NO165866B - Anordning for testing av glideflaten til ski. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører vedlikeholdsutstyr for ski, og nærmere bestemt en anordning for testing av glideflaten på ski, slik det nærmere er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav.

Idag ved moderne skigåing, vil suksess for en skiløper spesialisert i langrennsgåing, biatlon, alpine grener, skihopp og nordiske kombinasjoner, ikke bare avhenge av vedkommendes fysiske form, kampånd og dyktighet, men også av det korrekte valg av ski eller typen ski-glideflate tilvirket av ulike materialer med eller uten spor av ulike materialer, med eller uten spor av ulik form og bredde, såvel som vokstype som legges på skiens glideflate.

Med tanke på varierende smøre-egenskaper (f.eks. på grunn av temperatur og fuktighetsendringer) som bestemmer skiens glideflatefriksjon mot snøen, vil riktig valg av glideflate-type og voks nødvendiggjøre nøyaktige og tidsriktige (på konkurransedagen) målinger av glide-egenskapene (dynamisk friksjon) og gripe-egenskaper (statisk friksjon) for ulike typer ski-glideflater og skivoks.

De fleste skiløpere velger ski og skivoks eksprementelt ved hjelp av mange utprøvninger av et begrenset antall ulike ski-glidef later og voks. Det er en tid- og arbeidskrevende prosedyre som uansett ikke gir tilstrekkelig nøyaktige resultater. Dette er årsaken til at når det velges ski, type glideflate og voks, baserer sportsmenn og trenere seg for det meste på personlig erfaring og intuisjon.

Tidligere kjente anordninger for testing av skis glideflate, smørt med voks eller uten voks, vil på grunn av deres strukturelle trekk, ikke tilrettelegge for nøyaktig og tidsriktig valg av en fordelaktig skitype, ski-glideflater og voks.

Det foreligger en tidligere kjent anordning for skivoksvalg (USSR oppfinner sertifikat nr. 188340, international klasse A63C 11/04, publisert i den offisielle bulletin "Otkrytiya, Izobreteniya, Promyshlennye Obraztsy, Tovarnye Znaki", 1966, v. 21) innbefattende en øvelse- eller modellski med skivoks påført sin glideflate og en slagmekanisme for å drive prøveskien på snøen, konstruert som en fjærbelastet støter. Anordningen er beregnet på å bestemme glide-egenskapene for ulik voks på basis av måling av prøveskiens glideavstand når den beveger seg fremad. Denne anordning er forholdsvis langsom i drift, ettersom det tar forholdsvis lang tid å drive prøveskien, måle glidemotstanden og returnere prøve-skien til utgangsstillingen. En slik anordning oppviser lav nøyaktighet for glide-egenskap-målingene på grunn av vesentlig påvirkning av statisk friksjon (med hastighet som nærmer seg null) og ruhet til snøen, på hvilke målingene utføres, og også begrensede funksjonsmessige evner ettersom skivoksvalget er basert kun på glide-egenskap-målinger.

En tidligere kjent anordning for utprøving av skis glideflate (konferer USSR oppfinner sertifikat nr. 787051, international klasse A63C 11/04, publisert i den offisielle bulletin "Otkrytiya, Isobreteniys, Promyshlennye Obraztsy, Tovarnye Znaki", 1980, v. 46) innbefatter et hus som opptar en spiralfjær, hvor dennes ene ende er festet til huset og den andre til en aksel, en støttebøssing hvor en utvendig ende av denne holder en skive hvis endeflate er beregnet for samvirke med snø eller en imitasjonsflate er tilvirket av et materiale som danner testskiens glideflate, og en innretning for å måle relativ dreining mellom skiven og huset.

Innretningen for måling av relativ dreining mellom skiven og huset, inneholder en gren med en skala og en knott, og også en overløps-kobling eller clutch for å registrere den relative dreiningsverdi som definerer snø eller imi-tasjonsf latens holde-evne for testskiens glideflate med skivoks lagt på den.

Etter at anordningen er blitt satt opp på snøen, dreies knotten for grenen. Spiralfjæren forbundet til grenen og støttebøssingen starter oppvikling og gir således opphav til et voksende vridningsmoment på støttebøssingen. Viklingen fortsetter inntil vridningsmomentet overskrider motstands-momentet dannet av snø-holdekraften for testskiens glideflate. Skiven sammen med støttebøssingen roterer i samme retning som grenen, hvor startmomentet for dreiningen bestemmes ved observasjon, og knottens dreining stoppes, mens vridningsvinkelverdien registreres på skalaen. Startmomentet for diskomdreiningen bestemmes ved hjelp av klaringen mellom grenen og huset som klemmes ved en kule i overløpskoplingen når den relative dreiningsretning reverseres. På basis av gripe-evne-målinger tatt under forløpet av testing av ulike skiver med sine endeflater smørt med ulik voks, velger man den skivoks som er den best egnede under de gitte forhold.

Den tidligere kjente anordning for testing av skis glideflate, har begrensede funksjonsmessige evner, ettersom den beskrevne utforming av innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven og huset gjør det mulig å måle kun verdien for den sporgripende evne.

Målenøyaktigheten er ikke høy fordi overløpskoplingen har en betydelig dødsone og startmomentet for skiveomdreiningen bestemmes således med utilstrekkelig presisjon. Dreining av huset ved hjelp av knotten festet til den, påvirker

ufordelaktig trykket av anordningen mot snøen og bevirker dens forskyvning som gjør startmomentet for skiveomdreiningen for tidlig eller for sen. Anordningens konstruksjon vil ikke utelukke mulighetene for utilsiktede målefeil.

Den tidligere kjente anordning er også forholdsvis saktevirkende og ubehendig i drift, ettersom det for å ta hver måling er nødvendig å nullstille armskalaen og løfte anordningen' opp fra snøen for å avlese resultatene når grenskalaen er på husets sidepanel.

Fordi støttebøssingen til den kjente anordning har en stor diameter og skiven er fiksert ved hjelp av fjærlåser, kan betraktelig skråstilling av skiveaksen og oppfanging av fjærlåsen skje, og øker således skivens utskiftningstid.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot tilveiebringelsen av en anordning for testing av skis glideflater som skal gjøre det mulig å sikre høy nøyaktighet og hurtighet for glide-egenskap-målinger. Den er også rettet mot å sikre høy nøyaktighet og hurtighet for sporgrepevne-målinger.

Formålene med oppfinnelsen oppnås med en anordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav.

Det er av betydning at anordningen for testing av skis glideflater inneholder en støtte konstruert som en basis for å sette den opp på snøen eller en snøimiterende flate, nok en basis med en åpning, en ring med et håndtak montert i åpningen på en slik måte at den kan vende med hensyn til åpningens akse, hvor huset er montert i ringen for aksiell bevegelse, og innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven og huset som inneholder en skala for måling av sporgrepevnen er anordnet på huset.

Det er rimelig at anordningen for å teste ski-glideflaten inneholder en elastisk ring, mens den indre sideflate av støttebøssingen er utrustet med et spor som opptar nevnte elastiske ring, hvor skiven er anordnet med et sylindrisk fremspring som har en forsenkning i sin side og et spor for å holde skiven med den elastiske ring på plass, og den korresponderende ende av akselen er anordnet med en flens plassert i skivens forsenkning.

Det er fordelaktig at huset er anordnet med en holder for å montere en avtagbar skralle- og pal bryterkontroll.

Det er fordelaktig at anordningen for å teste ski-glideflaten inneholder en ring dreibart plassert på huset, hvor innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven og huset inneholder i tillegg en skala for å gi de midlere måleresultater plassert på ringen.

Den foreslåtte anordning for testing av skis glideflater gjør det mulig å måle to variabler som er vesentlige for valg av korrekt skivoks eller skitype, det vil si glide- og sporgrepsevnen.

Måling av disse variabler krever ikke noen spesielle steder, ettersom målinger kan foretas rett på sporet før start. Måling av glide- og sporgrepsevnen utføres med høy nøyaktig-het på grunn av innføringen av skralle- og palmekanismen med en bryter som gir nøyaktig bestemmelse av spiralfJærens vridningsvinkel og for skivens stopp. Bryterhåndtering ved hjelp av den fjernbare kontroll, reduserer betraktelige feil som inngår ved manuell kontroll eller styring, mens innføring av skalaen for midlere måleresultater gjør det mulig å forhindre tilfeldige målefeil.

Anordningen er enkel å håndtere; Den har bevegelige elementer med små dimensjoner som tillater økning av skiverotasjonshastigheten og følgelig forøket respons. Innføring av skala-visesystemet og også arrangementet av skalaene på husets topp, forenkler avlesningen av resultatene .

I det hele hjelper alle nevnte fordeler i å heve effektiviteten til anordningens drift og bringe testtiden for ti typer skivoks og tyve typer skiparafiner ned til 30 minutter.

Oppfinnelsen vil tydligere fremkomme fra den følgende beskrivelse av spesielle utførelser av denne, gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 representerer et generelt riss av anordningen for testing av skis glideflater (lengdesnitt) ifølge oppfinnelsen; Figur 2 representerer et snitt tatt lengs linjen II-II ifølge figur 1; Figur 3 representerer en generell skisse av anordningen for testing av skis glideflater med et stativ (delvis bortskåren skisse av stativet) ifølge oppfinnelsen;

figur 4 er en avbildning i retning pilen A i figur 3 ifølge oppf innelsen.

Anordningen for testing av skis glideflater innbefatter et hus 1 (figur 1) hvori, i den viste utførelse, en sokkel 2 er fastgjort og en spiralfjær 3 er montert, hvor en ende av denne er festet til sokkelen 2 og den andre ende til en aksel 4, ordnet dreibart med hensyn til huset 1 i lageret 5 på linje med sokkelen 2. Huset 1 har en topp 6, og akselen 4 bærer en støttebøssing 7, hvor en ende av denne er utvendig av huset 1 (i den omtalte utførelse er hele støttebøssingen 7 utvendig av huset 1). Denne ende av støttebøssingen 7 bærer en skive 8 hvis flate 9 er beregnet for samvirke med snøen eller et imitasjonsbelegg og er tilvirket av et materiale som danner testskiens glideflate, for eksempel av plastmateriale, som kan smøres med en skivoks eller skivokskombinasjon, skiparafin eller skiparafinkombinasjoner. Testskiens glideflate kan også anordnes med langsgående spor av ulike utforminger.

Anordningen inneholder også en innretning for å måle relativ dreining mellom skiven 8 og huset 1, konstruert som en skralle og pal 10 påført en bryter 11. Et tannhjul 12 av skrallen og palen 10 er montert på akselen 4, hvor bryteren 11 tilveiebringer trinn for trinn-Inngrep med tannhjulet 12 med palene 13 (figur 2), 14, montert på en aksel 15 og presset mot tannhjulet 12 ved en fjær 16. I denne utførelse er bryteren 11 (figur 1) konstruert som et stavelement og har to ytterstillinger og en midtstilling (i figur 2 korresponderer stillingen til palene 13, 14 med midtstillingen av bryteren 11). For enklere håndtering har bryteren 11 en knott 17 (figurene 1, 2) montert på huset 1. Innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven 8 og huset 1 inneholder også en skala 18 (figur 1) for å måle glide-evnen, plassert på toppen 6 av huset 1, og en viser 19 montert på den andre ende av akselen 4. Toppen 6 av huset 1 er montert slik at den kan rotere med hensyn til huset for å innstille til "null" skalaen 18 med viseren 19 i fravær av et vridningsmoment frembragt av spiralfjæren 3. Denne stilling av skalaen 18 fikseres ved hjelp av låseskruer 20.

For hurtig og sikker montering av skiven 8 I støttebøssingen 7, er anordningen anordnet med en elastisk ring 21, og på den indre sideflate av støttebøssingen 7 er det et spor 22, hvori ringen 21 er plassert, og skiven 8 har et sylindrisk fremspring 23 med en forsenkning 24 i sin flate og et spor 25 for å holde skiven 8 på plass ved den elastiske ring 21. Den korresponderende ende av akselen 4 er anordnet med en flens 26, plassert i forsenkningen 24 av skiven 8. For enkelhet i drift, er skiven 8 anordnet med et skjørt 27 som har hakk som forhindrer dens slipp når den er montert på støttebøssingen 7 eller fjernet derfra.

Denne utførelse gir mulighet for endring av enhetens trykk av skiven 8 mot snøen eller imiteringsbelegget, avhengig av skiløperens vekt og glideflaten til skiene. For å oppnå dette, er en nødvendig mengde av utskiftbare vekter 28 festet inne i huset 1.

For å oppnå midlere måleresultater, er innretningen for å måle relativ dreining av skiven 8 og huset 1 i tillegg anordnet med en skala 29 for midlere måleresultater, gradert i skjønnsmessige måle-enheter, plassert på en elastisk ring 30 med en viser 31, som er dreibart montert på sideflaten av toppen 6. En siktplate 32 montert på toppen 6 over skalaen 18, beskytter skalaen 18 og viseren 19 mot skade og tilsmus-sing.

I tilfelle av endringer i glide-egenskapene, for å styre bryteren 11 av skralle og palen 10 ved hjelp av en avtagbar styring, for eksempel en kamerakabelutløser eller en automatisk utløser (ikke vist), er huset 1 anordnet med en holder 33 (figur 2). Denne forhindrer overføring av en "interferens" kraft (slik som ekstra trykk på og bevegelse av huset) mot anordningen under håndteringsforløpet.

For å måle sporgrepevnen, inneholder anordningen for å teste skis glideflater, et stativ 34 (figur 3) konstruert som en basis 35 for å sette den opp på snøen eller imitasjons-belegget, nok en basis 36 på en åpning 37, en ring 38 med et håndtak 39, montert i åpningen 37 ved hjelp av en arm 40 i lageret 41 på en slik måte at den kan dreie med hensyn til aksen av åpningen 37. Huset 1 er anordnet med avfasinger 42 som forhindrer huset 1 fra å dreie i forhold til ringen 38 og sikre en mulighet for dens aksielle forskyvning.

Innretningen for å måle relativ dreining av skiven 8 og huset 1 Inneholder en skala 43 (figur 4) for å måle sporgrepsevnen, er anordnet på toppen 6 av huset 1, konsentrisk med skalaen 18, for å måle glide-evnen. For lettere avlesning av glide-og sporgrepsverdiene, er "0" merket til skalaen 18 forskjøvet fra "0" merket til skalaen 43 i en vinkel på 180°, og for mer nøyaktig avlesning av glldeverdiene er skalaen 18 plassert langs omkretsen av en større sirkel, hvor den mindre ende av viseren 19 blir benyttet for å måle sporgrepsevnen.

Hver skala 18, 43 er kalibrert i skjønnsmessige måle-enheter og er inndelt i 100. Antallet inndelinger er valgt for å oppnå målenøyaktighet og enklere håndtering av anordningen, og man behøver ikke å vite skalaens inndelingsverdi, ettersom hva som teller er sammenligningen mellom glide- og sporgrepsevnen for testskiens glideflater.

Den foreslåtte anordning gjør det mulig å teste skis glide-egenskaper på to måter: En måte for dynamisk friksjon (gliding) og en måte for statisk friksjon (sporgrep).

Før start av målingene, bringes anordningen til utgangsstillingen ved å sette skiven 8, for eksempel med sin flate smørt med smøremiddel, på støttebøssingen 7 (figur 1). Skiven 8 avpasses i støttebøssingen 7 ved hjelp av det sylindriske fremspring 23, og ved rotasjon omkring akselen 4 bringes forsenkningen 24 av det sylindriske fremspring 23 til oppretthet med flensen 26 av akselen 4. Muligheten for fri rotasjon av skiven 8 omkring akselen 4 er således utelukket. Når det sylindriske fremspring 23 av skiven 8 forflyttes inn i støttebøssingen 7 inntil den elastiske ring 21 går i inngrep med sporet 22, ordnes således at skiven 8 holdes i støttebøssingen 7.

For å måle glide-evnen forflyttes bryteren 11 ved hjelp av knotten 17 med urviseren til ytterstillingen (stilling 1), hvor bryteren 11 frakobler palen 13 (figur 2) fra panelet 12 og kaster den sistnevnte til inngrep med palen 14 som er presset mot tannhjulet 12 av fjæren 16. Denne stilling av bryteren 11 gjør det mulig for spiralfjæren 3 (figur 1) å bli viklet opp. Ved dreining av skiven 8 med urviseren i forhold til huset 1, vikles spiralfjæren 3 til en viss vinkel, for eksempel på 360°, som korresponderer med 100 delinger på skalaen 18, figur 4, for å måle glide-evnen. Skralle og palen 10 (figur 1) holder viseren 19, skiven 8 og spiralfjæren 3 i innstilt stilling. Deretter settes anordningen opp på snøen eller imitasjonsflaten med flaten 9 av skiven 8 og bryteren 11 forflyttes mot urviseren til ytterstillingen (stilling 2), hvori bryteren 11 frakobler palen 14 (figur 2) fra tannhjulet 12 og kaster den sistnevnte til inngrep med palen 13. Akselen 4 (figur 1) med skiven 8 og viseren 19 starter oppspinning under virkningen av vridningsmomentet, skapt av spiralfjæren 3 og momentet frembragt av glidefrik-sjonskraften mellom flaten 9 av skiven 8 (og følgelig testglideflaten til skiene) og snøen. Når retningen for vinkelhastigheten til akselen 4 endrer seg, bringes den til en stopp sammen med skiven 8, hvor viseren 19 stopper ved en spesifikk deling på skalaen 18 (figur 4) for måling av glide-evnen, for eksempel ved delingen "60" som korresponderer med en glide-evne på 60 skjønnsmessige enheter. Indikasjonene avleses og innføres i en tabell eller registreres ved å plassere viseren 31 motsatt den lengere arm av viseren 19. Den fjærbelastede pal 13 forhindrer dreining av akselen 4 med skiven 8 (figur 2) i motsatt retning. Bruken av skralle og palen 10 (figur 1) tilveiebringer bestemmelse med høy nøyaktighet av rotasjonens stoppmoment av akselen 4 og skiven 8, og også for vikling av spiralfjæren 3 til en spesifikk vinkel for å frigjøre energi av fjæren 3 senere for å dreie skiven 8.

For å forbedre målenøyaktigheten, kan en test med en og samme skive 8 repeteres flere ganger med angivelse av midlere måleresultater. Det andre resultat av målingene blir også avlest og innført i en tabell, og ved hjelp av skalaen 29 for midlere måleresultater kan dette resultat summeres med det forutgående resultat og etter dette kan et middelresultat oppnås. For å gjøre dette, endres viseren 31 (figur 4) til den lengere arm av viseren 19 med halvparten av den indikerte verdi av skalaen 29 (figur 1). Etter den tredje, fjerde, o.s.v. måling, endres viseren 31 i retningen beskrevet ovenfor ved 1/3, 1/4, o.s.v. av indikasjonsverdien for skalaen 29. Viseren 31 gir alltid det midlere resultat av alle foretatte målinger.

I tilfelle det er nødvendig å forbedre nøyaktigheten for glide-egenskaps-målingene, forflyttes bryteren 11 (figur 1, 2) til ytterstillingen (stillingen 2) ved en eller annen fjernbar styreinhretning festet i holderen 33 (figur 2) og som utelukker en mulighet for overføring av "interferens" kraften til operatørens hånd som bevirker ytterligere trykk på anordningen eller dens forskyvning fra teststedet.

Bruken av avtagbar styring av bryteren 11 (figur 1) gjør det mulig å redusere antallet målinger som skal foretas, og følgelig heve effektiviteten som også forøkes ved innføring av skalaen og viser systemet 18, 19 og arrangeringen at dette på toppen 6 av huset 1 er svært hensiktsmessig for å avlese måleresultatene.

Glide-evne-måleresultatene tjener som en basis for å velge den mest egnede for spesielle forhold av glideflate og skivoks (parafin) som skal påføres den, eller være foruten. I tilfelle av skihopping, alpine grener og langrennsski (når kun skøytetak anvendes) er det for å oppnå suksess i en konkurranse tilstrekkelig å bestemme kun en parameter, d.v.s. glide-evnen, mens i andre tilfeller, slik som nordiske kombinasjoner, biatlon, eller langrennsløping, er det i tillegg til glide-evnen også nødvendig å vite den andre parameter - sporgrepsevnen.

Målinger av sporgrepsevnen utføres etter at huset 1 er montert i ringen 38 (figur 3) på en slik måte at endeflaten 9 av skiven 8 smørt med skivoks, vil være istand til å kontakte snøen eller en eller annen snøimiterende flate. Bryteren 11 (figur 1) forflyttes til ytterstillingen "1" og så ved å dreie håndtaket 39 (figur 3) dreies ringen med huset 1 montert deri mot urviseren som bevirker at spiralfjæren 3 (figur 1) vikler opp og frembringer et vridningsmoment på skiven 8, og som øker i forhold til vridnlngsvinkelen. Skalaen 43 (figur 4) for måling av sporgrepsevnen dreier i samme grad med huset 1 og viseren 19 forbundet til skiven 8 (figur 1) står fast. Man fortsetter med å dreie håndtaket 39 (figur 3) og følgelig med å vikle fjæren 3 (figur 1) inntil viseren 19 begynner å dreie. Det betyr at vridningsmomentet frembragt av spiralfjæren 3 har overskredet antivridnings-momentet frembragt av sporgrepskraften mellom flaten 9 på skiven 8 og snøen eller imitasjonsflaten. Ved startmomentet for dreining av viseren 19 og etter at man har opphørt dreining av håndtaket 39 (figur 3), er viseren 19 (4) fast med hensyn til en viss deling av skalaen 43 for måling av sporgrepsevnen, pekt mot av den mindre arm av viseren 19. Den fjærbelastede pal 14 (figur 2) i inngrep med tannhjulet 12, forhindrer dreining av akselen 4 (figur 1) med skiven 8 i motsatt retning under påvirkning av den oppviklede fjær 3. Indikeringer avleses og føres inn i en tabell eller "minnes" ved hjelp av viseren 31 (figur 1). Målinger kan repeteres flere ganger hvor deres resultater blir tatt middelverdi av slik som tidligere omtalt.

Etter tester med en skive 8 (med en type smøremiddel) går man videre til tester med andre skiver 8 (med andre typer smøremiddel).

Anordningen gjør det mulig å variere enhetens trykk, avhengig av skiløperens vekt og glideflaten til vedkommenves ski. Dette kan oppnås ved å fjerne eller legge til vokter 28.

Det skal bemerkes at gl ide-e,e'e;nskaps-mål ingen cgså kan utføres når huset 1 er montert på stativet 34 (figur 3) på den måte som er beskrevet ovenfor og for å oppnå høyere nøyaktighet av sporgrepsevne-målingene, er det formålstjenlig å benytte en avtagbar styreinnretning for bryxeren 11 (figur 1) som tidligere omtalt.

Således gjør den foreslåtte anordning for testing av skis glideflate det mulig å utføre hurtig og nøyaktig bestemmelse av glide- og sporgrepsvariabler, Idet det er viktig å ha denne kunnskap for valg av skivoks eller type ski som er best under gitte forhold.

Oppfinnelsen kan finne anvendelse for moderne skisport (slik som skihopping, alpine grener, biatlon, nordiske kombinasjoner eller 1 angrennsgåing) for å bestemme glide- og sporgrepsevnen for skis glideflate, innbefattende tilfeller hvor skiens glideflate smøres med spesielle smøremidler eller behandles mekanisk.

Claims (5)

1. Anordning for testing av glideflaten på ski, innbefattende et hus som opptar en spiralfjær med en ende av denne festet til huset og den andre til en aksel, en støttebøssing hvor en utvendig ende av denne holder en skive hvis endeflate er beregnet for samvirke med snø eller en snøimiterende flate og er tilvirket av et materiale som danner testskiens glideflate, og en innretning for å måle relativ dreining mellom skiven og huset, karakterisert ved at akselen (4) er roterbart montert og en ende av denne er utrustet med en støttebøssing (7), mens innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven (8) og huset (1) er konstruert som en skralle- og palmekanisme (10) som har et tannhjul (12) festet på akselen (4) og er anordnet med en bryter (11) for trinn-for-trinn inngrep med fjærbelastede paler (13, 14) med tannhjulet (12), en skala (18) for glide-evne-måling anordnet på huset (1) og en viser (19) festet på den andre ende av akselen (4).

2. Anordning for testing av glideflaten på ski ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder en elastisk ring (21), og at den indre flate av støttebøssingen (7) er utrustet med et spor (20) som opptar den elastiske ring (21), at skiven (£) er anordnet med et sylindrisk fremspring (23) med en forsenkning (24) i sin f:ndeflat^; og et spor (25) for å holde skiven (8) på plass ved den elastiske ring (21), mens den korresponderende ende av akselen (4) er anordnet med en flens (26) plabseri: i forsenkningen (24) i skiven (8).

3. Anordning for testing av glideflaten på ski ifølge et av de foranstående krav 1 og 2, karakterisert ved at huset (1) er anordnet med en holder (33) for feste av en avtagbar styreinnretning for bryteren (11) av skralle-og palmekanismen (10).

4. Anordning for testing av glideflaten til ski Ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den innbefatter et stativ (34) i form av en første basis (35) for å sette den opp på snøen eller på den snøimiterende flate, en andre basis (36) med en åpning (37), en ring (38) med et håndtak (39) montert i åpningen (37) på en slik måte at den kan dreie med hensyn til aksen av åpningen (37), mens huset (1) er montert i ringen (38) for aksiell bevegelse, og innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven (8) og huset (1), innbefatter en skala (43) for å måle sporgrepsevnen anordnet på huset (1).

5. Anordning for testing av glideflaten på ski ifølge et eller flere av de foranstående krav 1 til 4, karakterisert ved at innretningen for å måle relativ dreining mellom skiven (8) og huset (1) inneholder i tillegg en skala (29) for å ta middelverdien av måleresultatene.