NO169097B - Baandspole - Google Patents

Abstract

En båndspole (16, 18) som er innrettet. til å monteres på og dreies i forhold til en sylindrisk tapp (60) som strekker seg vinkel-. rett fra en forste vegg (12) mot en parallell annen vegg (14) som utgjor et dekke (10) og som er innrettet til å stå i inngrep med begge veggene (12, 14) og motstå bevegelse mot hver av veggene, innbefattende en forste flens (54) / i nærheten av den første vegg (12), en annen flens (52) i nærheten av den annen vegg (14), et nav (56) som forbinder flensene (52, 54). og skaffer en sylindrisk oppvindingsflate (58),. en boring (6) gjennom den forste flens (5). og inn i navet (56) som tett men fritt omgir tappen (60), en rørformet krave (66) som er plassert mellom den forste vegg (12) og den forste flens (54) for understøttelse av den forste flens (54) uten berøring med den forste vegg (12), idet kraven (66) har en innerdiameter (68) som tillater fri passasje av tappen (60). og en tynn vegg som reduserer beroringsarealet mellom kraven (66) og den forste vegg (12), samtidig som et sliteknappfremspring (70) strekker seg utover den annen flens (52) koaksialt med navboringen (64) for berøring med den annen vegg (14), samt en fjær (72) som er anordnet mellom spolen (16, 18) og fremspringet (70). for påvirkning av fremspringet (70) mot den annen vegg (14) og spolen (16, 18) mot den første vegg (12), slik at aksial bevegelse av spolen (16, 18) i forhold til tappen (60) blir motvirke.

Description

Oppfinnelsen vedrører en båndspole som er innrettet til å monteres på og dreies i forhold til en sylindrisk tapp som strekker seg vinkelrett fra en første vegg mot en annen parallell vegg under dannelse av et dekke og som er innrettet til å stå i inngrep med begge vegger og motstå bevegelse mot den enkelte vegg, hvor spolen omfatter

en første flens som befinner seg i nærheten av den første vegg,

en annen flens som befinner seg i nærheten av den annen vegg,

et nav som forbinder flensene og skaffer en sylindrisk oppvindingsflate,

en boring som strekker seg gjennom den første flens og inn

i navte som tett men fritt omgir tappen,

et slikeknappfremspring som strekker esg utover den annen flens koaksialt med navboringen for berøring med den annen vegg, og

organer som er anordnet mellom spolen og sliteknappfremspringet for forspenning av fremspringet mot den annen vegg og spolen mot den første vegg, slik at der oppstår motstand mot aksial bevegelse av spolen.

En båndkassett med en båndspole av denne art er i alt vesentlig kjent fra norsk utlegningsskrift nr. 155167.

Den beltedrevne båndinnsats ifølge US patentskrift

3 692 255, tildelt Von Behren og overdratt til innehaveren av den foreliggende oppfinnelse, har med hell vasrt brukt for mellomkobling med datamaskiner hvor rask akselerasjon og retardasjon av båndet er påkrevet. Ved de innsatser som er omtalt i nevnte skrift, blir et magnetisk opptaksbånd omhyllende spunnet på to båndspoler og drevet i to retninger mellom spolene ved hjelp av et endeløst bøyelig belte som står i friksjonsberøring med båndet på begge spoler.

Da innsatsen ifølge Von Behrens patentskrift først ble markedsført i 1972, hadde det magnetiske opptaksbånd en bredde på 6,35 mm, en tykkelse på 0,025 mm og ble kjørt med en hastighet på 762 mm/s. Data ble opprinnelig opptegnet på båndet med en tetthet på 63 fluksreverseringer pr. mm. Aktuelle innsatser foreligger i en rekke størrelser og innspill-ingsbåndene har en bredde i størrelsesorden fra 3,81 mm til 6,35 mm, kan være så tynne som 0,015 mm og kan drives med en hastighet på 2286 mm/s eller mer, samtidig som data blir opptegnet med en tetthet på 394 fluksreverseringe pr. mm eller mer. Dessuten blir data opptegnet på en rekke uavhengige, parallelle spor som i antall kan overskride 32, og er avstands-orientert over bredden av det magnetiske opptaksbånd.

Selv om man ikke støtte på noen problemer da kassetten først ble introdusert, har de høyere båndhastigheter, opptaks-tettheter og sportettheter fremskaffet et behov for forbedret spoleposisjonering under oppspoling og avspoling av magnetbåndet .

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en båndspole som ovenfor beskrevet, til bruk i en datakassett som innbefatter organer til å bibeholde spolen ved en forhåndsbestemt aksial posisjon med hensyn til kassetten.

Spesielt er båndspolen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnet ved at den dessuten omfatter

en rørformet krave som er anordnet mellom den første vegg og den første flens for understøttelse av den første flens til ikke å berøre den første vegg, idet kraven har en innerdiameter som tillater fri passasje av tappen, og en tynn vegg for reduksjon av berøringsarealet mellom kraven og den første vegg.

Den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere omtalt

under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer hvor like henvisningstall henspeiler på like deler i de forskjellige riss. Fig. 1 er et grunnriss av en beltedreven båndkassett, delvis i snitt, og inneholdende en forbedret båndspole i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et snitt gjennom båndspolen ifølge den foreliggende oppfinnelse, tatt hovedsakelig etter linjen 2-2

på fig. 1 .

Fig. 1 viser en datakassett 10 av den type som er omtalt

i US patentskrift 3.692.255 (Von Behren), omfattende en tynn basisplate 12, vanligvis av aluminium, og et klart eller gjennomskinnelig polymerdeksel 14 som i montert tilstand utgjør et tynt, hovedsakelig rektangulært dekke. Inne i datakassetten 10 befinner der seg et par båndspoler 16 og 18,

tre båndomviklingstapper 20, 22 og 24, et par båndføringer 26 og 28, en lengde med magnetisk opptaksbånd 30, et drivbelte

32, et par belteførevalser 34 og 36 og en beltedrivvalse 38.

Båndspolene 16 og 18 bæres av kassettbasisplaten 12

for fri rotasjon om avstandsorienterte, parallelle akser.

Det magnetiske opptaksbånd 30 er omhyllende viklet på båndspolene 16 og 18 i motsatte retninger om deres akser. Førings-banen for båndet 30 mellom båndspolene 16 og 18 utgjøres av tre båndomviklingstapper 20, 22 og 24 og to båndføringer 26 og 28.

Kassetten 10 er dannet med et avskåret parti 40 langs båndbanen, idet dette parti skaffer adkomst til magnetbåndet 30 ved hjelp av en magnetisk transduser 42. Det bortskårne parti 40 er normalt lukket med en fjærbelastet dør 44 som blir åpnet som vist ved innføring av datakassetten 10 i en båndspiller (ikke vist). En annen åpning 46 er uttatt i kassettdekselet 14 for å skaffe adkomst til beltedrivvalser 38 ved hjelp av en drivvalse 48 som blir drevet av en rever-sibel motor 50. Den magnetiske transduser 42, driwalsen

48 og den reversible motor 50 er vist med stiplede linjer, idet de danner en del av båndspilleren mer enn datakassetten 10. Kassettens bånddrivvalse 38 er gitt en redusert diameter 5 2 slik at der unngås berøring mellom drivbeltet 32 og det magnetiske opptaksbånd 30. Drivbeltet 32 er tynt, kontinuer-lig, bøyelig og elastisk. Det har et jevnt tverrsnittsareal og strekker seg rundt beltedrivvalsen 38 og belteførings-valsene 34 og 36, under berøring av båndet 30 på båndspolene 16 og 18.

Lengden av beltet 32 er mindre enn lengden av banen

som den strekker seg langs, slik at beltet 32 når det blir strukket i posisjon, vil ha en installasjonsspenning eller forhåndsspenning. Omviklingsvinkelen for drivbeltet 32 ved båndspolene 16 og 18 er minst 60° og skaffer den nødvendige berøring mellom beltet 32 og båndet 30 påspolt båndspolene. 16 og 18 for derved å sikre friksjonsdrift av båndet 30 og båndspolene 16 og 18.

En dreining av beltedrivvalsen 38 i retning mot urviserne (slik det fremgår av fig. 1) ved hjelp av driwalsen 48 bevirker at beltet 32 føres gjennom sin bane i en retning mot urviserne, idet båndet 30 beveger seg fra båndspolen 18 til båndspolen 16, samtidig som båndspolen 18 tjener som en forsynings-spole og båndspolen 16 tjener som en oppvinningsspole. Motsatt dreining av driwalsen 38 ved hjelp av driwalsen 48 vil bevirke at båndet blir levert fra båndspolen 16 og omhyllende oppspolt på båndspolen 18. En forhåndsbestemt friksjonskobling mellom belteføringsvalsene 34 og 36 og deres respektive støtte-aksler påfører beltene 32 et forhåndsbestemt strekk når dette passerer rundt føringsvalsene 34 og 36, noe som gir en økning av spenningen i beltet 32 når dette passerer rundt hver av belteføringsvalsene 34 og 36. Denne økte spenning i beltet 32 øker lengden av beltet 32 i henhold til beltets elastisitet, og på grunn av det vil hastigheten som beltet 32 passerer spolen 18 med, øke sammenlignet med passeringshastigheten rundt spolen 16. Denne økte hastighet bevirker spenning i båndet 30 såvel som muligheten til å oppta eventuell slakk som utvikles i båndet 30 mellom båndspolene 16 og 18, idet dette er ytterligere omtakt i US patentskrift nr. 3 692 255.

Den forbedrede båndspole 16 eller 18 i henhold til den foreliggende oppfinnelse fremgår best på fig. 2 og innbefatter en øvre flens 52 og en nedre flens 54 som er forbundet ved hjelp av et nav 56 som skaffer en sylindrisk båndomvik-lingsflate 58. Fortrinnsvis er spolen 16 eller 18 fremstilt ved støping i plast, idet navet 56 og den nedre flens 54

er støpt som en sammenhengende enhet, og den øvre flens 52

er støpt for seg og festet til navet 56 enten ved hjelp av et klebemiddel eller ved sveising. Spolen 16 eller 18

er montert på kassetten 10 på og for rotasjon rundt en tapp 60 som er presstilpasset i et hull 62 i kassettplaten 12

for å strekke seg en forhåndsbestemt avstand over platen

12. Spolen 16 eller 18 er dreietappopplagret for fri rotasjon om tappen 60 ved hjelp av en boring 64 uttatt i navet 56,

idet boringen 64 har en størrelse avpasset for tett, men fri tilpasning til diameteren av tappen 60.

For å redusere dreiefriksjon mellom den nedre flens

54 og kassettplaten 12 er den nedre flens 54 forsynt med en krave 66 som er innsatt mellom den nedre flens 54 og kassettplaten 12. Kraven 66 kan støpes som en sammenhengende del av navet 56 og_ den nedre flens 54 eller den kan utgjøre et separat sylindrisk stykke som er påtredd tappen 60 før monteringen av spolen 16 eller 18 på tappen 60. Dersom kraven 66 er innlemmet som et separat stykke, kan den fordelaktig fremstilles av et lavfriksjonsmateriale, f.eks. polytetra-fluoreten. Den sylindriske krave 66 har en innvendig boring 68 som fritt tillater gjennomføring av tappen 60 og har en tynn vegg for reduksjon av berøringsarealet mellom kraven 66 og kassettplaten 12. Selv om kraven 66 er vist med en diameter som er redusert i forhold til omkretsen av spolen 16 eler 18, så skal det gjøres oppmerksom på at kraven 66, spesielt dersom den er støpt som en del av den nedre flens 54, kan ha en hvilken som helst diameter opptil omkretsen av den nedre flens 54. En krave 66 med større diameter kan øke stabiliteten av spolen 16 eller 18, selv om man må aksep-tere en økning i friksjonen på grunn av større berøringsareal mellom kraven 66 og kassettplaten 12. Dersom diameteren av kraven 66 blir gjort større, er det fremdeles ønskelig å bibeholde kraven 66 som en tynnvegget sylinder i den hensikt å gjøre denne økning i berøringsareal så liten som mulig.

Den hastighet som spolen 16 eller 18 roterer med, eller inversjon, av kassetten 10 under bruk, kan bevirke at spolen 16 eller 18 løfter seg fra kassettbasisplaten 12 og oscillerer i forhold til tappen 60. Oscillasjonen vil resultere i en uperfekt omhyllende vikling av båndet 30 på spolen 16 eller 18 og kan bevirke at kantene av båndet 30 blir ødelagt ved berøring med flensen 52 eller 54.

For å unngå denne ødeleggende oscillasjon er spolen

16 eller 18 forsynt med et sliteknappfremspring 70 som rager ut over overflaten av den øvre flens 52 motsatt og koaksialt i forhold til navboringen 64 for å berøre kassettdekselet 14 og tvinge spolen 16 eller 18 til berøring med kassettplaten. Selv om sliteknappfremspringet 70 kan støpes som en enhetlig del av en kompakt øvre flens 52, vil en slik konstruksjon kreve at toleransene blir nøye bibeholdt for å unngå enten tap av berøring med kassettdekselet 14 eller overstadig trykk mellom spolen 16 eller 18 og kassettplaten 12 og dekselet 14.

I den hensikt å fremskaffe en ettergivende kompensasjon for toleransevariasjoner i kraven 66 og navet 56 er slite-knappf remspringet 70 forsynt med en f jaer 72 mellom den øvre flens 52 og sliteknappfremspringet 70. Fjæren 72 er best vist på fig. 1 og innbefatter fortrinnsvis doble utligger-fjærarmer 74 og 76 som står i forbindelse mellom sliteknapp-utspringet 70 og diametralt motsatte områder 78 og 80 av den øvre flens 52. Fjærarmene 74 og 76 er også fortrinnsvis dannet' som en flat spiral som øker lengden av hver arm 74

og 76 og således den ettergivende vandring av fjæren 72. Fortrinnsvis er sliteknappfremspringet 70, fjæren 72 innbefattende begge fjærarmer 74 og 76 samt den øvre flens 52

støpt som et eneste stykke for eliminering av monterings-kostnader. Det skal imidlertid erindres at sliteknappfremspringet 70 og fjæren 72 kan fremstilles som et eneste stykke og monteres på den øvre flens 52, f.eks. ved hjelp av et klebemiddel eller ved sveising. En slik konstruksjon kan være fordelaktig i og med at sliteknappfremspringet 70 i så fall kan fremstilles fra en meget slitemotstandsdyktig polymer, f.eks. acetalharpiks eller polykarbonat, mens den øvre flens 52 kan være fremstilt av et mykere, men mer økono-misk materiale, f.eks. akrylonitrilbutadienstyren-kopolymer eller polystyren med høy slagstyrke. Det skal også erindres at fjæren 72 ikke trenger å anta noen spesiell form som er betraktet som foretrukken. Fjæren kan rett og slett være en eller to utliggerfjærer som forbinder sliteknappfremspringet 70 og det øvre nav 52.

Slik det fremgår av fig. 2, antar sliteknappfremspringet 70 fortrinnsvis formen av en rettavkortet kjegle eller en halvkule og innbefatter en avrundet øvre flate 82 som reduserer berøringsarealet mellom sliteknappfremspringet 70 og kassettdekselet 14. Fig. 2 viser, også at spolenavet 56 er forsynt med et uttak 84 i området for fjæren 72 for derved å tillate ettergivende deformasjon av fjæren 2, og at tappen 60 stopper like før børing med siteknappfremspringet 70, også da for å tillate denne ettergivende defleksjon.

Claims (7)

1. Båndspole (16,18) som er innrettet til å monteres på og dreies i forhold til en sylindrisk tapp (60) som strekker seg vinkelrett fra en første vegg (12) mot en annen parallell vegg (14) under dannelse av et dekke (10) og som er innrettet til å stå i inngrep med begge vegger (12,14) og motstå bevegelse mot den enkelte vegg, hvor spolen omfatter en første flens (54) som befinner seg i nærheten av den første vegg (12), en annen flens (52) som befinner seg i nærheten av den annen vegg (14), et nav (56) som forbinder flensene (52,54) og skaffer en sylindrisk oppvindingsflate (58), en boring (64) som strekker seg gjennom den første flens (54) og inn i navet (56) som tett men fritt omgir tappen (60), et sliteknappfremspring (70) som strekker seg utover den annen flens (52) koaksialt med navboringen (64) for berøring med den annen vegg (14), og organer (72) som er anordnet mellom spolen (16,18) og sliteknappfremspringet (70) for forspenning av fremspringet (70) mot den annen vegg (14) og spolen (16,18) mot den første vegg (12), slik at der oppstår motstand mot aksial bevegelse av spolen (16,18) , karakterisert ved at spolen dessuten omfatter en rørformet krave (66) som er anordnet mellom den første vegg (12) og den første flens (54) for understøttelse av den første flens (54) til ikke å berøre den første vegg (12), idet kraven (66) har en innerdiameter (68) som tillater fri passasje av tappen (60), og en tynn vegg for reduksjon av berøringsare-alet mellom kraven (66) og den første vegg (12).

2. Båndspole som angitt i krav 1, karakterisert ved at forspenningsorganene (72) utgjøres av utliggerfjærer (74, 76) som forbinder den annen flens (52) og slite-knappf remspringet (70).

3. Båndspole som angitt i krav 2, karakterisert ved at den annen flens (52), utliggerfjæren (72) og slite-knappf remspringet (70) utgjør partier av et eneste støpt stykke.

4. Båndspole som angitt i krav 2, karakterisert ved at sliteknappfremspringet (70) har form av en rett avkortet kjegle og innbefatter en avrundet flate (82) i nærheten av den annen vegg (14).

5. Båndspole som angitt i krav 2, karakterisert ved at fjæren (72) er en dobbelt utliggerfjær (74, 76) forbundet mellom sliteknappfremspringet (70) og diametralt motsatte arealer av den annen flens (52).

6. Båndspole som angitt i krav 5, karakterisert ved at fjæren (72) er en flat spiral (74, 76) mellom sliteknappfremspringet (70) og den annen flens (52) for økning av lengden av fjæren (72) og derved dennes ettergivenhet.

7. Båndspole som angitt i krav 6, karakterisert ved at den annen flens (52), fjæren (72) og sliteknappfremspringet (70) utgjør deler av et eneste støpt stykke.