NO161411B - Fremgangsmaate og anlegg for klimaregulering i forbindelsemed bestoevningen av drivhusplanter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å fremme bestøvning av blomster og planter i et drivhus med klimaregulering ved at styrken til det i drivhuset innfallende lys måles, og temperatur og luftfuktighet måles og reguleres som funksjon av det innfallende lys, idet måleverdiene eller målesignalene for lysstyrken integreres. Videre vedrører oppfinnelsen et klimareguleringsanlegg for bruk ved fremgangsmåten, tilknyttet signalapparatur og omfattende signalbehandlings- og aktiveringsapparatur.

Det er velkjent å regulere klimaet i et drivhus

ved å måle temperatur og luftfuktighet i drivhuset, og å måle styrken på det innfallende sollys og regulere tilførselen av varme og fuktighet slik at temperatur og fuktighet holdes på et passende nivå.

Når drivhusplanter skal bestøves, kan det oppstå særlige problemer. I naturen foregår bestøvningen som oftest ved insektbestøvning eller vindbestøvning. I et drivhus kan man ikke forvente at det vil være et tilstrekkelig antall insekter tilstede, og heller ikke at de eventuelle insekter vil være i stand til å bestøve de vedkommende planter som kan være spesielle tropiske arter som krever tilsvarende spesielle insekter. Videre har det vist seg at det kreves spesielle klimatiske forhold for å oppnå en effektiv bestøv-ning. Således er det viktig at støvet er tørt, slik at det lett kan fordele seg under bestøvningen. Spesielt méd tomat-planter kan det være et problem tidlig på våren og i perioder med gråvær og regn med en gjennomgående høy luftfuktighet, å oppnå ideelle bestøvningsforhold, og det er vanlig med de hittil kjente klimaanlegg at en betydelig del av de først utviklede tomatblomster ikke oppnår en tilfredsstillende be-støvning. En effektiv bestøvning er vesentlig for å oppnå

et stort utbytte.

Det er derfor formålet med den foreliggende oppfinnelse å anvise en fremgangsmåte og et anlegg for å tilveiebringe de best mulige klimatiske forhold for bestøvning av blomstrende planter i drivhus.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at integrasjonen påbegynnes på et forutbestemt tidspunkt (f.eks. omkring soloppgang) og at det kontinuerlig tilveiebringes en verdi (E) for den hittil akkumulerte lysenergi, dvs. den lysenergi som er mottatt av plantene fra det nevnte tidspunkt og inntil det aktuelle tidspunkt, og at luftfuktigheten (LF) inne i drivhuset måles kontinuerlig og reduseres ved en regulering i takt med den i løpet av dagen voksende akkumulerte lysenergi (E), inntil den akkumulerte lysenergi har nådd en første på forhånd bestemt grenseverdi (:EA) , og inntil luftfuktigheten (LF) er regulert ned til eller under en andre på forhånd bestemt grenseverdi (LFB), og at luftfuktigheten holdes under den andre grenseverdi (LFB) i et første på forhånd bestemt tidsrom hvorunder bestøvningen iverksettes, og at luftfuktigheten (LF) økes betydelig etter at bestøvningen er avsluttet inntil luftfuktigheten overskrider en tredje på forhånd bestemt grenseverdi (LFC) og holdes der i et andre på forhånd bestemt tidsrom.

Det tilveiebringes derved et hensiktsmessig klima for å fremme en bestøvning, idet den lave luftfuktighet ved starten av fremgangsmåten vil tørke pollen og gjøre det lett bevegelig, slik at det under selve bestøvningen er lett å frigjøre og kan fordeles effektivt. Kravet om en passende stor samlet (sol) lysenergimengde medfører at planten har opptatt tilstrekkelig energi til å utvikle pollen og tilstrekkelig støvfang til at befruktningen kan bli effektiv. Den høye luftfuktighet, etter bestøvningen sikrer at det overførte pollen "spirer" og forenes med blomstrenes frø-anlegg.

Med lysstyrken eller lysenergien menes i denne beskrivelse i alminnelighet et mål for det i drivhuset innfallende sollys, men en kunstig belysning ved hjelp av lamper som sender ut lys i det spektrum som påvirker planter, kan også anvendes. Det lys som har interesse er det såkalte assimilasjonslys, som i de grønne planter bevirker fotosyn-tesen som plantene utnytter luftens innhold av C02med.

Det er velkjent å måle lysstyrken av solstrålingen som sollysstyrke eller innstråling, det er likeledes velkjent å summere solstrålingen og få et mål for den samme sollys-innstråling over en viss tidsperiode slik at man oppnår et mål for den samlede mottatte sollysenergi. Ved en foretruk ket utførelsesform måles sollysstyrken med en fotocelle. Fotocellen kan være av en type som er følsom i et bredt område av det synlige lys og som fortrinnsvis omfatter både infrarødt og ultrafiolett lys. Det ligger likevel innenfor rammen av oppfinnelsen å anvende en fotocelle som f.eks.

bare er følsom for blått lys. En kvantemåler som måler den tilførte energi, kan også anvendes.

Luftfuktigheten kan med fordel reguleres innenfor et tillatt fuktighetsintervall som defineres ved hjelp av en øvre og en nedre grenseverdi, idet den øvre grenseverdi etter dagens begynnelse fastsettes til en gitt begynnelsesverdi og deretter i løpet av dagen endres som en avtagende funksjon av den til enhver tid mottatte lysenergi, og når, eller hvis, den mottatte lysenergi når opp til den første, på forhånd bestemte grenseverdi, endres til den andre, på forhånd bestemte grenseverdi i et første, bestemt tidsrom og deretter økes til en verdi som er større enn den tredje, på forhånd bestemte grenseverdi, og at den nedre grenseverdi fra begynnelsen av settes til en verdi som er noe mindre enn begynnelsesverdien, og under bestøvningen til en verdi som er noe mindre enn den andre, på forhånd bestemte grenseverdi, og at den nedre grenseverdi deretter endres til den tredje, på forhånd bestemte grenseverdi og holdes på denne verdi i det andre, bestemte tidsrom. Derved oppnår man at luftfuktigheten bare endrer seg gradvis og plantene vil ikke bli utsatt for en sjokkpåvirkning, som ville kunne skade deres utvikling. Ved den foreslåtte fremgangsmåte kan man ved hjelp av en passende innstilling av de forskjellige grenseverdier sikre optimale betingelser under selve bestøvningen og i tiden umiddelbart etter bestøvningen.

Mens luftfuktigheten nedsettes er den øvre grenseverdi fortrinnsvis en lineært avtagende funksjon av den akkumulerte lysenergi, og fortrinnsvis med en heldning som svarer til begynnelsesverdien minus den andre på forhånd bestemte grenseverdi dividert med den første på forhånd bestemte grenseverdi. Derved sikres en fullstendig jevn reduksjon av luftfuktigheten inntil det tidspunkt da en bestøv-ning kan anbefales.

Etter bestøvningens avslutning kan luftfuktigheten med fordel økes gradvis med en gitt tilvekst pr. tidsenhet. Dette kan være hensiktsmessig for å unngå alt for store variasjoner i klimaet.

Etter avslutning av den fuktige periode bør luftfuktigheten igjen reduseres til en fjerde på forhånd bestemt grenseverdi og fortrinnsvis ved en gradvis reduksjon med en gitt reduksjon pr. tidsenhet. Det er vesentlig å senke luftfuktigheten på nytt for å unngå at plantene utsettes for soppangrep. Eventuelt kan denne reduksjon foretas inntil en verdi under den normalt anbefalte luftfuktighet, men i de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å redusere fuktigheten til den luftfuktighet som anbefales om dagen.

Luftfuktigheten reduseres fortrinnsvis ved en begrenset, liten økning i temperaturen og/eller ved en begrenset utlufting, særlig ved hjelp av en trinnvis åpning av drivhusets takvinduer, og fortrinnsvis slik at man veksler mellom disse metoder. Ved bare å foreta små éndringer av henholdsvis temperatur eller utlufting beskytter man plantene mot en sjokkpåvirkning.

Dersom værforholdene en dag er særlig ugunstig for bestøvning, dvs. ingen sol, men høy fuktighet, tjener det muligens ikke noe formål å la drivhusets klimaregulering arbeide med fortsatt å redusere luftfuktigheten. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omstilles drivhusets klimaregulering fra den spesielle bestøvningsregulering til en normal regulering dersom en bestøvning ikke er iverksatt på et gitt, på forhånd bestemt tidspunkt. Dermed utsettes be-støvningen til neste dag. En slik utsettelse bør likevel ikke finne sted to dager etter hverandre på grunn av at blomstene ellers kan bli for gamle, og ifølge oppfinnelsen fremtvinges på den andre dag en reduksjon av luftfuktigheten til den innstilte grenseverdi når det bestemte tidspunkt nå passeres.

Ifølge oppfinnelsen kan en bestøvning hensiktsmessig iverksettes ved aktivering av en varslingsanordning, når den akkumulerte lysenergi har overskredet den første grenseverdi (EA), og luftfuktigheten er bragt ned under dén andre på forhånd bestemte grenseverdi (LFB), som varsler vakthavende personale som foretar en manuell overføring av pollen ved hjelp av en pensel eller lignende, eller alternativt ved en fortrinnsvis automatisk frembringelse av en luftstrøm som kan transportere pollen.

En slik luftstrøm kan med fordel tilveiebringes ved

å åpne og lukke et antall takvinduer i drivhuset én eller flere ganger i begrenset åpningshøyde, idet åpne/lukke-funksjonen kan gjentas et bestemt antall ganger med bestemte intervaller, og idet drivhusvinduene fortrinnsvis er av den type som kan styres automatisk av det klimaregulerende utstyr. Ved denne fremgangsmåte oppnåes en særdeles effektiv støv-transport.

Oppfinnelsen vedrører videre et køimareguleringsanlegg for utøvelse av fremgangsmåten. Anlegget med tilknyttet apparatur for tilveiebringelse av analoge eller digitale signaler for lysstyrke, luftfuktighet og temperatur, omfatter apparatur for mottakelse og behandling av signalene, samt aktiveringsapparatur, idet signalbehandlings- og aktiveringsapparaturen er tilknyttet apparatur for regulering av temperatur, fuktighet og ventilasjon. Anlegget er kjennetegnet ved at signalbehandlingsapparaturen (19) omfatter integrasjonsapparatur for kontinuerlig å tilveiebringe et mål for den lysenergi (E) som er mottatt fra et på forhånd bestemt tidspunkt (omkring soloppgang), og beregnings-

og reguleringsapparatur for å beregne og regulere luftfuktigheten (LF) som en avtagende funksjon av

den akkumulerte lysenergi, og omfatter apparatur for å sammenligne den akkumulerte lysenergi (E) med en første grenseverdi (EA), og den målte luftfuktighet (LF) med øvre og nedre variable og innstillbare grenseverdier (LF max.,

LF min., LFO, LFA, LFB, LFC, LFD,..LF n), samt apparatur for

å iverksette en bestøvning når den akkumulerte lysenergi har overskredet den første grenseverdi (EA) og luftfuktigheten er bragt ned under den andre grenseverdi (LFB). Derved oppnåes det at bestøvningen iverksettes på det best mulige tidspunkt.

Apparaturen for iverksettelse av en bestøvning omfatter fortrinnsvis varslingsapparatur som kan tilkalle vakthavende personale, som kan foreta bestøvningen eller overvåke at bestøvningen finner sted.

Fuktingsapparaturen er fortrinnsvis én eller flere rader med forstøvningsdyser som kan tilføres vann. under trykk, eventuelt en blanding av vann og luft under trykk.

Oppfinnelsen skal nedenunder forklares nærmere under henvisning til tegningen hvor

fig. 1 er et skjematisk snitt gjennom et drivhus,

fig. 2 viser et blokkdiagram av det elektriske reguleringskretsløp ifølge oppfinnelsen,

fig. 3, 4, 5, 6 og 7 er eksempler på flytediagrammer over de innkodede reguleringsrutiner,

fig. 8 viser et kurvediagram av luftfuktigheten som funksjon av den akkumulerte lysenergi, og

fig. 9, 10 og 11 viser kurvediagrammer av luftfuktigheten som funksjon av tiden.

Fig. 1 viser skjematisk et drivhus 10 med et glass-tak 11 med takvinduer 12 hvis åpning kan reguleres, fortrinnsvis ved hjelp av en ikke vist drivmotor. Et antall planter er antydet skjematisk med 13. Drivhuset kan oppvarmes for eksempel med varmerør 14, hvorav det bare er vist to på tegningen. Luftfuktigheten over plantene kan økes ved å tilføre vann til et sett forstøvningsdyser 16 montert over plantene.

Drivhuset 10 er forsynt med et antall følere T, SL, LF og eventuelt K C02for måling av henholdsvis temperatur, sollysstyrke, luftfuktighet og eventuelt konsentrasjon av carbondioxyd. Carbondioxydkonsentrasjonsføleren er likevel ikke nødvendig i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Som følere kan det anvendes mange forskjellige av de som finnes på markedet, bare de avgir et passende analogt eller digitalt signal som entydig avhenger av den parameter som skal måles.

Drivhuset er fortrinnsvis forsynt med et klimaanlegg av den type hvor varmetilførselen reguleres slik at temperaturen i drivhuset reguleres i avhengighet av styrken på det innfallende sollys. Luftfuktigheten kan reduseres ved utlufting ved en trinnvis åpning av takvinduene 12 og ved oppvarming, og kan økes ved å tilføre en regntåke via for-støvningsdysene 16.

Fig. 2 viser et blokkdiagram av den elektroniske regulering som inngår i drivhusets klimaanlegg ifølge oppfinnelsen. De tidligere nevnte følere er igjen betegnet med T, SL, LF, K C02- Med den viste regulering antas det at

følerne avgir analoge signaler, men naturligvis vil det også være mulig og ligger innenfor oppfinnelsens ramme å bygge opp et tilsvarende kretsløp med følere som avgir digitale signaler direkte. De analoge signaler fra følerne omformes i en A/D-omformer 18 til digitale signaler og tilføres en mikrocomputer 19 som er av den type som omfatter en sentral signalbehandlingsenhet CPU samt tilhørende hukommelser, som for eksempel én eller flere ROM, PROM eller EPROM og RAM. Videre omfatter kretsløpet én eller flere taktgeneratorer og lignende kretsløp for bestemmelse av bestemte tidsintervaller, på tegningen vist som timer 0, timer 1, timer 2 osv. I mikrocomputeren behandles og sammenlignes de mottatte signaler for eksempel slik som det vil bli nærmere forklart i forbindelse med fig. 3-7. Mikrocomputeren avgir enten direkte til regulerte reléer eller via en D/A-omformer, regulerings-signaler til henholdsvis regulator 21 for vanntilførsel via forstøvningsdysene 16, regulatoren 22 for varmetilførselen fra et sentralvarmeanlegg eller lignende og regulatoren 23 for en drivmotor som kan åpne og. lukke takvinduene 12.

Fig. 3-7 viser eksempler på flytediagrammer for mulige utførelsesformer av den signalbehandling og vurdering som skal foregå i mikroprosessoren 19. Mikroprosessoren kan være innrettet slik at én eller flere av timerne nullstilles ved dagens begynnelse. I mikroprosessorens hukommelseslager kan det innlegges grenseverdier, slik som den grenseverdi i EA som man ønsker at den akkumulerte lysenergi skal overstige før bestøvningen iverksettes, øvre og nedre grenseverdier for den relative luftfuktighet som på de ledsagende tegninger er betegnet med LF max a, -b, -c, -d, og -e, n og LF min a-e, n, tidspunkter t, ^ eller tidsperioder ta, tb, tc, td etc.

I en foretrukket utførelsesform mottar mikroprosessoren løpende måledata for sollysstyrke SLI, luftfuktighet LF, temperatur T, eventuelt konsentrasjonen av carbondioxyd K CO2, og eventuelt for tiden t. Fortrinnsvis genererer mikrocomputeren likevel selv tidssignalet 1. Mikroprosessoren kan være programmert for selv å beregne den akkumulerte sollysenergi E med tiden t , som E(t ) = J SLI (t) dt^^SLT.-At.. Imidlertid finnes det også følere i handelen som direkte avgir et signal for den akkumulerte sollysenergimengde og det vil derfor være mulig med en utførelsesform hvor integrerin-gen ikke foregår i mikroprosessoren. Den målte lysstyrke er vanligvis innstrålingen av sollyset. Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å anvende kunstig belysning i forbindelse med fremggangsmåten.

Ved en bestøvning er det særlig viktig før og

under bestøvningen å holde en meget lav fuktighet for at blomsterstøvet lettere kan frigjøres og bedre kan fordele seg så effektivt som mulig på et stort antall blomster. Luftfuktigheten bør fortrinnsvis i en periode bringes helt ned på 40 - 50 % (relativ luftfuktighet).

Ved den foretrukne utførelsesform er fuktregulerin-gen tilpasset for å holde luftfuktigheten LF innenfor et bestemt område som er definert ved hjelp av en maksimal verdi, LF max, og en minimal verdi, LF min. Ved dagens begynnelse, som enten kan defineres ved hjelp av et bestemt tidspunkt t eller ved en økt lysstyrke, dvs. ved at den målte sollysstyrke overskrider en bestemt grenseverdi, skifter fuktighetsregu-leringen fra "natt"-regulering til "dag"-regulering. Luftfuktigheten bør deretter ligge mellom LF max-a og LF min-a, hvor LF max-a ifølge oppfinnelsen er en avtagende funksjon av den til enhver tid. akkumulerte lysenergi E. For ordens skyld skal det her understrekes at E settes til 0 ved dagens begynnelse, og den akkumulerte lysenergi beregnes altså for 1 dag om gangen.

Begynnelsesverdien for LF max-a er betegnet som LF0, og denne verdi kan være den normale maksimale fuktighet om dagen, LF max-n. Som LFO kan man imidlertig også velge den målte luftfuktighet LF(tQ) til tiden tQ, altså ved dagens begynnelse. HvisLF(tQ) er stor, er det imidlertid hensikts messig å sette LFO = LF max-n, eller en annen på forhånd bestemt mindre verdi, for å sikre at luftfuktigheten reduseres tilstrekkelig hurtig til at man oppnår den ønskede tørking av støvet. Ved en foretrukket utførelsesform er mikroprosessoren tilpasset til å sette LFO lik med den minste av de to omtalte størrelser LF(tQ) og LF max-n.

For å oppnå en jevn reduksjon av luftfuktigheten og derved unngå sjokkpåvirkninger av plantene, foreslås det ifølge oppfinnelsen å endre LF max-a som en lineært avtagende funksjon av den kontinuerlig økende lysenergi E, slik at LF max-a kan beregnes ut fra følgende uttrykk:

LF max-a = LFX = LFO -E (LFO - LFB)/EA,

hvor LFB er den verdi som luftfuktigheten bør reduseres til en lavere verdi enn, og EA er den grenseverdi som den akkumulerte lysenergi bør overskride.

Herved oppnår man at luftfuktigheten faller jevnt til den ønskede verdi LFB, samtidig med at den akkumulerte sollysenergimengde når opp over den ønskede grenseverdi EA. Verdiene LFB og EAkan innkodes av brukeren i apparatets hukommelse på forhånd. Fortrinnsvis kan slike verdier endres etter brukerens ønsker, f.eks. under hensyntagen til årstiden eller til plantearten.

Når den ønskede lysenergi EA og den nå tilsvarende lave luftfuktighet LFB er nådd, kan en bestøvning iverksettes. Dette kan enten skje automatisk eller manuelt og vil bli nærmere omtalt senere.

Eventuelt kan man med fordel opprettholde den lave luftfuktighet LFB i en bestemt tidsperiode tb' før et regu-leringssignal for "klar til bestøvning" avgis.

Ved den foreslåtte fremgangsmåte oppnår man at en bestøvning iverksettes så tidlig på dagen som mulig, noe som forbedrer resultatene av bestøvningen, og samtidig oppnår man at den først iverksettes etter åt betingelsene er optimale, nemlig når støvet er veluviklet eller "modent" og tørt og dermed lett bevegelig. Å gjennomføre bestøvningen så tidlig som mulig på dagen er vesentlig for at støvet kan rekke å forene seg med frøanleggene.

Under bestøvningen og i et passende langt tidsrom tb opprettholdes den meget lave luftfuktighet ved å la LF

max være lik med LFB, og LF min være lik med LF min-b, som bør velges noe mindre enn LFB. Fortrinnsvis bør mikroprosessoren være innstilt slik at den selv regner ut LF min-b som LFB-6, hvor 6 settes til f.eks. 2 %. Dersom LF min-b settes for lavt, risikerer man en katastrofal uttørking av plantene, og det bør selvfølgelig unngås.

Når bestøvningen er avsluttet og/eller når tidsrommet tb er utløpt, skal fuktigheten igjen økes. Anlegget kan her med fordel være forsynt med en manuelt betjent kontakt som påvirkes når en manuell bestøvning er avsluttet. Hvis bestøvningen foregår automatisk, vil tidsrommet tb bestemme når bestøvningen anses for avsluttet. tidsrommet tb kan for eksempel være $ eller 1 time. Fuktigheten økes ved at mikroprosessoren sender ut styreimpulser til et relé som regulerer en magnetventil som kan forsyne en rekke forstøv-ningsdyser med vann. Som vist i fig. 10 endres LF max til 100 %, og LF min til LFC på f.eks. 90 %. Den høye fuktighet opprettholdes i et på forhånd bestemt tidsrom tc. Derved oppnår man at det støv som under bestøvningen er landet på

et støvfang, bedre kan arbeide seg ned til frøanleggene.

Ved en foretrukket utførelsesform endres fuktigheten langsomt med en bestemt økning og/eller reduksjon pr. tidsenhet, slik som antydet på fig. 11.

Etter den meget høye luftfuktighet i tidsperioden tc bør fuktigheten reduseres igjen for å unngå soppangrep og lignende sykdommer, hvis utbredelse befordres av høy fuktighet. Fortrinnsvis reduseres luftfuktigheten direkte til en normal luftfuktighet ved å endre LF max til LF max-n og LF min til LF min-n. Alternativt kan LF reduseres ekstraordinært for å fremtvinge en viss uttørking ved å nedsette LF max til LF max-d og LF min til LF min-D, som vist i fig. 11. Etter en viss tid td endres grensene til de normale grenseverdier,

som deretter opprettholdes resten av dagen.

Som allerede nevnt gir denne fuktighetsregulering det tidligst mulige og samtidig optimale bestøvningstids-punkt t^.

Ved den foreslåtte fremgangsmåte vil tidspunktet for bestøvningsprosessens start således være avhengig av når den akkumulerte sollysenergi når opp på den på forhånd bestemte grenseverdi EA. På en dag med klart solskinn fra tidlig om morgenen vil bestøvningen kunne finne sted tidlig på dagen, og motsatt vil bestøvningen ved overskyet vær fra morgenen av først kunne skje på et senere tidspunkt av dagen.

Ettersom man ikke ønsker å utsette bestøvningen

til slutten av ettermiddagen, med risiko for at det optimale tidspunkt aldri nås, kan anlegget være innstilt for å tvinge gjennom den nødvendige uttørking på et på forhånd bestemt seneste tidspunkt t a. Hvis den ønskede sollysenergi EA ennå ikke er nådd på dette tidspunkt, kan man enten velge å utsette bestøvningen til neste dag eller å tvinge gjennom en reduksjon av luftfuktigheten og deretter gjennomføre bestøv-ningen. I en foretrukket utførelsesform utsettes bestøvningen en eneste dag, forutsatt at den ikke ble utsatt den foregående dag. Hvis bestøvningen ble utsatt den foregående dag, gjennomføres bestøvningen den pågjeldende dag ved at LF max på tidspunktet t a nedsettes til LFB, hvoretter avfuktningen gjennomføres. Når luftfuktigheten er nådd ned under den gitte grenseverdi LFB, gjennomføres også bestøvningen. Et eksempel på dette forløp er skissert i fig. 10 hvor det er meningen at det av tidsaksen t skal fremgå at bestøvningen finner sted senere enn i eksemplet i fig. 9.

I flytediagrammet i fig. 3 skisserer rammene 54, 55 denne funksjon.

Under reguleringen sammenlignes den målte luftfuktighet kontinuerlig med den beregnede øvre grenseverdi for luftfuktigheten LF max i romben 56, og hvis luftfuktigheten blir for stor, iverksettes en avfukting av drivhuset som vist i fig. 4, for 1=1, ved å øke temperaturen, idet det fra mikrocomputeren sendes ut et signal til varmeregulatoren som deretter vil øke temperaturen i drivhuset. Deretter, eventuelt etter en viss, bestemt tidsforsinkelse, sammenlignes de nye måledata for luftfuktigheten LF med funksjonsverdien LFX, og hvis luftfuktigheten stadig er for høy, anvendes avfuktingsmetode nr. 2, P(2), nemlig å åpne vinduene litt, og dette oppnås ved at mikroprosessoren sender ut et signal til en drivmotor som kan åpne vinduene i begrenset omfang. Dersom dette etter en viss tid stadig ikke har gitt det ønskede resultat nemlig å nå en passende lav luftfuktighet gitt ved funksjonsverdien LFX, anvendes avfuktningsmetode nr. 3, P(3), nemlig å åpne vinduene noe mere. Dette skjer likeledes ved at mikroprosessoren sender ut et aktiveringssignal til drivmotoren som regulerer vinduene. Dersom dette stadig ikke er tilstrekkelig, vil man i den foretrukkede utførelsesform forsøke å øke temperaturen ytterligere. Det er klart at de her anviste metoder for avfukthing kan varieres på mange måter.

Ettersom temperaturen T fortrinnsvis også reguleres i takt med den økende lysmengde, vilLFX alternativt kunne defineres som en funksjon av drivhustemperaturen T.

Dersom den akkumulerte sollysenergi E ennå ikke har nådd den kritiske verdi EA, se ramme 57, fortsetter fukt-reguleringen idet programmet går tilbake til ramme 53 og bestemmer en ny verdi for LFX. Ved en alternativ utførelses-form for programmet endres LFX-verdien kontinuerlig under avfuktningsrutinen i fig. 4.

Hvis den målte luftfuktighet LF kommer ned under den nedre grenseverdi LF min, igangsettes en befukting.

Når den kritiske verdi EA for sollysenergien er nådd, undersøker programmet ved 58 om den målte verdi av luftfuktigheten er tilstrekkelig lav, dvs. mindre enn eller lik med den kritiske verdi for luftfuktigheten LFB. Dersom luftfuktigheten er for høy, fortsetter avfuktningen som vist i fig. 4.

Ved rammen 61 er de ønskede klimaforhold tilstede og bestøvningen kan finne sted. Fortrinnsvis er apparatet forbundet med en varslingsanordning 63 som med lyd og/eller lys varsler gartneren om at det er tid for bestøvning.

Denne kan foregå manuelt ved at gartneren går rundt i drivhuset med en pensel og berører henholdsvis støvdragere og

støvfang. Fortrinnsvis er apparatet innrettet slik at mikroprosessoren avgir et signal til drivmotoren for vinduene slik at disse åpnes til en bestemt avgrenset åpningsstilling, hvoretter de lukker seg igjen. Denne åpne- og lukkeprosess kan med

fordel gjentas med jevne mellomrom et bestemt antall ganger, f.eks. 2-3 ganger. Åpningen av vinduene vil fremkalle en luftstrøm som vil transportere støvet rundt i drivhuset i tilstrekkelig omfang til at det oppnås en effektiv bestøvning. Under selve bestøvningen bør vanntilførselen til forstøvnings-dysene 16 være fullstendig avbrutt, og den lave luftfuktighet LFA bør opprettholdes som vist ved rammen 65.

Etter en passende tidsperiode, f.eks. i til 1 time, som kan bestemmes av timer 2 og er betegnet DTB i ramme 66, kan bestøvningen anses for å være avsluttet. Deretter påbegynnes en fukting (se fig. 5) idet mikroprosessoren avgir et signal til regulatoren for vanntilførselen til forstøv-ningsdysen. Etter at en bestemt mengde vann er tilført via forstøvningsdysene, sammenlignes de sist registrerte data for luftfuktighet LF med en ny nedre grenseverdi LFC som svarer til en høy luftfuktighet på f.eks. 90 %, og dersom den ønskede luftfuktighet ikke er nådd, gjentas fuktingen det nødvendige antall ganger. Fortrinnsvis tilføres for hver gang bare en begrenset (forholdsvis liten) mengde vann slik at luftfuktighet økes passende langsomt for å unngå sjokkpåvirkning av plantene. Fortrinnsvis øker luftfuktigheten ved en gradvis økning av den nedre grenseverdi for LF min fra LFA til LFB som en lineær funksjon av tiden i løpet av en passende, innstillbar tidsperiode eller med en passende tilvekst pr. tidsenhet. Den høye fuktighet opprettholdes gjennom en bestemt tidsperiode, som for eksempel kan utmåles ved hjelp av en timer 3, se fig. 5. Alternativt kan den høye luftfuktighet opprettholdes inntil ca. 1-2 timer før sol-nedgang, f.eks. ved å sammenligne sollysstyrken med en bestemt grenseverdi. Deretter vendes det tilbake til en normal regulering av luftfuktigheten, dvs. en luftfuktighet på ca. 50 - 60 %. Fig. 8-11 viser diagrammer for typiske tilsiktede reguleringsverdier for den relative luftfuktighet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eig. 9 viser dessuten et eksempel på en kurve over den akkumulerte lysenergi som funksjon av tiden. I perioder med overskyet himmel er E nesten konstant, og dermed også LFX. De viste flytediagrammer kan varieres på mange måter, f.eks.

kan klimareguleringen innstilles slik at bestøvningen gjen-

tas én eller flere ganger senere på dagen.

Ved hjelp av bestøvningsprogrammet kan man oppnå de best mulige bestøvningsforhold, f.eks. for tornatkulturer.

En bedre bestøvning gir igjen et større frøinnhold og dermed fyldige og faste frukter av høy kvalitet med høy egenvekt.

2

Som et resultat av dette, fåes det et økt utbytte i kg/m

dyrket areal.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å fremme bestøvning av blomster på planter i et drivhus med klimaregulering, hvorved styrken til det i drivhuset innfallende lys måles og temperaturen og luftfuktigheten måles og reguleres som funksjon av det innfallende lys, og hvorved måleverdiene eller målesignalene for lysstyrken integreres, karakterisert vedat integrasjonen påbegynnes på et forutbestemt tidspunkt (f.eks. omkring soloppgang) og at det kontinuerlig tilveiebringes en verdi (E) for den hittil akkumulerte lysenergi, dvs. den lysenergi som er mottatt av plantene fra det nevnte tidspunkt og inntil det aktuelle tidspunkt, og at luftfuktigheten (LF) inne i drivhuset måles kontinuerlig og reduseres ved en regulering i takt med den i løpet av dagen voksende akkumulerte lysenergi (E), inntil den akkumulerte lysenergi har nådd en første på forhånd bestemt grenseverdi (EA), og inntil luftfuktigheten (LF) er regulert ned til eller under en andre på forhånd bestemt grenseverdi (LFB), og at luftfuktigheten holdes under den andre grenseverdi (LFB) i et første på forhånd bestemt tidsrom hvorunder bestøvningen iverksettes, og at luftfuktigheten (LF) økes betydelig etter at bestøvningen er avsluttet inn til luftfuktigheten overskrider en tredje på forhånd bestemt grenseverdi (LFC) og holdes der i et andre på forhånd bestemt tidsrom.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvorved luftfuktigheten reguleres inn i et tillatt fuktighetsintervall som av-grenses oventil av en øvre grenseverdi (LF max) og nedentil av en nedre grenseverdi (LF min) ,karakterisert vedat den øvre grenseverdi (LF max) ved start (fortrinnsvis ved soloppgang) settes til en bestemt utgangsverdi (LFO), hvoretter den øvre grenseverdi (LF max) i løpet av dagen endres som en avtagende funksjon (LFX) av den akkumulerte lysenergi (E), og når/dersom den mottatte lysenergi (E) når opp til den første på forhånd bestemte grenseverdi (EA), settes den øvre grenseverdi (LF max) til den andre på forhånd bestemte grenseverdi (LFB) i løpet av et første bestemt tidsrom (DTB), og økes deretter til en verdi (LF max-c) som er større enn den tredje på forhånd bestemte grenseverdi (LFC), og at den nedre grenseverdi (LF min) ved start settes til en verdi som er mindre enn start-verdien (LFO), og under bestøvningen til en verdi (LF min-B) som er mindre enn den andre på forhånd bestemte grenseverdi (LFB), og at den nedre grenseverdi (LF min) deretter settes til den tredje på forhånd bestemte grenseverdi (LFC) og holdes på denne verdi i det andre bestemte tidsrom (DTC).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den øvre grenseverdi (LF max) etter start beregnes som en lineært avtagende funksjon av den akkumulerte lysenergi (E), fortrinnsvis med en hel-ning som er lik med begynnelsesverdien (LFO) minus den andre på forhånd bestemte grenseverdi (LFA), dividert med den før-ste på forhånd bestemte grenseverdi (EA).

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert vedat luftfuktigheten (LF) etter bestøvningens avslutning økes gradvis med en bestemt økning pr. tidsenhet.

5.Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de fore gående krav, karakterisert vedat luftfuktigheten (LF) etter fuktningsperiodens avslutning igjen reduseres til en fjerde på forhånd bestemt grenseverdi (LFD), fortrinnsvis ved å endre den øvre grenseverdi (LF max) til den fjerde på forhånd bestemte grenseverdi (LFD) og den nedre grenseverdi (LF min) til en tilsvarende lavere verdi, og fortrinnsvis som en gradvis reduksjon med en bestemt reduksjon pr. tidsenhet.

6. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert vedat luftfuktigheten reduseres ved hjelp av en begrenset, liten økning av temperaturen (T) og/eller ved hjelp av en begrenset trinnvis åpning av vinduene.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert vedat bestøvningen iverksettes ved aktivering av en varslingsanordning, når den akkumulerte lysenergi har overskredet den første grenseverdi (EA), og luft fuktigheten er bragt ned under den andre på forhånd bestemte grenseverdi (LFB)., som varsler vakthavende personale som foretar en manuell overføring av pollen ved hjelp av en pensel eller lignende, eller alternativt ved en fortrinnsvis automatisk frembringelse av en luftstrøm som kan transportere pollen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat luftstrømmen for transport av pollen tilveiebringes ved å åpne og lukke et takvindu i drivhuset én eller flere ganger i begrenset åpningshøyde, en åpnings/luknings-funksjon som kan gjentas et bestemt antall ganger med bestemte tidsintervaller, og hvor drivhusvinduene fortrinnsvis er av den type som kan styres automatisk.

9. Klimareguleringsanlegg for bruk ved fremgangsmåten ifølge ett eller flere av de foregående krav, og tilknyttet apparatur (SL, LF, T) for tilveiebringelse av analoge eller digitale signaler for lysstyrke, luftfuktighet og temperatur, og omfattende apparatur (18, 19) for mottagelse og behandling av signalene, samt aktiveringsapparatur (20), idet signalbehandlings- og aktiveringsapparaturen (18,19,20) er tilknyttet apparatur (21,22,23) for regulering av temperatur, fuktighet og ventilasjon, karakterisert vedat signalbehandlingsapparaturen (19) omfatter integrasjonsapparatur for kontinuerlig å tilveiebringe et mål for den lysenergi (E) som er mottatt fra et på forhånd bestemt tidspunkt (omkring soloppgang), og beregnings- og reguleringsapparatur for å beregne og regulere luftfuktigheten (LF) som en avtagende funksjon av den akkumulerte lysenergi, og omfatter apparatur for å sammenligne den akkumulerte lysenergi (E) med en første grenseverdi (EA), og den målte luftfuktighet (LF) med øvre og nedre variable og innstillbare grenseverdier (LF max., LF min., LFO, LFA, LFB, LFC, LFD,..LF n), samt apparatur for å iverksette en bestøvning når den akkumulerte lysenergi har overskredet den første grenseverdi (EA) og luftfuktigheten er bragt ned under den andre grenseverdi (LFB).

10. Anlegg ifølge krav 9, karakterisert vedat apparaturen for iverksettelse av bestøvning omfatter varslingsapparatur.