NO171026B - Oppstigningsanordning for stillaser med minst en trapp - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en oppstigningsanordning for et stillas, ifølge kravinnledningen.

Oppstigningsanordninger for stillaser finnes i mange ulike utforminger. Opprinnelig foregikk oppstigningen på stigestillasets stillasstige eller en stige ble ganske enkelt satt opp mot stillaset. Likeledes ble det benyttet gjennomløpende stiger som med tilsvarende skråstilling, sett fra siden, ble satt opp mot flere stillasfelt i rett linje og ble ført opp i et ytre liggende stigefelt. Likeledes har det i lengre tid vært benyttet i rett linje liggende trappeområder utenfor stillasområdet, med tilsvarende skråstilte, etter hverandre forløpende trapper eller podester, slik at et stillas med stor høyde også måtte ha en tilsvarende lengde for at man skulle kunne stige opp trappen i rett linje. I motsatt tilfelle måtte man gripe til spesielle anordninger. De trapper eller stiger som ligger høyere, kan ikke støttes vertikalt til gulvet, men anordnes hengende utenpå det egentlige stillas med konsollbærere. Da stillasbunnens område, som ligger i det øverste trinns plan i trappen, må ha en sideveis støttesikring, henges her også de vanlige gelendere, eventuelt rekkverk. Følgelig må brukeren stige fra det øverste trinn over gelenderet til det stillasområde som ligger ved siden av for å kunne nå frem til stillasets gulv. Dette er ikke bare omsten-delig, men også farlig. Trappen har som sådan den fordel at man kan stige opp mer bekvemt og sikrere enn ved en stige og at trappegelender kan anordnes som også tidligere har vært dannet av i det vesentlige parallelt forløpende stenger og noen forbindelsesanordninger. I høyde med stillasgulvet har det imidlertid kun foreligget et trinns dybde til å trå på. Også i dette ligger det en risiko ved bruk, især når man stiger opp trappen med belastning eller større gjenstander.

Trappetårn er hittil bygget tilsvarende vanlige trappehus med mellom to som podester benyttede stillasgulv, vekselvis forløpende trapper. Disse er imidlertid i større stillasanlegg ikke integrert som vanlige oppstigningsanordninger for normale stillaser, men kun i sjeldnere tilfeller i større stillasanlegg. De krever spesielt stor plass på grunn av de stillasgulv som tjener som podester og likeledes kreves også vesentlig mere stillasmateriale ved oppbygningen på grunn av de tilhørende vertikale stillasstendere.

Oppfinnelsen tar sikte på å løse den oppgave, å frembringe en oppstigningsanordning for stillaser av den innledningsvis nevnte type ved bruk av flest mulig av de stillaselementer som foreligger i standardprogrammet, slik at stillaset blir stabilt og befinner seg i et ved siden av stillasområdet liggende trappeområde, slik at en sikker, bekvem og ufarlig overgang til vedkommende stillasgulv er mulig i hver ende og på den annen side at sideveis sikringer foreligger i tilstrekkelig grad og at trappen kan bygges og demonteres hurtig.

Dette løses med anordningen ifølge oppfinnelsen slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Ytterligere enkeltheter, fordeler og trekk ved oppfinnelsen beskrives i kravene og i den følgende beskrivelse, i sammenheng med tegningen hvor figur 1 viser i perspektiv et stillasfelt i to etasjer med foran dette anordnet trappefelt i to etasjer, idet det til høyre for dette liggende stillasfelt er avbrutt, figur 2 viser et neste stillasfelt i tilslutning til øverste del av figur 1, med trappens øvre ende og konsollpodesten i det øverste plan, figur 3 viser i perspektiv en øvre trappe-podest med innhektingskroker for en bærende tverrstangs U-profil som imidlertid er utelatt, figur 4 viser i perspektiv en stender med to innhengningskasser og den innhengte ende av et gelender med to staver, utformet for rammestillas, figur 5 viser en anordning tilsvarende figur 1, imidlertid ikke for rammestillas, men for stillas med vertikale stendere og ytterligere stillaselementer som forbindes med hullskiver, figur 6 viser en utforming tilsvarende figur 2 men tilpasset figur 5 til høyre øverst for tilslutning til det neste stillasfelt for denne stillasut forming, og figur 7 viser et per spekt ivriss av gelender-tilkoplingen til stenderens i avstand anordnede hullskiver, ved hjelp av tilkoplingskoder, overhengende kroker og kiler.

Stillaset 10 på figur 1 og 2 har en ramme 11 som er dannet av vertikalt forløpende stillasstendere 12 og med disse fast forbundne tverrstenger 13 samt med disse fast forbundne horisontalt forløpende, bærende tverrstenger 14. Rammene har hjørneavstivninger 15 og hviler på i høyden innstillbare ben 16. De er oppstilt i en avstand 17, på vanlig måte, ved siden av en ikke vist bygning. Avstanden 17 tilsvarer stillasfeltets horisontalt målte lengde. I de bærende tverrstengers 14 U-profiler 20 er stillasgulv 18 hengt inn med vanlige kroker 19 og her sikres på kjent måte. Bord 21 og 22 føres likeledes inn på kjent måte. Endegelender 23 i form av dobbeltgelender ved bøyler 24 anordnes i endene i de høyere etasjer. På denne måte dannes de egentlige stillasfelt med en dybde 25 i rekker etter hverandre i stillasfeltet GF. Som oppstigningsanordning oppstilles deretter ytterligere stillasrammer 11.1 og 11.2 med forbindelsesanordninger 26 i et her foran liggende vist trappefelt TF. En trapp 30.1 og 30.2 med kjente kroker 31, slik de især er vist på figur 3 er hengt inn i bærende tverrstenger 14.1 og 14.2 som er forsatt med en stillasfeltlengde 17 og en stillasfelthøyde 28. Sikringene er for oversiktens skyld ikke vist på tegningen.

Trappene består av to dragere 32.1 og 32.2 mellom hvilke de vanlige trappetrinn 33 er anordnet. Hensiktsmessig består dragerne av U-profiler og trinnene av avkappede ekstru-derte profiler med på overflaten utformede ribber, idet begge hensiktsmessig består av lettmetall og er sveist sammen. I de to drageres 32.1 og 32.2 to ender 34.1 og 34.2 er podestdragere 35.1-35.4 anordnet i gjæring og fastsveist forløpende horisontalt. De forløper frem til krokene 31. Mellom disse podestdragere er den egentlige podest 36 dannet som her består av eksempelvis tre trinnprofiler 33.4 anordnet ved siden av hverandre. På denne måte fremkommer en stor podestflate. Denne ligger, slik det fremgår, nøyaktig på høyde med vedkommende stillasgulv 18 slik at trappetrinnenes 33 bruker lett kan stige opp og deretter, også med last, kan stå på podestflaten 36, vende seg sidelengs og lett komme over. Vedkommende hindres heller ikke, da det ved siden av stillasgulvet 18.1 av den her viste første etasje, ikke foreligger gelender da den andre trapp 30.2 forløper ved siden av dette stillasfelt og over den nedre trapp 30.1 og parallelt med denne. Således tjener stillasgulvet 18.1 som forbindelsesvei fra podesten 36.2 til podesten 36.3. Parallelt med trappens 30 dragere 32 og 35 forløper gelenderrør 37.1 og 37.2 som er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesstenger 37.3 og 37.4 og danner et stabilt dobbelt gelender. Slik det fremgår er det intet endegelender anordnet i inngangsområdet EF, men et endegelender 23.1 er innhengt foran den øvre podest 36.2. På denne måte er hele trapperommet sikret. På endesiden av den øvre trapps 30.2 nedre ende er likeledes et endegelender 23.2 anordnet. Også den øvre trapp har et dobbeltgelender på utsiden.

Slik det mer detaljert fremgår av figur 2, forløper et vanlig gelender 39 ved siden av første etasjes stillasgulv 18.3 i det neste stillasfelt og ved ende er et endegelender 23 anordnet. Her er intet oppbygget i den første etasjes høyde i stillasfeltet. I den andre etasje er imidlertid en bærende tverrstang dannet med en konsoll 41 slik at en konsollpodest 40 kan dannes med et stillasgulv 18.5 som sluttes her i rett linje til den øvre trapps 30.2 øverste podest 36.4. I kortenden er et endegelender 23.4 anordnet, mens det mellom det ytre trappeområde TF i det indre stillasfelt GF ikke er anordnet horisontalt gelender. Kun ved stillasfeltets utside er et gelender 39.2 anordnet. Med dette formål er et horisontalt gelender 39.3 på kjent måte anordnet i første etasje i det første felt, da ingen trapp her hindrer et sideveis fall.

Figur 4 viser den kjente innhengning for gelender fra firmaet Layher. På stillasstenderen 12 er lommeformede innhengningsbokser 45 for gelender påsveist på siden, med kiler 46 som sikring. Slike bokser er imidlertid vendt innover på de steder som vist på figur 1 og 2.

Utførelsen vist på figur 5 og 6 viser en nøyaktig lik grunnkonstruksjon av stillastrappen, podesten o.l., men her er enkeltstenderne 12 benyttet og mellom stillasområdet GF og trappefeltet TF er ikke to stendere, men kun en stender 12 anordnet. Stenderne 12 har hullskiver 50 anordnet i avstand tilsvarende stillassystemet, som på kjent måte er utformet med hull 51 for sikringskiler 52, som vist på figur 7. Kjente tilkoplingshoder 53 plasseres over hullskivene 50 og deretter slås kiler 52 inn. Enkeltheten er kjent og tydelig vist på figur 5 og 6. Istedenfor endegelender 23 er her horisontale tverrstenger 54 festet på de også i forbindelse med figur 1 og 2 beskrevne steder med tilkoplingshoder og kiler tilsvarende stillassystemets type. Istedenfor de spesielle gelendere i den siste utførelse er det her benyttet vanlige horisontale tverrstenger 59 som gelendere. Konsollpodesten 40.1 er her dannet med en konsollstøtte 60.

Gelenderet 39.5 på figur 7 har på sine ender nedad åpne kroker 56. Disse sikres over gelenderets holdere 55 og ved hjelp av horisontalt innslagbare kiler 57. Holdernes ører 55 har tilkoplingshoder 53 og slagansatser 58 på sine ender. Slik det tydelig fremgår av figur 5 og 6 kan også parallelt med trappenes dragere forløpende ytre trappegelendere festes meget hurtig og hensiktsmessig i tillegg til de vanlige horisontalt forløpende gelendere av enkle, rette stillasrør.

Som vist kan de i et spesielt trappeområde, utenfor stillasfeltet, anordnede trapper meget enkelt oppbygges ved bruk av vanlige stillasdeler for å få sikre og oversiktelige forhold for oppstigning og overgang, uavhengig av stillastypen.

Claims (5)

1. Oppstigningsanordning for et stillas (10) med vertikale stillasstendere (12) og i horisontalt forløpende tverrstenger (14) innhengte stillasgulv (18), omfattende minst en trapp (30) i hvis endeområder (34.1, 34.2) hvor anordninger (31) for innhengning og understøttelse av trappen (30) på tverrstenger (14), er anordnet forsatt horisontalt og vertikalt med en etasje hhv. en stenderavstand, og hvor gelender (37) er anordnet på trappefeltets (TF) utside, idet trappen (30) omfatter både øvre og nedre avsatser (36) som hver flukter med hver sin etasjes stillasgulv, og hvor oppstigningsanordningen er anordnet fortløpende utenfor et gjennomløpende stillasfelt (GF) og omfatter flere trapper (30.1, 30.2) anordnet ensartet over hverandre, KARAKTERISERT VED at en konsollavsats (40, 40.1) er anordnet som forlengelsen av den øverste trapps (30.2) øverste avsats (36.4) og flukter med det øverste stillasgulv.

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at gelendere (37) er hengt inn i innhengningsbokser (45).

3. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trappen (30) er hengt inn i horisontale stenger (54) som tjener som bærende tverrsteg.

4. Anordning ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at gelendere (37) og som gelendere virkende horisontale stenger (59), holdes av gelenderholdere ( 55) hvis tilkoplingshoder (53) er festet til hullskiver (50) forbundet med stillastenderne (12).

5. Anordning ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at trappenes (30) innhengningsanordninger har kroker (31) som kan henges inn i og sikres i oppad åpne U-profiler (20) på de bærende tverrstenger (14).