NO171506B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive adenosin-derivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive nye adenosin-derivater. Forbindelsene anvendes i medisinen, særlig som lipolysehem-mere.

Oppfinnelsen tilveiebringer således forbindelser med formel

(I) :

hvor R betegner en cyklopentyl-ring substituert med en hydroksygruppe og fakultativt substituert med en C^-g-alkylgruppe,

og salter og solvater derav.

Det vil forstås at når gruppen R inneholder en eller flere asymmetriske karbonatomer, innbefatter oppfinnelsen alle resulterende diastereoisomere og blandinger derav.

Spesielle eksempler på gruppe R innbefatter 2-hydroksycyklopentyl, 2-hydroksy-2-metylcyklopentyl og 3-hydroksycyklopentyl.

Når gruppen R er substituert med en C1_6-alkyl-gruppe, er dette fortrinnsvis en C1_3-alkyl-gruppe (f.eks. metyl).

Passende fysiologisk akseptable salter av forbindelser med den generelle formel (I) innbefatter syreaddisjonssalter fra uorganiske og organiske syrer, så som sulfater,

fosfater, benzoater, kamfersulfonater, p-toluensulfonater,

sulfamater,askorbater, tartrater, citrater, maleater, salicylater, fumarater, suksinater, laktater, glutarater, glutakonater, acetater eller trikarballylater. Solvatene kan for eksempel være hydrater.

En særlig foretrukket klasse av forbindelser med formel (I) er den hvor R betegner en 2-hydroksycyklopentyl- eller 2-hydroksy-2-metylcyklopentyl-gruppe.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er:

N-[(IS, trans)-2-hydroksycyklopentyl]adenosin;

N-[(IR, trans)-2-hydroks<y>cyklopent<y>l1adenosin;

og blandinger derav;

N-(cis-2-hydroksycyklopentyl)adenosin;

N-(2P-hydroksy-2-metylcyklopentyl)adenosin;

og fysiologisk akseptable salter og solvater derav.

Særlig foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: N-[(IS, trans)-2-h<y>droksvcvklopentvl1adenosin;

N-[(IR, trans)-2-hydroks<y>cyklopentyl1adenosin;

og blandinger derav, i særdeleshet N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentyl] adenosin og fysiologisk akseptable salter og solvater derav.

Undersøkelser på dyr har vist at forbindelsene ifølge oppfinnelsen hemmer lipolyse, dvs de minsker konsentrasjonen av frie fettsyrer i plasma. Forbindelsene kan således anvendes i behandlingen av hyperlipoidaemia. Videre, som en følge av sin anti-lipolytiske aktivitet, har forbindelsene evne til å minske høyt blodglukose- og ketonnivå i kroppen og kan derfor være av verdi i diabetesterapien. Siden anti-lipolytiske midler også har hypolipoidaemisk og hypofibrino-gensk virkning, kan forbindelsene også vise anti-arterio-skleriotisk virkning.

Den anti-lipolytiske virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er blitt bevist ved deres evne til å senke konsentrasjonen av ikke-forestrede fettsyrer (NEFA) i underernærte rotter som fikk tilførselen oralt.

I tillegg til sin anti-lipolytiske virkning kan oppfinnel-sens forbindelser uavhengig påvirke hjertefunksjonen ved å minske hjertehastigheten og hjertegjennomstrømningen. Forbindelsene kan således brukes for å behandle flere cardiovaskulære uregelmessigheter, f.eks. arhythmia cordis, særlig etter myokardialt infarkt og angina. Forbindelsene kan også hemme frigjørelsen av renin og kan således anvendes ved behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Forbindelsene kan også brukes som CNS-midler (dvs. som sovemiddel, beroligende og smertestillende middel og/eller middel mot kramper.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en forbindelse med formel (I) eller et fysiologisk salt eller solvat derav til bruk i behandlingen av mennesker eller dyr som har et sykdomstilfelle hvor det er en fordel å minske konsentrasjonen av frie fettsyrer i plasma og/eller redusere hjertehastigheten eller -gjennomstrømningen.

Forbindelsene med formel (I) kan anvendes i en behandlings-metode for et sykdomstilfelle i mennesker eller dyr hvor det er en fordel å minske konsentrasjonen av frie fettsyrer i blodet og/eller redusere hjertehastigheten og gjennomstrøm-ningen. Metoden omfatter tilførsel til pasienten av en virksom mengde av forbindelsen med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt salt eller solvat derav sammen med en farmasøytisk bærer og/eller eksipient. Slike preparater kan lages på kjent måte ved å bruke en eller flere fysiologisk akseptable bærere og/eller eksipienter.

Preparatene kan framstilles for å tilføres oralt, i sugeform, parenteralt eller rektalt eller i en form som passer til å tilføres ved inhalering eller insufflasjon. Oral tilførsel er foretrukket.

En foreslått dose av de nye forbindelser for administrering til mennesker (kroppsvekt ca 70 kg) er 2 mg til 2 g, fortrinnsvis 10 mg til 1 g, av den aktive komponent pr. doseringsenhet som kan tilføres f.eks. 1 til 4 ganger pr. dag. Det er underforstått at det vil være nødvendig å gjøre rutinemessige variasjoner av doseringen, avhengig av pasientens alder og tilstand. Doseringen vil også avhenge av hvordan forbindelsen tilføres.

En forbindelse med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt salt eller solvat derav kan anvendes for å fremstille et medikament for å behandle mennesker eller dyr som har et sykdomstilfelle hvor det er en fordel å minske konsentrasjonen av frie fettsyrer i blodet og/eller redusere hjertehastigheten og -gjennomstrømningen.

Forbindelsene med formel (I) og fysiologisk akseptable salter og solvater derav kan fremstilles ved en fremgangsmåte som beskrives i det følgende. I følgende beskriv-else er gruppen R som definert for forbindelsene med formel (I) hvis ikke annet er fastsatt.

Ifølge en første generell fremgangsmåte (A) fremstilles en forbindelse med formel (I) ved å omsette en forbindelse med

hvor L betegner en avgående gruppe så som et halogenatom (f.eks. et kloratom) eller en trimetylsilyloksy-gruppe

eller et blokkert derivat derav

med en forbindelse med formel RNH2 eller et salt eller blokkert derivat derav under basiske forhold, etterfulgt

hvor det er nødvendig av fjerning av de blokkerende grupper, f.eks. som beskrevet i fremgangsmåte (D). Forbindelsene med formel (II) og RNH2 kan være blokkert f.eks. som beskrevet i

det følgende. Således kan en forbindelse med formel (II) være blokkert som et isopropyliden-, tribenzoyl- eller triacetyl-derivat, og en forbindelse med formel RNH2 kan være blokkert f.eks. som et N-benzyl-derivat.

Reaksjonen kan bekvemt gjennomføres enten i nærvær eller fravær av et løsningsmiddel så som en alkohol (f.eks. en lavere alkohol så som propan-2-ol eller t-butanol), en eter (f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan), et substituert amid (f.eks. dimetylformamid), et halogenert hydrokarbon (f.eks. kloroform) eller acetonitril, fortrinnsvis ved høyere temperatur (f.eks. opp mot tilbakeløpstemperaturen for løsningsmiddelet), i nærvær av en passende syreforbruker, f.eks. uorganiske baser så som natrium- eller kaliumkarbonat, eller trietylamin, diisopropylamin eller pyridin,

eller alkylenoksyder så som etylenoksyd eller propylenoksyd.

Forbindelser med formel (II) og RNH2 og blokkerte derivater derav er enten kjente forbindelser eller kan være fremstilt etter kjente metoder, f.eks. som beskrevet i det følgende.

Ifølge en annen generell fremgangsmåte (B) kan en forbindelse med formel (I) fremstilles ved å omdanne en forbin-

eller et blokkert derivat derav, ved oppvarming i nærvær av en base så som et metallhydroksyd (f.eks. natriumhydroksyd) eller et alkalimetall-karbonat (f.eks. natriumkarbonat) og fortrinnsvis i et løsningsmiddel så som en vandig alkohol (f.eks. etanol), etterfulgt hvor det er nødvendig av fjerning av de blokkerende grupper. Reaksjonen kan bekvemt

utføres ved en temperatur mellom 50 og 100°C.

Forbindelser med formel (III) og blokkerte derivater derav kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel

(IV) :

eller et blokkert derivat derav, med en sterk base så som en et Grignard-reagens (f.eks. isopropylmagnesiumklorid), etterfulgt av omsetning med et alkyleringsmiddel som er i stand til å innføre den ønskede R-gruppe, så som et passende halogenhydrin eller epoksyd. Hvis f.eks. R er en hydroksycyklopentyl.gruppe, kan således denne forbindelsen være cyklopentenoksyd.

Forbindelse med formel (IV) og blokkerte derivater derav er enten kjente forbindelser eller kan være fremstilt ved kj ente fremgangsmåter.

Ifølge en annen generell fremgangsmåte (C), kan en forbindelse med formel (I) fremstilles ved å hydrogenere en forbindelse med formel (V):

hvor X betegner et hydrogenatom og R' en cyklopentenylring substituert med en hydroksygruppe og en eller annen C^g-alkylgruppe; eller X betegner et kloratom og R<1> den R-gruppe som er definert tidligere; eller et blokkert derivat derav etterfulgt hvor det er nødvendig av fjerning av de blokkerende grupper. Når X betegner et kloratom, utføres hydrogeneringen i nærvær av en syreforbruker så som natriumacetat.

Hydrogenering ifølge generell prosess (C) kan utføres ved hjelp av kjente fremgangsmåter, f.eks. ved å bruke hydrogen i nærvær av en edelmetallkatalysator (f.eks. palladium, Raney-nikkel, platina eller rhodium). Katalysatoren kan være båret på f.eks. på trekull eller aluminiumoksyd, eller alternativt kan en homogen katalysator så som tris(trifenylfosfin)rhodium brukes. Hydrogeneringen vil vanligvis bli utført i et løsningsmiddel som en alkohol (f.eks. metanol eller etanol), en eter (f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan), en ester (f.eks. etylacetat) eller vann, eller en blanding av løsningsmidler (f.eks. en blanding av to eller flere av de ovenfornevnte), ved en temperatur mellom -20 og +100'C og et trykk mellom 1 og 10 atmosfærer.

Forbindelser med formel (V) hvor X betegner et hydrogenatom og et blokkert derivat derav kan fremstilles f.eks. ved å omsette en forbindelse med formel (II) eller et blokkert derivat derav, med en forbindelse med formel R'NH2, hvor R' er som definert tidligere eller et salt derav , idet man bruker betingelsene beskrevet i prosess (A).

Forbindelser med formel (V) hvor X betegner et kloratom, kan fremstilles f.eks. ved en fremgangsmåte analogt med prosess

(A), f.eks. ved reaksjon mellom 2,6-diklorpurin-3-D-ribosid eller et blokkert derivat derav og en forbindelse med formel

RNH2 eller et blokkert derivat derav, idet man bruker

betingelsene beskrevet i prosess (A).

Det bør forstås at det i den ovenfornevnte transformasjon kan være nødvendig eller ønskelig å blokkere enhver reaktiv gruppe i den aktuelle forbindelse for å unngå uønskede sidereaksjoner. F.eks. kan det være nødvendig å blokkere hydroksylgrupper i forbindelser med formel (II), (III), (IV) eller (V) eller nitrogenatomet i en forbindelse med formel RNH2.

Eksempler på passende hydroksylblokkerende grupper innbefatter acyl- (f.eks. hydrokarbylkarbonyl-grupper så som acetyl, benzoyl, pivaloyl eller oktanoyl); alkyl- (f.eks. metyl, t-butyl og metoksymetyl); aralkyl- (f.eks. benzyl, difenyl-metyl, trifenylmetyl og p-metoksyfenyldifenylmetyl); og silyl- (f.eks. trialkylsilyl så som t-butyldimetylsilyl) grupper. I tillegg kan to nabo-hydroksylgrupper blokkeres med en alkylidengruppe (f.eks. isopropyliden) eller med en disiloksanyl-gruppe (f.eks. 1,1,3,3-tetraisopropyldisiloks-1.3-diyl). Særlig egnede blokkerte derivater av forbindelser med formel (II), (III), (IV) og (V) er isopropyliden, triacetyl, tribenzoyl og tri-t-butyldimetylsilyl-derivater.

Eksempler på passende N-blokkerende grupper for en forbindelse med formel RNH2 innbefatter arylmetyl- (f.eks. benzyl), acyl- (f.eks. acetyl) og silyl- (f.eks. trimetyl-silyl) grupper.

Således kan ifølge en annen fremgangsmåte en forbindelse med formel (I) fremstilles ved å fjerne enhver blokkerende gruppe fra et blokkert derivat av forbindelsen med formel (I). Deblokkering kan utføres ved å bruke kjente teknikker så som beskrevet i "Protective Groups in Organic Synthesis" av T.W. Greene (John Wiley and Sons, 1981).

Således kan f.eks. acyl-OH-blokkerende grupper fjernes ved å bruke metanol i nærvær av en base så som kaliumkarbonat, t-butylamin eller ammoniak. En isopropyliden-gruppe kan fjernes ved syrekatalysert hydrolyse (f.eks. ved å bruke trifluoreddiksyre eller svovelsyre). t-Butylmetylsilyl-grupper kan fjernes ved alkalisk hydrolyse (f.eks. ved å bruke hydroksyd i etanol) .

En N-benzyl-gruppe kan avspaltes ved hydrogenolyse i nærvær av en katalysator (f.eks. palladium på trekull), f.eks. som beskrevet i fremgangsmåte (C). En N-acyl-gruppe (f.eks. en acetylgruppe) eller en trimetylsilylgruppe kan fjernes under sure eller basiske forhold (f.eks. ved å bruke fortynnet saltsyre eller natriumhydroksyd).

Spesifikke diastereoisomere av en forbindelse med formel (I) kan oppnås på kjente måter f.eks. ved syntese fra et passende asymmetrisk utgangsmaterial idet man bruker en hvilken som helst fremgangsmåte som her er beskrevet, eller hvor det er hensiktsmessig ved å separere en blanding av isomere av en forbindelse med formel (I) på kjent måte f.eks. ved fraksjonen krystallisering eller kromatografi.

I de generelle fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor, kan forbindelsene med formel (I) erholdes i form av et salt og bekvemt i form av et fysiologisk salt. Det må imidlertid forstås at toksiske salter kan være verdifulle som mellomprodukter når men fremstiller fysiologisk akseptable salter av forbindelsene med formel (I). Hvor man ønsker det kan slike salter omdannes til de tilsvarende frie baser ved hjelp av kjente metoder.

Oppfinnelsen vedrører også mellomprodukter med formel (!')

hvor R4 er som definert for R i krav 1, og R1( R2 og R3

hver uavhengig representerer et hydrogenatom, en lavere alkanoylgruppe eller en tri(laverealkyl)silylgruppe, eller og R2 danner sammen en lavere alkylidengruppe, med det forbehold at minst en av R^, R2 og R3 er forskjellig fra hydrogen, og salter derav.

Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) med en passende base i nærvær av et passende løsnings-middel så som acetonitril, aceton, kloroform, etylacetat eller en alkohol (f.eks. metanol, etanol eller isopropanol).

Fysiologisk akseptable salter kan også fremstilles av andre salter, medregnet andre fysiologisk akseptable salter av forbindelser med formel (I), idet man bruker konvensjonelle metoder.

Videre illustreres oppfinnelsen ved følgende mellomprodukter og eksempler. Temperaturene angis i °C. Organiske ekstrakter ble tørket, hvor det er angitt, over vannfritt natriumsul-fat. Tynnsjiktskromatografi (TLC) ble gjort på silisiumoksyd (Merck 7734) hvis ikke annet er oppgitt, og silisium-oksydet som reaksjonsblandingene ble adsorbert på, var også Merck 7734 hvis ikke annet er angitt. Flashkolonnekromato-grafi (FCC) ble gjort på silisiumoksyd (Merck 9385). Florisil var 60-100 mesh (fra BDH). Følgende forkortelser ble brukt: System A - diklormetan:etanol:0,88 ammoniakløs-ning; System B - etylacetat:metanol; DEA - N,N-diisopropyl-etylamin; THF - tetrahydrofuran. ^H-NMR-spektra ble erholdt ved 250 MHz for fortynnede løsninger i dimetylsulfoksyd.

Mellomprodukt 1

3- Aza- 2- oksabicyklor2. 2. l) heptan- 3- karboksvlsyre, ( fenylmetyl) ester

Azodikarbamid (5,0 g) ble omrørt med en løsning av kalium-hydroksyd (7,0 g) i vann (12 ml) ved 4°. Etter omrøring i isbad i 1 time ble blandingen fortynnet med is/vann (30 ml), og blandingen ble filtrert. Filtratet ble fortynnet med kald

(2°) etanol (100 ml), og den resulterende utfelning filtrert av, vasket med etanol, metanol og eter hvilket gav kalium-azokarboksylat (6,9 g). Dette ble så blandet med 3-aza-2-oksabicyklo[2.2.l]hept-5-en-3-karboksylsyre, (fenylmetyl)-ester (0,82 g) i tørt pyridin (60 ml), og eddiksyre (2,02 g) ble tilsatt under omrøring ved værelsestemperatur. Etter en time ble det tilsatt ennå en porsjon iseddik (2,02 g) , og reaksjonsblandingen ble omrørt i 15,5 timer. Blandingen ble inndampet til tørrhet under redusert trykk. Mer eddiksyre ble deretter tilsatt for å undertrykke den resterende gule fargen fra diimid-forløperen. Resten ble fordelt mellom 0,5 M sitronsyre (75 ml) og etylacetat (75 ml), og den organiske fasen ble separert vekk, tørket og konsentrert i vakuum. Det gjenværende ble renset ved FCC idet man eluderte med etylacetat:cykloheksan (1:2) hvilket gav tittelforbindelsen (0,69 g) som en olje.

TLC (cykloheksan:etylacetat, 2:1) Rf 0,25.

Mellomprodukt 2

N-( cis- 3- hvdroksycyklopentvl) karbaminsyre, ( fenylmetyl) ester

En løsning av 3-aza-2-oksabicyklo[2.2.l]heptan-3-karboksyl-syre (fenylmetyl)ester (0,5 g) i iseddik (0,5 ml) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av sinkpulver (0,35 g) i en blanding av iseddik og vann (1:1; 4 ml), og blandingen ble omrørt ved 60" i 7,5 timer. Mer sinkpulver (0,14 g) og iseddik (1 ml) ble tilsatt og omrøringen fortsatte i ytterligere 16,5 timer. Etter avkjøling til værelsestemperatur ble blandingen filtrert og overskuddet av sink ble vasket med 2 M saltsyre (20 ml). Det kombinerte filtratet og vaskeløsningene ble nøytralisert med 8% natriumkarbonat og ekstrahert in i etylacetat (3x30 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med saltopp-løsning (30 ml), tørket og konsentrert i vakuum. Rensing ved hjelp av FCC og eluering med etylacetat:cykloheksan (1:1) gav en olje (120 mg) som ble fast etter å ha stått en stund og som ble rekrystallisert fra cykloheksan hvilket gav tittelforbindelsen (70 mg), smp. 62-63°.

Mellomprodukt 3

trans- N-[ 3-( Formvloksy) cvklopentyllkarbaminsyre, ( fenylmetyl) ester

Dietylazodikarboksylat (1,78 g) ble tilsatt dråpevis til en omrørt løsning av N-(cis-3-hydroksycyklopentyl)karbaminsyre, (fenylmetyl)ester (1,19 g), trifenylfosfin (2,68 g) og maursyre (0,47 g) i THF (65 ml) under nitrogen ved værelsestemperatur. Den resulterende løsning ble omrørt i 2 timer og konsentrert hvilket gav en rest som ble blandet med eter (20 ml) ved ca-10° under nitrogen i 1 time. Blandingen ble fortynnet med cykloheksan (20 ml), og det uløselige ble filtrert vekk og vasket med eter:cykloheksan (1:1: 3x ca 20 ml). Det kombinerte filtratet og vaskeløsningene ble konsentrert, og den resulterende resten ble renset ved FCC idet man eluerte med etylacetat:cykloheksan (2:3) hvilket gav tittelforbindelsen (1,18 g). smp. 45-48°.

Mellomprodukt 4

trans- 3- Aminocvklopentanolhvdroklorid

En løsning av trans N- [3-(formyloksy)cyklopentylkarbamin-syre, (fenylmetyl)ester (1,1 g) i etanol (40 ml) ble omrørt med kaliumkarbonat (o,25 g) ved værelsestemperatur i 1 time. Blandingen ble så filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende semifaste materialet ble oppløst i etylacetat (50 ml), filtrert, og filtratet ble konsentrert i vakuum og gav et fast stoff som ble hydrogenert i etanol (50 ml) med 5% palladium på kull (200 mg) som katalysator ved en atmosfæres trykk for ytterligere 20 timer. Katalysatoren ble så byttet med frisk 5% palladium på kull (2 00 mg), og hydrogeneringen ble fortsatt i ennå 2 0 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet ble konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved hjelp av FCC idet man eluderte med System A (40:10:1) hvilket gav en olje (0,26 g) som ble fortynnet med etanol (40 ml), surgjort med 3 M saltsyre i etanol og konsentrert i vakuum for å gi tittelforbindelsen (0,34 g). TLC (System A, 40:10:1) Rf 0,1.

Mellomprodukt 5

1. 6- Dihydro- l-( trans- 2- hvdroksYcyklopentvl)-6-imino-9-r r 2 . 3 , 5- tris- 0- ( 1. 1- dimetyletyl) dimetvlsilvll- e- D- ribofuran-osyl1- 9H- purin

Isopropylmagnesiumklorid (0,2 M løsning i THF; 1,23 ml) ble tilsatt til en avkjølt løsning av 2<1>,3<1>,5<1->tris-0-[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]-adenosin i tørt THF (20 ml). Etter omrøring i 15 minutter, ble en løsning av cyklopentenoksyd (0,206 g) i tørt THF (5 ml) tilsatt, og løsningen ble oppvarmet under tilbakeløp i 3 dager. Etylacetat (50 ml) og vann (50 ml) ble tilsatt, og fasene ble separert. Den organiske fasen ble vasket med vann (50 ml), tørket og inndampet under redusert trykk. Rensing av resten ved hjelp av kolonnekromatografi og eluering med System A (800:40:1) gav tittelforbindelsen som et skum (0,56 g). TLC (System A,800:40:1) Rf 0,54.

Mellomprodukt 6

N- r fis. trans)- 2- hydroksycvklopentyll- 21. 31- O- r 1- metyletyl-iden]- adenosin

En blanding av 6-klor-9-[2<»>,3<1->O-(1-metyletyliden)-e-D-ribofuranosyl]purin (25,0 g), DEA (29,67 g) og kloroform (250 ml) ble omrørt og oppvarmet med tilbakeløp under nitrogen i 20 timer. Den resulterende løsning ble avkjølt til ca 20° og vasket med 1 M vandig sitronsyre (2x100 ml). De forenede organiske lag ble konsentrert under redusert trykk for å gi et skum. Isopropylacetat (750 ml) ble tilsatt til skummet, og den resulterende løsning ble konsentrert til 500 ml under redusert trykk for å gi en oppslamming som ble avkjølt til 5°. Det faste stoff ble isolert ved filtrering, vasket med isopropylacetat (2x50 ml) og tørket i vakuum ved 40° for å gi tittelforbindelsen (24,8 g), smp. 177-178°.

Mellomprodukt 7

2' , 3' . 51- Tri- O- acetvl- N- r IS. trans)- 2- hYdroksycyklopentyll-adenosin

En blanding av 2',3<1>,5•-tri-0-acetyl-6-klorpurin-3-D-ribosid (1,06 g), (IS,trans)-2-aminocyklopentanolhydroklorid (0,41

g) og natriumbikarbonat (0,50 g) i isopropanol (12 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer. Blandingen ble

inndampet, og resten ble renset ved kolonnekromatografi idet man eluerte med System B (50:1) hvilket gav tittelforbindelsen (0,71 g) som en glassaktig masse. TLC System B (50:1), Rf 0,21.

Mellomprodukt 8

N- f IS . trans) - 2- Hvdroksycvklopentyl") - N- ( fenylmetyl) adenosin

En blanding av 6-klorpurin-p<->D-ribosid (688 mg), (IS,trans)-2[(fenylmetyl)amino]cyklopentanol (516 mg) og DEA (0,67 g) i isopentanol (2 0 ml) ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp under nitrogen i 7 døgn. Blandingen ble så adsorbert på silisiumoksyd og renset ved hjelp av kolonnekromatografi idet man eluerte med System A (75:8:1) hvilket gav et skum (0,86 g) som ble renset ved kolonnekromatografi med eluering med etylacetat:etanol (4:1) hvilket gav en olje (700 mg). Denne ble oppløst i etylacetat (10 ml), og den resulterende løsning ble helt opp i cykloheksan (30 ml) for å gi tittelforbindelsen (597 mg) som et fast stoff. TLC (System A, 75:8:1), Rf 0,21.

Mellomprodukt 9

N-( cis- 2- Hvdroksvcvklopent- 4- enel) adenosin

En blanding av 6-klorpurin-e-D-ribosid (2,01 g), cis-2-hydroksycyklopent-4-enylaminhydroklorid (1,42 g), DEA (3,19

g) og isopropanol (100 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 22 timer. Den resulterende løsning ble adsorbert på

silisiumoksyd og renset ved kolonnekromatografi idet man eluerte med System B (5:1) hvilket gav tittelforbindelsen

(1,7 g) i form av et skum.

TLC (System A,50:8:1), Rf 0,11.

Analyse, funnet C: 49,5; H: 5,6; N: 18,9; Cl2H19N505.0,9H2O teor. C: 49,3; H: 5,7; N: 19,2%.

Mellomprodukt 10

2-Klor-N-r( IS. trans)- 2- hydroksvcyklopenty11adenosin

En blanding av 2,6-diklor-9-(2<1>,3<1>,5'-tri-O-benzoyl-3-D-ribofuranosyl)-9H-purin (1,68 g), (IS,trans)-2-aminocyklo-pentanolhydroklorid (380 mg) og DEA (1,4 ml) i isopropanol (25 ml) ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 5,5 timer under nitrogen. Blandingen ble konsentrert i vakuum, og en løsning av resten i metanol (25 ml) ble behandlet med vandig ammoniakk (2 ml). Den resulterende blandingen ble omrørt i 16 timer og ble så konsentrert i vakuum. Resten ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi idet man eluerte med System A (75:8:1) hvilket gav et skum (570 mg). Dette ble oppløst i etylacetat (10 ml), og den resulterende løsning ble helt opp i cykloheksan (80 ml) for å gi et fast stoff. Det faste stoffet og krystalliseringsvæsken ble kombinert, konsentrert i vakuum, og resten ble oppløst i metanolholdig ammoniakk (10 ml). Løsningen fikk stå i 4 døgn og ble så konsentrert

i vakuum for å gi en olje (570 mg) som ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi idet men eluerte med System A (50:8:1) for å gi tittelforbindelsen (212 mg).

TLC (System A, 50:8:1), Rf 0,16.

Analyse funnet C: 45,9; H: 5,55; N: 16,7 c15H20clN3°5'°/5C2H6o-0/6H2o teor. C: 45,85;H: 5,7; N: 16,7%

Eksempel 1

N- r IS, trans)- 2- hydroksvcyklopentvl1adenosin

En blanding av 6-klorpurin-p<->D-ribosid (2,87 g) og (1S,-trans)-2-aminocyklopentanolhydroklorid (1,38 g) ble oppvarmet under tilbakeløp i isopropanol (100 ml) som inneholdt DEA (3,87 g) i 18 timer. Silikagel (20 g) ble tilsatt den avkjølte løsningen, og suspensjonen ble inndampet under redusert trykk. Det tørkede stoffet ble tilsatt en kolonne med silikagel (250 g) og ble eluert med System B (9:1). Passende eluater ble samlet opp og inndampet under redusert trykk og gav et hvitt pulver. Krystallisering fra etylacetat og metanol gav tittelforbindelsen som et hvitt pulver (2,3 g), smp. 163-164°.

TLC (System B, 9:1), Rf 0,23.

Eksempel 2

N-\ IR, trans)- 2- Hvdroksvcyklopentyl1adenosin

En blanding av 6-klorpurin-e-D-ribosid (2,87 g) og (1R,-trans)-2-aminocyklopentanolhydroklorid (1,38 g) ble oppvarmet under tilbakeløp i isopropanol (100 ml) som inneholdt DEA (3,87 g) i 18 timer. Ved avkjøling utskiltes et pulver som ble avfiltrert, vasket med propan-2-ol (50 ml) og tørket i vakuum for å gi tittelforbindelsen (2,35 g), smp 235-236°.

TLC (System B, 9:1), Rf 0,23.

Eksempel 3

N-( 2P- Hydroksv- 2- metvlcyklopentyl) adenosin

En blanding av 6-klorpurin-e-D-ribosid (1,0 g) og trans-2-amino-l-metylcyklopentanolhydroklorid (0,55 g) i isopropanol (50 ml) som inneholdt DEA (1,35 g) ble oppvarmet under tilbakeløp i 24 timer. Suspensjonen ble adsorbert på silisiumoksyd og renset ved kolonnekromatografi idet man eluerte med System B (9:1) hvilket gav et pulver. Krystallisering fra isopropylacetat og metanol gav tittelforbindelsen (0,75 g).

TLC (System B, 9:1), Rf 0,35.

Analyse funnet: C: 50,9; H: 6,6; N: 18,0 C16<H>23N5°5-0'1C5<H>1002-0'75H2° teor. C:51,l; H: 6,5; N:18,05%

Eksempel 4

N-( cis- 3- Hydroksvcyklopentvl) adenosin

6-Klorpurin-3-D-ribosid (1,0 g), cis-3-aminocyklopentanol (48 g) og DEA (0,96 g) ble omrørt under tilbakeløp i isopropanol (50 ml) i 30 timer. Løsningen ble avkjølt til værelsestemperatur og konsentrert i vakuum. Rensing ved hjelp av FCC idet man eluerte med System A (50:10:1) gav tittelforbindelsen (0,9 g) som et skum.

TLC (System A, 50:10:1), Rf 0,4.

Analyse funnet: C: 50,3; H: 6,3; N: 18,9 <c>15<H>21N5°5*0'5H2o.0'2C4H8°2 teor. C:50,l; H:6,2; N:19,0%

Eksempel 5

N-( cis- 2- Hvdroksycyklopentyl) adenosin

En blanding av N-(cis-2-hydroksycyklopent-4-enyl)adenosin (1,6 g), 5% platina på trekull (0,3 g) og etanol (80 ml) ble omrørt i nærvær av hydrogen i 20 timer. Den resulterende blanding ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble oppløst i metanol (50 ml), og løsningen ble inndampet og gav tittelforbindelsen (1,2 g) i form av et skum.

TLC (System A, 30:8:1), Rf 0,30

Analyse funnet: C:49,6; H: 6,15; N: 19,1; c15<H>21N5o5-0'3CH4°-0'5H20 teor.: C: 49,6; H: 6,3; N:18,9%

Eksempel 6

N-( trans- 2- Hydroksvcyklopentyl) adenosin

En blanding av 6-klorpurin-3-D-ribosid (1,15 g), trans-2-aminocyklopentanol (0,41 g), trietylamin (0,41 g) og isopropanol (50 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 20 timer. Ytterligere mengder trans-2-aminocyklopentanol (0.08

g) og trietylamin (0,08 g) ble tilsatt, og oppvarmingen fortsatte i 4 timer. Den resulterende blanding ble adsorbert

på silisiumoksyd og renset ved kolonnekromatografi idet man eluerte med System A (30:8:1) hvilket gav et fast stoff (0,48 g). Dette ble renset ved kolonnekromatografi hvor man

eluerte med System B (12:1) hvilket gav et skum som ble triturert med eter for å gi tittelforbindelsen (0,31 g) som en 2:1 blanding av diastereoisomere.

TLC (System B, 12:1) Rf 0,35.

Analyse funnet C:50,8; H: 6,25; N: 18,8; <c>15H21N5°5*0'17(c2H5)o-°/5H20 teor-: C: 5°,5; H:6,4;N: 18,8%

Eksempel 7

N-( trans- 3- Hvdroksycyklopentyl) adenosin

6-klorpurin-e-D-ribosid (0,63 g), trans-3-aminocyklo-pentanolhydroklorid (0,3 g) og DEA (0,63 g) ble omrørt under tilbakeløp i isopropanol (30 ml) i 3,5 døgn. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til værelsestemperatur, hvoretter en feining oppstod som ble oppløst ved å tilsette metanol. Løsningen ble adsorbert på silisiumoksyd (Merck 9385) og renset ved FCC idet man eluerte med System B (3:1) hvilket gav et pulver. Endelig rensing ved kolonnekromatografi på silisiumoksyd (Merck 7734) med System B (3:1) gav tittelforbindelsen (44 g), smp. 208-210°, som en 52:48 blanding av diastereoisomerene.

%-N.m.r.S 1,4-2,2 (6H,m) 3 , 5-3 , 78 (2H,m) , 3,99(lH,m), 4,1-4,2(lH,m), 4,2-4,3(lH,d), 4,62(lH,m), 4,8(lH,brm), 5,22(1H, d) , 5,42-5,52(lH,m), 5,9(lH,d), 7,82(1H,brd), 8,2(lH,brs), 8,83(1H,S).

Eksempel 8

N- f f IS. trans)- 2- Hydroksycvklopentylladenosinfumarsyrens salt ( 1:1)

Fumarsyre (1,2 g) ble tilsatt til en tilbakeløpende løsning av N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentenyl]adenosin (7,03 g) i isopropanol (105 ml). Den resulterende varme oppløsningen ble filtrert, og filtratet ble avkjølt og fikk krystal-lisere. Etter 2 timer ved 20° ble det krystalline produkt isolert ved filtrering, vasket med isopropanol (10 ml) og tørket i vakuum ved 50° i 20 timer hvilket gav tittelforbindelsen (6,5 g), smp. 179-180°. Kromatografisk oppførte dette saltet seg som en autentisk prøve på den frie basen.

Eksempel 9

N- r( IS, trans)- 2- Hydroksvcyklopentvl1adenosin f IS)-(+)- 10-kamfersulfonsyrens salt

En blanding av N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentyl]adenosin (3,51 g) og (IS)-(+)-10-kamfersulfonsyre (2,44 g) i isopropanol (35 ml) ble oppvarmet med tilbakeløp under nitrogen inntil man fikk en klar løsning. Løsningen ble fortynnet med isopropylacetat (50 ml), og løsningen ble avkjølt til ca 25° under omrøring. Det resulterende krystallinske stoff ble isolert ved filtrering, vasket med isopropanol:isopropyllacetat (1:2; 2x15 ml) og tørket i vakuum ved 40° hvilket gav tittelforbindelsen (5,31 g), smp. 150-152°.

Analyse funnet C:51,25; H: 6,7; N: 11,9; S: 5,3 C25<H>31<N>5°9S teor.: C: 51,4; H: 6,4;N: 12,0; S: 5,5%

Eksempel 10

N- f( IS . trans)- 2- Hydroksvcvklopentyl] adenosin

En blanding av 6-klor-9-[2<1>,3•-0-(1-metyletyliden)-p<->D-ribofuranosyl]purin (8,0 g), (IS, trans)-2-aminocyklo-pentanolhydroklorid (4,0 g), DEA (12,7 ml), kloroform (70 ml) og isopropanol (10 ml) ble omrørt og oppvarmet med tilbakeløp under nitrogen i 18 timer. Løsningen ble så avkjølt til 25° og så vasket med 1 M sitronsyre (2x80 ml); vannfasene ble ekstrahert med kloroform (2x40 ml). De kombinerte kloroformløsningene ble ekstrahert med 1 M svøvelsyre (50 ml + 25 ml), og syreekstraktene ble vasket med kloroform (40 ml). De kombinerte syovelsyreløsningene ble lagret ved 20° i 2 timer. Kaliumkarbonat (50 g) ble tilsatt den sure løsningen, og blandingen ble ekstrahert med isopropanol (2x 50 ml). Isopropanolekstraktene ble slått sammen og konsentrert under redusert trykk hvilket gav en olje som ble fortynnet med metanol (50 ml) og konsentrert på nytt. Resten ble oppløst i metanol (20 ml) med tilbakeløp, og etylacetat ble (80 ml) ble tilsatt. Løsningen ble filtrert og omrørt for å få krystalliseringen til å begynne. Etter 4 timer det krystalline stoff isolert ved filtrering, vasket med etylacetat (20 ml) og tørket i vakuum ved 40° hvilket gav tittelforbindelsen (4,81 g), smp. 162-163°. Kromatografisk oppførte stoffet seg som det autentiske material.

Eksempel 11

N- f( IS. trans)- 2- Hvdroksycvklopentyl] adenosin

En suspensjon av 6-klorpurin-P-D-ribosid (30,0 g), (1S,-trans)-2-aminocvklo<p>entanolhydroklorid (15,0 g) og vannfritt natriumkarbonat (30,0 g) i t-butanol (300 ml) ble omrørt med tilbakeløp under nitrogen i 21 timer. Suspensjonen ble avkjølt til 72°, filtrert og det filtrerte faste stoff vasket med varm (75°) t-butanol (2x60 ml). Det kombinerte filtrat og vaskeløsningene ble konsentrert i vakuum og gav et skum. Dette ble oppløst i metanol (55 ml) med tilbakeløp, og så ble etylacetat (550 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 0,5 time mens tilbakeløpet fortsatte ( ca 65°). Den resulterende suspensjonen ble omrørt under nitrogen i 1,5 timer og avkjølt til 25°; Deretter fikk den stå ved 20-25° i 1,5 timer. Det faste stoff ble filtrert av, vasket med System B (10:1; 2x60 ml) og tørket i vakuum ved 50° hvilket gav tittelforbindelsen (31,50 g). Kromatografisk oppførte forbindelsen seg som det autentiske material.

Analyse funnet C: 51,2; H: 6,0; N: 19,8; <C>15<H>21<N>5°5* teor.: C: 51,3; H: 6,0; N: 19,9%.

Eksempel 12

N-( Trans)- 2- hydroksycyklopentyl) adenosin

En løsning av 1,6-dihydro-l-(trans-2-hydroksycyklopentyl)-6-imino-9-[[2,3,5-tris-0-[1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]-p<->D-ribofuranosyl]-9H-purin (0,3 g) i etanol (20 ml) som inneholdt 2N natriumhydroksyd (5 ml) ble oppvarmet med tilbakeløp i 5 timer. Den resulterende suspensjon ble adsorbert på silisiumoksyd og renset ved kolonnekromatografi idet man eluerte med System B (9:1) hvilket gav et pulver. Dette ble krystallisert fra etylacetat-metanol og gav tittelforbindelsen (0,11 g) som en 65:35-blanding av IR:IS diastereoisomerene.

TLC (System B, 9:1)(, Rf 0,26.

Analyse funnet C: 49,5; H: 6,1; N: 19,6; <C>15H21N5°5-°'6H2° teor.: C: 49,7; H: 6,2; N: 19,3%. HPLC: Kolonne: Spherisorb - C8 5 pm (25 cmx 4,6 mm)

Mobil fase: 10% acetonitril i trietylammoniumfos-fatbuffer (pH 3,5)

Gjennomstrømningshastighet: 1 ml/min

Retensjonstid: (IR, trans) 10.2 min (65%)

(IS, trans) 8,4 min (35%)

Eksempel 13

( IS. trans)- N-( 2- Hydroksvcvklopentvl) adenosin

En løsning av (ISr trans)-2-klor-N-(2-hydroksycyklopentyl)-adenosin (102 mg) og natriumacetat (108 mg) i vann (3,2 ml) og etanol (8,2 ml) ble hydrogenert over natten over 10% palladium på kull (50% vandig 100 mg) i 21 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert og gav et fast stoff som ble oppløst i varm metanol (4 ml). Den resulterende løsning ble filtrert, og etylacetat (2 ml) ble tilsatt til den varme løsningen for å felle tittelforbindelsen (64 mg).

TLC (System B, 9:1) Rf 0,24.

HPLC: Kolonne: Spherisorb -C8 5jjm (25 cmx4,6 mm)

Mobil fase: 25% acetonitril i trietylammoniumfos-fatbuffer (pH 3,5)

Strømningshastighet: l ml/min

Retensjonstid: 9,6 min (hvilket stemte overens med det autentiske material).

Eksempel 14

N- r f IS. trans)- 2- Hvdroksvcvklopentvlladenosin

N-[fIS. trans)-2-Hydroksycyklopentyl]-21,3'-0-[metyletyl-iden]adenosin (24,0 g) ble oppløst i en blanding av trifluoreddiksyre (14,2 ml) og vann (12 0 ml) ved ca 20°C, og løsningen ble omrørt under nitrogen i 3,5 timer, vannfritt kaliumkarbonat (28,0 g) ble tilsatt, og løsningen ble ekstrahert med diklormetan (48 ml). Ytterligere kaliumkarbonat (68 g) ble tilsatt, og vannfasen ble ekstrahert med isopropanol (2x48 ml). De kombinerte isopropanolekstraktene ble vasket med mettet kaliumkarbonat-løsning (24 ml), og de to vannfasene ble ekstrahert etter hverandre med mer isopropanol (48 ml). De kombinerte isopropanolekstraktene ble konsentrert under redusert trykk til en olje. Metanol (120 ml) ble tilsatt til oljen, og løsningsmiddelet ble fjernet under redusert trykk og deretter i høyvakuum, hvilket gav et semifast stoff. Dette ble oppløst i hett etylacetat (120 ml), og den varme løsningen klargjort ved filtrering. Filtratet ble krystallisert og omrørt ved ca 20° i 5 timer. Det faste stoff ble isolert ved filtrering, vasket med System B (8:1; 50 ml) og tørket i vakuum hvilket gav tittelforbindelse (17,3 g), smp. 159-162°. Kromatografisk oppførte stoffet seg som det autentiske material.

Eksempel 15

N- r fIS. trans)- 2- Hvdroksycvklopentvlladenosin

En løsning av 2<1>,3<1>5-tri-O-acetyl-N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentyl] adenosin (0,34 g) i metanol (7 ml) som inneholdt t-butylamin (3 ml) fikk stå ved 23° i 16 timer. Løsningen ble inndampet til tørrhet, og gjenværende t-butylamin ble fjernet azeotropisk med metanol hvilket gav et glassaktig material. Krystallisering av en prøve av dette glassaktige material (o,19 g) fra en løsning av metanol og etylacetat (1:20) gav tittelforbindelse (0,15 g), smp. 160-163°. Kromatografisk oppførte stoffet seg som det autentiske material.

Eksempel 16

N- r ( IS. trans) - 2- Hydroksycvklor>entvl] adenosin

En løsning av N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentyl]-N-(fenylmetyl)adenosin (0,2 g) i etanol (50 ml) ble hydrogenert ved atmosfæres trykk og 45° idet man brukte 10% palladium på trekull (0.1 g.) som katalysator. Etter 18 timer ble blandingen filtrert , og filtratet ble inndampet. Resten ble krystallisert fra en blanding av etylacetat og metanol hvilket gav tittelforbindelsen (0,075 g), smp. 162-163°. Kromatografisk oppførte stoffet seg som det autentiske material.

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel (I)

hvor R betegner en cyklopentyl-ring substituert med en hydroksygruppe og fakultativt substituert med en C1_6-alkylgruppe,

og salter og solvater derav

karakterisert ved

(a) å omsette en forbindelse med formel (II)

hvor L betegner en avgående gruppe, eller et blokkert derivat derav,

med en forbindelse med formel RNH2 hvor R er som definert ovenfor eller et salt eller blokkert derivat derav, under basiske forhold, etterfulgt hvor det er nødvendig, av fjerning av de blokkerende grupper;

(b) å omleire en forbindelse med formel (III):

hvor R er som definert ovenfor, eller et blokkert derivat

av en forbindelse med formel (III),

ved oppvarming i nærvær av en base, etterfulgt hvor det er nødvendig av fjerning av de blokkerende grupper;

(c) å hydrogenere en forbindelse med formel (V)

hvor X betegner et hydrogenatom og R<1> en cyklopentenylring substituert med en hydroksygruppe og evt. substituert med en C^.g-alkylgruppe; eller X betegner et kloratom og R<* >den R-gruppe som er definert ovenfor, eller et blokkert

derivat derav,

etterfulgt hvor det er nødvendig av fjerning av de blokkerende grupper; eller

en hvilken som helst av de tidligere nevnte fremgangsmåter følges, ved, hvis ønskelig, å omdanne en forbindelse med formel (I) som opprinnelig er erholdt, til et salt derav, eller ved å omdanne et salt av forbindelsen med formel (I)

til en forbindelse med formel (I) eller til ytterligere et salt derav. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av N-[(IS,trans-2-hydroksycyklopentyl]adenosin.eller et fysiologisk akseptabelt salt eller solvat derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer. 3. Mellomprodukt for fremstilling av adenosinderivater karakterisert ved formel (!•)

hvor R4 er som definert for R i krav 1, og R1( R2 og R3 hver uavhengig representerer et hydrogenatom, en lavere alkanoylgruppe eller en tri(laverealkyl)silylgruppe, eller Ri og R2 danner sammen en lavere alkylidengruppe, med det forbehold at minst en av R]_, R2 og R3 er forskjellig fra hydrogen, og salter derav.

4. Mellomprodukt ifølge krav 3,

karakterisert ved at R1( R2 og R3 hver representerer en acetylgruppe, og R4 er som definert for R i krav 1, og salter derav. 5. Mellomprodukt i henhold til krav 3,

karakterisert ved at det er 2',3<1>,5<1>,-tri-O-acetyl-N-[(IS,trans)-2-hydroksycyklopentyl]adenosin og salter derav.