NO154961B - Beholder. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører en beholder som omfatter et beholderlegeme og et lukke- og åpningsorgan, hvor beholderlegemet er anordnet med en rundtløpende vegg, som er forsynt med en rundtløpende flens, som er rettet utad fra veggen ved en øvre kant hos denne. Beholderlegemet danner en munningsåpning innenfor veggen, hvor lukke- og åpningsorganet er anordnet med en rundtløpende flenslignende festedel, som er rettet utad fra lukke- og åpningsorganets sentrum og forbundet med beholderlegemets flens ved hjelp av en permanent, kontinuerlig og tettende forbindelse. Beholderen omfatter videre en innenfor festedelen beliggende del, som omfatter et rundtløpende parti for samvirkning med munningsåpningens vegg, hvilken beholder kan åpnes ved opprivning langs en kontinuerlig bruddsone.

Det er tidligere kjent beholdere av plastmateriale, hvor ori-ginallukkingen av beholderen skjer ved at en munningsflens i beholderlegemet er permanent festet f.eks. ved sveising til kantområdet hos lokket.

Fra norsk patent nr. 146.424 er det således kjent en beholder av ovennevnte type. Åpningen av beholderen påbegynnes ved at en oppadrettet kraft anbringes mot den uåpnede beholderens rundtløpende munningsflens, og da i et lokalt område av denne. For å oppnå den for den kjente beholderen etterstrebede åpningsfunksjonen er beholderlegemet forsynt med en kontinuerlig åpningsanvisning, som er utformet som en forsvakningssone og som ligger innenfor den tettende og permanente forbindelsen mellom lokkets flens og beholderlegemets flens. Denne oppbygning medfører at beholderen ikke kan åpnes ved ,at en sentral del av beholderens lokk påvirkes av ytre krefter.

I tysk utlegningsskrift nr. 2 533 631 er det også beskrevet

en beholder som er lukket ved at munningsflensen til et beholderlegeme er sveiset til kantområdet hos et lokk. En ulempe med den i patentskriftet beskrevne løsningen er at den

gripeanordning som er anordnet i det området hvor åpning skal skje strekker seg utad. Følgelig må sveisen mellom beholder-kanten og bruddsonen brytes ved hjelp av dragkrefter i gri-peanordningen for å avstedkomme en løsgjøring av lokket. Det er imidlertid ikke mulig å utføre denne sveis med en annen sveisemetode for å gjøre sveisen svakere, ettersom det i virk-ligheten ikke finnes noe annet sveisealternativ. Enten vil beholderen ikke bli tett lukket med sveisen eller gripeorganet rives av som følge av en tett og dermed alt for kraftig sveis. Alternativt kan det ved et forsøk ved åpning oppstå

en rift i den del av lokket som er beregnet på gjenbruk ved ny lukking av beholderen, <y>tterligere en ulempe er at bruddsonen ikke forløper rundt munningen uten brudd, men er trukket ut til ytterkanten i området for gripeorganet. Den er dessuten anbrakt utenfor selve munningskanten, slik at lokket som skal rives av er større enn selve munningen. Dette fører til at beholderen ikke kan åpnes ved at en sentral del av lukkedelen som følge av et utvendig trykk flyttes inn i beholderen i dennes akseretning. Innføringen av lokket i et sveisered-skap krever en omhyggelig vinkelorientering med henblikk på gripeorganet og de to ønskede ulikartede festesonene.

Et lukkeorgan for en beholder av ovennevnte type er kjent fra US patent nr. 3 998 354. Dette kjente lukkeorgan har visse ulemper og egner seg ikke til bruk for beholderen som produseres og fylles i et stort antall, fordi: 1. Den indre bredde av beholdermunningen er sterkt begrenset som følge av lukkeorganets festedel. Uthenting av beholderinnholdet er vanskeliggjort, særlig ved mindre munningsdia-metre. 2. Det kjente lukkeorganet er riktignok delvis fremstilt ved sprøytestøping, men det har en komplisert form. Fremstil-lingen er forholdsvis kostbar og forholdsvis tidkrevende. Lukkeorganet er ut fra et mekanisk synspunkt best egnet til bruk for små åpninger i bokser. Ved store munninger er fikseringen til beholderlegemet usikkert, og det er dessuten fare for at lukkeorganet skal bli flere ganger dyrere enn selve beholderlegemet. 3. Det kjente lukkeorgan lar seg ikke staples. Det er ikke mulig å håndtere det på en hensiktsmessig måte ved transport eller lagring. Det er heller ikke mulig å føre slike lukkeorganer frem til en anordning for lukking av beholderen på en hensiktsmessig måte. 4. Den kjente gripeanordning er ikke hensiktsmessig anordnet, da den strekker seg over bruddsonen. Dette, likesom hengs-let hindrer bruk av sveising og lignende festemetoder. 5. Anvendelsen av bruddsonekanten på lokket for innfesting kombinert med komprimeringen gir en utilfredsstillende funksjon, idet bruddsonekanten varierer fra beholder til beholder. Dessuten kan det samles støv e.l. mellom bruddsone-kanten og støtteflensen. Upåklagelig innfesting er ikke vist i patentskriftet. 6. Lukkeorganet har to områder hvor det kan oppstå utettheter, nemlig dels der lukkeorganet passes inn i munningsåpningen og dels mellom festedelen og lokket som er fraskilt i bruddsonen. Den førstnevnte utettheten er formodentlig større enn den andre. 7. Det foreligger fare for at festedelen for lukkeorganet løs-ner fra munningen når beholderen åpnes, særlig ved store munningsåpninger. 8. Både ved sprøytestøpte og blåste beholdere er det vanskelig å oppnå tilfredsstillende pasning mellom beholder og lukkeorgan. Bare spesielle plastmaterialer, f.eks. polyeten, har tilstrekkelig elastisitet til å kunne innfestes på den måten som er vist i fig. 4. Uansett om beholderen fremstil-les av metallplate eller plastmateriale må den ha stor vegg-styrke ved samme indre trykk. Beholderlegemet må alltid ha den nødvendige styrke for å gi den nødvendige dimensjons-reduksjon av festedelen når denne festes til beholderen. 9. Elastisk plastmateriale, som f.eks. polyeten fører lett til utettheter, fordi slike plastmaterialer forandres med tiden, da de alltid flyter noe.

Hensikten med nærværende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en beholder med lukkeorgan av innledningsvis nevnte type, hvor man unngår de nevnte ulemper og som fyller de krav som stilles ved masseproduksjon. Beholder og lukkeorgan er videre utformet slik og innbyrdes tilpasset slik at de kan staples både hver for seg og i fylt tilstand, samtidig som de kan produseres til en gunstig pris. De er videre enkle å forbinde med hverandre og gir tett originallukking.

Denne oppgave løses ved at lokket ifølge oppfinnelsen er anordnet med den kontinuerlige bruddsonen, som er beliggende i et område innenfor forbindelsen mellom lukke- og åpningsorganets festedel og beholderlegemets flens for avgrensning av et innenfor bruddsonen beliggende lokk, som, når lokket påvirkes av en for oppriving tilpasset ytre kraft, blir flyttbart i forhold til beholderlegemet for åpning og lukking av dette, ved at lokkets rundtløpende parti med lokket i posisjon for beholderlegemets lukking ligger an i alt vesentlig tettende mot beholderlegemets rundtløpende vegg.

Ved disse karakteristiske trekk oppnås den etterstrebede effek-ten, nemlig at beholderen åpnes ved at lokket påvirkes av en for oppriving tilpasset ytre kraft, hvorved forbindelsen mellom lokket og festedelen brytes i forsvakningssonen. Herved blir lokket flyttbart i forhold til beholderlegemet for åpning eller lukking av dette. I den på nytt lukkede beholder ligger lokkets rundtløpende parti an i alt vesentlig tettende mot beholderlegemets rundtløpende vegg.

Ved en utførelsesform av nærværende oppfinnelse anordnes ved en sylindrisk munningsåpning et antall radiale og jevnt over omkretsen fordelte avstivningskammer, som ligger mellom lokkspeilets sentrale deler og en ringformet bruddsone. Avstivningskammene er utformet slik at de både kan virke som gripeorganer for åpning av lokket og som lagringsorganer for en stapel av beholdere eller løse lukkedeler. Ved dette trekk blir de løse lokkene som er beregnet for gjenbruk vesentlig avstivet. Derfor vil lokkene tette bedre og de er mer mot-standsdyktige. Den jevne fordeling av avstivningskammene over omkretsen gir den fordel at nedtrykkingen av bruddsonen ikke som hittil må begynne på et bestemt sted langs omkretsen, men kan starte ved en hvilken som helst av gripeorga-nene. Det samme gjelder ved valg av gripeorgan ved gjentatt åpning, slik at det ikke lenger er nødvendig å vri beholderen i denne forbindelse.

Videre foreslås at en valgfri, enkel gripeanordning nær en gripeflate som f.eks. er gjort ru ved rifling, er forsynt med en bruksanvisning, som f.eks. består av teksten "1. Trykk" for innledning av åpningen av bruddsonen og "2. TREKK" for fortsatt åpning i tilslutning til første åpningstrinn, likesom for gjentatt åpning for uttagning av beholderinnhold. På denne måte blir det gjort klart for brukeren, hvordan lukkedelen betjenes korrekt, mens de hittil kjente beholdere som mangler anvisning virker lite hensiktsmessige. Dermed hindres søl med beholderens innhold.

Det foreslås videre at beholderens indre munningsflate, som er i det vesentlige sylindrisk øverst, har en innadgående, svakt konisk form og/eller i nedre enden ved overgangen til avsatsen danner et rundtløpende innpasningsspor hvor en tilsvarende utbuktning eller svulst på lokket smetter inn. Lokkets tetning og feste blir derved vesentlig bedret ved gjentatt lukking ved hjelp av sneppertsporet og samvirkende vulst på lokket. Den svakt koniske styringen letter dessuten innføring av lokket ved lukking etter første gangs bruk.

For beholdere som ikke er rotasjonssymmetriske fremkommer da en hensiktsmessig utførelsesform når avsatsen som lokket støt-ter seg mot, ved en f.eks. rettvinklet munningsåpning, er utformet ved hjelp av innbuktninger av minst to av beholderens fire sidekanter. Et snitt gjennom et hjørne av en rettvinklet beholder med en avsats viser overensstemmelsen med en rund beholder. Svakt hellende sidevegger av beholderen letter gjén-innsetting av lokket.

Endelig er lokket i en utførelsesform forsynt med en buktning oppad i tilslutning til den buktning som danner føringen, hvor buktningen er forbundet med føringen hhv. buktningen ved hjelp av radiale eller tangensiale kammer. Det lokale trykk for åpning av beholderen utøves da mot kammene. Ved et rundt lokk kan det med en buktning utført på nevnt måte slik at kammene fikseres innad, oppnås at bruddsonen som slutter seg til kammene på utsiden, blir brutt opp ved et siderettet trykk eller med et trykk som retter seg mot det indre av beholderen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under hen-visning til tegningen, hvor: Fig. 1-4 viser prinsippet for en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5-7 viser en utførelsesform med radialt anordnede gripeorganer,

fig. 8 viser en utførelseform med gripeorgan kombinert med

bruksanvisning,

fig. 9 viser en utførelsesform med innfestingsspor,

fig. 10 viser en utførelseform med forskjellig konisitet i lokket og munningsflaten,

fig. 11-12 viser en utførelsesform med rettvinklet munningsåp-

ning, og hvor fig. 11 er en gjengivelse i perspek-

tiv av beholderen, mens fig. 12 viser beholderen ovenfra,

fig. 13-17 viser utførelsesformer hvor lokket har en senyralt

oppadrettet buktning forbundet med lokkets kantpar-

tier ved hjelp av radiale eller tangensiale kammer.

Figurene 1-4 viser partielle snitt gjennom en beholderes 4

kantpartier i beholderens munningsparti. Beholderveggen 12 har i sitt øvre parti en i det vesentlige sylindrisk innerflate 3,

som går over i en utadrettet flens 5, som avslutter selve beholderlegemets øvre del. Parallelt med den øvre flate som dan-

nes av flensen 5 er det et stykke lengre nede på beholderveg-

gen og i tilslutning til den sylindriske innerflate 3 anordnet en avsats 11.

i figurene sees også en lukkeanordning 15. som er sammensatt av et lokk 1 og i kombinasjon med dette en ytre, rundtløpende festedel 6. Lokket går over i festedelen 6 via en bruddsone 6. På festedelens underside er det anbrakt en rundtløpende sveiseanvisning 19. Lokket har en nedadrettet hvelving 7 som er forbundet med festedelen via i det vesentlige sylindriske lokkpartier 24, som dels har en ytre i det vesentlig sylind-

risk flate eller føring 10 som svarer til beholderens sylind-

riske innerflate 3, og dels har en i det vesentlige horison-

tal, ringformet flate 8 som er parallell med og vendt mot av-

satsen 11.

Fig. 1 viser lukkedelen 15 på plass før den fikseres på behol-legemet 4. Lukkedelen er da med sin sveiseanvisning 19 i an-

legg mot beholderlegemets flens 5. Sammensveising av feste-

delen og flensen oppnås f.eks. ved tilførsel av ultralyd, sam-

tidig som lukkedelens festeparti 6 presses mot flensen 5.

Fig. 2 viser lukkedelens stilling etter ovenfor omtalte sammensveising. I fig.. 2 er det videre antydet en avstand a, som er avstanden mellom lokkets ringformede flate 8 og beholder-avsatsen 11.

Fig. 3 viser lokkets 1 stilling etter at det er utøvet en ytre, nedadrettet kraft mot lokkets ytre kantpartier, f.eks. mot den del av lokket som forløper i tilslutning til den ringformede flate 8. Den nedadrettede kraft bryter forbindelsen mellom lokket og festedelen 6 i bruddsonen 2, hvorpå lokket ved fortsatt nedadrettet trykk forskyves over strekningen a for å kom-me i anlegg mot avsatsen 11 med sin ringformede flate 8.

Etter at lokket 1 er helt eller delvis fraskilt fra festedelen 6 langs omkretsen, løftes det som antydet i fig. 4 og beholderen er åpen. Av figuren fremgår at innholdet i den åpnede beholder uten vanskelighet er tilgjengelig, f.eks. for porsjonsvis uttagning, idet munningspartiet er helt fritt for partier som kunne vanskeliggjøre uttagning av beholderinnhold.

Når beholderen skal lukkes igjen, settes lokket 1 inn i munningspartiet igjen. Lokkets føring 10 vil da samvirke med beholderens sylindriske innerflate 3 for føring av lokket til den stilling som er vist i fig. 3. Den del av lokket som foreligger i tilslutning til den ringformede flate 8 vil da på-virke lokkets føring 10 for sikkert anlegg mot den sylindriske flaten 3, samtidig som den ringformede flate 8 kommer til anlegg mot avsatsen 11. Slik oppnås en sikker gjenlukking av beholderen, samtidig som eventuelt beholderinnhold som måtte ha havnet på avsatsen 11, ved lukking kan skyves tilbake til selve beholderen. Også hvelvingens 7 anlegg mot beholderlegemets innerflate nedenfor avsatsen 11 bidrar til tett lukking. Særlig i beholdere som er beregnet for porsjonsvis uttagning av innholdet, anordnes hvelvingen 7 på en slik måte at forbindelsen mellom hvelvingen 7 og den ringformede flate 8 ligger noe innenfor beholderveggen for sikring av god passasje av beholderinnholdet fra avsatsen 11 til selve beholderen i forbindelse med lukking av beholderen. Selv om en viss mengde beholderinnhold blir liggende på avsatsen 11, sikrer føringen 10 den nødvendige tetning mellom lokk og beholder, når denne

lukkes igjen.

Av fig. 2 fremgår også at en original-lukket beholder er her-metisk lukket, idet forbindelsen mellom festepartiet 6 og flensen 5 hindrer enhver passasje til eller fra beholderens indre. Også i bruddsonen 2 finnes et utbrutt materialparti, slik at beholderens lukking er sikret også i dette parti.

I fig. 5-7 er det vist et lokk 1 for lukkedelen 15, som er forsynt med et antall avstivningskammer 14, radialt anbrakt og jevnt fordelt over omkretsen. Avstivningskammene ligger mellom lokkspeilets sentrale deler 13 og den ringformede bruddsonen. Særlig av fig. 7 fremgår hvordan avstivningskammene 14 kan be-nyttes som gripeorganer 9 i forbindelse med åpning av beholderen. Fig. 6 viser avstivningskammer 14 med en øvre utad- og nedadrettet kant 25, som er tilpasset til hvelvingen 7 av lokket, slik at kanten virker som lagringsorgan ved stapling av et antall lukkeorganer på hverandre. Fig. 6 viser avstivningskammer 14 med en innad- og nedadrettet kant 26, som er tilpasset formen av beholderens 4 bunnparti, slik at avstivningskammene 14 danner stabiliserende og orienterende lagringsorganer ved stapling av fylte beholdere på hverandre. Fig. 8 viser en utførelsesform hvor gripeorganet 9 er forsynt med en gripeflate 16, som er oppruet ved rifling og forsynt med en bruksanvisning, som f.eks. består av teksten "1.Trykk" for innledning av åpningen og "2. TREKK" for fortsatt åpning. Fig. 9 viser lokket utformet med en vulst 18 og beholderen utformet med et innfestingsspor 17. Når beholderen skal lukkes etter å ha blitt åpnet, smetter vulsten 18 inn i sporet 17 og bedrer lukkeegenskapene. Fig. 10 viser en utførelsesform hvor lokkets 1 føring 10 er noe mer konisk enn innerflaten 3. Lokkets form for innføring i munningen er angitt med stiplede streker og formen etter innføring er vist med full strek. Som følge av forskjellen i konisitet oppnås ved gjenlukking en viss fjæringseffekt av de partier av lokket som bærer føringen for bedret feste og tetning av lokket mot beholderens munning etter gjenlukking. Elastisiteten i materialet medfører videre at føringen 10 etter lukking vil være i anlegg mot munningens sylindriske innerflate 3 over et betryggende anleggsområde. Figurene 11-12 viser en utførelsesform av oppfinnelsen hvor munningsåpningen har rektangulær form. Avsatsene 11 er utformet ved hjelp av innbuktininger 27 av minst to av beholderens fire sidekanter 23. Ved at beholderveggene og innbuktningene gjøres svakt koniske, lettes stapling av både tomme og fylte beholdere på hverandre.

Fig. 13-17 viser utførelsesformer hvor lokket er buet 20 opp

i tilslutning til den hvelving 7 som danner føringen 10. Det buede parti 20 er forbundet med føringen hhv. hvelvingen ved hjelp av radiale 21 eller tangensiale 22 kammer.

I fig. 14 a og b sees en detaljfunksjon av en kam 21 i forbindelse med åpning av en originallukket beholder. Heltrykne lin-jer viser kammenes orientering i upåvirket stilling, mens stiplede streker viser orienteringen i påvirket stilling.•Når det er rettet et trykk mot kammens øvre del ifølge fig. 14b (pil A), presses kammen med nærliggende lokkparti ned, samtidig som forbindelsen mellom lokket og lukkedelen brytes i bruddsonen. Når bruddsonen er brutt opp, danner kammen 21 et gripeorgan for løfting av lokket fra beholdermunningen.

Fig. 16 viser hvordan et horisontalt trykk mot en tangensial

kam 22 flytter denne med nærliggende lokkpartier 28 i retning mot lukkedelens bruddsone, samtidig som andre nærliggende partier 2 9 flyttes i retning fra bruddsonen og derved bryter forbindelsen i denne sone. De to motsatt rettede pilene viser

hvordan trykkes påføres, mens den tredje pilen B viser retnin-gen av materialpartiers bevegelse fra bruddsonen. Det er selvsagt også mulig å utføre første opprivning av en originalluk-

ket beholder ved hjelp av trykk-krefter som rettes mot beholderens indre, som bekrevet ovenfor.

Fig. 17 viser hvordan de tangensiale kammene 22 er utformet for å passe til hvelvingens 7 underside i forbindelse med stapling av lukkedeler på hverandre.

Det foreslås videre at samtlige ovenfor omtalte utførelsesfor-mer i en foretrukket utførelsesform har en indre munningsflate som i det minste i et eller annet parti har svakt innadrettet konisk form. Tilsvarende partier av lokket har da en tilpasset form.

I figurene er bruddsonen videre vist som et spor som er innadrettet fra lukkedelens overflate. Ved en alternativ utførelses-form utformes sporet tilsvarende fra lukkedelens innerflate eller både fra innerflaten og ytterflaten.

I ovenstående beskrivelse som bare angir eksempler på utførel-sesf ormer som ligger innenfor oppfinnelsens ramme, er det angitt at fikseringen av lukkedelen mot beholderens flens skjer ved sveising, fortrinnsvis ultralydsveising. Tilsvarende gode egenskaper av en beholder kan selvsagt oppnås, dersom fikseringen av lukkedelen mot beholderdelen skjer på en annen måte som gir tilsvarende sikker fiksering. Et eksempel på en slik fiksering er bruk av s.k. "hot melt".

De ovenfor angitte og beskrevne utførelsesformer danner bare eksempler på gjennomføring av oppfinnelsens ide. Det vil være innlysende at denne ide rommer andre utførelsesformer..

Foruten av ovenstående beskrivelse fremgår oppfinnelsen av de etterfølgende krav.

Claims (10)

1. Beholder som omfatter et beholderlegeme (4) og et lukke- og åpnings-organ (15), hvor beholderlegemet (4) er anordnet med en rundtløpende vegg (12), som er forsynt med en rundtløpende flens (5), som er rettet utad fra veggen (12) ved en øvre kant hos denne, idet beholderlegemet danner en munningsåpning innenfor veggen (12), og hvor lukke- og åpnings-organet (15) er anordnet med en rundtløpende flenslignende festedel (6), som er rettet utad fra lukke- og åpningsorganets sentrum og forbundet med beholderlegemets flens (5) ved hjelp av en permanent, kontinuerlig og tettende forbindelse samt en innenfor festedelen (6) beliggende del, som omfatter et rundtløpende parti (24) for samvirkning med mun-nings åpningens vegg (12), hvilken beholder kan åpnes ved opprivning langs en kontinuerlig bruddsone, karakterisert ved at den kontinuerlige bruddsone (2) er beliggende innenfor festedelens (6) forbindelse med beholderlegemets flens (5), og avgrenser et innenfor bruddsonen beliggende lokk (1), som, når lokket (1) påvirkes av en for opprivning tilpasset ytre kraft, blir flyttbart i forhold til beholderlegemet for åpning og lukking av dette, idet lokkets rundtløpende parti (24) med lokket i posisjon for beholderlegemets lukking ligger an i alt vesentlig tettende mot beholderlegemets rundtløpende vegg (12).

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at lokket (1) innenfor bruddsonen (2) er anordnet med en mot beholderens indre rettet hvelving (7), som ved sin ytterkant danner en føringsflate (10) på lokkets (1) parti (24) for anlegg mot en indre begrensningsflate (3) hos beholderlegemets rundtløpende vegg (12).

3. Beholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bruddsonen utgjøres av et rundtløpende hakk i lukke- og åpningsorganet (15) i området for overgangen mellom den rundtløpende flenslignende festedelen (6) og lokket (1) .

4. Beholder ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at lokket (1) er anordnet med en avsats med en nedre flate (8), og at beholderlegemet (4) er anordnet med en mot denne tilpasset indre avsats med en øvre flate (11) for ved lokkets (1) forflytning i retning mot beholderlegemets indre å bringe den nedre flaten (8) til anlegg mot beholderlegemets øvre flate (11) for begrensning av lokkets bevegelse i retning mot beholderlegemets indre.

5. Beholder ifølge krav 4, karakterisert ved av avsatsen mot hvilken lokket (1) støtter seg er utformet ved innbuktninger av minst to av de hjørner (23) som dan-nes av beholderens i alt vesentlig vertikalt orienterte sidevegger .

6. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den i hovedsak vertikale innerflaten (3) hos beholderens munning i retning fra beholderens sentrum er noe rettet mot beholderens sentrumsakse.

7. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at føringen (10) på lokket (1), når dette er avskilt fra beholderens munning, er sterkere avsmal-nende enn innerflaten (3) til munningen, og at dimensjonene og materialet til lokket er slik valgt at innerflaten (3) til beholderens munning presser i det minste de nærmest munningskanten nærværende delene av lokkets føring (10) innad mot beholderens sentrum når beholderen er lukket på nytt.

8. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at mellom lokkets sentrale deler (13) og den rundtløpende bruddsonen (2) er anordnet et antall radialt orienterte og likeformede over omkretsen fordelte avstivningskammer (14), som er utformet slik at de både virker som gripeorganer (9), som egner seg for anvendelse ved lokkets åpning som lagringsorganer for en stapel av fylte beholdere eller løse lukkedeler (15).

9. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at lokket (1) oppviser en buktning (20) oppad i tilslutning til den hvelving (7) som danner før-ingen (10), der hvor buktningen (20) er forbundet med førin-gen (10) resp. hvelvingen (7) ved hjelp av radiale (21) eller tangentiale (22) kammer (21, 22).

10. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den i hovedsak vertikale innerflaten (3) hos beholderens munning ved den nedre enden i tilslutning til overgangen til avsatsen (11) danner et rundtløpende innfestningsspor (17) hvor en vulst (18) på lokket snepper inn.