NO158750B - Materiale som skal danne en forbindelse mellom to legemerved den ytre del av deres kontaktflate, hvorav minst ett av legemene er deformerbart, og anvendelse av materialet ved fremst., reparasjon eller regummiering av bildekk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et materiale som er angitt

i krav l's ingress.

Midlet ifølge oppfinnelsen anvendes for å feste

et legemes flate til et annet legemes flate, idet minst ett av legemene er deformerbart, eksempelvis under fremstilling, reparasjon eller regummiering av dekk. til bilhjul.

En meget sterk klebing er ønsket, eksempelvis når en slite-bane eller barrettfiler skal festes til dekkstammen til et bilhjul (særlig for dekk som skal brukes til landbrukskjøre-tøyer eller busser), eller videre når det skal utføres en reparasjon (eksempelvis en plastring) av gummi på en skadet del av et bildekk.

For å få en så sterk forbindelse som mulig mellom de to flatene som skal forenes, er det vanlig å plassere dekket utstyrt med slitebanen eller barettene, eller dets reparasjonsplast-ring, i et oppvarmet innelukke som inneholder en væske under fuktig eller tørt trykk, i hvilket de to delene i montasjen holdes kraftig mot hverandre under virkningen av væsketryk-ket, idet varmen virker til å tverrbinde de elastomerer som ikke allerede er det. For enkelhets skyld skal denne samtid-ige anvendelse av oppvarming og trykk kalles "vulkanisering"

i resten av beskrivelsen.

Mellom de to delene som skal forbindes med hverandre er det oftest anbragt et forbindelsessjikt, eksempelvis i form av en gummi som særlig kan påføres i form av et deformerbart fast stoff eller en løsning, dersom det er ønskelig. Dette forbindelsessjikt danner således et legeme anbragt mellom to ytterlegemer som utgjøres av de to deler som skal forenes.

Gjennomføringen av en slik fremgangsmåte innebærer for det første at luft som uunngåelig er tilstede mellom de flater som skal settes sammen fjernes derfra praktisk talt totalt før vulkaniseringen, slik at enhver luftlomme så liten den måtte være, ikke setter den gode funksjonen til montasjen i fare under anvendelsen av denne etter vulkaniseringen. For det annet må enhver innfiltrering av fluidet under trykk mellom flatene til sammensetningen absoliitt hindres.

De midler som anvendes for det første for å evakuere luft før vulkaniseringen, for det andre å hindre enhver innfiltrering i løpet av denne vulkaniseringen, er mere komplekse, plag-somme, vanskelige å manipulere og kostbare jo større dimen-sjonene til bildekket er. Når det dreier seg om et dekk som skal regummieres, omfatter disse midler oftest et membran eller smidige og tette omhylninger i hvilket dekket plasseres og som eventuelt er forbundet med en vakuumkilde. Et slikt membran er beskrevet eksempelvis i DAS 1 094 976. Plassering-en av dekket i dette membranet gjennomføres manuelt og krever en fysisk anstrengelse som av og til er betydelig. Dessuten bør det anvendes ringer for å sikre tetthet mellom membrånets omkrets og dekkets. Disse ringene som vanligvis er av metall, ødelegger ofte membranet, hvilket da må kastes etter bare å ha vært brukt et begrenset antall ganger, hvilket øker ut-giftene ved anvendelsen av dem.

Det er i FR patent 2 030 005 allerede foreslått å plassere bildekket i vulkaniseringsinnelukket uten på forhånd å ha innført det i et elastisk og tett membran. En av variantene av den fremgangsmåte som er beskrevet i nevnte patent omfatter følgende fire trinn: 1) Den nye slitebanen påføres på dekkstammen med et mellom-liggende gummisjikt, 2) luft som er innelukket mellom dekkstammen, gummdsj iktet og slitebanen fjernes ved rulling, 3) et materiale som er motstandsdyktig mot varme påføres eksempelvis ved sprøyting eller pensel på sideoverflåtene til slitebanen og dekkstammen for å unngå enhver relativ

forflytning mellom dekkstammen og slitebanen,

4) endelig innføres sammensetningen i et vulkaniserings-innelukke.

Det patent i hvilket denne kjente fremgangsmåte er beskrevet gir bare en mindre presis angivelse av det materiale som er motstandsdyktig mot varme.

Det er gjennomført forsøk som har til hensikt å finne et materiale som gjør det mulig å arbeide effektivt uten ethvert slag av membran eller omhylning,idet dette materiale påføres på det ytre av kontaktflaten eller kontaktflatene til legemene, at det sikres en praktisk talt perfekt forbindelse, spesielt fri for enhver innslipning av luft mellom legemene.

Forsøk som er gjennomført med forskjellige elastomerer som vanligvis anvendes i gummiindustrien, har bare kunnet sikre en perfekt forbindelse mellom slitebanen og dekkstammen dersom all luften er fjernet fra mellomrommet mellom de to delene ved hjelp av en meget omstendelig rulling før påføring av elastomeren. Eller dersom en slik rulling er tenkelig under ideelle arbeidsbetingelser, hender det i praksis, særlig når det gjelder dekk av meget store dimensjoner, at opera-tøren som er ansvarlig for dette arbeidet ikke utfører det med nødvendig omhu. Muligheten for innelukking av luft er da å frykte og vulkaniserte bildekk som inneholder en slik luftinnelukking risikerer å bli ubrukelig etter bare noen få timers tjeneste.

I løpet av disse forsøkene er det blitt funnet at familien av silikonelastomerer tillater å fremstille sammensetninger som er helt tilfredsstillende når det gjelder eliminasjon av luftbobler, som beskrevet i fransk patent nr. 2.496.004.

Disse silikonelastomerer har imidlertid den ulempe at de ikke er forenelige med de elastomerer som er vanlig anvendt i industrien, eksempelvis for fremstilling av bildekk, og dette så mye mer som de er notoriske anti-klebemidler. Risikoen for forurensninger og 1 imf;) e rn ing er således å frykte når disse silikonelastomerene anvendes, slik at det oftest er nødvendig å ta bort disse silikonelastomerene, eksempelvis ved børsting, før anvendelse av de vulkaniserte sammensetningene, noe som øker kostnadene og dette så mye mer som silikonproduktene har en høy pris. Ytterligere fortsatte forsøk med ikke-silikonelastomerer som er forenlige med de produkter som vanligvis anvendes i gummiindustrien har overraskende vist at det er mulig med hell å anvende et materiale på basis av slike ikke-silikonelastomerer på betingelse av at det kan forutsees en spesiell sammensetning.

Materialet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, nemlig: at

a) ' det er en blanding omfattende minst ett oppiø snings-middel og minst én elastomer, hvilken blanding har en

Brookfield viskositet målt ved 20°C på 0,3 - 700 Pa.s,

b) blandingen har en flyktig del som kan fordampe ved 20°C, 1 bar, til å gi et tørt konsentrat som utgjør 20-80

vekt#, regnet på vekten av blandingen,

c) det tørre konsentrat av blandingen omfatter en elastomerfraksjon hvor minst 20 vekt& av elastomerfraksjonen

er dannet av minst én umettet elastomer som er i stand til å fornette, enten ved omgivelsestemperaturen eller ved oppvarmning i en tidsperiode på mindre enn 1 min., d) det tørre konsentrat omfatter 3-9 vektdeler svovel pr. 100 vektdeler av elastomerfrakjsonen, e) det tørre konsentrat omfatter minst to fornetningsak-selleratorer tilhørende to forskjellige familier, valgt fra

gruppen bestående av xantater, aminer og karbamater i de følgende andeler pr. 100 vektdeler av elastomerfraksjonen;

xantat eller totale xantater: 1-4 vektdeler,

amin eller totale aminer: o,2 - 1 vektdeler,

karbamat eller totale karbamater: 2-4 vektdeler, og

f) det tørre konsentrat omfatter minst én metalloksydfor-netningsaksellerator valgt blant sinkoksyd (ZnO), blyoksyd

(Pb02) og magnesiumoksyd (MgO), idet andelen av oksydet eller totale oksyder er 2 - 10 vekt# pr. 100 vektdeler av elastomerfraksjonen.

Ytterligere særpreg fremgår av kravene 2-15.

De skjematiske figurene på tegningen med sin beskrivelse så vel som eksemplene som følger skal illustrere oppfinnelsen.

På tegningen viser

fig. 1 i snitt en sammensetning før vulkanisering, som kan fremstilles ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 i snitt en vulkanisert sammensetning fremstilt ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 i snitt en defekt vulkanisert sammensetning, og denne sammensetning er ikke fremstilt ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 et radialsnitt av toppen av et bildekk fremstilt ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 i snitt en annen sammensetning fremstilt ifølge oppfinnelsen, og denne sammensetning tilsvarer en reparasjon av en skade på en gummiartikkel.

På fig. 1 kan det sees en sammensetning 1 som utgjør et prøvestykke som skal vise gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Prøvestykket 1 omfatter 2 legemer 2, 3 som skal klebes til hverandre, idet minst ett av legemene er deformerbare. Eksempelvis er legemet 2 en plate av tverrbundet gummi med 2 cm tykkelse, hovedflåtene 2A, 2B har begge en kvadratisk form med en side på 10 cm. Legemet 3 er en gummiplate som ikke ennu er tverrbundet og kan tverrbindes. Denne plate har en tykkelse på ca. 5 mm, og den deformeres lett på grunn av formbarheten til rågummi, dvs. ikke tverrbundet.

Fortrinnsvis fremstilles hver av legeanene 2, 3 av minst én umettet homopolymer eller kopolymer elastomer. som eksempelvis en naturgummi, en polyisopren, en polybutadien, en polykloropren, en styren-butadien-kopolymer, en isobutylen-isopren-kopolymer, eventuelt halogenert, en terpolymer på

basis av etylen og pro<p>ylen (EPT), en blanding av disse elastomerer med hverandre og/eller med en eller flere andre stoffer som særlig kan være mettede elastomerer som eksempelvis en polyisobutylen eller en etylen-propylen-kopolymer (EPR) . Disse legemene 2, 3 omfatter dessuten ingredienser som vanligvis anvendes i gummiindustrien, som eksempelvis tverrbindingsmidler, særlig svovel, tverrbindingsakselleratorer, og fyllstoffer. De kjente sammensetninger som gjør det mulig å oppnå legemene 2, 3 kan imidlertid variere meget og er ikke angitt i detalj i dette eksempel for å forenkle beskrivelsen.

Prøven 1 fremstilles på følgende måte. Legemets 2 overflate 2A gjøres ru eksempelvis ved børsting. Det anbringes så på denne overflate 2A to baretter 4 av ikke tverrbundet gummi hvis definisjon tilsvarer eksempelvis den som er gitt ovenfor for legemene 2, 3. Disse baretter 4 er ca. 8 cm lange og har kvadratisk tverrsnitt, idet deres tykkelse er ca. 1 cm.

Disse baretter 4 er anbragt slik at de er parallelle med hverandre og med to sider til overflaten 2A, idet disse baretter er ca. 3 cm fra hverandre.

Legemet 3 anbringes deretter slik at dets hovedoverflate 3A befinner seg i kontakt med den øvre overflaten 4A til hver barett 4 og i kontakt med legemets 2 overflate 2A, idet den andre hovedoverflaten til legemet 3 er rettet utover, og gitt henvisningstallet 3B og sideoverflaten til dette legeme 3 er gitt henvisningstall 3C.

Flatene 2A, 3A er i kontakt med hverandre og definerer således en kontaktflate 5 som omgir barettene 4. Disse baretter er således omgitt av legemene 2, 3. Takket være ruheten til overflaten 2A, er det ufullkommen kontakt mellom overflatene 2A, 3A i kontaktflaten 5. Som følge av nærværet av barettene, befinner det seg innelukket en betydelig mengde luft mellom legemene 2, 3, for det første i volumet 6 i sen-trum mellom barettene 4, for det andre i volumet 7 i periferien mellom kontaktflaten 5 og barettene 4.

Det påføres deretter et materiale 8 som skal danne en forbindelse mellom de to legemene 2, 3 ved det ytre av kontaktflaten 5, idet dette materialet 8 således dekker overflatene 2A, 3B, 3C til legemene 2,3 i hele periferien til sammensetningen 1, dvs. at materialer er anbragt på tvers av legemene 2, 3. Materialet 8 kan påføres på forskjellige måter, eksempelvis med en pensel, en pistol, en spatel, en skrape eller ved dypping. Påføring kan foretas i et eller flere sjikt om det ønskes.

Fortrinnsvis utgjør den elastomere fraksjon minst 40 vekt% av det tørre konsentratet og fordelaktig minst 60 vekt% av det tørre konsentratet.

Denne elastomere fraksjons aritmetiske molekylvekt Pma er fortrinnsvis minst 6 000 og høyst 600 000.

Den aritmetiske molekylvekt ^ ma er definert som følger:

- enten middelmolekylvekten til den umettede elastomeren dersom elastomerfraksjonen består utelukkende av denne umettede elastomer,

- eller ved relasjonen P =fv P i hvilket pe

J ma * me ^e representerer vektprosenten til hver elastomer (umettet eller mettet) i den elastomere fraksjon, dersom denne består av en blanding av elastomerer, og ^ me representerer middelmolekyJ lvekten til denne elastomer. P maer i dette tilfellet definert av summen av alle c produktene p P me', ;med 5pe = 1- ;MiddelmolekyJ lvekten P me til hver elastomer representerer ;en middelmolekylvekt i tall og bestemmes ved osmometri på ;en løsning av den angjeldende elastomer i toluen ved 35°c. ;Den flytende delen av materialet kan eksempelvis bestå av ;en eller flere kjente løsningsmidler som er forenelige med den elastomere fraksjonen, som eksempelvis ett eller flere løsningsmidler i form av hydrokarboner. Denne flytende delen kan også delvis bestå av en eller flere elastomerer som således forblir i det flytende konsentratet. ;Tverrbindingen av det eller de umettede eJastomerene ved omgivelsestemperatur eller i varme i løpet av en tid under 1 min. kan eksempelvis gjennomføres ved å anvende bestrål-inger eller tverrbindingssystemer som omfatter anvendelse av tverrbindingsmidler og eventuelt tverrbindingsakselleratorer. ;Som tverrbindingsmiddel anvendes svovel. ;I dette tilfelle er mengden svovel fortrinnsvis minst 3 p.c.e. og høyst lik 9 p.c.e., idet forkortelsen "p.c.e." betyr "vektdel(er) pr. 100 vekteler av elastomerfraksjonen". ;Som tverrbindingsmiddel kan det også eksempelvis anvendes ;en eller flere kinoner, særlig parabenzok in ondioksim eller dibenzoyl-parakirion-dioksim. I dette tilfelle er mengden av quinonet eller flere quinoner fortrinnsvis minst 5 p.c.e. og høyst 30 p.c.e. ;Som tverrbindingsakselleratorer som er spesielt tilpasset svovel kan det anvendes: - et eller flere xantater, spesielt natrium—isopropylxantat, sink-etylxantat, sink-butylxantat, disvovel-dibutylxantogen, idet det foretrukne xantat er sink—isopropylxantat. Mengden av xantat eller summen av xantatene er fortrinnsvis minst 1 p.c.e. og høyst 4 p.c.e. - et eller flere aminer, særlig dibutylamin, cykloheksyletyl-amin, dibenzylamin, idet det foretrukne amin er dibutylamin. Mengden av aminet eller summen av aminene er fortrinnsvis minst 0,2 p.c.e. og høyst 1 p.c.e. - et eller flere karbamater, særlig natrium-dietylditiokar-bamat, natriumdibutylditiokarbamat, sink-dibutylditiokarbamat, sink-dibenzylditiokarbamat, dibutylditiokarbamat/ n,n-di-metylcykloheksylammonium, idet det foretrukne karbamat er sink-dibutylditiokarbamat. Mengden karbamat eller summen av karbamatene er fortrinnsvis minst 2 p.c.e. og høyst 4 p.c.e. ;Når de foran nevnte akselleratorer anvendes sammen med svovel, anvendes . i materialer minst to av disse akselleratorer tilsvarende de forskjellige familiene, eksempelvis en blanding av sink-isopropylxantat, dibutylamin og sink-dibutylditiokarbamat, i de foran nevnte mengder. Det oppnås således en synergetisk effekt som favoriserer tverrbindings-hastigheten. ;Som andre tverrbindings-akselleratorer anvendes en eller flere metalloksyder, med et svovel eller med de andre tverrbindingsmidlene, eksempelvis kinonene. Slike oksyder er . sinkoksyd (Zn O), blyoksyd (Pb 0,,) eller magnesiumoksyd (Mg 0) idet mengden av oksydet eller summen av oksydene fortrinnsvis er minst 2 p.c.e. og høyst 10 p.c.e. Materialet kan dessuten omfatte hjelpemidler og tilsetningsmidler som vanligvis anvendes i gummiindustrien, som eksempelvis stearinsyre, fortrinnsvis i en mengde på minst 0,5 p.c.e. og høyst 3 p.c.e., silisiumdioksyd, fortrinnsvis i en mengde på minst 10 p.c.e. og høyst 50 p.c.e., kjønnrøk, fortrinnsvis i en mengde på minst 10 p.c.e. og høyst 50 p.c.e., nat-urlige eller syntetiske organiske harpikser, særlig fenoliske harpikser, fortrinnsvis i en mengde på minst 5 p.c.e. og høyst 15 p.c.e. ;Alle de mengder som er angitt foran og som gjelder den elastomere fraksjonen, tverrbindingsmidlene, tverrbindingsakselle-ratorene, de forskjellige hjelpemidler som tilsetningsmidler, tilsvarer det tørre konsentratet av materialet. ;Som eksempel fremstilles materialet i rekkefølge med en ;av sammensetningene F^ Y^, F3, F^, F,., Fg, F^, Fg, Fg, ;hvis sammensetning og egenskaper er angitt i den følgende tabell 1. ;;Bemerkninger^ til tabell 1 ;1. Natur og sammensetning av den elastomere fraksjon. ;De anvendte forkortelser er følgende: ;NR: naturgummi, PB: polybutadien, PI: polyisopren, PC1R: polykloropren, SBR: styren-butadien-kopolymer, Cl IIR: klorert isobutylen-isopren-kopolymer, IR: polyisobutylen. ;Blandingene F^, F^, F4, F,, omfatter hver en elastomerfraksjon bestående av én eneste elastomer som er umettet. ;Blandingene Fg, F^,Fg omfatter hver en elastomer fraksjon som består av to elastomerer som er umettede. Sammensetningen av disse elastomere fraksjonene er følgende (vektdeler): ;For Fg : 90,5 deler polyisopren og 9,5 deler naturgummi. ;For F^ : 9,5 deler styren-butadien-kopolymer og 90,5 deler ;polyisopren. ;For Fg : 90 deler polyisopren og 10 deler klorert isobutylen-isopren-kopolymer. ;Blandingen Fg omfatter en elastomer fraksjon bestående av ;en umettet elastomer og en mettet elastomer, idet sammensetningen av denne elastomere fraksjon er følgende (vektdeler): ;90udeler polyisopren og 10 deler polyisobutylen. ;2. Natur av løsningsmidlet. ;Forkortelsene 100/160, 90/120, 100/130 tilsvarer fraksjonene for destillasjon av petroleter, under et trykk på 1 bar mellom temperaturer på: ;100°C - 160°C for løsningsmidlet 100/160 ;90°C - 120°C for løsningsmidlet 90/120 ;100°C - 130°C for løsningsmidlet 100/130 ;Etter å ha påført materialet 8 får prøven stå ved omgivelsestemperatur (ca. 20°C) i en tid som er tilstrekkelig til å forårsake fordampning av løsningsmidlet og tverrbinding av de umettede elastornerene i dette materialet. Denne tiden kan variere fra 24-72 timer avhengig av sammensetningene Fl " F9- ;Etter tverrbindingen er den totale tykkelsen for den således oppnådde elastiske filmen i et eller flere sjikt som utgjør forbindelse mellom legemene 2, 3 minst 0,1 mm og høyst 1 mm i den del 90 som dekker kontaktflaten 5, idet resten av forbindelsen 9 kan ha en hvilken som helst tykkelse. Forbindelsen 9 strekker seg eksempelvis i en bredde på 1-10 . mm fra begge kanter av kontaktflaten 5. ;Derpå plasseres prøven i et innelukke hvor det innføres ;et oppvarmet fluid under trykk, og hvor sammensetningen kommer direkte i kontakt med fluidet. Vulkaniseringen gjennom-føres så i dette innelukket og under denne vulkaniseringen foregår tverrbindingen av de umettede elastomerene som inneholder i legemene 3 og barettene 4 såvel som limingen mellom legemene 2, 3 som følge av denne tverrbindingen. For hver sammensetning oppnådd med en av blandingene F^ - Fg, gjennom-føres vulkaniseringen i innelukket på to forskjellige måter: - Anvendelse av en blanding av luft og vanndamp ved 140°C under et trykk på 5,5 bar, vulkaniseringen gjennomføres på 3 timer. - Anvendelse av tørr luft ved 125°C under et trykk på 5,5 bar, vulkaniseringen gjennomføres på 2 timer og 30 min. ;Det er en selvfølge at oppvarmingen under vulkaniseringen ;kan oppnås ved hjelp av andre midler enn væske under trykk, f.eks. ved bestråling. Etter vulkaniseringen tas prøven ut av innelukket og den oppdeles for å undersøke visuelt klebe-tilstanden mellom legemene 2, 3. Et slikt snitt er vist på fig. 2. ;I hvert tilfelle konstateres følgende: ;- Klebingen mellom legemene 2, 3 er perfekt. ;- Legemene 2, 3 kleber tett til hverandre og til barettene ;4 som har en sammenfallende form, dvs. at det ikke lenger forekommer luft mellom legemene 2, 3 og at det ikke er noen migrering av fluid under trykk, med opprinnelse i innelukket mot det indre av prøven 1. ;Ifølge søkeren er forklaringen på dette fenomenet følgende. ;De verdier som tidligere er angitt for materialet 8 og som gjelder viskositeten til det tørre konsentratet gjør det mulig å utvide dette materialet på en meget jevn måte på flatene 2A, 3B, 3C og på det ytre av kontaktflaten 5, slik at det oppnås en god kontakt mellom dette materialet 8 og legemene 2, 3. ;Etter tverrbinding av de umettede elastomerene i materialet ;8 ved omgivelsestemperatur oppnås et fint, elastisk og motstandsdyktig membran 9 som danner en forbindelse. Når denne tverrbinding er oppnådived omgivelsestemperatur, foregår det ikke under denne tverrbinding utvidelse av luft som er innelukket i prøven 1, og som følge derav minskes ikke limvirk-ningen mellom membranet og legemene 2, 3, og det forekommer ingen brudd i dette membranet under denne tverrbindingen. ;Når prøven 1 settes i kontakt i innelukket med varmt fluid under trykk, frembringes straks en sammenpresning av den luft som inneholdes i det indre av denne prøven takket være en sammenfalling av de deformerbare legemene 2, 3 og barettene 4 som likeledes er deformerbare, og dette uten at kompresjons-fluidet kan trenge inn i det indre av prøven 1 fordi membranet 9 som danner forbindelsen, motsetter seg enhver gjennom-trengning av gassformig fluid fra innelukket mot det indre av prøven under denne kompresjonsfasen som er meget rask ;(av størrelsesorden 1 sek.J I det øyeblikk luften innføres i prøven, har d?n et trykk på ca. 1 bar. Dette trykket stiger under denne kompresjonsfasen slik at det blir praktisk talt likt trykket til den gass som er komprimert i innelukket. ;Som følge av kontakt mellom prøven 1 og det varme gassform-; ige fluidet, heves temperaturen i det indre av prøven l.; Lufttrykket heves så igjen i det indre av denne prøven og blir større enn trykket til det gassformige fluidet i innelukket, ved overflaten av prøven. Luft diffunderer således permanent under denne oppvarmingen fra det indre av prøven 1 til det ytre av denne prøven, dvs. mot det varme gassformige fluidet. ;Denne migrering foregår gjennom membranet 9, som spiller rollen som permeabelt membran i hele den tiden denne oppvarmingsfasen av prøven varer. Jo mere voluminøs den sammensetning som skal vulkaniseres er, jo lenger er denne tiden, den er eksempelvis av størrelsesorden 5 min. i det beskrevne eksempel. Migreringen av luft foregår i hele denne tiden slik at det ikke blir igjen mere luft i det indre av prøven. Tverrbindingen av legemene 3 og barettene 4 under vulkaniseringen er relativt langsom, og den gjennomføres etter evakulering av luft fra prøven. ;Dreneringen av luft mot membranen i det indre av prøven gjøres mulig på grunn av dårlig kontakt mellom flatene 2A, 3A, takket være børsting av flaten 2A. ;Denne dårlige kontakten kan oppnås på enhver annen måte, eksempelvis ved å anvende dreneringsmidler som eksempelvis tråder, fibre, kabler, revne eller ikke revne materialer. ;Takket være oppfinnelsen spiller membranet 9 komplekse og tilsynelatende selvmotsigende roller som tidligere beskrevet. Dette av følgende grunner. De data som tidligere er angitt for materialet 8, særlig når det gjelder viskositeten og det tørre konsentratet, gjør det mulig å oppnå et membran 9 som i innelukket samtidig er mekanisk resistent, ugjennomtrengelig i kompresjonsfasen for prøven under påvirkning av gassformig fluid fra innelukket, og gjennomtrengelig i den endelige oppvarmingsfasen av prøven, og dette for en liten tykkelse på membranet 9 i den del av det som dekker kontakt-flaten 5, fordi membranet 9 med en tykkelse over 1 mm i denne delen ikke er tilstrekkelig gjennomtrengelig for å tillate evakuering av luft som opprinnelig er innelukket i prøven 1. ;Ifølge oppfinnelsen er naturen til det materialet som anvendes for å fremstille forbindelsen, og tykkelsen på forbindelsen den delen som dekker kontaktflaten, et kompromiss, slik at for det første diffusjonshastigheten under kompresjonsfasen er for liten til at fluidet i innelukket kan trenge gjennom til det indre av prøven, og for det andre at diffusjonshastigheten under oppvarmingsfasen er tilstrekkelig til å tillate evakuering av luft fra prøven før tverrbinding av legemene 3. ;Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås følgende fordeler. ;1) Det er ikke lenger nødvendig å eliminere luft mellom de flater som skal sammenføres før vulkanisering, og denne operasjon kan gjennomføres raskt uten spesiell omhu, med betydelig tidsgevinst, og spesielt med sikkerheten for alltid å oppnå en perfekt klebing mellom kontaktflatene etter vulkanisering . 2) Det er mulig å velge elastomerer i materialet slik at de er forenelige med de legemene som skal forbindes. Under disse betingelser er det ikke lenger nødvendig å eliminere forbindelsen etter vulkaniseringen, idet denne forbindelsen således kan forbli festet til den vulkaniserte sammensetningen under dennes anvendelse, idet det da ikke lenger er noen risk for forurensning og tap av klebevirkning. ;Forklaringen på dette er følgende. Forbindelsesmaterialet trenger ofte mellom de flater som skal sammensettes, særlig når de settes under trykk i innelukket. Når elastomerene i forbindelsen er uforenelige med de legemer de kommer i kontakt med, kan det som følge av denne inntrengning dannes en forurensning av disse legemene i deres kontaktflate av elastomerene i forbindelsene, og denne forurensning fører senere til tap av klebevirkning som følge av dynamiske på-kjenninger, slik at det oftest er nødvendig å ta bort forbindelsen og bearbeide de forurensede overflatene til legemene før anvendelse av den vulkaniserte sammensetning, eksempelvis ved hjelp av slipning, børsting, avskjæring eller sandblåsing. Å la forbindelsen være igjen på den vulkaniserte sammensetningen, gjør det mulig å forenkle fremgangsmåten for fremstilling av sammensetningen, og muliggjør også ;å redusere kostnadene. Av denne grunn er det fordelaktig for fremstilling av forbindelsen under fabrikasjon, reparasjon eller regummiering av bildekk, ikke å anvende umettede elastomerer av typen butyl (dvs. halogenerte eller ikke-halogenerte isobutylen-isopren-kopolymere), eller av typen EPT eller mettede elastomerer,(særlig polyisobutylen, elastomerer av typen EPR), fordi disse elastomerene på samme måte som silikonene, ikke vanligvis er forenelige med de umettede elastomerer som vanligvis anvendes i bildekkindu-strien. 3) Materiale kan fremstilles med elastomerer som koster vesentlig mindre enn silikonelastomerer. ;De foretrukne verdier som er angitt tidligere og som spesielt gjelder viskositeten, det tørre konsentratet, de aritmetiske molekylvektene til den elastomere fraksjonen, gjør det mulig å oppnå det beste kompromisset mellom enkel påføring av materialet 8 og god funksjon av membranet 9 ii'.innelukket. ;Søkeren har så gjennomført forsøk ved anvendelse av materialet 8 med sammensetninger som ikke er ifølge oppfinnelsen på grunn av minst én av følgende årsaker: ;- viskositet lavere enn 0,3 Pa.s eller over 700 Pa.s ;- tørt konsentrat under 20% eller over 80% (prosent i ;vekt i forhold til vekten av den opprinnelige fluide blandingen). - elastomerfraksjon fri for umettet elastomer eller inne-holdende mindre enn 2 0 vekt% derav. - tverrbinding i varme en tid over li min. ;I alle disse tilfellene var resultatene ikke tilfredsstillende av minst én av følgende grunner: - deformasjon eller brudd av membranet 9 under tverrbindingen av elastomerene i materialet 8, - dårlig klebing av forbindelsen 9 til legemene 2, 3 eller klebing bare til punkter, ;- brudd av membranet 9 i innelukket, ;- inntrengning av gassformig fluid fra innelukket til det indre av prøven, - utilstrekkelig permeabilitet for membranet 9 under opp-varmings f asen av prøven i innelukket og derfor nærvær av luft i den vulkaniserte prøven 1 ved uttak fra innelukket. ;Fig. 3 viser eksempelvis en slik defekt prøve. ;Som eksempel angir den følgende tabell 2 for materialet 8 to sammensetninger F^g og F^ som ikke er ifølge oppfinnelsen. Disse sammensetninger forårsaker følgende ulemper: - sammensetning F^g fører til et brudd av forbindelsen 9 under dens dannelse ved tverrbinding, - sammensetning F^ gir en forbindelse som ikke er tilstrekkelig resistent, og ikke tilstrekkelig permeabel til å tillate evakuering av luft under oppvarmingsfasen. ;Bemerkninger til tabell 2 ;1. Den elastomere fraksjonen i sammensetningene F^q, F^ består utelukkende av en eneste elastomer. 2. Tverrbindingen av naturgummien (sammensetning F^q) gjennomføres ved 150°C i 30 min. 3. Løsningsmidlet 100/16Q har samme definisjon som den som er gitt ovenfor i bemerkningene som gjelder tabell 1, ;på samme måte som forkortelsene NR, IR. ;Fig. 4 representerer et annet eksempel.på gjennomføring av oppfinnelsen, og dette eksempel gjelder en regummierings-teknikk. Denne figuren viser den øvre delen av et bildekk 40. Dette dekk omfatter en dekkstamme 41 av tverrbundet ;gummi armert med kontinuerlige kabler 42 fra en hjulring til en annen. For enkelhets skyld er hjulringene til dekket 4 0 J. ikke vist på tegningen. Dekket 40 omfatter en forsterknings-armatur 4j anbragt på toppen av dekkstammen 41. Over dekkstammen 41 og forsterkningen 43 er det påført et sjikt av tverrfcindbar forbindelsesgummi 44 i form av et fast de;f<:>or-merbart stoff eller en løsning. Over forbindelsessjiktet 40 er det påført flere omhyllinger av et lag av tverrbind-bar gummi 45, idet disse omhyllinger skal danne slitebanen ;46 etter tverrbindingen. ;Materialet 8 påføres så på en slik måte at det dekker sideflatene 440 til sjiktet 44, en del av sideflatene 410 til dekkstammen 41 og sideflatene 450 til omhyllingene 45. På hver side av bildekket 40 dekker således materialet 8 det ytre av kontaktflaten 441 mellom sjiktet 44 og dekkstammen 41, og det ytre av kontaktflaten 445 mellom sjiktet 44 og omhyllingene 45. Materialet 8 som ligger tvers over dekkstammen 41, på sjiktet 44 og på omhyllingene 45, strekker seg eksempelvis fra under sjiktet 44 og til over omhyllingene 45, idet bredden på disse to yttersonene hvor materialet strekker seg, er omtrent 20 mm, og hvor denne bredden måles. i radialplanet i fig. 4. Sammensetningen av materialet 8 tilsvarer eksempelvis en hvilken som helst av sammensetningene F^-F^, og sammensetningene av de anvendte gummier for dekkstammen 41, sjiktet 44 og omhyllingene 45 eksempelvis tilsvarer de definisjoner som er gitt tidligere for legemene 2, 3, men uten å anvende umettede elastomerer av typen butyl eller EPT, eller mettede elastomerer. Mengden av materialet 8 er slik at tykkelsen på forbindelsen 9, etter tverrbindingen av materialet 8, er minst 0,1 mm og høyst 1 mm., ;ide deler av forbindelsen som dekker kontaktflatene 441, 445. ;Tverrbindingen av de umettede elastomerene som inneholdes ;i materialet 8, og den endelige vulkaniseringen av dekket 40 gjennomføres som beskrevet tidligere for prøven 1, idet denne vulkaniseringen har som formål å tverrbinde laget 45 og sjiktet 44. ;Når dekket 40 er fjernet fra innelukket, var filmen 9 som danner forbindelsen tilsynelatende i samme tilstand som før innføringen av dekket i innelukket. En omsorgsfull undersøk-else av det vulkaniserte dekket 40 ved uttak fra innelukket avslørte ingen luftlommer i kontaktflatene 441, 445 fra den ene til den andre delen av forbindelsessjiktet 44. ;Forsøk på løsrivning av slitebåndet 46 har ikke avslørt noen feil i limingen av omhyllingene av arket 45. til hverandre og av dette arket 45 til sjiktet 44, på samme måte som det ikke var noen feil i klebingen mellom sjiktet 44 og dekkstammen 41. ;Fig. 5 viser et annet eksempel på gjennomføringen av oppfin--nelsen. Denne figuren viser en artikkel 50 av gummi, eksempelvis en side av et bildekk, i hvilket en skade 51 er re-parert på i og for seg kjent måte. På den øvre flaten 52 ;av artikkelen 50 er det påført et reparasjonsplaster 53 som er tett mot fluider og omfatter et tverrbindbart forbindelsessjikt 54 dersom dette plasteret i>3 allerede er tverrbundet. Etter å ha anbragt plasteret 53 på overflaten i>2, på- ;føres et sjikt av materialet 8 på de nedslipte kantene av plasteret 53 og forbindelsessjiktet 54 og på de nærliggende deler av flaten 52. ;Det påføres likeledes et sjikt av materialet 8 på flaten-55 til artikkelen 50 motsatt siden 52, dvs. på den indre siden av denne artikkelen mot den reparerte skaden 51. Sammensetningen av materialet 8 tilsvarer eksempelvis en hvilken som helst av de sammensetningene F^-F^ som tidligere er besxrevet og sammensetningene av de gummier som anvendes for artikkelen 50, reparasjonen 51, plasteret 53 og sjiktet 54 tilsvarer eksempelvis de definisjoner som er gitt tidligere for legemene 2, 3, men uten å anvende umettede elastomerer av typen butyl eller EPT, eller mettede elastomerer. Mengden av materialet 8 er slik at tykkelsen av forbindelsen 9 etter tverrbindingen av materialet 8 er i overensstemmelse med oppfinnelsen . ;Tverrbindingen av den umettede elastomeren eller de umettede elastomerene som inneholdes i materialet 8 og den endelige vulkaniseringen av sammensetningen 56, bestående av artikkelen 50, den reparerte skaden 51, plasteret 53, sjiktet 54, forbindelsene 9, gjennomføres som beskrevet tidligere for prøven 1, idet denne vulkaniseringen har som formål å tverrbinde de materialer som ennu ikke er tverrbundet i denne sammensetning. ;Ved uttak fra innelukket etter vulkaniseringen konstateres ;at plasteret 53 og reparasjonen 51 kleber perfekt til artik-kelsen 50, selv om luft var innelukket i sammensetningen 56 før vulkaniseringen. ;For å gjøre tegningen klarere, er tykkelsen av forbindelsen ;9 overdrevet på fig. 1-5. ;I alle de foregående eksemplene var de legemene som skulle forbindes av gummi. ;Det er selvsagt at forbindelsen også kan anvendes i til-feller hvor minst et av de legemer som skal forbindelse er av et deformerbart materiale fritt for gummi, eksempelvis en termoplastisk polymer. ;Oppfinnelsen dekker også det tilfelle hvor det materialet som danner forbindelsen ifølge oppfinnelsen påføres bare en del av det ytre av kontaktflaten eller kontaktflatene, idet resten av det ytre av kontaktflaten eller kontaktflatene er dekket med en ugjennomtrengelig forbindelse under oppvarmingsfasen. I dette tilfellet er det foretrukket å anvende midler som muliggjør drenering av innelukket luft mellom legemene mot forbindelsen ifølge oppfinnelsen, idet disse midler eksempelvis er tråder, fibre, kabler, revne eller ikke revne materialer. *

Claims (15)

1. Materiale som skal danne en forbindelse mellom to legemer i det ytre av deres kontaktflate, hvorav minst ett av legemene er deformerbart, karakterisert ved at: a) det er en blanding omfattende minst ett oppløsnings-middel og minst én elastomer, hvilken blanding har en Brookfield viskositet målt ved 20°C på 0,3 - 700 Pa.s, b) blandingen har en flyktig del som kan fordampe ved 20°C, 1 bar, til å gi et tørt konsentrat som utgjør 20-80 vekt%, regnet på vekten av blandingen, c) det tørre konsentrat av blandingen omfatter en elasto-merf raks jon hvor minst 20 vekt$ av elastomerfraksjonen er dannet av minst én umettet elastomer som er i stand til å fornette, enten ved omgivelsestemperaturen eller ved oppvarmning i en tidsperiode på mindre enn 1 min., d) det tørre konsentrat omfatter 3-9 vektdeler svovel pr. 100 vektdeler av elastomerfraksjonen, e) det tørre konsentrat omfatter minst to fornetningsak-selleratorer tilhørende to forskjellige familier, valgt fra gruppen bestående av xantater, aminer og karbamater i de følgende andeler pr. 100 vektdeler av elastomer-fraksjonen: xantat eller totale xantater: 1-4 vektdeler, amin eller totale aminer: 0,2-1 vektdeler, karbamat eller totale karbamater: 2-4 vektdeler, og f) det tørre konsentrat omfatter minst én metalloksydfor-netningsaksellerator valgt blant sinkoksyd (ZnO), blyoksyd (PbC>2) og magnesiumoksyd (MgO), idet andelen av oksydet eller totale oksyder er 2 - 10 vekt& pr. 100 vektdeler av elastomerfraksjonen.

2. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at viskositeten i blandingen er minst 10 Pa.s og høyst 50 Pa.s.

3. Materiale ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det tørre konsentratet er minst 30 vekt£ og høyst 70 vekt# beregnet på vekten av den opprinnelige blanding.

4. Materiale ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den umettede elastomeren er en av følgende elastomerer: en naturgummi, et polyisopren, et polybutadien, et polykloropren, en styren-butadien-kopolymer, en isobutylen-isopren-kopolymer, en halogenert isobutylen-isopren-kopolymer eller en terpolymer på basis av etylen og propylen (EPT).

5. Materiale ifølge krav 4, karakterisert ved at den umettete elastomeren er en av de følgende elastomerer: en naturgummi, et polyisopren, et polybutadien, et polykloropren eller en styren-butadien-kopolymer.

6. Materiale ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den elastomere delen omfatter minst 60 vekt$ umettete elastomerer.

7. Materiale ifølge krav 6, karakterisert ved at den elastomere fraksjonen omfatter minst 80 vektsé umettete elastomerer.

8. Materiale ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at det tørre konsentratet omfatter minst 40 vektsk av den elastomere fraksjon.

'9. Materiale ifølge krav 8, karakterisert ved at det tørre konsentratet omfatter minst 60 vektÆ elastomer fraksjon.

10. Materiale ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at den aritmetiske molekylvekt Pma for elastcmerfrakBjonen er minst 6000 og høyst 600 000.

11. Materiale ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at det tørre konsentratet omfatter 0,5-3 vektdeler stearinsyre pr. ioo vektdeler av elastomerfraksjonen.

12. Materiale ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved at det tørre korn sentratet omfatter ; 10-50 vektdeler silisiumdioksyd pr.

100 vektdeler av elastomerfraksjonen.

13. Materiale ifølge ett av kravene 1-12, karakterisert ved at det tørre konsentratet omfatter 10 -50 vektdeler kjønrøk pr. 100 vektdeler av elastomerfraksjonen.

14. Materiale ifølge ett av kravene 1-13, karakterisert ved at det tørre konsentratet omfatter 5-15 vektdeler organisk harpiks pr.

100 véktdeler av elastomerfraksjonen.

15. Anvendelse av materialet ifølge kravene 1-14 ved fremstilling, reparasjon eller regummiering av bildekk.