NO156367B - Kopling- og ventilanordning innbefattende en tut og et ventilorgan. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en koplings- og ventilanordning innbefattende en tut og et ventilorgan som er bevegbart montert inne i tuten, hvilken tut har åpne inner- og ytterender, og hvilket ventilorgan har en åpen ytterende og en lukket innerende, hvorved det tilveiebringes en utover åpen fatning egnet til opptak av et koplingselement, idet ventilorganet også har en avleveringsåpning som munner i fatningen, og tuten og ventilorganet er slik utformet at det kan dannes en tetning mellom ventilorganet og tuten innenfor avleveringsåpningen, idet det er anordnet en enveis-stopper som hindrer en utoverrettet bevegelse av ventilorganet relativt tuten, slik at tetningen mellom ventilorganet og tuten bibeholdes, men tillater en innoverrettet bevegelse av ventilorganet relativt tuten for derved å tillate en innoverrettet bevegelse av avleveringsåpningen i tuten, for avlevering av væske gjennom avleveringsåpningen og fatningen.

Forskjellige systemer er i bruk eller har vært foreslått

for avlevering av drikk-konsentrater fra en engangspakning som består av en fleksibel, sammenfallbar pose i en korru-gert boks (vanligvis kalt "bag-in-box"-avleveringspakning). Et slikt system gjør bruk av en pose forsynt med en tut hvorigjennom en fylling og avlevering kan skje. På tuten er det satt på en engangs-hurtigkopling og -ventil som er tilpasset for opptak av ledningskuplingen i drikk-avleveringssystemet. Ventilen åpner seg automatisk når ledningskuplingen koples til tuten, og lukker seg ved løskoplingen, slik at derved konsentrat hindres i å renne ut fra posen. Ventilen innbefatter imidlertid en skruefjær eller et lignende fjærarrangement for lukking av ventilen, og ventilen er derfor dyr i fremstilling. Etter en viss tids bruk vil fjæren dessuten ha en tendens til å svekkes og stoppe seg til med det klebrige konsentrat, og ventilen vil derfor, ikke alltid automatisk lukke og hindre drenering fra posen. Dessuten er engangskoplingen gjenget for samvirke med en med lignende gjenger forsynt ledningskupling som utgjør en fast enhet i drikk-avleveringssystemet. Det er vanskelig og tids-

krevende å kople den gjengede ledningskupling sammen med koplingen som er montert på den frilagte tut fordi en slik sammenkopling krever bruk av begge hender for holding eller manipulering av de to deler som skal sammenkoples. Dette er ofte besværlig og gir fluidumtap.

Andre tidligere kjente koplinger som ikke benytter skrue-gjenger, egner seg ikke for montering på tuten på en fleksibel pose og innebefatter ikke en engangskopling. En grunn til at de ikke egner seg for montering på tuten, er at et betydelig fjærtrykk må overvinnes ved en aksial bevegelse av de to deler som skal sammenkoples, og dette krever ikke bare bruk av begge hender, men kan også resultere i en for-skyvning av tuten i fra boksveggen dersom en komponent er montert derpå. Videre vil man kunne få et betydelig fluidumtap unnder sammenkoplingen.

Oppfinnelsen tar sikte på å overvinne de foran nevnte ulem-per ved koplings- og ventilanordnihger for væske-avleverere.

Den foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved at et gripeelement for grepsamvirke med koplingselementet er montert på ventilorganet ved hjelp av en ettergivende del, og at tutens ytterende er forsynt med en innover avsmalnende kamflate beregnet for styresamvirke med gripeelementet til grepssamvirke når ventilorganet føres innover i tuten.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er videre kjennetegnet

ved at koplingselementet er forsynt med en utsparing beregnet for opptak av gripeelementet under grepssamvirket.

Som allerede nevnt er kopling- og ventilanordningen ifølge oppfinnelsen primært, men ikke utelukkende tenkt anvendt for bruk for avlevering fra avleverings-pakninger av "bag-in-box"-typen. Når anordningen benyttes i forbindelse med en slik pakning, skal uttrykkene "innover" og "utover" henspeile til bevegelse mot og fra pakningens

innerrom.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en koplings- og ventilanordning ifølge oppfinnelsen, med ventilorganet

i lukket stilling,

fig. 2 viser et sideriss av anordningen i fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret grunnriss av anordningen i fig. 1

og 2,

fig. 4 viser et sideriss av ventilorganet i fig. 1-3,

fig. 5 er et snitt gjennom anordningen i fig. 1-3 og viser anordningen med et støvdeksel påsatt tuten i anordningen i en første stilling,

fig. 5A viser et forstørret detaljutsnitt av fig. 5, med

den ytterste leveringsenden til ventilorganet og

en tilhørende del av støvdeksélet,

fig.. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 2,

fig. 6A viser et forstørret detaljutsnitt av fig. 6, med

den ytterste enden til ventilorganet og en hosligg-ende del av tuten,

fig. 7 viser et snitt gjennom tuten i fig. 1-6, i samme

plan som i fig. 6, men med ventilorganet fjernet og

med tuten vist i forbindelse med et fyllerør,

fig. 8 viser et snitt som i fig. 6, med ventilorganet og støvdeksélet plassert på tuten igjen, og med støv-deksélet plassert på tuten i en andre stilling,

fig. 9 viser et snitt som i fig. 6, men med anordningen forsynt med sperremidler for å redusere oksygeninntrengningen i den tilhørende pose,

fig. 10 viser et snitt i samme plan som i fig. 6, men med anordningen forsynt med et første kuplingselement

og med ventilanordningen i lukket stilling,

fig. 11 viser et snitt som i fig. 10, men med ventilorganet

i den åpne stilling,

fig. Ila viser et forstørret utsnitt i samme plan som i

fig. 10, men med anordningen modifisert derhen at kuplingselementet og ventilorganet har en noe annen form,

fig. 12 viser et snitt som i fig. 11, men viser anordningen

med et andre kuplingselement,

fig. 13 viser et sideriss av et tredje kuplingselement,

sammen med et tilhørende monteringselement og et tilhørende styreelement,

fig. 14 viser et enderiss av det tredje kuplingselement,

monteringselementet og styreelementet i fig, 13,

sett fra venstre i fig. 13,

fig. 15 viser et grunnriss nedenfra av det tredje kuplingselement, med monteringselement og føringselement

som vist i fig. 13 og 14,

fig. 16 viser et enderiss av det tredje kuplingselement,

monteringselementet og føringselementet i fig. 13-15,

sett fra høyre i fig. 13,

fig. 17 viser et snitt etter linjen 17-17 i fig. 13,

fig. 18 viser et sideriss som i fig. 13, men med monteringselementet montert på en tut,

fig. 19 viser et snitt etter linjen 19-19 i fig. 18,

fig. 20 viser et snitt som i fig. 19, men med det tredje kuplingselement innført i fatningen i anordningens

ventilorgan, og med ventilorganet i åpen stilling,

fig. 21 viser et snitt etterlinjen 21-21 i fig. 18,

fig. 22 viser et sideriss av anordningen i fig. 5, med støvdeksélet satt på tuten i en andre stilling,

idet anordningen er delvis gjennomskåret for å vise detaljer vedrørende monteringen av støvdeksélet på

tuten, og

fig. 23 viser et utsnitt av tutens ytre ende, modifisert

for tilveiebringelsen av en leppe.

Den i fig. 1-6 viste koplings- og ventilanordning ifølge oppfinnelsen innbefatter to hovedkomponenter, nemlig en tut 21, beregnet for fastgjøring til en fleksibel pose av syntetisk harpiksmateriale, og et ventilorgan 22 som er glidbart i tuten 21. Såvel tut 21 som ventilorgan 22 kan formstøpes på en billig måte av plastmateriale, og da det bare benyttes et minimalt antall deler kan således koplings- og ventilanordningen fremstilles med så lave kostander at anordningen kan kastes sammen med posen hvortil den skal festes.

Som ved tidligere kjente tuter beregnet for bruk i "bag-in-box"-pakninger har tuten 21 form av et hult rørlegeme 20

som er åpent i såvel indre som ytre ende ( innerenden og ytterenden til tuten 21 og ventilorganet 22 er vist henholds-vis nederst og øverst i fig. 1, 2, 4, 5 og 6). Tutlegemet 20 er forsynt med tre flenser. Alle strekker seg radielt ut

1 fra tutlegemet og det dreier seg om en festeflens 24, som kan forsegles til en pose B på vanlig måte (som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 5 og 6), en indre flens 25 og en ytre flens 26. Hver av de indre og ytre flenser 25 og 26 har form av en ringskive, og som best vist i fig. 2 og 3 er flensenes 25 og 26 ytre flater sylindriske. Som best vist i fig. 1, 2, 3 og 5 er tutelegemets 20 ytre ende utvidet ved 27 for dannelse av en innvendig, innover avsmalnende stumpkonisk kamflate 30 og en utadrettet flens 31. Ytterst på flensen 31 er det utformet en radielt utoverrettet låseleppe 32 for et deksel. Innerflaten ved tutlegemets 20 innerende er forsynt med flere tetningsringer 2 8 som har innbyrdes aksial avstand. Utenfor tegningsringene 28 er det plassert en ringformet friksjonsskulder 28a, og ved tutlegemets 20 innerste ende er det utformet en stoppskulder 29.

Ventilorganet 22 har form av et i hovedsaken sylindrisk, hult rørlegeme 35 som er åpent i den øvre ende, men lukket ved innerenden ved hjelp av en tverrvegg 36 (fig. 5 og 6) slik at det derved dannes en utad åpen fatning 42 (fig. 3) for opptak av et kuplingselement, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Et friksjons- og tetningsbånd 44 strekker seg ut i fra ventillegemets 35 ytre ende, mens ventillegemets 35 ytterste ende bærer (som best vist i fig. 4) fire gripe-

ører 45 som er montert på ventillegemet 35 ved hjelp av bøyelige fingre 46. Flere eller færre enn fire ører 45 kan naturligvis benyttes om så ønskes. Innenfor ørene 45 og ved båndet 44 er innerflaten i ventillegemet 35 utformet med en innover avsmalnende, stumpkonisk førings- og lagerflate 50. Anordningen av denne stumpkoniske flate 50 tilveiebringer en relativ skarp ytterkant på ventillegemet 35, der hvor fingerne 46 er forbundet med ventillegemet.

En leppe 47 strekker seg rundt båndet 44 mellom fingerne 46. Denne leppe 47 strekker seg radielt utover i fra det rør-formede ventillegem 35 og er anordnet for å øke friksjonen, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 10 og 11.

Innenfor båndet 44, men like utenfor tverrveggen 36 er ventillegemets 35 sylindervegg gjennomtrengt av to sirkulære av-leveringsutløp 41 hvis innerender munner ut i fatningen 42. Som best vist i fig. 5 og 6 er tverrveggen 36 plassert i

en slik avstand fra ventillegemets 35 innerende at den delen av ventillegemet 35 som ligger innenfor tverrveggen 36 danner et innoverragende skjørt 43. Dette skjøret 43 har ved sin innerende et bånd 3 8 med en stumpkonisk, innover avsmalnende flate. Ytterenden til båndet 38 danner en ringformet stoppskulder 40 som er plassert utenfor ventillegemets 35 innerende.

Når koplings- og ventilanordningen i fig. 1 og 6 skal settes sammen for bruk føres innerenden til ventillegemet 35 inn i tutlegemets20 ytterende. Etter hvert som ventillegemets innerende trenger inn i tutlegemets ytterende vil samvirket mellom den stumpkoniske kamflate 30 på tutlegemet og den stumpkoniske ytre flate på båndet 38 på ventillegemet bevirke en nøyaktig sentrering av ventillegemet inne i tutlegemet, hvor det dannes en tett, men glidbar friksjons-sampassing med tutlegemets innervegg. Ved fortsatt inn-skyving av ventilorganet 22, innover i tuten 21, nås til slutt den stilling som er vist i fig. 5. Som best vist i fig. 5a vil på dette tidspunkt ørene 45 være frie og de rager maksimalt ut fra båndet 44. Fingerne 46 ligger som et kvadrantkors. Den tilstand som er vist i fig. 5, i hvilken båndet 3 8 på ventilorganet ligger like utenfor skulderen 2 8a på tuten 21, er anordningens normale tilstand før fylling av den pose hvortil anordningen er festet,

og representerer den tilstand som anordningen har når den leveres til forbrukeren. Da ventilorganet 22 har stram friksjonsinnpassing i tuten 21 foreligger det ingen fare for at ventilorganet 22 skal gli ut av tuten 21.

Selv om skulderen 28a motvirker en bevegelse av båndet 38 forbi skulderen, vil tuten 21, da den er fremstilt av et syntetisk harpiksmateriale, være tilstrekkelig deformerbar til at ved utøvelsen av et moderat trykk på ventilorganets 22 ytterende vil samvirket mellom båndet 38 og skulderen 28a bevirke at tutens 21 innerende ekspanderer radielt, hvorved båndet 38 tillates å gli innover i forhold til tuten 21 og forbi skulderen 28a og tetningsringene 28,

helt til ventilorganet 22 når den stilling, som er vist i fig. 6, som er anordningens "lukkede" tilstand. Når ventilorganet 22 går til den stilling som er vist i fig. 6 vil ørene 45 få kontakt med kamflaten 3 0 og de presses således radielt innover til den stilling som er vist i fig. 6a, i hvilken stilling ørenes 45 indre ende ligger flatt an mot kamflaten 30.

I anordningens lukkede stilling, som er vist i fig. 6, flukter innerendeflaten 37 på ventilorganets 22 skjørt 43 med innerflaten på tutens 21 flens 24. Det dannes to tetninger mellom ventilorganet 22 og tuten 21. Disse to tetninger innbefatter en ytre tetning som dannes ved kontakten mellom båndet 44 og tutens 21 sylindriske innervegg, og en innertetning som dannes ved kontakten mellom tetningsringene 2 8 og den utvendige sylinderflate på ventilorganets 22 skjørt 43. Man vil se at i den stilling som er vist i fig. 6 ligger avleveringsåpningene 41 mellom indre og ytre tetninger og er således avtettet.

I den stilling som er vist i fig. 6 ligger også ventilorganets 22 stoppskulder 40 an mot skulderen 29 på tuten 21, og anslagssamvirket mellom disse to skulderne tilveiebringer en enveis-stopper som hindrer en utoverrettet bevegelse av ventilorganet 22 i forhold til tuten 21. Selv om ventilorganet 22 ikke kan bevege seg utover i forhold til tuten 21 så vil det allikevel av fig. 6 gå frem at ventilorganet kan bevege seg innover i forhold til tuten (fordi båndet 44 kan gli langs den innvendige sylindervegg i tuten, mens tetningsringene 28 kan gli langs den ytre flaten på ventilorganet) helt til båndets 44 innerende ligger an mot skulderne 28a og at dersom ventilorganet forskyves innover i forhold til tuten helt til det oppnås anslag mellom båndet 44 og skulderne 2 8a, vil avleveringsutløpene 41 gli ut fra tutens innerende og forbi flensen 24, slik at anordningen vil gå til en åpen stilling (beskrevet mer detaljert nedenfor i forbindelse med fig. 11), hvorved det muliggjøres en avlevering av væske fra bak flensen 24 og ut gjennom avleveringsåpningene 41 og fatningen 42.

Den i fig. 1-6 viste koplings- og ventilanordning ifølge oppfinnelsen innbefatter videre et støvdeksel 23, vist i fig. 5 og 22. Som vist i fig. 5 er støvdeksélet 23 utformet med et hult legeme 55 som er friksjonsinnpasset i fatningen 42 i ventilorganet 22. Når støvdeksélet på denne måten er satt inn i fatningen vil en indre endevegg 5 7

i støvdeksélet ligge an mot tverrveggen 36 i ventilorganet, mens et spor 54 rundt den indre enden av støvdekselets legeme 55 opptar en ribbe 51 (fig. 6) som strekker seg rundt innerveggen i ventilorganet 22, men er brutt av avleveringsåpningene 41. Som best vist i fig. 5 har såvel sporet 54 som ribben 51 sirkulært tverrsnitt, og da såvel støvdeksélet som ventilorganet er fremstilt av et ettergivende deformerbart syntetisk harpiksmateriale,

kan sporet 54 frigjøres fra ribben 51 ved å trekke støv-deksélet 23 utover. En flens 58 strekker seg radielt utover i fra støvdekseldelens 55 ytre ende og dekker over ytterendene til ventilorganet 2 2 og tuten 21. En sylindrisk leppe 59 strekker seg utover i fra omkretsen til

flensen 58. En andre flens 60 strekker seg innover i fra flensen 58 og omgir tutens 21 ytterende. Innerflaten i flensen 61 har et spor 31 nær innerenden og et andre spor 6 2 utformet nær overgangen til flensen 58. Mår ventilorganet 22 og tuten 21 er i relative stillinger som er vist i fig. 5, med ventilorganet anordnet ytterst i tuten, vil leppen 32 på tutens ytterende ha friksjonssamvirke med sporet 61 nær innerenden av flensen 60, men når ventilorganet beveges innover i tuten, til den stilling som er vist i fig. 6, vil leppen 32 på tuten ha friksjonssamvirke med støvdeksélet i en andre stilling, nemlig med leppen 32 liggende med friksjonsinngrep i sporet 62 like ved overgangen mellom flensene 58 og 60, slik det er vist i fig. 8 og 22.

Som vist i fig. 5 og 6 vil flensen 24 dekke over en åpning

i en fleksibel pose B. Flensens 24 radielt sett ytre del ligger inne i posen. Flensens 24 innerside er plan. På utsiden er det et ringformet opphevet parti rundt tutlegemet 20, slik at det her dannes en utadrettet flate som flukter med posens B yttervegg (se fig. 5 og 6) når flensens 24 radielt sett ytre del ligger inne i posen B.

Fig. 7 viser hvordan posen B kan fylles gjennom tuten 21. Før posen B fylles forsegler man flensen 24 til posen B

som beskrevet i foregående avsnitt og klemmer tutlegemet 20 mellom flensene 24 og 25 med en klemme S. Klemmen er av en konvensjonell type og er bare vist skjematisk i fig. 7. I denne tilstand vil de relative stillinger av ventilorganet, tuten og støvdeksélet være som vist i fig. 5. Brukeren fører så en vanlig løfteanordning L (bare vist skjematisk i fig. 5) inn bak flensen 58 og fjerner såvel støvhetten som ventilorganet fra tuten som en enhet.

Dette skjer ved å trekke løfteanordningen L utover, idet løfteanordningen da legger seg an mot flensen 58. Leppen 32 på tuten frigjøres fra sitt samvirke med sporet 61 på støvhetten, mens støvhetten og ventilorganet vil bevege seg som en enhet fordi ribben 51 på ventilorganet forblir i samvirke med sporet 54 på støvhetten. Så snart støvhette og ventilorgan er fjernet på denne måten fra tuten bringes tutens ytterende frem til fylledysen F i en vanlig pose-fyllemaskin (dysen F er bare vist skjematisk i fig. 7) og posen B fylles gjennom tuten 21. Så snart posen B er fyllt føres ventilorganet 22, med støvhetten 23 sittende på, inn igjen i tuten 21. Et stempel, vist skjematisk ved P i fig.

8, benyttes for å trykke ventilorganet og støvhetten innover i forhold til tuten, helt til støvhetten, ventilorganet og tuten har de relative stillinger som er vist i fig. 8 og 22, dvs. at ventilorganet og tuten har samme relative stillinger som vist i fig. 6 (dvs. anordningen er i lukket tilstand), mens støvhetten er bevege innover i forhold til tuten, fra den i fig. 5 viste stilling, slik at leppen 32 på tuten nå

har friksjonssamvirke med sporet 62 på støvhetten. Som beskrevet foran i forbindelse med fig. 6 vil anslaget mellom skulderen 40 på ventilorganet og skulderen 29 på tuten, når anordningen er i lukket stilling, slik den er i fig. 5, 6 og 8, hindre en utadgående bevegelse av ventilorganet i forhold til tuten, og denne bevegelsesbegrensningen av ventilorganet hindrer en utilsiktet lekkasje av væske fra posen B. Posen B er som nevnt nå fyllt med væske.

Når posen B benyttes sammen med en koplings- og ventilanordning ifølge oppfinnelsen som ikke har et støvdeksel, vil det naturligvis bare være nødvendig å fjerne ventilorganet fra tuten, utføre fyllingen som beskrevet og så sette ventilorganet inn igjen i tuten og bringe det til den lukkede stilling som vist i fig. 6. Et stempel i likhet med stempelet P

i fig. 8 kan benyttes for å trykke ventilorganet inn i tuten, men stempelet må nå naturligvis passe inn i fatningen 42 i ventilorganet istedenfor inn i støvdekselets del 55. Ventilorganet 22 kan naturligvis leveres som en separat komponent, adskilt fra tuten, og bare føres inn i tuten etter at posen B er fyllt.

Den væske som er fyllt i posen B kan være følsom overfor oksygen, og i så tilfelle er posen B vanligvis fremstilt av et materiale som vil hindre eller i det minste i sterk grad vil redusere oksygeninntrengningen i væsken. Når posen B er av et slikt materiale vil det naturligvis være ønskelig også å hindre oksygeninntrengning i væsken gjennom koplings- og ventilanordningen ifølge oppfinnelsen, og en måte å redusere slik oksygeninntrengning på er vist i fig. 9. Som vist i den figuren er det bak flensen 24 anordnet en ringformet skive eller lukkedel 65 av et sperremateriale. Denne skiven strekker seg innover fra flensens 24 ytre om-krets og til kanten i åpningen gjennom tutlegemet 20. En skive 66 av et lignende sperremateriale er lagt dekkende over skjørtet 43 i ventilorganet, slik at når anordningen er i den lukkede stilling, som vist i fig. 9, vil skiven 66 passe stramt inn i ringen 65. Skiven 66 og ringen 65 vil i sterk grad hindre oksygeninntrengning gjennom tuten og inn i væsken når anordningen er i lukket tilstand. Som allerede nevnt må man for å få til en avlevering fra posen B bevege ventilorganet 22 innover i forhold til tuten 21, fra den lukkede stilling som er vist i fig. 6, 8 og 9. Dersom støvhetten forefinnes på anordningen så må den naturligvis først fjernes. Så snart støvhetten er fjernet kan avlevering av væske fra posen B skje ved å skyve ventilorganet innover i tuten helt til avleveringsåpningen 41 går klar av tutens innerende. Innskivingen kan skje ved hjelp av en hvilken som helst egnet metode. Vanligvis tilveiebringer man imidlertid avleveringen av væske fra posen B ved å føre et kuplingselement inn i ventilorganet, som vist i fig. 10. Kuplingselementet (betegnet generelt med 70) i fig. 10 kan være et kuplingselement i en ledning som tilhører et drikk-avleveringssystem, og innbefatter et legeme 71 med rørform og med en gjennomgående aksial ledning (72). Som vist i fig. 10 kan den ene enden av kuplingselementet 70 føres inn i fatningen 42 i ventilorganet 22 uten å lukke avleveringsåpningen 41, slik at ledningen 72 således har fluidumforbindelse med det indre av pakninge og med avleveringsåpningene. I fig. 10 er den ytre enden av kuplings* elementet 70 ikke vist, da denne ytre ende ikke er relevant for foreliggende oppfinnelse og kan ha en hvilken som helst egnet form. Eksempelvis kan kuplingselementets ytre ende være del av en standard gjenget kupling eller være festet til ledningen. Spissen 73 til kuplingslegemet 71 har halv-kuleform slik at den vil kunne styres inn i fatningen 42

i samvirke med den stumpkoniske innerflaten 50 ved ventilorganet ytterende. Den halvkuleformede spiss 73 går over i en sylindrisk tetningflate 74 som er forsynt med et om-løpende spor med en deri innlagt boring 75. Utenfor tetnings-flaten 74 har kuplingslegemet 71 en stumpkonisk lagerflate 76 med samme kjeglevinkel som den stumpkoniske flate 50 på ventilorganet 22, og like utenfor lagerflaten 76 er kuplingslegemet 71 forsynt med et omløpende spor 78. Den sylindriske hoveddel av kuplingslegemet 71 utenfor sporet 77 har en diameter som bare er litt mindre enn diameteren til tutlegemets 20 sylindriske innervegg.

Som vist i fig. 10,når anordningen er i lukket tilstand,

kan kuplingselementet 70 føres inn i fatningen 42 i ventilorganet 22 helt til flaten 76 på kuplingslegemet 71 får samvirke med flaten 50 på ventilorganet, uten å tilveie-bringe en relativ bevegelse mellom ventilorganet og tuten, fordi leppen 47 på ventilorganets ytterende gir tilstrekkelig friksjonsmotstand til at en relativ bevegelse mellom ventilorganet og tuten møter en større motstand enn en relativ bevegelse mellom kuplingselementet 70 og ventilorganet.

Når flatene 50 og 6 0 får kontakt med hverandre vil de relative stillinger av kuplingselementet og ventilorganet være slik at O-ringen 75 tetter mot innerveggen i ventilorganet, idet spissen 73 på kuplingselementet og åpningen til ledningen 72 ligger klar av tverrveggen 36, slik at ledningen 72 således har fluidumforbindelse med fatningen 42.

Ørene 45 på ventilorganet har fremdeles den stilling som er vist i fig. 6, 8 og 9, dvs. at de ligger an mot kamflaten 30.

I fig. 10 er veggen W til pappbeholderen eller- boksen som omgir posen B plassert mellom flensene 24 og 25 på tuten.

Med tut, ventilorgan og kuplingselement i de relative stillinger som er vist i fig. 10, vil anordningen fremdeles være lukket og væske kan ikke strømme ut fra det indre av posen B og inn i ledningen 72. Grunnentil dette er den tetning som dannes mellom tetningsringen 28 på tuten og skjørtet 43 på ventilorganet. For å få til en avlevering fra posen B beveges kuplingselementet 70 innover fra den stilling som er vist i fig. 10 og i retning mot posen. Fordi flatene 50 og 76 har kontakt med hverandre vil denne innoverrettede bevegelse av kuplingselementet tvinge ventilorganet til å bevege seg innover i tuten, og til slutt vil anordningen innta den åpne stilling som er vist i fig. 11. I denne åpne stilling vil avleveringsåpningene 41 i ventilorganet gå klar av tuten,

slik at væske kan strømme fra det indre av posen B og ut gjennom avleveringsåpningene 41 og videre gjennom fatningen 42 inn i ledningen 72 i kuplingselementet 70. Når ventilorganet 22 beveger seg innover i forhold til tuten 21 presses ørene 45 radielt innover av kamflaten 30 helt til ørene 45 legger seg an mot den innvendige sylindervegg 47' i tuten og presses inn i sporet 77 i kuplingselementet 70.

Når man ønsker å avslutte avleveringen av væske fra posen B trekkes kuplingselementet 7 0 utover. Fordi ørene 4 5 fremdeles har samvirke med sporet 77 vil denne utoverrettede bevegelse av kuplingselementet 70 bevirke at ventilorganet 22 også beveger seg utover sammen med kuplingselementet,

og denne utover rettede bevegelse av ventilorganet fortsetter helt til skulderen 40 på ventilorganet slår an mot skulderen 29 på tuten, dvs. helt til ventilorganet inntar den lukkede stilling som er vist i fig. 10, Nå vil anslagssamvirket mellom skulderne 40 og 29 hindre en videre aksial bevegelse

av ventilorganet i forhold til tuten, og sporet 77 ligger nå radielt sett innenfor kamflaten 30, slik at således ørene 45 kan svinge radielt utover i fra sporet 77 og legge seg an mot kamflaten 30, som vist i fig. 10. Når således kuplingselementet 7 0 trekkes ut fra tuten 21 bringes ventilorganet 2 2 automatisk tilbake til den lukkede stilling i fig. 10, avleveringen av væske brytes og væske kan ikke lekke ut fra posen B. Fra den i fig. 10 viste lukkede stilling kan kuplingselementet enten beveges videre ut og fjernes helt fra tuten, eller det kan beveges innover for fornyet avlevering av væske fra posen

B.

Fig. Ila viser en alternativ utførelse av samvirkende flater på ventilorganet og kuplingselementet som kan erstatte flatene 50 og 76 i fig. 10 og 11. Som vist i fig. Ila kan den relativt lange stumpkoniske flate 5 0 byttes ut med en meget kortere stumpkonisk flate som har en ringskulder 50a som strekker seg radielt utover i fra ytterenden. På lignende måte kan den relativt lange stumpkoniske flate 7 6 byttes ut av den meget kortere stumpkoniske flate som ved sin ytterende har en skulder utformet på en ringformet knast 76a utformet på et kuplings-legeme 71a. I arrangementet vist i fig. Ila får skulderen 50a samvirke med knasten 76a like før ørene 45a svinger inn i spor 77a, hvorved kuplingselementet og ventilorganet låses sammen igjen.

Koplings- og ventilanordningen ifølge oppfinnelsen som vist i fig. 12 adskiller seg fra den i fig. 10 og 11 viste bare med hensyn til den type kuplingselement som benyttes. Kuplingselementet 70a i fig. 12 brukes ikke i forbindelse med ledningen i et drikk-avleveringssystem, slik tilfellet er for kuplingselementet 70 i fig. 10 og 11, men har en inne-bygget avleveringsventil. I kuplingselementet 70a er den i fig. 10 og 11 viste O-ring 75 erstattet av flere tetningsringer 75a anordnet på spissen av kuplingselementet 70a. Dessuten bærer ytterenden av kuplingselementet 70a en rør-formet ventilstyring 78 som har en mindre diameter enn kuplingens 70a rørformede hoveddel. Et rørformet ventilorgan 80, forsynt med en radielt gående avleveringsåpning 79 og en manuelt betjenbar knapp 77, er glidbart opptatt i ventilstyringen 78. Det vil av fig. 12 gå frem av når ventilorganet 80 er i den viste stilling i forhold til ventilstyringen 78 vil væske ikke kunne gå ut fra avleveringsåpningen 79, men når det trekkes i knappen 11 kan ventilorganet 80 gå utover i forhold til ventilstyringen 78, helt til avleveringsåpningen 79 går klar av ventilen 78, hvoretter væske vil kunne avleveres gjennom åpningen 79.

For å hindre at ventilorganet 80 utilsiktet fjernes helt

fra ventilstyringen 78, hvilket ville resultere i utilsiktet væsketap fra kuplingen 70a, er ventilstyringen 78 utformet med et indre avsnitt og med et ytre avsnitt med mindre diameter enn det indre avsnitt, slik at det dannes

en skulder der hvor indre og ytre avsnitt går over i hverandre, og den innerste enden av ventilorganet 80 er forsynt med et bånd med større diameter enn resten av ventilorganet 80. Dette bånd har en skulder ved ytterenden slik at ventilorganets 80 utadgående bevegelse i forhold til ventilstyringen 78 begrenses av samvirket mellom de to skulderne.

Naturligvis kan det benyttes andre typer avleveringsventiler istedenfor det i fig. 12 viste ventilorgan 80 for å tillate en avlevering av væsken i beholderen direkte, uten tilknyt-ning til et pumpe- eller et annet betjeningssystem.

Fig. 13-16 viser et tredje kuplingselement 70b sammen med tilhørende monteringselement og føringselement. Som best vist i fig. 13 og 15, ligner kuplingselementet 70b kuplingselementet 70 i fig. 10 og 11, men innbefatter den modifikasjon som er vist i fig. Ila. Således har kuplingselementet 70b en halvrund spiss 73, en tétningsflate 74 forsynt med et spor med en O-ring 75, en knast 76a og et spor 77a. Alle disse komponentene svarer til tilsvarende komponenter i fig. 10 og 11 eller lia. Imidlertid er kuplingselementet 70b forsynt med to diametralt motsatt anordnede kuplingsstykker 81 ved ytterenden, for således å muliggjøre at kuplingselementet kan tilknyttes flere poser B i tandem i et avleveringssystem. Det indre av de respektive kuplingsdeler 81 står naturligvis

i fluidumforbindelse med den ledning som går gjennom kuplingselementet 70b. Dessuten har kuplingselementet 70b to i aksial avstand plasserte par av styreører 93 som samvirker med føringselementet, som beskrevet nedenfor.

Monteringselementet i fig. 13-16 har form av en tutklemme

10 0 som lett kan klemmes på eller fjernes fra tuten i en anordning ifølge oppfinnelsen. Tutklemmen 100 har en ytre krave 10 2 med en stor sentral åpning 103 (fig. 14) hvorigjennom den indre delen av kuplingselementets 70b legeme 71 kan gå. En i hovedsaken halvsylindrisk flens 110 er utformet i ett med kraven 102 og strekker seg innover

(mot venstre i fig. 13 og 15). Denne flens 110 har en inner-diameter tilstrekkelig til at den kan slippes radielt over tuten hvorpå den skal monteres, som beskrevet mer detaljert nedenfor. Som vist i fig. 13 og 15 er flensens 110 innerende forsynt med en endevegg som bærer en innoverragende kanaldel 112 med i hovedsaken U-formet tverrsnitt. På innerenden av kanaldelen 112 er det en flens 111 som (som best vist i fig. 14) også er i hovedsaken U-formet, slik at det dannes en sentral utsparing 113.

Føringselementet (eller mer nøyaktig føringsanordningen)

som er vist i fig. 13, 15 og 16, innbefatter to par fleksible føringsstrimler 104 som er utformet i ett med kraven 102 og strekker seg utover derfra, parallelt med aksen til kuplingslegemet 71. Føringsstrimlene 104 har L-formet tverrsnitt i plan perpendikulært på aksen til kuplingslegemet 71 og er anordnet slik at de horisontale grener av føringsstrimlene danner kantene til de to parallelle føringskanaler 107 (fig. 13)

som ligger på hver side av kuplingslegemet 71. Disse førings-kanaler 107 opptar ørene 93 på kuplingslegemet 71 (og også kuplingsdelene 81), og ørene 73 kan gli i kanalene 107 slik at således kuplingselementet 70b kan gli innover og utover i forhold til monteringselementet og føringsanordningen.

Ytterendene til føringsstrimlene 104 går gjennom to par vertikale spor i en klipsplate 105. Som best vist i fig. 13 har føringsstrimlene 104 utvidede ytterendeavsnitt 106 som, når føringsanordningen er i den sammenbyggede tilstand som er vist i fig. 13-16,ligger utenfor platene 105. Skuldre utformet ved overgangen mellomføringsstrimlenes hovedavsnitt og de utvidede avsnitt 106 vil ligge an mot yttersiden av platen 105 og således hindre at de utvidede avsnitt 106 kan gå tilbake gjennom sporene i platen 105. Også best vist i fig. 13 er at ytterendene til de utvidede avsnitt 106 er avskrådd for å lette deres innføring i sporene i platen 105.

De vertikale spor i platen 105 er anordnet i hjørnene av

et rektangel, som best vist i fig. 16, slik at førings-strimlene 104 vil holdes i riktig relative stillinger for dannelse av parallelle føringskanaler 107.

Selv om den ytre form av kuplingselementet 70b (med unntagelse av kuplingsdelene 81 og føringsørene 93) ligner meget på kuplingselementet 70 i fig. 10 og 11, med den modifikasjon som er vist i fig. Ila, så adskiller den indre utformingen av kuplingselementet 7 0b seg meget i fra den til kuplingselementet 70 som er beskrevet foran, hvilket kan ses av fig. 17. Som vist i fig. 17 er ytterenden til kuplingslegemet 71 forsynt med en innvendig gjenge som samvirker med en tilsvarende yttergjenge på en plugg 90. Pluggen 90 har et indre sylindrisk gjenget avsnitt som samvirker med kuplingslegemet 71.

og et ytre sylindrisk avsnitt eller en flens som har større diameter enn det indre sylindriske avsnitt og ligger utenfor kuplingslegemets 71 bakre ende. Den ytterste enden til kuplingslegemet 71 og tilsvarende deler av pluggen 90 har

samsvarende utskårende spor og en O-ring 91 er lagt inn i disse sporene slik at det derved dannes en fluidumtett forbindelse mellom kuplingslegemet 71 og pluggen 90. Pluggens 9 0 ytre flate er forsynt med en fatning 92 hvori et verktøy kan innføres for å lette fjerningen av pluggen 90 fra kuplingslegemet 71.

En ventilspindel 86 går innover fra pluggens 90 innerflate

og langs aksen til kuplingslegemet 71. Et kuplings-ventil-element 84, i form av et rør hvis innerende er lukket med en nedevegg 8 4a er glidbart montert på den indre enden til ventilspindelen 86. Kuplings-ventilelementet 84 presses innover i forhold til ventilspindelen 86 ved hjelp av en kleminnretningi form av en trykkfjær 87 hvis ytre ende ligger an mot en skulder 88 utformet på en utvidet sentral del av ventilspindelen 86 og hvis indre ende ligger an mot en skulder 89 utformet på kuplings-ventilelementet 84. Som vist i fig.

17, når kuplings-ventilelementet 84 er fritt, vil fjæren 87 presse kuplings-ventilelementet 84 forover helt til endeveggen 84a på ventilelementet lukker åpningen 83 hvorigjennom ledningen munner fra spissen 73 av kuplingselementet 70b.

Denne stillingen for ventillegemet 84 skal heretter betegnes som den lukkede stilling. Innerenden til ventillegemet 84

har en mindre diameter enn resten av ventilelementet og bærer en O-ring 85 som, når kuplings-ventilelementet 84 er i den lukkede stilling i fig. 17, ligger an mot et sete utformet i åpningen 83. Samvirket mellom O-ringen 85 og setet i åpningen 73 ikke bare hindrer væske-lekkasje mellom veggene i åpningen 83 og kuplings-ventilelementet 84, men hindrer også en for stor forover rettet bevegelse av kupling-ventilelementet 84 under påvirkning av fjæren 87, slik at den frilagte flaten til endeveggen 84a flukter med den om-givende flate til spissen 73. Man vil forstå at selv om kuplings-ventillegemet 84 vanligvis ikke har den i fig. 17 viste stilling så kan kuplings-ventilelementet 84 ved utøvelsen av et trykk mot endeveggen 84a presses utover i forhold til

kuplingslegemet 71, mot virkningen til fjæren 87, helt til kuplings-ventilelementet går klar av åpningen 83 og således tillater en væskestrøm gjennom åpningen 83 inn i ledningen 72. En slik stilling skal heretter betegnes som kuplings-ventilelementets 84 åpne stilling.

Den måte hvorpå monteringselementet 10 0 er montert på tuten

i en anordning ifølge oppfinnelsen, slik at føringsanordningen og kuplingselementet 70b befinner seg ved tuten, er vist i fig. 18, 19 og 20. tuten 21 hvorpå tutklemmen 100 er montert er nøyaktig som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-8. Tuten 21 er festet til en fleksibel pose B anordnet inne i

en boks W, som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 10

og 11, med aksen til den rørformede tut 21 anordnet i hovedsaken horisontalt. Før tutklemmen 100 monteres på tuten må naturligvis ventilorganet 22 være i den lukkede stilling (som vist i fig. 19) for derved å hindre væskelekkasje fra posen B.

Som vist i fig. 19 og 20 er ventilorganet 22 som er anordnet

i tuten 21 likt, men ikke identisk med det som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1-8. Ventilorganet 22 i fig. 19 og 20 har et sylindrisk fremspring 22a som strekker seg utover i fra sentrum av den tverrgående vegg 36, og en fyllekrave 22b er anordnet inne i fatningen 42 nær den tverrgående vegg 36. Ytterflaten til denne fyllekrave 22b er utformet slik at fyllekraven 22b i virkeligheten modifiserer formen til fatningen 42 slik at den får samme størrelse og form som spissen 73 på kuplingselementet 70b. Denne modi-fiseringen av fatningen sikret at når spissen 73 på kuplingselementet 70b trekkes ut fra fatningen, kan væske ikke samle seg opp inne i fatningen. Fyllekraven 22b har en sentral åpning 41a som omgir, men har en større diameter enn det sylindriske fremspring 22a. Innerflaten 36a til fyllekraven 22b er flat, men har flere radielle ribber 36b (fig. 21)

som går innover og samvirker med tverrveggen 36. Disse ribber

36b har passasjer 41b mellom hverandre, for tilveiebringelse av fluidumforbindelse fra avleveringsåpningene 41 i ventilorganet 22 gjennom passasjene 41b og åpningene 41a og inn i fatningen 42. Fyllekraven 22b er valgfri og kan utelates. Imidlertid er fremspringet 22a viktig for oppnåelse av en skikkelig virkning av kuplingselementet 7 0b hvilket vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Tutklemmen 10 0 monteres på tuten 21 ved at monteringselementet orienteres slik at de åpne flatene på flensen 110 og kanalavsnittet 112 vender mot tutens sylindriske flate hvoretter tutklemmen 10 0 presses radielt på tuten, dvs. at monteringselementet først plasseres som vist i fig. 18 og så skyves ned-over i den figuren på tuten 21. Som best vist i fig. 19 og 20, passer kanalavsnittet 112 inn mellom flensene 25 og 26

når tutklemmen 100 skyves på tuten. Kanalavsnittets 112

med tuten samvirkende indre flate har form av en delsylinder og kanalavsnittets 112 innvendige flate innbefatter litt mer enn en halvsylinder, men mindre enn en hel sylinder og har en radius som i hovedsaken er lik radien til tutens sylindriske ytterflate. Som vist i fig. 14, fordi innerflaten i kanalavsnittet 112 innbefatter litt mer enn en halvsylinder, vil de nedre endene til kanalavsnittet danne et par låse-fremspring 115 som rager mot hverandre og har en innbyrdes avstand litt mindre enn diameteren til tutlegemet 2 0 (fig. 2), slik at når monteringselementet skyves på tuten vil låsefremspringene 115 presses fra hverandre og sneppe over tutlegemet 20 og låse tutklemmen 100 derpå, helt til en operatør trekker tutklemmen 100 lås fra tuten 21. Som vist i fig. 19 og 20 samvirker flensene 25 og 26 med endene til kanalavsnittet 112 slik at kanalavsnittet ikke kan bevege seg innover eller utover i forhold til tuten 21. Samvirket mellom tutklemmen 112, flensene 25 og 26 og den sylindriske flate på tutlegemet 20 mellom flensene 25 og 26 gir således en positiv fastholding av tutklemmen 100 på tuten 21 og tillater en rotasjonsbeveg-else av tutklemmen 100 i forhold til tuten, men ingen innover-

rettet, utoverrettet eller radielt utoverrettet bevegelse fra tuten. Naturligvis må tuten 21 og/eller låsefremspringene 15 på tutklemmen 100 gjøres tilstrekkelig fleksible til at låsefremspringene 116 kan gli over tutlegemet 20 uten å

utøve for stor kraft.

Som vist i fig. 18, 19 og 20 vil flensen 111, når tutklemmen 100 er montert på tuten 21, ligge nær veggen i boksen W hvori posen B er plassert. Innerflensen 25 på tuten er opptatt i utsparingen 113 (fig. 14) i flensen 111. Radien til den innvendige, delsylindriske flate ved den øvre ende (i fig. 14

og 18) av utsparingen 113 er utført i hovedsaken lik radien til flensen 25, slik at utsparingens 113 delsylindriske flate friksjonssamvirker med en del av den sylindriske yttervegg på flensen 25, som vist i fig. 19 og 20. På lignende måte vil undersiden (i fig. 14 og 18) av flensen 110 danne en delsylindrisk (i virkeligheten en i hovedsaken halvsylindrisk) flate med samme radius som ytterflensen 26 på tuten 21, slik at denne delsylindriske flate på flensen 110 får friksjonssamvirke med en del av den sylindriske ytterflate på flensen 26.

Som vist i fig. 19, før tuklemmen 100 monteres på tuten 21, trekkes kuplingselementet 70b ut til sin ytterste stilling i forhold til tutklemmen 100 og føringsanordningen, slik at den ytterste enden til pluggen 90 slår an mot platen 105

og spissen 73 på kuplingselementet 70b er trukket bak flensen 102. Kuplingsventilen 84 er naturligvis i sin lukkede stilling. For å hindre en utilsiktet innadgående bevegelse av kuplingselementet 70b når tutklemmen 10 0 monteres på tuten 21 er det på strimlene 104 anordnet små skuldre 115 (fig. 18) for holding av de ytre par ører 93 på kuplingselementet 70b i deres ytterste stillinger. For å få til avlevering av væske fra posen B skyves kuplingselementet 70b innover i forhold til føringsanordningen og tutklemmen ved å utøve et innoverrettet fingertrykk mot kuplingsdelene 81. Førings-strimlene 10 4 er tilstrekkelig fleksible til å deformere seg,

slik at det ytre par ører 93 således kan gli forbi skulderne 115 når fingertrykket utøves på kuplingsdelene 81. Kuplingselementet 70b glir innover i fatningen i ventilorganet 22 helt til spissen 73 på kuplingselementet 70b får kontakt med den ytre flaten på fyllekraven 22b. Ved å sammenligne fig. 19 og 20 vil man se at like før spissen 23 får kontakt med ytterflaten på fyllekraven 22b vil den ytre enden til fremspringet 22a støte an mot endeveggen 84ai kuplingsrventil-elementet 84 og således presse kuplings-ventilelementet 84 utover langs ventilspindelen 86, mot virkningen til fjæren 87. Denne pressingen skjer til den åpne stilling og eta-blerer en fluidumforbindelse mellom ayleveringsåpningene 41 og ledningen 72 via passasjene 41b og den sentrale åpning 41a. Selv om imidlertid kuplings-ventilelementet 84 nå er i den åpne stilling vil, av de årsaker som er gitt foran i forbindelse med fig. 10, ventilorganet 22 ennå ikke ha beveget seg aksialt i forhold til tuten 21, og ventilorganet 22 er fremdeles i sin lukkede stilling og det skjer ingen avlevering av væske fra posen B.

For å få til en avlevering fra posen B beveges kuplingselementet 70b videre innover til den stilling som er vist i fig. 20. Da beveges ventilorganet 22 innover til sin åpne stilling og det etableres en fluidumforbindelse fra det indre av posen B til kuplingsdelene 81 gjennom avleveringsåpningene 41, passasjene 41b, den sentrale åpning 41a i fyllekraven 22b, åpningen 83 og ledningen 72. Når ventilorganet 22 presses innover i forhold til tuten 21 vil gripeørene 45 på ventilorganet presses innover av kamflaten 30 (se fig. 5) og inn i sporet 77a, på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med fig. 11 og lia.

Så snart avleveringen er ferdig beveges kuplingselementet 70b utover ved hjelp av et fingertrykk mot kuplingsdelene 81, til den stilling som er vist i fig. 19. En slik utoverrettet bevegelse av kuplingselementet 70b vil automatisk bringe ventilorganet 22 tilbake til den lukkede stilling som er vist i fig. 19, av de grunner som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 10 og 11. Samtidig vil også den utoverrettede bevegelse av kuplingselementet 70b bevege endeveggen 84a i kuplings-ventilelementet 84 vekk fra fremspringet 22a på ventilorganet 22, og kuplings-ventilelementet 84 tillates således å innta sin lukkede stilling, slik at åpningen 83 (fig. 17) lukkes. Om ønskelig kan kuplingselementet, tutklemmen 10 0 og føringsanordningen nå fjernes som en enhet fra tuten 22 ved å trekke tutklemmen oppover i fra tuten 21. Da spissen 73 på kuplingselementet 70b helt fyller ut fatningen i ventilorganet 22 og fyllekraven 22b vil det ikke forbli noen væskerester i fatningen, dvs. væskerester som

kan forurenses etter at spissen 73 er trukket ut fra fatningen.

I noen koplings- og ventilanordninger ifølge oppfinnelsen kan en liten mengde væske forbli i tuten 21 når kuplingselementet trekkes ut, og det kan være ønskelig å hindre denne lille væskemengde i å renne ut fra tuten. Er f.eks. væsken i posen B et klebrigt, viskøst drikk-konsentrat av den type som brukes kommersielt for fremstilling av kullsyreholdige leskedrikker, så kan et konsentrat når det renner ut fra tuten gi uønskede klebrige avleiringer på arbeidsflater eller andre steder. Fig. 23 viser en modifisert tutform som vil holde igjen en liten væskemengde og ikke tillate den å renne ut fra tuten. I den modifiserte utførelse i fig. 23 er det på tutens ytterste ende anordnet nok en flens 32a. Denne flens 32a strekker seg utover radielt sett innover fra den utvidede del 27 av tuten. Når tuten i fig. 23 benyttes i en anordning som vist i fig. 10 og 11, 12 eller 18-21 vil tuten være anordnet med sin akse i hovedsaken horisontal. Blir det igjen en liten væskemengde på den innvendige sylindriske vegg 21a i tuten etter at kuplingselementet er trukket ut så vil denne lille væskemengde drenere ned i den nederste delen av det spor som dannes av den utvidede tutdel 27 og flensen 32a, og vil således ikke kunne renne ut av tuten. Samtlige komponenter i de anordninger som er vist i fig. 13-23 kan fremstilles av et egnet syntetisk harpiksmateriale så-som nylon, og masseproduksjon av slike komponenter kan hen-siktsmessig skje ved sprøytestøping. Anordningen i fig. 13-21, innbefattende kuplingen 70b, tutklemmen 100 og førings-anordningen kan lett settes sammen eller demonteres for rensing uten bruk av spesialverktøy. Ved å presse de utvidede endeåvsnitt 106 på føringsstrimlene 104 innover kan nemlig platen 105 fjernes og deretter kan kuplingslegemet 21 fjernes og demonteres ved bare å skru pluggen 90 løs fra kuplingslegemet 71. En slik lett demontering og montering er nødvendig i et apparat som ofte vil bli benyttet for avlevering av drikker for mennesklig forbruk, fordi det av hygieniske grunner er nødvendig med ofte rengjøring av slikt utstyr.

Claims (2)

1. Koplings- og ventilanordning innbefattende en tut (21) og et ventilorgan (22) som er bevegbart montert inne i tuten, hvilken tut (21) har åpne inner- og ytterender, og hvilket ventilorgan (22) har en åpen ytterende og en lukket innerende, hvorved det tilveiebringes en utover åpen fatning (42) egnet til opptak av et koplingselement (70), idet ventilorganet også har en avleveringsåpning (51) som munner i fatningen, og tuten og ventilorganet er slik utformet at det kan dannes en tetning (28) mellom ventilorganet og tuten innenfor avleveringsåpningen, idet det er anordnet en enveis-stopper (29) som hindrer en utoverrettet bevegelse av ventilorganet relativt tuten, slik at tetningen mellom ventilorganet og tuten bibeholdes, men tillater en innoverrettet bevegelse av ventilorganet relativt tuten for derved å tillate en innoverrettet bevegelse av avleveringsåpningen i tuten, for avlevering av væske gjennom avleveringsåpningen og fatningen, karakterisert ved at et gripeelement (45) for grepsamvirke med koplingselementet (70) er montert på ventilorganet (22) ved hjelp av en ettergivende del, og at tutens (21) ytterende er forsynt med en innover avsmalnende kamflate (30) beregnet for styresamvirke med gripeelementet (45) til grepsamvirke når ventilorganet føres innover i tuten.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingselementet (70) er forsynt med en utsparing (77) beregnet for opptak av gripeelementet (45) under grepsamvirket.