NO159872B - Forskaling for runde bygninger og krumme flater. - Google Patents

Abstract

Forskaling (1) for runde bygninger av betong med minst en bøyelig, indre forskalingshud (3) som ligger på. i avstand fra hverandre anornede lengdedragere (5). Lengdedragerne er avstøttet mot en endeløs sperrekjede (6) som har flere stive, i deres innstillbare, sperrer (7), idet disse kan innstilles i vinkel og festes i den innstilte stilling. Nabosperrene (7) i sperrekjedeh (6) er forbundet med et forbindelsesstykke (8) som er anordnet på en lengdedrager (5) og hver sperre (7) kan festes i sin vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykket (8) ved hjelp av en leddsperre (9). Sperrekjeden (6) i en slik forskaling kan lett tilpasses ulike forskalingsdiametre og festes stivt og formoverensstemmende.

Description

Oppfinnelsen angår en forskaling for runde bygninger ifølge kravenes innledning.

Slike bøyelige forskalingshuder er ofte av tre,

men kan imidlertid også være fremstilt av stål. Vanligvis behøver man til runde bygninger av betong eller andre krumme vegger, tak eller flater, en ytre og en indre forskalingshud, mellom hvilke betongen føres inn. Det er ønskelig at det mellom de to forskalingshuder ikke foreligger noen spen-ningspunkter, forankringsstaver e.l. Disse bevirker nemlig ikke bare en uønsket svekning av betongen, men er f.eks. særlig ugunstige når det skal fremstilles en vannbeholder.

Da må man nemlig etterpå lukke de gjennombrudd og bukter som oppstår når spennelementene er fjernet. Det er også en ulempe at man ved forskalinger som sikres ved hjelp av for-skalingstrekkankere som går gjennom forskalingshuden, respektive må anbringe de innvendig hhv. utvendig liggende lengdedragere for disse forskalingshuder temmelig nøyaktig liggende overfor hverandre. Dette krever et tilleggsarbeide.

Det er fra DE-PS 21 40 638 allerede kjent en forskaling av den til å begynne med nevnte art. Ved denne forskaling er det anordnet at lengdedragerne som den bøyelige indre forskalingshud ligger an mot, på sin side støtter seg mot tverrsperrer som har flere rette, svingbart med hverandre forbundne seksjoner, hvis vinkelstilling er innstillbar i forhold til hverandre og kan festes. Der er imidlertid lengdedragerne parvis støttet på respektive en stiv seksjon og ved tilstøtende stive seksjoner kan deres vinkelinnstilling foretas f.eks. ved hjelp av en vinkelinnstillingsanordning som har en skrue med mutter og kontramutter.

I dette tilfelle får man følgende ulemper: De

stive seksjoner som i sin lengdeutvidelse ikke eller ikke tilnærmet trinnløst kan forandres, kan ikke i hvert tilfelle sammenføyes til et i seg selv lukket, sirkellignende støtte-stillas. Man behøver da en spesiell, lengdeinnstillbar seksjon som avsluttende ledd. I praksis forekommer det ikke sjelden at dette sluttledd i første omgang mangler på byggeplassen og spesielt må skaffes. Dessuten står ved den nevnte forska-

ling lengdedragerne respektive loddrett på de stive seksjoner; som følge derav er de ikke radialt anordnet i forhold til midtpunktet av en slik.rund forskaling og tilsvarende dette fremkommer på den indre forskalingshud ikke uten videre en optimal sirkelform - dvs. at man ville da i tillegg måtte sette inn ytterligere hjelpemidler. Dessuten er ombygningen ved en forskaling av den ovennevnte art forholdsvis omsten-delig når det f.eks. skal fremstilles en rund forskaling med noe avvikende ytre diameter på den indre forskalingshud. Lengdedragerne må da nemlig med hensyn til sitt angrepspunkt på den stive seksjon forandres.

Det er også allerede kjent sperrekjeder til avstivning av runde forskalinger, hvilke har i sin lengde kontinuerlig variable enkeltsperrer (DE-GM 77 04 885). I dette tilfelle blir enkelte stavlignende, respektive tilstø-tende sperrer umiddelbart forbundet med hverandre ved hjelp av leddbolter og innstilt innbyrdes vinkelmessig ved hjelp av løsbare kiler. En betydelig ulempe ved denne utførelse består i at de enkelte sperrer eventuelt allikevel ikke kan overvinne de holdekrefter som skriver seg fra fastkilingen og kan forandre sin vinkelstilling. Man har heller ingen kontroll over hvorvidt en slik kile er drevet tilstrekkelig fast inn, slik at det ikke i hvert tilfelle sikres en uforanderlig stilling av den ved hjelp av kilen fastkilte enkeltsperre. Selv når kilen f.eks. ved en kontroll synes å være tilstrekkelig fast tiltrukket, foreligger alltid bare en friksjonsforbindelse. Ved denne utførelse har man tilsvarende også allerede foreslått at kilens kileflate og/eller den på den tilhørende ansats skal være ruet opp eller fortannet. Jo mer man imidlertid går over til en fortanning og dermed til en formoverensstemmende forbindelse og således unngår visse ulemper ved friksjonsforbindelsen, desto mer må man ta andre ulemper på kjøpet: En tydelig fortannet kile med tilsvarende motfortanninger i sperreseksjonene tillater nemlig ikke noe trinnløst valg av de ønskede vinkelstillinger.

Uavhengig av de ovennevnte ulemper ved fastkilingen kommer i tillegg at sirkelsegmentet som kilene angriper på, fremdeles ligger forholdsvis nær det tilhørende dreiepunkt, slik at ved innvirkning av større krefter kan kilenes holdekraft fortsatt forholdsvis lett overvinnes.

Dessuten vil det ved den sistnevnte sperrekjede i likhet med den til å begynne med i forbindelse med DE-PS 21 40 638 beskrevne forskaling opptre den ulempe at de lengdedragere som skal støttes av sperrekjeden, ved lengde-variabel enkeltsperring av to innbyrdes parallelt anordnede lengdedragere respektive angriper loddrett på en slik enkeltsperre med den tilsvarende til å begynne med allerede nevnte ulempe.

Det foreligger således den oppgave å skaffe tilveie en forskaling for krumme flater av den til å begynne med nevnte art, ved hvilken det under størst mulig unngåelse av ulempene ved tidligere kjente forskalinger av denne art særlig kan oppnås følgende: Forskalingens enkeltsperrer skal i sin lengde være praktisk talt kontinuerlig innstillbare og lett kunne tilpasses de respektive behov uten at det behøves et spesielt låsestykke for dannelse av en lukketsperrekjede, og den vinkelmessige stilling av de enkelte sperrer i forhold til hverandre skal på den ene side være innstillbar, men på den annen side kunne fastlegges sikkert. I dette tilfelle skal de til forskalingen nødvendige deler være enkle i konstruksjon og godt tåle de brutale betingelser ved bygging og man skal også kunne klare seg med et antall like flerdobbelte anven-delige deler.

Løsningen av denne oppgave ifølge oppfinnelsen består i de trekk som er angitt i de etterfølgende krav.

På en hensiktsmessig måte har forbindelsesstykkene en festerygg som fortrinnsvis er avstemt på profilet av kjente henholdsvis foreliggende lengdedragere. Tilsvarende kan slike lengdedragere som vanligvis foreligger hos tilsvarende byggefirmaer, uten videre anvendes ved oppsetning av forskalingen.

En fordelaktig videreutformning består i at de til forskalingen hørende leddsperrer respektive har en justerings-og festebøyle som fortrinnsvis er utformet som hovedsakelig U-formet profilert U-stykke e.l. som griper over den ende av en tilkoblingsflens på et forbindelsesstykke som ligger nærmest sperrens ende og som i sitt U-steg har en innstikktapp, idet det i den tilhørende tilkoblingsflens på forbindelsesstykket er anordnet et innstikkhull til opptak av denne innstikktapp på en slik måte at den i forbindelsesstykket lagrede leddsperre kan innstille seg passende til sperrens ønskede vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykket og at leddsperren har innstillings- og festeorganer som angriper på den tilhørende sperre. Ved hjelp av denne utformning oppnår man bl.a. at leddsperren selvstendig kan innstille seg i en vinkelstilling som tilsvarer den respektive festestilling. Spesielle skruer e.l. festemidler for eksempel lagret i kulekalotten, hvilke muliggjør en tilpasning til tilsvarende forskjellige vinkelstillinger, kan unngås, hvilket er viktig for de harde driftsforhold på byggeplassen.

De for dannelsen av en sperrekjede anordnede, i lengden innstillbare enkeltsperrer og det mellom to tilstø-tende sperrer anordnede forbindelsesstykke som angriper på forskalingshudens lengdedragere, kan på en fordelaktig måte også anvendes til å danne en strekkgurt for feste av en ytre forskalingshud. I dette tilfelle behøver de der anordnede forbindelsesstykker riktignok ikke innstikkhullene for innstikktappene eller lignende på leddsperrene, men i prinsip-pet kan man også for denne strekkgurt anvende de samme forbindelsesstykker som er anordnet for dannelsen av den sperrekjede som hører til en indre forskalingshud, særlig også tilsvarende i sin lengde innstillbare enkeltsperrer. Denne spesielle anvendelsesmulighet har bl.a. fordelen med

et sparsomt lagerhold.

Utformninger av oppfinnelsen som tillater en bedre overføring av store krefter innenfor den fastlagte sperrekjede, idet klaring, forskyvninger, deformeringer e.l. og spesielt uønskede svingninger i svingepunktene mellom sperrene og forbindelsesstykkene praktisk talt utelukkes, slik at overbelastninger av bolter som danner svingepunktene og leddsperrene unngås uten at gurt eller spennskruer e.l. er nødvendige som tillegg parallelt med sperrekjedene, kan fremfor alt bestå i at selve forbindelsesstykket er en del av leddsperren hhv. inneholder minst en del av leddsperren. Derved kan opptredende krefter bedre opptas av leddsperren og gis videre inn i sperrekjeden hhv. til dragerne. Således fremkommer en sperrekjede hvis innstilte vinkelposisjon også med stor sikkerhet opprettholdes ved store krefter, slik at en slik sperrekjede samtidig kan tjene til innstilling av en fast krumning som også opprettholdes under betongeringstrykket såvel som gjøre tjeneste som gurtanlegg.

En utførelse kan i dette tilfelle for en slik forskaling med en sperrekjede dannet av sperrer og forbindelsesstykker som angriper på dragerne, bestå i at til å fastlegge sperrene i deres vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykkene er anordnet en fortanning eller lignende som kan sammenføyes i forskjellige vinkelstillinger ved hjelp av en kobling, idet tenner e.l. fremspring på forbindelsesstykket og til disse passende tannluker e.l. utsparinger kan være anordnet på sperrene. Inn- og utkobling av tennene tillater ikke bare en innstilling og fastlegging av vinkelstillingene i små skritt, men overfører også på en fordelaktig måte de opptredende trykkrefter umiddelbart i retning av sperrekjedens enkelte elementer.

På forbindelsesstykkets endesider kan i dette tilfelle den ene fortanning eller lignende være anordnet på en sirkel om svingeforbindelsen mellom sperre og forbindelsesstykke på endesiden og sperren kan på en til denne hørende gjengebolt ha et ved hjelp av en mutter aksialt innstillbart sperrestykke som leddsperre med en konkav avrunding og i denne anordnede tenner e.l. som passer sammen med tennene e.l. på forbindelsesstykket. For å løse dette sperrestykke kan mutteren som aksialt støtter og holder dette sperrestykke dreies noen gjengevindinger bort fra fortanningen slik at fortanningen kan rykkes ut. Nå kan en liten svingebevegelse og deretter den omvendte innstilling av mutteren utføres, hvorved en annen vinkelstilling er innstilt og fastlagt. De opptredende krefter blir i dette tilfelle umiddelbart overført over dette sperrestykke til sperren hhv. forbindelsesstykket.

Sperrestykket kan ha et U-formet tverrsnitt, hvis

U-steg har en boring for gjennomgang av gjengebolten og hvis U-ben på endesiden er konkavt formet, idet i det minste ett U-ben er forsynt med motfortanning. I dette tilfelle kan tennene være anordnet parallelt med svingeaksen mellom sperren og forbindelsesstykket. Det er særlig gunstig hvis begge tilkoblingsflenser på forbindelsesstykket og begge U-ben på sperrestykket har respektive sammenpassende fortanninger e.l. deformeringer som kan føyes inn i hverandre, fordi da kan tilsvarende større krefter overføres.

En modifisert utførelse av oppfinnelsen med likeledes ganske vesentlig betydning kan bestå i at det på forbindelsesstykket er anordnet et sperre- og/eller klemmeelement som angriper som leddsperre på de to i forhold til forbindelsesstykket svingbare sperrer på tvers av sperrene og tilnærmet loddrett på forskalingshuden, hvilket element formoverensstemmende og/eller kraftoverførende angriper på endesidene av sperrene hhv. tilkoblingsflensene. Ved løsnet sperre- og/eller klemmeelement kan altså de to sperrer som angriper på et forbindelsesstykke, innstilles og deretter ved innstillingsbevegelse av sperre- eller klemmeelementet fikseres i denne stilling.

Både ved den foran nevnte utførelse og ved de til

å begynne med allerede beskrevne utførelser kan det til å fastlegge sperrestykkene eller sperreelementene være anordnet festeelementer forsynt med skråflater hhv. gjenger som samtidig eliminerer den i svingeboltene anordnede klaring. For eksempel kan den som aksialt anlegg for det U-formede sperrestykke anordnede mutter i sperrestillingen være trukket til inntil klaringen innenfor svingebolten i forbindelsesstykket er eliminert.

Enda en annen utførelse kan bestå i at i de to svingepunkter for hver sperre angriper respektive trekkspindler hvis ene ende tjener som leddsperre, hvilke med sin annen ende angriper på et tilstøtende forbindelsesstykke og der i en avstand fra sperrens svingepunkt. Alt etter vinkelstillingen forkortes disse trekkspindler mer eller mindre idet de på to bolter foreliggende gjengehylser trekkes mer eller mindre til. Det er i dette tilfelle hensiktsmessig hvis forbindelsesstykkets festerygg som omfatter dragerne, griper over dragerens sidevegger over mer enn avstanden mellom sperrens svingepunkt og trekkspindelens angrepspunkt og fortrinnsvis har dette angrepspunkt. Det danner seg således mellom hver sperre, en som leddsperre tjenende trekkspindel og den tilhørende del av forbindelsesstykkets festerygg en trekant som tilsvarende godt kan oppta strekk-og/eller trykkrefter. Vinklene i denne trekant velges på forhånd ved innstilling spesielt av trekkspindlene.

Det skal nevnes at ved alle de ovennevnte utførelser hvor en i svingepunktene under innstillingsbevegelsen foreliggende klaring samtidig elimineres ved fastlegging av vinkelstillingene, opptrer i disse svingepunkter i tillegg en klemvirkning som dessuten stabiliserer og fastlegger den respektive innstilte vinkelstilling.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

i form av utførelseseksempler med de for oppfinnelsen vesentlige detaljer og under henvisning til tegningene, idet fig. 1 er et delvis planriss av en forskaling for runde bygninger, fig. 2 er et sideriss av en leddsperre, fig. 3 er et delvis planriss av et forbindelsesstykke, leddsperren og tilkoblingsendene på den tilhørende sperre i større målestokk, fig. 4 er et sideriss av anordningen på fig. 3 sett i pilens B retning på fig. 3, fig. 5 er en skjematisk fremstilling av et delvis planriss av en forskaling for en krum vegg hhv. en rund bygning, hvor forbindelsesstykkene mellom forskalings-bærerne og sperrene respektive selv er en del av de for innstilling av forskjellige vinkler tjenende leddsperrer,

fig. 6 viser i større målestokk koblingen mellom forbindelsesstykke og sperre ved en forskaling ifølge fig. 5, idet det til å fastlegge sperrene i sine vinkelstillinger i forhold til forbindelsesstykket er anordnet en fortanning overfor et sperrestykke på sperren, fig. 7 er et sideriss av sperrekonstruksjonen ifølge fig. 6, fig. 8 er et enderiss av det med en fortanning forsynte sperrestykke ifølge fig. 6 og 7, fig. 9 er et sideriss av sperrestykket før inngrep i fortanningen på forbindelsesstykket, fig. 10 viser i større målestokk anordningen på den ene side av fortanningen på

sperrestykket og på den annen side av forbindelsesstykket samt klaringen mellom boringen i sperrestykket og den boltdel som strekker seg gjennom dette og hører til sperren, og fig. 11 er et planriss av en utførelse, hvor respektive kryssende trekkspindler på den ene side angriper i svingepunktene på sperren overfor forbindelsesstykkene og på den annen side med avstand derfra angriper på forbindelsesstykkene.

Ved de følgende forskjellige utførelser er tilsvarende deler også ved noe modifisert utformning forsynt med overensstemmende henvisningstall og hvis ved den ene eller annen utførelse den ene eller annen del ikke er spesielt nevnt, gjelder for denne del hva som er sagt tidligere i forbindelse med en annen utførelse.

En som helhet med 1 betegnet forskaling for krumme flater, vegger, innvendige tak, runde bygninger e.l. av betong har en bøyelig indre forskalingshud 2 samt en likeledes bøyelig ytre forskalingshud 3. Mellom disse to forskalingshuder 2 og 3 er den senere innførte betongmørtel antydet i et kort avsnitt og betegnet med 4. Som det kan ses av fig. 1 eller 5, ligger den indre forskalingshud 2 på i avstand fra hverandre anordnede indre lengdedragere 5. Disse støtter seg igjen mot en som helhet med 6 betegnet sperrekjede. Denne har et antall i sin lengde 1 variable, forøvrig stive, avlange sperrer 7. Tilsvarende krumningen av den indre forskalingshud 2 er de avlange, i forhold til sin lengdeakse hovedsakelig rettlinjede enkeltsperrer 7 her også kort betegnet sperrer 7 anordnet vinklet i forhold til hverandre hhv. i forhold til et forbindelsesstykke 8 som skal beskrives senere.

Ifølge oppfinnelsen er nå tilstøtende sperrer 7 i sperrekjeden 6 respektive forbundet over et forbindelsesstykke 8 anordnet på en lengdedrager 5 og hver sperre 7 er i sin vinkelstilling i forhold til dette forbindelsesstykke 8 mulig å fastlegge ved hjelp av en som helhet med 9 betegnet leddsperre. Som det særlig klart fremgår f.eks. av fig. 1,

3, 4, 6 eller 11, har hver sperre 7 en med innvendige gjenger 10 forsynt spennhylse 11. Ved begge sine ender 12 og 13 har hver sperre 7 en dertil passende gjengebolt 14.

På denne er anordnet et tilkoblingshode 15 som

lett kan ses på fig. 3 og 4 og som har form av et regelmessig prisme med rettvinklete sideflater 16 og rettvinklet endeflate 17. I hvert tilkoblingshode 15 befinner seg en boring 18,

som også går gjennom tilkoblingsflenser 19 og 20 på forbindelsesstykket 8 (fig. 4). Tilkoblingshodene 15 og dermed sperren 7 er ved hjelp av tilkoblingsbolten 21 forbundet med tilkoblingsflensene 19 hhv. 20 på forbindelsesstykket 8. Dette har en festerygg 22 som er avstemt etter profilet 23

av kjente hhv. foreliggende lengdedragere 5.

De allerede nevnte tilkoblingsflenser 19 og 20 på forbindelsesstykket 8 danner et som helhet med 25 betegnet opptaksområde for tilkoblingshoder 15 som ligger inntil hverandre i sperrekjeden 6. Som det godt kan ses på fig. 3

og 4 er omkretsformen på dette opptaksområde 25 i det midtre område hovedsakelig U-formet. Forøvrig passer tilkoblingshodene 15 til lysåpningen mellom de innbyrdes parallelt anordnede tilkoblingsflenser 19 og 20.

På fig. 3 ser man planriss og på fig. 4 enderiss

av den på fig. 2 i sideriss forstørret viste leddsperre 9. Den er utformet som hovedsakelig i sideprofil U-formet justerings- og festebøyle. På dens U-steg 27 er anordnet en innstikktapp 28 og i den tilhørende tilkoblingsflens 20 er anordnet et innstikkhull 29 for samme. Den øvre tilkoblingsflens 20 er for dette formål forlenget et stykke over den nedre tilkoblingsflens 19 i retning av de to sperrer slik det fremgår av fig. 4 og 3. På leddsperrenes 9 U-ben 30 er anordnet to innstillings- og festeskruer 31 og 32. U-benene 30 rager i arbeidsstillingen for leddsperren 9 inn i området for sideflatene 16 på tilkoblingshodet 15 (fig. 4). Ved tilsvarende innstilling av disse skruer 31 og 32 kan man justere og fastlegge det respektive tilkoblingshode 15 i en ønsket vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykket 8. Denne vinkel kan godt ses på fig. 3, venstre side, og er betegnet med A. Da den utvendige diameter D av den indre forskalingshud 2 (fig. 1) er stor i forhold til lengden 1 av den enkelte sperre, er også vinkelverdien A forholdsvis liten, slik at plassforholdene som kreves for leddsperren 9

og dennes innstillings- og festeskruer 31, 32 uten vanske-lighet står til disposisjon ved forskalingen; også de tilsvarende kraftforhold ved forbindelsesstykket 8 hhv. leddsperren 9 kan beherskes. På grunn av innstikktappen 28 som er ført inn i innstikkhullet 29, ligger leddsperren 9 fast i forhold til sideforskyvninger, men kan uten ytterligere forholdsregler praktisk talt selvstendig svinge seg til den stilling som passer til den respektive stilling av sperren 7, slik det godt kan ses på fig. 3. Ved denne utførelse er det også fordelaktig at ved en hovedsakelig ferdiglaget forskaling kan ennå uten vanskeligheter foretas etterjusteringer med hensyn til vinkelstillingen av enkelte sperrer 7. Ved dreining av spennhylsen 11 på de enkelte sperrer 7 kan også deres lengde 1 forandres. I dette tilfelle er i utførelsen lengden 1 (fig. 1) målt mellom de respektive midtpunkter på tilkoblingsboltene 21 .

Leddsperren 9 har en i sideprofil U-formet avstiv-ningsbøyle 33 som utvendig griper avstivende om deler av U-benene 30 og hele steget 27 av leddsperren 9.

Særlig på fig. 3 ser man godt at i det minste til-koblingsf lensen 20 på forbindelsesstykket 8 ved sin ytre ende 34, altså i svingeområdet for leddsperren 9, har et tiltrukket, altså smalere sideprofil, slik at det foreligger plass for leddsperre-U-benet 30. På den nedre tilkoblingsflens 19 er ikke noen slik i retning av sperren 7 fremstik-kende ende 34 påkrevet.

På fig. 1 kan det på den ytre forskalingshud 3 ses ytre lengdedragere 105 som holdes ved hjelp av en som helhet med 40 betegnet trekkgurt. I dette tilfelle er det der lett å se at denne trekkgurt er satt sammen av i lengden L variable sperrer 107 samt forbindelsesstykker 8' påsatt de tilsvarende lengdedragere 105. Disse forbindelsesstykker 108 har likeledes boringer 18 og de i disse innføyde tilkoblingsbolter 21 og leddsperrer 9 og innstikkhuller 29 anordnet for instikktappene 28 er ikke her nødvendige og derfor ikke tegnet inn. Man ser imidlertid at de til å begynne med nærmere beskrevne sperrer 7 også kan finne anvendelse som deler 107 av trekkgurten 40 i forbindelse med de der foreliggende forbindelsesstykker 8. Utformningen av sperrene 7 og forbindelsesstykkene 8 i forskalingen 1 for den indre forskalingshud 2 har følgelig den fordel at slike deler 7 og 8 også kan benyttes til dannelsen av en trekkgurt 40. Derved begunstiges lagerholdet for tilsvarende forskalingsdeler til runde bygninger hhv. utnyttelsesgraden av disse deler. Etter behov kan de sperrer 7 hhv. 107 som anvendes for sperrekjeden 6 hhv. trekkgurten 40 være likt utformet og innstilt i forskjellige lengder 1 hhv. L, men det kan også etter behov anvendes sperrer 7 hhv. 107 med forskjellig grunnlengde for forskjellige (indre) sperrekjeder 6 hhv. trekkgurter 40.

Fig. 5 og 11 viser en bøyelig, særlig konveks indre forskalingshud 2 og eventuelt også en ytre forskalingshud 3 som igjen har med innbyrdes avstand anordnede dragere 5 som er støttet mot en av en sperrekjede 6 dannet gurt, idet sperrene 7 i sperrekjeden 6 i sin lengde og sin gjensidige vinkelstilling igjen kan innstilles i forhold til hverandre og fastlegges og angriper på dragerne 5 resp. forbindelsesstykker 8, på hvilke sperrenes 7 svingepunkter er anordnet i form av tilkoblingsbolter 21. I dette tilfelle er i denne utførelse anordnet at forbindelsesstykket 8 resp. selv er en del av leddsperren for å fastlegge sperrene i sine respektive vinkelstillinger hhv. inneholder minst én del av denne leddsperre.

Ved utførelsen på fig. 6-10 er det for å fastlegge sperrene 7 i sine vinkelstillinger i forhold til forbindelsesstykket 8 anordnet en fortanning 35, idet imidlertid også en annen kobling som kan sammenføyes til forskjellige vinkelstillinger, kunne anvendes i stedet for en slik fortanning 35. I dette tilfelle er det ifølge fig. 9 og 10 anordnet tenner 36 e.l. fremspring på forbindelsesstykket 8 hhv. de til dette hørende tilkoblingsflenser 19 og 20 og dertil passende tannløkker 37 e.l. utsparinger på sperren 7.

Fremfor alt på fig. 6 ser man at forbindelses-stykkenes 8 endesider hhv. dets flenser 19 og 20 er fortanningen 35 anordnet på endesiden på en sirkel om svingeforbindelsen med tilkoblingsbolten 21 mellom sperren 7 og forbindelsesstykket 8 og ved hjelp av fig. 6 og 7 ser man at sperren 7 fra den til samme hørende gjengebolt 14 har et ved hjelp av en mutter 38 aksialt innstillbart sperrestykke 39 som en del av leddsperren med en konkav avrunding og i denne anordnede tenner som passer sammen med tennene på forbindelsesstykket 8. I dette tilfelle er det på fig. 6 vist en forholdsvis stump vinkel mellom sperre og flensene på forbindelsesstykket, men med brutte linjer er antydet de mulige endestillinger av sperrestykket 38 som passer til tilsvarende vinkelstillinger av en sperrekjede som angriper på en konveks eller konkav forskalingshud.

Også i dette utførelseseksempel har forbindelsesstykket 8 ifølge fig. 7 to parallelle tilkoblingsflenser 19 og 20 hvorav minst én på endesiden kan ha en fortanning 35. Mellom tilkoblingsflensene 19 og 20 passer tilkoblingshodet 15 for gjengebolten 14 på sperren 7 og er svingbar ved hjelp av den tverrgående bolt eller tilkoblingsbolten 21. På denne gjengebolt 14 som hører til sperren 7, er sperrestykket 39 aksialt forskyvbart og ved hjelp av mutteren 38 som er anordnet på den side som vender bort fra forbindelsesstykket 8, kan den støttes og trykkes mot ved inngrepsstilling av fortanningene 35.

Mens sperrestiIlingen på fig. 6 er vist med innrykkede tenner, ser man av fig. 7 at mutteren 38 er skrudd såvidt langt tilbake mot den midtre spennhylse 11 at tennene 36 og tannløkkene 37 i fortanningen 35 er ute av inngrep. I denne på fig. 7 viste stilling kan altså på en enkel måte innstilles en ønsket vinkelstilling mellom sperre og tilkoblingsflenser. Deretter blir mutteren 38 igjen skrudd i retning mot forbindelsesstykket og trukket til, hvorved fortanningen kommer i inngrep.

Av fig. 7 vil det også fremgå at sperrestykket 39 har et U-formet tverrsnitt, hvis U-tverrsteg 41 har en boring 42 for gjennomføring av gjengebolten 14 og hvis U-ben 43 ifølge fig. 6 og 9 er konkavt utformet på endesiden, idet. minst ett U-ben 43, i det viste utførelseseksempel begge U-ben er forsynt med motfortanning. I dette tilfelle er tennene parallelle med svingeaksen og anordnet mellom sperren 7 og forbindelsesstykket 8. Også begge tilkoblingsflenser 19 og 20 på forbindelsesstykket 8 har i likhet med begge U-ben 43 på sperrestykket 39 respektive sammenpassende fortanninger eller eventuelt også andre i hverandre sammenføybare deformeringer.

Da sperrestykket 38 ved hjelp av sin boring 42 er lagret på gjengebolten 14, er det dreibart, slik at det også kan dreies 180°, hvorved det igjen kommer i en koblings- og sperrestilling. U-benene 43 passer i dette tilfelle i begge dreiestillinger sammen med de to flenser 19 og 20 på forbindelsesstykket 8 med hensyn til avstand og når det gjelder deres fortanninger.

For å oppnå en innstillingsavtrapping til tross for fortanningene, hvilken avtrapping er mindre enn en tanndeling, er gjennomgangsboringen 42 i U-tverrsteget 41 på sperrestykket 39 forskutt en fjerdedel av tanndelingen i forhold til ett gjennom midten av en midlere tann 44 for-løpende langsgående midtre plan 45. Man ser på fig. 10 tydelig at midten av hullet 46 er forskutt en fjerdedels tanndeling i forhold til det gjennom spissen av en midlere tann 44 forløpende langsgående midtre plan 45. Blir nå sperrestykket 39 dreiet 180°, fremkommer i forhold til stillingen med heltrukne linjer stillingen med brutte linjer på tennene, slik at bare ved denne forholdsregel er allerede en innstillingsvinkel oppnåelig, hvis avtrapping er halvert i forhold til tannskrittene.

Dessuten ser man imidlertid på fig. 10 at boringen 42 i U-tverrsteget 41 på sperrestykket 39 har en klaring i forhold til bolten 14, idet diameteren av dette hull 42 er minst en verdi større enn boltens 14 diameter lik halvparten av tanndelingens bredde. Dermed kan altså sperrestykket 39 forskyves i sideretning denne verdi, slik at når tennenes spisser på sperrestykket og forbindelsesstykket treffer hverandre, kan fremdeles et inngrep mellom disse tenner være mulig ved hjelp av den nevnte siderettede forskyvning. Tilsammen kan det således ved hjelp av kombinasjonen av de ovenfor beskrevne forholdsregler med relativt liten klaring mellom bolten 14 og boringen 42 oppnås en trinnløs vinkelinnstilling. Hvis den totale klaring av bolten 14 i forhold til boringen 42 tilsammen tilsvarer tanndelingen, kan bare ved denne forholdsregel likeledes foregå en trinnløs innstilling av forskjellige vinkler.

Tennene og tannløkkene er i dette tilfelle i tverrsnitt tilnærmet likebenede trekanter.

I utførelsen ifølge fig. 11 er det på forbindelsesstykket 8 anordnet et som leddsperre som angriper de to overfor forbindelsesstykket 8 svingbare sperrer 7, innstillbare på tvers av sperrene 7 på forskalingshuden 2, utført som sperre- og/eller klemmeelement som formoverensstemmende og/eller med kraftforbindelse angriper på endesidene av sperrene 7 hhv. deres tilhørende gjengebolter 14.

Ved utførelsen ifølge fig. 6-10 kan den som aksialt anlegg i det U-formede sperrestykke 39 anordnede mutter 38 i sperrestilling trekkes til helt til denne klaring på svingebolten 21 i forbindelsesstykket 8 er eliminert. Derved fremkommer en betydelig stabilisering av hele sperrekjeden også mot de økende trykk og krefter som oppstår ved betongeringen. Dessuten bevirkes en ytterligere kraftforbindelse over disse svingebolter 21 på denne måte.

Fig. 11 viser et eksempel på en utførelse, hvor trekkspindler 60 angriper i begge svingepunkter på hver sperre 7 og respektive med en ende tjener som leddsperrer, hvilke med sin annen ende angriper på et tilstøtende forbindelsesstykke 8 og der med avstand til sperrens 7 hhv. dens tilkoblingsbolts 21 svingepunkt. Det fremkommer således for hver sperre 7 mellom de med disse forbundne forbindelsesstykker 8 to innbyrdes kryssende trekkspindler 60. Festeryggen 22 på forbindelsesstykket 8, hvilken omfatter drageren 5, griper i dette tilfelle over sideveggene av drageren 5 over mer enn avstanden mellom svingepunktene eller boltene 21 på sperren 7 og angrepspunktet 61 for trekkspindelen 60 og har dermed dette angrepspunkt 61. Tilsvarende bred er i dette tilfelle festeryggen 22 utformet.

Hvis en tilsvarende vinkelstilling er fiksert på sperren 7, kan de kryssende trekkspindler 60 trekkes til for å fastlegge denne vinkelstilling. Da danner en sperre 7 respektive sammen med en trekkspindel 60 og festeryggen 22 i området for angrepspunktene 21 og 61 en trekant, hvis vinkelstillinger er innstillbare og kan fastlegges ved å trekke til trekkspindlene.

Totalt fremkommer en sperrekjede, hvor sperrene

kan innstilles og fastlegges praktisk talt trinnløst på en god og sikker måte i forskjellige vinkelstillinger, uten at det består fare for siderettede forskyvninger, fordi samtidig klaringen i svingepunktene er utkoblet. Tilsvarende store trykkrefter kan opptas over denne sperrekjede til tross for dens mange ledd. De opptredende ringkrefter ved en rund bygning, hvilke innledes over dragerne og sperrene, støter ved de ovenfor beskrevne anordninger særlig ifølge fig. 5-11 aksialt mot hverandre og forskyvninger som ved eksentrisk belastning ville føre til faren for utglidningsbevegelser innenfor sperrekjeden, blir hindret fordi på den ene side leddsperrene hhv. de dertil hørende sperrestykker og sperre-elementer angriper på endesiden på sperrene og dessuten opphever svingeboltenes klaring. I tillegg blir ved denne eliminering av klaringen unngått en forandring av veggtyk-kelsen under betongeringen ved deretter eventuelt opptredende elastisitet ved fortsatt tilstedeværelse av en slik klaring.

Den ovenfor beskrevne anordning gjør det mulig å innstille vinkelstillingene sammen med forskalingshuden eller også å bringe sperrekjeden forsynt med dragere i en bestemt avrundet stilling og først deretter feste forskalingshuden til dragerne. I sistnevnte tilfelle kan eventuelt i stedet for de spindelformede innstillbare sperrer også anvendes sperrer med faste lengdedimensjoner, særlig når det skal forskales bare bueformede veggstykker.

Claims (20)

1. Forskaling for runde bygninger, omfattende en forskalingshud (2, 3) med innstillbar krumming, dragere (5) som understøtter forskalingen (1), sperrer (7) i avstand fra forskalingshuden (2, 3) hvis lengde kan innstilles og som danner en sperrekjede, hvor hver ved siden av hverandre anordnet sperre via et ledd er forbundet med et forbindelsesstykke (8) festet til en drager, og hvor sperrenes gjensidige vinkelstilling endres ved lengdeendring av sperrene, KARAKTERISERT VED at forbindelsesstykket (8) har et opptaksområde (25) for i sperrekjeden (6) ved siden av hverandre anordnede forbindelseshoder (15) på sperrene (7), at opptaksområdet (25) har parallelle tilkoplingsflenser (19, 20), og at hver sperres (7) vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykket (8), kan låses med en leddsperre (9).

2. Forskaling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver sperre (7) omfatter en gjenget spennhylse (11) med gjengebolter (14) i begge ender og et tilkoplingshode (15) på de ytre ender (12, 13) som kan festes på forbindelsesstykket (8), fortrinnsvis ved hjelp av en tilkoplingsbolt (21).

3. Forskaling ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at forbindelsesstykket (8) har en festerygg (22) som fortrinnsvis er støttet mot kjente hhv. foreliggende drageres (5), profil (23).

4. Forskaling ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at hvert opptaksområde (25) har to parallelle tilkoplingsflenser (19, 20) med parvis fluktende hull (18) for opptak av tilkoplingsboltene (21).

5. Forskaling ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at hver leddsperre (9) har en fortrinnsvis U-formet justerings- og festebøyle som griper over tilkoplingsflensens (20) ende nærmest sperren, hvor U-steget (27) har en innstikktapp (28), og den tilhørende tilkoplingsflens (20) har et innstikkhull (29) for tappen, slik at den i forbindelsesstykket (8) lagrede leddsperre (9) kan innstilles passende til sperrens (7) ønskede vinkelstilling i forhold til forbindelsesstykket, og at leddsperren (9) har innstillings- og festeorganer (31, 32) som angriper på den tilhørende sperre (7).

6. Forskaling ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at leddsperrens (9) U-ben (30) fortrinnsvis har innstillings-og festeskruer (31, 32) eller liknende festeorganer på begge sider av tilkoplingshodet (15) som holder dette i en gitt vinkelstilling (vinkel A) i forhold til forbindelsesstykket (8) .

7. Forskaling ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at tilkoplingsflensene (19, 20) som begrenser opptaksområdet (15) ved sine ytre ender (34), har et inntrukket sideprofil i svingeområdet for leddsperrens (9) U-ben (30).

8. Forskaling ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at leddsperren (9) har en i det vesentlige U-formet avstiv-ningsbøyle (33) som utvendig griper om U-stegene (27) og i det minste delvis U-benene (30).

9. Forskaling ifølge krav 1-8, med en ytre bøyelig forskalingshuds (3) som ligger an mot med innbyrdes avstand anordnede dragere (105) som fastholdes med en strekkgurt (40), KARAKTERISERT VED at strekkgurten (40) omfatter i lengden (L) variable forbindelsesstykker (8') tilpasset dragerne (105) og med tilkoplingshoder (15) og boringer (18) for til-koplingsbolter (21).

10. Forskaling for krumme flater med minst en bøyelig konveks forskalingshud (3) og eventuelt en konkav forskalingshud (2) for runde bygninger, og med i avstand anordnede dragere (5) som støttes mot en gurtanordning dannet av en sperrekjede hvis sperrers (7) lengde og gjensidige vinkelstilling kan innstilles, idet sperrene (7) kan fastholdes av forbindelsesstykker (8) på dragerne (5), idet forbindelsesstykkene har svingepunkter for sperrene ifølge krav 1-4, 9, KARAKTERISERT VED at forbindelsesstykket (8) er en del av leddsperren (9) hhv. inneholder minst en del av leddsperren (9).

11. Forskaling ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at sperrene (7) kan festes i vinkel i forhold til forbindelsesstykket (8) med en fortanning e.l. kopling hvor tenner e.l. fremspring på forbindelsesstykket (8) og sperren (7) griper inn i hverandre.

12. Forskaling ifølge krav 10-11, KARAKTERISERT VED at den ene fortanning (35) er anordnet på den ene side av forbindelsesstykkets (8) ender, på en sirkel om svingeforbindelsen (21) mellom sperren (7) og forbindelsesstykket (8), og at sperren (7) på sin gjengebolt (14) har et med en mutter (38) aksialt innstillbart sperrestykke (39) som er del av leddsperren (9), med en konkav avrunding overensstemmende tenner e.l. som passer sammen med tennene.

13. Forskaling ifølge krav 10-12, KARAKTERISERT VED at sperrestykket (39) har U-formet tverrsnitt, hvis tverrsteg (41) har en boring (42) for gjennomføring av gjengebolten (14) og hvis bens (43) endeside er konkav, idet minst ett ben har motsatt fortanning.

14. Forskaling ifølge krav 10-13, KARAKTERISERT VED at tennene er anordnet parallelt med svingeaksen mellom sperren (7) og forbindelsesstykket (8).

15. Forskaling ifølge krav 1-14, KARAKTERISERT VED at boringen (42) i tverrsteget (41) er forsatt fra et midtplan gjennom en midtre tann (44) og/eller en tannløkke på midten av benet med en fjerdedel av tannbredden ved basis.

16. Forskaling særlig ifølge krav 1-15, KARAKTERISERT VED at forbindelsesstykket (8) har en leddsperre som griper begge i forhold til forbindelsesstykket (8) svingbare sperrer (7), og er innstillbare på tvers av sperrene (7) og tilnærmet vinkelrett på forskalingshuden (2), i form av et innstillbart sperre- og/eller klemmeelement som griper sperrens (7) endeside formoverensstemmende og/eller kraftoverførende.

17. Forskaling ifølge krav 1-16, KARAKTERISERT VED at det for feste av sperrene er anordnet festeelementer med skråflater hhv. gjenger, som samtidig eliminerer svingeboltenes (21) klaring.

18. Forskaling ifølge krav 1-17, KARAKTERISERT VED at det for å eliminere svingeboltenes (21) klaring under anvendelse av to innstillbare tannstenger (47), som sperreele-ment mellom disse tannstenger (47) er forskyvbart anordnet en kile (50) e.l. som presser dem mot fortanningene.

19. Forskaling ifølge krav 1-18, KARAKTERISERT VED at trekkspindler (60) griper an mot hver sperres (7) to svingepunkter og danner med en ende leddsperrer, hvis andre ender griper et tilstøtende forbindelsesstykke (8) og der med avstand angriper sperrens (7) svingepunkt.

20. Forskaling ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at forbindelsesstykkets (8) festerygg (22) som omfatter dragerne (5), griper over dragerens (5) sidevegger over mer enn avstanden mellom sperrens (7) svingepunkt og trekkspindelens (60) angrepspunkt (61) og fortrinnsvis omfatter dette angrepspunkt .