NO161463B - Hurtigflyvende legeme. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et hurtigflyvende legeme, især en granat med overlydshastighet ifølge kravenes innledning.

Slike flyvende legemer kan stabiliseres ved at aerodynamisk virksomme strukturdeler, eksempelvis finner, ror, en hekk-konus e.l., dimensjoneres slik at trykkpunktet sett fra legemets spiss, kommer til å ligge bak legemets tyngdepunkt. Slike tiltak kan begrense bruksområdet for et flyvende legeme, især en granat med overlydshastighet eller krever eventuelt relativt kompliserte mekaniske løsninger, især når det flyvende legeme skal skytes ut av et rør. Her må enten spesielle konstruksjoner anordnes på utskytningsrøret eller de aerodynamisk virksomme strukturdeler må kunne svinges inn under avskytningen til legemets kontur.

En ytterligere mulighet er en rotasjonsstabilisering av granatene. Dette forutsetter en stor konstruksjonsinnsats for avskytningsrøret med rifling, idet både avskytningsrøret og det flyvende legeme belastes sterkt mekanisk ved avskytningen. I tillegg nedsettes det flyvende legemes rekkevidde ved en rotasjonsstabilisering.

Oppfinnelsen tar sikte på den oppgave, å frembringe en konstruktivt enkel, aerodynamisk stabiliseringsanordning, uten å øke kalibret av det flyvende legeme som skal utskytes uten rotasjon. Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen med de i kravenes anførte trekk.

Ifølge oppfinnelsen tjener et masseutliknet, i alle retninger fritt bevegelig deksel i spissen av det flyvende legeme som stabiliseringsanordning, hvis tyngdepunkt i det vesentlige sammenfaller med hylsens opplagringspunkt. For å holde dekslet aerodynamisk stabilt ligger dekslets trykkpunkt bakenfor opplagringspunktet På grunn av trykkfordelingen retter dekslet seg iløpet av banen etter vinden, dvs. i mot-strømsretningen og frembringer således ingen vesentlige momenter omkring det flyvende legemes akse. Herved stabiliseres det flyvende legeme og trekkes inn i vinden når den resterende trykkfordeling bak dekslet i sammenheng med det flyvende legemes tyngdepunkt frembringer et stabiliserende moment og når de forstyrrende momenter mot dekslet som i stor grad er avhengig av det som skjer bak og i dekslet er små.

Konstruksjonen og opplagringen av dekslet er relativt enkel og i alle fall blir ikke det flyvende legemes kaliber forstørret på grunn av dekslet slik at dette enkelt kan av-skytes som en hurtigflyvende granat uten rotasjon fra et avskytningsrør. Dekslet er fordelaktig opplagret ved den fremre ende i en teleskopsylinder som først etter en viss tid etter avskytningen av det flyvende legeme, kjøres ut, nemlig når mot sta: ømme ne mot dekslet ikke lenger virker de-stabiliserende på denne. Teleskopsylinderen kan kjøres ut mekanisk eller pyroteknisk.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av en utførelse vist på tegningen hvor fig. la-c viser et snitt gjennom en granatspiss med et deksel som ved hjelp av en teleskopsylinder bringes fra en hvilestilling ifølge fig. la, via en mellom-stilling vist på fig. lb, til den virksomme stilling på fig. lc, hvor dekslet tjener stabiliseringen av granaten.

En granat 1 som flyr med overlydshastighet, har et på figuren kun delvis antydet sylindrisk hus 2 med en langsgående akse 3, på hvilket et tynnvegget, kjegleformet deksel 4 er anordnet på det flyvende legemes spiss. I granatens lengdeakse 3 er en vektkjerne 5 anordnet som trenger gjennom målet ved anslag. Det sylindriske granathus 2 er lukket mot dekslet 4 med en skillevegg 6 som bærer et inn i dekslet 4 ragende føringslegeme 7. Den vektkjerne 5 som trenger gjennom skilleveggen 6 omgis over en del av sin lengde med en føringshylse 8. Mellom denne faststående føringshylse og det kjegleformede føringslegeme 7, glir et første teleskoprør 9 som ved sin bakre, mot skilleveggen 6 vendende ende, bærer et anslag 10 som er tilordnet et i avstand anordnet, korre-sponderende anslag 11 på f øringslegemet 7. I det første, utkjørbare teleskoprør 9 er et andre utskjørbart teleskoprør 12 opplagret.

Dette teleskoprørs 12 utkjørbare lengde begrenses av de to anslag 13 og 14 på de to teleskoprør 12, 9. Teleskop-røret 12 bærer i sin fremre ende en på den langsgående akse 3 anordnet spiss 15 overfor hvilken en i tverrsnitt trekantet utsparing 16 er anordnet i dekslets 4 fremre innsatsdel.

I dekslets 4 hvilestilling ifølge fig. la støttes dekslet på den ene side av føringslegemet i skilleveggens område og på den annen side av en ytre fremre skulder 17 på teleskop-røret 9. Spissen 15 og utsparingen 16 griper ikke inn i hverandre .

I føringslegemet 7 er en sirkulær, ringformet gassgenerator 18 anordnet nær skilleveggen 6, hvis pyrotekniske drivladning kan antennes av en massering 19. Gassgeneratoren står i forbindelse med den av føringslegemet 7, føringshylsen 8 og de to teleskoprør 9 og 12 dannede teleskopsylinder via flere kanaler 20, som munner ut i teleskopsylinderen bak teleskoprørets 9 anslag 10. I tillegg forløper ytterligere kanaler 21 fra gassgeneratoren 18 og munner ut i mellomrommet mellom føringslegemet 7 og dekslet 4.

Ved avskytningen av granaten fra det ikke viste av-skytningsrør, aksellereres masseringen 19 på grunn av dennes treghet i retning mot gassgeneratoren pyrotekniske ladning og tenner denne. Via kanalene 20 strømmer nå gass inn i teleskopsylinderen og trykker mot det første teleskoprørs 9 anslag 10. Dette skyves fremover inntil anslaget 10 kommer til anlegg mot anslaget 11 på føringslegemet 7. Under denne utkjørings-bevegelse støttes dekslet 4 fremdeles mot teleskoprørets skulder 17. Dekslet 4 stabiliseres i tillegg av den gass som trenger ut fra kanalene 21. Denne mellomtilstand er vist på fig. lb.

I denne mellomtilstand frigjøres en ringformet sliss 22 mellom teleskoprørets 9 anslag 10 og føringshylsen 7 slik at gassen fra gassgeneratoren nå også kan strømme inn i tele-skoprørets 9 indre og skyver derved det andre utkjørbare teleskoprør 12 fremover. Først løper dettes spiss 15 inn i dekslets utsparing 16 slik at denne som et spisslager støt-tes mot berøringspunktet, dvs. mot lagringspunktet 23. Ved ytterligere utkjøring av det indre teleskoprør 12 løses den formoverensstemmende forbindelse mellom dekslet 4 mot det første teleskoprørs skulder 17. Når anslagene 13 og 14 på indre og ytre teleskoprør, kommer i kontakt, har dekslet 4 oppnådd en stilling som vist på fig. lc, hvor den fritt kan svinges i alle retninger om opplagringspunktet 23. For å stabilisere dekslet aerodynamisk, er opplagringspunktet 23 slik valgt at det ligger foran det aerodynamiske trykkpunkt. Dekslet 4 kan i den på fig. lc viste tilstand, rette seg mot den motstrømmende vind.

Den beskrevne forsinkede frigjøring av dekslet 4 oppnås først etter at en tilstrekkelig stor avstand er oppnådd mellom den bakre kant 24 og skilleveggen 6, slik at usymme-triske sugeffekter fra dekslets indre, hhv. oppdemningssymme-trier i den bakre kants 24 område som kunne forårsakes av inntrukkede luftstrømmer, blir begrenset til et minimum. Disse strømninger holdes også små ved innblåsingen av gass i dekslet via kanalene 21. Når de forstyrrelser som oppstår ved anlegget mot støttelegemet 7, er små, kan dekslet 4 skyves fremover ved felles utkjøring av de to teleskoprør 9 og 12. I et slikt tilfelle er eksempelvis mulig å kjøre ut teleskopsylinderen ved hjelp av en mekanisk fjær.

Dersom det foregår en akseparallell strømning mot granaten 1 i den på fig. lc viste stilling av dekslet, vil granaten holde seg i den ideale stilling, idet baneretningen faller sammen med den langsgående akses 3 retning. Dersom imidlertid denne strøm endres ved en pendling av granaten, retter den fritt bevegelige hylsespiss 4 seg i vinden slik at dekslets akse ikke lengre faller sammen med granatens 1 langsgående akse 3. Herved oppstår forskjellige strømnings-forhold på motstående sider i granathusets 2 område, slik at dette nærmest trekkes inn i vinden. Pendlingen av granaten motvirkes hermed og granaten stabiliseres.

Det ville forøvrig også være mulig å blåse styrt gass via kanalen 21 inn i dekslets 4 indre rom for å tvinge denne inn i koaksial stilling med granathuset 2. Også herved endres således strømningsforholdet i granathusets 2 område. Med denne mulighet ville en styring av granaten være mulig innenfor visse grenser.

Spisslageret mellom det indre teleskoprør 12 og dekslet 4 kan naturlig nok erstattes av andre lagre, eksempelvis ved en kuleføring av dekslet mot teleskoprøret.

Claims (6)

1. Hurtigflyvende legeme, især granat med overlydshastighet, med en anordning for stabilisering av legemet og for nedsettelse av dets pendling, KARAKTERISERT VED at legemets (1) spiss som stabiliseringsanordning har et rotasjonssymmetrisk, og til alle sider masseutliknet i det vesentlige kjegleformet, hult deksel (4) opplagret koaksialt til legemets lengdeakse (3) mot et opplagringspunkt (23), og at dekslet ved avfyringen er stivt forbundet med legemet, med etterfølgende frigjøring til en stilling hvor dekslet er fritt bevegelig om opplagringspunktet (23) idet dekslets trykkpunkt ligger bakenfor dekslets opplagringspunkt.

2. Legeme ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at dekslet er opplagret i en i legemets langsgående akseretning (3) utkjørbar teleskopsylinders (7, 8, 9, 12) fremre ende, hvis andre side er forbundet med legemets hus (2).

3. Legeme ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at to teleskopsylindre (7, 8) er fast forbundet med huset (2), at et stempelrør (9) og et i dette anordnet stempel (12) er anordnet i sylindrene (7, 8) for utkjøring etter hverandre, at dekslet (4) under utkjøringen av det først utkjørbare stempelrør (9) holdes formoverensstemmende mot stempelrørets (9) fremre skulder (17), og at opplagringspunktet (23) for dekslet (4) er anordnet på den fremre ende (15) av det deret-ter utkjørbare stempel (12) som derved frigjør den formoverensstemmende forbindelse mellom skulderen (17) og dekslet (4) .

4. Legeme ifølge krav 2-3, KARAKTERISERT VED at stera-pelrøret (9) og stemplet (12) påvirkes pneumatisk.

5. Legeme ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at stempel-røret (9) og stemplet (12) påvirkes av en gassgenerator (18).

6. Legeme ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at gassgeneratoren (18) står i forbindelse med utblåsningsåpninger (21) mellom teleskopsylindrene og dekslets (4) indre vegg, anordnet rotasjonssymmetrisk omkring legemets langsgående akse (3).