usubstituerte aminogruppen, med formyleddiksyreanhydrid. Formyleddiksyreanhydrid kan fremstilles fra maursyre og eddiksyreanhydrid, og reaksjonen med forbin-delsen med generell formel (I) kan utføres i fravær eller nærvær av et inert, organisk løsningsmiddel, f.eks. et keton, f.eks. aceton, eller et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen eller toluen, og fritt valgt i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. pyridin, trietylamin eller et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, karbonat eller bikarbonat, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen for å gi en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en formylgruppe og R7 representerer et hydrogen eller en formylgruppe, avhengig av reaksjonsbetingelsene som er valgt og/eller bruken av et overskudd av formyleddiksyreanhydrid .

Forbindelser med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en formylgruppe eller en gruppe R<11>C(=0)- og R<7 >representerer et hydrogenatom, kan fremstilles ved selektiv fjerning ved hjelp av hydrolyse av en RUC( =0)-gruppe eller en formylgruppe fra en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> og R7 begge representerer en R<n>C-(=0)-gruppe eller en formylgruppe. Hydrolyse blir frem-kalt under milde betingelser, f.eks. ved behandling med en vandig-etanolisk løsning eller suspensjon av et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, bikarbonat eller med vandig ammoniakk. Forbindelser med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksykarbonylgruppe som inneholder fra 2-5 karbon-atomer, hvilke er usubstituert eller substituert med en eller flere halogenatomer, og R<7> representerer et hydro-genatom, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (IB) hvori R<12> representerer en alkoksykarbonylgruppe R<13>C(=0)-, hvori R<13> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksygruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer (hvilke er usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer) eller en fenoksygruppe, med en forbindelse med generell formel:

(hvori R<13> er som tidligere definert) for å bytte ut en første gruppe representert ved symbolet R<12> med et hydro-genatom, og å bytte ut en annen gruppe representert ved symbolet R<12> med en alkoksykarbonylgruppe når R<12> representerer en fenoksykarbonylgruppe, eller hvis ønsket å bytte den andre gruppen representert ved symbolet R<12> med en

annen alkoksykarbonylgruppe når R<12> i formelen (IB) representerer en alkoksykarbonylgruppe. Som det vil være klart for fagmenn, blir den ønskede forbindelse med generell

formel (IA) oppnådd ved å velge ut de passende forbindelsene med de generelle formlene (IB) og (XIII). Reaksjonen kan fremkalles i vann eller et inert, vandig-organisk eller organisk løsningsmiddel, f.eks. en alkohol som inneholder 1-4 karbon-atomer, f.eks. etanol, eller et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen eller toluen, eller foretrukket et overskudd av forbindelsen med generell formel (XIII), ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen og, hvis nødvendig, ved øket trykk og fritt valgt i nærvær av en base, f.eks. et alkalimetallalkoksid, f.eks. av forbin-delsen med generell formel (XIII).

Forbindelser med generell formel (IA), hvori R<6> og R<7>, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer en formylgruppe eller R<11>C(=0)-gruppe, kan fremstilles ved å reagere et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, derivat av en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> representerer en gruppe R<11>C(=0)- som tidligere defi-nert, eller en formylgruppe, og R7 representerer et hydro-genatom med formyleddiksyreanhydrid eller en forbindelse med generell formel (XI). Reaksjonen kan fremkalles i et inert, aprotisk løsningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, ved en temperatur fra laboratorietemperatur til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen.

Alkalimetallderivater av forbindelser med generell formel (I) (hvori R3 representerer den usubstituerte aminogruppen) eller (IA), hvori R<6> representerer en gruppe R<1:L>C0 og R<7> representerer et hydrogenatom, kan fremstilles som opprinnelig ved reaksjon med et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, hydrid, i et inert, aprotisk løs-ningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, ved en temperatur fra laboratorietemperatur til reflukstemperaturen til reaksj onsblandingen.

Forbindelser med generell formel (IB), hvori R<12> representerer en gruppe R<13>C(=0)-, kan fremstilles som tidligere beskrevet. Mellomprodukter av den generelle formel (IB), hvori R<12> representerer en fenoksykarbonylgruppe, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I) (hvori R3 representerer den usubstituerte aminogruppen), med en forbindelse med generell formel: (hvori R<14> representerer en fenoksygruppe og X<4> er som tidligere beskrevet, f.eks. fenylklorformiat), eller med en forbindelse med generell formel:

(hvori R<14> er som tidligere beskrevet) ved å benytte reaksjonsbetingelsene som hittil er beskrevet for reaksjonen av en forbindelse med generell formel (I) med en forbindelse med formel (XI) eller (XII).

Forbindelser med generell formel (IA), hvori R6 representerer en gruppe R<15> som representerer en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenylalkyl- eller alkynylalkylgruppe som inneholder opptil 5 karbonatomer og R<7> representerer et hydrogenatom, kan fremstilles ved å fjerne R<X1>C(=0)-gruppen av en forbindelse med generell formel (IA), hvori R6 representerer en gruppe R<15> og R<7> representerer en gruppe R<11>C(=0)-. Fjerning av R11C( =0)-gruppen kan fremkalles ved selektiv hydrolyse under milde betingelser, f.eks. ved behandling med alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, hydroksid i vann eller et inert organisk eller vandig-organisk løsningsmiddel, f.eks. et lavere alkanol, f.eks. metanol, eller en blanding av vann og lavere alkanol, ved en temperatur fra laboratorietemperatur opp til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen.

Forbindelser med generell formel (IA), hvori R6 representerer en gruppe R<15> og R7 representerer en gruppe R<11>C(=0)-

kan fremstilles:

(1) ved å reagere en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> representerer et hydrogenatom og R7 representerer en gruppe R<11>C(=0) eller et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, derivat av disse, med en forbindelse med generell formel: hvori X<5> representerer et klor-, brom- eller jodatom; reaksjonen kan fremkalles i et inert, organisk løsnings-middel, f.eks. diklormetan, tetrahydrofuran eller dimetylformamid, ved en temperatur fra laboratorietemperatur opp til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen, og når en forbindelse med generell formel (IA) blir benyttet, i nærvær av en base, f.eks. Triton B; eller (2) ved å reagere en forbindelse med generell formel (IA), hvori R<6> representerer et hydrogenatom og R<7> representerer en gruppe R<15>, med en forbindelse med generell formel (XI) eller (XII).

Forbindelser med generell formel (I), hvori R<3> representerer en N-(alkyl-, alkenylalkyl- eller alkynylalkyl)-N-formylaminogruppe som tidligere beskrevet, kan fremstilles på en tilsvarende måte som den nettopp beskrevne fremgangsmåte, hvor det er hensiktsmessig å benytte formyleddiksyreanhydrid istedenfor en forbindelse med generell formel (XI) eller (XII).

Forbindelser med generell formel (IA), hvori en eller begge av R<6> og R<7> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenylalkyl- eller alkynylalkylgruppe som inneholder opptil 5 karbonatomer, grupper som er representert ved R<6> og R<7> som er identiske, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3 >representerer den usubstituerte aminogruppen eller et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, derivat av disse, med en forbindelse med generell formel (XVI), i fravær eller nærvær av et inert, organisk løsningsmiddel, f.eks. et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen eller toluen, kloroform, diklormetan, tetrahydrofuran eller dimetylformamid, og fritt valgt i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. pyridin, trietylamin eller et alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium, bikarbonat, ved en temperatur fra 0°C opp til reflukstemperaturen til reaks j onsblandingen.

I henhold til en ytterligere fremstillingsmåte "n" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<3> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksymetylenaminogruppe som inneholder fra 2-5 karbonatomer som kan være usubstituert eller substituert på metylen ved en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, fremstilles ved å reagere en av forbindelsene med generell formel (I) (hvori R<3> representerer den usubstituerte aminogruppen) med et trisalkoksyalkan i nærvær av en sur katalysator, f.eks. p-toluensulfonsyre, ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "o" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<3> representerer en gruppe -NHCH2R<16>, hvori R<16> representerer hydrogenatomet eller en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3> representerer -N=C(OR17)R<16>, hvori R<17> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, med et reduserende middel, foretrukket natriumborhydrid. Reaksjonen kan fremkalles i et inert, organisk løsningsmiddel, etanol eller metanol er foretrukket, ved en tempera-tur fra 0°C til reflukstemperaturen til

reaksjonsblandingen.

Forbindelser med generell formel (I), hvori R<3> representerer et halogenatom, kan fremstilles ved diazotering av den tilsvarende forbindelse med generell formel (I), hvori R<3> representerer aminogruppen, ved å innføre metoden til fremgangsmåte "f" anvendt ovenfor til å fremstille forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer et halogenatom. Fluorider av generell formel (I), hvori R<3> representerer et fluoratom, kan også fremstilles ved en halogenutbyttingsreaksjon av halogenider med generell formel (I), hvori R3 representerer et klor- eller bromatom, og innføre metoden i fremgangsmåte "g" anvendt ovenfor til å fremstille forbin-delsen (I), hvori R<1 >representerer et fluoratom.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "p" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<1> representerer formyl-, acetyl-, cyano- eller nitrogruppen, R<2> er som defi-nert og R3 representerer et fluoratom, fremstilles ved en halogenutbyttingsreaksjon med en forbindelse med generell formel (I), hvori R3 representerer et klor- eller bromatom, ved å varme dette med et alkalimetallfluorid, foretrukket cesiumfluorid, i et inert løsningsmiddel, foretrukket sulfolan, ved en temperatur fra 50-150°C.

I henhold til en ytterligere fremstillingsmetode "q" kan forbindelser med generell formel (I), hvori R<3> representerer et hydrogenatom, fremstilles ved å behandle dette med en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3 >representerer en aminogruppe, med et diazoteringsmiddel, foretrukket tert-butylnitritt, i et løsningsmiddel, foretrukket tetrahydrofuran, ved romtemperatur til reflukstemperatur.

I henhold til en ytterligere fremgangsmåte "r" kan forbindelser med generell formel (IA), hvori R<1> representerer en cyano- eller nitrogruppe, R<2> er en gruppe R<5>S02, R<6> og R7 representerer hver en rettkjedet eller forgrenet alkyl, alkenylalkyl- eller alkynylalkylgruppe som inneholder opptil 5 karbonatomer, og R<7> kan også representere et hydrogenatom, fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (I), hvori R<3> representerer et halogen, foretrukket et brom-atom, med det tilsvarende aminet i den generelle formel R<6>R<7>NH eller dimetylhydrazin når R<6 >og R7 begge er metyl, i et inert løsningsmiddel, foretrukket dioksan, tetrahydrofuran, N, N-dimetylformamid, dimet-ylsulfoksid eller sulfolan, ved en temperatur fra 25-100°C.

Mellomprodukter med generell formel (II), hvori R<8->gruppen representerer en cyano- eller acetylgruppe, kan fremstilles ved diazotering av anilinet R<4>NH2 (hvori R4 er som tidligere definert), vanligvis med en løsning av en molarekvivalent av natriumnitritt i en mineralsyre, f.eks. en blanding av konsentrert svovelsyre og eddiksyre, ved en temperatur fra 0-60°C og deretter reagere med en forbindelse med formelen CH3C0CH(C1)CN [fremstillingen beskrevet i J. Org. Chem. 43. (20), 3822 (1978)] eller en forbindelse med generell formel CH3C0CH(C1)C0CH3 i nærvær av et inert løsningsmiddel, f.eks. en blanding av vann og etanol, fritt valgt bufret, f.eks. med overskudd av natriumacetat, ved en temperatur fra 0-50°C.

Mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R3 representerer en aminogruppe, R<2> er byttet ut med et hydrogenatom og R<1> representerer cyanogruppen, kan fremstilles ved diazotering av anilinet R<4>NH2 (hvori R<4> er som tidligere definert), vanligvis med en løsning av en molarekvivalent av natriumnitritt i en mineralsyre, f. eks. en blanding av konsentrert svovelsyre og eddiksyre, ved en temperatur fra 0-60"C og deretter reagere dette med en forbindelse med generell formel:

NC-CH2-CH(CO-R<18>)CN (XVII)

hvori R<18> representerer en alkoksygruppe som inneholder fra 1-6 karbonatomer, foretrukket etoksygruppen eller et hydrogenatom i nærvær av et inert løsningsmiddel, f.eks. en blanding av vann og etanol, og fritt valgt bufret, f.eks. med natriumacetat, ved en temperatur fra 0-50°C. Påfølgende mild hydrolyse med en base såsom vandig natriumhydroksid, natriumkarbonat eller ammoniakk kan bli nødvendig for å fremkalle cykliseringen.

Mellomprodukter med generell formel (XVII) som anvendt oven-for, i hvilke R<18> representerer hydrogenatomet, kan anvendes som alkalimetallenolatsalter, hvilke blir omdan-net til aldehyder under sure betingelser i de ovennevnte koblingsreaksj oner.

Mellomprodukter som tilsvarer generell formel (I), i hvilke R<1> er som definert med unntak av formylgruppen, R<2 >er erstattet med et hydrogenatom og R<3> representerer en aminogruppe, kan fremstilles ved dekarboksylering av en forbindelse som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R2 er erstattet med karboksygruppen, vanligvis utført ved oppvarming ved en temperatur fra 100-250°C, fritt valgt i nærvær av et inert, organisk løsningsmiddel, spesielt N,N-dimetylanilin. Alternativt kan mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med et hydrogenatom, R<1> er som definert med unntak av formylgruppen og R<3> representerer en aminogruppe, fremstilles direkte fra estere som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R<2> representerer en gruppe -C00R, i hvilke R representerer en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1-6 karbonatomer, ved å varme dette i et inert, organisk løsningsmiddel, foretrukket eddiksyre, ved en temperatur fra 50°C til reflukstemperatur i nærvær av en sterk syre, foretrukket hydrobromsyre. Når Rx-gruppen innenfor definisjonen av denne fremgangsmåten er et klor- eller fluoratom, kan en samtidig halogenutbytting også oppstå for å danne mellomprodukter, hvori R<2> og R<3> er som definert og R<1> representerer et bromatom.

Karboksymellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<1> er som definert med unntak av formylgruppen, R2 er erstattet med karboksygruppen og R<3> representerer en aminogruppe, kan fremstilles ved hydrolyse av estere hvori R<2> er erstattet med en gruppe -COOR som definert ovenfor, fortrinnsvis med et alkalimetallhydrok-sid i et løsningsmiddel såsom en vandig alkohol, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til reaksjonsblandingen.

Mellomproduktestere som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med en gruppe -COOR som tidligere definert, R<3> en aminogruppe og R<1> representerer en cyano- eller acetylgruppe, kan fremstilles ved en tilsvarende metode som fremgangsmåte "a", beskrevet tidligere, fra estere R00CCH2CN og mellomprodukter av generell formel (II), hvori R<8> representerer en cyano- eller acetylgruppe.

Mellomproduktestere som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med en gruppe -COOR som tidligere definert, R<3> er aminogruppen og R<1> representerer et klor- eller fluoratom, kan fremstilles ved å reagere et fenylhydrazin (V) med en forbindelse med den generelle formel (XVIII)

hvori X, Y og R er som tidligere definert, på en tilsvarende måte som ved fremgangsmåte "c".

Alternativt kan mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<1> representerer et klor- eller fluoratom, R<2> er erstattet med et hydrogenatom og R<3 >representerer aminogruppen, fremstilles ved å reagere de tilsvarende aldehyder i hvilke R<2> er erstattet med formylgruppen ved en syre, foretrukket vandig saltsyre, i et løsningsmiddel, foretrukket etanol, ved en temperatur fra 50°C til reflukstemperaturen.

Mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med en formylgruppe, kan fremstilles ved å reagere nitriler hvori R<2> er erstattet med en cyanogruppe ved hjelp av et passende reduksjonsmiddel, foretrukket diisobutylaluminiumhydrid i et inert løs-ningsmiddel, foretrukket tetrahydrofuran, ved en tempera-tur fra +78°C til romtemperatur.

Mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med en cyanogruppe, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med generell formel (XIX)

hvori X og Y er som tidligere definert (dvs. diklordi-cyanoetylen eller difluordicyanoetylen), med et fenylhydrazin (V) ved en tilsvarende metode som fremstillingsmåte "c".

Mellomprodukter med generell formel (XX),

hvori R<19> representerer en R<2->gruppe eller et hydrogenatom og R<3> representerer et hydrogenatom eller en aminogruppe, kan fremstilles ved å utføre en Curtius omleiring på syreazidet som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R<1> er erstattet med CON3 eller hvori R<2> er erstattet med hydrogenatomet og R<1> er erstattet med CON3, ved oppvarming i et inert, organisk løsningsmiddel såsom toluen, ved en temperatur fra 50-150"C for å gi et isocyanat som deretter blir reagert med f.eks. tert.-butanol for å gi et karbamat, som deretter blir hydrolysert ved å benytte fortynnet syre, fortrinnsvis saltsyre i etanol, ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperaturen.

Syreazidmellomprodukter kan fremstilles ved å reagere en karboksylsyre som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<1> er erstattet med en karboksygruppe og R<2> og R<3 >er som definert ovenfor, med et azidoverføringsreagens såsom difenylfosforylazid i nærvær av en base, fortrinnsvis trietylamin og i et inert løsningsmiddel, foretrukket N,N-dimetylformamid, ved en temperatur fra 0-60°C.

Karboksylsyremellomprodukter, i hvilke R<1> er erstattet med en karboksylsyregruppe, kan fremstilles ved hydrolyse av de tilsvarende estere i hvilke R<1> er erstattet med en alkoksykarbonylgruppe, f.eks. etoksykarbonyl, ved å benytte en base såsom natriumhydroksid og et løsningsmiddel såsom vandig alkohol, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til løsningsmidlet.

Karboksylestermellomprodukter, i hvilke R<1> representerer en alkoksykarbonylgruppe og hvori R<19> representerer R<2>, kan fremstilles ved å reagere et mellomprodukt (XXI), hvori R og R<2> er som tidligere definert og R<6> er en avgå-ende gruppe, f.eks. kloratomet, med et fenylhydrazin (VI) på en tilsvarende måte som ved fremgangsmåte 11 c".

Karboksylestermellomprodukter, i hvilke R<1> er erstattet med en alkoksykarbonylgruppe som definert ovenfor og R<2> er erstattet med R<19>, kan alternativt fremstilles på en tilsvarende måte som ved fremgangsmåte "a" ved å reagere en forbindelse (II), hvori R<8> er erstattet med en -COOR-gruppe, i hvilke R er som tidligere definert, med en forbindelse med generell formel R<19>CH2<C>N, hvori R<19> er som tidligere definert.

Mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (II),

i hvilke R<8> er erstattet med -COOR, kan fremstilles fra kjente forbindelser (f.eks. CH3C0CH(C1)COOR) ved hjelp av en tilsvarende metode som den som er beskrevet ovenfor for forbin-delser med generell formel (II), hvori R<8 >representerer en cyano- eller acetylgruppe.

Halogenidmellomprodukter med generell formel (XXI), hvori X<6> representerer et kloratom og R og R<2> er som tidligere definert, kan fremstilles ved å reagere natrium- eller kaliumsaltene (XXI) , hvori X<6> er -0'<N>a<+> eller -0'<K+>, med et passende klorineringsmiddel, foretrukket fosforoksyklorid, fritt valgt i nærvær av et inert løsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran, ved en temperatur fra 0°C til reflukstemperaturen til løsningsmidlet.

Mellomproduktsalter (XXI) , hvori X<6> er -0'<N>a<+> eller -0'<K+>, kan fremstilles ved metoder beskrevet i litteraturen, hvori aktive metylenforbindelser blir reagert med di-alkyloksalater, f.eks. dietyloksalat, i nærvær av et metallalkoksid, f.eks. natriumetoksid, i et inert løs-ningsmiddel, f.eks. en alkohol såsom etanol, ved en temperatur fra 25°C til reflukstemperaturen til løsnings-midlet.

Mellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<1> er erstattet med en 1-hydroksyetylgruppe, kan fremstilles ved å reagere aldehyder med generell formel (I), hvori R<1> representerer en formylgruppe og R<3> representerer hydrogenatomet eller en aminogruppe, med et Grignard-reagens, foretrukket metylmagnesiumhalogenid, i et inert løsningsmiddel, f.eks. eter eller tetrahydrofuran, ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperaturen til løsningsmidlet.

4-tiocyanatpyrazolmellomprodukter som tilsvarer den generelle formel (I), i hvilke R<2> er erstattet med tiocyanatogruppen og R<3> representerer aminogruppen, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse som tilsvarer den generelle formel (I), hvori R<2> er erstattet med et hydrogenatom, ved hjelp av et tiocyanatreagens, f.eks. alkalimetall eller ammoniumsalter av tiocyansyre (f.eks. NaSCN) og brom, i et inert, organisk løsningsmiddel såsom metanol, ved en temperatur fra 0-100°C.

Disulfidmellomprodukter med den generelle formel (VIII) kan fremstilles ved hydrolysen av tiocyanater, hvori R<2> er erstattet med tiocyanatogruppen og R<1> representerer et klor-, brom- eller fluoratom eller cyano- eller nitrogruppen, ved å benytte saltsyre i nærvær av etanol eller ved å reagere med natriumborhydrid i etanol, hvor begge er fra romtemperatur til reflukstemperatur. Alternativt kan tiocyanatene omdannes til forbindelser med generell formel (VIII) ved behandling med base, foretrukket vandig natriumhydroksid og foretrukket under faseoverføringstil-stander med kloroform som løsningsmiddel og i nærvær av en faseoverføringskatalysator, f.eks. trietyl-benzylammo-niumklorid, ved en temperatur fra romtemperatur til 60°C.

Diaminoestermellomprodukter som tilsvarer generell formel (I), i hvilke R<1> og R<3> representerer aminogruppen og R<2> er erstattet med en estergruppe -COOR som tidligere defi-nert, inneholdende fra 2-7 karbonatomer, kan fremstilles ved å reagere et passende substituert fenylhydrazin med generell formel (V) med et alkalimetallsalt av et alkyl-dicyanoacetat med generell formel: (hvori R er som tidligere definert), foretrukket kalium-etyldicyanoacetat, ved å benytte saltsyre ved romtemperatur til reflukstemperatur. Alkyldicyanoacetatkaliumsalter kan fremstilles ved reaksjon av et passende alkylklor-formiat med malononitril i nærvær av kaliumhydroksid i tetrahydrofuran ved en temperatur på 0-100"C. Diaminosulfonylpyrazolmellomprodukter som tilsvarer generell formel (I), i hvilke R<1> og R<3> representerer aminogruppen og R<2> representerer en sulfonylgruppe R<5>S02, kan fremstilles på en tilsvarende måte som den nettopp beskrevne ved reaksjon av et fenylhydrazin (V) med et alkalimetallsalt av en passende alkylsulfonylmalononitril med generell formel:

(hvori R<5> er som tidligere definert).

Fremstillingen av forbindelser med generell formel (XXIII) er beskrevet i litteraturen.

Mellomproduktestere som tilsvarer generell formel (I), i hvilke R<1> representerer et klor-, brom- eller fluoratom eller en nitrogruppe, R<2> er erstattet med en gruppe -COOR som tidligere definert og R<3> er en aminogruppe, kan fremstilles på en tilsvarende måte som fremstillingsmetode "f" via en diazotering av forbindelser som tilsvarer generell formel (I) , i hvilke R<1> er erstattet med en aminogruppe.

Mellomproduktestere som tilsvarer generell formel (I), i hvilke R<1> er erstattet med en gruppe -COOR som tidligere definert, R<2> er erstattet med et hydrogenatom og R<3> representerer en aminogruppe, kan også fremstilles fra reaksjonen av fenylhydrazin med generell formel (V) med et alkalimetallsalt med generell formel (XXIV)

hvori M er natrium eller kalium og R er som tidligere definert. Reaksjonen blir utført i et surt medium, vanligvis fortynnet svovelsyre, fritt valgt i nærvær av et løsningsmiddel, f.eks. etanol, ved en temperatur fra romtemperatur til reflukstemperaturen til løsningsmidlet. I henhold til et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet mellomprodukter med generell formel (XXV), som er brukbare i fremstillingen av forbin-delser med generell formel (I), hvori R<2>' er som definert for R<2> eller representerer hydrogenatomet, en tiocyanato-, formyl-, cyano- eller karboksygruppe, en rettkjedet eller forgrenet alkoksykarbonylgruppe som inneholder fra 2-7 karbonatomer eller ditiogruppen (som knytter sammen to pyrazolringer, f.eks. som i formelen (VIII)), R<3>' er som definert for R<3> eller representerer difenoksykarbonyl-aminogruppen, og R1' er som definert for R<1> eller representerer amino-, 1-hydroksyetyl-, karboksy- eller karbamoylgruppen eller en rettkjedet eller forgrenet alkoksykarbonyl- eller alkoksykarbonylaminogruppe som inneholder fra 2-7 karbonatomer; med utelatelse av forbindelser med generell formel (I) og av de forbindelser med generell formel (XXV),

hvori R<4> representerer 2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl, R<2>' representerer cyanogruppen, R<1>' representerer cyanogruppen og R<3>' representerer amino-, acetamido-, diklor-acetamido-, t-butylkarbonylamino-, propionamido-, penta-namido-, bis(etoksykarbonyl)amino-, etoksykarbonylamino-, metylamino- eller etylaminogruppen;

eller R<1>' representerer kloratomet og R<3>' representerer amino-, t-butylkarbonylamino-, bis(etoksykarbonyl)amino-eller etoksykarbonylaminogruppen;

eller R<1>' representerer et brom- eller jodatom eller en amino- eller etoksykarbonylgruppe og R<3>' representerer aminogruppen;

eller R<1>' representerer fluoratomet, og R<3>' representerer hydrogenatomet eller aminogruppen;

eller R<1>' representerer en nitro-, amino-, t-butoksy-karbonylamino- eller etoksykarbonylgruppe, og R<3>' representerer hydrogenatomet;

R<4> representerer en 2,4,6-triklorfenyl-, 2-klor-4-tri-fluormetylfenyl- eller 2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl-gruppe, R<2>' representerer cyanogruppen, R<1>' representerer cyanogruppen, og R<3>' representerer aminogruppen;

R<4> representerer en 2,6-diklor-4-trifluormetoksylfenyl-gruppe, R<2>' representerer cyanogruppen, R<1>' representerer kloratomet, og R<3>' representerer aminogruppen;

og R<4> representerer 2,6-diklor-4-trifluormetylfenylgrup-pen, R<2>' representerer metansulfonylgruppen, R<1>' representerer en karboksy-, karbamoyl- eller etoksykarbonylgruppe, og R<3>' representerer aminogruppen.

5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-pyrazol er et foretrukket mellomprodukt.

Følgende eksempler og referanseeksempler illustrerer fremstillingen av forbindelser med generell formel (I) i henhold til foreliggende oppfinnelse: [Kromatografi ble utført på en silikakolonne (May & Baker Ltd. 40/60 flash-silika) ved et trykk på 6,8 Nm'<2>, hvis ikke annet er angitt].

Eksempel 1

Forbindelser nr. 1. 2, 3, 4. 5, 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12, 13. 14. 15 oa 90

En løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) pyrazol (20,0 g) i diklormetan (100 ml) ble rørt magnetisk og behandlet dråpevis med en løsning av trifluormetylsulfenylklorid (10,8 g) i diklormetan (50 ml) i løpet av 1 time. Løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur, deretter vasket med vann (100 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og dampet inn under vakuum for å gi et fast stoff (26,3 g). Dette stoffet ble omkrystallisert fra toluen/heksan for å gi 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol som lysebrune krystaller (24,2 g), sm.p. 169-171°C.

Ved å utføre dette på en tilsvarende måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfen-yl) pyrazol med det tidligere nevnte, passende substitu-erte pyrazol, ble det oppnådd fra trifluormetylsulfenylklorid, hvis ikke annet er angitt: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-tri-fluormetyltiopyrazol, sm.p. 125-126°C, i form av svakt gule krystaller fra 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4- trifluormetoksyfenyl)pyrazol;

5- amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-difluormetoksyfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 127-128,5°C, i form av et gulbrunt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-difluormetoksyfenyl)pyrazol;

5-amino-l-(2-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-tri-fluor-metyltiopyrazol, sm.p. 142-144°C, i form av et lysebrunt, fast stoff fra 5-amino-l-(2-klor-4-trifluor-metylfenyl) -3-cyanopyrazol;

5-amino-3-cyano-l-(2,4,6-triklorfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 192-193°C, i form av et brune krystaller fra 5-amino-3-cyano-l-(2,4,6-triklorfenyl)pyrazol;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-dibrom-4-trifluormetyl-fenyl-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 202-204°C, i form av orange krystaller fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-dibrom-4-tri-fluormetylfenyl)pyrazol;

5-amino-l-(2-brom-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 136-138°C, i form av et svakt gult stoff fra 5-amino-l-(2-brom-4-trifluormetylfenyl)-3-cyanopyrazol;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-difluormetyltiopyrazol, sm.p. 159-161°C, i form av et lysebrunt stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)pyrazol og difluormetylsulfenylklorid;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-

hepta-fluorpropyltiopyrazol, sm.p. 148-150°C, i form av et gult stoff, etter tørr flashkromatografi på silika eluert med diklormetan og petroleumeter (2:1), fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol og heptafluorpropylsulfenylklorid;

5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 183-185°C, i form av gule krystaller fra 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetyl-fenyl) -3 -cyanopyraz ol og ved å anvende tetrahydrofuran som løsningsmiddel;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-triklormetyltiopyrazol, sm.p. 245-247°C, i form av et hvitt, fast stoff etter å ha renset ved hjelp av kromatografi og med utgangsstoffene 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol og triklormetylsul-fenylklorid.

Ved fremstilling på en identisk måte, men ved å erstatte trifluormetylsulfenylklorid med diklorfluormetylsulfenyl-klorid, og ved tilsatsen av en molarekvivalent pyridin til reaksjonsblandingen etter at den er rørt over natten, ble det oppnådd: 5-Amino-3-cyano-4-diklorfluormetyltio-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol, sm.p. 178-180°C, i form av et hvitt, fast stoff etter rensing ved hjelp av kromatografi, fortynning med dietyleter-heksan (1:1), fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol.

Ved fremstilling på en identisk måte, men ved å anvende en molarekvivalent pyridin i reaksjonsløsningen, ble det oppnåd: 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 149-150,5°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra heksan, fra 5-amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-pyrazol;

5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 154,5-156°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra heksan/- etylacetat og deretter fra heksan/cykloheksan ved å starte med 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) pyrazol ;

5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-fluor-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 123-126°C, i form av et hvitt, fast stoff ved å starte med 5-amino-l-(2,6-diklor-4- trifluormetylfenyl)-3-fluorpyrazol;

5- amino-4-klordifluormetyltio-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol, sm.p. 167-168°C, i form av et hvitt, fast stoff ved å starte med klordifluormetylsul-fenylklorid. Produktet ble renset ved høytytende væske-kromatografi ved å anvende en 8 mikron ikke-lineær kolon-ne (21,4 mm x 25 cm) og ved å eluere med acetonitril/vann (3:2).

Referanseeksempel 1

5-Amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-pyrazol som ble benyttet i eksemplet over, ble fremstilt på følgende måte:

En suspensjon med nitrosylsvovelsyre ble fremstilt fra natriumnitritt (7,0 g), og konsentrert svovelsyre (27,5 ml) ble fortynnet med eddiksyre (25 ml), deretter avkjølt til 25°C og rørt mekanisk. Til dette ble det tilsatt en løsning med 2,6-diklor-4-trifluormetylanilin (21,2 g) i eddiksyre (50 ml) dråpevis over 15 min. ved 25-32"C. Denne blandingen ble varmet til 55°C i 20 min. og helt over i en rørt løsning av etyl-2,3-dicyanopropionat (14,0 g) i eddiksyre (60 ml) og vann (125 ml) ved 10-20°C. Etter 15 min. ble vann (200 ml) tilsatt, og oljesjiktet ble separert. Den vandige løsningen ble ekstrahert med diklormetan (3 x 70 ml), og ekstraktene kombinert med oljen ble vasket med ammoniakkløsning (pH 9). Den organiske fase ble deretter rørt med ammoniakk (20 ml) i 2 timer, og diklormetansjiktet ble deretter skylt fra. Dette ble vasket med vann (1 x 100 ml), IN saltsyre (1 x 100 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet under vakuum for å gi et oljeholdig stoff. Krystallisering fra toluen/heksan gav tittelforbindelsen som brune krystaller (20,9 g) , sm.p. 140-142°C.

Ved fremstilling på en identisk måte, men ved å erstatte 2,6-diklor-4-trifluormetylanilin med de passende substi-tuerte aniliner, ble det oppnådd: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-pyrazol i form av et lysebrunt stoff, sm.p. 119-120,5°C, fra 2,6-diklor-4-trifluormetoksyanilin; 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-difluormetoksyfenyl)-pyrazol etter å ha vasket det første produktet som en løsning i diklormetan med mettet natriumkarbonatløsning. Tittelforbindelsen ble oppnådd som et gult stoff etter omkrystallisering fra toluen, sm.p. 120,5-122,5°C, fra 2,6-diklor-4-difluormetoksyanilin; 5-amino-l-(2-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyanopyrazol i form av et orange, krystallinsk stoff, sm.p. 133-135 °C, fra 2-klor-4-trifluormetylanilin; 5-amino-3-cyano-l-(2,4,6-triklorfenyl)pyrazol i form av et lysebrunt stoff, sm.p. 155-156°C, fra 2,4,6-triklor-anilin; 5-amino-3-cyano-1-(2,6-dibrom-4-tri fluormetylfenyl)-pyrazol i form av et gult, krystallinsk stoff, sm.p. 142-146°C, fra 2,6-dibrom-4-trifluormetylanilin; 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-pyrazol i form av et brunt, krystallinsk stoff, sm.p. 146-148°C, fra 2-brom-6-klor-4-trifluormetylanilin; 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-pyrazol i form av et brunt, krystallinsk stoff, sm.p. 146-148°C, fra 2-brom-6-klor-4-trifluormetylanilin; 5-amino-l-(2-brom-4-trifluormetylfenyl)-3-cyanopyrazol i form av et gult, krystallinsk stoff, sm.p. 159-162"C, fra 2-brom-4-trifluormetylanilin. 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol benyttet i eksempel 1, ble fremstilt på følgende måte: En blanding av 5-amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -4-etoksykarbonylpyrazol (5,0 g) og saltsyre (6 N, 75 ml) i konsentrert eddiksyre (75 ml) ble varmet på refluks i 24 timer. Den avkjølte reaksjonsblandingen ble dampet inn til lav bulk og gjort basisk til pH 12 med natriumhydroksid (2 N) og ekstrahert med dietyleter (3 x 75 ml). Eterekstraktene ble kombinert og dampet inn under vakuum for å gi en blanding av 5-amino- og 5-acetamido-pyrazoler i form av et gult, gummiaktig stoff (3,5 g). Dette stoffet ble løst i en blanding av saltsyre (6 N, 30 ml) og dioksan (60 ml) og varmet på refluks i 48 timer. De lett flyktige stoffene ble fjernet under vakuum, og resten ble renset ved kolonnekromatografi ved å benytte diklormetan-heksan (4:1). Inndamping av elueringsmiddel inneholdende hovedkomponenten, gav tittelforbindelsen (1,3 g), sm.p. 128-129°C, i form av et off-white, fast stoff. 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etoksy-karbonylpyrazol benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: Tert-butylnitritt (15,0 g) ble tilsatt dråpevis til en rørt og avkjølt (0°C) blanding med 3,5-diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etoksykarbonylpyrazol (50,0 g) og kobberklorid (21,0 g) i acetonitril (600 ml) i løpet av 10 min. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved 0°C og 2 timer ved romtemperatur, deretter dampet av til lav bulk og overført i saltsyre (5 N, 1500 ml). Den

dannede løsningen ble ekstrahert med diklormetan (3 x 600 ml), vasket med saltsyre (2 N, 2 x 600 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn til dannelsen av en brun tjære. Det tjæreaktige stoffet ble fjernet fra produktet ved å benytte en tørr silikakromatografering eluert med diklormetan-heksan (4:1). Ytterligere rensing ved hjelp av kolonnekromatografi ved å bruke heksan inneholdende økende mengder av diklormetan (60-80 %), gav tittelforbindelsen (15,8 g), sm.p. 143-146,5°C, i form av et orange, fast stoff.

3,5-Diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etoksy-karbonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte:

Etyldicyanoacetatkaliumsalt (35,2 g) ble tilsatt til en rørt suspensjon med 2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl-hydrazin (49 g) i saltsyre (0,9 N, 220 ml), og reaksjonsblandingen ble rørt og varmet ved refluks i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt for å felle ut et fast stoff som ble filtrert av, triturert med dietyleter (250 ml) og tørket for å gi et off-white, fast stoff (56 g), som ble omkrystallisert fra en blanding av di-etylacetat og heksan for å gi tittelforbindelsen (29,2 g), sm.p. 196-197°C, i form av et off-white, fast stoff.

Etyldicyanoacetatkaliumsalt ble fremstilt som følger:

En løsning av etylklorformiat (520 g) og malononitril (330 g) i tetrahydrofuran (500 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time til en rørt løsning av kaliumhydroksid (560 g) og vann (2,01 ) ved en temperatur under 40°C (ekstern isavkjøling). Reaksjonsblandingen ble rørt ved laboratorietemperatur i 1 time, deretter avkjølt til 0°C for å danne et bunnfall, som deretter ble filtrert av og tørket over fosforpentoksid for å gi tittelforbindelsen (334,4 g) i form av et off-white, fast stoff.

5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol

som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En blanding av 5-amino-4-karbetoksy-3-klor-l-(2,6-diklor-4- trifluormetylfenyl)pyrazol (3,3 g) og hydrobromsyre (48 %, 30 ml) i konsentrert eddiksyre (50 ml) ble varmet på refluks i 18 timer. Blandingen ble inndampet til lav bulk, gjort basisk med natriumhydroksidløsning (IN), og produktet ble filtrert av og tørket (2,9 g). Omkrystallisering fra en blanding av etanol og vann gav tittelforbindelsen (2,5 g), sm.p. 132,5-134°C, i form av et farge-løst, fast stoff. 5- Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-fluor-pyrazol som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En blanding av 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -3-fluor-4-formylpyrazol (1,5 g) i metanol (40 ml) og 2 N saltsyre (10 ml) ble varmet under refluks i 24 timer. Etter avdamping under vakuum ble vann (100 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 100 ml). Ekstraktet ble vasket med mettet natriumbi-karbonatløsning (50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum. Rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med diklormetan gav tittelforbindelsen, sm.p. 128-129°C, i form av et hvitt, fast stoff. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-fluor-4-formylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En rørt løsning av 5-amino-4-cyano-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-3-fluorpyrazol (fremstilling beskrevet i PCT patentskrift WO 8703-781-A) (2,2 g) i tørr tetrahydrofuran (40 ml) ble behandlet ved +70°C under nitrogen med en løsning av diisobutylaluminiumhydrid (13 ml av en 1 M toluenløsning). Blandingen ble tillatt varmet til romtemperatur i 2 timer, latt stå over natten og helt over i en blanding av 2 N saltsyre (50 ml) og is (50 g). Etter røring i en halv time ble toluen (25 ml) tilsatt, og det organiske sjikt ble separert. Det vandige sjikt ble reekstrahert med diklormetan (2 x 100 ml), og den kombinerte organiske løsningen ble vasket med natriumbi-karbonatløsning (20 ml) og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Avdamping under vakuum gav et brunt, fast stoff (1,5 g), som ble renset ved kromatografi ved å eluere med toluen/etylacetat (98:2) for å gi tittelforbindelsen (1,0 g), sm.p. 127-139,5°C, i form av et svakt gult, fast stoff.

Eksempel 2

Forbindelser nr. 16 og 17

En blanding av vannfritt kobberklorid (1,15 g) i aceto-nitril (20 ml) ble rørt mens tert-butylnitritt (0,73 g) ble tilsatt ved 0°C. Etter 10 min. ble en løsning av 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (3,0 g) i acetonitril (5 ml) tilsatt ved 0°C, og blandingen ble rørt ved 0°C i 2 timer og deretter ved romtemperatur over natten. Etter avdamping under vakuum ble resten løst i en blanding av diklormetan (50 ml) og saltsyre (5 N, 50 ml). Det organiske sjikt ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, dampet inn under vakuum og deretter renset ved kromatografi, eluert med petroleumeter (k.p. 60-80°C)/diklormetan (2:1). Omkrystallisering av det dannede produktet fra petroleumeter (k.p. 60-80°C) gav 5-klor-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (0,55 g) som et hvitt, krystallinsk, fast stoff, sm.p. 131-132°C. Ved å gå frem på en tilsvarende måte, men ha som utgangsstoff 3,5-diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol og utføre reaksjonen ved 0°C i 2 timer og deretter varme ved reflukstemperatur, ble det oppnådd: 5-amino-3-klor-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl) -4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 177-179°C, i form av et hvitt, fast stoff etter rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med diklormetan, og deretter å omkrystalli-sere fra toluen/heksan.

Referanseeksempel 2

3,5-Diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: Kaliumkarbonat (11,7 g) ble tilsatt porsjonsvis til en rørt løsning av metansulfonylmalononitril-hydroklorid (30,0 g) i vann (150 ml). 2,6-diklor-4-trifluormetylfen-ylhydrazin (41,0 g) ble deretter tilsatt, og løsningen ble varmet ved 100"C over natten. Etter avkjøling ble det gule, faste stoffet filtrert, vasket med vann og omkrystallisert fra vandig metanol. Dette stoffet ble vasket grundig med eter for å gi tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (14,6 g), sm.p. 224-226°C.

Eksempel 3

Forbindelser nr. 18. 19. 20 oa 99

5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (4,0 g) ble tilsatt til trietylortoformiat (19,0 ml), og p-toluen/sulfonsyre (0,019 g) ble tilsatt. Blandingen ble varmet under refluks i 21 timer og deretter avkjølt, og trietylortoformiat ble dampet av under vakuum for å gi en brun olje som rest. Denne ble renset ved hjelp av kromatografi og ved å eluere med en blanding av diklormetan og heksan (1:1). Inndamping av elueringsmidlene under vakuum gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-etoksymetylenamino-4-trifluormetyltiopyrazol som et fargeløst, fast stoff, sm.p. 70-71,5°C.

Ved å utføre dette på en identisk måte, men ved å erstatte trietylortoformiat med trietylortoacetat og anvende toluen som løsningsmiddel, ble det oppnådd: 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-etoksyetyl-idenamino-4-trifluormetyltiopyrazol som et svakt gult, fast stoff, sm.p. 71-73°C.

Ved en identisk metode, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med.5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol og ved å anvende trietylortoformiat og toluen, ble det oppnådd: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-etoksymet-ylenamino-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 145-147°C, i form av et kremfarget, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det fremstilt fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfonylpyrazol og trietylortoformiat og i nærvær av toluen som løsningsmiddel: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-etoksy-metylenamino-4-trifluormetylsulfonylpyrazol, sm.p. 118,8-119,8°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra heksan.

Eksempel 4

Forbindelser nr. 21. 22, 23, 24 og 96

Til en rørt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (4,0 g) og acetylklorid (2,3 g) i acetonitril (40 ml) ved 0°C ble det tilsatt pyridin (1,3 ml) dråpevis. Den gule løsningen ble varmet til romtemperatur i løpet av 45 min., og deretter ble den varmet på refluks i 24 timer. Den avkjølte løsningen ble dampet inn under vakuum, og resten ble løst i diklormetan (100 ml), vasket med vann (2 x 100 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et brungult, fast stoff (4,2 g). Dette ble renset ved hjelp av kromatografi og ved å eluere med diklormetan for å gi 5-acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (2,0 g) som et fargeløst fast stoff, sm.p. 217-218°C, etter omkrystallisering fra toluen.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte acetylklorid med propionylklorid, ble det oppnådd følgen-de to forbindelser: 3- Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(propi-onyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 128-130°C, i form av et hvitt, krystallinsk, fast stoff, og 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-propionamido-4-tri-fluor-metyltiopyrazol, sm.p. 178,5-182"C, i form av et blekt gult, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol, ble det opp-nådd: 5-Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4- metansulfonylpyrazol, sm.p. 220-222°C, i form av et kremfarget, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det oppnådd: 5- Acetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol, sm.p. 208-211°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinyl-pyrazol. Reaksjonsblandingen ble varmet på refluks i 3 timer i dette tilfellet.

Eksempel 5

Forbindelser nr. 25, 26, 27, 28. 29, 30 og 97

Til en rørt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (5,0 g) i tørr tetrahydrofuran (80 ml), rørt under nitrogen ved romtemperatur, ble det tilsatt natriumhydrid (0,36 g av en 80 % oljedispersjon) i løpet av en halv time. Etter ytterligere en halv time ble det tilsatt to dråper 15-crown-5 etterfulgt av trimetylacetylklorid (1,6 g), og blandingen ble varmet under refluks i 24 timer. Etter avkjøling til 0°C ble en ytterligere tilsats av natriumhydrid (0,15 g) etterfulgt av trimetylacetylklorid (0,8

g) gjort, og blandingen ble refluksert i ytterligere 18 timer. Blandingen ble avkjølt, helt over i vann (100 ml)

og ekstrahert med eter (2 x 80 ml). Eterekstraktene ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en gul olje (6,2 g), som ble renset ved hjelp av kromatografi ved å eluere med petroleumeter/- diklormetan (3:2) for å gi 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltio-5-trimetylacetamido-pyrazol (0,82 g), sm.p. 172,5-173,5°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte trimetylacetylklorid med de passende acetyleringsreagenser, ble det fremstilt: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(met-oksykarbonyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 135-136,5°C, i form av et hvitt fast stoff ved å benytte metylklorformiat;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(etoksykarbonyl) amino-4-trif luormetyltiopyrazol , sm.p. 83,2-85,5°C, i form av et hvitt, fast stoff ved å benytte etylklorformiat og ved å utføre reaksjonen ved romtemperatur ;

5-kloracetamido-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-trif luormetyltiopyrazol , sm.p. 175-176°C, i form av et hvitt, fast stoff ved å benytte kloracetylklorid og etter rensing ved hjelp av kromatografi og omkrystallisering fra toluen/heksan.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol og ved å benytte passende acetyleringsreagenser, ble det fremstilt: 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(etoksykarbonyl) amino-4-metansulf onylpyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 195-198°C, ved å benytte etylklorformiat;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonyl-5-trimetylacetamidopyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 245-247°C, ved å benytte trimetylacetylklorid.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det fremstilt fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfonylpyrazol og etylklorformiat: 3- Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(etoksykarbonyl) amino-4-trif luormetylsulf onylpyrazol, sm.p. 116-116,9°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra toluen/heksan.

Eksempel 6

Forbindelser nr. 31. 32. 33. 34, 35, 36 og 93

Til en blanding av natriumhydrid (0,71 g av en 80 % oljedispersjon) i tørr tetrahydrofuran (30 ml) ble det til-satt 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4- trifluormetyltiopyrazol (4,0 g). Etter 20 min. ble tre dråper 15-crown-5 tilsatt, og løsningen ble avkjølt til 0°C. Metyljodid (3,4 g) ble deretter tilsatt, og blandingen ble rørt ved 0°C i en halv time, deretter ved romtemperatur over natten. Løsningsmidlet ble dampet inn under vakuum, og resten ble fordelt mellom diklormetan (80 ml) og vann (80 ml). Den organiske fase ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et svakt gult, fast stoff (4,29 g). Rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med diklormetan/petroleumeter (1:1) gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -5-dimetylamino-4-trifluormetyltiopyrazol (2,11 g), sm.p. 109,5-110,8°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte metyl-jodid med de passende alkylhalogenider, ble det fremstilt: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-isopropyl-amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 173-175°C, i form av et kremfarget, fast stoff etter rensing ved hjelp av kromatografi og omkrystallisering fra toluen/heksan, fremstilt fra isopropyljodid;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-propyl-amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 162-163,5°C, i form av et hvitt, fast stoff; og

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-dipropyl-amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 72,5-73°C, i form av et hvitt, fast stoff, begge forbindelsene fremstilt ved å benytte propylbromid og ved å utføre reaksjonen initialt ved 0°C og deretter ved 70°C;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(prop-argyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 86-89°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra toluen/heksan, fremstilt fra propargylbromid.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol og ved å anvende metyljodid som alkyleringsmiddel, ble det fremstilt: 3- Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-metylamino-4- metansulfonylpyrazol i form av et gult, fast stoff, sm.p. 169-172°C.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol, og ved å anvende dioksan som løsningsmiddel og varme under refluks i 5 timer, ble det oppnådd: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-dimetyl-amino-4-trifluormetylsulfinylpyrazol, sm.p. 154-161°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Eksempel 7

Forbindelser 37. 38. 39. 40. 41 og 95

En suspensjon av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol (43,8 g) ble rørt i en blanding av bromform (141 ml) og tørr acetonitril (63 ml). Tert-butylnitritt (29,9 g) ble deretter tilsatt dråpevis i løpet av 5 min., og blandingen ble varmet ved 60-70°C i 2,75 timer. Etter å ha avkjølt til 25"C ble en ytterligere tilsetning av tert-butylnitritt (29,9 g) gjort, og varmingen ble fortsatt i 2 timer. Inndamping under vakuum gav et gult, oljeaktig, fast stoff som ble triturert med heksan og filtrert av. To omkrystalliseringer fra toluen/heksan gav 5-brom-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansul-fonylpyrazol som et gult, fast stoff (34,0 g), sm.p. 136-137°C.

Ved en identisk metode, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluor-metansulf onylpyrazol med følgende fenylpyrazoler, ble det oppnådd: 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 16l,5-164°C, i form av et brungult, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. Acetonitril ble ikke anvendt som løsningsmiddel for denne fremstillingen;

5-brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 160,5-162°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol; 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 193-195°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 3,5-diamino-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol (fremstilling beskrevet i referanseeksempel 2), og ved å erstatte brom-oform med to ekvivalenter brom og ved å anvende kloroform som løsningsmiddel;

3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol i form av hvite krystaller, sm.p. 178-180°C, fra 3-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol .

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det oppnådd: 5-Brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol, sm.p. 147-148°C, i form av et gult, fast stoff. Reaksjonen ble utført ved 52°C i 2 timer i dette tilfellet.

Referanseeksempel 3

3- Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte:

En løsning av 3-tert-butoksykarbonylamino-l-(2,6-diklor-4- trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol (6,4 g) i etanol (150 ml) ble behandlet med 50 % v/v saltsyre (20 ml), og blandingen ble refluksert i 1 time. Løsningsmid-let ble dampet av under vakuum, og resten ble løst i diklormetan, vasket med natriumbikarbonatløsning, deretter med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum. Produktet ble omkrystallisert fra etylacetat/heksan for å gi tittelforbindelsen (3,0 g) som hvite krystaller, sm.p. 222-223°C. 3-tert-Butoksykarbonylamino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -4-iaetansulfonylpyrazol ble fremstilt på føl-gende måte: En blanding av 3-karboksy-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-metansulf onylpyrazol (9,4 g), tionylklorid (70 ml) og N,N-dimetylformamid (tre dråper) ble varmet under refluks i 2 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn under vakuum og reinndampet under vakuum etter tilsats av tørr toluen (20 ml). Det dannede faste stoffet ble løst i tørr aceton (60 ml) og rørt, mens en løsning av natriumazid (2,1 g) i vann (15 ml) ble tilsatt i løpet av 5 min. ved å holde temperaturen ved 10-15°C. Etter 30 min. ble blandingen helt over i vann (250 ml) og ekstrahert med diklormetan (3 x 80 ml). Det kombinerte ekstraktet ble vasket med vann, tørket over vann-fritt magnesiumsulfat, dampet inn under vakuum ved 40°C eller under for å gi et lysebrunt, fast stoff. Det dannede azidet ble løst i tørr toluen (80 ml) og varmet under refluks i 0,75 timer, med lett utvikling av nitrogen. Etter avkjøling ble denne behandlet med tert-butanol (15 g), og blandingen ble varmet under refluks i 2 timer. Etter å ha stått over natten ved romtemperatur og inndamping under vakuum, ble det dannede brune semistoffet (9,2 g) renset ved hjelp av kromatografi på silika (Merck 230-400 mesh, 6,8 Nm"<2>) ved å eluere med diklormetan og etylacetat (98:2) for å gi tittelforbindelsen (6,6 g). 3-Karboksy-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulf onylpyrazol ble fremstilt på følgende måte: En blanding av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksy-karbonyl-4-metansulfonylpyrazol (14,0 g) og 80 % svovelsyre (300 ml) ble varmet og rørt ved 80°C i 4 timer. Etter å ha stått i romtemperatur over natten, ble løsningen helt over i et overskudd av is, og det dannede bunnfall ble filtrert av. Dette ble løst i etylacetat, vasket med vann, tørket (vann-

fritt magnesiumsulfat) og dampet av for å gi tittel-

forbindelsen som et gulbrunt, fast stoff (11,1 g), sm.p. 215-216°C.

1-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte:

Til en løsning av 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -3-etoksykarbonyl-4-metansulf onylpyrazol (17,1 g) i tørr tetrahydrofuran (13 0 ml), rørt ved romtemperatur, ble det tilsatt i løpet av 2 min. tert-butylnitritt (33 ml). Blandingen ble varmet på refluks i 1,5 time, løs-ningsmidlet ble dampet av under vakuum, og resten ble løst i diklormetan. Etter å ha vasket med vann, tørket (vannfritt magnesiumsulfat) og inndamping, ble et gult, fast stoff opp-nådd. Omkrystallisering fra toluen-petroleumeter (k.p. 60-80°C) gav tittelforbindelsen som gule krystaller (15,2 g), sm.p. 183-185°C. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: Til absolutt etanol (20 ml) avkjølt i et isvannbad, ble det tilsatt natriumhydrid (0,25 g av en 80 % oljedispersjon), etterfulgt av metansulfonylacetonitril (0,99 g), og blandingen ble rørt i en halv time. En løsning av etylklor(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)hydrazonoacetat (3,0 g) i absolutt etanol (20 ml) ble deretter tilsatt, og røringen ble fortsatt i 5 timer. Det gule, faste stoffet ble filtrert av (2,55 g) og omkrystallisert fra etanol for å gi tittelforbindelsen som et fargeløst, fast stoff, sm.p. 255 "C.

Etylklor(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)hydrazonoacetat ble fremstilt på følgende måte: Natriumnitritt (3,04 g) ble tilsatt i løpet av 15 min. til rørt konsentrert svovelsyre (24 ml) ved 30-50°C. Løsningen ble avkjølt til 20°C og tilsatt dråpevis i løpet av 15 min. til en løsning av 2,6-diklor-4-trifluor-metylanilin (9,2 g) i eddiksyre (90 ml), opprettholdt ved 35-40"C. Denne løsningen ble deretter avkjølt til +10°C og tilsatt dråpevis til en rørt løsning med vannfritt natriumacetat (54 g) og etylkloracetoacetat (7,0 g) i en blanding av vann (72 ml) og etanol (48 ml) i løpet av 45 min. med avkjøling, slik at temperaturen ble holdt ved 10°C. Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningen fortynnet med vann, filtrert, og det faste stoffet ble løst i diklormetan. Denne løsningen ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert av og avdampet under vakuum for å gi tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (11,9

g), sm.p. 96-98°C.

Eksempel 8

Forbindelser nr. 42, 43, 44 oa 45

En løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl) -4-trif luormetyltiopyrazol (4,0 g) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble behandlet med tert-butylnitritt (5,76 g) ved romtemperatur. Blandingen ble deretter varmet under refluks i 3 timer og dampet av under vakuum for å gi et gult, fast stoff. Rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med petroleumeter/diklormetan (2:1) gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (3,12 g), sm.p. 126,5-128°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol med følgende fenylpyrazoler, ble det oppnådd: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluor-metansulf onylpyrazol, sm.p. 149-151°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol. Produktet ble oppnådd etter 24 timer ved å varme på refluks, etterfulgt av rensing ved hjelp av kromatografi og omkrystallisering fra toluen/heksan;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol , sm.p. 64-65°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormet-oksyf enyl) -4-trifluormetyltiopyrazol;

3- cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 147-150"C, i form av gule krystaller fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4- metan-sulfonylpyrazol.

Eksempel 9

Forbindelser nr. 46, 47, 48. 49, 50 og 94

Til en løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (3,0 g) i kloroform (50 ml), rørt ved romtemperatur, ble det til-satt jod (3,61 g). Tert-butylnitritt (1,43 g) ble deretter tilsatt, og etter en halv time ble blandingen varmet under refluks i 2 timer og deretter holdt ved romtemperatur over natten. Det faste stoffet ble filtrert av, vasket med diklormetan (50 ml), og det kombinerte filtratet ble vasket med natrium-tiosulfatløsning (2 x 50 ml) og deretter med vann (50 ml). Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat ble løsningen dampet inn under vakuum for å gi et fast, gult stoff (3,8 g), som ble renset ved hjelp av kromatografi og eluering med petroleumeter/- diklormetan (2:1). Omkrystallisering fra toluen/heksan gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-jod-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 187,3-188,3°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol ved følgende fenylpyrazoler, ble det oppnådd: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-jod-4-tri-fluormetylsulfonylpyrazol, sm.p. 180-181°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol. I dette tilfellet ble reaksjonsblandingen varmet under refluks i 24 timer;

5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 226-227°C, i form av et brunt, fast stoff fra 3,5-diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-metansulfonylpyrazol. Reaksjonsblandingen ble varmet på refluks i 4,5 timer i dette tilfellet; 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-metansulfonylpyrazol i form av et kremfarget, fast stoff, sm.p. 150-151°C, fremstilt fra 3-amino-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol (fremstilling beskrevet i referanseeksempel 3);

1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-jod-4-trifluormetyltiopyrazol, sm.p. 80-81,5°C, i form av et hvitt, fast stoff, fremstilt fra 3-amino-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol. Reaksjonen ble utført ved å benytte tørr acetonitril som løsnings-middel, ved en temperatur fra 0-5°C initialt og deretter ved romtemperatur i en halv time.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det oppnådd: 3-Cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-jod-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol, sm.p. 165-166°C, i form av et svakt gult stoff fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyrazol.

Referanseeksempel 4

5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: 3-tert-butoksykarbonylamino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -4-trif luormetyltiopyrazol (3,45 g) løst i tørr aceto-nitril (80 ml), ble behandlet med jodtrimetyl-

silan (2,6 g) tilsatt dråpevis under hydrogen. Etter røring i 45 min. ble metanol (10 ml) tilsatt, og etter ytterligere 15 min. ble løsningen konentrert i vakuum for å gi en tørr, mørk gummi. Dette ble løst i diklormetan (100 ml), vasket med en løsning av natriumsulfitt (50 ml), deretter med vann (50 ml) og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Avdamping av diklor-metan gav tittelforbindelsen (2,6 g), sm.p. 130-135°C, som et off-white, fast stoff.

3-tert-Butoksykarbonylamino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl)-4-trifluormetyltiopyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte:

1-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol-3-karboksylsyre (5,6 g) ble løst i tørr N,N-di-metyl-formamid (50 ml), og trietylamin (1,33 g) ble til-satt. Etter å ha avkjølt til 5°C, ble en løsning av difenylfosforylazid (3,63 g) i N,N-dimetylformamid (20 ml) tilsatt. Når løsningen hadde nådd romtemperatur, ble den varmet til 35°C i 2,5 timer. Etter inndamping under vakuum ved en temperatur holdt under 40°C, ble en løsning av natriumklorid (5 g) i vann (100 ml) tilsatt, og suspen-sjonen ble ekstrahert med eter (3 x 100 ml). De kombinerte ekstraktene ble vasket med vann (50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn for å gi 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol-3-karboksylsyreazid (5,4 g). En løsning av dette i tørr toluen (200 ml) ble varmet under refluks med røring i 1,5 time, tert-butanol (35 ml) ble tilsatt, og refluks ble opprettholdt i 4 timer. Etter inndamping under vakuum ble resten renset ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan for å gi tittelforbindelsen (3,3 g) som et off-white, fast stoff, sm.p. 122-125°C. 1-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol -3 -karboksyl syre som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En løsning av natriumhydroksid (1,73 g) i vann (50 ml) ble tilsatt en suspensjon av 1-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -3-etoksykarbonyl-4-trifluormetyltiopyrazol (6,8 g) i etanol (70 ml), og blandingen ble varmet under refluks i 1,5 time. Løsningsmidlet ble dampet av under vakuum, vann (250 ml) ble tilsatt, etterfulgt av konsentrert svovelsyre til pH 1. Produktet ble filtrert av, vasket med vann (100 ml) og tørket ved 120°C under vakuum for å gi tittelforbindelsen (5,7 g) som et grått, fast stoff, sm.p. 175-177-C. l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-trifluormetyltiopyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt ved å følge fremgangsmåteeksempel 8 ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-trifluormetyltiopyrazol med 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-trifluormetyltiopyrazol . Tittelforbindelsen ble oppnådd som et off-white, fast stoff, sm.p. 125,5-126°C. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-trifluormetyltiopyrazol som ble benyttet oven-for, ble fremstilt ved en fremgangsmåte beskrevet i eksempel 1 og oppnådd i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 213-214°C etter rensing ved hjelp av kromatografi, fra 5-amino-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbon-ylpyrazol. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykar-bonylpyrazol ble fremstilt på følgende måte: En løsning av 3-cyano-2-hydroksyprop-2-ensyre-etylester-natriumsalt (50,0 g) [CA. 57:16604d N.S. Vulfson et al.] i kaldt vann (500 ml) ble rørt mens kald svovelsyre (2 N) ble tilsatt til pH 1. Løsningen ble ekstrahert med eter

(2 x 400 ml), og ekstraktet ble vasket med vann (200 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en gul olje (29,4 g). En løsning av denne

i etanol (400 ml) ble behandlet med 2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenylhydrazin (51,1 g), og løsningen ble varmet under refluks over natten. Etter avkjøling ble løsningen dampet inn under vakuum for å gi et orange, fast stoff. Omkrystallisering fra toluen/heksan gav tittelforbindelsen som et lysebrunt, fast stoff (40,2 g), sm.p. 179-181°C.

Eksempel 10

Forbindelser nr. 51. 52, 53. 54. 55. 56. 57. 58. 59, 60f 61. 62 oa 91

En løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -4-trif luormetyltiopyrazol (48,0 g) i kloroform (600 ml) ble rørt mekanisk og behandlet med m-klorperbenzosyre (61,4 g). Blandingen ble rørt og varmet under refluks i en nitrogenatmosfære i 3,5 timer. Etter avkjøling ble en ytterligere tilsats av m-klorperbenzosyre (12,3 g) tilsatt, og refluks ble fortsatt i 1 time. Den avkjølte løsningen ble fortynnet med etylacetat (600 ml), vasket med en løsning av natriummetabisulfitt (2 x 250 ml), deretter med natriumhydroksidløsning (2 x 250 ml) og til slutt med vann (1 x 500 ml). Den orgniske fase ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og dampet inn under vakuum for å gi et lysebrunt, fast stoff. Omkrystallisering fra toluen/heksan/etylacetat gav 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol som hvite krystaller (37,0 g), sm.p. 219-221,5°C.

En rørt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (10,0 g) i diklormetan (100 ml) ble behandlet med m-klorperbenzosyre (4,5 g). Etter å ha rørt over natten, ble enda en tilsats av m-klorperbenzosyre (1,6 g) tilsatt i to porsjoner og etterlatt i to dager. Reaksjonsproduktet ble fortynnet med etylacetat (30 ml) og deretter vasket med natrium-sulfittløsning (50 ml), natriumkarbonatløsning (50 ml) og med vann (50 ml). Etter tørking over magnesiumsulfat ble dette filtrert og dampet inn under vakuum. Rensing ved hjelp av kromatografi på silika og eluering med diklor-metan gav 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-trif luormetylsulf inylpyrazol som et hvitt, fast stoff (6,0 g), sm.p. 200,5-201°C.

Ved å gå frem på en tilsvarende måte og ved å erstatte de ovennevnte fenylpyrazoler med de passende fenylpyrazoler, ble det fremstilt: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-trifluormetansulfonylpyrazol, sm.p. 210-211,5°C, i form av et hvitt, fast stoff, og 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-trifluormetylsulfinylpyra-zol, sm.p. 179-180°C i form av et hvitt, fast stoff. Begge de to ovennevnte forbindelser ble fremstilt fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol ved å benytte en passende mengde m-klorperbenzosyre;

3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluor-metylsulf inylpyrazol, sm.p. 142,5-144,2°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol, og ved å utføre reaksjonen ved 40-50°C i 20 timer; 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(1-metylprop-2-ynylsulfinyl)pyrazol, sm.p. 136,6-137,2°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-cyanol-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(l-metylprop-2-ynyltio)-pyrazol;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyl-sulfinylpyrazol, sm.p. 176-177°C, i form av et lysebrunt krystallinsk, fast stoff fremstilt fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyltiopyrazol;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-isopropylsulfinylpyrazol, sm.p. 187-188°C, i form av et hvitt, fast stoff fremstilt fra 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-isopropyltiopyrazol;

5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol, sm.p. 179-180°C, i form av et hvitt, fast stoff fremstilt fra 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol; 5-amino-4-tert-butansulfonyl-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)pyrazol, sm.p. 183-184°C, i form av et svakt gult, fast stoff fremstilt fra 5-amino-4-tert-but-yltio-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol, ved å anvende to molarekvivalenter av m-klorperbenzosyre i kloroform og ved romtemperatur i 4 timer.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det fremstilt: 5-Amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tri-fluormetansulfonylpyrazol, sm.p. 162-164°C, i form av et hvitt, fast stoff fra 5-amino-3-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol; 3- cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-propyl-amino-4-trifluormetansulfonylpyrazol, sm.p. 49-65°C, i form av et gult, fast stoff fremstilt fra 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-propylamino-4-trifluormetyltiopyrazol ved romtemperatur;

5-acetamido-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4- trifluormetansulfonylpyrazol, sm.p. 174-175,9"C, i form av et hvitt, fast stoff fremstilt fra 5-acetamido-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol , ved å anvende to molarekvivalenter m-klorperbenzosyre og ved varming på refluks i kloroform i 20 timer.

Eksempel 11

Forbindelser nr. 63 og 64

Trifluoreddiksyreanhydrid (6,0 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 15 min. til en rørt løsning av 85 % hydrogenperoksid (0,96 ml) i diklormetan (20 ml) ved 0-lO°C. Blandingen ble varmet til 20°C i 5 min., og en suspensjon av 3-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol (2,0 g) i diklormetan (20 ml) ble tilsatt i løpet av 5 min. Løsningen ble deretter varmet på refluks i 1 time og etterlatt ved romtemperatur over natten. Dette ble helt over i vann (100 ml), og det organiske sjikt ble vasket i tur og orden med natriummeta-bisulfittløsning (30 ml) og natriumbikarbonatløsning (30 ml) og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Inndamping under vakuum gav, etter rekrys-tallisering fra diklormetan/toluen/heksan, 1-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl) -4-metansulfonyl-3-nitropyrazol, sm.p. 190-192"C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 3-amino-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol med 3,5-diamino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl) -4-metansulf onylpyrazol, ble det fremstilt: 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonyl-3-nitropyrazol i form av et kremfarget, fast stoff, sm.p. 190-192°C. Oksidasjonen ble utført initialt ved 0°C og deretter varmet til romtemperatur i 1,5 time. Rensing ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan og omkrystallisering fra toluen ble nødvendig i dette tilfellet.

Eksempel 12

Forbindelse nr. 65

En rørt løsning av 85 % hydrogenperoksid (0,31 g) og diklor-metan (20 ml) ble behandlet med trifluoreddiksyreanhydrid (2,1 g) dråpevis ved *10°C. Etter 15 min. ble løsningen varmet til romtemperatur og rørt i ytterligere 15 min. Etter rekjøling til 0°C ble en løsning av 3-amino-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (1,0 g) [fremstilling beskrevet i referanseeksempel 4] i diklormetan (20 ml) tilsatt, og løs-ningen ble varmet til romtemperatur. Etter 2 timer ble et tillegg av trifluorpereddiksyre [fremstilling som ovenfor ved å benytte 85 % hydrogenperoksid (0,31 g), diklormetan (20 ml) og trifluoreddiksyreanhydrid (2,1 g)] tilsatt. Blandingen ble rørt over natten, deretter ble den helt over i vann (50 ml), og diklormetansjiktet ble vasket med 5 % natriumsulfittløsning (30 ml), natriumbikarbonat-løsning (30 ml) og med vann (30ml). Denne løsningen ble deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en grønn gummi (0,8 g). Rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med diklormetan/- heksan (3:2) gav 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-nitro-4-trifluormetylsulfinylpyrazol (0,3 g), sm.p. 124-130°C, i form av et svakt grønt, fast stoff. ;Eksempel 13 ;Forbindelser nr. 66 oa 67 ;Fosforoksyklorid (20 ml) ble tilsatt til 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-tri fluormetylfenyl)-3-karbamoy1-4-metansulfonylpyrazol (4,0 g), og løsningen ble varmet ved 50-60°C i 3,25 timer og etterlatt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble forsiktig tilsatt kraftig rørt vann (200 ml), og bunnfallet ble samlet og tørket under vakuum. Omkrystallisering fra toluen/etanol gav 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-tri fluormetylfenyl)-3-cyano-4-metansulfonylpyrazol som brun-gule krystaller, sm.p. 235-238°C. ;Ved å gå frem på en identisk måte som beskrevet, men ved å erstatte 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfen-yl) -3-karbamoyl-4-metylsulfonylpyrazol med 5-amino-3-karbamoyl-1-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-4-metansulf onylpyrazol, ble det oppnådd: 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-3-cyano-4-metansulfonylpyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 202,5-203,5°C. Referanseeksempel 5 5-Amino-3-karbamoyl-l-( 2, 6-diklor-4-trif luormetoksy-fenyl)-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En suspensjon av 5-amino-3-karboksy-l-(2,6-diklor-4-tri-f luormetoksyf enyl)-4-metansulf onylpyrazol (40,0 g) i toluen (160 ml) ble behandlet med tionylklorid (150 ml), og blandingen ble varmet under refluks med røring i 3 timer. Løsningen ble dampet inn under vakuum og reinndampet etter tilsats av toluen (100 ml). Det dannede syrekloridet ble løst i tetrahydrofuran (200 ml), og denne løsningen ble til-satt dråpevis i løpet av 15 min. til rørt ammoniakkløsning (300 ml) med avkjøling ved 5-10°C. Etter å ha stått over natten ble vann (250 ml) tilsatt, og løsningen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). Det kombinerte ekstraktet ble vasket med vann (2 x 250 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et fast stoff (34,9 g). Tittelforbindelsen (19,3 g) ble oppnådd i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 219-220°C, etter omkrystallisering fra etylacetat/heksan. ;Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-karboksy-l-( 2,6-diklor-4-trif luormetoksyf enyl)-4-metansulfonylpyrazol med 5-amino-l-(2-brom-6-klor-4-tri-f luormetylf enyl) -3-karboksy-4-metansulf onylpyrazol, ble det oppnådd: 5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trif luormetylfenyl )-3-karbamoyl-4-metansulfonylpyrazol, sm.p. 250-253°C, i form av et gråbrunt pulver. ;5-Amino-3-karboksy-l- (2, 6-diklor-4-trif luormetoksyf enyl) - 4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt ved å benytte metoden som ble anvendt for å fremstille 3-karboksy-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl ) -4-metansulf onylpyrazol ved å erstatte l-(2,6-di- ;klor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol (referanseeksempel 3) med 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol. Dette ble oppnådd i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 195-196°C. ;5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-karboksy-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: 5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol (8,0 g) ble varmet under refluks med 48 % hydrobromsyre (75 ml) i eddiksyre (75 ml) i 3 timer. Etter avkjøling over natten ble dette dampet inn under vakuum, og resten ble triturert med vandig natriumbikarbonat. Tittelforbindelsen ble oppnådd som et grått pulver (6,6 g), sm.p. 130-133°C, etter å ha tørket under vakuum. ;5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt ved fremgangsmåten til referanseeksempel 3 ved å ersatte etylklor(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-hydrazonoacetat med etylklor(2,6-diklor-4-trifluormetok-syf enyl)-hydrazonoacetat. Dette ble oppnådd som et lysebrunt, fast stoff, sm.p. 207°C. ;5-Amino-l-(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt tilsvarende fra etylklor(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)hydrazonoacetat. Dette ble oppnådd som et hvitt, fast stoff, sm.p. 255,5-256,5°C. ;Etylklor(2,6-diklor-4-trifluormetoksyfenyl)-hydrazonoace-tat som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten til referanseeksempel 3 ved å erstatte 2,6-diklor-4-trifluormetylanilin med 2,6-diklor-4-tri-fluormetoksyanilin og ble oppnådd som et brunt, fast stoff, sm.p. 55-58°C. ;Etylklor(2-brom-6-klor-4-trifluormetylfenyl)hydrazono-acetat som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt tilsvarende fra 2-brom-6-klor-4-trifluormetylanilin og ble oppnådd som et brungult, fast stoff, 116,5-117,5°C. ;Eksempel 14 ;Forbindelse nr. 68 ;En løsning av natriumetoksid fremstilt fra natrium (0,36 ;g) og absolutt etanol (50 ml) ble behandlet ved romtemperatur med metansulfonylacetonitril (1,88 g) og rørt i 1 ;time. Til dette ble det under ..rør ing tilsatt dråpevis en løsning av 1-klor-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-hydrazonopropan-2-on (5,0 g) i eter (50 ml). Etter å ha rørt over natten, ble løsningen fortynnet med vann (100 ml), ekstrahert med eter (3 x 50 ml), og det kombinerte eterekstraktet ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn i vakuum for å gi et brunt, fast stoff. Omkrystallisering fra toluen/heksan gav 3-acetyl-5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol (2,56 g) i form av et brungult, fast stoff, sm.p. 176,7-178,9°C. l-Klor-l-( 2, 6-diklor-4-trif luormetylfenyl)-hydrazonoprop-an-2-on som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt ved metoden beskrevet i referanseeksempel 3, men ved å erstatte etylkloracetoacetat med 3-klor-pentan-2,4-dion. Dette ble oppnådd som et lysebrunt, fast stoff, sm.p. 77-79°C, etter omkrystallisering fra petroleumeter, k.p. 60-80°C. ;Eksempel 15 ;Forbindelser nr. 69r 70. 71r 72r 73. 74. 75. 76. 77. 78 og 100 ;En løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl)-4-tiocyanatopyrazol (3,1 g) i metanol (50 ml) ble rørt under nitrogen ved *7°C, og metyljodid (5,25 ml) ble tilsatt. En løsning av kaliumhydroksid (0,92 g) i vann (10 ml) ble deretter tilsatt dråpevis i løpet av 10 min. ved å holde blandingen under 0°C. Etter å ha rørt ved romtemperatur i 3 timer, ble blandingen nøytralisert ved tilsetning av karbondioksidpelleter, etterfulgt av vann (180 ml). Det utfelte stoffet ble filtrert av og omkrystallisert fra toluen/heksan (2:1). 5-Amino-3-cyano-l-(2, 6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyltiopyrazol ble oppnådd som et brunt, krystallinsk stoff (1,94 g), sm.p. 170-172°C.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte metyljodid med følgende alkylhalogenider, ble det opp-nådd: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etyltiopyrazol i form av et gult, fast stoff, sm.p. 158-160°C, ved å benytte etyljodid og vandig etanol som løs-ningsmiddel ;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-propyltiopyrazol i form av et svakt brunt, fast stoff, sm.p. 123-124°C, ved å benytte propylbromid og vandig dioksan som løsningsmiddel;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-isopropyltiopyrazol i form av et svakt brunt, fast stoff, sm.p. 168-169°C, ved å benytte isopropylbromid og vandig isopropylalkohol som løsningsmiddel;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(2-metylpropyltio)pyrazol i form av et svakt brunt, fast stoff, sm.p. 134-137°C, ved å benytte 1-jod-2-metylpropan og vandig dioksan som løsningsmiddel;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(1-metylpropyltio)pyrazol i form av et svakt brunt, fast stoff, sm.p. 152,5-154°C, ved å benytte 2-jodbutan og vandig dioksan som løsningsmiddel. Produktet ble renset ved hjelp av tørr kolonnekromatografi på silika ved å

eluere med heksan/dietyleter (1:1);

4- allyltio-5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )pyrazol i form av et svakt brunt, fast stoff, sm.p. 140-141°C, ved å benytte allylbromid og vandig dioksan som løsningsmiddel. Produktet ble renset ved kromatografi ved å eluere med heksan/dietyleter (1:1), etterfulgt av omkrystallisering fra toluen;

5- amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(prop-2-ynyltio)pyrazol i form av et brunt, fast stoff, sm.p. 161-163°C, ved å benytte propargylbromid og vandig metanol som løsningsmiddel;

5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-(1-metylprop-2-ynyltio)pyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 134-135,6°C, ved å benytte 3-brombut-l-yn og vandig metanol som løsningsmiddel. Produktet ble renset ved kromatografi ved å eluere med dietyleter/heksan (1:1), etterfulgt av omkrystallisering fra toluen/heksan; 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyltiopyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 117-119°C, ved å benytte metyljodid og vandig metanol som løsningsmiddel. Produktet ble renset ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det fremstilt: 5-Amino-4-(2-klor-l,1,2-trifluoretyltio)-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol, sm.p. 116-118°C, i form av et hvitt, fast stoff, ved å benytte klortrifluor-etylen og vandig dioksan som løsningsmiddel. Produktet ble renset med kromatografi ved å eluere med diklormetan, etter-fulgt av omkrystallisering fra toluen/heksan (-3:10).

Referanseeksempel 6

5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tiocyanatopyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En suspensjon av kaliumtiocyanat (4,99 g) i metanol (75 ml) ble rørt ved 4-78°C. Brom (0,8 ml) løst i metanol (10 ml) ble deretter tilsatt dråpevis i løpet av 25 min. Etter ytterligere 20 min. ble en løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol (5,0 g) i metanol (50 ml) tilsatt i løpet av 30 min. Blandingen ble rørt ved 4-78°C og deretter varmet til romtemperatur i løpet av 3 timer før overføring til vann (250 ml). Det utfelte stoffet ble filtrert av, vasket med vann og ora-krystallisert fra toluen/heksan for å gi tittelforbindelsen (3,1 g) som et hvitt, fast stoff, sm.p. 179-182°C.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol i det ovennevte referanseeksempel med 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol, ble det opp-nådd: 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tio-cyanatopyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 162-163,5°C, etter rensing ved hjelp av kromatografi og eluering med diklormetan.

Fremstillingen av 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)pyrazol som ble benyttet ovenfor, er beskrevet i referanseeksempel 1.

Eksempel 16

Forbindelse nr. 79

Til en rørt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tiocyanatopyrazol (5,0 g) i tørr dietyleter (70 ml) ved 0°C under en atmosfære av nitrogen ble det tilsatt dråpevis en løsning av tert-butylmagnesi-umklorid (7,92 ml av en 2 M løsning i tørr eter). Løs-ningen ble deretter tillatt å nå romtemperatur, og rørin-gen ble fortsatt i 3 timer. Vann (40 ml) ble deretter tilsatt, og blandingen ble rørt i 15 min. Etersjiktet ble separert fra, vasket med vann (50 ml), tørket over vann-fritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et brunt, fast stoff. Rensing ved kromatografi og eluering med diklormetan/petroleumeter (3:1) gav 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-tert-butyl-tiopyrazol (2,62 g), sm.p. 196-198,5°C, i form av et svakt gult, fast stoff.

Eksempel 17

Forbindelser nr. 80 og 81

En løsning av 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-metyltiopyrazol (2,0 g) [fremstilling beskrevet i eksempel 15] i metanol (45 ml) ved -5-25°C ble behandlet med en hurtig tilsatt løsning av kaliumhydrogenpersulfat (1,66 g), direkte etterfulgt av en tilsats vann (22 ml). Blandingen ble rørt i 30 min. ved 0°C, og kaliumhydrogenpersulfat (0,4 g) ble tilsatt. Etter 2,5 timers røring ved romtemperatur ble blandingen helt over i vann (300 ml), og mettet natriumbisulfittløsning (35 ml) ble tilsatt. Dette ble ekstrahert med diklormetan (2 x 150 ml), og ekstraktet ble vasket med vann (2 x 50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum. Det urene produktet ble renset ved kromatografi ved å eluere med diklormetan/etylacetat (4:1) for å gi 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metylsulf inylpyrazol (0,9 g) som et hvitt, fast stoff, sm.p. 135-136°C.

Ved å gå frem på en identisk måte, men ved å erstatte 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metyltiopyrazol med 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-etyltiopyrazol og ved å anvende en passende mengde kaliumhydrogenpersulfat, ble det oppnådd: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-etansulfonylpyrazol i form av et gult, fast stoff, sm.p. 180-183°C. I dette tilfellet ble reaks jonsblandingen holdt ved romtemperatur i 20 timer og gav tittelforbindelsen uten kromatografisk rensing.

Eksempel 18

Forbindelse nr. 82

En løsning av 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-5-etoksymetylenamino-4-trifluormetyltiopyrazol (1,7 g) i metanol (30 ml) ble rørt, og natriumborhydrid (1,08 g) ble tilsatt porsjonsvis. Løsningen ble tillatt å nå romtemperatur, og etter en ytterligere 7 timers perio-de ble den helt over i vann (200 ml). Dette ble ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et hvitt stoff (1,4 g). Rensing ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan/petroleumeter (4:1) gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-metylamino-4-trifluormetyltiopyrazol (0,42 g) i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 208,5 - 209,5°C.

Eksempel 19

Forbindelse nr. 83

En løsning av 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-5-etoksykarbonylamino-4-trifluormetyltiopyrazol (1,0 g) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble tilsatt natriumhydrid (0,095 g) ved røring ved 0-10°C. Etter å ha rørt ved romtemperatur i 2,5 timer, ble metyljodid (0,6 g) tilsatt dråpevis med kjøling ved 0-10°C, og blandingen ble rørt over natten. Enda en tilsats metyljodid (0,6 g) ble tilsatt og rørt kontinuerlig i 8,5 timer. Løsningen ble helt over i vann (100 ml) og ekstrahert med diklor-metan (2 x 50 ml). Ekstraktene ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-(N-etoksykarbonyl-N-metyl)amino-4-trifluormetyltiopyrazol (0,81 g), sm.p. 86,2-88,5°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Eksempel 20

Forbindelse nr. 84

En blanding av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-4-trifluormetyltiopyrazol (3,0 g) og trifluoreddiksyreanhydrid (15,0 g) i tetrahydrofuran (25 ml) ble varmet under refluks i 6 timer. Etter å ha stått over natten, ble blandingen dampet inn under vakuum, løst i diklormetan (50 ml) og vasket med natriumbikarbonatløs-ning (50 ml) og med vann (50 ml). Løsningen ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en brun olje (2,9 g). Triturering med heksan gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-trifluor-acetamido-4-trifluormetyltiopyrazol (1,86 g), sm.p. 138,2-139,8°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Eksemp el 21

Forbindelser nr. 85 og 98

En løsning av 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl ) -5-bisetoksykarbonyl )amino-4-trif luormetyltiopyra-zol (1,8 g) i etanol (20 ml) ble behandlet med en mettet løsning av natri-umbikarbonat (20 ml), og blandingen ble varmet på refluks i 1,5 time. Etter inndamping under vakuum ble den gule oljen fordelt mellom diklormetan (70 ml) og vann (70 ml). Vannsj iktet ble reekstrahert med diklormetan (50 ml), og den kombinerte organiske løsning ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum. Triturering med heksan gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-etoksykarbonylamino-4-trifluormetyltiopyrazol (1,23 g), sm.p. 108,7-109,7°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Ved å gå frem på en identisk måte, ble det fremstilt fra 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-bis(etoksykarbonyl )amino-4-trifluormetylsulfonylpyrazol: 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri fluormetylfenyl)-5-etoksykarbonylamino-4-trifluormetylsulfonylpyrazol, sm.p. 112,4-113°C, i form av et hvitt, fast stoff og etter rensing med kromatografi ved å eluere med diklormetan/heksan (1:1).

Eksempel 22

Forbindelse nr. 86

Til en løsning av 1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-(1-hydroksyetyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (1,1 g) i diklormetan (40 ml) ble det tilsatt pyridinklorkromat (0,62 g), og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Eter (50 ml) ble tilsatt, og blandingen ble filtrert i kiselgur. Inndamping av filtratet i vakuum gav et brunt, fast stoff som ble triturert med heksan og filtrert. Filtratet ble dampet inn under vakuum og gav et gult, fast stoff, som etter omkrystallisering fra cyklo-heksan gav 3-acetyl-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol (0,4 g) i form av et gult, fast stoff, sm.p. 89-91°C.

Referanseeksempel 7

l-(2,6-Diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-(1-hydroksyetyl)-4-trifluormetyltiopyrazol som ble benyttet i eksemplet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: En rørt løsning av l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-formyl-4-trifluormetyltiopyrazol (1,64 g) i tørr eter (20 ml) ble behandlet med en løsning av metylmagnesium-jodid (1,35 ml av en 3 M løsnng i eter), tilsatt dråpevis i løpet av 5 min. under nitrogen. Løsningen ble deretter varmet på refluks i 1,5 time og deretter avkjølt og behandlet med en ny tilsats metylmagnesiumjodidløsning (0,2 ml) på samme måte som før. Etter enda 1 time med refluk-sering ble blandingen helt over i et overskudd is og fortynnet saltsyre (100 ml) og ekstrahert med eter (2 x 50 ml). Ekstraktet ble vasket med natriumbikarbonatløs-ning (50 ml) og med vann (50 ml) og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Inndamping under vakuum gav tittelforbindelsen (1,46 g) i form av en gul olje.

Eksempel 23

Forbindelse nr. 87

En rørt løsning av 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol (2,03 g) i tørr tetra-hydro-furan (20 ml) ble behandlet med en løsning av diisobutylaluminiumhydrid (10 ml av en 1,0 M løsning i toluen), hvilken ble tilsatt dråpevis under nitrogen ved 4-60 til 70°C i løpet av 10 min. Løsningen ble tillatt varmet til romtemperatur i 3 timer og deretter ved -5-10°C over natten. Etter overføring til is og 2 N svovelsyre (100 ml) og røring i en halv time ble blandingen ekstrahert i diklormetan (3 x 25 ml). Ekstraktet ble vasket med vann (50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en gul olje (1,8 g). Rensing ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan/heksan (1:1) gav l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-3-formyl-4-trifluormetyltiopyrazol (1,5 g) i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 79-81°C.

Eksempel 24

Forbindelse nr. 88

En løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4-trif luormetyltiopyrazol (2,0 g) i maursyre (90 %, 50 ml) ble varmet under refluks med Raney-nikkel (2,0 g) og avkjølt, og oppvarming ble fortsatt i 5 timer etter en ytterligere tilsats av Raney-nikkel (2,0 g). Den filtrerte blandingen ble fortynnet med vann (250 ml) og ekstrahert med diklormetan (4 x 50 ml). Ekstraktet ble vasket med natriumbikarbonatløsning (2 x 50 ml), tørket over vannfritt magnes-iumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et fast stoff (1,0 g). Rensing ved hjelp av kromatografi og ved å eluere med diklormetan gav 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-formyl-4-trifluormetyltiopyrazol (0,05 g), sm.p. 140-143°C, i form av gule krystaller etter omkrystallisering fra toluen/heksan.

Eksempel 25

Forbindelse nr. 89

En blanding av tørr sulfolan (15 ml) og 4 Å molekylsikt (3,0 g) ble rørt under nitrogen med cesiumklorid (2,4 g) ved 60°C i en halv time. Til dette ble det tilsatt 5-brom-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-tri fluormetylfenyl)-4-tri-fluormetansulfonylpyrazol (2,0 g), og blandingen ble rørt ved 60°C i 2 timer og etterlatt over natten ved romtemperatur. Dette ble fortynnet med eter (50 ml), filtrert og vasket med vann (100 ml). Vannsjiktet ble reekstrahert med eter (3 x 50 ml), og den kombinerte organiske løsning ble revasket med vann (4 x 50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en olje. Rensing ved kromatografi og ved å eluere med eter/heksan (1:4) gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl)-5-fluor-4-trifluormetansulfonylpyrazol (0,17 g), sm.p. 95-98°C, i form av et hvitt, fast stoff etter omkrystallisering fra heksan.

Eksempel 26

Forbindelse nr. 92

En løsning av pentafluoretyljodid (5,0 g) i tørr eter (30 ml) ble rørt ved -5-78°C, mens en løsning av fenylmag-nesiumbromid (0,02 mol) i tørr eter (20 ml) og en atskilt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-tiocyanatopyrazol (7,6 g) i tørr eter (75 ml) ble tilsatt samtidig dråpevis i løpet av 2,5 timer. Blandingen ble tillatt å nå romtemperatur og ble etter ytterligere en halv time behandlet med en løsning av saltsyre (2 M, 15 ml) ved 0°C. Etersjiktet ble tørket over vann-fritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en brun gummi (8,8 g). Rensing ved tørr kolonneflashkrom-atografi og eluering med diklormetan/petroleumeter (1:1) gav 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-pentafluoretyltiopyrazol, sm.p. 134,5-136,5°C, i form av et gult, fast stoff.

Eksempel 27

Forbindelse nr. 101

Til en løsning av 5-brom-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-4-trifluormetylsulfonylpyrazol (1,5 g) i dioksan (20 ml) ble det tilsatt 1,1-dimetylhydrazin (0,62 g), og blandingen ble varmet til 60°C i 4,25 timer. Etter å ha helt dette over i vann (20 ml), ble vannfasen ekstrahert med diklormetan (2 x 50 ml), og dette ekstraktet kombinert med dioksansjiktet, vasket med vann (1 x 50 ml), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et fast stoff (1,4 g). Rensing ved hjelp av kromatografi ved å eluere med diklormetan/heksan (1:1) gav 3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-5-dimetylamino-4-trifluormetylsulfonylpyrazol (0,35 g), sm.p. 178-179°C, i form av et hvitt, fast stoff.

Eksempel 28

Forbindelser nr. lr 13 og mellomprodukt i referanseeksempel 4

Til en rørt løsning av 5-amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)pyrazol (2,23 g) og pyridin (0,55 g) i kloroform (50 ml) ble tilsatt dråpevis ved 0°C en løsning av trifluormetylsulfenylklorid (1,24 g) i kloroform (15 ml) i løpet av 20 min. Blandingen ble rørt ved 0°C i 3 timer, og løsningsmidlet ble dampet av under vakuum for å gi et gult, fast stoff (3,1 g). Dette ble renset ved kromatografi på silika (Merck, 230-400 mesh, 0,7 kg cm"<2>) og ved å eluere med diklormetan og petroleumeter, k.p.

40-60°C (3:1), for å gi 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol i form av et hvitt, fast stoff (2,33 g), sm.p. 169,5-170,5°C.

Ved å gå frem på en identisk måte som beskrevet ovenfor, men ved å erstatte 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormety-lfenyl )-3-cyanopyrazol med følgende fenylpyrazoler, ble det oppnådd: 5-Amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol i form av et fargeløst stoff, sm.p. 154,5-156°C, fra 5-amino-3-brom-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl )pyrazol; 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol-3-karboksylsyre-etylester i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 213-215°C, fra 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonylpyrazol. 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykar-bonylpyrazol som ble benyttet i det ovennevnte eksemplet, ble fremstilt på følgende måte: En løsning av 3-cyano-2-hydroksyprop-2-ensyre-etylester-natriumsalt (50,0 g) i kaldt vann (500 ml) ble rørt og surgjort til pH 1 med kald, fortynnet svovelsyre. Natriumklorid (50 g) ble tilsatt, og løsningen ble ekstrahert med eter (2 x 200 ml). Dette ekstraktet ble vasket med vann (50 ml), tørket (vannfritt magnesiumsulfat) og dampet inn for å gi en gul væske (30,2 g). Denne ble løst i etanol (400 ml) og rørt mens 2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenylhydrazin (52,5 g) hurtig ble tilsatt. Løsningen ble deretter varmet på refluks over natten, avkjølt og dampet inn under vakuum for å gi et orange, fast stoff. Etter triturering med heksan (300 ml) ble det filtrerte stoffet omkrystallisert fra toluen/heksan med trekull for å gi tittelforbindelsen (43,4 g), sm.p. 177-179°C, som gul-brune krystaller.

Referanseeksempel 8

En løsning av 2,6-diklor-4-trifluormetylfenylhydrazin (10,1 g) i tetrahydrofuran (50 ml) ble rørt ved romtemperatur, og kaliumkarbonat (vannfritt, 8,5 g) ble tilsatt. Til dette ble det tilsatt dråpevis ved 0°C en løsning av 2-klor-3-cyano-3-(1-metyl)-etylsulfonylprop-2-ensyre-etylester (11,0 g) i tetrahydrofuran (100 ml). Etter å ha rørt i 2 timer, ble blandingen filtrert, og filtratet ble dampet inn under vakuum for å gi en brun olje. Etter triturering med heksan (100 ml) gav dette et off-white, fast stoff (11,7 g). Etter å ha refluksert dette i etanol og avkjølt, ble det oppnådd 5-amino-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-(1-metyl)-etylsul-fonylpyrazol (8,5 g), sm.p. 255,5-256,5°C, som hvite krystaller.

Referanseeksempel 9

2- Klor-3-cyano-3-(1-metyl)etylsulfonylprop-2-ensyre-etyl-ester som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte:

3- cyano-2-hydroksy-3-(1-metyl)etylsulfonylprop-2-ensyre-etylesternatriumsalt (10,0 g) ble tilsatt til rørt fosforoksyklorid (28,5 g) ved romtemperatur. Etter 3 timer ble blandingen varmet ved 50°C i 1 time og deretter avdampet under vakuum. Resten ble reinndampet etter tilsats av toluen for å gi tittelforbindelsen som en brun olje. 3-Cyano-2-hydroksy-3-(1-metyl)etylsulfonylprop-2-ensyre-etylesternatriumsalt ble fremstilt på følgende måte: En løsning av natriumetoksid fremstilt fra natrium (4,0

g) og etanol (80 ml) ble behandlet med 2-sulfonylaceto-nitril (24,5 g) under røring. Etter at alt var løst, ble

dietyloksalat (24,8 g) tilsatt dråpevis i løpet av 10 min. for å gi et tungt bunnfall. Etter varming på refluks

i 1 time ble det gule, faste stoffet filtrert, vasket med heksan og tørket i en vakuumeksikator (41,3 g). Dette var tittelforbindelsen, sm.p. 195-197,5°C.

Eksempel 29

Forbindelser nr. 59 r 52 og et mellomprodukt for nr. 52

Ved å gå frem på en identisk måte som beskrevet ovenfor, men ved å erstatte 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl )-4-metyltio-3-trifluormetylpyrazol med følgende fenylpyrazoler, ble det oppnådd: 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-trifluormetylsulfinylpyrazol som et off-white, fast stoff, sm.p. 210-214°C, fra 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-trifluormetyltiopyrazol ; 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-brom-4-tri-fluormetylsulfinylpyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 179-180°C, fra 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylf enyl )-3-brom-4-trifluormetyltiopyrazol; 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetylsulfinylpyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 203-203,5°C, fra 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-cyano-4-trifluormetyltiopyrazol. En rørt løsning av 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetyl-fenyl ) -4-metyltio-3-trif luormetylpyrazol (1,0 g) i kloroform (40 ml) ble behandlet med m-klorperbenzosyre (0,42 g) porsjonsvis ved romtemperatur. Etter å ha rørt i 6 timer, ble løsningen fortynnet med diklormetan og vasket

i tur og orden med natriumsulfittløsning, natriumhydr-oksidløsning og vann. Løsningen ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi en gul olje. Rensing ved hjelp av kromatografi på silika (Merck, 230-400 mesh, 0,7 kg cm"<2>) og ved å eluere med diklormetan-etylacetat (4:1), gav 5-amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metylsulfinyl-3-trifluormetyl-

pyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 142-145°C med dekomponering.

Referanseeksempel 10

5-karbamoyl-4-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-trifluormetylpyrazol (3,57 g) ble varmet til 200°C med fosforpentoksid (2,82 g) under røring. Etter 3 timer ble det avkjølte produktet behandlet med is og ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml). Den organiske løsningen ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et fast stoff. Omkrystallisering fra heksan gav l-(2,6-diklor-4-trifluor-metylfenyl ) -4, 5-dicyano-3-trif luormetylpyrazol i form av hvite krystaller (1,8 g), sm.p. 80°C.

Ved å gå frem på en identisk måte som beskrevet ovenfor, men ved å erstatte 5-karbamoyl-4-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-trifluormetylpyrazol med 5-amino-3-karbamoyl-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol, ble det oppnådd: 5-Amino-3-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenylJe-rnet an- sul f onylpyrazol i form av et hvitt, fast stoff, sm.p. 241°C.

Referanseeksempel 11

5-karbamoyl-4-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-trifluormetylpyrazol som ble benyttet i referanseeksempel 10, ble fremstilt på følgende måte: 5-karboksy-4-cyano-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-trifluormetylpyrazol (6,0 g) ble tilsatt til tionylklorid (30 ml), og den rørte løsningen ble varmet på refluks i 4 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn under vakuum og reinndampet etter en tilsats av tørr toluen (30 ml). Den dannede orange oljen ble løst i tørr eter (10 ml) og tilsatt dråpevis til en rørt løsning av ammoniakk (0,88

g, 20 ml) avkjølt ved et isbad. Etter røring over natten ble vann (150 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml). Det kombinerte ekstraktet ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum for å gi et hvitt, fast stoff (7,0 g). Rekrys-tallisering fra en blanding av etylacetat og petroleumeter gav tittelforbindelsen (4,3 g) i form av hvite krystaller, sm.p. 180-181°C. 5-Amino-3-karbamoyl-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4- metansulfonylpyrazol som ble benyttet i referanseeksempel 10, ble fremstilt ved samme fremgangsmåte, men ved å erstatte 5-karboksy-4-cyano-l-(2,6-diklor-4-tri-fluormetylfenyl)-3-trifluormetylpyrazol med 5-amino-3-karboksy-l-(2,6-diklor-4-tri fluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol. Tittelforbindelsen ble oppnådd i form av et off-white stoff, sm.p. 223-224°C. 5- Amino-3-karboksy-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-metansulfonylpyrazol som ble benyttet ovenfor, ble fremstilt på følgende måte: 5-Amino-l-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-3-etoksykarbonyl-4-metansulfonylpyrazol (8,15 g, referanseeksempel 3) ble tilsatt til rørt 80 % svovelsyre (80 ml) og varmet ved 100°C i 5 timer. Etter avkjøling ble løsningen helt over i is, det faste stoffet ble filtrert fra og tørket over fosforpentoksid i en vakuumeksikator. Omkrystallisering fra en blanding av metanol og petroleumeter gav tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff, sm.p. 203-205°C.

Claims

1. N-fenylpyrazolderivat med generell formel: karakterisert ved at R<1> representerer en cyano- eller nitrogruppe, et halogenatom eller en acetyl-eller formylgruppe; R2 representerer en gruppe R<5>S02, R<5>SO eller R<5>S, hvori R<5> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenyl- eller alkynylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer, som kan være usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer som kan være identiske eller forskjellige; R3 representerer et hydrogenatom eller en aminogruppe -NR<6>R<7>, hvori R<6> og R<7>, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et hydrogenatom eller en rettkjedet eller forgrenet alkyl-, alkenylalkyl- eller alkynylalkylgruppe som inneholder opptil 5 karbonatomer, en formylgruppe, en rettkjedet eller forgrenet alkanoylgruppe (som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer og som kan være fritt substituert med ett eller flere halogenatomer), eller R<3> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksykarbonylgruppe (som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer og er usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer), eller R<3> representerer en rettkjedet eller forgrenet alkoksymetylenaminogruppe som inneholder fra 2 til 5 karbonatomer som kan være usubstituert eller substituert på metylengruppen med en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1 til 4 karbonatomer, eller representerer et halogenatom; og R4 representerer en fenylgruppe substituert i 2-posisjonen med et fluor-, klor-, brom- eller jodatom; i 4-posisjonen med en rettkjedet eller forgrenet alkyl- eller alkoksygruppe som inneholder fra 1 til 4 karbonatomer og hvor alkylgruppene eventuelt kan være substituert med ett eller flere halogenatomer, som kan være identiske eller forskjellige, eller et klor- eller bromatom; og fritt valgt i 6-posisjonen av et fluor-, klor-, brom- eller jodatom, med utelatelse av forbindelsen hvori R<1> representerer cyano, R<2> representerer metansulfony1, R<3> representerer amino, og R<4> representerer 2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluormetyltiopyrazol .

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluor-metansulf onylpyrazol.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 5-amino-3-cyano-1-(2,6-diklor-4-trifluormetylfenyl)-4-trifluor-metylsulf inylpyrazol .

5. Artropodisk eller plantenematodisk middel, karakterisert ved at det inneholder en forbindelse med generell formel (I) som angitt i krav 1, i blanding med en eller flere kompatible fortynnere eller bærere.

6. Anvendelse av middel ifølge krav 5 for å bekjempe artropoder eller plantenematoder.