NO169873B - Kirurgisk instrumentpatron - Google Patents

Abstract

En forbedret kirurgisk instrumentpatron beskrives. Patronen omfatter flere sårlukningselementer. Hvert element har. en krone og to legger på motsatte sider. Den ytterste ende av hvert ben av et lukningselement har kontakt med kronen til det forutgående tilsttende element. Forbedringen ligger i at bena til hvert element er selvinnrettende i forhold til det til-støtende forutgående element. En kirurgisk krampe er et fore-. trukket sårlukningselement.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kirurgisk instrumentpatron med et krampetilførselsspor som inneholder flere bevegelige kirurgiske kramper, en anordning for å feste patronen til en kirurgisk stiftemaskin, og en anordning for å aktivere krampene med den kirurgiske stiftemaskin.

Oppfinnelsen muliggjør sekvensbevegelse uten fastklemming av flere lukningselementer i et tilførselsspor. I tilførsels-sporet støter bena av et element mot kronen i det forutgående element. Spesielt inneholder tilførselssporet to eller flere kirurgiske lukningselementer. Oppfinmnelsen kan anvendes i et underbindingsinstrument som inneholder flere underbindings-klemmer og kan anvendes i en kirurgisk stabel som inneholder flere kramper.

US patent 2.910.067 beskriver en kirurgisk instrumentpatron som omfatter sårlukkende elementer, idet benene til hvert element er selvinnrettende i beholderanordningen i forhold til det tilstøtende forutgående element. De ytre ender av benene til hvert element befinner seg i hovedsakelig konvergerende stilling. Hvert element er en klemme og har en bøy rundt midten av kronen, slik at de ytre ender av benene befinner seg i hovedsakelig symmetrisk konvergerende stilling.

US patent 3.753.438 beskriver en kirurgisk instrumentpatron som omfatter sårlukkende elementer, idet benene til hvert element er selvinnrettende i beholderanordningen i forhold til det tilstøtende forutgående element. Beholderanordningen for de sårlukkende elementer omfatter to motsatte spor.

Oppfinnelsen reduserer friksjonsmotstanden mellom luknings-elementene og tilførselssporet. En fordel med dette er at kraften som kreves for å bevege flere lukningselementer lineært i tilførselssporet reduseres. En annen fordel er at et større antall lukningselementer kan plasseres inn i en kirurgisk patron eller magasin.

Forbedringen av lukningselementpatronen gjør det mulig å bruke et meget tynt tilførselssystem. Denne fordel kan ikke overbetones. Spesielt gjør denne fordel krympemekanismen mer synlig, f.eks. en ambolt for en kirurgisk krampe eller et par kjever for en underbindingsklemme, og derfor sterkt forbedrer, om ikke sikrer, riktig plassering av lukningselementet på sår-stedet.

Denne oppfinnelsen muliggjør tilførsel av flere lukningselementer i en kirurgisk instrumentpatron, f.eks. flere av mer enn ca. 20, som i rekkefølge er i direkte kontakt med hverandre i en ben-til-krone-figurasjon.

Det er et mål for oppfinnelsen å minimalisere friksjon i et tilførselsspor. Friksjonen øker eksponensielt med antallet lukningselementer i tilførselssporet.

Instrumentpatronen av den innledningsvis nevnte art er kjennetegnet ved at hver krampe har en krone, og på hver side ben, og minst én bøy i kronen, slik at de distale ender av bena av hver krampe befinner seg i en hovedsakelig symmetrisk konvergerende stilling, og en deformasjon inntil hver ende av kronen, idet den distale ende av hvert ben av hver kirurgisk krampe har kontakt med den respektive deformasjon i kronen av den tilstøtende forutgående krampe, hvorved krampenes ben er selvinnrettende i krampetilførselssporet. Figurene 1 til 4 og 11 viser tidligere kjente utførelses-former. Fig. 1 viser forfra bena til et lukningselement i et konvergerende forhold;

fig. 2 viser elementet sett fra siden langs linjen 2-2 på fig. 1;

fig. 3, 5 og 7 viser forfra minst én bøyning i hver krone av et sårlukningselement og bena til hvert element i et konvergerende forhold;

fig 4, 6 og 8 er avbildninger sett fra siden langs planet 4-4 på fig. 3, planet 6-6 på fig. 5 og planet 8-8 på fig.7, henholdsvis;

fig. 9 viser forfra en deformasjon nær hver ende av kronen til et sårlukningselement;

fig. 10 viser elementet sett fra siden langs planet 10-10 på fig. 9;

fig. 11 viser et snitt forfra av en kirurgisk instrumentpatron som viser flere sårlukningselementer, idet den ytterste

enden av hvert ben av et sårlukningselement er i kontakt med kronen til det tilstøtende og foregående element; og

fig. 12 til 14 er alternative utførelsesformer til flere av sårlukningselementene som er vist på fig. 11.

En stabel av to eller flere kramper som beveges i rekke-følge i en ben-til-krone form, anvender denne oppfinnelsen. Graden av konvergens i bena enten uavhengig av eller kombinert med graden av bøy i kronen kan variere.

En bøy i lukningselementets krone er ikke nødvendig, se f.eks. fig. 9, 10 og 14, hvis lukningselementets ben på annen måte kan bøyes innover slik at de ikke rider på buen mellom hver ende av kronen og hvert ben.

Sidekraft er en komponent av en kraft som virker fremover. Den dannes når en av de ytterste endene til et ben beveger seg sideveis. For en enkel krampe er sidekraften direkte propor-sjonal med kraften fremover. Sidekraften kan beregnes som en funksjon av ubalansen mellom de to skråninger de ytterste ender av hvert ben har (skråningene er relative til et plan som er loddrett på retningen av den ønskede bevegelse fremover).

Sidekraften fra en krampe bevirker motstand mot bevegelsen fremover av en stabel av kramper. Denne skyldes friksjonen mellom krampene og veggene til patronens (eller magasinets) spor. Friksjonsstørrelsen er produktet av sidekraften multiplisert med friksjonskoeffisienten mellom krampene og sporene.

Kraften som kreves for å bevege stablene av kramper man finner hos hver enkel krampe øker med sidekraften multiplisert med friksjonskoeffisienten. Når sidekraften står i direkte forhold til kraften fremover, bremser hver krampe som er nærmere kraften som er nødvendig for å bevege kolonnen av lukningselementer bevegelsen fremover mer enn det forutgående lukningselement. Dette skyldes den økede kraft man får fremover. Det totale friksjonstapet til stablen av kramper i patronsporene er summen av friksjonstapene til hver krampe. Når det totale friksjonstap er større enn eller lik den nødvendige kraft for å bevege stablen av kramper, kan den ytterste krampen ikke bevege seg.

På grunn av den ovenfor beskrevne eksponensielle reaksjon som er mulig ved flere kramper, er det ønskelig å redusere kilden for sidekraft. En måte å gjøre dette på er å bruke kramper hvis ender konvergerer mot hverandre så meget at de bare kommer i kontakt med et flatt område eller balanserte skråninger på den forutgående krampes krone. Å frembringe en bøy på den forutgående krone er én måte å gjøre dette på. Frembringelse av en deformasjon nær hver ende av hver krampes krone, såsom hakk, tenner, trinn eller lignende anordninger for føring, er også en måte. Å redusere kilden til sidekraft gjør det mulig å ha flere kramper i én patron.

På fig. 1 til 10 har en kirurgisk krampe en krone 1. To motsatte sideben 2 befinner seg på hver motsatt ende av kronen 1. Forbedringen ved foreliggende oppfinnelse består i at de ytterste ender av motsatte sideben 2 av hvert element står i et vesentlig konvergerende forhold (fig. 1 og 2); i det minste en bøy 3 i kronen (fig. 3 til 8 og 11 til 13) ;• og en deformasjon 4 nær hver ende av hver krone 1, og den ytterste ende av hvert ben 2 til et element er i kontakt med den respektive deformasjon til det forutgående element (fig. 9, 10 og 14)..

Retningen til bøyen 3 kan gå i retning av hvert sideben 2. Bøyen gjør det mulig at i det minste de ytterste ender av bena 2 til hvert element befinner seg i et hovedsakelig konvergerende forhold.

På fig. 3 til 6, 11 og 12 befinner to bøyer 3 seg hovedsakelig like langt fra midten av kronen 1.

På fig. 7, 8 og 13 er bøyen 3 hovedsakelig rundt midten av kronen 1. På fig. 5 til 8, 12 og 13 er hakkene 7 omtrent like langt fra midten av kronen 1. Hakkene som er fakultative, kan brukes som en stopp av de ytterste ender (som kan være spisse) av en tilstøtende krampe.

På fig. 3, 5, 7 og 11 til 13 kan bøyen 3a på undersiden av kronen 1 være formet under fremstillingen av bøyen 3. Det vil være klart at bøyen 3a ikke er kritisk for utførelsen av oppfinnelsen. Det vil si, alternative kramper kan fremstilles med en hovedsakelig trekantet formet krone, hvor den nedre del av kronen i det vesentlige er plan.

På fig. 9, 10 og 14 beskrives en alternativ krampe. Krampen har en krone 1 og to motsatte sideben 2. Forbedringen omfatter en deformasjon 4 omtrent ved hver ende av kronen 1. I det minste de ytterste ender av hvert ben 2 kan også befinne seg i et hovedsakelig konvergerende forhold.

På fig. 11 og 14 er det vist en kirurgisk patron 5. Patronen omfatter flere kramper. Krampene som er vist i fig. 11 til 14 er i det vesentlige et flertall av krampene som er vist i fig. 3, 5, 7 og henholdsvis 9.

Hver krampe har en krone 1 og to motsatte sideben 2. Forholdet mellom hver krampe og den tilstøtende krampe i patronen er et spiss-til-krone-forhold. Det vil si at i det minste de ytterste endene av bena (som kan være spisse) til en krampe er i kontakt med kronen 1 av den forutgående krampe i et hovedsakelig ikke-berørende forhold til den tilstøtende krampe.

På fig. 11 omfatter den kirurgiske patron 5 ved siden av flere kramper en anordning 6 som inneholder i det minste endene la av hver krone og de nærliggende ender 2a av hvert ben. For-trinnsvis er kontaktanordningen to motsatte spor. Selvom dette ikke er vist, kan patronen 5 også inneholde anordninger for å feste patronen til et kirurgisk instrument og anordninger for å aktivere de flere lukningselementer med det kirurgiske instrument. Feste- og aktiverings-anordningen er tidligere kjent. Se f.eks. EP-A-0154815. Forbedringen i patronen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å være selvinnrettende for flere elementer i beholderanordningen 6.

Det er klart at flere kramper som er beskrevet i fig. 12 til 14 alternativt kan brukes i patron 5 som er vist i fig. 11. Det vil si, det er klart at krampene som er vist i fig. 12 til 14 kan skiftes ut med krampene som er vist i fig. 11.

I en siste utførelsesform ligger de ytterste endene av sporene 6 nær en ambolt. En beskrivelse av en ambolt som kan brukes for å utøve foreliggende oppfinnelse er tidligere beskrevet, f.eks. i søknaden som er beskrevet ovenfor.

Claims (4)

1. Kirurgisk instrumentpatron (5) med et krampetilførselspor som inneholder flere bevegelige kirurgiske kramper, en anordning for å feste patronen til en kirurgisk stiftemaskin, og en anordning for å aktivere krampene med den kirurgiske stiftemaskin, karakterisert ved at hver krampe har en krone (1) og på hver side ben (2), og minst én bøy (3) i kronen, slik at de distale ender av bena (2) av hver krampe befinner seg i en hovedsakelig symmetrisk konvergerende stilling, og en deformasjon (4; 7) inntil hver ende (la) av kronen (1), idet den distale ende av hvert ben (2) av hver kirurgisk krampe har kontakt med den respektive deformasjon (4; 7) i kronen (1) av den tilstøtende forutgående krampe, hvorved krampenes ben er selvinnrettende i krampetilførselsporet.

2. Patron ifølge krav 1, karakterisert ved at krampetilførselsporet omfatter to motstående spor.

3. Patron ifølge krav 1, karakterisert ved at kronen (1) har to bøyer (3) med samme avstand fra kronens midtpunkt.

4. Patron ifølge krav 1, karakterisert ved at deformasjonene (4; 7) gir en hovedsakelig flat overflate for å ta imot de distale ender av hvert ben (2) av den tilstøtende, etterfølgende krampe.