NO154696B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive, substituerte difenylazometinderivater: - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer beskyttelsesrorkontakt hvis ror inneholder en inert gass.

Ved de kjente beskyttelsesrorkontåktene bruker man å ha beskyttelsesrbret fylt med en inert gass f.eks. nitrogen, ofte med en tilsetning av hydrogen. Hensikten med dette er å for-hindre korrosjon av kontaktflatene, slik at kontaktmotstanden holdes lav. Disse kontaktanordninger har vanligvis tilfreds-stillende levetid ved normal bruk i telefonteknikken. Når kontaktene arbeider meget, f.eks. ved sifferpulsering, er de imidlertid bare brukbare en begrenset tid. De feil som fore-kommer ved kontaktene, er i det vesentlige vedhefting mellom kontaktpartene. Slik vedhefting oppstår på grunn av materialvandring mellom kontaktpartene innbyrdes, hvorved uregelmessigheter oppstår på partenes kontaktflater, slik at disse kan huke seg fast i hverandre. Denne vedhefting opptrer tidligere, jo storre styrken er av den strom som sluttes og brytes av kontakten, og for visse brukstilfeller med stort antall slutninger og brytninger pr. tidsenhet blir levetiden for disse kontakter hoyst utilfredsstillende.

Et formål med oppfinnelsen er å redusere vedheftningstendensen

i en slik utstrekning at kontaktanordningens .levetid mangedobles.

Dette oppnås ved at gassen har en tilsetning av oksygen i en mengde pr. volumenhet, som er mindre enn den i atmosfæreluften forekommende og beloper seg til minst 1%.

Ved ror med lite volum kan en storre oksygenkonsentrasjon anvendes, og omvendt må ved storre rorvolum oksygenkonsentrasjonen være mindre. Den i roret forekommende oksygen forbrukes i en viss grad ved oksydering av jern og nikkel i kontaktene, og den mengde oksygen som derved bindes er prosentvis storre jo mindre rorets volum er, slik at ved mindre rorvolum minsker konsentrasjonen av fritt oksygen raskere enn ved storre rorvolum, der jo konsentrasjonen fra begynnelsen er lavere.

Hvis man med mikroskop undersoker kontaktflatene i anvendte beskyttelsesrorkontakter av konvensjonell utfdreise med slike,

ved hvilke oksygen har vært anvendt i roret, finner man betydelige ulikheter mellom dem. De forstnevnte har store ujevnheter, mens de senere er forholdsvis glatte. Dette beror på oksygenets innvirkning og kan forklares på fblgende måte. Tungekontaktene er utfort av en legering av jern og nikkel og har på kontaktflatene et tynt belegg av et edelmetall. Ved brytning av strommen skjer en materialvandring mellom kontaktpartene, hvilket bevirker opphoyninger på den ene og fordypninger på den andre. I de kjente anordningene vokser disse efter hvert og blir til slutt så store at de forårsaker vedhefting ved at

kontaktpartene med sine ujevnheter huker seg fast i hverandre.

Er derimot oksygen tilstede, oksyderes jern og nikkelpartikler, som kommer frem til kontaktflaten ved materialvandring og slitasje. Oksydet legger seg i stor utstrekning som en isolerende beskyttelse på de kontaktpunkter hvor strommen ble brutt. Neste gang strommen sluttes, skjer dette derfor vanligvis på andre steder slik at kontaktpunktene stadig flytter over kontaktflatene. Takket være oksygenets nærvær blir derfor opphoyningene på den ene kontaktparten respektive fordyp-ningene på den andre mange fler og derfor også meget mindre.

Det er av betydning at oksygentilgangen ikke er for stor.

Ved svak oksygenkonsentrasjon dannes FeO og NiO, ved hoyere F^O^ og ^£0^, hvilke sistnevnte oksyder gir oket kontaktmotstand. Hvis luften hadde fri adgang, ville snart fullt kontaktbrudd inntreffe. Utforte prover viser også at det passende oksygeninnhold er forskjellig for forskjellige kontakt-materialer. Således viser det seg fordelaktig ved gullkon-takter. En oksygengehalt på 1% synes å gi en god okning av levetiden, og så gjor også en oksygengehalt på 20% (luftens oksygenindeks), hvilken imidlertid, som allerede er nevnt,

gir en relativt hoy kontaktmotstand. En oksygengehalt på

opp til 5% synes å gi det beste resultatet.

Claims (2)

1. Beskyttelsesrorkontakt hvis rør inneholder en inert gass, karakterisert ved at gassen har en tilsetning av oksygen i en mengde pr. volumenhet, som er mindre enn den i atmosfæreluften forekommende og beløper seg til minst 1 %

2. Kontakt som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassen inneholder 1 - 5 % oksygen.