NO165714B - Dekk for kjoeretoeyhjul. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et dekk for kjøretøy-hjul ifølge kravinnledningeni.

En god slitebane for dekk bør tilpasses dekkontruk-sjonen slik at denne tilfredsstiller forskjellig krav med hensyn til sikkerhet, oppførsel på veien, og kostnader.

Et godt veigrep er et krav til ethvert dekk av god kvalitet, også ved høye hastigheter og ved kjøring både rett frem og i svinger, ved akselerasjon, ved retardasjon, likeledes kreves en høy retningsstabilitet, høy ytelse pr. kjørelengde og også betydelig kjørekomfort.

Veigrepet må i hele sin kompleksitet være garantert under alle veiforhold, dvs. både på tørre og våte veier, snedekket eller frossent.

På en og samme slitebane synes imidlertid disse krav å stå i motsetning og generelt å være uforenelig med hverandre slik at den løsning som vanligvis velges, blir et relativt spesialisert dekk for et gitt driftsforhold. Således er forskjellige typer banemønstre tilgjengelig på markedet blant hvilke der kan f.eks. nevnes lamelltypen, med forhøyede blokker, vintertypen, helårstypen, typen for kjøring på- og utenfor veien, osv.

Til tross for dette har fagmannens oppmerksomheten i noen tid vært rettet mot å søke etter en slitebane som samtidig og best mulig er i stand til å etterkomme alle disse krav. Således ble forskjellige dekk foreslått med et banemønster i det vesentlige opdelt perifert i to ved siden av hverandre anordnede aksiale seksjoner som var meget forskjellige, f.eks. jevn i en seksjon, forhøyede blokker i den andre seksjon og/eller en slitebane sammensatt av to eller flere aksialt ved siden av hverandre liggende deler med hvor hver del er laget av en spesiell elastisk sammensetning forskjellig fra den andre del. Dette var spesielt utviklet for på best mulig måte å samvirke med mønstertypen.

Et dekk av denne type, som i alle henseende har vist seg å være helt tilfredsstillende, er beskrevet IT-PS 27 861 A/77 av 23.september 1977.

Det er nå overraskende oppdaget at denne type dekk kan forbedres ytterligere ved på en ny måte å kombinere ikke bare de forskjellige mønsterseksjoner og de forskjellige deler av elastisk sammensetning, men også med en modifisert geometri av dekklegemets struktur slik at foreliggende oppfinnelse mål er et dekk for kjøretøyhjul og især for motorkjøretøy bestemt for høy ytelse, fremfor alt på området motorsport, som i det vesentlige opprettholder dekkets vesentlige fordeler på veien under hvilke som helst kjøreforhold og under alle værforhold.

Dekket ifølge oppfinnelsen har et lite mønster som er aksialt delt i to perifere side om side liggende seksjoner med blokker og riller og en slitebane sammensatt av to perifere deler som ligger aksialt ved siden av hverandre, er laget av forskjellige elastiske sammensetninger og har forskjellig tykkelse, hvor skillet mellom de to mønsterseksjoner ikke faller sammen med separasjonslinjen mellom de to deler av elastiske sammensetninger.

Slitebanen er understøttet av en blandet blaker-struktur av tekstil og metall, som har en asymmetrisk profil i forhold til dekkets ekvatorialplan.

Foreliggende oppfinnelse angår dekk for kjøretøyhjul og især en slitebanekonstruksjon (en kombinasjon av den elastiske komposisjon og slitebanemønsteret) egnet for å sikre et spesielt dekk for motorkjøretøy med godt veigrep for alle forhold med alle kjøretøy. Dette mål oppnås med dekket ifølge foreliggende oppfinnelse slik det er definert med de i kravene angitte trekk.

Foreliggende oppfinnelse forstås best av den følgende beskrivelse i sammenheng med tegningen hvor fig. 1 viser et tverrsnitt av et dekk ifølge oppfinnelsen, under forming og vulkaniseringsfasen, fig. 2 viser et tverrsnitt av dekket i andre del av forme- og vulkaniseringsf asen, fig. 3 viser en spesiell form av dekket ifølge oppfinnelsen under bruk og fig. 4 viser et plant snitt av en perifer del av slitebanemønsteret for dekket ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et tverrsnitt av dekket ifølge oppfinnelsen dvs. en del oppnådd ved et radialt plan som passerer gjennom dekkets akse.

Selvom den resulterende geometri av stammen er vesentlig modifisert i forhold til vanlige dekk, avviker selve stammekonstruksjonen ikke vesentlig fra de alminnelig kjente konstruksjoner, idet den omfatter minst ett forsterkningslag 1 med korder anordnet radialt og forløpende aksialt fra vulst til vulst, med en ytre fylling 3 av hard gummi anordnet omkring en kj erne 2.

I dekkets radialt ytre stilling er anordnet en breaker struktur som i det vesentlige er uelastisk både perifert og aksialt og som omfatter to gummibelagte tekstil-strimler 4 og 5 forsterkningskorder anordnet parallelt med hverandre på hver strimmel og som er krysset med forsterkningskordene til den tilliggende strimmel. Kordene er under dekkets fabrikasjon fortrinnsvis anordnet symmetrisk bøyet i forhold til dekkets lengderetning.

På utsiden av breakerkonstruksjonen er det anordnet et elastomerisk bånd 6 vanligvis kjent som slitebane. Da slitebanen strekker seg aksialt utover det ytre av breakeren før den forenes med det elastomere materiale på sideveggene 7 og herunder bredden av slitebåndet og med det samsvarende slitemønster, anses dette å være breakerstrukturens maksimale aksiale dimensjon L.

Tykkelsen av slitebanen varierer fra et minimum til et maksimum langs med dens aksiale utstrekning og især viser den alle sine maksimumsverdier samlet på en side av det ekvatoriale plan og alle minimumsverdier samlet på den annen side.

Tykkelsesfordelingen tilsvarer også dannelsen av slitebanen som er oppdelt i to deler 8 og 9, hver en spesifikk elastomerisk sammensetning, dvs forskjellig i de to deler.

Den aksiale størrelse av del 8 som er den som fremviser den maksimale tykkelse, strekker seg fra breakerens ene kant utover det ekvatoriale plan og reduserer den tilliggende dels 9 aksiale størrelse. Ifølge oppfinnelsen er forholdet L2/L aldri mindre enn 0,55 med L2 målt mellom breakerens ytterkanter og skillelinjen mellom delene 8 og 9.

Fortrinnsvis er forholdet mellom de to delers maksimale tykkelse, dvs den første og den andre, aldri mindre enn 55/45. I et dekk med størrelse 225/50 VR16 er f. eks. tykkelsene av delene 8 og 9 hhv 17 og 12 mm, slik at forholdet er lik 58,6/41,4.

Breakerens struktur kan utformes med materialstrimler som er forsterket utelukkende med metallkorder eller med en kombinasjon av korder av metall og tekstile. Omvendt kan en breakerstruktur lages utelukkende av tekstilkorder, noe som også er mulig, synes ikke å være hensiktsmessig for å oppnå samme levetid som dagens type dekk siden tekstilkorder som kjent ikke motstår trykkpåkjenninger, idet virkningene av en slik påkjenning blir viktig under visse kjøreforhold, slik som f.eks. i svinger.

Breakerstrukturen i dekket ifølge oppfinnelsen omfatter hensiktsmessig en radialt ytre strimmel 4 med metallkorder med hvilke er koplet, i en radialt indre stilling, en strimmel av tekstilkorder en høy maksimal strekkspenning, især korder av aramid, f.eks. tekstilfibre kjent som Kevlar fra Du Pont. Denne struktur har lavere tverrstivhet i forhold til en breaker av kun metallkorder og betydningen av vil fremgå klart av den etterfølgende beskrivelse.

Dekkets stamme er bearbeidet på vanlig måte på i symmetrisk form på en trommel. I den radialt ytre del av breakerstrukturen er anordnet det allerede beskrevne asym-metriske slitebane med varierende tykkelse. Deretter er dekket formet og vulkanisert i en tradisjonell, især symmetrisk form.

På grunn av trykkets virkning mot stammens indre og som en følge av slitebanens ulike tykkelser i aksial retning, vil breakeren ha en tendens til å deformeres som vist i fig. 1, dvs. en profil som viser tre krumme buer som er forbundet med hverandre slik at buene på siden har deres konkave side vendt dekkets indre, mens den midtre bue vender den konkave side utad.

På grunn av virkningen av denne anordning av breakeren vil strimlene gjennomgå en ulik perifer utvidelse og derav følger at forsterkningskordene vil få ulik vinkling og vil bli anordnet på samme strimmel ifølge deres ulike vinkler, i de to aksiale deler av breakeren og i forhold til dekkets ekvatoriale plan.

Ved f.eks. å starte fra en blandet tekstil/stål breakerstruktur for et dekk med støtrelse 225/50 VR16, utført som beskrevet med stålkorder anordnet under oppbyggingen av dekket i en vinkel på 25°, vil vinkelen etter formingen ha verdier på 22° og 20° i delene 8 og 9 i det ferdige dekk. Tekstilkorder oppfører seg på tilsvarende måte.

Derfor kan breakerens tverrstabilitet bestemme profilen hvortil breakeren er anordnet, under forming og vulkanisering og bestemmer hvordan dekkprofilen vil bli under bruk.

Er breakeren meget fleksibel, vil det faktisk ikke være noen vanskeligheter i det hele tatt med en anordning ifølge profilen vist på fig. 1 og å opprettholde denne konfigurasjon i det vulkaniserte dekk. Men breakerens fasthet gradvis fortsetter å øke, vil det vaære vanskeligere å få profildelen konkav utad og plassert sentralt, så meget mer som at denne del vil alltid bli mindre fremhevet inntil den helt forsvinner som vist i tverrsnittene på figur 2 og 3, dessuten ved å tvinge slitebanen til å samme profil og således gradvis å avgi variasjonen av tykkelsen langs dets aksiale utstrekning.

På denne måte er en slitebane utført (fig. 2J '-som viser forskjellig tykkelse, gradvis fra en minimums- til en maksimumsverdi.

Det kan faktisk sees av utførelsen på fig. 2 at den indre profil danner en kontinuerlig kurvet linje hvis.maksimale radiale avstand fra senteraksen ligger i et meridiarit plan ti som ikke faller sammen med det ekvatoriale plan og hvor den aksiale avstand LI mellom disse to plan aldri overskrider 20% av bredden L og mest hensiktsmessig ligger i området mellom 12% og 16%.

Som en konsekvens av breakerens tverrfasthet, kan et oppumpet dekk montert på en felg opprettholde den perfekte symmetriske ytre profil som ble gitt under formingen akkurat som vist på fig. 1 og 2, imidlertid kan det også oppnås en asymmetrisk profil i forhold til det ekvatoriale plan, som vist på i fig. 3, hvor dekket ifølge oppfinnelsen asymmetrisk også radialt utad. Naturligvis vil denne asymmetri mot dekkets utside, som er forårsaket av trykket fra breakeren mot banen under virkningen av dekkets lufttrykk, gjøre at den indre profils asymmetri er mindre fremtredende.

Endelig må det også fremheves at breakerstrukturen ikke er strengt avgrenset til bare å omfatte elementer som ovenfor beskrevet, men at den kan integreres med ytterligere kjente elementer. Eksempelvis kan breakeren i dekket ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig omfatte en radialt ytre tekstil-strimmel, forsterket med korder laget av varmekrympbart materiale, især nylon, og anordnet parallelt med eller i små vinkler (ikke over 12°) til dekkets lengderetning.

Slitemønsteret på fig. 4 er anordnet på et dekk ifølge oppfinnelsen. Mønsteret er delt i to ved siden av hverandre anordnede perifere seksjoner, den ene med et mønster løftet blokktype og den annen av rilletypen. Den løftede blokkdel er laget i en tykkelse tilsvarende delen 8 (fig.. 1) eller delen 10 (fig. 2) og skal garantere veiegenskaper og veigrep i snedekket eller frossent terreng. Ifølge denne funksjon er den elastomere sammensetning av del 8 av en type som gir utmerket veigrep under ovennevnte forhold og især er dette tilfelle ved elastisk tilbakestøt på ikke mindre enn 25%.

Mønsteret dannes av tre perifere rekker med opphøyde blokker 12, 13, 14 anordnet på samme side av det ekvatoriale plan m-m og adskilt med to store perifere riller 23 og med flere tverrgående riller 24, 25, 26.

En viktig egenskap ved mønsteret er at rillene som deler de opphøyede blokker fra hverandre i den aksiale indre rekke, skråner motsatt i forhold til rillene som deler de opphøyde blokker i de to ytre rekker, i det minste i området med bakkekontakt. I rekken 12 med opphøyde blokker som er adskilt med tverrgående riller 24 bestående av to tilstøtende og motsatt vendte spor, er rillestrekningen som alltid har bakkekontakt det aksialt innerste, idet de aksialt ytre normalt er anordnet på utsiden , dvs under kjøring rett frem og vil kun ha bakkekontakt i kurver.

Det er funnet at denne spesielle utforming av de tverrgående riller gir dekket en utmerket ytelse med hensyn til kjørelengde og en regelmessighet og ensartethet med hensyn

til slitasje også under ytterst vanskelige kjøreforhold.

For en alternativ anvendelse for ovennevnte mønster kan rekken 12 med opphøyede blokker deles i to nærliggende rekker med blokker, adskilt med en perifer rille i vinkel tilsvarende den tverrgående rille.

Den rillede seksjon er dannet av delene 9 (fig. 1), eller 11 (fig. 2) for å sikre optimal dekkoppførsel ved både tørre og våte veiforhold.

Det tilsvarende mønster omfatter to perifere riller 16 og 17 som deler dekkets midtplan i tre store perifere ribber 18, 19, 20 og flere korte aksiale riller 21 anordnet på ribbens

20 aksialt ytre kant.

Ribbens 19 vegger og ribbens 20 aksiale indre vegg har fordypninger 22 som er så dype som den tilliggende rille, fordelt perifert i avstand fra hverandre langs ribbene. Især er rillene 21 anordnet aksialt i samsvar med fordypninger anordnet på ribbens 19 aksialt ytre vegg, dvs at rillenes 21 aksialt indre vegger stemmer overen med fordypningene da fordypningene 21 kan ha hvilken som helst vinkel mindre enn 80° i forhold til dekkets akse.

Alle disse riller og fordypninger er betydelig mindre enn rillene i den tilliggende slitebaneseksjon (omkring halvparten eller noe mer, men ikke over 70°), og er snarere smal slik at det passer til den motsvarende slitebaneseksjon, noe som er et viktig aspekt da dette gir et meget stort forhold masse/hulrom.

Forholdet mellom masse og hulrom for hele slitebanen varierer mellom 0,5 og 0,8 mens forholdet i rilleseksjonen varierer mellom 5 og 8.

Som en funksjon av rilleseksjonen er den elastomere sammensetning av den tilhørende banedel av en type med høyt hysteresetap som bedre garanterer egenskapene med hensyn til vei og veigrep på tørre og våte veier.

Især er denne type elastomer sammensetning i dekket ifølge oppfinnelsen en sammensetning som er bestemt av et elastisk tilbakestøt på ikke over 20%. Det er funnet at det elastiske tilbakestøt er en kritisk parameter når gjelder veiytelse av vedkommende sammensetning. Med hensyn til tilbakestøt som sådan, er nevnte karakteristikk av de elastomere sammensetninger velkjent for fagfolk på området. For å få en definisjon og utdypning av dette er det passende og vanlig å referere til ISO 4662.

Som et ikke begrensende eksempel beskrives i tabellform en resept på de elastomere sammensetninger som passer for å fremstilling av de ovennevnte deler A og B av slitebanen, dvs. den første, tykkere del med sammensetning A og den andre, mindre del med sammensetning B. Det forutsettes at det rillede mønster strekker seg utover sammensetning B og delvis også er laget i sammensetning A.

Med andre ord, mens det prosentvise forhold mellom de to deler av mønsteret passende er 50/50 selvom det kan være opptil 45/55 (45 for den opphøyede blokkdel), er det prosentvise forhold mellom de aksiale størrelser på slitebanedelene aldri mindre enn 55/45 (55 for den tykkere del) og passende lik 60/40.

Betydningen av dette åpenbares når man forstår at i de kjente dekk ble hver del laget i den motsvarende del i en elastomer sammensetning med samtidige variasjoner i de aksiale verdier av begge karakteristikker, dvs. både mønsteret og dets elastomere sammensetning.

Dette innebar, under alle veiforhold, at dekkets veigrepsegenskaper ble dannet nesten utelukkende av den motsvarende slitebanedel hvor andre del bare medvirket minimalt og bare lik med aksialbredden av de to baneseks joner under hvilke som helst kjøreforhold og hvor bare 50% av slitebanen ble anvendt.

Ikke desto mindre viste det seg at med sammensetnin-gene som ble anvendt i de kjente dekk med en bredde på den opphøyede blokkdel lik 50% av slitebanen, ikke å kunne garantere gode veiegenskaper på snedekket og frossent terreng, hvor bredden av den opphøyede blokkdel måtte overskride den rillede del.

For å garantere like gode veiegenskaper på tørre veier måtte den rillede del med sin reduserte bredde uheldigvis bli fastere med påfølgende eliminering av rillene inntil den til slutt til og med nesten ble helt glatt.

Således omfattet denne variasjon i mønsteret en klar forringelse av dekket når det gjaldt forholdet med vannplaning og denne negative konsekvens ble delvis opprettet ved videre minskning av bredden av den glatte del inntil det på motsvarende del av dekkets bakkekontaktområde ble dannet et spesifikt trykk med en slik verdi at den brøt den flytende film som dannes under regn mellom veien og banen og på denne måte garanterer bakkekontakt.

Denne gjenoppretting av dekkoppførselsegenskapene ble således motvirket gjennom mindre ytelse pr. kjørelengde eller gjennom en større tendens for en hurtigere og mer uregelmessig slitasje av slitebanen.

Det er nå oppdaget at disse mangler kunne ha blitt vesentlig eliminert gjennom en spesiell kombinasjon i valget av de elastomere sammensetninger for slitebanemønsteret ved de aksiale dimensjoner av de enkelte deler og fortrinnsvis også ved anordning av en spesiell profil for understøttelse av slitebanen på undersiden.." På denne måte ble en slitebane realisert som er anvendelig for kjøring på nesten av dets aksiale utstrekning under hvilke som heist driftsforhold.

Især ble dette resultat oppnådd gjennom en adskil-lelse av funksjonene til det elastomere materiale fra den motsvarende slitebanedel slik at de opphøyede blokker har en aksial dimensjon som alltid er mindre enh ;den motsvarende elastomere del. Mens bredden av de opphøyede blokker aldri overskrider 50% av slitebanen, er bredden av slitebanedelen aldri mindre enn 55% av slitebanebredden.

; • ' •

I samsvar* med beskrivelsen ovenfor, som vist i fig. 4, er ribben 18 dajanet y$ fo den samme elastomere sammensetning som den opphøyede blokfeséfksjon. j

Når dessuten overflaten av slitebanedelen er ganske rikelig, med et lavt elastisk tilbakestøt (bredde ikke mindre enn 50% av slitebanebredden), kan riller anordnes som vil forbedre dekkets motstand mot vannplaning.

Det spesifikke trykk som virker på bakkekontaktområdet i samsvar med den rillede seksjon er nå i samme stør-relsesorden eller snarere mindre (forutsatt det forskjellig-artede forhold masse/hulrom) enn det som virker på den opphøyede blokkseksjon, ved en vesentlig forbedring i ytelse pr. kjørelengde, i forhold til kjente dekk. Ikke desto mindre finnes der med hensyn til egenskapene av sammensetningen for den tilsvarende del av slitebanen, mulighet til under særlig krevende forhold, at dekket kan bli følsomt for uregelmessig og for tidlig slitasje på ribbene, især langs kantene hvor det eksisterer en spesiell tendens for sønderrivning.

Ikke desto mindre ble denne spesielle siden av problemet løst med innførelse av fordypninger 22 (som beskrevet ovenfor), som øker fleksibiliteten ved kantene av ribbene, under bakkekontaktområdet og således beskytter dem mot brudd, sønderrivning og for tidlig slitasje.

Endelig minimerer den spesielle profil av dekkets støttestruktur under slitebanen, tykkelsen av den elastomere sammensetning med høyt hysteresetap, dvs. tykkelsen hvor rillemønsteret er presset inn og hvis sammensetning ansees for å passe best for å garantere en god dekkoppførsel på tørre og våte veier. Derfor reduseres varmen som utvikles av den nevnte del av slitebanen under kjøring og forbedrer også varmefor-delingen og hindrer således utvikling av høye temperaturer som er ytterst skadelig ikke bare for varigheten for nevnte sammensetning, men også for varigheten av dekkets struktur og følgelig for dekkets levetid.

Med ovennevnte profil har dessuten dekket fremragende veiegenskaper. Asymmetrien i profilen av breakerstrukturen i forhold til dekkets ekvatoriale plan bidrar til dekkets høye følsomhet for styring og en høy styrerespons og gir et utmerket veigrep i svinger.

Disse overraskende resultater skyldes det faktum at den ovennevnte asymmetri i profilen frembringer et system av krefter i dekket som virker på hjulakslene som motvirkes ved å kompensere kreftene som opprinnelig oppstår på grunn av variasjoner i kjøretøyets bane, ved å gi dekket en meget høy retningsstabilitet og en stor selvjusterende evne.

Hva angår montering av dekket ifølge oppfinnelsen og kjøretøyet, er en foretrukket montering at seksjonen som har forhøyede blokker monteres aksialt innerst. Når det gjelder den nevnte opphøyede blokkseksjon kunne denne også bli formet på dekket ved å ha dens tverrgående riller anordnet speilvendt i forhold til den aksiale retning, dvs. som vist på fig. 4 med de tverrgående riller 24 og 25 skrånende nedover og med rillene 26 skrånende oppover.

Skulle begge disse dekktyper, eller mer presis deres mønster, være tilgjengelig, bør dekket på fig. 4 fortrinnsvis monteres på de to medløpende hjul mens dekkene som er anordnet med speilvendt monteres på drivhjulene.

I tabellform angis noen testresultater utført for å sammenligne dekket ifølge oppfinnelsen med søkerens tidligere beste dekk, som var tilgjengelig på det tidspunkt oppfinnelsen ble gjort.

Testen for dekkene besto i å måle kjøretiden i blandet omkrets for en gunstig overflømmet bane ved høyest mulig fart. Bilen som ble anvendt for testen var en Lancia (Delta Turbo med firehjulstrekk), foran med et dekk av størrelse 205/55 VR16 og bak med et dekk av størrelse 225/50 VR16.

Testen av egenskaper besto i å utarbeide (subjektivt og med gradering fra 1 til 10) bestemte dekkegenskaper og ved å registrere objektivt kjøretid i en gitt krets, på en bane ved høyest mulig hastighet. Bilen som ble anvendt for testen var en Porche 928S med dekk av størrelse 225/50 VR16.

Resept (pr 100 vektdeler gummi)

Sammensetning A B

Gummi SBR 1712 -100

Gummi SBR 1721 - -100

Sort ISAF 65

Sort SAF - 80 Aromatisk olje 10 30

Svovel 1 1 Akseleratorer (Sulfa medikament) 2 2 Sinkoksyd 2 2 Stearinsyre 1 1 Antioksydant (4010 NA) 1,5 1,5

Elastisk tilbakestøtprosent 30% 17%

Testresultater

Dekk Kjøretid

Pirelli P7 59".97

Pirelli P77 57".94

Dekket ifølge oppfinnelsen 56".25

Egenskaper A B

Lateral stabilitet 7,0 7,5 Håndtering/kontrollerbarhet 6,0 7,5

Styringsutløsning i kurver 6,0 8,0 Trekkapasitet 6,5 7,5 Vannplaning 6,0 8,0 Kjøretid (gjennomsn. 8 runder) 61",30 58",97

A: Pirelli P7, ensartet bane, symmetrisk struktur og mønster. B: Dekket ifølge oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Patentkrav: Analogifremgangsmåter for fremstilling av hittil ukjente, terapeutisk virksomme karboksylsyreestere av dibenzazepin-5-(tio)karbonyl-l-piperazin — henholdsvis — 1-homopiperazinderi-vater og av deres 10,11-dihydroforbindelser med den generelle formel I,

   hvor X betyr etylen-, proplyen-, vinylen-eller metylvinylresten,

   Yj hydrogen, et halogenatom, en lavere alkyl-, lavere alkanoyl- eller lavere alkoksy-rest eller trifluormetylresten,

   Y2 hydrogen eller et med Yj overensstem-mende halogenatom,

   Z oksygen eller svovel,

   Aj etylen-, propylen- eller trimetylenresten,

   Ag en rettkjedet eller forgrenet alkylenrest med 2—4 kjedeledd og ialt 2—5 karbonato-mer,

   A3 vinylenresten eller en direkte binding, R,, Ra og R3 uavhengig av hverandre hydrogen eller lavere alkoksygrupper og Rj og Rg sammen kan også bety metylendi-oksygruppen, ifall R3 er hydrogen,

   og deres syreaddisjonssalter, karakterisert ved a) at man omsetter en forbindelse med den ge

   nerelle formel II,

   hvor X, Yj, Y2, Z, Ax og A2 har den under formel I angitte betydning,

   med et reaksjonsdyktig derivat av en karboksylsyre med den generelle formel III,

   hvor A3, Rj, R2 og R3 har den under formel I angitte betydning,

   eller en reaksjonsdyktig ester av en forbindelse med den generelle formel II med et salt av en karboksylsyre med den generelle formel III eller b) at man omsetter en forbindelse med den generelle formel IV,

   hvor X, Yj, Y2, Z og A1 har den under formel I angitte betydning,

   med en reaksjonsdyktig ester av en forbindelse med den generelle formel V,

   hvor A2, A3, Rj, R2 og R3 har den under formel I angitte betydning,

   i nærvær av et syrebindende middel eller c) at man omsetter et halogenid med den generelle formel VI,

   hvor Hal betyr klor eller brom og X, Yj, Y2 og Z har den under formel I angitte betydning,

   med en forbindelse med den generelle formel VII,

   hvor Aj, <A>2, Ag, Rj, Rg og R3 har den under formel I angitte betydning,

   eller d) at man omsetter en forbindelse med den gene

   relle formel VIII,

   hvor X, Y, og Y2 har den under formel I angitte betydning,

   med et halogenid med den generelle formel IX,

   hvor Hal betyr klor eller brom og Z, A,, A2, As, Rj, Ra og R3 har den under formel I angitte betydning,

   og overfører, hvis ønsket, de ifølge a) til d) erholdte forbindelser med den generelle formel I med en uorganisk eller organisk syre til et addi-sj onssalt.