NO171239B - Databehandlingssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår databehandlingssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Det finnes et utall metoder anordninger for å sammenbinde forskjellige enhetsstyrere til et databehandlingssystem for å sende og motta anmodninger eller fordringer over en felles buss. Overføringen av anmodninger foregår enten over synkront eller asynkront inerverrte bussoverførings-operasj onssykluser.

US-PS 4.030.075 og 4.096.569 viser et asynkront buss-

system. Disse systemene har enheter som er koblet i et prioritetsnettverk som er fordelt langs buss-systemet.

Det er tre hoveddeler ved den totale sekvensen med sykluser anvendt ved kommunikasjon langs det asynkrone bussnettverket. Der er en prioritetsbestemmende del i løpet av hvilken prioritetsnettverket etablerer prioriteten til enhetene som ønsker å kommunisere på bussen relativt i forhold til tilgangen til buss-syklusene. Dette er fulgt av en data-nåkommende del i løpet av hvilken den høyeste prioritets-enheten er gitt tilgang til bussen og tillatt til overføring av data, adresse og kommandoinformasjon til bussen. Den siste delen av sekvensen er reaksjonsdelen ved hvilken en slaveenhet sender en reaksjon på anmodningsanordningen (masterenheten) som angir dens fullførelse av en anmodet operasj on.

Lesingen av anmodninger innbefatter en kanalnummerdel som identifiserer anmodningen (dvs. masterenheten) for å tillate reaksjonen til å bli rettet tilbake til denne anordningen. Masterenheten sammenlignet kanalnummerdelen til hver anmodning sendt av dens slaveenhet i løpet av en tidligere buss-syklus med kanalnummeret mottatt tilbake fra slaveenheten i løpet av påfølgende rotasjonssyklus.

Ved utvidelse av lagerenhetene identifisert av lageradresse og således hver av enhetene til systemet bli bestemt identifisert ved hjelp av kanalnummeret. Dvs. et bestemt kanalnummer er tildelt hver enhet med fulle og halve dobbelte enheter, som er tildelt to kanalernummere. Ved slike systemer blir kanalnummeret innstilt ved hjelp av dreiebrytere eller tommelbrytere i enheten. I visse tilfeller er tverrforbindelse anordnet innenfor enheten som blir kuttet for å spesifisere bestemte kanalnummere.

Det er blitt funnet at alltid når tverrforbindelsere eller brytere er nødvendige, gir dette kostnadsfaktorer for enheten på grunn av den ytterligere kostnaden for testing av enhetens evne til å gjenkjenne forskjellige; kanalnummere. Påliteligheten til enheten avtar også på grunn av sannsyn-ligheten for uriktig kanalnummerinnstilling. Ytterligere dokumentasjon er dessuten nødvendig for instruering av hvor-ledes man utfører kanalnummertildelingen.

For å overvinne disse problemene har det blitt gjort an-strengelser for å tildele kanalnummere på en annen måte enn ved hjelp av brytere eller tverrforbindelser. Det har blitt funnet at når der ikke er noen tverrforbindelse for å definere kanalnummerne, vil enheten innta et binærnummer når den blir slått på. Dette medfører muligheten for at to enheter kan ha samme kanalhummer når de blir slått på. Når forsøker blir gjort for å tildele en av disse enhetene et bestemt kanalnummer, vil følgelig begge enhetene anta dette kanalnummer. Uansett hvilken mekanismetype som er blitt anvendt for å kommunisere med enheten, er at flere enheter potensielt kan starte med et uriktig kanalnummer ved strømforsyningens påslåing og blir koblet til en uriktig kanalnummerverdi.

En annen løsning som har blitt betraktet er å forhåndsled-ningsføre kanalnummeret til hver enhet i bakplanet til systembussen. Ulempen er at et betydelig antall stifter må være anordnet for å tildele slike kanalnummere. Dette kan også gi andre problemer hvis enheter er tildelt en bestemt kanalnummerverdi. Behandlingsenheter ved referansemønster blir f.eks. tildelt første 10 kanalnummer. Når kanalnummerne er ledningskoblet i systemet vil de første 10 åpningene kun kunne bli anvendt for behandlingsenhetskort og disse åpningene vil være reservert slike enheter. Siden et system generelt har kun to behandlingsenheter, vil et stort antall åpninger forbli ubrukt.

I tillegg til ovennevnte hvor kanalnummeret må bli anordnet ved hjelp av en innretning utenfor kortet, kan en slik innretning ikke bli testet ved hjelp av selve kortet. Kost-nadsfaktoren blir derfor igjen øket på grunn av at kortet må ha blitt undersøkt i forskjellige åpninger innenfor systemet for å verifisere dets tildeling av alle mulige kanalnummerverdier. Ovenfor nevnte problemer blir dessuten ytterligere komplisert hvor systemet har et antall identiske enheter/kort eller dessuten hvor identiske enheter er sentrale behandlingsenheter.

Det er følgelig et primært formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anordning for pålitelig sikring av at identiske enheter på et system er tildelt bestemte kanalnummer. Det er videre et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe kanalnummer-tilknytningsanordninger som tillater tildeling av bestemte kanalnummere til enheten automatisk med et minimalt antall kretser.

Ovenfornevnte formål tilveiebringes ved hjelp av det innledningsvis nevnte databehandlingssystemet hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Ved den foretrukne utførelsesformen er det skjevsatte prioritetsnettverket anordnet som vist ved systemet beskrevet i US-PS 4.096.569 og i artikkelen "Extending the Megabus"

av Jim Jendro, publisert i september 1983 i publikasjonen

"MINI-MICRO SYSTEMS".

Enhver identisk enhet har en felles grensesnittdel som innbefatter tilbrdninganordningen for kanalnummerprioriteten og således å tildele enheten et bestemt kanalnummer for pålitelig kommunikasjon med andre enheter. Hvert felles grensesnitt har dessuten bindingsbryter-nettkre,tser som er forbundet for å motta de fysisk skjevsatte signalene fra prioritetsnettverket og etableres når enheten skal bli tilgang til systembussen.

Ved den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, mottas tilordningsanordningen for kanalnummerpri-oritet til hver identisk enhet eller undersystem i det minste et forutbestemt av fysikalsk skjevsatte prioritetssignaler som bestemt identifiserer dets posisjon på systembussen. Tilordningsanordningen har kanallager som på reaksjon av

et startsignal fra systembussen lagrer en kanalriummerverdi som korresponderer med tilstanden til det forutbestemte prioritetssignalet som identifiserer for enheten hvilket subsystem det dreier seg om.

Ved den foretrukne utførelsesformen har de identiske enhetene eller subsystemene et par sentralbehandlingsenheter.

Det bestemte signalbitsignalet utledet fra prioritetsnettverksignalene og lagret i kanallagret til hver sentral behandlingsenhets undersystem er kombinert med en fast verdi. Den resulterende verdien ble anvendt for å definere et multi-bits-kanalnummer som identifiserer undersystemet som blir sendt som en del av hver lest fordring.

Kun en av de identiske undersystemene som er til<i>delt den høyeste prioriteten er nødvendig å anbringe i en av de nor-malt tilordnede gruppene til sekvensmessige åpninger. Det øvrige identiske undersystemet kan bli anbragt i ihver åpning utenfor gruppen med åpninger. På grunn av at identiske undersystemkortene ikke må bli tilordnet sekvensmessige bussåpninger, gir dette ytterligere fleksibilitet til tilordningen av bussåpninger til forskjellige korttyper.

Når et system har begrenset antall enheter er der derfor ikke noe behov for å kombinere bussutledede kanalnummerverdier med en fast på forhånd tilordnet kode. Det er kun nødvendig å tolke prioritetsnettverkssignaler ved en bestemt åpning/posisjon på bussen. Dette kan bli gjort ved hjelp av en koder eller ekvivalent logisk krets. Multibit-utgangen til koderen blir så lagret i multibitkanallager-registret og anvendt direkte av enheten som en del av hver bussanmodning.

Oppfinnelsen kan følgelig bli anvendt ved et uttall system-konfigurasjoner som inneholder blandinger av identiske enheter. Innføringen av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse krever dessuten ikke noen endringer i operasjonen og i kretsen til tilknyttede bussgrensesnittkretser. Et minimum av kretser kan dessuten bli anvendt ved identiske enheter for en pålitelig definering av bestemte kanalnummer. Systemets kompleksitet og kostnader er redusert siden beho-vet for brytere, tverrforbindere og tilknyttede dokumentasjon har blitt unngått.

De nye trekkene som er antatt å være karakteristiske for oppfinnelsen både men hensyn til dens organisasjon og opera-sjonsmetode sammen med ytterligere formål og fordeler, vil bli bedre forstått ut fra følgende beskrivelse når den blir betraktet i forbindelse med følgende tegninger.

Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempel på oppfinnelsen og med henvisning til tegninger, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram av et system som innbefatter anordning ifølge foreliggende oppfinnelse.

I

Fig. 2 viser nærmere det skjevsatte prioritetsnéttverket til systembussen og undersystemgrensesnittområdet til identiske sentralundersystemer 14 og 16 på fig. 1. Fig. 3 viser i nærmere detaljer andre kretser innbefattet innenfor undersystemets grensesnittareal på fig. 2. Fig. 4 viser en alternativ anordning for tilordning av kanalnummerverdier i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser et databehandlingssystem 10 som innbefatter flere identiske sentrale undersystemer 14 og 16, en system-lederanordning 12 og et antall forskjellige undersystemer 20 til 32 koblet felles til en systembuss 11. De viste forskjellige undersystemene innbefatter et antall lagerunder-systemer 20-28 og et antall perifere undersystemer 30, 32. Hvert undersystem innbefatter et grensesnittområde som klar-gjør enhetene tilknyttet dertil for å sende eller motta anmodninger og fordringer i form av kommandoer,i avbrudd, data eller reaksjon/status til en annen enhet på systembussen 11 på en asynkron måte.

Systemet 10 har dessuten et avsluttelsesneddverk 13 anbragt

i den venstre enden av bussen 11. Nettverket 13 definerer høyprioritetsenden til bussen 11. Systemlederanordningen (SMF) 12, som er anbragt nærmest nettverket 13, har den høyeste prioriteten. Som i tidligere kjente buss-systemer arter bussprioriteten som en funksjon av hver enhets avstand for nettverket 13. Ved slikt tidligere kjente buss-systemer er lagret gitt den høyeste prioriteten og den sentrale behandlingsenheten er gitt den laveste prioriteten siden den har den laveste samtidstvangen i motsetning til andre enheter anbragt på bussen som en funksjon av deres ytelse-krav. Siden CPU'en imidlertid er den kraftigste brukeren av bussen, er det ønskelig at den er anbragt så;tett opp til lagret som mulig. Grensesnittkretsene har følgelig blitt modifisert for å tillate at de lavest prioriterte sentralundersystemene 14 og 16 er fysisk anbragt på bussen 11 nærmest lagerundersystemet 20-2 som vist. Siden den

i i

bestemte type bussprioritetskretstypen ikke er en del av foreliggende oppfinnelse, vil slike kretser bli betraktet som identiske og ut fra brukersyn kan bussen bli betraktet logisk som om de sentrale undersystemer 14 og 16 er forbundet med den andre enden av bussen 11. For ytterligere informasjon med hensyn til den logiske prioritetskretsens type kan det henvises til samtidig inngitt patentsøknad nr. 06/453.406 og inngitt 27.12.1982. Lagerundersystemene 20-2 til 28-2 har derfor høyest prioritet fulgt av perifere undersystemer 30-2 til 38-2. For foreliggende oppfinnelse kan SMF undersystemet 12 bli betraktet som.en konvensjonell vedlikeholdsbehandlingsenhet som ble anvendt for å teste og diagnostisere. De øvrige undersystemene kan også bli betraktet som konvensjonelle konstruksjoner.

Fig. 2 viser nærmere en seksjon av systembussen 11 og grense-området 14-1 og 16-1 til sentralnummersystemene 14 og 16. Diagonale linjer på fig. tilsvarer etselinjer eller kobber-trykte kretskortspor til en ryggplate. Kun fire bussåpninger er vist for enhelhetens skyld, idet hver er vist med en tilkoblingslist, idet kun en del av denne er vist. De fysisk skjevsatte eller diagonale linjene korresponderer med ti prioritetssignaler anvendt ved hver enhet forbundet med systembussen 11. Hver av de øvrige stiftene til kontaktlisten er forbundet sammen med sammen stifter.

Bussåpningene er anordnet i grupper på 10 for prioritets-oppløsning. Som vist mottar således prioritetsoppløsnings-kretsene (f.eks. de logiske kretsene 12-10 til 16-10) til hvert av grensesnittområdene til hvert undersystemkort ni prioritetssinngangssignaler BSAUOK til BSIOUK fra tidligere ni høyere prioriterte kort via stiftene 39 til 47 til dens kontaktlist. Hver av grensesnittområdene til hvert undersystemkort tar det niende prioritetssignalet BSIOUK og kom-binerer det logisk med tillatelsessignalene MYREQT og BSREQT med en OG-port (f.eks. portene 12-12, 14-12 og 16-12). Utgangssignalet BSMYOK til OG-porten tilføres den tiende stiften (dvs. stift nr. 6) til kontaktlisten slik at hver niende åpning gjentar de tidligere ni åpningssignal (dvs. det eldste prioritetssignalet som den mottar, BSIOUK). Signalet BSMYOK, når tvundet til en binær 0, signaliserer

at tilordnede undersystem gir tillatelse til ethvert annet undersystem med lavere prioritet å bruke bussen. Bussprioriteten ble etablert som en funksjon av undersystemets posisjon på bussen 11. Ved begynnelse av bussen 11 er det en rekke med motstander til den positive matespenningen som korresponderer med nettverket 13. Det høyest prioriterte undersystemet (dvs. SMF12) har dets ni inhgangsstifter forbundet med disse motstandene. Alle prioritetssignalene tilført dets prioritetsoppløsningskretser 12-10 er således i en binær EN- eller PÅ-tilstand. Følgelig vil1 undersystemet 12 til enhver tid når det ønsker det, få tilgang til bussen 11.

i

Med hensyn til prioritetsbuss-strukturen skal det bemerkes at undersystemet 14 er konstruert som det første sentrale

i undersystemet (dvs. CSSO) som mottar signaler som definerer den nest høyeste prioritetsåpning. Alle prioritetsinngangs-stiftene unntatt stift 3 6 er forbundet med ovenfor nevnte

i

motstand der. CCSO mottar således kun et reelt aktivt pri-oritetssignal BSAUOK som et' inngangssignal. Dette signalet utledet fra signalet BSMYOK som er generert av SMF-under-

i

systemet.

Ved den viste utførelsesformen opptar CSSO to bussåpninger som krever en ytterligere OG-port 14-14 for å gi tillatelse. Det samme er tilfelle for et andre sentralt undersystem CSS1. Som vist er CSS1 anbragt for å motta signaler som definerer den nest høyeste prioritetsåpningen p'å bussen 11. Dvs. den mottar tre aktive prioritetssignaler BSAUOK, BSBOUK og BSCOUK. De øvrige inngangsstiftene er forbundet med nevnte motstander. Siden prioritetssignalet BSAUOK imidlertid er generert av en blindåpning, den er i virkelig-heten forbundet med en opp-motstand mot positiv matespenning. Siden undersystemene CSSO og CSSl er identiske, er det vesentlig at de har bestemte kanalnummer. Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse tillater at hvert undersystem identifiserer seg selv med hensyn til det bestemte kanalnummeret den har blitt tildelt. Den gjør dette ved å undersøke dens posisjon på bussen 11 ved å anvende tilgjengelige prioritetsnettverkssignaler. Dvs. siden der er kun to identiske undersystemer,,, er en enkelt bit anvendt som laveste lav-ordenskanalnummerbit alt som er nødvendig for bestemt å spesifisere begge undersystemene.

Som det fremgår av fig. 2, har undersystemene CSSO og CSSl hver et kanalregister (f.eks. 14-16 og 16-16) som er forbundet for å motta prioritetssisgnalet BSBOUK. Som forklart her, når bussen 11 er i en hviletilstand, blir signalet BSBOUK tilført undersystemet CSSO, være et binde 1, mens

for undersystemet CSSl er det en binær 0. Det skal bemerkes at ved ethvert tilfelle forbindes signal BSBOUK med en data-inngangsterminal til kanalregisterflop1 en (dvs. 14-16 og 16-16). Klokkeinngangsterminalen til hver flip-flop er forbundet for å motta negasjonen til et bussmaster-slette-signal BSMCLR fra bussen 11. Tilstanden til dette signalet definerer hviletilstanden til bussen 11.

Som det fremgår av fig. 2, opereres kanalregister flip-flop' ene 14-16 og 16-16 for å generere lavordenskanal-nummersig-naler CSSO og CSSl, som definerer hvilke undersystemer det er. Disse signalene blir tilført som innganger til slave-reagerende logiske kretser innbefattet innfor respektive grensesnittområder 14-1 og 16-1. Disse signalene blir dessuten tilført bussen 11 som en del av identifikasjonsinforma-sjonen innbefattet i hver anordning generert av undersystemet. Hver av disse signalene CSSO og CSSl blir nærmere bestemt kombinert med en på forhånd tilordnet kode av høyere orden som korresponderer med en helt 0-kode.

Fig. 3 viser en del av slavereaksjonskretsene 14-20 til undersystemet CSSO som mottar utgangsverdien til kanalnummeret av lav orden lagret i kanalregister 14-16'.

Kretsens 14-20 innbefatter et antall porter som sammenlignet kanalnummeret mottatt fra bussen 11 med kanalnummeret til undersystemet CSSO. Siden sentrale undersystemer er tildelt de første 10 kanalnumrene, har de øvrige ;kanalnummer-bitene en total 0-verdi. Når en sammenligning er detektert, genererer kretsene 14-20 signalet ITSME. Kretser identisk med kretsene 14-20 er innbefattet i undersystemet CSSl.

Fig. 4 viser en annen anordning for tilveiebringelse av kanalnummere. Denne anordning kan bli anvendt hvor et lite antall undersystemer er tilkoblet bussen 11. I visse til-

i

feller er det ikke behov for å kombinere de lagrede kanal-nummerbitverdiene som er prioritetsutledet med en fast verdi. Som det fremgår av fig. 4 blir de skjevsatte prioritetssignalene fra bakplaten tilført en prioritetskoderkrets, f.eks. en oktal til binær koder. Kodekretsen på fig. 4

kan være konstruert av konvensjonelle integrerte kretser, slik som de betegnet som SN74148 fremstilt av Texas Instru-ments Inc.

Kodekretsen omsetter de første åtte bitene som den mottar (dvs. en av de viste mønsterne) i en tre-bits kode som blir lagret i et multi-bits kanalregister. Tre-bits kanalnummer-koden blir så tilført de samme kretsene som beskrevet ovenfor. Så lenge der er et merkbart mønster med 0'er tilstede, kan omsetningen finne sted på ønsket måte. Selv om der er binære 0'er tilstede, slik som i mønstret frembragt i kretsene på fig. 2, kodingen fremdeles bli utført som ønsket.

Med henvisning til fig. 1-3, vil nå driften av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse bli beskrevet. Når systemet 10 på fig. 1 er slått på, blir bussmasterslettesignalet BSMCLR tvunget til en binær 1 eller PÅ-tilstand: Dette bevirker at kretsene innfor hvert undersystem initialiseres til en kjent tilstand slik som den å bli slettet til en O-tilstand. Ved slutten av mastersletteintervallet, diffun-dert av den bakre flanken til bussmasterslettesignalet MSBCLR, blir følgelig bussen 11 returnert til en hviletilstand. Dette blir signalisert ved hjelp av sletting av alle prioritetsnettverksignalene til en garantert 0-tilstand. Ved slutten av masterslettesignalet blir signalene frembragt av motstandene mot positiv matespenning til nettverk 13 garantert til å være binære enere mens de ak-tuelle prioritetssignalene blir garantert å være binære 0 'er.

Under utnyttelse av denne faktoren blir den bakre flanken til megasjonen til bussmasterslettesignalet BSMCLR anvendt til å laste kanalnummerregister flop-flop'ene 14-16 og 16-16 til undersystemet CSSO og CSSl henholdsvis med forskjellige tilstander til bussprioritetssignalet BSBOUK i løpet av hvilketilstanden til bussen 11. Resultatet er at kanalnummer flip-flot'en 14-16 kobler en binær EN mens kanalnummer flip-flop'en 16-16 kobler til en binær 0.

Som beskrevet ovenfor blir en-bit kanalnummerverdiene anvendt som lavordens-biter for undersystemskanalnummeret for å kommunisere over bussen 11. Operasjonen til bussen 11 er kort sagt asynkron med takten til hver syklus styrt kun av undersystemer som utveksler informasjon. Undersystemet som initialiserer en buss-syklus er kalt master og undersystemet som reagerer er kalt slave. Der er tre hoveddeler eller operasjoner involvert ved bruk av bussen 11. Disse er en prioritetsoppløsningsbestemmende del, en data-nå-kommende del og en reagerende del. I løpet av den første delen avgjør de logiske prioritetskretsene innenfor undersystemet at tilgangen til bussen etableres når den kan ha tilgang. F.eks. vil den for sentralnummersystemet CSSO ønsker å anmode om data fra lagret utføre en buss-anmodning. Når kretsene 14-10 etablerer at undersystemet CSSO har høy-este prioritet for anmodning til undersystemene om tilgang til bussen generer kretsens nå et signal om at data kommer nå, som definerer starten av buss-syklusen. Dette signalet slår på et tilgangs flip-flop, og undersystemet CSSO er tillatt å sende lageranmodning innbefattende kommando og adresse på bussen 11. Sammen med adressen tilført bussen 11 innbefattende kanalnummeret for undersystemet CSSO, hvis bit-verdi av lavere orden korresponderer med signalet CSSO.

i

Slaven reagerer ved hjelp av et ACK, NAK eller VENT-signal for å bekrefte mottagelsen av anmodningen og avslutte buss-syklusen. Bussen 11 returnerer til en hviletilstand eller prioritetsnettverkkretsene velger et annet undersystem for tilgang til bussen.

i

Når slaven har hentet den anmodede data'en anmoder den en buss-syklus. Etter å ha blitt gitt tilgang tilfører slaven kanalnummeret til undersystemet CSSO. Slavereaksjonskretsene 14-20 på fig. 3 genererer ved verifisering av en identisk sammenligning mellom mottatt kanalnummer og undersystem SCC0'er lagret kanalnummer et signal ITSME; Dette klar-gjør undersystemet CSSO for å motta slavedataen fra bussen 11.

l

Av ovennevnte fremgår det at anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse gjør det mulig pa en pålitelig og automatisk måte å tilordne bestemte kanalnummere til identiske undersystemer. Siden systemet på fig. 1 har kun to identiske sentrale undersystemer SCCO og SCC1, er kun en énkel bit nødvendig for å skille mellom de to. Den automatiske tilordningen blir gjort ved å velge et forutbestemt prioritets-nettverksignal for bussen 11 for å bli tilført kanallager-registret til hvert undersystem. Forskjellen i posisjons-prioriteten mellom undersystemene SCCO og SCC1 tillate pålitelig tilordning av bestemte kanalnummerverdier.

For å utvide tilordningen bak en bit, kan et antall priori-tetsnettverksignaler bli kodet og resultatet lagret som vist på fig. 4. For fagmannen vil det være klart at mange endringer kan være gjort på den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse. F.eks. kan endringer blir gjort i posisjonsprioritetsnettverket (f.eks. økning eller reduksjon av antall åpninger/posisjoner til gruppen med åpninger på fig. 2). Også antall identiske undersystemer kan bli øket. Posisjonen til det identiske undersystemet kan bli endret. Også identiske undersystemer kan være av enhver undersystemsype.

Claims (4)

1. Databehandlingssystem ved hvilket flere enheter (12, 14, 16, 20, 28, 30, 38) er koblet via bussgrensesnitt (12-1, 14-1, 16-1, 20-1, 28-1, 30-1, 38-1) med en felles buss (11) for kommunikasjon med hverandre, hvor hver av enhetene (12, 14, 16, 20, 28, 30, 38), som når er gitt tilgang til bussen (11) for kommunikasjon med hverandre til enhetene (12, 14, 16, 20, 28, 30, 38), sender sin egen unike identifiserer (kanalnummer) på bussen (11) til den andre enheten, idet databehandlingssystemet innbefatter et fordelt prioritetsnettverk (fig. 2) forbundet mellom enhetene for å etablere operasjons-relative prioriteter til enhetene for tilgang til bussen (11) i samsvar med posisjonen til enheten langs bussen (11) , karakterisert ved at ved hvert buss-grensesnittområde er anordnet et kanalregister (14-16, 16-16) som er styrt for lagring i løpet av initialiseringsfasen av informasjon levert av signaler på fordelt prioritetsnettverk med enheten, idet informasjonen er representativ for kanalnummeret til enhetene for automatisk tildeling av kanalnummer til hver av enhetene.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen er utført n fortløpende enere av posisjoner langs bussen (11) betraktet som en gruppe, at m av enhetene er koblet til bussen (11) ved respektive en av n posisjoner, idet m er lik eller mindre enn n, og at operasjonsprioriteten til hver av m enheter relativt de andre m enhetene er immateriell.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at m enheter er identiske.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at signalene er prioritetssignaler levert i løpet av et tidsintervall når prioritetsnettverket er i en hviletilstand.