NO167889B - Fremgangsmaate og anordning for aa hindre metning i en transformator. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til separering av alkyl-og/eller alkenyl-aromatiske hydrokarboner.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte til separering av alkyl- og/eller alkenyl-aromatiske hydrokarboner.

Allcock og Siegel (J.A.C.S. 1964, vol. 86, side 5140) ut-trykker at forbindelsen tris-(o-fenylendioksy)fosfonitriltrimer (al-ternativt kjent som tris-(o-fenylendioksy)cyklotrifosfazen, og i det folgende kalt TPNT), danner molekylære inklusjonsforbindelser med visse organiske væsker. Den selektive sorpsjon av en komponent av væske-blandingene, heptan-cykloheksan, heksanbenzen, heksancykloheksan og karbontetrakloridbenzen, er også nevnt. Det skal bemerkes at hver av disse omfatter en cyklisk og en ikke-cyklisk komponent som har forskjellig molekylstruktur.

Det er funnet at selektiv sorpsjon forekommer på fosfonitril-materialer, som omtalt i det folgende og kalt PNT-materialer, fra væske- eller dampfasen, av en eller flere komponenter av en blanding av visse substituerte aromatiske hydrokarboner.

Britisk patent nr. 1 104 314 beskriver en fremgangsmåte til separering av en eller flere komponenter fra hydrokarbonblandinger valgt fra alkyl- og alkenyl-aromatiske hydrokarboner med 8 eller 9 karbonatomer per molekyl. Spesielt er separeringen av Cg alkyl-aromatiske isomerer diskutert. Således kan p-xylen separeres fra de andre isomerene med hoy renhet ved selektiv sorpsjon på TPNT og på-følgende desorpsjon. TPNT sorberer imidlertid etylbenzen, som van-ligvis finnes i blandede xylen-charger og selv om denne forbindelse ikke sorberes i samme grad som p-xylen, har de to isomerene tendens til å bli desorbert sammen. Det er dessuten vanskelig å tilveiebringe m-xylen fra en Cg alkyl-aromatisk isomerblanding ved selektiv sorpsjon alene med så godt utbytte og med så hoy renhet at det ville være be-rettiget å utfore dette på en kommersiell skala, m-xylen har stor verdi som et kjemisk mellomprodukt og en tilfredsstillende prosess burde gi p-xylen med hoy renhet og så rent m-xylen som mulig. I tillegg til dette ville det også være onskelig å oppnå etylbenzenprodukt fordi dette er et annet brukbart kjemisk mellomprodukt.

Separeringer som tilfredsstiller de foregående krav har blitt oppnådd ved bruk av en kombinasjon av separering på PNT-materialer, fraksjonert krystallisering og eventuelt destillasjon. Selv om foreliggende oppfinnelse er eksemplifisert ved separering av xylen-isomerer ved bruk av TPNT, kan hvilke som helst av Cg og C^ alkyl- og alkenyl-aromatiske hydrokarboner separeres, og oppfinnelsen er ikke begrenset til bruken av TPNT i sorpsjonstrinnet eller trinnene. Antallet av PNT-separasjonstrinnene, antallet av krystalliseringstrinnene og rekke-følgen på trinnene kan varieres i overensstemmelse med blandingens beskaffenhet, det utbytte og den renhet som kreves av produktene, og egenskapene til det benyttede PNT-materiale.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte til separering av alkyl- og/eller alkenyl-aromatiske hydrokarboner med 8 eller 9 karbonatomer i molekylet, hvor det anvendes forbindelser av PNT-typen med basis-strukturen:

slik som tris-(o-fenylendioksy)-fosfonitriltrimer, tris-(o-fenylendi-amino)-fosfonitriltrimer og tris-(2,3-naftyldioksy)-fosfonitriltrimer, og hvor en væske- eller dampblanding av hydrokarbonene bringes i kon-takt med nevnte forbindelse som danner et inklusjonskompleks med en eller flere av komponentene i blandingen, hvilken komponent eller komponenter deretter desorberes fra komplekset på i og for seg kjent måte, kjennetegnet ved at det ved separeringen benyttes ett eller flere fraksjonerte krystalliseringstrinn og eventuelt ett eller flere destillasjonstrinn.

Blandinger som kan separeres ved hjelp av en slik fremgangsmåte kan f.eks. inneholde xylen-isomerene og etylbenzen, styren og forskjellige geometriske isomerer av Cg og Cg alkenyl-aromatiske hydrokarboner.

De selektivt sorberte hydrokarboner fra sorbsjonstrinnet kan gjenvinnes ved desorbering fra inklusjonskomplekset og sorberingsmidlet kan brukes på nytt.

Ved å betrakte PNT-sorbsjonstrinnet eller trinnene, finner man i alminnelighet at aromatiske hydrokarboner med strukturen:

hvor R"*" er en metyl-, etyl- eller vinylgruppe og hvor R er en metyl-, etyl-, n-propyl-, isopropyl- eller vinylgruppe, sorberes selektivt fremfor andre Cg og Cg alkyl- og/eller alkenyl-aromatiske hydrokarboner. Således sorberes p-xylen fremfor m-xylen, p-etyltolu^n sorberes fremfor m-etyltoluen, n-propylbenzen sorberes fremfor mesitylen, etylbenzen sorberes fremfor m-xylén og styren sorberes fremfor o-xylen. Man finner også i alminnelighet at aromatiske isomerer med strukturen: sorberes selektivt fremfor de som har strukturen:

hvor R og R^" har samme betydning som angitt ovenfor.

Således sorberes p-xylen fremfor etylbenzen og p-etyltoluen sorberes fremfor isopropylbenzen. Man foretrekker å foreta operasjonen i dampfasen.

Det antas at fosfonitril-raaterialet (vertsmaterialet) i nærvær av hydrokarbonmolekyler med hvilke strukturen av PNT-typen danner komplekser (gjestmolekyler), danner en struktur med periodisk gjentag-ende hulrom hvori gjestmolekylene kan plasere seg.

Som eksempel kan nevnes at i tilfelle for TPNT antas det at det dannes regelmessige kanaler med seks-kantet tverrsnitt i nærvær av gjestmolekylene. De krefter som holder gjestmolekylene i kanalene er svake og gjestmolekylene kan således lett fjernes fra komplekset. Ved fjerning av gjestmolekylene antas det at TPNT-krystallgitteret splittes, for således å dannes på nytt i nærvær av ytterligere gjestmolekyler.

Molekylform er en viktig faktor ved bestemmelse av sorpsjons-graden, dvs. den letthet med hvilken et gjestmolekyl får plass i strukturen av PNT-typen. Et trekk ved molekylformen er tverrsnittet, men selv om dette er viktig er det ikke det eneste kriterium ved sorpsjon. Man har f.eks. funnet at TPNT soberer p-xylen selektivt fremfor etylbenzen selv om disse kan ansees for å ha meget like tverrsnitt. Et videre eksempel er den selektive sorpsjon av p-etyltoluener fremfor isopropylbenzen av TPNT.

Den foretrukne forbindelse med struktur av PNT-typen er TPNT, som har formelen:

Andre materialer av PNT-typen som danner inklusjonskomplekser av den onskede type, er o-fenylendiamih-fosfonitriltrimer og 2,3-naf-tyldioksy-fosfonitriltrimer.

TPNT alene kan fremstilles ved å omsette fosfonitrilkloridtrimer (PNC^)^ m©d katekol. Fosfonitrilkloridtrimer kan lages sammen med andre fosfonitrilderivater, ved omsetning av ammoniumklorid med fosforpentaklorid. TPNT er et hvitt krystallinsk fast stoff som

smelter ved 244°-245°C.

PNT-materialet kan brukes i fri tilstand eller det kan være avsatt på en inert bærer. Egnede bærere er f.eks. knust ildfast sten, diatoméjord, silisiumdioksydgel, aluminiumoksyd eller porost glass. Det kan være fordelaktig å silanisere bæreren. Et spesielt egnet og foretrukket sorberingsmiddel på en bærer omfatter materiale av PNT-typen inkorporert sammen med en eller flere herdede termoherdende harpikser som er motstandsdyktig overfor hydrokarboner under bruksbe-tingelsene for sorberingsmidlet. PNT-materialet kan også være avsatt som en tynn film på en laminer bærer eller på en fibros bærer. Man har funnet at PNT-materialet kan avsettes fra en opplosning i et or-ganisk opplosningsmiddel ved omroring og koking under tilbakelop med bærermaterialet under nitrogen, avkjøling, filtrering og torking.i vakuum. I forbindelse med oppfinnelsen har man avsatt TPNT på silani-sert diatomejord med en storrelse på 80-100 BSS mesh fra en xylen-opplosning på denne måten. Man har også tilveiebragt TPNT-mengder på fra 5-30 vektprosent på knust ildfast sten med storrelse 8-12 BSS mesh ved å mette TPNT med en 6% vekt/volum -opplosning i xylen, fordampning av opplosningsmidlet, og gjentagelse av operasjonen inntil den nødven-dige mengde er nådd.

Bærermaterialet bor velges slik at det blant annet tilveiebringes et lavt trykkfall over reaktoren som inneholder PNT-materiale og en stor mengde PNT-materiale per volumenhet av reaktoren, men man bor passe på at hastigheten med hvilken PNT-materialet kommer i like-vekt med hydrokarbonmaterialet, ikke er for lav.

Sorbatet kan fjernes fra PNT-materialet ved fortrengning med annet sorbat eller ved eluering med en inert gass eller væske eller ved å senke det rådende trykk, dvs. en senkning av damptrykket til det sorberte materiale, (den såkalte "trykksvingnings"-teknikk). Desorpsjon kan også oppnåes ved å oke temperaturen. Den metode som velges vil avhenge av faktorer som er kjent for fagmannen, slik som om-kostningene ved inert gass-eluering eller tilveiebringelse av anord-ninger for å redusere trykket i trykksvingningsmetoden, men i den foretrukne dampfasemetode foretrekkes en trykkreduksjons-desorpsjons-teknikk, og en spesielt egnet metode for oppnåelse av en slik trykk-senkning er ved kondensering av det desorberte materiale. En fremgangsmåte for frembringelse av det nodvendige vakuum for desorbsjon ved direkte kondensering av det utstrømmende materiale fra sorberingsmiddel-laget i en cyklisk prosess, er beskrevet i britisk patent nr.

1 110 494-

Prosesstrinn hvor hvilke som helst av de nevnte metoder for desorpsjon benyttes, opereres helst på en cyklisk basis, dvs. en syk-lus av kompleksdannelse og gjenvinning av det kompleksdannede materiale folges av en annen, fordi disse sorpsjon/desorpsjonstrinn bare danner en del av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. En hvilken som helst av de omtalte desorpsjonsteknikker kan brukes i de behorige trinn i en flertrinnsprosess. Man har funnet at tilfredsstillende resultater kan oppnås ved bruk av et sorberingsmiddel på et fast lag, skjont dette er ikke vesentlig. PNT-materialet kan kompieksdannes med opp til 10 vektprosent av dets vekt av hydrokarbonmateriale og det er funnet mest okonomisk å operere ved eller nær metningskapasi-teten, idet bare en del av de sorberte molekylene fjernes i hver syk-lus. Chargen til sorberingsmiddellaget kan være fortynnet eller ufortynnet. I tilfelle av en dampfaseprosess kan en inert bærergass slik som nitrogen benyttes.

Det kan eventuelt anvendes et spyletrinn mellom sorpsjon- og desorpsjonstrinnene. Dette spyletrinn vil anvende en inert gass eller væske, eller spylingen vil finne sted ved trykkreduksjon slik som det passer seg, og på denne måten fjernes overflatesorbert og ikke-sorbert materiale. Spyletrinnet kan slSyfes f.eks. når reaktorvolumet hvori desorpsjonen foregår er stort nok, og mengden av materiale som kan fjernes ved spyling er lite nok, til at den relative konsentrasjon av dette materiale kan neglisjeres. Hvis det benyttes en trykkreduk-sjonsteknikk er det viktig at trykket ved sorpsjon, spyling og desorpsjon minker i denne rekkefolge, men det er ikke nodvendig at disse trykk er klart avgrensede. Spyling og desorpsjon kan på egnet måte utfores som en kontinuerlig operasjon ved progressiv trykkreduksjon.

Det kan benyttes en hvilken som helst egnet kombinasjon av sorpsjons-, spylings- og desorpsjonsteknikker om Snskelig. Et eksempel på en slik teknikk er en dampfasesorpsjon, fulgt av spyling med en inert gass og sluttlig desorpsjon ved trykkreduksjon. Når det brukes en fortynnet charge kan spyling utfores ved å senke charge-konsentra-sjonen. Bruken av en charge fortynnet med inert gass i en dampfase-operasjon, gjor det mulig at trykket i et hvilket som helst trinn i prosessen kan overskride damptrykket til hydrokarbonkomponentene i chargen ved prosesstemperaturen. Hvis trykket stiger over hydrokar-bonets damptrykk når det anvendes en ufortynnet charge, da vil det oppstå kondensering og dette kan være uonsket.

Det kan i tillegg til dette være å foretrekke å benytte flere sorberingsmiddellag etter hverandre i hvilket som helst sorpsjons/de-sorpsjonstrinn og å fore det utstrømmende materiale fra et lag, beriket med en eller flere komponenter i "chargen til dette laget, til et neste lag.

Tabellene 1, 2 og 3 nedenunder viser de områder fra hvilke reaksjonsbetingelser for et væskefase-inert væske.PNT sorpsjon/desorp-sjonstrinn, et dampfase-inert gass PNT sorpsjon/desorpsjonstrinn, og et dampfase-trykkreduksjon PNT sorpsjon/desorpsjonstrinn, respektivt, i en fler-trinns-prosess kan velges. Det skal forståes at syklusom-rådene har tatt hensyn til bruken av en fortynnet eller ufortynnet charge og bruken av spyling eller ikke.

I sorpsjon/desorpsjonstrinnet i en fler-trinns-prosess slik som her beskrevet, vil de aktuelle benyttede reaksjonsbetingelser blant annet avhenge av beskaffenheten av chargen til trinnet, den renhet som kreves av produktene, typen på PNT-materialet og inklusjonskomplekset, f.eks. deres dekomponeringstemperaturer, enten PNT-materialet foreligger på en bærer eller ikke, og hvis en bærer skulle være tilstede; denne bærers beskaffenhet.

Det fSigende er felles for alle tre prosesstyper:

I tabellene 2 og 3 er charge-romhastigheten beregnet som hastigheten for væsken, skjont chargen er i dampfasen.

Det folgende viser foretrukne områder for betingelser i sorpsjon/desorpsjonstrinnene i en dampfaseprosess ved bruk av TPNT for separeringen av komponenter i en blanding av Cq alkyl-aromatiske isomerer. Tabell 4 viser betingelsene ved en inert gass desorpsjons-prosess og tabell 5 gi-r betingelsene for en trykkreduksjons-desorp-sjonsprosess. Områdene for forholdet mellom sorpsjonslagets lengde og diameter, partikkelstorrelse, temperatur og syklustider vist i tabell 4 kan også anvendes i tabell 5»

Hvis en ufortynnet charge benyttes er den ovre trykkgrense

i båo de tabell 4 °g 5 ca. 10.5 kg/cm 2, fordi dette er damptrykket til chargen ved dekomponeringstemperaturen for TPNT. De ovre trykkgrenser som er vist kan anvendes når det benyttes en fortynnet charge.

I en cykldsk operasjon ved bruk av flere faselag bor syklus-tidene for sorpsjon, spyling og desorpsjon stå i enkle forhold til hverandre for å lette skifting fra operasjon til operasjon.

Trinnet eller trinnene for fraksjonert krystallisering i foreliggende flertrinns-prosess kan utfores i overensstemmelse med hvilke som helst av de kjente fremgangsmåter for fraksjonert krystallisering og vil derfor ikke bli diskutert videre.

Det er ved PNT sorpsjon/desorpsjon alene, mulig å frembringe . fraksjoner som er beriket på en eller flere av bestanddelene i en blanding. Ytterligere trinn med sorpsjon/desorpsjon kan frembringe i alt vesentlig rene komponenter, men produksjonshastigheten vil være lav fordi det er nodvendig med flere trinn og også fordi det vil kreves relativt lengre desorpsjonstider for å fjerne sterkt sorberte stoffer fra PNT sorpsjonsmidlet. Det er således, fra en 25:25:50 vektprosent p-xylenetylbenzen-m-xylen-blanding, mulig å fremstille et kon-sentrat som bare inneholder 4% av bestanddeler forskjellig fra m-xylen i ett trinn, og med en ekstraksjonseffektivitet på 60% med hensyn til m-xylen, men det må anvendes en lang desorpsjonstid for å hindre at p-xylen og etylbenzen, som er sterkere sorbert, i å forurense m-xylen-fronten. En fraksjon beriket på p-xylen, som er tilveiebragt fra denne blanding ved hjelp av ett trinn med PNT-sorpsjon, kan ha et p-xylen til etylbenzen-forhold på 3:1, dvs. det er et vesentlig etyl-benzeninnhold. Effektiviteten til de nuværende tilgjengelige prosesser som innebærer fraksjonert krystallisering alene for separering av xylenisomerer, er begrenset av chargens natur og spesielt av den store mengde tilstedeværende m-xylen. Likevektsinnhold av p-xylen og m-xylen i de benyttede blandede'xylen-charger er ca. 22-24% °g ca. $ 2% respektivt. Folgelig må ca. fem enheter av blandede xylener avkjSles for hver enhet potentielt tilstedeværende p-xylen. I tillegg til dette kan ikke p-xyleninnholdet i moderluten reduseres noe særlig under ca. 10% uten at krystallisering av m-xylen forekommer. I prak-sis gjenvinnes derfor bare ca. 13 vektprosent p-xylen fra den blandede xylen-charge.

Foreliggende oppfinnelse illustreres under henvisning til de spesielle utforelser som er vist på tegningene, som skjematisk viser prosesser ved hjelp av hvilke forskjellige xylen-fraksjoner kan tilveiebringes.

På tegningene viser fig. 1 en konvensjonell prosess som bare benytter fraksjonert krystallisering, fig. 2 viser en prosess hvorved det kan oppnåes en fraksjon inneholdende i alt vesentlig ren p-xylen ved bruk av et fraksjonert krystalliseringstrinn og et trinn med PNT sorpsjon/desorpsjon. Fig. 3 viser en fremgangsmåte hvorved i alt vesentlig ren p-xylen og etylbenzen kan tilveiebringes, sammen med en fraksjon inneholdende over 90 vektprosent m-xylen beregnet ut fra den blandede xylen-charge, ved bruk av tre trinn med PNT sorpsjon-desorpsjon og ett trinn med fraksjonert krystallisering.

I utforelsene som er vist på figurene ble det brukt en charge med folgende sammensetning i vektprosent:

For enkelhets skyld er etylbenzen og toluen slatt sammen og kalt <w>E<n>, m- og o-xylen er slått sammen og kalt nW og p-xylen er kalt <U>P<W>. Sammensetningen til chargen var derfor E 16.4 vektprosent, M 6l.2 vektprosent, P 22.4 vektprosent. I en prosess hvor denne charge og metoden i fig. 1 anvendes, kan ca. 13 vektprosent av den totale charge av en S9% p-xylen-strom oppnåes. Dette er ekvivalent, med en gjenvinning på bare 60% av den tilstedeværende p-xylen. Resten av p-xylen er tilbake i moderluten som utgjor 87 vektprosent av den opprinnelige charge og 10% av selve moderluten.

Ved å bruke oppsettet i fig. 2 fremgår det at 21 vektprosent av den opprinnelige charge av S9% p-xylen kan tilveiebringes. Det er antatt at mengden av p-xylen som er tilbake i moderluten okes sammenlignet med den fraksjonerte krystalliseringsprosess alene, fra 10 til 12 vektprosent av moderluten, fordi det fraksjonerte krystalliseringstrinn i fig. 2 er mer belastet, og det antaes videre at PNT sorpsjon/ desorpsjonstrinnet fjerner 92 vektprosent av p-xylenet som fores til dette trinn fra det fraksjonerte krystalliseringstrinn, for således å gi en strom (som resirkuleres) inneholdende bare 43 vektprosent av strommen av p-xylen. Selv når man gjor disse antagelser oppnåes en forbedring på 8 vektprosent av den opprinnelige charge sammenlignet med den fraksjonerte krystalliseringsprosess alene. Dette er ekvivalent med en okning i ekstraksjonseffektiviteten (prosent gjenvinning av p-xylen-mengden som er tilgjengelig i chargen) fra 60-95«5$-

Fig. 3 viser at man ved bruk av det viste oppsettet kan oppnå tre produktfraksjoner. Det forste av disse, produkt A, inneholder over 90 vektprosent m-xylen med noe o-xylen og spor av andre bestanddeler fra chargen. Strom F som sendes til det fraksjonerte krystalliseringstrinn inneholder nå en meget liten mengde m-xylen. På grunn av dette kan strom F avkjSles til en mye lavere temperatur enn i den opprinnelige fraksjonerte krystalliseringsprosess (-96°C sammenlignet med -79°C) f°r bunnfelling av andre isomerer forekommer, og den bunn-felte isomer er etylbenzen. Således oppnåes et produkt C inneholdende 96 vektprosent av produktet av etylbenzen med spor av toluen, og et produkt D inneholdende 99 vektprosent av produktet av p-xylen og i alt vesentlig ingen m-xylen. Ekstraksjonseffektiviteten med hensyn til mengden av p-xylen som er tilstede i chargen er 97%, og med hensyn til den opprinnelige mengde m-xylen er ekstraksjonseffektiviteten 99-6%.

Det o-xylen som finnes sammen med m-xylen og de meget små

spor av toluen som er sammen med etylbenzen kan om onskelig fjernes ved destillasjon ved et hensiktsmessig trinn i prosessen.

Systemet i fig. 2 ble eksperimentelt benyttet som fdlger: Siden prosessen i fig. 2 er en cyklisk prosess og siden de viste sammensetninger er de som oppnåes i en operasjon ved stabil tilstand, ble det besluttet å starte ved det "kombinerte charge<w->trinn. Folgelig ble 50 g av et materiale med samme prosentvise sammensetning som det nedenunder angitte avkjo.lt i 20 minutter til -74°C. Den resul-terende kake og moderlut ble overfort til en filtreringstrakt og moderluten ble separert ved -74°C. Moderluten og filterkaken ble veiet hver for seg og analysert ved hjelp av gass-væske-kromatografi.

Moderluten ble brukt som charge til PNT sorpsjon/desorpsjonstrinnet, idet de folgende betingelser ble brukt på dette trinn, og idet desorpsjonen ble bevirket ved eluering med nitrogen:

Sorberingsraidlet var TPNT på knust ildfast sten. Volumet av den reaktor som ble benyttet i dette trinnet var 200 ml og vekten av den tilstedeværende TPNT var omtrent 17 g.

Det spylte materiale og sorpsjonsoverlopet ble kombinert og kondensert sammen for således å gi et produkt tilsvarende "utsortert strom"' på fig.. 2. Desorbatet, tilsvarende "resirkuleringsstrommen" på fig. 2 ble resirkulert for sammen med "frisk charge" å danne den "kombinerte charge", idet vekten og sammensetningen av den "friske charge" ble beregnet ved å finne forskjellen ved bruk av gass-væske-kromatografiske analyser.

De resultater som ble oppnådd var som folger:

Til sammenligning ble systemet på fig. 1 undersokt eksperimentelt, idet den "friske charge" fra eksperimentet ovenfor ble under-kastet fraksjonert krystallisering. Fremgangsmåten var den samme som nettopp beskrevet, men materialet ble avkjolt til -68°C i 20 minutter.

De resultater som ble oppnådd var som folger:

Den prosentvise ekstraksjonseffektivitet med hensyn til p-xylen ved fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse, dvs.

10

var = 95» mens den tidligere kjente fraksjonerte krystalliseringsprosess derimot hadde en ekstraksjonseffektivitet på 72$. De relativt lave renheter til produktene i den kombinerte prosess, skyld-tes at eksperimentet ble foretatt i liten målestokk og grunnen var også at temperaturene i det fraksjonerte krystalliseringstrinn var under det eutektiske punkt.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til separering av alkyl- og/eller alkenyl-aromatiske hydrokarboner med 8 eller 9 karbonatomer i molekylet, hvor det anvendes forbindelser av PNT-typen med basis-strukturen:

   slik som tris-(o-fenylendioksy)-fosfonitriltrimer, tris-(o-fenylendi-amino)-fosfonitriltrimer og tris-(2,3-naftyldioksy)-fosfonitriltrimer, og hvor en væske- eller dampblanding av hydrokarbonene bringes i kon-takt med nevnte forbindelse som danner et inklusjonskompleks med en eller flere av komponentene i blandingen, hvilken komponent eller komponenter deretter desorberes fra komplekset på i og for seg kjent måte,karakterisert ved at det ved separeringen benyttes ett eller flere fraksjonerte krystalliseringstrinn og eventuelt ett eller flere destillasjonstrinn.