NO162248B - Toeyvaskblekemiddelblanding og anvendelse derav i en blekende vaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Anordning i en forsterkers sluttrinn for å tilveiebringe lineær inngangsimpedans og lav utgan gsimpedans.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

anordning i en forsterkers sluttrinn for å tilveiebringe lineær inngangsimpedans og lav utgangsimpedans samt for å mulig-gjøre innstilling av ønsket utgangsnivå, idet forsterkertrinnet omfatter et forsterkerelement med styreelektrode, utgangselektrode og en tredje elektrode, og hvor styreelektroden er koblet til trinnets inngang, idet der mellom utgangselektroden og den ene pol på en matningsspennings-kilde er innkoblet en første vikling på en transformator, som har en annen vikling koblet til trinnets utgang, og hvor der mellom den tredje elektrode og matningsspenningskildens andre pol er innkoblet en første resistans.

For å få amplitudebegrensende egen-skaper i en forsterkers sluttrinn, har det ofte vært anvendt forspente dioder innkoblet i utgangskretsen for det forsterkerelement som inngår i trinnet. Forspenningen er da oppnådd fra en til utgangskretsen koblet spenningsdeler. For å end-re utgangsnivået fra trinnet må forspenningen endres, hvilket ikke alltid lar seg gjennomføre bl. a. på grunn av forspen-ningskildens indre motstand.

En annen fremgangsmåte for oppnå-else av amplitudebegrensning er å la forsterkerelementet arbeide med full utstyr-ing i så vel inngangs- som utgangskretsen. I slike tilfeller må matningsspenningen endres om det ønskes en forandring i utgangsnivået. Hvis, som av og til er til-felle, flere forsterkere mates fra samme matningskilde, medfører da endringer av utgangsnivået visse vanskeligheter. Forsterkere matet på denne ^måte har dessuten en ikke lineær inngangsimpedans, hvilket gjør fremgangsmåten ytterligere begrenset.

Om belastningen varierer blir det i begge disse tilfeller mulig å forandre utgangsnivået ved hjelp av en spenningsdeler koblet til trinnets utgang.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å eliminere de ulemper som er be-skrevet i det foregående og å tilveiebringe en anordning med hvis hjelp fåes konstant utgangsnivå fra forsterkertrinnet ved varierende inngangsspenning og varierende belastning, og med hvis hjelp utgangsnivået kan stilles inn på en ønsket konstant verdi. Oppfinnelsen kjenneteg-nes i det vesentlige ved at forsterkerelementets styreelektrode er koblet til en som variabel spenningsdeler anordnet annen resistans, som er parallellkoblet med en zenerdiode og seriekoblet med en tredje resistans, hvilke resistanser er innkoblet mellom matningsspenningskildens poler, idet styreelektrodens potensial og dermed spenningsfallet over en første resistans holdes på en innstilt konstant verdi, og at den til utgangselektroden koblete transformator omfatter en tredje vikling koblet til inngangene for en hel-bølgelikerettende anordning, hvis utganger er koblet til nevnte første resistans, og at likeretteranordningen tilføres en forspenning i tilbakeretningen fra spenningsfallet over den første resistans, idet i utgangskretsen opptredende veksel-spenningsamplitude begrenses til en verdi svarende til nevnte spenningsfall, og at den fra likeretteranordningen oppnådde strøm tilføres denne resistans i sådan retning at strømmen gjennom forsterkerelementet minsker i tilsvarende grad.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med tegningene, hvor: Fig. 1 viser en hittil anvendt anordning for amplitudebegrensning. Fig. 2 viser en utførelsesform ifølge oppfinnelsen med elektronrør i sluttrinnet. Fig. 3 viser en annen utførelsesform med transistor i sluttrinnet; og fig. 4 viser i et Ic-Ucu-diagram hvorledes transistorens arbeidspunkt forskyves i overensstemmelse med utførelsesfor-men efter fig. 3. Fig. 1 viser altså en anordning av hittil anvendt slag. Sluttrinnet omfatter en transistor 3, hvis basis og emitter er koblet til resp. inngangsklemmer 1 og hvis kollektor er koblet til viklingen på utgangstransformatoren 4. Til denne vikling er koblet to dioder 5 og en zenerdiode 6. Disse dioders foreningspunkt er over en resistans 7 koblet til plusspotensial og foreningspunktet mellom zenerdioden og transformatorviklingens midtuttak er koblet til minuspotensial. Transformatoren er videre forsynt med en utgangsvikling koblet til utgangsklemmene 2. Fra zenerdioden 6 fåes en referansespenning, slik at over diodene 5 vil det foreligge en viss spenning i tilbakeretning. Så lenge den opptredende vekselspennings amplitude ligger under denne forspenning påvirkes ikke vekselspenningen. Om derimot spenningens amplitude overskrider forspenningen, vil en klipping av vekselspen-ningens amplitude finne sted, hvorved ut-gangsspenningens amplitude holdes under en bestemt verdi. Begrensningsegen-skapene er ved denne anordning bestemt av den indre motstand i referansespen-ningskilden, hvilken av praktiske grun-ner ikke kan gjøres tilstrekkelig liten. Fig. 2 viser nu en utførelsesform iføl-ge oppfinnelsen, hvor forsterkerelementet består av et elektronrør 11. Forsterkertrinnets inngangsklemmer 1 er via en transformator koblet til gitteret i røret 11 resp. en resistans 9, som er anordnet

som en variabel spenningsdeler. Denne resistans er parallellkoblet med zenerdioden 8 og seriekoblet med en annen resistans 10. Resistansene 9 og 10 er innkoblet mellom polene på rørets matnings-spenningskilde. Resistansen 9 er videre avkoblet med en kondensator. Rørets 11 anode er koblet til en avstemt krets, forbundet med matningskildens positive pol, hvilken krets omfatter en kondensator 14 og en vikling på utgangstransformatoren 15. Denne er dessuten forsynt med en

utgangsvikling koblet til utgangsklemmene 2 og en vikling koblet til en helbøl-gelikerettende bro 16. Denne utgang er koblet til rørets katode resp. matningskildens negative pol. Mellom katoden og den negative pol er videre innkoblet en resistans 12 parallelt med en avkoblings-kondensator 13.

Ved hjelp av spenningsdeleren 9 inn-stilles ønsket gitterforspenning til røret 11. På grunn av zenerdioden 8 vil spenningen mellom gitteret og matningskildens minuspol holdes konstant. Spenningen på katoden vil derved bli stort sett konstant og derved blir spenningsfallet over resistansen 12 konstant. Dette spenningsfall overføres til likeretterbroen 16

og vil der utgjøre en forspenning for diodene i disses tilbakeretning. Så lenge den

i til likeretterne koblete transformator-viklingen opptredende vekselspennings amplitude ikke overskrider denne forspenning blir vekselspenningen upåvir-ket. Så fort amplituden overskrider for-spenningens verdi, skjer en klipping av vekselspenningen. I utgangskretsen opptredende vekselspennings amplitude blir

derved begrenset til en verdi svarende til nevnte spenningsfall. Vekselspenningen i viklingen som er koblet til likeretterne vil bli likerettet, og den resulterende like-strøm vil gå gjennom resistansen 12. Eftersom spenningen på rørets katode er konstant, innebærer dette at strømmen gjennom røret vil reduseres. Eftersom gitterforspenningen holdes konstant, innebærer altså dette at arbeidspunktet forskyves efter den gitterspenningskurve, som representerer den innstilte gitterfor-spenningsverdi, slik at anodelikespennin-gen og anodelikestrømmen antar lavere verdier. Den nedre grense til hvilken arbeidspunktet kan forflyttes er bestemt av den laveste effekt som er nødvendig i utgangskretsen.

I fig. 3 vises en annen utførelsesform, hvor forsterkningselementet utgjøres av en transistor 17. Forsterkertrinnets inngang er over en kondensator 19 forbundet med transistorens 17 basis, som også er koblet til en spenningsdeler 9. Denne er anordnet på samme måte som i utførel-sen efter fig. 2. Til kollektoren er koblet en avstemt krets bestående av en kondensator 14 og en vikling på utgangstransformatoren 15. Dennes utgangsvikling er som tidligere koblet til utgangsklemmene 2. Den er også som i den tidligere beskrevne utførelsesform forsynt med en vikling som er koblet til et helbølgelikerettende element 18. Diodenes foreningspunkt er koblet dels til transistorens emitter, dels over en kondensator 13 til matningskildens ene pol. Til samme pol er også koblet et midtuttak på sistnevnte transfor-matorvikling. Mellom transistorens emitter og den nevnte pol på matningskilden er innkoblet en resistans 12. Matningskildens andre pol er forbundet med den avstemte krets.

Ved hjelp av spenningsdeleren 9 inn-stilles passende basisspenning, som på grunn av zenerdioden 8 vil bli holdt på en konstant verdi. Også emitterelektro-den vil derved anta stort sett konstant potensial. Likesom i den tidligere utfø-relsesform utgjøres spenningsfallet over resistansen 12 forspenning for diodene 18 i disses tilbakeretning. Også her påvirkes ikke vekselspenningen så lenge amplituden ligger under denne forspenning. Når amplituden er større enn forspenningen, skjer klipping av vekselspenningen. I utgangskretsen opptredende vekselspennings amplitude blir også her begrenset til en verdi svarende til forspenningen.

Den likestrøm som fåes ved likerett-ingen går gjennom resistansen 12 og gir derved et tilskudd til strømmen i denne. Eftersom spenningen på emitteren er konstant, innebærer dette at hvileemit-terstrømmen minsker med tilsvarende beløp. På fig. 4 vises hvorledes arbeidspunktet derved forskyves. I det opprin-nelige arbeidspunkt har kollektor-emit-terspenningen verdien U,on og kollektor-emitterstrømmen verdien Ved strøm gjennom resistansen 12 stammende fra likeretterne 18, vil verdien av reduseres med bibehold av konstant verdi på Uceo. Minimumsverdien på Iceo er derved bestemt av den minst nødvendige effekt i utgangskretsen.

Ved hjelp av de foran beskrevne ut-førelsesformer for forsterkersluttrinn fåes altså sluttrinn som har lineær inngangsimpedans på grunn av at trinnet her arbeider som lineær forsterker, og som har lav dynamisk utgangsimpedans på grunn av at ved begrensning bestemmes denne impedans i det vesentlige av like-retterlementenes indre resistans, som er lav. Videre foreligger en mulighet for å innstille trinnets utgangsnivå på en ønsket verdi ved hjelp av en variabel spenningsdeler. I trinnet skjer derved en begrensning dels ved klipping av amplituden, dels ved en minskning av strømmen i forsterkerelementets utgangskrets.

Claims (1)

1. Anordning i en forsterkers sluttrinn for å tilveiebringe lineær inngangsimpedans og lav utgangsimpedans samt for å muliggjøre innstilling av ønsket utgangsnivå, idet forsterkertrinnet omfatter et forsterkerelement med styreelektrode, utgangselektrode og en tredje elektrode, og hvor styreelektroden er koblet til trinnets inngang, idet der mellom utgangselektroden og den ene pol på en matnings-spenningskilde er innkoblet en første vikling på en transformator, som har en annen vikling koblet til trinnets utgang, og hvor der mellom den tredje elektrode og matningsspenningens andre pol er innkoblet en første resistans, karakterisert ved at styrelektroden er koblet til en som variabel spenningsdeler anordnet annen resistans (9), som er parallellkoblet med en zenerdiode (8) og seriekoblet med en tredje resistans (10), hvilke resistanser er innkoblet mellom nevnte poler, idet styreelektrodens potensial og dermed spenningsfallet over nevnte første resistans (12) holdes på en innstilt konstant verdi, og at transformatoren omfatter en tredje vikling koblet til inngangene på en helbølgelikerettende anordning (16 resp. 18), hvis utganger er koblet til nevnte første resistans (12), idet likeretteranordningen tilføres en forspenning i tilbakeretningen fra spenningsfallet over den første resistans (12), idet i utgangskretsen opptredende vekselspen-ningsamplitude begrenses til en verdi svarende til nevnte spenningsfall, og at den fra likeretteranordningen oppnådde strøm tilføres denne resistans i sådan retning at strømmen gjennom forsterkerelementet minsker i tilsvarende grad.