NO173626B - Skjoeteanordning og fremgangsmaate for dannelse av en gjengeforbindelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en skjøteanordning og en fremgangsmåte for dannelse av en gjengeforbindelse mellom en første og annen langstrakt del, slik som angitt i innlednin-gen til de etterfølgende patentkrav 1 og 6.

Når et hull bores i jorden, f.eks. for produksjon av olje og gass, monteres vanligvis et rør med stor diameter, nemlig et overflate-foringsrør, i det øvre parti av borehullet. Dette rør stabiliserer veggen i borehullet nær overflaten, der det er størst tendens til at det dannes fordypninger i veggen. Over hull som bores offshore fra plattformer, eventuelt hev- og senkbare plattformer, anbringes røret,

i form av et stigerør, fra havbunnen til dekket av bore-konstruksjonen. I et slikt tilfelle er stigerøret en forlengelse av overflate-foringsrøret, og tjener til å hindre at sjøvann trenger ned i borehullet.

Sammenføyning og montering av rør, slik som overf late-f or-ingsrør, fra flytende offshoreboreinstallasjoner eller fartøyer kompliseres på grunn av virkningen av bølger på fartøyet. Forskjellige bevegelser av fartøyet, av hvilke de alvorligste er rulling og stamping, gjør bruken av gjengeforbindelser meget vanskelig. Det er ikke bare vanskelig å plassere en rørseksjon på en annen, men det er også vanskelig å oppnå korrekt innretning under sammenføyningen, hvilket kan medføre ødeleggende feilskruing. Anbringelse av foringsrør av alle typer er vanskelig under slike forhold, og det er særlig vanskelig å anbringe store førings-rør, med diameter på 50 cm eller mere. Dette skyldes ikke bare den store massen til slike store rør, men også minskningen av den tillatte sammenføyningsvinkel for en gitt gjengestigning etter som rørdiameteren øker.

For å overvinne disse problemer har industrien benyttet koniske gjenger med stor stigning (8 - 12 gjenger pr. 10 cm), for å lette sammenføyningen under vanskelige forhold uten feilskruing. Uheldigvis konsentrerer slike grove gjenger spenningene, på grunn av gjengedybden i forhold til den del av tverrsnittet som overfører belastningene. Dette øker i stor grad sannsynligheten for brist i forbindelsen. Hittil benyttede forbindelser utsettes også for svikt der-som skjøtemuffen ekspanderer når skjøten utsettes for høyt strekk og/eller stor bøyepåkjenning.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse

å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning for sam-menføyning av rør, slik som foringsrør eller lignende, og som er enklere og sammenføye under vanskelige forhold, f.eks. ombord i flytende boreinstallasjoner.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en anordning som er mindre utsatt for svikt på grunn av spenninger.

Et videre formål er å komme frem til en anordning som har mindre tendens til å ekspandere slik at forbindelsen svik-ter.

Et videre formål er å komme frem til gjenger som forenkler sammenføyningen og ikke løsner på grunn av ekspansjon.

Andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av

de etterfølgende krav og beskrivelsen av de foretrukne ut-føre Ises former.

Skjøteanordningen og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av de etterfølgende patent-krav 1 og 6. Utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskriv-else av foretrukne utførelsesformer, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser, sett fra siden, med en halvdel vist i lengdesnitt, en tappdel av en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser, sett fra siden, med en halvdel vist i lengdesnitt, en muffedel beregnet for innføring av tappdelen vist i fig. 1. Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom et parti av tappdelen og muffedelen vist i fig. 1, delvis sammenføyd. Fig. 4 viser på lignende måte som fig. 3, tappdelen og muffedelen, i helt sammenføyd stilling. Fig. 5 viser på lignende måte som fig. 3, tappdelen og muffedelen, idet tappdelen har et avskrådd, nedre styreparti og muffedelen har et komplementært, avskrådd parti. Fig. 6 viser på lignende måte som fig. 5, tappdelen og muffedelen, i helt sammenføyd stilling. Fig. 7 viser utsnitt av tappdelen og muffedelen, delvis sammenføyd, med et avskrådd, øvre styreparti på tappdelen og et komplementært, avskrådd parti på muffedelen. Fig. 8 viser på lignende måte som fig. 7, tappdelen og muffedelen, fullstendig sammenføyd. Fig. 9 viser i lengdesnitt et utsnitt av tappdelen og muffedelen, og illustrerer nærmere de innvendige og utvendige gjenger. Fig. 1 vise en tappdel 10, som er innrettet etter og klar for innskruing i en muffedel 12 vist i fig. 2. Tappdelen 10 er vist over muffedelen 12, hvilket er det foretrukne arrangement, av grunner som skal forklares i det følgende.

Tappdelen 10 vist i fig. 1 er festet til et sylindrisk element 14 ved hjelp av en sveis 16. Det sylindriske element 14 kan være rørformet og ha en boring 18. Tappdelen 10 kan også være rørformet og ha en boring 20, som kan være en forlengelse av boringen 18 i det langstrakte element 14, som er sylindrisk når det anvendes som for-ingsrør.

Tappdelen 10 har en sveisesone 22 med hovedsakelig samme diameter som det langstrakte element 14. Sveisesonen 22 benyttes for å feste tappdelen 10 til det langstrakte element 14 ved hjelp av en sveis 16. Deretter følger et fortykket parti 24 med større diameter enn sveisesonen 22 og avskrådd nedre ende. Etter det fortykkede parti 24 følger et sylindrisk, øvre styreparti 26. Styrepartiet 26 er sylindrisk, og tjener til å styre tappdelen 10 inn i muffedelen 12, slik det skal beskrives i det følgende. Nærmere den nedre ende av tappdelen 10 er et konisk parti 28 som har flere gjenger 30. Konisiteten kan f.eks. være omtrent 1:4. I den øvre ende 32 av det koniske parti 28 har gjengene 30 hovedsakelig samme eller litt mindre diameter enn det øvre styreparti 26. Gjengene 30 er koniske nedover mot den nedre ende 34. Konisiteten til gjengepartiet 28 er avgjørende, og velges slik at gjengepartiet 28 kan beveges en vesentlig lengde inn i det gjengede parti i muffedelen 12 før det oppstår kontakt mellom gjengene. Nærmest den nedre ende av tappdelen 10 er et nedre styreparti 36, som har avfaset nedre kant 38. Styrepartiet 36 har hovedsakelig sylindrisk form, og skal sikre innretting mellom gjengene, slik det skal beskrives i det følgende. Boringen 20 i tappdelen 10 omfatter to sylindriske vegger 40 og 42, som bindes sammen av en konisk vegg 44. Veggen 42 har hovedsakelig samme diameter som boringen 18, og denne diameter er større enn diameteren til boringen 40. Boringen 40 er avfaset i sin nedre ende 46.

Fig. 2 viser en muffedel 12 beregnet til å skrus sammen med tappdelen 10 vist i fig. 1. Muffedelen 12 er ved hjelp av en sveis 50 festet til et langstrakt element

52, som er rørformet når det skal benyttes som foringsrør. På utsiden har muffedelen 12 et sylindrisk sveiseparti 54 med hovedsakelig samme diameter som det langstrakte element 52, hvilket danner et område for fastsveising til elementet 52 ved hjelp av sveisen 50. Inntil sveisepartiet 54, ragende til den øvre ende av muffedelen 12, er et rørformet endeparti 56 som har større diameter enn

partiet 54 og har avfaset ende 58. Partiet 56 har innvendig gjenger som er tilpasset gjengene 30 på tappdelen 10, slik det skal beskrives i det følgende. Overgangen mellom sveisepartiet 54 og endepartiet 56 danner en ringformet skulder 60, som kan benyttes for å understøtte elementet 52 eller andre, lignende elementer som er koblet til dette, når det f.eks. skal dannes en rørformet streng. Av denne grunn foretrekkes det at muffedelen befinner seg under tappdelen, fordi det er vanskelig eller i det minste uhen-siktsmessig å danne en skulder på tappdelen 10.

Det langstrakte element 52 har en sylindrisk boring 62.

Den sylindriske boring 62 kommuniserer med en hovedsakelig sylindrisk boring 66 i muffedelen 12. Nærmest det langstrakte element 52 har boringen 66 en vegg 68 som er sylindrisk i sveisepartiet 54. Den sylindriske vegg 68 går over i en vegg 72 som har mindre diameter og avgrenser boringen 66, via en konisk vegg 70. Nærmere den øvre ende av muffedelen 12 er en sylindrisk vegg 74 med større diameter enn veggen 72. En skulder 73 forbinder veggen 72 med veggen 74. Veggen 74 er sylindrisk, for innføring av det nedre styreparti 36 på tappdelen 10, og er avbrutt av et ringformet spor 76 for innføring av en O-ring 78 som er tilpasset sporet. Sporet 76 er svalehaleformet for å holde O-ringen på plass. Dybden av det ringformede spor 76 er litt mindre enn diameteren til O-ringtverrsnittet, slik at O-ringen vil trykke mot styrepartiet 36 på tappdelen 10.

Ovenfor styreveggen 74 er en konisk vegg 80 som har flere gjenger 81 med samme stigning som gjengene 30 på gjengepartiet 28 til tappdelen 10. Den gjengede vegg 80 er beregnet for innføring av gjengepartiet 28 på tappdelen 10, idet enden 82 av gjengepartiet befinner seg nær styreveggen 74, og den videste enden 84 befinner seg ved den øvre ende av muffedelen 12. Nærmest den øvre ende av muffedelen 12 er en indre, sylindrisk vegg 86, som har en avfasning 88 og er dimensjonert for innføring av det øvre styreparti 26 på tappdelen 10. Kombinasjonen av styrepartiet 26 og veggen 86 virker til å styre det gjengede parti 28 på tappdelen 10 og det gjengede parti 80 i muffedelen 12 sammen uten at gjengepartiene kan plasseres feil i forhold til hverandre. En lignende styring på de mot-satte ender av gjengepartiene 28 og 80 dannes av kombinasjonen av det nedre styreparti 36 og veggen 74.

Detaljer ved gjengene vil fremgå av fig. 9, der gjengene

30 og 81 er vist sammenskrudd. Gjengene 30 og 81 på henholdsvis gjengepartiet 28 til tappdelen 10 og gjengepartiet 80 i muffedelen 12 kan f.eks. ha en stigning på omtrent 16 gjenger pr. 10 cm, og en konisitet i kjernen på

1:4, idet den halve kjeglevinkelen A er omtrent 7° 7 1/2 minutt. Den nedre flanke 90 til hver gjenge 30 er skrådd med en vinkel på omtrent 45° i forhold til aksen til tappdelen 10. Gjengetoppen 91 er parallell med lengdeaksen til tappdelen 10. Den øvre flanken 92 er skrådd nedover i retning innover, under en vinkel på opp til 85° med tapp-delens akse, slik at flankene 90 og 92 samvirker for å

danne kileform. Gjengebunnen 93 har en konisitet på omtrent 1:4. Gjengene 81 i muffedelen er hovedsakelig komplementære med gjengene 30 på tappdelen. Den nedre flanke 90 på hver gjenge 81 er avskrådd nedover med en vinkel på inntil 85° i forhold til lengdeaksen til muffedelen 12. Gjengetoppen 95 er parallell med lengdeaksen til muffedelen. Den øvre gjengeflanke 96 er avskrådd nedover under en vinkel på omtrent 45° i forhold til aksen til muffedelen, slik at flankene 94 og 96 samvirker til å danne kileform. Gjengebunnen 97 har en konisitet på omtrent 1:4. De to sett gjenger 30 og 81 passer sammen med flankene 92 og 94. Når slike gjenger er helt sammenskrudd, vil kileformeh, og særlig skråretningen til flankene 92 og 94, sikre sammenføyning ikke bare i lengderetningen av skjøten men også over bredden av skjøten. Dette hindrer av skjøten løsner på grunn av ekspansjon av muffedelen under belastninger.

Fig. 3 viser virkemåten til oppfinnelsen, idet tappdelen 10 og muffedelen 12 er vist delvis sammenføyd. For å danne skjøten anbringes et rørparti med sin tappdel 10 vendende nedover over en annen rørdel som har en muffedel 12 vendende oppover, idet delene innrettes etter hverandre. Muffedelen 12 kan holdes av en heiseinnretning eller andre mid-ler som griper under skulderen 60. Det foretrekkes derfor at rørstrengen dannes av muffedeler 12 som vender oppover og tappdeler 10 som vender nedover, for å kunne benytte skuldrene 60 for understøttelse.

Når den tynneste, nedre ende av tappdelen 10 er tilstrekkelig innrettet etter den forholdsvis store øvre ende av muffedelen 12, senkes tappdelen 10 ned i muffedelen 12.

Når tappdelen 10 føres ned i muffedelen 12, kan den nedre flanke 90 på gjengene 30 til tappdelen 10 komme i kon-

takt med avfasningen 88 på veggen 86 i muffen og/eller de øvre, avskrådde flanker 96 til gjengene 81 i muffedelen 12. På grunn av skråretningen til flanken 90 og de komplementære flanker til gjengene 30 og 81 fortsetter tappdelen 10 sin bevegelse nedover i muffedelen 12, og tappdelen 10 sentreres når den beveges ned i muffedelen 12. Det kan også oppstå kontakt mellom de øvre flanker 96 på gjengene 81 og avfasningen 38 på det nedre styrepartiet 36. Gjengetoppene 91 og 95 har samme retning, idet de er parallelle med lengdeaksen til henholdsvis tappdelen og muffedelen. Følgelig vil kontakt mellom gjengetoppene til gjengene 30 og 81 under dannelsen av skjøten ikke hindre langsgående bevegelse mellom tappdelen og muffedelen.

Når tappdelen 10 er sentrert i muffedelen 12, kommer det nedre styreparti 36 i kontakt med veggen 74, og det øvre styreparti 26 kommer i kontakt med veggen 86. Kontakten mellom veggene 86 og 74 og styrepartiene 26 og 36 bevirker innretting mellom tappdelen 10 og muffedelen 12. Når tappdelen 10 og muffedelen 12 således er innbyrdes innrettet, kan det nedre styreparti 36 føres ned i rommet avgrenset av veggen 74, og det øvre styreparti 26 kan føres ned i rommet avgrenset av veggen 86, uten kontakt mellom de to sett gjenger 30 og 81, slik det er vist i fig. 3. Således bringes tappdelen 10 og muffedelen 12 og de rør-formede elementer 14 og 52 til innbyrdes innretting ved samvirke mellom de to styrepartiene og de to veggene før de to sett gjenger 30 og 81 bringes sammen. Følgelig bringes gjengene 30 på tappdelen 10 og gjengene 81 i muffedelen 12 til innbyrdes innretting for å sikre korrekt inngrep før sammenskruingen begynner. Det hindres derved feilskruing.

Deretter beveges tappdelen 10 videre ned i muffedelen 12, og dreies i riktig retning i forhold til muffedelen 12, for å skru gjengene 30 og 81 sammen, hvorved tappdelen 10 trekkes ned i muffedelen 10 inntil skjøten er helt sammenskrudd. Det trengs vanligvis omtrent 2 omdreininger for tiltrekking av skjøten etter at gjengene først er ført sammen. Når det nedre styreparti 36 beveges langs veggen 74, kommer det nedre styreparti 36 i kontakt med innsiden av O-ring 78, for å danne tetning mellom innsiden og utsiden av rørstrengen.

Fig. 4 viser tappdelen 10 og muffedelen 12 i helt sammen-føyd stilling. Videre bevegelse av tappdelen 10 inn i muffedelen 12 hindres ved at enden av tappdelen ligger mot den indre skulder 73 i muffedelen. På den nedre ende av tappdelen 10 er det nedre styreparti 36 ført helt inn langs veggen 74 i muffedelen 12. Tetning for å hindre strøm av fluider mellom innsiden og utsiden av rørstrengen hindres av O-ringen 78, som er anbragt i et ringformet spor 76 og har kontakt med styrepartiet 36, som virker som tetteflate. Låsing mellom gjengene 30 på tappdelen 10 og gjengene 81 på muffedelen 12 oppnås ved hjelp av skråretningen til de øvre flanker 92 på gjengene 30 og de nedre flanker 94 på gjengene 81 (fig. 9). Gjenge-flankene 92 og 94 ligger således mot hverandre, uten kontakt mellom gjengetoppene 91 og gjengebunnene 97, og uten kontakt mellom gjengebunnene 93 og gjengetoppene 95, og det er heller ikke kontakt mellom de nedre gjengeflanker 90 og de øvre gjengeflanker 96. Disse flater er ikke i innbyrdes kontakt når gjengene 30 og 81 er helt sammenskrudd, fordi den nedre ende av tappdelen 10 kommer i kontakt med skulderen 73 i muffedelen før det oppstår kontakt mellom de nevnte gjengeflanker. Således belastes de skrådde flanker 92 og 94 med de krefter som sperrer tappdelen 10 og muffedelen 12 sammen. Videre hindrer kontakten mellom flankene 92 og 94 at muffedelen 12 kan ekspandere, og det hindres derved at gjengeforbindelsen løsner, fordi enhver tendens til at muffedelen ekspanderer medfører at gjengene på tappdelen virker med en radialt innover rettet kraft på gjengene i muffedelen.

Når en tappdel føres inn i en muffedel, slik som f.eks. vist i fig. 3, vil det øvre styreparti 26 og veggen 86, henholdsvis det nedre styreparti 36 og veggen 74, samvirke for å innrette tappdelen etter muffedelen, slik at den største mulige vinkelfeil er mindre enn det som mulig-gjør at gjengene på tappdelen og i muffedelen kan krysse hverandre. Således må klaringen mellom styrepartiet 26

og veggen 86, henholdsvis mellom styrepartiet 36 og veggen 74, sammen ikke overstige en verdi som bestemmes av diameteren til gjengene, antall gjenger pr. lengdeenhet og den vertikale avstand mellom de to sett samvirkende flater, nemlig styrepartiet 26 og veggen 86, henholdsvis styrepartiet 36 og veggen 74. Por imidlertid å lette sammen-føringen er det ønskelig at klaringene er så store som mulig, samtidig med at det hindres at gjengene kan krysse hverandre. Men når tappdelen 10 er skrudd helt sammen med muffedelen 12, slik som vist i fig. 4, må klaringen mellom det nedre styreparti 36 og veggen 74 være tilstrekkelig liten til at det oppnås pålitelig tetning ved hjelp av O-ringen 78. Fordi det ikke kreves noen tetning mellom det øvre styreparti 26 og veggen 86, kreves ingen særskilt liten klaring mellom disse i montert tilstand.

Fig. 5 og 6 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen, idet en tappdel 10' er innrettet til å skrus sammen med en muffedel 12'. Fig. 5 viser tappdelen 10' innrettet etter og ført delvis inn i muffedelen 12', men uten at gjengene 30 og 81 på henholdsvis tappdelen og muffedelen er skrudd sammen. Fig. 6 viser tappdelen 10'og muffedelen

12' i helt sammenskrudd tilstand, idet de øvre skrå flanker på gjengene 30 til tappdelen er i kontakt med de nedre flanker på gjengene 81 til muffedelen, og den nedre ende av tappdelen ligger mot den innvendige skulder 73 i muffedelen. Med de unntak som skal forklares i det følgende kan tappdelen 10' være utført på samme måte som tappdelen 10 beskrevet ovenfor, og tilsvarende kan muffedelen 12',

med de unntak som skal forklares i det følgende, være ut-ført på samme måte som muffedelen 12 beskrevet ovenfor. Således samvirker et øvre, sylindrisk styreparti 26 på tappdelen 10' med en innvendig, sylindrisk vegg 86 i muffedelen 12' ved innrettingen av tappdelen i forhold til muffedelen, for å hindre at gjengene 30 og 81 til henholdsvis tappdelen og muffedelen krysser hverandre. Tappdelen 10' har imidlertid, i stedet for et sylindrisk, nedre styreparti, et konisk nedre styreparti 36', som nederst ender i en avfasning 38'. På lignende måte har muffedelen 12',

i stedet for en sylindrisk, nedre vegg, en konisk vegg 74', slik som vist i fig. 5 og 6. Konusvinklene til styrepartiet 36' og veggen 74' er fortrinnsvis de samme, og kan f.eks. være i området på noen få grader. Den koniske veggen 74' er avbrutt av et ringformet spor 76' med svale-haletverrsnitt, i hvilket er anbragt en 0-ring 78 innrettet til å ligge tettende mot det koniske styreparti 36' når tappdelen 10 og muffedelen 12 er helt sammenskrudd, slik som vist i fig. 6.

Under sammenføyningen mellom tappdelen 10' og muffedelen

12' samvirker det koniske styreparti 36' med den koniske veggen 74' for å sikre tilstrekkelig innretting av tappdelen i forhold til muffedelen for å hindre at gjengene kan krysse hverandre. Som vist i fig. 5 er det imidlertid tilstrekkelig klaring mellom styrepartiet 36' og veggen 74' til at det muliggjøres tilstrekkelig sideveis bevegelse mellom tappdelen 10' og muffedelen 12' til å lette innføringen av tappdelen i muffedelen, og videre for å hindre for stor grad av gnidning mellom O-ringen 78 og styrepartiet 36'. Stor litasje på O-ringen på grunn av gnidning må unngås fordi det kan forårsake skade på ringen og lekkasje. Av fig. 5 vil fremgå at den største sideveis klaring mellom styrepar-

tiet 36' og veggen 74' når disse overlapper hverandre inn-treffer akkurat når overlappingen starter under innføring av tappdelen 10' i muffedelen 12'. Klaringen mellom styrepartiet 36' og veggen 74' er minst i den tilstand som er vist i fig. 6, der gjengene 30 og 81 er sammenskrudd og den nedre ende til tappdelen 10' ligger mot skulderen 73

i muffedelen 12'. I denne tilstand er klaringen liten, for å sikre tetning ved hjelp av O-ringen 78.

Konusvinkelen til styrepartiet 36' og veggen 74' kan variere, men må holdes tilstrekkelig liten for å sikre at det hindres at gjengene kan krysse hverandre. Følgelig ér den største akseptable vinkel mellom henholdsvis styrepartiet 36' og veggen 74' og den felles lengdeakse til tappdelen 10' og muffedelen 12' i den sammenskrudde tilstand vist i fig. 6 mindre for store gjengediametere.

En annen utførelsesform av styrepartiet og den samvirkende vegg er vist i fig. 7 og 8, som viser det øvre området av henholdsvis en tappdel 10" og en muffedel 12". I fig. 7 er tappdelen 10" og muffedelen 12" innbyrdes innrettet, men de er ikke skrudd sammen, og i fig. 8 er tappdelen 10" og muffedelen 12" helt sammenskrudd, slik at gjengene 30 på tappdelen trykker mot gjengene 81 på muffedelen. Tappdelen 10" kan, med de unntak som skal forklares i det følgende, være utformet på samme måte som tappdelen 10 eller tappdelen 10' som er beskrevet ovenfor. Tilsvarende kan muffedelen 12", med de unntak som skal forklares i det følgende, være utformet på samme måte som muffedelen 12 eller muffedelen 12' som er beskrevet ovenfor. Tappdelen 10" har imidlertid et øvre styreparti 26' som er konisk og skråner nedover og innover slik det er vist i fig. 7 og 8. På tilsvarende måte har muffedelen 12" en indre vegg 86' som også er konisk og skråner nedover og innover slik den er vist i fig. 7 og 8. Konusvinkelen til styrepartiet 26' og veggen 86' er fortrinnsvis den samme, og kan f.eks. være noen få grader.

En fortykning 24' er adskilt fra styrepartiet 26' med en konusflate som i sammenskrudd tilstand ligger mot en avfasning 88' i enden av muffedelen 12", slik som vist i fig. 8.

Sammen gir det koniske styreparti 26'og den koniske vegg

86 lignende fordeler som det koniske, nedre styreparti 36' og den tilsvarende, koniske vegg 74' vist i fig. 5 og 6, samtidig med at det sikres innretting mellom tappdelen og muffedelen for å unngå at gjengene krysser hverandre. Konisiteten til det øvre styreparti 26' og veggen 86' slik som vist f.eks. i fig. 7 og 8 øker den sideveis klaring for å lette innføring av tappdelen 10" i muffedelen 12". Denne sideveis klaring mellom styrepartiet 26' og veggen 86' er størst når tappdelen 10" er slik anbragt i forhold til muffedelen 12" at styrepartiet 26' og veggen 86' akkurat begynner å overlappe hverandre. Når tappdelen 10" føres videre inn i muffedelen 12", minskes den sideveis klaring mellom styrepartiet 26' og veggen 86' til et mini-mum, i den helt sammenskrudde tilstand som er vist i fig. 8. Konusvinkelen til styrepartiet 26' og veggen 86' kan økes for å øke den maksimale sideveis klaring mellom styrepartiet og veggen ved begynnelsen av sammenføyningen, for å lette innføringen av tappdelen. Konusvinkelen må imidlertid være tilstrekkelig liten til å sikre at tappdelen 10" og muffedelen 12" ikke kan feilinnrettes så mye i forhold til hverandre at det muliggjøres at gjengene krysser hverandre. For styrepartiet 26' bestemmes den øvre grense for konusvinkelen av de samme faktorer som for styrepartiet 36' og veggen 74' vist i fig. 5 og 6. Således vil f.eks. den øvre grense for konusvinkelen minske ved økende gjengediametere.

En tappdel og en muffedel i henhold til oppfinnelsen kan

være utstyrt med henholdsvis et øvre styreparti og en vegg som oppviser sylindriske flater, samt henholdsvis et nedre styreparti og en vegg som også oppviser sylindriske flater, slik som vist i fig. 1-4. En kombinasjon av et øvre styreparti og en vegg med sylindriske flater slik som vist i fig. 1-4 kan kombineres med et nedre styreparti og en til-hørende vegg som er koniske, slik som vist i fig. 5 og 6. Det kan også anvendes et øvre styreparti og en tilhørende vegg som er koniske, slik som vist i fig. 7 og 8, i kombinasjon med et nedre styreparti og en tilhørende vegg som er sylindriske, slik som vist i fig. 1-4. Dessuten kan

både det øvre styreparti og den tilhørende vegg være koniske, slik som vist i fig. 7 og 8, og det nedre styreparti og den tilhørende vegg kan også være koniske, slik som vist i fig. 5 og 6.

Claims (7)

1. Skjøteanordning som omfatter a) en første forbindelsesdel (10) med et første styreparti

(26) og et i aksial avstand fra dette beliggende, annet styreparti (36) som har mindre utvendig diameter enn det første styreparti, b) en annen forbindelsesdel (12) for innføring av den første forbindelsesdel (10) og med en første fatning (86) for anbringelse av det første styreparti (26) samt en annen fatning (74) for anbringelse av det annet styreparti (36), i aksial avstand fra og med mindre indre diameter enn den første fatning, c) utvendige, koniske gjenger (30) som er utformet på den første forbindelsesdel (10) og befinner seg aksialt mellom det første og annet styreparti, d) innvendige, koniske gjenger (81) som er utformet på den annen forbindelsesdel (12) og befinner seg aksialt mellom den første og annen fatning og er komplementære til de utvendige gjenger og innrettet til å sammenkobles med disse, idet det første og annet styreparti delvis kan innføres i den første og annen fatning slik at de to forbindelsesdeler bringes til å ligge på linje uten at de innvendige og utvendige gjenger bringes i inngrep, karakterisert ved at såvel de innvendige som de utvendige gjenger (30, 81) har bakover hellende bakre flanker (92, 94) som er innrettet til ved inngrep mellom de innvendige og utvendige gjenger å bevirke en slik kilevirkning at disse gjenger presses i tettere inngrep med hverandre når den annen forbindelsesdel (12) utsettes for krefter som virker i retning for å ekspandere denne, og at den første og annen forbindelsesdel (10, 12) har henholdsvis et første og annet anlegg (46, 73) som er slik anbragt at de to forbindelsesdeler kan forbindes fullstendig med de to anlegg liggende mot hverandre og med gjengenes bakover hellende flanker (92, 94) liggende mot hverandre, men uten at de utvendige og innvendige gjenger (30, 81) er skrudd helt sammen.

2. Skjøteanordnig som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ene forbindelsesdel (10, 12) er utstyrt med tetningsorganer (78) som er innrettet til å ligge tettende mot den annen forbindelsesdel når gjengene (30, 81) på de to deler skrus sammen.

3. Skjøteanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at gjengetoppene (91, 95) på de utvendige og innvendige gjenger (30, 81) er parallelle med lengdeaksen til henholdsvis den første og annen forbindelsesdel.

4. Skjøteanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at i det minste det ene av styrepartiene (26, 36) på den første forbindelsesdel (10) og den tilsvarende fatning (74, 86) i den annen forbindelsesdel (12) hver omfatter en konisk flate.

5. Skjøteanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at den første og annen forbindelsesdel (10, 12) er anbragt på den ene ende av henholdsvis et første og annet rørstykke (14, 52), og at en ytterligere henholdsvis første og annen forbindelsesdel (10, 12) er anbragt på den annen ende av henholdsvis det annet og første rørstykke (52, 14).

6. Fremgangsmåte for dannelse av en gjengeforbindelse mellom en første og annen langstrakt del som har hovedsakelig komplementære, kontinuerlige, koniske gjenger (30,81), idet den ene ende (10) av den første del innsettes i den ene ende (12) av den annen del, at den første og annen del innrettes ved at et første styreparti (26) på den første del innføres i en første fatning (86) i den annen del, og at et annet styreparti (36) på den første del innføres i en annen fatning (74) i den annen del, idet det første og annet styreparti og den første og annen fatning er anbragt ved aksialt motstående ender av gjengene på henholdsvis den første og annen del, og at et av styrepartiene og den tilsvarende fatning omfatter koniske flater, at gjengene på den første og annen del deretter bringes i inngrep med hverandre, og at den ene av delene dreies i forhold til den annen for å bringe gjengene i fullt inngrep med hverandre, karakterisert ved at det benyttes gjenger som har bakover hellende bakre flanker (92, 94) med innbyrdes supplementvinkler, og at et første og annet anlegg (46, 73) som er utformet på henholdsvis den første og annen del bringes til å ligge mot hverandre slik at de hindrer fortsatt innføring av den første del i den annen del, men uten at gjengene er skrudd helt sammen, slik at det oppstår en kilevirkning mellom de bakover hellende bakre flanker ved sammenskruing, og slik at de to deler trykkes til tettere inngrep med hverandre når den annen del utsettes for krefter som virker i retning for' ekspansjon av denne.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det benyttes gjenger hvis gjengetopper (91, 95) er parallelle med lengdeaksen til den respektive del.