NO156164B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive alkan- og alkenderivater. - Google Patents

Description

Anordning for å lese tegn, produsert i kodet form.

Oppfinnelsen vedrører en anordning

for å lese tegn, som til enhver tid representeres ved et like antall (N) parallelle tegnstriper, hvor tegnstripenes kanter ved hvert

tegn er adskilt ved en entydig kodet kombinasjon (N-l) av såkalte «brede» og «smale»

tegnstripe-intervaller. Denne såkalte Bull

CN7-kode er beskrevet i fransk patent

1 225 428 og tilsvarende US patent 3 044 696

samt britisk patent 910 228. De kodete tegn

må ikke nødvendigvis kunne avleses vi-suelt.

Kjente anordninger for avlesning av

digitalt kodete tegn har den ulempe at den

relative bevegelse mellom tegnbæreren og

avlesningsanordningen må være konstant,

hvis fremgangsmåten og anordningen skal

virke tilfredsstillende. Slike anordninger er

beskrevet i fransk patentskrift 1 271 150,

de britiske patentskrifter 915 344 og 916 305

og tysk patentskrift 1 144 960. Fremmatningsanordninger som fører tegnbæreren

forbi avlesningsanordningen med konstant

hastighet er vesentlig mer kompliserte og

kostbare enn fremmatningsanordninger

hvor fremmatningshastigheten kan variere

innen bestemte grenser. Til grunn for fore-ligende oppfinnelse ligger den oppgave å

muliggjøre avlesning av digitalkodete tegn

(CN7-skrift) i en anordning hvor relativbe-vegelsen mellom tegnbærer og avlesnings-anordning ikke må være helt konstant.

Ved denne oppgaves løsning går oppfinnelsen ut fra en kjent anordning for å

lese tegn i digitalkodet form — tysk patent

1 144 960 —, som benytter seg av en sag-

tanngenerator, som produserer stigende spenning i det tidsrom som går med til avlesning av hver tegnstripe. Ifølge oppfinnelsen er et antall lagringskretser, som svarer til antallet avlesninger, forbundet med et felles dempningsledd for generering av et referansesignal og med hver sin sammenligningskrets, slik at utelukkende sammenligningskretsene til de avlesningskana-ler som fører et avlesningssignal som i spenningsverdi overskrider det nevnte referansesignal, reagerer, uavhengig av avlesningens hastighet.

Referansespenningens nivå ligger for-trinnsvis mellom de lagrete sagtannspen-ninger som svarer til de smale og brede tegnstripe-intervaller.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen formidles således forskjellen mellom de brede og smale tegnstripe-intervaller ikke på kjent måte ved hjelp av en terskelverdi-detektoranordning, men ved sammenlig-ning med en referansespenning som avledes av den høyeste sagtannspenning. Hvis man benyttet seg av en terskelverdidetektor, for avføling av det absolutte nivå til hvilket sagtannspenningen stiger under et puls-intervall, ville større svingninger i frem-matningsanordningens hastighet produsere feilinformasjoner, idet de brede og smale tegnstripe-intervaller i så tilfelle ikke ville la seg bestemme nøyaktig. Et smalt tegnstripe-intervall ville ved lav hastighet bevirke en sagtannspenning med like stor amplitude som et bredt tegnstripe-intervall ved stor hastighet.

I tegningen er det vist et utførelsesek-sempel av oppfinnelsen. Fig. 1 og 2 viser et elektrisk koblings-diagram av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3a og b er bølgeformer for de elek-triske signaler som opptrer ved forskjellige punkter på fig 1 og 2. Fig. 4a, 5a og 6a er eksempler på typer med tegn som den foreliggende oppfinnelse kan lese og tolke, og

fig. 4b, 5b og 6b er eksempler på tegn-typer som kan bli lest og tolket ved enkle modifikasjoner av den foreliggende oppfinnelse.

Før vi går over til beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, kan det være fordelaktig å diskutere den tegn-type som kan leses og tolkes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Med henvisning til fig. 4a så er det foretrukne kodete tegn (dvs. CMC-7 koden) sammensatt av syv (N) vertikale striper 10a til 10g. Disse syv vertikale striper definerer seks (N-l) intervaller eller mellomrom 12a til 12f. Det er fire «korte» intervaller eller bredder 12a, 12b, 12c og 12d og to «lange» intervaller eller bredder 12e og 12f. Som eksemplet viser kan den numeriske kode omfatte en kombinasjon av fire «korte» intervaller og to «lange» intervaller, hvilket tillater femten kombinasjoner for de ti siffre og fem spesielle symboler. Alfabetkoden kan omfatte ett eller tre «lange» intervaller og fem eller tre «korte» intervaller, hvilket muliggjør 26 kombinasjoner for de 26 alfa-bettegn. Det vil lett forståes at kretsen for den foreliggende oppfinnelse vil være istand til ved enkel modifikasjon å tolke enhver kombinasjon av «lange» og «korte» intervaller som et tegn kan komme til å omfatte. Intervallene eller mellomrommene 12a til 12f er nummerert fra venstre til høyre på det trykte tegn. I binær logisk re-presentasjon kan deres verdi representeres av sifferet null for de «korte» intervaller og av sifferet en for de «lange» intervaller. Tegngjennkjennelsen finner sted ved hjelp av identifikasjon av intervall-lengden mellom intervallstriper. Stripeavlesning kan enten skje magnetisk (tegnet må da trykkes med magnetisk blekk) eller optisk (i hvilket tilfelle tegnet kan trykkes med en van-lig trykksverte). En stripe kan bestå av flere vertikale elementer eller segmenter overensstemmende med tegnet. På fig. 4a er f. eks. sifferet «2» dannet av stripene 10a, 10b, 10c, 10f og 10g som har to segmenter, mens stripene 10d og 10e har tre segmenter.

Fig. 5a og 6a viser tegn som har andre

koder, men fremdeles sammensatt av syv striper, to store avstander eller intervaller og fire korte intervaller. Fig. 4b, 5b og 6b viser en annen type for tegn som kan leses ved hjelp av kretsen ifølge den foreliggende oppfinnelse. etter enkel modifikasjon. Det vil bemerkes at tegnene i disse figurer er dannet av seks like mellomrom eller intervaller og fem smale striper (stripene 14a, 14b, 14c, 14d og 14g) og to. brede striper (stripene 14e og 14f). På lignende måte viser fig. 5b og 6b tegn som er dannet av denne kode. De modifikasjoner av den foreliggende oppfinnelse som er nødvendig for å tolke tegnene på fig. 4b, 5b og 6b, vil omfatte erkjenenlsen av stillingen av de to «lange» (brede) striper istedenfor de to

«lange» intervaller, slik som vist på fig. 4a, 5a og 6a.

Vi viser nå til fig. 1 og 2. Dokumenter eller andre understøttelsesmidler som på fig. 4a, 5a og 6a bærer tegn av den viste type, er likestrømsmagnetiserte (ved hjelp av vanlige ikke viste midler), og de blir transportert forbi et lesehode 16. Utgangen av lesehodet 16 er koblet til en lineær for-sterker 18 hvis utgang er rettet mot en sif-feranordning 20. Utgangen fra forsterkeren 18 kan være et signal som f. eks. det som er vist på fig. 3a og som identifiseres som bølgeformen 22. Det vil bemerkes at bølgeformen 22 omfatter 7 (syv) positive og negative utløpere fra den referanselinje som angir de syv striper for tegnet. Tids-adskillelsen for de syv utløpere angir ad-skillelsen av de syv striper som tegnet omfatter.

Utgangen fra forsterkeren 18 som er koblet til sifferanordningen 20, er i det ve-sentige en analog til sifferomformer. I den utførelse av oppfinnelsen som ble laget og som virket tilfredsstillende, omfatter sifferanordningen 20 en serieforbundet fase-skifte krets, en Schmitt-trigger krets og et emitterfølger trinn efterfulgt av en for-sterker hvis utgang er koblet til inngangen for en monostabil multivibrator 28. En typisk utgang fra sifferanordningen 20 er vist på fig. 3a, som bølgeformen 26.

I sifferanordningen 20, blir fasen for analogsignalet forskjøvet 90 grader og påtrykt Schmitt-triggerkretsen i sifferanordningen 20, hvilket virker som en nullkrys-singsdetektor. Dette virker som en spissav-følingskrets, da detektering av nullkryssin-gen av den bølgeform som er forskjøvet 90 grader, er lik detektering av den nøyaktige spiss eller nullhellingen av den opprinnelige bølgeform. Beliggenheten av disse topper tilsvarer temmelig nøyaktig de aktuelle stripeintervaller uansett amplituden av bølgeformen. Nullkryssingsdetektoren som er blitt passert av lesehodet 16. Til å genererer en puls minst hver gang inn- begynne med vil linjene 1 til 6 av mellom-gangen passerer gjennom nullspenningen. romskodematriksen 46 være av for å angi Dette skaper en serie med sifferpulser med at intet tegn har passert lesehodet 16. Når varierende gjentagelseshastighet tilsvar- utgangen av den monostabile multivibrator ende topp-til-topp-mellomrommet for det 28 frembringer utganger som angir at stri-analogsignal som er mottatt fra tegnet når per passerer lesehodet 16, vil mellom - det passerer lesehodet 16. Denne serie med romskodematriksen angi på sine mellom-pulser vil inneholde to «lange» intervaller roms velgelinjer 1 til 7 det antall striper og fire «korte» intervaller tilsvarende de som er blitt passert.

«lange »og «korte» intervaller i selve teg- Utgangen fra den monostabile multi-net. (Se f. eks. bølgeformene 26 og 30 på vibrator 28 blir også som vist på fig. 1 og fig. 3a). 3a, påtrykt en blokkerings OG krets 34

Utgangen av sifferanordningen 20 er hvis utgang er rettet mot en tilbakestillbar koblet til en monostabil multivibrator 28 stigningsgenerator 48. Generatoren 48 kan som har en periode på tilnærmet 29 mikro- være av en velkjent type som efter å være sekunder. En typisk bølgeform fra den mo- tilbakestillet, settes igang med en konstant nostabile multivibrator 28 er vist på fig. 3a hastighet inntil den når sitt maksimale og er betegnet som bølgeformen 30. Fra de nivå eller blir tilbakestillet. Det vil sees ved bølgeformer som er vist på fig. 3a, vil det betraktning av fig. 3a at stigningsgenera-bemerkes at mens bølgeformen 26 fra sif- toren 48 genererer en bølgeform 50 som feranordningen 20 omfatter flere tilnærmet blir tilbakestillet ved hjelp av forkanten like pulser 26a til 26f (unntatt de smalere av bølgeformen 30. Stigningsgeneratoren pulser 26g og 26h, se herom nedenfor), er 48 leverer derfor en spenningsverdi som er bølgeformen 22 sammensatt av de delvis avhengig av mellomrommet mellom stri-symmetriske signaler 1 til 7. Ved nærmere pene i tegnet. Det vil bemerkes at «korte» undersøkelse vil det bemerkes at bølgen intervaller frembringer topper som er an-av formen 22 har en dobbelt topp som er gitt ved 50a, 50b, 50e og 50f, mens «lange» angitt ved 22g og 22h. De dobbelte topper intervaller frembringer topper som er vist 22g og 22h genereres av støy, en ufullsten- ved 50c og 50d.

dig formet stripe, eller på andre måter og Det er sørget for en ytre blokkering frembringer således de dobbelte firkant- av stripetelleren 38 og den tilbakestillbare bølger 26g og 26h. Skjønt bølgeformen1 22g stigningsgenerator 48 ved å inkludere en og 22h har bevirket at det er blitt frem- ytre blokkeringsleder 52 som er forbundet bragt et signal 26 som feilaktig kan angi med blokkeringsklemmene for portene 32 at tegnet er sammensatt av åtte striper, og 34. Denne linje setter leseanordningen ut skaffer den monostabile multivibrator 28, av funksjon.

som har en tidsperiode som er noe mindre Utgangen av den tilbakestilte stig-enn topp-til-topp i bølgeformen 22 men ningsgenerator 48 går mot positiv verdi, større enn den nominelle tid som kreves for lineær stigning, hvilket stilles tilbake hver at en stripe kan bevege seg relativt forbi gang den mottar en puls fra den mono-leseapparatet, i virkeligheten pause og har stabile multivibrator 28. Hvis det ikke kom-frembragt en enkelt firkantbølge 30c og mer noen tilbakestillingspuls vil stignings-ignorerer således den tilfeldige eller ikke pulsen bare «toppe ut» (nå et maksimalt ønskede topp 22h og og det deretter frem- nivå) og åpne Schmitt triggerkretsen 54 brakte signal 26h. Utgangen av den mono- som tilbakestiller stripetelleren 38 og stig-stabile multivibrator 28 angir derfor gan- ningslagringskretsene 60a til 60f (på fig. 2) ske riktig et signaltog 30 som et antall pul- (beskrives senere) og påvirker en hjelpetel-ser 30a til 30g som tilsvarer det riktige an- ler innstillingskrets som omfatter OG kret-tall av striper i tegnet, og eliminerer såle- sen 107 og den monostabile multivibrator des det tilfeldige signal 26h. 125.

Utgangen fra den monostabile multi- Utgangen av stigningsgeneratoren 48 vibrator 28 er rettet mot en blokkerende OG (fig. 1) er koblet til Schmitt triggerkretsen krets 32 og en blokkerende OG krets 34. Ut- 54 og, over en leder 56, et flertall OG kret-gangen fra OG kretsen 32 er rettet mot en ser 58a til 58f (fig. 2) som i antall er lik OG port 107 og mot en stripeteller 38 som antallet mellomrom eller intervaller i et har trinnene 40, 42 og 44. Stripetelleren 38 tegn. I den spesielle utførelse som er be-omfatter i serie forbundete flipflopper 40, skrevet og vist i dette patent, vil antallet 42 og 44 som vil angi på sine utganger til blokkerings OG kretser 58a til 58f være en mellomroms kodematriks 46 en binær seks (N-l). Til andre klemmer i OG kret-koderepresentasjon av antallet av striper sene 58a til 58f er koblet henholdsvis 1 til 6 (N-l) for valg av mellomrom fra mellom - roms kodematriksen 46. Utgangen fra OG kretsene 58a til 58f er koblet til flere lagringskretser henholdsvis 60a til 60f, hvilke kretser kan omfatte en kondensator.

Som angitt, bevirker serien med syv striper, som danner det tegn som skal leses og tolkes, at sifferanordningen 20 og den monostabile multivibrator 28 genererer en serie på syv tilsvarende pulser. En første puls vil bevirke at mellomromsvelgelinjen 1 for mellomromskodematriksen 46 påvirker OG kretsen 58a for den første stignings-lagrende krets 60a og vil også drive utgangen av stigningsgeneratoren 48 ned (se fig. 3a). Ef ter å være tilbakestillet vil nå stigningsgeneratoren begynne å levere spenning mot sitt mest positive nivå. Når den neste stripe for tegnet leses, vil utgangen av stigningsgeneratoren 48 bli avbrutt et eller annet sted under sin oppladning av den annen puls fra den monostabile multivibrator 28, hvilket også vil bevirke at mellomromskodematriksen 46 trinnflytter mellomroms velgelinje 2 og således slår av linje 1. På dette tidspunkt er stigningslag-ringskretsen 60a gjort uvirksom, og den topp av stigningsspenningen som er utvik-let under den foregående periode, forblir lagret i kapasiteten for lagringskretsen. 60a. Som vist på fig. 3a, vil denne spenning f. eks. være den som er vist ved 50a for bølgeformen 50. Eftersom hver følgende puls opptrer, blir den tilsvarende stignings-lagringskrets 60 aktivert. Denne operasjon fortsetter til toppamplitudene for hver av de seks stigninger (tilsvarende de seks (N-l) mellomrom mellom de syv vertikale striper) er blitt lagret i sine respektive lagringskretser 60a til 60f.

Utgangen av hver av lagringskretsene 60a til 60f er koblet henholdsvis til sammenligningskretser 62a til 62f. I tillegg hertil er hver av utgangslinjene fra lagringskretser 60a til 60f koblet til en detektor eller følgekrets 64 som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Sammenligningskretsene 62a til 62f er av kjent type, og de vil bare frembringe et utgangssignal når inngangen overstiger et referansenivå. I den foreliggende oppfinnelse er dette referansenivå dynamisk i det at det kan være forskjellig for hvert tegn som leses, avhengig av en eller annen variasjon i hastighet for dokumentet eller dokumentene. Generingen av referanseni-vået vil bli omtalt nedenfor.

De seks sammenligningskretsers 62a til 62f utgangslinjer (bare to av dem er vist for enkelhets skyld) er rettet mot en utgangsmatriks 66 og en multippel utgangsdetektor 68. Utgangsmatriksen 66 vil over-sette inngangskodesignalene på to av sine linjer til en puls på en av dens femten tegn-utgangslinjer (null til ni og flere fortegns-angivende ledere), hvilken puls angir det spesielle tegn som er lest. Den multiple ut-gangsdetektors 68 funksjon er å detektere når en individuell kode er blitt angitt. Da den foreliggende oppfinnelse er rettet på lesing av tegn som har to «lange» intervaller, er multippel utgangsdetektoren 68 føl-som for denne tilstand og vil frembringe en utgang hvis mere enn to «lange» intervaller blir angitt. (I tilfelle av at bokstavtegn skal avleses av systemet vil multippel utgangsdetektoren 68 bli modifisert tilsvarende for å detektere enhver skadet kode. På samme tid, vil det være nødvendig med en større utgangsmatriks for å tilpasse de ytterligere 26 alfabetutgangslinjer).

Vi viser til fig. 1. Når mellomromskodematriksen 46 angir at syv (N) striper er blitt tellet, blir et signal koblet fra den syvende (Nte) utgangslinje til en forsinket monostabil multivibrator 70, en monostabil multivibrator 72 for mellomrom mellom tegnene og en monostabil multivibrator 74 for en referansepuls. Utgangen av forsin-kelses monostabile multivibratoren 70 virker også som en bakkantsdifferensiator og påtrykkes over leder 76 på en tilbakestil-lings ELLER krets 78. Ved tellingen av syv striper vil et forsinket signal på lederen 76

tilbakestille stripetelleren 38 og gjør den

klar til det neste tegn. I tillegg hertil blir utgangen fra den monostabile multivibrator 70 over en leder 80 påtrykt på en monostabil «lese» multivibrator 82 (fig. 2). Utgangen av den monostabile multivibratoren 72 for tegnmellomrom er koblet til blokkerings OG kretsen 32 for å skaffe et blokkerings eller mellomromssignal mellom tegnene, slik at enhver ytre støy eller blekkflekk ikke skal kunne bevirke at stripetelleren 38 beveger seg fremover.

En løftet del slik som den som er angitt ved 88, fra den monostabile multivibrator 70 angir at en bakkant differensiator an-vendes sammen med utgangen av den monostabile multivibrator. På lignende måte kan den samme situasjon inntreffe slik som' vist ved den monostabile ref erense-multivibratorens 74 utgang ved 86 som er rettet mot en ELLER krets 90 på fig. 2. Denne leder er betegnet «lagrings tilbake-stillingskrets». Utgangen av ELLER kretsen 90 er rettet mot lagringskretsene 60a til 60 f på tilbakestillingslinjen 92 for kon-densatoren. Også utgangen fra den monostabile multivibrator 74 er rettet over en leder 84 mot OG porten 92 og virker som et åpningssignal for referanselinjen.

Som vist på fig. 2, blir utgangen fra følgekretsen 64 påtrykt en demper 94 hvis utgang er forbundet med OG kretsen 92. Utgangen fra OG kretsen 92 opptrer på referanselinjen 96 som danner henvisning til sammenligningskretsene 62a til 62f. Følge-kretsen 64 er en seks-inngangers diodeport hvis utgang vil følge den høyeste ampli-tudespenning som fra lagringskretsene 60a til 60f opptrer på noen av dens innganger. I løpet av den tid da de seks stigningsni-våer blir lagret i rekkefølge i lagringskretsene 60a til 60f, vil følgekretsen 64 avføle den høyeste topp som er lagret i noen av de seks lagringskretser 60a til 60f. Hvis et gyldig tegn har passert lesehodet 16, vil det ikke bli lagret i to av lagringskretsene 60a til 60f et vesentlig høyere spenningsnivå enn det som er lagret i de gjenværende fire lagringskretser. Disse to høyeste spenningsnivåer tilsvarer de to «lange» intervaller eller mellomrom i det tegn som er under observasjon. En spenning tilsvarende disse to høyeste spenninger mates fra føl-gekretsen 64 til demperen 94 som reduse-rer dens amplitude til en prosentdel av den opprinnelige verdi. I den utførelse av oppfinnelsen som ble laget og som virket tilfredsstillende, reduserte demperen 94 amplituden til 80 pst. av dens opprinelige verdi. 80 pst. verdien viste seg å være midt mellom det lagrede spenningsnivå som var fremkalt av et «langt» intervall, og det lagrede spenningsnivå som var bevirket av et «kort» intervall mellom stripene i tegnene. Når mellomromskodematriksen 46 på fig. 1 angir at den syvende (Nte) stripe er blitt tellet, vil åpningssignalet på lederen 84 fra den monostabile multivibrator 74 skaffe den annen inngang til OG kretsen 92 på fig. 2. På denne tid blir spenningen ved utgangen av demperen 94 påtrykt referanselinjen 96 som er koblet til sammenligningskretsene 62a til 62f. Sammenligningskretsene 62a til 62f får andre innganger fra sine respektive stigningslag-ringskretser 60a til 60f. Spenningen på referanselinjen 96 vil da den faller omtrent midt mellom de høyeste og laveste lagrede nivåer i lagringskretsene 60a til 60f, bevirke at to av sammenligningskretsene 62a til 62f «slåes på», mens de andre fire sammenligningskretser forblir «av». De sammenligningskretser som slås på, representerer stedet for de to «lange» intervaller i det tegn som nettopp er lest.

Utgangene fra sammenligningskretsene 62a til 62f er rettet mot en tilbakevis-nings- eller ytterligere detektorkrets som f.eks. en multippel utgangsdetektor 68. Hvis bare to sammenligningskretser er på og således angir at et godtagbart tegn er blitt avlest, vil tilbakevisningskretsen 68 slippe gjennom sammenligningskretsenes utganger til utgangsmatriksen 66 ved ikke å blokkere OG porten 98. Det vil bemerkes at den monostabile «lese» multivibratoren 82 skaffer den annen inngang til OG kretsen 98. Dette vil under forutsetning av at det ikke er blitt detektert noe tilbakevisnings-signal, tillate at et signal på «lese» linjen 100 bringer utgangsmatriksen 66 til å de-kode de sammenligningsinnhold som er angitt på dens inngangsledere til de tilsvarende siffer eller symbol på dens utganger. Hvis noe annet enn to sammen-ligningsutganger var på, hvilket angir at et feilaktig tegn leses, ville kretsen 68 ha blokkert utgangen av OG kretsen 98 og således hindret et «lest» signal på «lese» linjen 100 fra å komme på utgangsmatriksen 66. En tilbakevisning av denne art ville da bli angitt ved tilbakevisningsutgangs-klemmen 102. Utgangsklemmen 106 kan brukes for å angi at et godtagbart tegn er blitt avlest.

Vi viser til fig. 1. En utgang blir også som angitt tidligere, tatt fra stigningsgeneratoren 48 til en Schmitt triggerkrets 54 hvis utgang vil skaffe tilbakestillingssig-naler og under visse forhold en type dynamisk lagring. Utgangen av kretsen 54 er rettet mot en monostabil tilbakestillings-multivibrator 110 og over lederen 108 mot ELLER kretsen 90 på fig. 2. Stripetelleren 38 kan under visse forhold bli tilbakestilt ved hjelp av denne monostabile multivibrator 110 hvis utgang er forbundet med ELLER kretsen 78.

For å gjenta det så har Schmitt triggerkretsen 54 som bare leder hvis stigningsspenningen nesten «topper ut» eller like før den når sin høyeste verdi, følgende funksjoner: Den skal over lederen 108 tilbakestille lagringskretsene 60a til 60f og ELLER kretsen 90, den skal tilbakestille stripetelleren 38 efter 10 mikrosekunder over den monostabile tilbakestillingsmulti-vibrator 110 og ELLER kretsen 78 og skal åpne OG porten 107 som skaffer en art lagring i tilfelle av at den monostabile multivibrator 28 sender pulser til stripetelleren 38, men hvor telleren 38 ikke kan gå frem på dette tidspunkt, da den blir tilbakestillet.

De «visse betingelser» som er nevnt, kan være følgende. Hvis en blekkpartikkel er sprutet på eller det opptrer annen ytre støy forbi lesehodet 16, kan det bli generert et signal som ser nesten likedan ut som striper for et godtagbart tegn. Signalet som er fremkalt av denne ytre blekkflekk, vil sette igang stripetelleren 38 og stigningsgeneratoren 48 og derved bevirke at et følgende godtagbart tegn blir feillest. For å hindre dette blir Schmitt triggerkretsen 54 forbundet slik at den kan motta en utgang fra stigningsgeneratoren 48 og blir tilbakestilt for å lede nettopp før den tid da stigningsgeneratoren når sin maksimale verdi. Hvis en ny stripe ikke opptrer før stigningen har nådd sin maksimale verdi, vil Schmitt triggerkretsen 54 lede og således tilbakestille lagringskretsene 60a til 60f og også skaffe en puls til den monostabile multibivrator 110 som f. eks. efter ti mikrosekunder vil tilbakestille telleren 38.

Et annet forhohld hvortil Schmitt triggerkretsen 54 også brukes, inntreffer når den monostabile multivibrator 28 sender pulser til OG kretsen 32 for å føre frem stripetelleren 38, men telleren 38 kan ikke bli ført frem på dette tidspunkt, da den blir tilbakestilt. Dette forhold kan inntreffe på grunn av genereringen av støy, slik som nettopp omtalt. Straks efter støyen kan vi anta at et godtagbart tegn nå blir lest, og at et signal som angir passasje av den første stripe, forsøker å komme inn i stripetelleren 38, signalet kan imidlertid ikke føre telleren 38 fremover, da støysig-nalene som nettopp er generert på dette tidspunkt, krever at telleren 38 blir tilbakestilt. For å bevare det signal at en stripe må bli tellet, er det anordnet en første stripelagringskrets som omfatter en OG port 107 og en monostabil hjelpeteller multivibrator 125. Efter at telleren 38 er tilbakestilt, vil den monostabile multivibrator 125 innskyte en telling for å føre frem telleren 38.

Det vil bemerkes at en utgang også tas fra den monostabile multivibrator 110 til OG kretsen 107. I tillegg hertil mottar OG kretsen 107 en inngang fra OG kretsen 32 over lederen 33. Utgangen fra OG kretsen 107 er koblet til den monostabile hjelpetellermultivibrator 125 hvis utgang over lederen 122 er forbundet med den «ene» side av flip-floppen 40 for telleren 38.

Like før stigningsgeneratoren 48 «topper ut» vil Schmitt triggerkretsen 54 gene-rere en utgang for å trigge den monostabile multivibrator 110. Den monostabile multivibrator 110 forblir på i 10 mikrosekunder, i løpet av hvilken tid den utfører to funksjoner. Først fastholder den tilbake-stillingslinjene til stripetelleren 38 til jord, slik at telleren er i sin tilbakestilte tilstand. For det annet åpner den en inngang til OG porten 107. Den annen inngang til porten 107 er på lederen 33, tellerens «kne» linje. På denne måte vil hvis den første stripe for det neste tegn blir generert under den tid da den tilbakestilte monostabile multivibrator 110 er på, vil denne stripe ikke være istand til å innstille stripetelleren 38 til sin «en» tilstand, fordi tellertilbake-stillingen er satt til jord. Den første stripe i tegnet må derfor under disse forhold lag-res inntil telleren 38 er istand til å motta den. For å realisere dette, blir den monostabile hjelpetellermultivibrator 125 trig-get av OG kretsen 107, og ved slutten av 10 mikrosekunder blir en puls påtrykt lederen 122 som setter stripetelleren 38 på dens «en» tilstand. Den første stripe som kan ha passert udetektert, blir lagret og innskutt i stripetelleren 38 ti sekunder senere.

De strømkretser som nettopp er beskrevet, kan bare benyttes når stripetelleren 38

faktisk har tellet en godtagbar stripe, men ikke ble tilbakestilt av den monostabile

multivibrator 110. Dette betyr at telleren kan miste den første telling som er fremkalt av den første godtagbare stripe for det følgende tegn. For å rette på dette som kan inntreffe, blir OG kretsen 107 og den monostabile multivibrator 125 anordnet til å ta opp tellingen og innskyte den i telleren 38 på et senere tidspunkt.

For bedre å forstå oppfinnelsen vil vi vise til tegningene, og virkemåten for kretsene vil bli gjennomgått eftersom man leser et tegn. Vi vil til dette eksempel velge sifferet eller tallet «O» på fig. 6a. Et doku-ment som bærer tallet «0», avanseres forbi lesehodet 16 på fig. 1 ved hjelp av passende midler. Efter forsterkning av bølgeformen ved hjelp av forsterkeren 18, opptrer signalet slik som bølgeformen 22 på fig. 3a. Det vil sees på fig. 6a at tegnet om skal identifiseres, er kodet på en slik måte at regnet fra venstre mot høyre består tegnet av striper som danner to «korte» mellomrom, to «lange» mellomrom etterfulgt av to «korte» mellomrom. Det vil sees av fig. 3a og bølgeformen 22 at denne karakteristikk kan identifiseres. Skjønt de positive og negative utløpere av bølgeformen 22 angir stripene for dette tegn, representerer tids-adskillelsen fra topp til topp av bølgefor-men 22 mellomromsadskillelsen for stripene. Når man følger kodingen for tegnet, vil man se at «korte» mellomrom er representert mellom toppene 1 og 2 og mellom 2 og 3. På lignende måte er «lange» intervaller eller mellomrom representert mellom toppene 3 og 4 og mellom 4 og 5. Endelig er «korte »mellomrom eller intervaller angitt mellom toppene 5 og 6 og mellom 6 og 7.

Vi viser igjen til fig. 1. Den karakteris-tiske bølgeform for tegnet «0» fra forsterkeren 18 påtrykkes sifferanordningen 20 som tidligere angitt, frembringer en bølge-form slik som bølgeformen 26 på fig. 3a. Det vil bemerkes at bølgeformen 22 ved stillingen 3 er sammensatt av to topper 22g og 22h. Sifferanordningen 20 frembringer derfor de to firkantbølger 26g og 26h. Da den dobbelttoppede bølge er feilaktig og kan skyldes blekkspruting eller en feilaktig formet stripe for et tegn, blir utgangen av sifferanordningen 20 koblet til den monostabile multivibrator 28 hvis periode er større enn tiden mellom de ledende kanter av bølgende 26g og 26h. Den feilaktige informasjon faller derfor bort, og det frem-bringes en riktig bølgeform 30, slik som den som er vist på fig. 3a.

Av bølgeformen 3a vil det bemerkes at tegnet nå er representert som en bølgeform som har syv (N) striper representert ved firkantbølgene 30a til 30g, hvilke firkant-bølger er adskilt med avstander som tilsvarer adskillelsene mellom stripene for tegnet på fig. 6a. Av bølgeformen 30 vil det sees at «lange» mellomrom inntreffer mellom den tredje og den fjerde stripe og mellom den fjerde og femte stripe, mens «korte» mellomrom opptrer mellom de gjenværende striper. Denne kode er i over-ensstemmelse med fig. 6a.

Utgangen av den monostabile multivibrator 28 er for å trinnflytte stripetelleren 38 koblet over OG kretsen 32 til dens ene utgangslinje. I tillegg hertil blir stigningsgeneratoren 48 tilbakestilt over OG kretsen 34.

Vi viser til fig. 3a. Ved begynnelsen av ledningen i «1» linjen for stripetelleren 38, blir stigningsgeneratoren 48 tilbakestilt for å begynne å stige til et nivå som er angitt ved 50a, og som tilsvarer mellomrommet mellom den første og annen stripe i tegnet. Det vil bemerkes at dette mellomrom er et «kort» mellomrom, og en spenning som representerer dette «korte» mellomrom blir påtrykt over lederen 56 til den første lag-ringskrets 60a på fig. 2. Da bare mellomromsvelgelinjen 1 fra mellomromskodematriksen 46 til OG kretsen 58a er ledendende, blir spenningen 50a på fig. 3a lagret i lagringskretsen 60a på fig. 2 og blir ikke lagret i noen av de andre lagringskretser 60b til 60f.

Det spenningsnivå som er lagret i lagringskretsen 60a på fig. 3b, er slik som vist. Den punkterte linje 61a som er trukket over bølgeformen som er lagret i lagringskretsen 60a, er ikke ment å angi noen referanselinjer eller lignende, men er bare innsatt med en like stor avstand fra den hvileverdi fra hvilken lagringskretsen 60 stiger. De punkterte linjer 61a til 61f er i like stor avstand fra hvilenivået for lagringskretsen 60 og angir bare at spennings-nivået i lagringskondensatoren har lagret en ladning som representerer denne verdi. Dette betyr ikke at den lagrede verdi i lagringskretsene 60 må overskride eller gå over de strekede linjer 61, slik som den verdi som er lagret på kondensatorene 60c og 60d. Alle verdier som er lagret i lagringskretsene 60 vil kunne være under de punkterte linjer 61 og allikevel vil man oppnå postiv og nøyaktig informasjon og gjen-kjennelse av tegnet.

Eftersom tegnstripene fortsetter å av-ansere forbi lesehodet 16 vil de kretser som er koblet til dette frembringe eller tillate stigningsspenningsnivåer, slik som de som er angitt ved 50b til 50f for bølgeformen 50 på fig. 3a. Disse verdier som angir tegn-stripemellomrom, blir efter hvert lagret i lagringskretsene 60b til 60f på fig. 2. Det vil bemerkes at det nivå hvortil stigningsgeneratoren 48 stiger under passasjen av de to «lange» striper, er angitt ved spennings-nivåene 50c og 50d på fig. 3a. Hver gang en stripe i et tegn opptrer, blir stigningsgeneratoren 48 tilbakestilt.

Så snart tegnet har passert lesehodet 16 og før angivelsen er fullført, vil lagringskretsene 60a til 60f inneholde lednin-ger til en lavere verdi enn lagringskretsene 60c og 60d. Følgekretsen 64 (fig. 2 og 3b) har også fulgt den høyeste topp av den lagrede verdi i lagringskretsen 60 og hvis utgang er dempet med en forutbestemt prosentsats ved hjelp av demperen 94. Denne verdi blir nå presentert for OG kretsen 92. Ved tellingen av syv (N) striper, påvirker nå mellomromskodematriksen 46 sin leder og angir passasje av syv striper (ett tegn) og det påvirker de monostabile multivibratorer 70, 72 og 74. Den monostabile multivibrator 72 skaffer et mellomromssignal tilbake til blokkerings OG kretsen 32, som blokkerer et hvert signal som

genereres av blekkflekker eller lignende

som opptrer mellom' tegnene, hvilket kan bevirke feilaktig fremføring av stripetelleren 38. I tillegg hertil skaffer den monostabile multivibrator 74 et åpningssignal på sin leder 84 hvilket påvirker OG kretsen 92 på fig. 2. Signalene fra de monostabile

multivibratorer 70, 72 og 74 er vist på fig. 3a.

Da spenningen på referanselinjen 96 fra OG kretsen 92 på fig. 2 nå er blitt etab-

Claims (7)

1. lert og påtrykt sammenligningskretsene 60a til 60f, vil identifikasjonen av tegnet være fullført. Istedenfor å bruke en referanselinje med fast nivå, blir et dynamisk middel, såsom følgekretsen 64 og demperen 94, anvendt for å forandre eller endre ter-skelverdien (variable referanselinjer for spenningen) for å kompensere for en hvilken som helst ting som søker elektrisk eller mekanisk å variere mellomrommet mellom tegnstripene. Denne oppfinnelse skaffer således korreksjonsmiddel til å kompensere for forandringer i dokumenthastigheten, forskjeller i magnetisk jerneffektivitet, tegnstriper som har forskjellige mellom-romtoleranser osv., hvilke faktorer innfører høyere eller lavere amplituder for stigningsspenningen. Som et eksempel kan nevnes, at lett trykte tegnstriper adskilt ved et smalt mellomrom kan forårsake en stigningsspenning som er tilnærmet lik i amplitude med den stigningsspenning som avleses fra sterkt trykte tegnstriper adskilt med et stort mellomrom eller intervall. Det foreliggende system overvinner ved å bruke et dynamisk referansenivå slik som beskrevet, disse problemer som kan bevirke feilaktig lesning og identifikasjon ved å prøve-ta alle kodespenningsnivåer og ved å velge spenningsnivåer som angir tegnene uansett deres amplitude og ikke ved å velge spenningsnivåer som har overskredet et forutbestemt statisk nivå.

   Spenningen på referanselinjen 96 ut-gjør den spenningsverdi som må overskri-des for å bringe sammenligningskretsene 62a til 62f til å lede. Spenningen som påtrykkes sammenligningskretsene 62c og 62d fra deres respektive lagringskretser vil overskride spenningen på referanselinjen 96, hvorved det blir angitt at disse elementer lagrer sammenligningsspenningsverdier som representerer brede tegnstripemellom-rom. Derimot er spenningene, som sammenligningskretsene 62a, 62b, 62e og 62f påtrykkes av sine respektive lagringskretser;mindre enn spenningen på referanselinjen 96. Disse sammenligningskretser angir derfor ingen signaler til utgangsmatriksen 66. Derimot får den signaler fra sammenligningskretsene 62c og 62d. Hvis den multiple utgangsdetektor 68 ikke har angitt en feil, da vil den monostabile forsinkelses-multivibrator 70 på fig. 1 som har skaffet et signal til den monostabile lesemultivib-rator 82 på fig. 2, frembringe et «lese»-signal fra OG-kretsen 98. Tilstedeværelse av tegn angis ved klemmen 106, mens «0» tegnutgangslinjen 104 fra utgangsmatriksen 66 angir at en «0» er blitt lest og identi- fisert. 1. Anordning for lesing av digitalkodete skrifttegn, som består av et likt antall parallelle tegnstriper, som er adskilt med brede eller smale mellomrom, eller som ved like brede mellomrom selv har forskjellig bredde, ved benyttelse av en sagtanngene-rator som i avhengighet av varigheten av avlesningen av et mellomrom eller en stripe genererer signalspenninger av forskjellig verdi, karakterisert ved at et antall lagringskretser (60a—60f), svarende til antall avlesninger, er forbundet med et

   felles dempningsledd (94) for generering av et referansesignal og forbundet med hver sin sammenligningskrets (62a—62f), som tilføres det felles referansesignal, slik at utelukkende sammenligningskretsene til de av avlesningskanalene (1—6) som fører et avlesningssignal som i spenningsverdi overskrider det nevnte referansesignal, reagerer, uavhengig av avlesningens hastighet.
2. 2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at dempnings-leddet (94) via et ELLER-trinn (64) er forbundet med utgangene til alle lagringskretser (60a—60f) og at dempningsleddets utgang via et OG-trinn (92) er forbundet med sammenligningskretsene (62a—62f) til. de enkelte lagringskretser, hvilke sammenligningskretser i avhengighet av en stripeteller (38) kan kobles for gjennomgang.
3. 3. Anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at nivået for referansespenningen ligger mellom de av sagtanngeneratoren frembrakte signalspenninger, som produseres ved avlesning av et smalt og ved avlesning av et bredt mellomrom mellom to tegnstriper hhv. en smal eller en bred tegnstripe.
4. 4. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hver tegnstri-pes avgrensning ved avlesningen påvirker en monostabil multivibrator, hvis arbeids-tid ligger mellom den tid som en tegnstripe normalt krever for å bevege seg forbi avlesningshodet, og den tid som et smalt tegnstripe-mellomrom normalt krever for å bevege seg forbi avlesningshodet.
5. 5. Anordning som angitt i påstand 1 —4, for anordninger hvor hvert tegn inne-holder et likt antall brede tegnstripe-mellomrom, karakterisert ved at ut-gangssignalet for hver av de n-l sammenligningskretser mates til en tilsvarende inngang til ytterligere en detektorkrets (68), som har n-l innganger, og som bare avgir et signal til et tredje OG-trinn (98), når det ved dens innganger foreligger signaler i det aktuelle antall brede tegnstripe-mellomrom, og at den annen inngang til det tredje OG-trinn mottar det n'te utgangssignal fra stripetelleren via et annet forsinkelsesledd (70, 82), som har lengre forsinkelsestid enn første forsinkelsesledd, og at den logiske koblingsanordning under påvirkning av et utgangssignal fra det tredje OG-trinn reagerer på signalene fra de n-l sammenligningskretser.
6. 6. Anordning som angitt i påstandene

   1—5, karakterisert ved at en kob-lingskrets (54) betjenes og bevirker tilbakestilling av stripetelleren og de n-l lagringskretser, når sagtanngeneratorens spenning når en forutbestemt maksimal-verdi, som er større enn den signalspenning som genereres for et bredt tegnstripe-mellomrom.
7. 7. Anordning som angitt i påstand 1 —6, karakterisert ved at det n'te utgangssignal fra stripetelleren etter et passende tidsrom bevirker tilbakestilling av stripetelleren og de n-l lagringskretser.