NO166566B - Roekeartikkel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en røkeartikkel av sigarett-type, som produserer en aerosol som ligner tobakksrøk, og som fordelaktig inneholder i mengder som er ufullstendige, forbrennings- og pyrolyseprodukter i forhold til dem som normalt produseres av en konvensjonell sigarett.

Mange røkeartikler er foreslått i årenes løp, spesielt i løpet av de siste 20 til 30 år, men ingen av disse produkter har noen gang oppnådd noen kommersiell suksess.

Til tross for tiårs interesse og anstrengelser, er det fortsatt ingen røkeartikkel på markedet som gir de fordeler som er forbundet med konvensjonell sigarettrøkning, uten å gi de betydelige mengder av ufullstendige forbrennings- og pyrolyseprodukter som genereres av en konvensjonell sigarett.

Oppfinnelsen omfatter en røkeartikkel av sigarett-type, som omfatter et karbonholdig brenselelement i sigarettens antennings-ende og et fysisk adskilt aerosol-genererende middel som er lokalisert mellom brenselelementet og artikkelens munnende. En ringform av materiale som inneholder tobakk omgir minst en del av det aerosol-genererende middel. Fortrinnsvis omfatter røkeartikkelen et varmeledende element anordnet for å lede varme fra brenselelementet til det aerosol-genererende middel. Det foretrekkes også at brenselelementet omfatter en eller

flere langsgående gjennomgangsveier. Det er fordelaktig at minst en del av brenselelementet er omgitt av en elastisk, isolerende kappe for å redusere radialt varmetap. Ved antennelse genererer brenselelementet varme som anvendes for å fordampe de aerosoldannende materialene i det aerosolgenererende middelet. Disse materialer trekkes så mot munnenden, spesielt under suging, og inn i brukerens munn, beslektet med røken i en konvensjonell sigarett.

Røkeartiklene ifølge oppfinnelsen er i stand til å produsere vesentlige mengder aerosol, både initialt og i produktets brukstid, og kan gi brukeren de samme gleder som sigarettrøking. Den aerosol som produseres av det aerosol-genererende middelet, produseres uten signifikant varmenedbrytning og avgis fordelaktig til brukeren med vesentlig reduserte mengder av pyrolyse- og ufullstendige forbrenningsprodukter enn det som normalt avgis av en konvensjonell sigarett.

Den ringformede del av materialet som inneholder tobakk og som er anbrakt rundt omkretsen av det aerosol-genererende middel hjelper til med å stimulere følelsen og aromaen av en konvensjonell sigarett. Når brennelementet brenner føres varme gasser på fordelaktig vis gjennom det materiale som inneholder tobakk, slik at den røkelignende aerosol omfatter den flyktige tobakk-aroma og smak.

Det er fordelaktig at det lille brenselelementet som anvendes i røkeartikler ifølge; oppfinnelsn har en lengde på mindre enn ca. 30 mm, fortrinnsvis mindre enn ca. 20 mm, og har en densitet på minst ca. 0,5 g/cm<3>, mer foretrukket minst ca. 0,7 g/cm<3>, målt f.eks. ved hjelp av kvikksølv-forflytning. Egnede brenselelementer kan støpes eller ekstruderes fra oppdelt eller rekonstituert tobakk og/eller en tobakkserstatning og inneholder fortrinnsvis brennbart karbon. Foretrukne brenselelementer er også utstyrt med én eller flere langsgående gjennomgangsveier, mer foretrukket fra 5 til 9 gjennomgangsveier eller fler, som hjelper til med å regulere varmeoverføringen fra det brennende brenselelementet til det aerosoldannende materiale i det aerosolgenererende middelet.

Det aerosolgenererende middelet omfatter fordelaktig et substrat eller en bærer, fortrinnsvis av et varmestabilt materiale, som bærer ett eller flere aerosoldannende materialer. Det er fortrinnsvis et ledende varmevekslerforhold mellom brenselelementet og aerosolgeneratoren. Det ledende varmevekslerforholdet mellom brenselet og aerosol-generatoren oppnås fortrinnsvis ved å tilveiebringe en varmeledende del, som f.eks. en metalleder, som står i kontakt med brenselelementet og det aerosolgenererende middelet og effektivt leder eller overfører varme fra det brennende brenselelementet til det aerosol-genererende middelet. Denne varmeledende delen kommer fortrinnsvis i kontakt med brenselelementet og det aerosolgenererende middelet rundt minst en del av deres perifere overflater og er fortrinnsvis trukket tilbake fra eller i avstand fra den tennende enden på brenselelementet, fordelaktig med minst 3 mm, fortrinnsvis med minst 5 mm, for å unngå interferens med tenning og brenning av brenselet og for å unngå eventuelt fremspring av den varmeledende delen. Mest foretrukket omslutter den varmeledende delen også minst en del av susbtratet for de aerosoldannende materialene. En separat, ledende beholder kan alternativt anvendes for å inneslutte de aerosoldannende materialene.

Minst en del av det aerosol-genererende middel er utstyrt med en perifer kappe av materialet som inneholder tobakk, så som tobakk eller tobakk blandet med isolerende fibre, for eksempel glassfibre. Den ringformede del av tobakk som er anbrakt rundt den perifere del av det aerosol-genererende middel funksjonerer på fordelaktig vis som en isolerende del for å hjelpe til med å holde tilbake varme inne i det aerosol-genererende middel. Den ringformede tobakk hjelper også til med å simulere aromaen, samt følelse og smak av en konvensjonell sigarett.

Fortrinnsvis er minst en del av brenselelementet utstyrt med en periferisk isolerende del, som f.eks. en kappe av isolerende fibre. Denne delen reduserer radialt varmetap og hjelper til med å tilbakeholde og rette varme fra brenselelementet mot det aerosolgenererende middelet og å redusere den brannforårsakende egenskapen til brenselet. Materialet som anvendes for å isolere brenselelementet kan være det samme tobakkholdige materiale som omgir aerosol-genereringsmiddelet, eller det kan være et annet materiale så som en kappe bestående utelukkende av isolerende fibre så som glassfibre.

Fordi det foretrukne brenselelement er relativt kort, er den varme, brennende fyrkjeglen alltid nær det aerosolgenererende middelet, hvilket maksimerer varmeoverføring til dette og den resulterende produksjonen av aerosol, spesielt i utførelsesformer som er utstyrt med et brenselelement med flere passasjer gjennom brenselelementet, en varmeledende del og/eller en isolerende del. Det anvendes et brenselmateriale med relativt høy densitet for å hjelpe til med å sikre at det lille brenselelementet vil brenne lenge nok til å simulere brenntiden til en konvensjonell sigarett og at det vil gi tilstrekkelig energi til å generere de ønskede mengder aerosol. Fordi den aerosoldannende substansen er fysisk skilt fra brenselelementet, eksponeres den for vesentlig lavere temperaturer enn de som er til stede i den brennende fyrkjeglen, og dermed minsker muligheten av varmenedbrytning av aerosoldanneren.

Røkeartikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse er normalt utstyrt med et munnstykke inkludert midler, som f.eks. en langsgående passasje, for avlevering av de flyktige materialene som produseres av det aerosolgenererende middelet til brukeren. Fortrinnsvis omfatter munnstykket en elastisk ytre del, som f.eks. en ringformig seksjon av celluloseacetat, for å hjelpe til med simulering av følelsen av en konvensjonell sigarett. Artikkelen har fordelaktig de samme totale dimensjoner som en konvensjonell sigarett, og som resultat av dette, strekker munnstykket og aerosolavleveringsmiddelet seg vanligvis over ca. halvparten eller mer av lengden av artikkelen. Brenselelementet og det aerosolgenererende middelet kan alternativt produseres uten et innebygget munnstykke eller aerosolavleverende middel, for bruk med et adskilt, kastbart eller gjenbrukbart munnstykke.

En tobakksats kan plasseres mellom artikkelens aerosol-genererende middel og munnstykket. En tobakksats kan også blandes med, eller brukes som, substrat for det aerosoldannende materialet. Andre substanser, som f.eks. smaksmidler, kan også innblandes i artikkelen for å smakssette eller på annen måte modifisere den aerosolen som avgis til brukeren.

Røkeartikler ifølge foreliggende oppfinnelse anvender normalt vesentlig mindre brensel på volumbasis, og fortrinnsvis på vektbasis, enn konvensjonelle sigaretter for å produsere akseptable aerosolnivåer. Den aerosol som avgis til brukeren har dessuten normalt mindre pyrolyse- og ufullstendige forbrenningsprodukter, pga. den ikke nedbrutte aerosolen fra det aerosolgenererende middelet og fordi det korte, høydensitets-brenselelementet, spesielt i utførelsesformer med flere langsgående passasjer, produserer vesentlig reduserte mengder av pyrolyse- og/eller ufullstendige forbrenningsprodukter sammenlignet med en konvensjonell sigarett, selv når brenselelementet omfatter tobakk eller andre cellulosematerialer.

Slik det brukes her,, og bare for formålene med foreliggende søknad, defineres "aerosol" slik at det omfatter damper,

gasser, partikler og lignende, både synlige og usynlige, og spesielt de bestanddeler som oppfattes av brukeren som å være "røk-lignende", generert ved virkningen av varmen fra det brennende brenselelementet på substanser som inneholdes i det aerosolgenererende middelet, eller ellers i artikkelen. Definert på denne måten, omfatter uttrykket "aerosol" også flyktige aromamidler og/eller farmakologisk eller fysiologisk aktive midler, uavhengig av om de produserer en synlig aerosol.

Slik det brukes her, defineres uttrykket "ledende varmevekslerforhold" som et fysisk arrangement av det aerosol-genererende middelet og brenselelementet hvorved varme overføres ved ledning fra det brennende brensélelementet til det aerosol-genererende middelet i det vesentlige i hele brenselelementets brennende periode. Ledende varmevekslerforhold kan oppnås ved å anbringe det aerosolgenererende middelet i kontakt med brenselelementet og i tett nærhet til den brennende delen av brenselelementet, og/eller ved å anvende en ledende del til å overføre varme fra det brennende brenselet til det aerosolgenererende middelet.

Slik det brukes her gjelder uttrykket "isolerende del"

alle materialer som primært opptrer som isolatorer. Disse materialer brenner fortrinnsvis ikke under bruk, men de kan omfatte langsomt brennende karboner og lignende materialer, og spesielt materialer som smelter under bruk, som f.eks. glassfibre som smelter ved lav temperatur. Egnede isolatorer har en varmeledningsevne i g-cal/(sek) (cm<2>)(°C/cm), på mindre enn ca. 0,05, fortrinnsvis mindre enn ca. 0,02, mest foretrukket mindre enn ca. 0,005.

Røkeartikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse beskrives mer i detalj i de medfølgende tegninger og i den detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen som følger. Figurene 1, 2 og 3 viser lengdetverrsnitt av forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. IA, IB, 1C og 3A er endetverrsnitt som viser forskjellige konfigurasjoner av brenselelementpassasjer egnet for bruk i utførelsesformer av oppfinnelsen, Fig. 2A er et tverrsnitt av utførelsesformen i fig. 2 tatt

langs linjene 2A-2A i fig. 2,

Fig. 2B viser et forstørret bilde av enden av den metall beholder som anvendes i utførelsesformen i fig. 2, og Fig. 3B er et lengdetverrsnitt av en foretrukket konfigurasjon av en brenselelementpassasje som er egnet for bruk i utførelsesformer ifølge oppfinnelsen.

De utførelsesformer av oppfinnelsen som er illustrert i figurene 1, 2 og 3 har fortrinnsvis totale dimensjoner som en konvensjonell sigarett. Som vist omfatter hver av røkeartiklene et kort, ca. 20 mm langt, brennbart brenselelement 10, og et tilstøtende aerosolgenererende middel 12.

I utførelsesformen på fig. 1 omgir en elastisk, isolerende glassfiberkappe 72 periferien til både brenselelementet 10 og det aerosolgenererende middelet 12. Det er fordelaktig dersom den elastiske kappen 72 er sammensatt av en blanding av tobakk og isolerende fibre, som f.eks. glassfibre. Det er fordelaktig dersom glassfibrene smelter når brenselelementet brenner.

Denne kappen 72 er innhyllet i et ikke-porøst papir 73, som f.eks. "P 878-5" som kan fås fra Kimberly-Clark Corporation. I denne utførelsesformen er brenselelementet ca. 15 til 20 mm langt og er fortrinnsvis utstyrt med tre eller flere hull 16 for å øke luftstrømmen gjennom brenselet. Tre egnede passasje-arrangementer er illustrert i figurene IA, IB og 1C.

I denne utførelsesformen omfatter det aerosolgenererende middelet 12 en metallbeholder 74 som inneholder et granulært substrat 38 og/eller fortettet tobakk 76, av hvilke én eller begge omfatter det aerosoldannende materiale. Som illustrert overlapper den åpne enden 75 av beholderen 74 den bakre 3 til 5 mm delen av brenselelementet 10. Alternativt kan den åpne enden 75 støte mot den bakre enden av brenselelementet 10. Den motsatte enden av beholderen 74 er krympet for å danne veggen 78, som er utstyrt med en rekke passasjer 80 for å tillate passasje av gasser, tobakkaromaer og/eller det aerosoldannende materiale til aerosolavleveringspassasjen 18.

Et plastrør 44 støter mot eller fortrinnsvis overlapper endeveggen 78 i metallbeholderen 74 og er omgitt av en seksjon av et elastisk, høydensitets celluloseacetattau 42. Et limlag 82 eller et annet materiale kan påføres på brenselenden av tauet 42 for å forsegle tauet og blokkere luftstrøm gjennom det. En laveffektiv filterplugg 45 er anbrakt på munnenden av artikkelen og tauet 42 og filterpluggen 45 er fortrinnsvis innhyllet i et konvensjonelt pluggomhyllingspapir 85. Et annet sigarettpapirlag 86 kan anvendes for å forbinde den bakre enden av den isolerende kappen 72 og tau/filterseksjonen.

I en modifisert versjon av utførelsesformen på fig. 1 kan tobakk/glassfiberkappen 72 også anvendes istedenfor celluloseacetattauet 42, slik at kappen strekker seg fra antenningsenden til filterpluggen 45. I utførelsesformer av denne type påføres et limlag på den ringformige seksjonen av filterpluggen som støter mot enden av den isolerende kappen, eller en kort, ringformig seksjon av et tau er plassert mellom den isolerende kappen og filterstykket, idet lim er påført på begge ender.

Fig. 2 illustrerer en utførelsesform i hvilken et 10 til 15 mm langt brenselelement 10 er omgitt av en isolerende kappe

72 av glassfibre og det aerosolgenererende middelet er omgitt av en kappe av tobakk 88. De glassfibre som anvendes i denne utførelsesformen har fortrinnsvis en mykningstemperatur under ca. 650°C, som f.eks. forsøksfibre 6432 og 6437 oppnådd fra Owens-Corning, Toledo, Ohio, slik at de vil smelte under bruk. Glassfiber- og tobakkappene er begge omhyllet i et plugghylster 85, som f.eks. Ecusta 646, og er forbundet med et overhylster av sigarettpapir 89, som f.eks. 780-63-5 eller P 878-16-2, oppnådd fra Kimberly-Clark. I denne utførelsesformen overlapper metallkapselen 90 de bakre 3 - 4 mm av brenselelementet slik at det har en avstand på ca. 6 - 12 mm fra antenningsenden, og den bakre delen av kapselen 90 er krympet i en flikform, som vist i fig. 2B. En passasje 91 er anbrakt ved munnenden av kapselen,

i sentrum av kapselen. Fire ytterligere passasjer 92 er anbrakt ved overføringspunktene mellom den krympede og ukrympede delen av kapselen. Alternativt kan den bakre delen av kapselen ha et rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt istedenfor flikene, eller det kan anvendes en enkel, rørformig kapsel med krympet munnende, med eller uten perifere passasjer 92.

Ved munnenden av tobakkappen 88 er det et munnstykke 40 som omfatter en ringformig seksjon av celluloseacetattau 42, et plastrør 44, et laveffektivt filterstykke 45 og lag av sigarettpapir 85 og 89. Munnstykket 40 er forbundet med den omhyllede brennstoff/kapsel-enden med et omgivende sjikt av papir 86.

Som illustrert har kapselenden av plastrøret 44 en avstand fra kapselen 90. De varme dampene som strømmer gjennom passasjene 90 passerer således gjennom tobakkappen 88, hvor flyktige bestanddeler i tobakken fordampes eller ekstraheres, og så i passasje 18 hvor tobakkappen støper mot celluloseacetattauet 42.

I utførelsesformer av denne type med isolerende kappe 72 av lavdensitets-brennstoff, passerer noe luft og gasser gjennom kappen 72 og inn i tobakkappen 88. Den perifere passasje 92 i kapselen behøver således ikke være nødvendig for å ekstrahere tobakkaroma fra tobakkappen 88. I utførelsesformen på fig. 3 omfatter kappen 94 tobakk eller en blanding av tobakk og isolerende fibre, som f.eks. glassfibre. Som vist strekker tobakkappen 94 seg like bortenfor munnenden til metallbeholderen 96. Alternativt kan den strekke seg over hele lengden av artikkelen, opp til filterstykket i munnenden. I utførelsesormer av denne type er beholderen 96 fortrinnsvis utstyrt med én eller flere langsgående slisser 99 på sine periferi (fortrinnsvis to slisser 180° fra hverandre) slik at damper fra aerosolgeneratoren går gjennom den ringformige seksjonen av tobakk som omgir aerosolgeneratoren for å ekstrahere tobakkaroma før de går inn i passasje 18.

Som illustrert er tobakken komprimert med brennstoffele-mentenden av kappen 94. Dette hjelper til med å redusere luft-strøm gjennom tobakken, hvorved dens brennpotensiale reduseres.

I tillegg hjelper beholderen 96 til med å slukke tobakken ved

å virke som et varmeavløp. Denne varmeavløpseffekten hjelper til med å slukke eventuell brenning av den tobakken som omgir kapselen, og den hjelper også til med å fordele varme jevnt til tobakken rundt det aerosolgenererende middelet, og derved hjelpe til ved frigjøring av tobakkaromabestanddeler. I tillegg kan det være ønskelig å behandle den. delen av sigarettpapiromhyllingen 85, 89 nær den bakre ende av brenselet med et materiale, som f.eks. natriumsilikat, for å hjelpe til med å slukke tobakken, slik at den ikke vil brenne signifikant bortenfor den eks-ponerte delen av brennstoffelementet. Alternativt kan tobakken selv behandles med et brennemodifiseringsmiddel for å hindre at den tobakk som omgir aerosolgeneratoren skal brenne.

Ved tenning av en hvilken som helst av de foran nevnte utførelsesformene brenner brennstoffelementet, og genererer den varme som anvendes for å forflyktige det aerosoldannende materiale eller -materialene som er tilstede i det aerosolgenererende middelet. Disse flyktige materialene trekkes så mot munnenden, spesielt ved suging, og inn i brukerens munn, på samme måte som røken i en konvensjonell sigarett.

På grunn av at brenselelementet er relativt kort, er den varme, brennende brannkjeglen alltid nær det aerosolgenererende legemet, hvilket maksimerer varmeoverføring til det aerosolgenererende middelet og eventuelle tobakksatser, og den resulterende produksjon av aerosol og eventuell tobakkaroma, spesielt når den foretrukne, varmeledende delen anvendes. På grunn av at brenselelementet er kort, er det aldri en lang seksjon av ikke-brennende brensel som kan virke som et varmeavløp, slik det var vanlig i tidligere varmeaerosolartikler. Den lille brenselkilden har også en tendens til å minske mengden av ufullstendige forbrennings- eller pyrolyseprodukter, spesielt i utførelsesfor-mer som inneholder karbon og/eller flere passasjer.

Varmeoverføring, og derfor aerosolavlevering, økes også ved bruk av passasjer gjennom brenselet, hvilket trekker varm luft til aerosolgeneratoren, spesielt under suging. Varmeover-føringen økes også av den foretrukne, varmeledende del, som er i avstand fra eller tilbaketrukket fra antenningsenden til brenselelementet for å unngå innvirkning på tenning og brenning av brenseleet, og å unngå noen usynlig gjennomtrengning, selv etter bruk. I tillegg har den foretrukne, isolerende delen en tendens til å begrense, direkte, og konsentrere varmen mot den sentrale kjernen i artikkelen, og derved øke den varme som overføres til den aerosoldannende substans.

På grunn av at det aerosoldannende materiale er fysisk skilt fra brenselelementet, eksponeres det for en vesentlig lavere temperatur enn den som er tilstede i den brennende brannkjeglen. Dette minimerer muligheten for varmenedbrytning av aerosoldanneren og medfølgende bismak. Dette resulterer også

i aerosolproduksjon under suging, men minimal aerosolproduksjon fra det aerosolgenererende middelet under ulming.

I de foretrukne utførelsesformene ifølge oppfinnelsen samarbeider det korte brenselelementet, den tilbaketrukne varmeledende delen, den isolerende delen og/eller passasjene i brenselet med aerosolgeneratoren for å gi et system som kan produsere betydelige mengder aerosol og eventuelt tobakkaroma, ved praktisk talt hvert sug. Brannkjeglens tette nærhet til aerosol-generatoren etter noen få sug, sammen med den ledende delen,

den isolerende delen og/eller flerheten av passasjer i brenselelementet, resulterer i høy varmeavlevering både under suging og under de relativt lange periodene med ulming mellom dragene.

Uten ønske om å være bundet til noen teori antas det at det aerosolgenererende middelet holdes ved en relativt høy temperatur mellom dragene, og at den ytterligere varme som avleveres under dragene, som økes signifikant ved de foretrukne passasjer i brenselelementet, primært anvendes for å fordampe det aerosoldannende materiale. Denne økede varmeoverføring utnytter mer effektivt den tilgjengelige brenselenergi, reduserer mengden av brensel som behøves og hjelper til med avlevering av tidlig aerosol.

Ved passende valg av brenselelementsammensetning, antall, størrelse, konfigurasjon og arrangement av brenselelementpassasje, den isolerende kappen, papiromhyllingen og/eller det varmeledende middelet, er det dessuten mulig å regulere brenne-egen-skapene til brenselkilden i en betydelig grad. Dette gir signifikant kontroll over den varme som overføres til aersolgenera-toren, som i sin tur kan anvendes for å endre antallet drag og/ eller mengden av aerosol som avleveres til brukeren.

De brennbare brenselelementene som kan anvendes ved utfø-relsen av oppfinnelsen er generelt mindre enn ca. 30 mm lange. Fortrinnsvis er brenselelementet ca. 20 mm eller mindre, mer foretrukket ca. 15 mm eller mindre i lengde. Brenselelementets diameter er fordelaktig ca. 8 mm eller mindre, fortrinnsvis mellom ca. 3 og 7 mm, og mer foretrukket mellom ca. 4 og 6 mm. Densiteten til brenselelementene som kan anvendes her, varierer fra ca. 0,5 g/cm<3> til ca. 1,5 g/cm<3> slik det måles, f.eks. ved kvikksølvforflytning. Fortrinnsvis er densiteten større enn 0,7 g/cm<3>, mer foretrukket større enn 0,8 g/cm<3>. I de fleste tilfeller er det ønskelig med et høydensitetsmateriale, fordi det hjelper til med å sikre at brenselelementet vil brenne lenge nok til å simulere brennetiden for en konvensjonell sigarett og at det vil tilveiebringe tilstrekkelig energi for å generere den ønskede mengde aerosol.

De brenselelementer som anvendes her er fordelaktig støpt eller ekstrudert fra oppdelt tobakk, rekonstituert tobakk eller tobakkerstatningsmateriale', som f.eks. modifiserte cellulosematerialer, nedbrutt eller forhåndspyrolysert tobakk og lignende. Egnede materialer omfatter de som er beskrevet i US patenter 4.347.855, 3.931.824, 3.885.574 og 4.008.723 og i Sittig, Tobacco Substitutes, Noyes Data Corp. (1976). Andre egnede, brennbare materialer kan anvendes, så lenge de brenner lenge nok til å simulere brennetiden til en konvensjonell sigarett og genererer tilstrekkelig varme til at det aerosolgenererende middelet kan produsere de ønskede mengder aerosol fra det aerosoldannende materialet.

Foretrukne brenselelementer omfatter normalt brennbare karbonmaterialer, som f.eks. de som oppnås ved pyrolyse eller karbonisering av cellulosematerialer som f.eks. tre, bomull, rayon, tobakk, kokosnøtt, papir og lignende. I de fleste tilfeller er brennbart karbon ønskelig pga. dets høye varmegenere-rende kapasitet og fordi det produserer bare minimale mengder av ufullstendige forbrenningsprodukter. Fortrinnsvis er karbon-innholdet i brenselelementet ca. 20 - 40 vektprosent eller mer.

De mest foretrukne brenselelementene som er anvendbare

ved utførelse av oppfinnelsen er karbonholdige brenselelementer (dvs. brenselelementer som primært omfatter karbon) som er beskrevet og krevet i samtidige US-søknader nr. 6S0.604 innlevert 14. september 1984, og nr. 769.532 innlevert 26. august 1985. Karbonholdige brenselelementer er spesielt fordelaktige fordi

de produserer minimal pyrolyse- og ufullstendige forbrenningsprodukter, produserer liten eller ingen synlig sidestrømsrøk og minimal aske, og har høy varmekapasitet. I spesielt foretrukne utførelsesformer har den aerosolen som avleveres til brukeren ingen signifikant mutagen aktivitet når den måles ved hjelp av Ames-tesben. Se Ames et al., Mut. Res., 31: 347 - 364

(1975); Nagas et al., Mut. Res., 42: 335 (1977).

Brenneadditiver eller forbrenningsmodifiseringsmidler kan også innblandes i brenselet for å tilveiebringe passende brenne-og glødeegenskaper. Om ønsket kan fyllstoffer, som f.eks. dia-tomerjord, og bindemidler, som f.eks. natriumkarboksymetylcellu-lose (SCMC), også innblandes i brenselet. Aromastoffer, som f.eks. tobakkekstrakter, kan innblandes i brenselet for å tilføre en tobakkaroma eller en annen aroma til aerosolen.

Brenselelementet anvendes fortrinnsvis med én eller flere passasjer som strekker seg på langs. Disse passasjer hjelper til med å regulere varmeoverføring fra brenselelementet til det aerosolgenererende middelet, hvilket er viktig både når det gjelder å overføre varme for å produsere tilstrekkelig aerosol og når det gjelder å unngå overføring av så mye varme at aerosoldanneren nedbrytes. Disse passasjer tilveiebringer generelt porøsitet og øker tidlig varmeoverføring til. substratet ved å øke mengden varme gasser som når substratet. De har også en tendens til å øke brennhastigheten.

Et stort antall passasjer, f.eks. ca. 5 til 9 eller mer, spesielt med en relativt stor avstand mellom passasjene, som i fig. 1A og 3A, produserer høy-konvektiv varmeoverføring, hvilket fører til høy aerosolavlevering. Et stort antall passasjer hjelper også vanligvis til med å sikre lett antenning.

Høy konvektiv varmeoverføring har en tendens til å produsere et høyere CO-innhold i hovedstrømmen. For å redusere C0-nivåer kan det anvendes færre passasjer eller et brenselelement med høyere densitet, men slike forandringer har generelt en tendens til å gjøre det vanskeligere å antenne brenselelementer og å minske den konvektive varmeoverføringen, hvorved avle-veringshastigheten og mengden aerosol senkes. Det er imidlertid oppdaget at ved arrangementer der passasjene ligger nær hverandre, som i fig. IB, slik at de brenner ut eller faller sammen til å danne én passasje, i det minste ved antenningsenden, er mengden CO i forbrenningsproduktene generelt lavere enn i det samme arrangement der passasjene ligger lenger fra hverandre.

Det optimale arrangement, konfigurasjon og antall brenselelementpassasjer skal avlevere en stabil og høy aerosolmengde, muliggjøre lett tenning og produsere små mengder CO. Forskjellige kombinasjoner er undersøkt når det gjelder passasjearran-gement/konfigurasjon og/eller antall i karbonholdige brenselelementer som brukes i forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Generelt er det oppdaget at brenselelementer med fra 5 til 9 passasjer, som ligger relativt nær hverandre, slik at de brenner opp til én stor passasje, i det minste i tenningsenden av brenselelementet, synes nærmest å tilfredsstille kravene til et foretrukket brenselelement for bruk i foreliggende oppfinnelse, spesielt for de foretrukne, karbonholdige brenselelementene. Det antas imidlertid at dette fenoment også opptrer med de forskjellige, ikke-karbonholdige brenselelementene som kan anvendes ved utførelsen av oppfinnelsen.

Variabler som påvirker den hastighet med hvilken bren-selelementpassasjene vil falle sammen ved brenning omfatter densiteten og sammensetningen av brenselelementet, størrelsen, formen og antallet av passasjer, avstanden mellom passasjene og deres arrangement. For en karbonholdig brenselkilde med en densitet på 0,85 g/cm<3> og sju passasjer på ca. 0,5 mm, bør passasjene være lokalisert innenfor en kjernediameter, dvs. diameteren på den minste sirkelen som vil omskrive den ytre kanten av passasjene, mellom ca. 1,6 og 2,5 mm for at de skal falle sammen til én enkel passasje under brenning. Når diameteren for sju passasjer økes til ca. 0,6 mm, vil imidlertid kjernediameteren som vil falle sammen under brenning, øke til ca. 2,1 til ca. 3,0 mm.

Et annet foretrukket arrangement for passasjene i brenselelementet som er anvendbar i utførelsesformen ifølge oppfinnelsen er den konfigurasjon som er illustrert i fig. 3B, som er funnet å være spesielt fordelaktig for lav CO-avgivelse og letthet ved antenning. I dette foretrukne arrangementet er en kort seksjon ved tenningsenden av brenselelementet utstyrt med en rekke passasjer, fortrinnsvis fra 5 til 9, som samler seg i et stort hulrom 97 som strekker seg til munnenden av brenselelementet. De mange passasjene ved tenningsenden tilveiebringer det store overflatearealet som er ønsket for lett antenning og tidlig aerosolavgivelse. Hulrommet, som kan være fra ca. 30 til 95%, fortrinnsvis mer enn 50%, av lengden av brenselelementet, hjelper til med å sikre jevn varmeoverføring til det aerosolgenererende middelet og har en tendens til å avgi lite CO til hovedstrømmen.

Det aerosolgenererende middelet som anvendes ved utførelse av oppfinnelsen er fysisk skilt fra brenselelementet. Med fysisk skilt menes at substratet, beholderen eller kammeret som inneholder de aerosoldannende materialene ikke er blandet med, eller en del av, det brennende brenselelementet. Som bemerket tidligere, hjelper arrangementet til med å redusere eller elimi-nere varmenedbrytning av det aerosoldannende materialet og nær-været av sidestrømsrøk. Selv om det ikke er en del av brenselet, er det aerosolgenererende middelet fortrinnsvis i et ledende varmevekslerforhold med brenselelementet, og støter fortrinnsvis mot eller er nær brenselelementet. Mer foretrukket oppnås det ledende varmevekslerforholdet ved hjelp av en varmeledende del, som f.eks. et metallrør eller en folie, som fortrinnsvis er trukket tilbake fra eller er i avstand fra brenselets tennins-ende.

Det aerosolgenererende middelet omfatter fortrinnsvis

ett eller flere varmestabile materialer som bærer ett eller flere aerosoldannende materialer. Slik det brukes her er et varmestabilt materiale et som kan motstå de høye temperaturer, f.eks. 400 - 600°C, som eksisterer nær brenselet uten nedbryt-ning eller brenning. Selv om de ikke er foretrukne, er andre aerosolgenererende midler, som f.eks. varmesprengbare mikrokap-sler, eller faste aerosoldannende substanser, innenfor området av foreliggende oppfinnelse, forutsatt at de er i stand til å avgi nok aerosoldannende damper til tilfredsstillende å ligne tobakksrøk.

Varmestabile materialer som kan anvendes som et substrat eller en bærer for de aerosoldannende materialene er vel kjente for fagmannen. Anvendbare substrater må være porøse og må

være i stand til å tilbakeholde et aerosoldannende materiale,

når det ikke er i bruk og i stand til å avgi en potensielt aerosoldannende . damp ved oppvarming av brenselelementer. Substrater, spesielt partikler, kan være plassert inne i en beholder, fortrinnsvis laget av et ledende materiale.

Anvendbare, varmestabile materialer omfatter varmestabile adsorberende karboner, som f.eks. karboner av porøs kvalitet, grafitt, aktiverte eller ikke-aktiverte karboner og lignende. Andre passende materialer omfatter uorganiske faststoffer som f.eks. keramikk, glass, aluminiumoksyd, vermiculitt, leirer som f.eks. bentonitt og lignende. Foretrukne karbonsubstratma-terialer omfatter porøse karboner som f.eks. PC-25 og PG-60 tilgjengelig fra Union Carbide, og SGL-karbon tilgjengelig fra Calgon. Et foretrukket aluminiumoksydsubstrat er SMR-14-1896, tilgjengelig fra Davidson Chemical Division av W.R. Grace &

Co., som er sintret ved forhøyede temperaturer, f.eks. høyere

enn ca. 1000°C, vasket og tørket før bruk.

Det er funnet at egnede, partikkelformige substrater også kan dannes av karbon, tobakk eller blandinger av karbon og tobakk, til fortettede partikler i en én-trinnsprosess ved bruk av en maskin fremstilt av Fuji Paudal KK, Japan, og solgt under vare-merket "Marumerizer". Dette apparat er beskrevet i DE-patent 1.294.351 og US-patent 3.277.520 (nå reissued som nr. 27.214) såvel som Japans publisert søknad nr. 8684/1967.

Det aerosolgenererende middelet som anvendes i oppfinnelsen har fordelaktig en avstand på ikke mer enn ca. 40 mm, fortrinnsvis ikke mer enn 30 mm, mest foretrukket ikke mer enn 20 mm fra antenningsenden til brenselelementet. Aerosolgeneratoren kan variere i lengde fra ca. 2 til ca. 60 mm, fortrinnsvis fra ca. 5 til 40 mm og mest foretrukket fra ca. 20 til 35 mm. Diameteren til det aerosolgenererende middelet kan variere fra ca. 2 til ca. 8 mm, fortrinnsvis fra ca. 3 til 6 mm. Dersom det anvendes et ikke-partikkelformig substrat, kan det være utstyrt med ett eller flere hull, for å øke substratets over-flateareale og å øke luftstrømmen og varmeoverføringen.

Det aerosoldannende materiale eller materialene som anvendes i oppfinnelsen må være i stand til å danne en aerosol ved den temperatur som foreligger i det aerosolgenererende middelet når det oppvarmes av det brennende brenselelementet. Slike materialer vil fortrinnsvis besta av karbon, hydrogen og oksy-gen, men de kan omfatte andre materialer. De aerosoldannende materialene kan være i fast, halvfast eller flytende form. Ko-kepunktet til materialet og/eller blandingen av materialer kan være opptil ca. 500°C. Substanser med disse egenskaper omfatter flerverdige alkoholer, som f.eks. glycerol og propylenglykol, såvel som alifatiske estere av mono-, di- eller polykarboksyl-syrer, som f.eks. metylstearat, dodecandioat, dimetyltetrado-decandioat og andre.

De foretrukne, aerosoldannende materialene er flerverdige alkoholer eller blandinger av flerverdige alkoholer. Spesielt foretrukne aerosoldannere er glycerol, propylenglykol, triety-lenglykol eller blandinger derav.

Det aerosoldannende materialet kan dispergeres på eller

i det aerosolgenererende middelet i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å trenge gjennom eller belegge substratet, bæreren eller beholderen. Den aerosoldannende substansen kan eksempelvis påføres i full styrke eller i en fortynnet løsning ved dypping, sprøyting, dampavsetning eller lignende teknikker. Faste, aerosoldannende bestanddeler kan blandes med substratet og fordeles jevnt i det før dannelsen.

Mens ladningen av det aerosoldannende materialet vil variere fra bærer til bærer og fra aerosoldannende materiale til aerosoldannende materiale, kan mengden flytende aerosoldannende materialer generelt variere fra ca. 20 til ca. 120 mg, fortrinnsvis fra ca. 35 til ca. 85 mg og mest foretrukket fra ca. 45

til ca. 65 mg. Så mye som mulig av den aerosoldanner som bæres på det aerosoldannende middelet, skal avleveres til brukeren som WTPM. Fortrinnsvis avgis overe ca. 2 vektprosent, mer foretrukket over ca. 15 vektprosent og mest foretrukket over ca. 20 vektprosent av aerosoldanneren som bæres på det aerosolgenererende middelet til brukeren som WTPM.

Det aerosolgenererende middelet kan også omfatte ett eller flere flyktige smaksstoffer, som f.eks. mentol, vanilin, kunstig kaffe, tobakkekstrakter, nikotin, kaffein, likører og andre stoffer som meddeler smak til aerosolen. Det kan også omfatte hvilke som helst andre ønskelige, flyktige, faste eller flytende materialer. Alternativt kan disse eventuelle midlene lanseres mellom det aerosolgenererende middelet og munnenden, som f.eks.

i et separat substrat eller kammer i passasjen som fører fra

det aerosolgenererende middelet til munnenden, eller i den eventuelle tobakksatsen. Om ønsket kan disse flyktige midlene anvendes istedenfor en del av eller alt det aerosoldannende materialet, slik at artikkelen avgir en ikke-aerosol smak eller annet materiale til brukeren.

Ett spesielt-foretrukket, aerosolgenererende middel omfatter det foran nevnte aluminiumoksydsubstratet inneholdende for-støvningstørket tobakkekstrakt, tobakkaroma-modifiseringsmidler, som f.eks. levulinsyre, ett eller flere smaksstoffer, og et aerosoldannende materiale, som f.eks. glycerol. Dette substratet kan dannes med fortettede tobakkartikler, slik som de som produseres på en "Marumerizer", hvilke partikler også kan impreg-neres med et aerosoldannende materiale.

Artikler av den type som er beskrevet her kan anvendes, eller kan modifiseres for anvendelse, som medisinavleveringsar-tikler, for avlevering av flyktige, farmakologisk eller fysiologisk aktive materialer som f.eks. efedrin, metaproterenol, terbutalin eller lignende.

Som vist i de illustrerte utførelsesformene, omfatter røkeartikkelen ifølge foreliggende oppfinnelse en sats eller ringform av tobakk eller et tobakkholdig materiale som omgir det aerosolgenererende middel og som kan anvendes for å tilsette en tobakksmak til aerosolen. I slike tilfeller føres varme damper gjennom tobakken for å ekstrahere og fordampe de flyktige bestanddelene i tobakken, uten forbrenning eller vesentlig pyrolyse. Lokaliseringen av tobakksatsen rundt periferien av det aerosolgenererende middelet, som vist i fig. 1, 2 og 3, øker varmeoverføringen til tobakken, spesielt i utførelsesformer som anvender en varmeledende del eller ledende beholder mellom det aerosoldannende materialet og den perifere tobakkappen. Tobakken virker også i disse utførelsesformene som en isolerende del for aerosolgeneratoren og hjelper til med a simulere følelsen og aromaen til en konvensjonell sigarett.

I tillegg kan en annen tobakksats anbringes inne i det aerosol-genererende middelet, hvor tobakken eller fortettede tobakks-partikler kan være blandet med, eller brukt istedenfor, substratet for de aerosoldannende materialene.

Det tobakkholdige materialet kan inneholde en hvilken

som helst tobakk som er tilgjengelig for fagmannen, som f.eks. "Burley, "Flue Cured", tyrkisk, rekonstituert tobakk, ekstru-

derte eller fortettede tobakksblandinger, tobakkholdige ark og lignende. Fordelaktig kan det anvendes en tobakkblanding for å tilføre en større variasjon i smaken. Det tobakkholdige materialet kan også omfatte konvensjonelle tobakkadditiver,

som f.eks. fyllstoffer, kledning (casings), forsterkningsmidler, som f.eks. glassfibre, fuktemidler og lignende. Smaksstoffer kan også tilsettes til tobakksmaterialet, såvel som smaksmodifi-serende midler.

Den varmeledende delen som fortrinnsvis anvendes ved utfø-relsen av oppfinnelsen er typisk et rør, en strimmel eller en folie av metall (f.eks. aluminium) av varierende tykkelse fra mindre enn ca. 0,01 mm til ca. 0,2 mm eller mer. Tykkelsen, formen og/eller typen av ledende materiale (f.eks. andre metaller eller "Grafoil" fra Union Carbide) kan varieres for å oppnå praktisk talt en hvilken som helst ønsket grad av varmeoverfø-ring. Den varmeledende delen skal generelt være tilstrekkelig tilbaketrukket til å unngå en hvilken som helst interferens med tenningen av brenselelementet, men nær nok tenningsenden til å tilveiebringe ledende varmeoverføring ved de tidlige og midlere dragene.

Som vist i de illustrerte utførelsesformene, kommer den varmeledende delen fortrinnsvis i kontakt med eller overlapper den bakre delen av brenselelementet og minst en del av det aerosolgenererende middelet og er tilbaketrukket eller i avstand fra tenningsenden, med minst ca. 3 mm eller mer, fortrinnsvis med ca. 5 mm eller mer. Den varmeledende delen strekker seg fortrinnsvis over ikke mer enn ca. halvparten av lengden av brenselelementet. Mer foretrukket overlapper den varmeledende delen eller på annen måte kommer i kontakt med ikke mer enn ca. de bakre 5 mm av brenselelementet. Foretrukne, tilbaketrukne deler av denne typen innvirker ikke på tenningen eller brenningen av brenselelementet. Foretrukne, tilbaketrukne ledende deler hjelper også til med å slukke brenselet når det brenner tilbake til kontaktpunktet med lederen, ved å virke som et varmeavløp, og trenger ikke gjennom, selv etter at brenselet er forbrukt.

Fortrinnsvis danner den varmeledende delen også en ledende beholder som innelukker de aerosoldannende materialene. Alternativt kan det tilveiebringes en separat ledende beholder, spesielt i utførelsesformer som anvender partikkelformige substrater eller halvflytende, aerosoldannende materialer. I tillegg til å opptre som en beholder for de aerosoldannende materialene, forbedrer den ledende beholderen varmefordelingen til de aerosoldannende materialene og den foretrukne, perifere tobakkskap-pen og hjelper til med å hindre migrering av aerosoldanner til andre bestanddeler i artikkelen. Beholderen utgjør også et middel for å regulere trykkfallet gjennom artikkelen, ved å variere antallet, størrelse og/eller stilling av passasjene gjennom hvilke aerosoldanneren avgis til artikkelens munnstykke. Dessuten kan beholderen være utstyrt med perifere passasjer eller slisser for å regulere og rette dampstrømmen gjennom den ringformede tobakken rundt aerosolgeneringsmiddelet. Bruken av en beholder forenkler også fremstillingen av artikkelen, ved å redusere antallet nødvendige elementer og/eller fremstillings-trinn.

De isolerende delene som kan anbringes rundt brenslet ved utførelse av oppfinnelsen, formes fortrinnsvis til en elastisk kappe av ett eller flere sjikt av et isolerende materiale.

Denne kappen er fordelaktig minst 0,5 mm tykk, fortrinnsvis minst 1 mm tykk og mer foretrukket ca. 1,5 til ca. 2 mm tykk. Kappen strekker seg fortrinnsvis over mer enn halvparten av lengden av brenselelementet. Mer foretrukket strekker den seg over i det vesentlige hele den ytre periferien av brenselelementet. Som vist i utførelsesformen på fig. 2, kan det anvendes forskjellige materialer for å isolere brenselet og for å omgi det aerosolgenererende middel.

Isolerende deler som kan anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter generelt uorganiske eller organiske fibre som f.eks. de som fremstilles av glass, aluminiumoksyd, sili-siumoksyd, glassmateriale, mineralull, karboner, silikoner,

bor, organiske polymerer, cellulosematerialer og lignende, inkludert blandinger av disse materialene. Ikke-fibrøse, isolerende materialer, som f.eks. silikaaerogel, perlitt, glass og lignende, formet til matter, strimler eller andre former, kan også anvendes. Foretrukne, isolerende deler er elastiske, for å hjelpe til med å simulere følelsen av en konvensjonell sigarett. Foretrukne, isolerende materialer skal smelte under bruk og skal ha en mykningstemperatur under ca. 650 - 700°C. Foretrukne, isolerende materialer skal heller ikke brenne under bruk. Lang-somtbrennende karboner og lignende materialer kan imidlertid

anvendes. Disse materialer opptrer primært som en isolerende kappe som tilbakeholder og retter en signifikant del av den varme som dannes av det brennende brenselelementet til det aerosolgenererende middelet. Fordi den isolerende kappen blir varm nær det brennende brenselelementet, i en begrenset grad, kan det også lede varme mot det aerosolgenererende middelet.

For tiden foretrukne, isolerende materialer for brenselelementet omfatter keramiske fibre, som f.eks. glassfibre. To egnede glassfibre er tilgjengelig fra Manning Paper Company, Troy, New York, under betegnelsene Manniglas 1000 og Manniglas 1200. Foretrukne glassfibermaterialer har et lavt mykningspunkt, f.eks. under ca. 650°C, ved bruk av ASTM-testmetode (C 338-73). Foretrukne glassfibre omfatter forsøksmaterialer fremstilt av Owens-Corning, Toledo, Ohio under betegnelsene 6432 og 6437,

som har mykningspunkt på ca. 640°C og smelter under bruk.

Mange komersielt tilgjengelige, uorganiske fibre fremstilles med et bindemiddel, f.eks. PVA, som virker slik at den struk-turelle integriteten bibeholdes under håndtering. Disse binde-midlene, som ville oppvise en ubehagelig aroma ved oppvarming, må fjernes, f.eks. ved oppvarming i luft ved ca. 650°C i opptil ca. 15 minutter før bruk. Om ønsket kan pektin i en mengde på ca. 3 vektprosent tilsettes til fibrene for å tilveiebringe mekanisk styrke i kappen uten å tilføre ubehagelig aroma.

Alternativt kan det isolerende materiale helt eller delvis erstattes med tobakk, enten løst pakket eller tett pakket. Bruken av tobakk som en erstatning for en del av eller hele den isolerende kappen tjener en tilleggsfunksjon ved å tilføre tobakksmak til aerosolhovedstrømmen og produsere en tobakkside-strømaroma, i tillegg til å virke som en isolator. I disse ut-førelsesf ormer der tobakkappen omgir det aerosolgenererende middelet og brenselet, virker kappen som en ikke-brennende isolator, såvel som at den tilfører tobakksmak til aerosolhovedstrømmen.

I utførelsesformer der tobakken omsirkler brenselet, forbrukes tobakken fortrinnsvis bare i den grad at brenselkilden forbrukes, dvs. opptil ca. kontaktpunktet mellom brenselelementet og det aerosolgenererende middelet. Dette kan oppnås ved å sammenpresse tobakken rundt brenselelementet og/eller ved bruk av et ledende varmeavløp, som i utførelsesformen på fig. 3. Det kan også oppnås ved å behandle sigarettpapiromhyllingen og/eller tobakken med materialer som hjelper til med å slukke tobakken ved det

punkt der den overlapper det aerosolgenererende middelet.

Når den isolerende delen som omgir brenselet omfatter andre fibrøse materialer enn tobakk, kan det anvendes en barriere mellom den isolerende delen og artikkelens munnende: En slik barriere omfatter en ringformig del av høydensitets-celluloseacetattau som støter mot det ringformede materiale som inneholder tobakk,og som er forseglet i begge endene med eksempelvis lim, for å blokkere luftstrøm gjennom tauet.

I de fleste utførelsesformer av oppfinnelsen vil kombi-nasjonen av brensel/aerosolgenererende middel være festet til et munnstykke, som f.eks. et foliekledd papir eller celluloseacetat/plastrør som illustrert i figurene, selv om et munnstykke kan anbringes separat, f.eks. i form av en sigarettholder. Dette elementet i artikkelen tilveiebringer passasjer som kanaliserer de fordampede aerosoldannende materialene inn i munnen til brukeren. På grunn av dets lengde, fortrinnsvis ca. 35 - 50 mm eller mer, holder det også den varme brannkjeglen vekk fra brukerens munn og fingre og tilveiebringer tilstrekkelig tid til at den varme aerosolen skal dannes og avkjøles før den når brukeren .

Passende munnstykker skal være inerte når det gjelder

de aerosoldannende substansene, kan ha et vann- eller væskesik-kert innerskikt, skal gi minimalt aerosoltap ved kondensasjon eller filtrering og skal være i stand til å motstå temperaturen i kontaktflaten med de andre elementene i artikkelen. Foretrukne munnstykker omfatter det celluloseacetatrør som anvendes i mange av de illustrerte utførelsesformer og som opptrer som en elastisk ytterdel og hjelper til med å simulere følelsen av en konvensjonell sigarett i artikkelens munnendedel. Andre passende munnstykker vil være selvsagte for fagmannen.

Munnstykker som er anvendbare i artikler ifølge oppfinnelsen kan omfatte en eventuell "filter"-tipp som anvendes for å gi artikkelen utseendet til en konvensjonell filtersigarett. Slike filtere omfatter laveffektive celluloseacetat-filtere

og hule eller avledede (baffled) plastfiltere, som f.eks. de som er fremstilt av polypropylen. Slike filtere innvirker ikke vesentlig på aerosolavgivelsen.

Hele lengden av artikkelen eller en hvilken som helst

del derav kan være innhyllet i sigarettpapir. Foretrukne papir ved brenselelementenden skal åpent flamme opp under brenning av brenselelementet. I tillegg skal papiret ha regulerbare

ulme-egenskaper og skal gi en grov, sigarettlignende aske.

I de utførelsesformer som anvender en isolerende kappe

der papiret brennes vekk fra det innhyllede brenselelementet, oppnås maksimal varmeoverføring fordi luftstrømmen til brenselkilden ikke begrenses. Papir kan imidlertid lages slik at de forblir helt eller delvis intakt ved eksponering for varme fra det brennende brenselelementet. Slikt papir gir begrenset luft-strøm til det brennende brenselelementet, og hjelper dermed til med å regulere den temperatur ved hvilken brenselelementet brenner og den etterfølgende varmeoverføring til det aerosolgenererende middelet.

For å redusere brennhastigheten og -temperaturen i brenselelementet, og derved holde et lavt CO/C02~forhold, kan det anvendes ikke-porøst eller null-porøst papir som er behandlet slik at det blir svakt porøst, f.eks. ikke-forbrennbart mica-papir med en rekke hull, som omhyllingsskikt. Et slikt papir regulerer varmeavgivelsen, spesielt i de midtre dragene (dvs. fra drag 4 til 6).

For å maksimere aerosolavgivelsen som ellers ville bli fortynnet med radial (dvs. fra yttersiden) luftinfiltrering gjennom artikkelen, kan det anvendes et ikke-porøst papir fra det aerosolgenererende middelet til munnenden.

Slikt papir er kjent på sigarettpapirområdet og kombinasjoner av slikt papir kan anvendes for å gi forskjellige funk-sjonelle effekter. Papir som foretrekkes brukt i artiklene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter Ecusta 01788 og 646 pluggomhylling fremstilt av Ecusta, Pisgah Forest, North Caro-lina, og Kimberly-Clark's KC-63-5, P 878-5, P 878-16-2 og 780-63-5-papir.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan avgi minst 0,6 mg aerosol, målt som vått, totalt, partikkelformig stoff (WTPM), i de første tre dragene, når artikkelen røkes under FTC røkebetingelser. (FTC røkebetingelser består av to sekunders drag (35 ml total volum) skilt med 58 sekunders ulming.) Mer foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan avgi 1,5 mg eller mer av aerosol i de første 3 dragene. Mest foretrukket er utførelsesformer av oppfinnelsen i stand til å avgi 3 mg eller mer av aerosol i de første tre dragene når artikkelen røkes under FTC røkebetingelser. Foretrukne utførelsesformer ifølge oppfinnelsen avgir dessuten et gjennomsnitt på minst ca. 0,8 mg vått, totalt, partikkelformig stoff pr. drag i minst ca. 6 drag, fortrinnsvis i minst ca. 10 drag, under FTC røkebetingelser.

Claims (5)

1. Røkeartikkel av sigarett-type, omfattende et karbonholdig brenselelement (10, 24) ved antenningsenden av røkeartikkelen hvilket element eventuelt inkluderer en eller flere langsgående passasjer (16) som strekker seg derigjennom; et fysisk separat aerosolgenererende middel (12) som inkluderer et aerosoldannende materiale, idet det aerosolgenererende middel (12) befinner seg mellom brenselelementet (10, 24) og munn-enden (15) av artikkelen, og i tillegg eventuelt inkluderer et varmeledende element (26, 50, 52, 70, 74, 90) anordnet til å lede varme fra brenselelementet til det aerosolgenererende middel, karakterisert ved at en ring av tobakkholdig materiale (72, 88) omskriver minst en del av det aerosolgenererende middel (12).

2. Røkeartikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at ringen av tobakkholdig materiale (72, 88) i tillegg inkluderer et isolerende materiale.

3. Røkeartikkel ifølge krav 2, karakterisert ved at det isolerende materiale er isolerende fibre.

4. Røkeartikkel ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at ringen av tobakkholdig materiale (72, 88) i tillegg omgir minst en del av brenselelementet (10, 24).

5. Røkeartikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en del av ringen av tobakkholdig materiale (72, 88) inkluderer en blanding av tobakk og glassfibre.